Statsbudsjettet 2009.

Transkript

1 7. oktober 2008 Deloitte Advokatfirma DA Statsbudsjettet Skatt og avgift Forretningsjus Skatt og Avgift Transaksjoner

2 Innholdsfortegnelse 1. Formuesverdsettelse av næringseiendom Oppheving av skattebegrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt Endringer i arveavgiftsloven m.v Endringer i lovbestemte beløpsgrenser Innstramming i fritaksmetoden fradrag for kostnader knyttet til inntekter med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter m.v Rederiskatteordningen forbud mot lån og sikkerhetsstillelse m.v Skattlegging av urealiserte gevinster ved uttak av eiendeler m.v. fra norsk beskatningsområde Endringer i skattereglene for kraftforetak Fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-stater Endringer i eiendomsskatteloven m.v Endring i avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg Forholdet mellom pensjonsbegrepet og personinntektsbegrepet i skatteloven Mva og særavgifter Skattesatser og beløpsgrenser m.v. for 2008 og forslag for

3 1. Formuesverdsettelse av næringseiendom Det foreslås helt nye verdsettelsesregler for næringseiendom, heri inkludert bolig- og fritidseiendommer som leies ut i et slikt omfang at det anses som næring. Bolig- og fritidseiendommer, jord- og skogbrukseiendommer og kraftverk faller utenfor de foreslåtte formuesverdsettelsesreglene. Ligningsverdien foreslås beregnet med grunnlag i brutto leieinntekt fratrukket utleiekostnader basert på standardfradrag. Dette gir en beregnet utleieverdi. Ligningsverdien settes til 40 % av kapitalisert utleieverdi fra og med inntektsåret For nye eiendommer, endret bruk eller eiendommer ervervet i løpet av året, skal det foretas en forholdsmessig fastsettelse av utleieverdien. Formuesfastsettelsen vil ha betydning for den reelle eier av eiendommen ved inntektsårets utgang. Innrapportering av utleieverdi skal foretas på fastsatt skjema. Maksimalgrensen for ligningsverdi senkes fra 80 % til 60 % av eiendommens markedsverdi. For næringseiendom som ikke leies ut, foreslås gjeldende ligningsverdi øket med 60 %. De foreslåtte verdsettelsesreglene for næringseiendom får direkte betydning for fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget for aksjer i ikke-børsnoterte selskap og andeler i deltakerlignede selskap. Det er varslet nærmere regulering i forskrifter. Ikrafttredelse er fra inntektsåret 2009, og overgangsregler foreslås gitt slik at de nye reglene får virkning for verdsettelsen av aksjer i ikke-børsnoterte selskap pr 1. januar 2009, dvs ny formuesverdi for næringseiendom inngår i beregningen av skattemessig formuesverdi pr 1. januar Dette medfører at ikke utleid eiendoms ligningsverdi må oppjusteres med 60 % etter ordinær oppjustering med 10 % i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret Utleid eiendom skal i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2008 verdsettes etter den nye verdsettelsesmetoden. 2. Oppheving av skattebegrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt Med virkning f.o.m. inntektsåret 2009 foreslås nedsettelsen av formuesskatten når denne overstiger 80 % av alminnelig inntekt opphevet. Formuesskatten vil dermed bli beregnet av den hele fastsatte nettoformuen. 3. Endringer i arveavgiftsloven m.v Fribeløp Trinn 1 (barn og foreldre) % % Trinn 1 (andre mottakere) % % Trinn 2 (barn og foreldre) % % Trinn 2 (andre mottakere) % % Endring av satsene skjer med virkning fra og med

4 3.1 Ikke børsnoterte aksjer, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (nedenfor benevnt med samlebegrep Selskaper) - arveavgiftsgrunnlaget Etter dagens regler beregnes arveavgiftsgrunnlaget med grunnlag i Selskapets ligningsmessige formuesverdi pr i det året arv/gave ytes. Det gis i tillegg 70 % rabatt i dette grunnlaget. Regjeringen foreslår å redusere rabatten slik at det skal gis 40 % rabatt oppad til MNOK 10. Dette rabatt-taket gis for hver mottaker, uansett hvilke/t Selskap som mottas, uansett hvor mange ganger det mottas, eller hvem som er arvelater eller giver. Det resterende som mottas beregnes uten rabatt, dvs med beregnet arveavgiftsgrunnlag lik 100 % av ligningsmessig formuesverdi. Regelen om redusert rabatt ved beregning av arveavgiftsgrunnlaget trer først i kraft etter at Stortinget har vedtatt Finansdepartementets forslag i St.prp.nr. 3 ( ) av 3. oktober I følge Stortingets Finanskomité er ikke Stortingets behandlingstidspunkt fastsatt pr i dag, men dette blir avklart i løpet av morgendagen (8. oktober) Ved anvendelse av det samlede rabatt-taket skal det uansett tas hensyn til gave fra og med 7. oktober Dette innebærer at gaver som ytes fra og med 7. oktober 2008, vil redusere rabatt-taket for den enkelte mottaker for arv og gave etter årsskiftet. Av ytterligere skjerpelser er foreslått at arveavgiftsgrunnlaget for næringseiendom i Selskaper øker fra og med Næringseiendom som ikke har vært utleid skal oppjusteres med 60 % av ligningsmessig formuesverdi etter at den generelle oppjusteringen med 10 % er foretatt. For næringseiendom som har vært utleid fastsettes beregningsgrunnlaget for næringseiendom til 40 % av den kapitaliserte utleieverdien. Det vil bli fastsatt nærmere forskrifter til beregningsmåten. Det antas at dette innebærer en vesentlig økning i forhold til dagens lave ligningsmessige formuesverdi. Med næringseiendom menes kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker, verksted med mer. Bolig og fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet (norm flere enn 4 leiligheter og næringslokale over 500 kvm.) inngår også i definisjon næringseiendom. Den rentefrie avdragsordningen ved overføring av selskaper forlenges fra 7 til 12 år. 3.2 Oppsummering arveavgift Reglene ut 2008: Arveavgiftssats fremdeles maks 20 % (maks 30 % for andre enn barn) 70 % rabatt på ligningsmessig formuesverdi inntil Stortinget behandler Finansdepartementets forslag om å redusere rabatten til 40 % (kan iverksettes allerede i morgen 8. oktober) Ingen oppjustering av arveavgiftsgrunnlag på næringseiendom i Selskaper Reglene fra og med Arveavgiftssats maks 10 % (maks 15 % for andre enn barn) 40 % rabatt på ligningsmessig formuesverdi rabatt tak på MNOK 10 inkl. gave mottatt etter ) Oppjustering av arveavgiftsgrunnlaget for næringseiendom eid i selskap 3

5 4. Endringer i lovbestemte beløpsgrenser Det foreslås mindre endringer i fradragene for fagforeningskontingent, reisefradrag mellom hjem og arbeidssted og BSU-ordningen. Fradraget for fagforeningskontingent økes med kr 450. Fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted endres slik at kilometerfradraget blir hevet til kr 1,50 pr km, mens nedre grense for fradraget justeres til kr Skattefradrag med boligsparing for ungdom (BSU) foreslås utvidet ved at maksimalt årlig sparebeløp settes til kr , mens maksimal innbetalt sparebeløp heves til kr mot i dag kr Disse endringene foreslås å tre i kraft f.o.m. inntektsåret Innstramming i fritaksmetoden fradrag for kostnader knyttet til inntekter med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter m.v. Departementet foreslår at skattesubjekter omfattet av fritaksmetoden skal inntektsføre tre prosent av alle skattefrie aksjeinntekter. Inntektsføringen skal anses som en sjablonmessig reversering av fradragsførte kostnader tilknyttet skattefrie inntekter omfattet av fritaksmetoden. I henhold til fritaksmetoden er aksjeinntekter med visse unntak skattefrie for selskapsaksjonærer. Etter skattelovens hovedregel om fradrag gis det i utgangspunktet bare fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Kostnader tilknyttet skattefrie inntekter som omfattes av fritaksmetoden er etter gjeldende rett likevel fradragsberettiget i tråd med spesialbestemmelsen i skatteloven Departementets forslag innebærer at tre prosent av skattyters skattefrie inntekt etter fritaksmetoden likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Forslaget er begrunnet i at kostnader tilknyttet skattefrie inntekter prinsipielt sett ikke bør være fradragsberettiget. Inntektsføringen er foreslått å gjelde alle skattytere som er omfattet av fritaksmetoden etter skatteloven 2-38 første ledd bokstav a til h. Utenlandsk selskap som er unntatt fra kildeskatt etter bestemmelsens bokstav i omfattes ikke av forslaget. Inntektsføringen vil komme til anvendelse på andel av gevinster ved realisasjon på eierandel i selskap som nevnt i skatteloven 2-38 første ledd bokstav a til c, samt andel av utbytte fra slike selskaper. Inntektsføringen vil også omfatte andel av gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap, og andel av gevinst ved realisasjon av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som underliggende objekt. Som en konsekvens av at inntektsføringen skal fremstå som en form for reversering av fradragsførte kostnader vil det ikke gis fradrag i beregningsgrunnlaget for en tilsvarende andel av tap ved realisasjon av aksjer og andre eierandeler omfattet av fritaksmetoden. For å unngå tilpasninger foreslås endringene å tre i kraft straks, med virkning fra 7. oktober

6 6. Rederiskatteordningen forbud mot lån og sikkerhetsstillelse m.v. Departementet foreslår at forbudet mot å yte lån og stille sikkerhet oppheves for selskap innenfor rederiskatteordningen som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen. For selskaper med skattekreditter skal forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse videreføres uendret. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Skattlegging av urealiserte gevinster ved uttak av eiendeler m.v. fra norsk beskatningsområde 7.1 Innledning Det er foreslått generelle regler om skattlegging av latente gevinster ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde. Forslaget til generelle regler om beskatning av latente gevinster ved uttak av eiendeler mv. fra norsk beskatningsområde er hovedsakelig gitt ved forslag i ny 9-14, ny samt endringer i skatteloven og Dagens regler om tilbakeføring av meravskrivninger (skatteloven flg.) og bestemmelsen om beskatning av latente aksjegevinster for personer som flytter fra Norge (skatteloven 10-70) er ikke foreslått endret. Disse bestemmelsene må imidlertid samordnes med de foreslåtte lovendringene som omtales nærmere nedenfor. Nedenfor har vi ikke kommentert forhold som er spesielle for personlige skattytere. Fremstillingen gjelder kun selskaper (aksjeselskaper o.l.) dersom ikke annet spesielt fremgår. 7.2 Hva regnes som uttak Som uttak fra norsk beskatningsområde skal regnes a) Opphør av alminnelig skatteplikt til Norge (uten at det skjer noen formell likvidasjon), enten etter norsk rett (selskapet har ikke lenger noe hovedkontor i Norge) eller etter skatteavtale (typisk fordi virkelig ledelse er i et annet land) for så vidt gjelder eiendeler og forpliktelser som eies av slike selskaper b) Opphør av begrenset skatteplikt til Norge (utenlandsk selskap har drevet virksomhet i Norge) for så vidt gjelder eiendeler og forpliktelser som ikke lenger vil være undergitt norsk beskatning (enten fordi det ikke lenger drives virksomhet i Norge eller hvor beskatningsretten er opphørt som følge av skatteavtale (typisk fordi det ikke lenger foreligger fast driftssted i Norge). c) Opphør av NOKUS-beskatning for så vidt gjelder eiendeler og forpliktelser som har vært undergitt NOKUS-beskatning. 5

7 7.3 Hvilke eiendeler mv. omfattes av forslaget om uttaksbeskatning Forslaget om uttaksbeskatning omfatter: Saldoavskrivbare fysiske driftsmidler Finansielle eiendeler Forpliktelser Omsetningsgjenstander og Immaterielle eiendeler Muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev vil som hovedregel være unntatt. 7.4 Beregning av gevinst Gevinst fastsettes til differansen mellom markedsverdien siste dag før eiendeler anses uttatt fra norsk beskatningsområde og skattemessig nedskrevet verdi på det tidspunkt. (Dette er nedenfor kalt uttakstidspunktet.) 7.5 Særlig om tap Differansen mellom virkelig verdi på uttakstidspunkt og skattemessig nedskrevet verdi på det tidspunktet, vil som hovedregel være fradragsberettiget. I de tilfeller hvor uttaket skyldes at eiendeler ikke lenger har tilknytning til virksomhet (eventuelt fast driftssted) som utenlandsk selskap har drevet i Norge i Norge er tapsfradrag begrenset til selskaper hjemmehørende i EØS. For så vidt gjelder saldoavskrivbare fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser vil tapet ikke være fradragsberettiget før det rent faktisk skjer en realisasjon (salg mv). For så vidt gjelder omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler er tapet i utgangspunktet fradragsberettiget på "uttakstidspunktet". 7.6 Utsettelse med betaling av skatt Ved uttak av eiendeler og forpliktelser som nevnte ovenfor kan det gis utsettelse med innbetaling av utlignet skatt til det skjer en faktisk realisasjon dersom det stilles betryggende sikkerhet. Det er ikke krav om betryggende sikkerhetsstillelse i tilfelle hvor skattyter fremdeles anses hjemmehørende i riket eller hjemmehørende i EØSstat og Norge etter folkerettslig overenskomst (typisk skatteavtale) kan kreve opplysninger om skattyters inntekts- og formuesforhold fra slik EØS-stat. For selskaper hjemmehørende i Norge gis det også utsettelse i den grad finansielle eiendelene som anses som uttatt er aksjer mv. som etter sin art er omfattet av fritaksmodellen. Det er i Ot prp nr 1 forutsatt at de tilfeller hvor uttak er forårsaket av at et norsk selskap ikke lenger anses hjemmehørende i Norge, ikke skal være anledning til utsettelse med betaling av skatter. (I den grad slik selskap eier aksjer som ville vært unntatt fra beskatning ved salg på uttakstidspunktet etter reglene i skatteloven 2-38, vil det også gjelde ved uttak.) 7.7 Bortfall er reduksjon av beregnet skatt Beregnet skatt på uttakstidspunktet vil i visse tilfeller kunne reduseres eller falle bort. Dette gjelder beregnet skatt på saldoavskrivbare driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser: Hvis eiendelen mv faktisk realiseres (selges mv.) til en lavere verdi enn det som var beregnet på uttakstidspunktet. For aksjer mv. som ville været omfattet av fritaksmodellen dersom disse ikke tidligere var "tatt ut". 6

8 dersom faktisk realisasjon ikke har skjedd innen 5 hele inntektsår etter det inntektsåret uttaket "fant sted". Det er i Ot prp nr 1 forutsatt at de tilfeller hvor uttak er forårsaket av at et norsk selskap ikke lenger anses hjemmehørende i Norge, ikke skal være mulig å oppnå reduksjon eller bortfall av bergende skatter på uttakstidspunktet. 7.8 Fradrag i norsk skatt for eventuell utenlandsk skatt ved "inntak" på norsk beskatningsområd ved senere uttak fra norsk beskatningsområde Det er foreslått at det ved uttak fra norsk beskatningsområde i visse tilfeller og innen visse rammer skal kunne gis fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i skatteloven for eventuell utenlandsk skatt som ilegges ved tidligere "inntak" på norsk beskatningsområde. 7.9 Norsk aksjonær i selskap som ikke lenger anses hjemmehørende i Norge Det er foreslått at norsk aksjonær skal beskattes som om aksjer ble solgt til markedsverdi i de tilfeller et selskap vedkommende er aksjonær i opphører å ha alminnelig skatteplikt til Norge (uten at det skjer noen formell likvidasjon), enten etter norsk rett (selskapet har ikke lenger noe hovedkontor i Norge) eller etter skatteavtale (typisk fordi virkelig ledelse er i et annet land). 8. Endringer i skattereglene for kraftforetak Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten for kraftforetak. Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget: Det innføres en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006) negativ grunnrenteinntekt Departementet foreslår en ordning med årlig refusjon av skatteverdien av ny, negativ grunnrenteinntekt. For små utbyggere innebærer forslaget at ny negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket får skattemessig effekt like tidlig som hos større selskaper som er i samordningsposisjon. Forslaget kan dermed bedre likviditeten og legge til rette for små kraftutbyggere. For større selskaper innebærer forslaget at ny negativ grunnrenteinntekt som skatteyter besitter etter samordning skal gjøres opp med endelig virkning gjennom refusjonsordningen, og utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret for det aktuelle inntektsår. Fjerne skattemessige hindre for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk Denne type arbeider knyttet til eksisterende kraftverk kan etter gjeldende regler medføre at det for skattemessig formål anses som etablering av et nytt kraftverk. I slike situasjoner kan gammel negativ grunnrenteinntekt (beregnet for inntektsåret 2006 og tidligere inntektsår) ikke fremføres og samordnes med positiv grunnrenteinntekt i det nye kraftverket. Samtidig vil fremføringsadgangen for gammel negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket kunne ofte ha liten eller ingen verdi dersom produksjonen i det eksisterende kraftverket legges ned. For å unngå dette foreslår departementet således en utvidet adgang til å utnytte gammel negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med oppussing og utvidelse av eksisterende kraftverk. 7

9 Det innrømmes fradragsrett for driftskostnader i byggetiden Skattegrunnlaget for en nøytral overskuddsbasert grunnrenteskatt er bruttoinntekter fratrukket alle relevante kostnader. Etter gjeldende rett gis det fradrag i grunnrenteinntekten for påløpte driftskostnader som har sammenheng med kraftproduksjonen ved verket. Det gis imidlertid ikke fradrag i grunnrenteinntekt for driftskostnader og eiendomsskatt mv som har påløpt i byggetiden. Det foreslås at driftskostnader påløpt i byggetiden skal komme til fradrag i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt. Nedre grense for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes til kva Forslaget innebærer at produksjon i nye kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under kva ikke vil bli ilagt grunnrenteskatt. Samtlige forslag til lovendringer trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret Fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-stater Regjeringen foreslår å innføre fradragsrett for renter av gjeld for EØS-borgere som ikke er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett. Fradragsretten er betinget av at tilnærmet hele skattyters totale inntekt i inntektsåret (minst 90 %) skattlegges i Norge. Regelen er foreslått innført for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Dersom skattyter har fast eiendom i et land hvor skatteavtalen er basert på fordelingsmetoden (unntaksmetode), vil fradrag begrenses etter skatteloven Dersom skatteavtalen er basert på kreditmetoden, vil det i utgangspunktet gis fullt fradrag for gjeldsrenter i Norge. Her vil imidlertid interne norske regler også føre til at fradraget begrenses der EØS-borgeren regnes som bosatt i et annet land etter en skatteavtale. Der det ikke er skatteavtale, vil det bli full fradragsrett. Der det kreves fradrag for gjeldsrenter i slike tilfeller vil det også bli skatteplikt for renteinntekter og finansielle inntekter fra debitor som er bosatt/hjemmehørende i Norge eller fra virksomhet som er begrenset skattepliktig til Norge. 10. Endringer i eiendomsskatteloven m.v. Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på frittflytende oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. Forslaget er ment å sikre likebehandling av oppdrettsanlegg uavhengig av om disse er forankret i land eller i sjøbunnen. Samtidig varsles høring av et forslag om å innføre en grense for hvor langt ut i sjøområdet det vil være adgang for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt. Det innføres et obligatorisk fritak i eiendomsskatten for gartnerier og planteskoler som er tilknyttet en landbrukseiendom. 8

10 11. Endring i avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg Etter dagens regler skal faste tekniske installasjoner i bygg avskrives under ett med bygget, med avskrivningssats på 2 % eller 4 (8) %, avhengig av type bygg. Departementet foreslår at faste tekniske installasjoner i bygg avskrives som egen saldogruppe med avskrivningssats på 10 %. Forståelsen av faste tekniske installasjoner er tiltenkt videreført. Departementet foreslår imidlertid adgang til å gi forskrift om nærmere avgrensninger. Endringen omfatter faste tekniske installasjoner både i nybygg og i eksisterende avskrivbare bygninger. Det vil derfor måtte foretas en fordeling av saldo for alle eksisterende avskrivbare bygninger ved overgang til nye avskrivningsregler. Departementet foreslår at det gjennomføres en høring av forslag til overgangsregler, og at departementet videre gis fullmakt til å gi bestemmelse om fordelingen. Endringen foreslås gitt virkning fra og med inntektsåret Forholdet mellom pensjonsbegrepet og personinntektsbegrepet i skatteloven Endringsforslaget er i det vesentlige en oppretting av uheldig lovtekst i skattelovens 12-2 bokstav d. Forslaget innebærer en presisering ved at skillet mellom engangsutbetalinger og løpende utbetalinger kommer tydelig frem, og at begrepet pensjon blir brukt mer konsekvent i skatteloven. Den nye utformingen vil også presisere at det foreligger skatteplikt for utbetalinger på IPA uavhengig av om det er gitt fradrag for innbetalingene. Alle IPA-utbetalinger skal skattlegges også som personinntekt. Engangsutbetalinger fra både IPA-ordninger og innskuddspensjonsordninger fremkommer dermed klart som skattepliktige. 13. MVA og særavgifter 13.1 Merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og unge Finansdepartementet foreslår å unnta adgangsbilletter til datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og unge fra merverdiavgift. Datatreff og lignende arrangementer vil være en samlebetegnelse på arrangementer der deltakere kommer sammen for å dele interessen for data, men også lignende interessetreff som f. eks rollespill og brettspill der data ikke brukes. Felles for arrangementene, og en forutsetning for unntaket, er at deltakerne selv deltar aktivt i det som skjer. Avgiftsunntaket avgrenses mot faste og varige aktivitetstilbud Plikt til forhåndsvarsling av innførsel og utførsel lettelser fra varslingsplikt for autoriserte foretak Tolloven har i dag regler om meldeplikt for varer til eller fra tollområdet. Meldeplikten oppstår først ved inn- eller utførsel av varer. Som tillegg til meldeplikten foreslår departementet nye regler om at den som bringer varer til eller fra tollområdet skal varsle tollmyndighetene på forhånd. Nærmere bestemmelser om ansvarssubjekt for varslingsplikten, tidsfrister og unntak er ventet i forskrift. 9

11 Det fremmes samtidig regler om lettelse i varslingsplikten for autoriserte foretak, blant annet ved at det ikke må oppgis like mange opplysninger. Nærmere regler om lettelsene samt vilkår for autorisering vil bli gitt i forskrift. Norge er i forhandlinger med Europakommisjonen og på sikt er målet at varslingsreglene som nå foreslås inntatt i tolloven, vil legge forholdene til rette for en avtale mellom Norge og EU om at vareførsel til og fra EU ikke må forhåndsvarsles til tollmyndighetene i EU Kulturmomsen utsettes Kulturmomsutvalgets utredning har vært på offentlig høring med frist 30. juni Utvalget tilrår at det ved gjennomføring av den såkalte breddemodellen som hovedregel skal anvendes en merverdiavgiftssats på 8 %. Det har kommet inn et stort antall høringsuttalelser. Finansdepartementet ser at forslaget vil virke forskjellig på ulike grupper og aktører og vil derfor utrede enkelte spørsmål nærmere. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for Dette betyr at aktører innen idretts- og kultursektoren frem til 2010 fortsatt må drive mva-planlegging for optimalisering av fradragretten Merverdiavgift på finansielle tjenester I dag er finansielle tjenester i stor grad unntatt fra merverdiavgift. Finansielle tjenester må avgrenses mot tjenester av ren økonomisk, administrativ og juridisk art. Avgrensingen og restriktiv tolkning har medført domstolsbehandling i flere saker, bla i forhold til corporate finance-tjenester. EU kommisjonen har i november 2007 foreslått en modernisering og presisering av unntaket som gjelder i EU for finansielle tjenester. På bakgrunn av uklarheter i dagens regelverk, vil finansdepartementet vurdere regelverket bl.a. i lys av forslaget fra EU. Dette med sikte på å klargjøre dagens rettstilstand og eventuelt utvide avgiftsgrunnlaget Endring i bilavgifter CO 2 -komponenten i engangsavgiften for biler justeres for å styrke insentivene til å kjøpe biler med lavere CO 2 -utslipp. 14. Skattesatser og beløpsgrenser m.v. for 2008 og forslag for Viktige satser, beløpsgrenser og endringer Skatt på alminnelig inntekt 2008-regler Forslag 2009 Endring Personer pst. 28 pst. - Bedrifter pst. 28 pst. - Toppskatt Trinn 1 Innslagspunkt kr kr 5,0 pst. Sats ,0 pst. 9,0 pst. - Trinn 2 Innslagspunkt kr kr 5,0 pst. Sats ,00 pst. 12,00 pst. - 10

12 Trygdeavgift Ingen endringer Arbeidsgiveravgift Ingen endringer Maks effektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. 47,8 pst. 47,8 pst. - arbeidsgiveravgift... Lønnsinntekt inkl. 54,3 pst. 54,3 pst. - arbeidsgiveravgift.... Pensjonsinntekt ,0 pst. 43,0 pst. - Primærnæringsinntekt ,8 pst. 47,8 pst. - Annen næringsinntekt ,0 pst. 51,0 pst. - Utbytte og uttak ,2 pst. 48,2 pst. - Personfradrag Klasse kr kr 5,0 pst. Klasse kr kr 5,0 pst. Minstefradrag i lønnsinntekt Sats ,0 pst. 36,0 pst. - Nedre grense kr kr - Øvre grense kr kr 5,0 pst. Fiskerfradraget Sats ,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense kr kr 30,4 pst. Fradrag: Reiser mellom hjem og arbeid Sats per km ,40 kr 1,50 kr 7,1 pst..... Nedre grense for fradraget kr kr 7,0 pst regler Forslag 2009 Endring Boligsparing for ungdom under 34 år Sats for skattefradrag ,0 pst. 20,0 pst. - Maksimalt årlig sparebeløp kr kr 33,3 pst. Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen.. Formuesskatt Til kommune kr kr 50,0 pst. Innslagspunkt kr kr 34,3 pst. Sats ,7 pst. 0,7 pst. - Til stat Trinn 1 Innslagspunkt kr kr 34,3 pst. Sats ,2 pst 0,4 pst. 0,2 pst.poeng Trinn 2 Innslagspunkt kr Utgår Utgår Sats ,4 pst. Utgår Utgår 11

13 Arveavgift Innslagspunkt Trinn kr kr 88,0 pst. Trinn kr kr 45,5 pst. Satser Barn og foreldre Trinn pst. 6 pst. -2 pst.poeng Trinn pst. 10 pst. -10 pst.poeng Andre mottakere Trinn pst. 8. pst -2 pst.poeng Trinn pst. 15 pst. -15 pst.poeng Aksjerabatt pst. 40 pst. -30 pst.poeng Avskrivningssatser Ny saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) - 10 pst. Ny 12

14 2008 Deloitte Advokatfirma DA. All rights reserved. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in 140 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's 165,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence. Deloitte's professionals are unified by a collaborative culture that fosters integrity, outstanding value to markets and clients, commitment to each other, and strength from cultural diversity. They enjoy an environment of continuous learning, challenging experiences, and enriching career opportunities. Deloitte's professionals are dedicated to strengthening corporate responsibility, building public trust, and making a positive impact in their communities. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms. 13