Historikk og grunnlag for utredningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historikk og grunnlag for utredningen"

Transkript

1 Resyme over NOU 2014:13 Historikk og grunnlag for utredningen I skattereformen av 1992 ble det lagt vekt på skattemessig likebehandling, bredt skattegrunnlag og lave satser. Dette prinsipielle grunnlaget, og den sterke integrasjonen mellom ulike deler av skattesystemet har gitt et robust og stabilt skattesystem og redusert motivasjon for skattetilpasning, og har bidratt til at Norge har kunnet ha et høyere samlet skattenivå enn andre land. I 2006 reformen innførte man aksjonærmodellen og foretaksmodellen, som innebar beskatning av eierinntekt over en begrenset risikofri avkastning på den investerte kapitalen enten som personinntekt eller som alminnelig inntekt. Evaluering av reformen i 2006, indikerer at man har lyktes med å avgrense tilpasningsmulighetene for å spare skatt, ved å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt. Globalisering og stadig mer mobilt skattegrunnlag øker skattens betydning for om Norge vil være et attraktivt land å investere i. Redusert selskapskatt vil isolert sett føre til at flere investeringer blir lønnsomme, og vil utjamne forskjellene i lønnsomhet for Norske og utenlandske investorer. Selv om skatt alene ikke er det avgjørende for om man velger å investere i et land eller ikke, har skatt en stor betydning. Siden 1992 har den gjennomsnittlige selskapssatsen i de 27 EU landene falt fra 35,3% til 23,5% i Den effektive skattesatsen har ikke blitt redusert så mye, da man samtidig har utvidet grunnlaget. Selskapenes skattebidrag målt i andel av BNP har variert med rundt 3 % som følge av dette. Problemet for Norge med dette er at forskjellen i bedriftsbeskatningen mellom land skaper tilpasningsmuligheter for multinasjonale selskaper som kan bruke fradrag og internpriser til å flytte overskudd fra høyskattland til lavskattland. Mange land har derfor dreid skattesystemet mer i retning av forbruksskatt heller enn inntektsskatt. OECD anbefaler også å skyve noe av skattebyrden bort fra inntektsskatt og over til mindre mobile skatter som skatt på forbruk og eiendom. Utvalget har på dette grunnlag vurdert om selskapsskattesatsen bør endres. Utvalget skal også vurdere mulighetene for å flytte inntekt og fradrag mellom land med sikte på å spare skatt og tiltak som kan beskytte norsk selskapsskattegrunnlag. Et tiltak kan være å fjerne retten til å trekke fra renteutgifter i selskapsskatten i sin helhet. (CBIT Comprehensive Business Income Tax), eller å gi fradrag for alternativ avkastning av egenkapitalen (ACE allowance for corporate equity). En korrekt utformet ACE-modell vil gi likebehandling av gjeld og egenkapital på selskapets hånd og sikre at alle investeringsprosjekter som er lønnsomme før skatt, også vil være lønnsomme etter skatt. Videre vurdert om fritaksmodellen gir uheldige tilpasningsmuligheter når det gjelder grenseoverskridende aksjeinntekter.

2 Premisser: Skattesystemet skal bidra til mest mulig effektiv ressursbruk og best mulig investeringsvalg for bedriftene. Effektivitetstapet ved å øke skatten med 1 milliard, er beregnet til 1,2 milliarder. Det vil si grovt sett at statens inntekter øker med 1 milliard, mens BNP synker med 1,2 milliarder. Skattesystemet i kombinasjon med trygdesystemet må gi gode insentiver til å velge arbeid frem for trygd. Og skal samtidig bidra til utjamning av inntektsforskjeller. Det er videre et mål at systemet skal være enklest mulig for b.la. å redusere administrasjonskostnadene. Utredningen skal være provenynøytral, men i tilleggs mandatet fra regjeringen Solberg, skal man også se på alternativer der omleggingen kan gi rom for skattelettelser, og også se på samsvaret mellom skattesystemet og avskrivningsreglene og faktisk verdifall.

3 USA Japan Frankrike Belgia Portogal Tyskland Australia Mexico Spania Luxemburg New Zealand Italia Norge Israel Canada Hellas Nederland Østeriket Danmark Sør korea Slovakia Sverige Sveits Estland Storbritannia Chile Finland Island Tyrkia Polen Tsjekkia Ungarn Slovenia Irland Utvalgets tilrådning: Norge er avhengig av betydelige skatteinntekter for å finansiere offentlige utgifter b.la. knyttet til velferdsstaten. Ulempen med de fleste skatter er imidlertid at de virker negativt på verdiskapningen. For å fremme verdiskapningen er det derfor viktig å ha et skattesystem som i størst mulig grad bygger opp under effektiv ressursbruk. Den økonomiske integrasjonen og investeringer over landegrensene har økt, og skattenes innvirkning på bedriftenes investeringer, finansieringer og eierskap har endret seg. Dette gir tre hovedutfordringer for Norge, Relativt høye effektive skattesatser i Norge gir et insentiv for å investere i andre land som har lavere skatt. Gjeld og egenkapital behandles ulikt på selskapets hånd. Finansieringskostnaden er fradragsberettiget ved gjeldsfinansiering, men ikke ved egenkapitalfinansiering. En forholdsvis høy formell skattesats gir insentiver for flernasjonale foretak til å flytte overskudd til andre land. Det er ikke bare skatt som er avgjørende for investeringer. Norge er et ressursrikt land med tilgang på kvalifisert arbeidskraft og med stabilt styresett, og lite korrupsjon. Alt dette trekker positivt også i spørsmål om investeringer. Det er likevel grunn til å anta at det vil være fornuftig om Norge hadde en effektiv beskatning av selskaper som ikke ligger vesentlig høyere enn land vi ønsker å sammenligne oss med, og land vi har mye økonomisk samkvem med. Formelle selskapsskattesatser i

4 I en globalisert verden med frie kapitalbevegelser vil investeringer i Norge konkurrere om den samme kapitalen som investeringer i mange andre land. Den effektive skatten på investeringer som både hensyntar skattesats og skattegrunnlag er relativt høy i Norge sammenlignet med de landene Norge har tettest økonomisk samarbeid med. En effekt av relativt høye effektiv selskapsskatter er at forskjellsbehandlingen av gjeld og egenkapital på selskapets hånd får større betydning. Gjeldsfavorisering er et viktig element i overskuddsflytting innad i flernasjonale selskaper og selskaper som operer i flere land. Gjeldsfavorisering kan også stimulere til økt gjeldsgrad i selskapene, som kan medføre effektivitetstap og høyere konkursrisiko. Selskapsskatten slår også som følge av dette ulikt ut for selskap som har tilgang på gjeldsfinansiering og selskap som må finansiere med egenkapital. Som nevnt er en av konsekvensene med høy formell skattesats at det blir lønnsomt å flytte skattbare overskudd ut av Norge. Grovt sett kan metoder for overskuddsflytting deles inn i tre kategorier: Skattemotivert prising av transaksjoner internt mellom ulike konsernselskaper Høy gjeldsfinansiering av selskap i land med høy skattesats Unngåelse av skatteplikt ved utnyttelse av skatteavtalenettverk og bruk av hybrider. Forskning viser at konserner benytter både internprising og finansieringsstruktur til å flytte overskudd. Utvalget foreslår derfor flere tiltak som reduserer mulighetene for, og lønnsomheten av, skattetilpasninger Utvalget legger frem både en provenynøytral versjon og en versjon som legger opp til en skattelette på 15 milliarder kroner, noe som vil kunne gi en effektivitetsgevinst på 18 milliarder og som gir rom for viktige skatteendringer og som kan være realistisk gjennomførbart i budsjettsammenheng og som innebærer en provenynedgang på 1,19%. Selskapsskatten Forslagene samlet skal bidra til et robust og effektivt skattesystem. En rekke empiriske og teoretiske studier tilsier at det er mulig å redusere skattesystemets samlede skadevirkning dersom selskapsskatten tillegges relativt mindre vekt enn dagens system, og at det bør legges vekt på å ha brede skattegrunnlag med lavere satser, Videre at skattepliktig inntekt for næringsvirksomhet i så stor grad som mulig bør falle sammen med faktiske overskudd. (ikke arbeidskapital) For å unngå vridninger i investeringer og dårlig ressursbruk bør avskrivningssatsene tilsvare faktisk økonomisk verdifall. Redusert selskapsskattesatser reduserer uheldige vridninger i selskapsbeskatningen herunder favorisering av gjeldsfinansiering og flytting av overskudd. Ut fra en totalvurdering foreslår utvalget en reduksjon av selskapsskattesatsen fra 27% i 2014 til 20 % i Det vil likevel være behov for særskilte tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Noe av provenytapet fra redusert selskapsskattesats foreslås dekket inn gjennom mer korrekte avskrivninger. Noe av provenytapet foreslås dekket inn gjennom strammere renteberegningsregler. Og netto innstramming i skattereglene ved grenseoverskridende virksomhet.

5 Deler av lettelsen i selskapsskatten foreslås inndekket gjennom økt skatt på finanssektoren, gjennom avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester. Personbeskatning På personbeskatningen medfører den reduserte selskapsskatten behov for en tilpasning, blant annet for å motvirke skattetilpasning, utvalget foreslår derfor at man viderefører en felles skattesats for skatt på alminnelig inntekt for personer og selskapsskatt. Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås derfor også redusert til 20%. For å dekke provenytapet som følger av dette, foreslår utvalget en ny og progressiv skatt på personinntekt som også erstatter dagens toppskatt. Samlet sett vil dette gi en lavere marginalskatt på arbeid for de fleste skatteytere. I forslaget med lettelser prioriteres det å redusere marginalskatten på arbeid ytterligere. Den reduserte selskapsskatten gjør det nødvendig å øke skatten på eierinntekter (utbytte, gevinster m.v. ) bl.a. for å unngå inntektsskifte. Utvalget foreslår derfor at skatt på eiers hånd settes slik at marginalskatten på eierinntekt inklusiv selskapsskatt blir om lag den samme som maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift. Formueskatt Utvalgets forslag til omlegging av formueskatten innebærer en mer ensartet verdsetting av ulike formuesobjekter ved at fast eiendom tillegges større vekt i grunnlaget, men med lavere skattesatser. Utvalget mener også at det er gode grunner til å trappe ned favoriseringen av bolig også i inntektsbeskatningen. Først ved å oppheve skattefritaket ved utleie av inntil 50% av markedsverdien av egen bolig. Det er også et betydelig rom for forbedringer i inntektsskattegrunnlaget for personer. Flere fradrag er svakt begrunnet. Effektivitetstapet ved beskatningen øker mer enn proporsjonalt med skattesatsen. Dette tilsier bredere grunnlag og lavers sats. Merverdiavgift Merverdiavgiftssystemet er lite egnet til å ivareta fordelingshensyn og bør utelukkende ha som formål å gi staten inntekter, og bør gjøres mer effektivt. Det enkleste ville være å ha en sats for alt forbruk av varer og tjenester. Sosiale hensyn tilsier imidlertid at noen grupper og varer bør skjermes og utvalget foreslår et to statssystem, med en generell sats på 25% og der dagens nullsats settes til 15% tilsvarende dagens sats på matvarer. Totalitet Samlet sett innebærer forslaget en omlegging med mindre vekt på selskapskatt og personlig inntektskatt, og større vekt på konsumskatter og skatt på fast eiendom, i tråd med internasjonale anbefalinger. Forslaget antas å ha en klar positiv effekt på økonomiens vekstevne, samtidig som det vil føre til økte investeringer, økt arbeidstilbud samt mer riktig allokert sparing. Dette vil bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte lønninger og økt avkastning på kapital. Mulighetene for overskuddsflytting blir redusert, og finansiering med gjeld og egenkapital mer likestilt. Forslaget antas å gi høyere skatteinntekter på sikt.

6 Nærmere om grunnlag og vurderinger. Ulike modeller En mye omtalt modell i den internasjonale debatten er basert på en standard selskapskatt, der selskapet får fradrag for alternativkostnaden ved å binde egenkapitalen (ACE) Modellen vil gi likebehandling av gjeld og egenkapital på selskapets hånd og sikre at alle investeringsprosjekter som er lønnsomme før skatt også vil være det etter skatt. Aberet er at modellen gir rom for tilpasninger.. For å hindre overskuddsflytting gjennom rentefradrag kunne en variant av ACE være å gi et fradrag for alternativkostnaden ved å binde all kapital både gjeld og egenkapital (ACC Allowance for Corporate Capital). I en CBIT modell gis det ikke fradrag for finansieringskostnader. Heller ikke rentekostnader. Modellen gir et bredt skattegrunnlag og lavere satser, men gjør det vanskelig å integrere beskatningen av finanssektoren og kapitalbeskatning på personnivå. Det kan oppstå vridningsproblematikk internt i selskapssektoren ved fusjoner og oppkjøp av selskaper med ulik renteposisjoner. På bakgrunn av dette vil utvalget ikke anbefale en CBIT modell eller den svenske varianten av modellen. Utfordringer: Beskatning av grenseoverskridende aksjeinntekter Beskatning etter et konsekvent residensprinsipp tilsier løpende beskatning av Norske aksjonærers inntekter som opptjenes i utenlandske selskaper, men et slik konsekvent prinsipp er lite realistisk. Man tar derfor utgangspunkt i at grenseoverskridende aksjeinntekter fortsatt beskattes først ved utdeling eller salg av eierandeler. Utvalget foreslår at kravet om eiertid eller eierandel oppheves, o at aksjonærmodellen ikke skal gjelde for aksjeinntekter fra selskaper utenfor EØS. Det foreslås også å heve grensen for definisjonen av lavskatteland fra 2/3 av Norsk skattenivå til ¾ av Norsk skattenivå, noe som vil bidra til at norske investeringer i utlandet i større grad beskattes på samme nivå som investeringer i Norge. Tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Lavere selskapsskatt vil til en vis grad gjøre det mindre lønnsomt å flytte overskudd ut av Norge, men ikke helt. Insentiver til overskuddsflytting vil fremdeles være sterke. Utvalget mener derfor at dette må kombineres med andre tiltak mot overskuddsflytting. Prising av varer og tjenester innenfor konsern skal fastsettes etter armlengdeprinsippet. Utvalget foreslår en innstramming av armlengdeprinsippet etter anbefalingene fra BEPS prosjektet. Videre at det innføres en intern hjemmel for kildeskatt på renter.

7 Reglene om utflyttingskatt er viktig for å beskytte skattegrunnlaget, og bør sikre at inntekter opptjent i Norge skattes her. EØS avtalen setter begrensninger her. Utvalget foreslår også en generell regle for å motvirke skatte omgåelse, og å lovfeste normen for å motvirke en uheldig rettsutvikling og styrke den ulovfestede reglen. Norske skatteytere bør også ha en utvidet opplysningsplikt om sine investeringer i utenlandske selskaper. Begrensing av rentefradrag for å motvirke overskuddsflytting. Måten armlengdeprinsippet praktiseres på i låneforhold, kan medføre at selskap i et interessefellesskap får fradrag for renter på gjeld utover det selskapet kunne ha betjent dersom det var et frittstående selskap. I tillegg kan selskap få fradrag for markedsmessige lånerenter på lån mellom selskap med samme eier. Dette innebærer at selskap i Norge kan få fradrag for en kredittrisiko som ikke nødvendigvis er reell. Dagens regler gjør det derfor mulig for flernasjonale selskap på lovlig måte å flytte overskudd ut av Norge gjennom rentefradraget. Dette gir en betydelig fordel sammenlignet med frittstående selskap. En global tilnærming kan være at man tar utgangspunkt i et konserns faktiske rentekostnader til uavhengige långivere (ekstern rente) dette vil gi en stram regel og kan teoretisk fjerne muligheten for flytting av skattbare overskudd ut av Norge gjennom rentefradraget. Dette fordrer imidlertid at de fleste andre land gjør det samme, og at dette etter utvalgets oppfatning ligger noe lenger frem i tid. Utvalget faller derfor nedpå å videre føre en resultat basert sjablongregel mot overskuddsflytting, Utvalget anbefaler en innstramning der all rente også rente betalt til uavhengige långivere avskjæres i renteberegningen. Forslaget er at det innføres en fradragsramme på 45% av overskuddet før netto rentekostnad (EBIT), og en terskelbeløpet for å anvende reglen reduseres fra 5 mill.i netto rentekostnad til 1 mill. Å avskjære renter også for lån fra uavhengige, medfører at man avskjærer også selskap som ikke har mulighet for overskuddsflytting. Utvalget mener at hensynet til en effektiv regel for å hindre overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget må gå foran hensynet til enkelte høyt belånte selskaper. Forslaget reduserer også motivet for gjeldsfinansiering fremfor egenkapital finansiering. Beskatning av finanssektoren Ut over lavere selskapsskatt og personbeskatning og provenyoppfylling etter dette, mener utvalget at det må innføres skatter også på finansielle tjenester for å motvirke favorisering av gjeldsfinansiering og innhenting av proveny. I utgangspunktet bør finanssektoren skattlegges på lik linje med andre næringer, men at innføringen av dette bør skje gradvis over tid. I første omgang foreslår man å innføre avgift på margininntekter, og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, med samme sats, tilsvarende en proveny på 3,5 milliarder.

8 Avskrivninger Utvalget legger til grunn at avskrivninger i størst muliggrad skal samsvare med det faktiske økonomiske verdifall, bl.a. for å hindre spekulasjoner. Norge har lave avskrivningssatser sammenlignet med andre land, men utvalget anbefaler at man ikke legger andre lands avskrivninger til grunn for endringen men innfører et bredest mulig korrekt fastsatt skattegrunnlag, som muliggjør satsreduksjoner, noe som vil bidra til å øke konkurranseevnen til norsk næringslivs som helhet. Utvalget foreslår å videre føre saldoavskrivninger som er et godt innarbeidet og har betydelige administrative fordeler. Utvalget foreslår å redusere avskrivningssatsen for saldogruppe skip, rigger, fartøyer. m.m. fra 14% til 10% pro anno. Og å skille ut personbiler i egen saldogruppe, med en avskrivning på 15% pro anno. Anlegg med en brukstid mindre enn 20 år kan nå avskrives med for høyet sats. Utvalget mener denne grensen bør enders til 25 eller 30 år. Endringer i Personbeskatningen. Når utvalget foreslår å redusere selskapsskatten til 20% bør skattesatsen på kapitalinntekter for personer reduseres tilsvarende bl.a. for å fjerne insentiver for å overføre kapital fra personinntekt til selskaper og forskjellsbehandling av ulike virksomhetsformer, som AS, personligselskap og kommandittister o.l. Kapitalinntekter Utvalget anbefaler derfor å holde fast ved en lik sats for kapitalinntekter for personer og selskaper. Personinntekter Lavere sats på alminnelig inntekt representerer et betydelig provenytap i personbeskatningen. Utvalget anbefaler å dekke inn hoveddelen av dette gjennom en progressiv skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt. Eierinntekter Utvalget mener det er behov for å øke skatten på eierinntekter, og foreslår å skille ut eierinntekter som et eget skattegrunnlag med en egen skattesats. Av symmetrihensyn er det viktig at skatteyteren fremdeles med stor sikkerhet får godtgjort negativ eierinntekt, og man anbefaler derfor at negativ eierinntekt utløser et skattefradrag tilsvarende skattesatsen på eierinntekt multiplisert med den negative eierinntekten. Et slikt fradrag bør kunne føres til fradrag mot alle andre inntektsskatter for personer.

9 Fradrag Mange av dagens fradrag er svakt begrunnet. Effektivitetstapet ved beskatning øker mer enn proporsjonalt med skattesatsen. Dette tilsier bredere grunnlag og lave satser. Hovedoppgaven til personbeskatningen bør være å skaffe staten inntekter, bidra til omfordeling og sikre mest mulig effektiv ressursbruk. Skattesystemet er ikke egnet til eller særlig treffsikkert når det gjelder subsidiering av spesielle aktiviteter eller gi fradrag for utgifter til enkelt grupper som ikke er har tilknytning til opptjening av inntekter. Skatteletter bør derfor gis gjennom satsreduksjoner og ikke gjennom svakt begrunnede fradrag for enkeltgrupperinger. Ønsker man å støtte opp om enkeltgrupper, er det mange andre måter, som er mer treffsikre, å gjøre dette på enn via skattesystemet. Følgende fradrag anbefales derfor fjernet. BSU Skatteklasse 2 Sjømann og fiskerfradrag Fradrag for gaver til ideelleorganisasjoner Fradrag for fagforeningskontingent Fradrag for reise til og fra arbeidstedet, besøksfradrag og pendlerfradrag Fradrag for merkostnad til kost og losji for pendlere Foreldrefradrag Særskilte skatteregler for Nord Troms og Finnmark fylke. Å fjerne disse fradragene vil gi en provenytilgang på ca. 7,8 milliarder, gitt at satsen allerede er satt ned til 20% Med dette gir det provenynøytrale forslaget en redusert marginalskatt for de aller fleste skatteytere. I alternativet med lette på 15 milliarder, er marginalskatten på arbeid redusert ytterligere. Lån til aksjonærer Utvalget foreslår at lån fra selskap til personlige aksjonærer eller deres nærstående, skal anses som utbytte o skattlegges som dette. Skatt på formue og eiendom Bortfallet av arveavgiften og redusert skatt på alminnelig inntekt, aktualiserer formuesskattens rolle ikke minst i fordelingsmessig perspektiv. Dagens regler har en uheldig utforming, og satsen er relativt høy og formuesobjekter behandles svært ulikt. Dagen regler vrir sparing i retning av fast eiendom. Fast eiendom er et godt og stabilt skattegrunnlag. Og dagens satser, og verdsetting av fast eiendom gir eiendom en svært gunstig behandling skattemessig. Utvalget mener derfor at verdsettingen av

10 fast eiendom bør økes for å utvide grunnlaget. Økes verdsettingen betraktelig, kan den effektive skattesatsen på andre formuesobjekter reduseres, og bunnfradraget økes. Økning av bunnfradraget er nødvendig for å skjerme arbeidskapitalen i små og mellomstore bedrifter. Utvalget foreslår en løsning der alle objekter som inngår i dagens grunnlag verdsettes til 80% av faktisk verdi. Dette gir rom for å sette bunnfradraget opp fra dagens nivå til ,- kr. i det provenynøytrale alternativet. I skattelette alternativet kan dette vurderes satt enda høyere, noe som antakelig må til for å skjerme arbeidskapitalen. Endringer i merverdiavgift. Merverdiavgiftssystemet er lite egnet for å ivareta fordelingshensyn eller for å støtte enkeltgrupper. Utvalget mener derfor at merverdiavgiftssystemet utelukkende skal ha om formål å skaffe staten inntekter. Dette gjøres mest effektivt ved å ha en felles merverdisats og hvor avgiftsplikten omfatter alt forbruk av varere og tjenester. Dette vil imidlertid berøre enkelte sektorer i en for stor grad, og ramme den delen av befolkningen med lavest inntekt i størst grad relativt til inntekt, og da mest via matvarer. Utvalget foreslår derfor et to sats system i merverdiavgiften, der den generelle satsen settes til 25% mens dagens lave satser og nullsats settes til samme sats som for matvarer til 15%. Virkninger av forslaget Utvalget legger opp til en modell som i størst mulig grad reduserer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatning, og som på lengere sikt føre til en mer effektiv ressursbruk, økte investeringer og økt verdiskapning. Økt skatt på eierinntekt, bidrar til at inntektsgruppen med de høyeste inntektene i gjennomsnitt får til dels betydelig skatteskjerpelser. I hovedtrekk går forslaget ut på å skyve skattebyrden vekk fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid over på skatt på fast eiendom og konsum. Både teoretisk og empirisk forskning viser at skatt på fast eiendom og konsum har lavere samfunnsøkonomiske kostnader enn skatt på selskapsoverskudd, sparing og arbeid. Skattegrunnlaget utvides, og satsene settes ned, noe som bidrar til reduksjon av insitamenter for skatteplanlegging og overskuddsflytting. Utvalget beregninger viser at de langsiktige virkningene v endringene kan være betydelige, nor det gjelder selvfinansieringsgrad og soliditet, og øke samlet sparing. Økte investeringer som følge av lavere selskapsskatt vil gi økt arbeidsproduktivitet, noe som vil øke reallønnen til arbeidstakere. Totalt sett vil økte investeringer, økt arbeidstilbud, økt og riktig allokert sparing, styrke Norsk økonomi.

11 Hva skal Parat / YS mene om forslaget? Det bør være i Parats interesse som arbeidstakerorganisasjon, og støtte opp om en skatteomlegging som trygger investeringer, og arbeidsplasser i Norge. Høyere arbeidsproduktivitet har også betydning for konkurranseevnen. Økte lønninger og økt avkastning bør også være positivt både for medlemmenes kjøpekraftsforbedringsmuligheter og trygging av arbeidsplassene. Effekten av systemet og høyere skatteinntekter, vil ikke komme med en gang, men over tid. At omleggingen på sikt vil gi høyere skatteinngang enn dagens skattesystem er også positivt for våre medlemmer i offentlig sektor. Mindre overskuddsflytting er også viktig både for å sikre skattegrunnlaget, men også for å synliggjøre verdiskapningen våre medlemmer er med på å skape, som grunnlag for lønnsforhandlinger, o.l. Omleggingen gir også er enklere skattesystem, men kanskje med en litt mindre sosial profil enn dagens system. Skattesystemet som mekanisme for å utjamne inntektsforskjeller vil fortsatt bli ivaretatt. Spesialordninger for enkelte grupper via særfradrag foreslås fjernet. Bl.a. forsvinner fradraget for fagforeningskontingent m.m. Utvalget argumenterer for at skattesystemet er et uegnet verktøy til å gi økonomiske insentiver og fordeler til enkeltgrupper, og at man heller skal bruke andre mekanismer som er mer målrettet til slike tiltak. Valg av modell er også diskutert og man har falt ned på en ACE variant (ACC). Der man får sjablongmessig fradrag for alternativkostnaden ved rentefradrag, noe som minsker insentivet for overskuddsflytting og utjamner forskjellen mellom og favoriseringen av gjeldsfinansiering fremfor egenkapital. Samtidig som modellen gir mindre rom for tilpasninger enn den CBIT modellen som blant annet Sverige har valgte. Hva vi skal støtte og ikke støtte bør fremkomme av en politisk behandling av denne høringen

12 .

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget)

Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014: 13 (Scheelutvalget) v/joachim M. Bjerke LVKs årlige eiendomsskatteseminar 20. mai 2015 Agenda 1. Bakgrunn og forslagene 2. Utvalgte temaer Skattesystem

Detaljer

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen?

Detaljer

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge?

NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? NOU 2014:13 Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Et nytt skatte- og avgiftsopplegg for Norge? Bjørn-Olav Johansen, Partner / Advokat Sandefjord, torsdag 15. januar 2014 Det begynner

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI

SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI SCHEEL-UTVALGETS UTREDNING KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL ØKONOMI Scheel-utvalget la den 2. desember 2014 frem for Finansdepartementet sin utredning; NOU 2014:13. Utvalget ble oppnevnt av Regjeringen

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no

Oppfølging av scheel-utvalget. APs konklusjoner og anbefalinger. Arbeiderpartiet.no Oppfølging av scheel-utvalget APs konklusjoner og anbefalinger Arbeiderpartiet.no Forsidefoto: Øivind Haug Foto: Øivind Haug 1 BAKGRUNN Det er mange faktorer som avgjør om Norge er et attraktivt land å

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 13. Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU Norges offentlige utredninger 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Norges offentlige utredninger 2014 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning

Detaljer

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet?

Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen. Hva betyr det for næringslivet? Scheel-utvalget: Ny skattereform i støpeskjeen Hva betyr det for næringslivet? Håvard Tangen, advokat/partner Ann-Kristin Stene, advokat Bergen, fredag 8. mai 2015 Hva er Scheel-utvalget Ekspertutvalg

Detaljer

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN

1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN STORTINGSMELDING MELD. ST.4 (2015-2016) BEDRE SKATT 1. MÅL OG PRINSIPPER FOR SKATTESYSTEMET, INTERNASJONAL UTVIKLING OG MODELLER FOR SELSKAPSBESKATNINGEN Finansdepartementet deler Scheel-utvalgets syn

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13

Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Finansdepartementet «høringer» Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 05.04.2015 DOK/2015/Scheel Høring - Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi - NOU 2014: 13 Vi viser

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Vår ref: TEA 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til høring om Scheel-utvalgets innstilling (NOU 2014:13). Tekna avgir herved sin

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Dep postmottak@fin.dep.no Oslo, 7.4.2015 Deres ref: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref: BBU/CB/TL Høring - NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

KEMAX- nytt November 2015

KEMAX- nytt November 2015 KEMAX- nytt November 2015 Skattedirektoratet vil forenkle bilbeskatning s. 3 Veien til bedre styrearbeid s. 5 Økonomiske forskjeller på oppsigelse og permittering s. 6 Endringer i arbeidsmiljøloven s.

Detaljer

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning

Bedre skatt. Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold. Bedre skatt. 9. oktober 2015. 1. Innledning. 2. Endret kapitalbeskatning Bedre skatt 9. oktober 2015 Bedre skatt Stortingsmelding nr. 4 (2015-2016) Innhold 1. Innledning 2. Endret kapitalbeskatning 3. Tiltak mot overskuddsflytting 4. Avskrivninger 5. Foretaksmodellen for enkeltpersonforetak

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen

Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi: Scheelutvalget en reform av skattesatsstrukturen I artikkelen vil vi først ta for oss bakgrunnen og hovedtrekkene i Scheelutvalgets innstilling før vi behandler

Detaljer

1. Innledning 2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor

1. Innledning  2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Høringsuttalelse fra Institutt for finans, NHH v/professor Terje Lensberg og professor Thore Johnsen 1. Innledning Utvalgets mandat har vært å foreslå

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap

Høringsnotat. Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Høringsnotat Begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap Finansdepartementet 11.04.2013 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 4 2 Nærmere om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader...

Detaljer

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv).

Selskapene har valgt å kommentere bare de deler av forslaget som gjelder selskapsbeskatningen (inkludert merverdiavgift mv). Memo Fra: Til: Deres ref: Aker ASA v/ove Taklo Aker Solutions ASA v/njaal Arne Høyland Akastor ASA v/helene Langlo Volle Kværner ASA v/jens Even Pedersen Superba ASA v/martin Arnholdt Havfisk ASA v/eldar

Detaljer

Prop. 1 LS. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (2015 2016) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Skatter, avgifter og toll 2016

Prop. 1 LS. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (2015 2016) FOR BUDSJETTÅRET 2016. Skatter, avgifter og toll 2016 Prop. 1 LS (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2016 2015 2016 Prop. 1 LS 59 Gini-koeffisienter i OECD-land 0,7 0,6 Markedsinntekt Disponibel

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Deres referanse Vår referanse Dato IS/ 10.04.2015 Finansdepartementet postmottak@finans.dep.no Høring NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til Finansdepartementets høringsbrev

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Gjennomgang av NOROGs høringsinnspill datert 5. april 2015 mai 15 Oppnevning og mandat Utvalget oppnevnt i mars 2013: Vurdere ulike endringer i

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising?

Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising? 1 Flytting av overskudd mellom land i flernasjonale selskaper: Hvilken rolle spiller selskapenes internprising? av Førsteamanuensis John Christian Langli * Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen

Detaljer

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi?

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/10 PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? 1. Beskjeden inntektspost, men det er på lang sikt 2. Bedrifter betaler

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER

REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER STATSBUDSJETT 2016 1. SKATT PÅ INNTEKT REDUKSJON I SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT FOR BÅDE PERSONER OG SELSKAPER Som følge av reduserte skattesatser for selskaper i våre naboland, er det en fare for

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Norges offentlige utredninger 1999: 7. Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet 18. februar

Norges offentlige utredninger 1999: 7. Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet 18. februar Flatere skatt Norges offentlige utredninger 1999: 7 Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet 18. februar 1998 Avgitt 15. januar 1999 Statens forvaltningstjeneste Statens

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart Vedlegg 4 Norges Rederiforbunds høringsuttalelse til Rederiskatteutvalget INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal

Detaljer

NHOs SKATTEPOLITISKE SYNSPUNKTER februar 2013. Avdeling Samfunnsøkonomi og skatt

NHOs SKATTEPOLITISKE SYNSPUNKTER februar 2013. Avdeling Samfunnsøkonomi og skatt NHOs SKATTEPOLITISKE SYNSPUNKTER februar 2013 Avdeling Samfunnsøkonomi og skatt Side 2 Forord NHOs styre vedtok i juni 2009 NHOs skattepolitiske dokument. I lys av den internasjonale utviklingen har det

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 07.04 2015 Vår ref.: Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi I Finansdepartementets

Detaljer