Tilrettelegge for god leseog skriveopplæring. Elin Federici
|
|
- Henrik Antonsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilrettelegge for god leseog skriveopplæring Elin Federici
2 Innhold God skolestart Lese- og skriveutvikling Differensiering Kartlegging
3 Åvære lærer Er kunsten å omgås barn på en slik måte at man vekker og dyrker deres følelser, deres forstand og deres vilje. Lærerens kunst har meget til felles med gartnerens, og en skikkelig gartner vet forskjell på tulipaner nelliker og roser. De må behandles etter forskjellige regler. Gartnerens kunst er å kjenne reglene, men disse reglene er det i virkeligheten blomstene selv som bestemmer. Han må først og fremst kjenne dem. Bjørneboe 1953, artikkelen litt om norskundervisning
4 Huskeliste Pulter, lyttekrok Bokstavhus, alfabetstrimler, navn på hyller, bøker... Ekstraoppgaver, materiell, læremidler Innarbeide rutiner, innmarsj, utmarsj, Garderoben Start på dagen, slutt på dagen Arbeidsvaner Klassemiljø - læringsmiljø
5 Foreldremøte før besøksdag Vil vite hvem du er Presentasjonsrunde med foreldre Vil vite hva som venter dem Godt sosialt klima Positiv selvoppfatning Bursdager invitere alle eller ingen Forberede barna til besøksdagen,tegne, skrive navnet sitt Faddere Postmappe Hvem skal ta bilder Vise gode farger, blyanter, blyantspissere. Lese 15 min. hver dag
6 Besøksdagen Omvisning i garderobe, toalett og klasserom Navneskilt ta bilde Sanghefte Markere start og slutt Fløyta betyr komme Rydde alle må hjelpe Foreldre pauserom, kaffe, te
7 Sommerbrev Skolestart når og hvor de skal møte Hva skal skje Video får se den igjen i slutten av 4. trinn Brev fra fadderne Referat fra foreldremøte Skriv Hvordan gi elevene en god lesestart
8 Første skoledag Flagget er heist Rektor ønsker velkommen Sang: Første dag i første klasse Jonas nesten skolegutt Hvem filmer og tar bilder Eleven blir møtt av fadder og kontaktlærer Regler, rutiner Sanghefte
9 Hvor møtes vi først? UTE Inne i klasserommet Vise at vi venter noen - blomster Navnekort på hver pult Navn på tavla Høytlesing Bok og skrivesaker
10 Faddere Lek ute Informasjon til foreldre Faddere og lærer har tilsyn
11 Foreldresamtalen tidlig på høsten Eleven er ikke med Gi foreldrene en tilbakemelding på hvordan det går Gi foreldrene opplevelsen av at de voksne liker og ser barnet Skjema i forkant Ca 30 min. pr. barn
12 Skjema Hvordan har skolestarten vært for barnet? leker med, sliten, redd, faddere, lekser. Hvordan har skolestarten vært for dere foreldre? nok info, spørsmål Bli bedre kjent med barnet viktige personer, lekekamerater, personlighet (leke alene, vilje, sårbar, redd for, nattesøvn, sengevæter.. Interesser Allergier Dysleksi i familien vansker med lesing og skriving?
13
14
15 Lærerens ABC Liv Engen
16 Lese- og skriveopplæringen ved skolestart Nye reformen er vårt styringsdokument Bestemmer hva vi skal gjøre
17 Å kunne utrykke seg muntlig i norsk
18 Å kunne utrykke seg skriftlig i norsk
19 Å kunne lese i norsk
20 Å kunne regne i norsk
21 Å kunne bruke digitale verktøy i norsk
22
23
24
25
26 BOKSTAVTESTEN Greta Storm Ofteland 1987 Redigert 2007 Greta Storm Ofteland
27 Bokstavtesten praktisk gjennomføring Individuell test Tas 3 ganger i løpet av 1.klasse uke 35-38, uke 3-5 og uke Deretter ved behov til eleven har knekket lesekoden Tar ca 10 minutter effektiv tid pr. elev Elevene har så langt ikke vært engstelig i testsituasjonen Husk å informere foreldrene om testen før man setter i gang Greta Storm Ofteland
28 Hva sier lærere om bokstavtesten Tar liten tid Sier en del om elevens ståsted Viser utviklingsforløpet hos den enkelte elev Elevene ser på eget testark hvordan utviklingen går Har vært en tankevekker Har vært lærerik og skjerpende Greta Storm Ofteland
29 Hvorfor en bokstavtest for 1.klasse? Bokstavkunnskap er predikator på skriftspråklig bevissthet Et måleredskap for den enkelte elevs utvikling mot skriftspråklig kompetanse Gir en god pekepinn på når en kan forvente at eleven knekker lesekoden Tilfører lærer ny og viktig kunnskap om leseprosessen fram mot knekking av lesekoden Greta Storm Ofteland
30 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte elev Gir kunnskaper om hva eleven kan av bokstaver / lyder Kan på et tidlig tidspunkt bidra til å sette inn tilpasset undervisning både på på den langt komne elev og den lite modne elev Greta Storm Ofteland
31 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte klasse og lærer skreddersy norskundervisningen Tilføre lærerne ny kunnskap om alfabetiseringsprossessen Være et måleredskap for resultat av egen undervisning Greta Storm Ofteland
32 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte skole Være en referanse i forhold til 1.klasseelevene 2.klasseelevene Ved vurdering av særskilte tiltak i forhold til enkeltelever som ikke har knekket lesekoden innen rimelig tid Greta Storm Ofteland
33 Hva kan testen brukes til For den enkelte kommune Være med på å sette fokus på en felles strategi i forhold til lese- og skriveopplæringen Gi en pekepinn på omfanget av fremtidige enkeltvedtak Sette fokus på behovet for kompetanseheving av lærere når det gjelder lese- og skriveopplæringen og de prosesser som går forut for denne Gi et samlet bilde av kommunens 1.- og 2.klassinger i forhold til lesing (knekking av lesekoden) Greta Storm Ofteland
34 PREDIKATOR FOR SKRIFTSPRÅKLIG BEVISSTHET KILDER: Frith, 1997 Mutr et al Share and Stanovich 1995 Greta Storm Ofteland
35 Knekke lesekoden Det er når eleven kan lese en - og korte tostavelsesord med langsom, nærmest flytende avkoding. Disse ordene er uten konsonantopphopninger.
36 Pek på hver bokstav, barnet sier lyden Si lyden, be barnet peke på riktig bokstav
37 Lærerens ABC Liv Engen
38 Lærerens ABC Liv Engen
39
40
41 SMÅBØKER trinn
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59 FUGLEN FØNIX FIKSER ALT SMØR OG BRØD OG OST OG SALT FLØY TIL BYEN FREDAG KVELD TOK ET ROM PÅ ET HOTELL OG BESTILTE KARAMELL Knyttede hender mot bordet 2. Klappe på bordet med armene i kors 3. Klappe på bordet 4. Klappe i hendene
60 LYTTEBOKSER
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72 Bildekort
73 Materiell: 1. Lage ark med rim til hvert enkelt barns navn. Anne panne - kanne Svein rein stein 2. Viktig å visualisere rimene. Skriv opp rim, barna streker under det som er likt. Like -rike Sol - stol Dette greier barna før de kan lese. Litteratur: Frost, Jørgen:Språkleker s Nasjonalt senter forleseopplæring og leseforsking. Universitetet i Stavanger: Leik og læring. Grunnleggjande lese-og skriveopplæring på 1.trinn kap.5
74
75
76
77 Mål: Vite hva en setning og et ord er. Forslag til aktiviteter Arbeid med begrepet setning 1. En setning er en liten fortelling. 2. Læreren ber en elev fortelle noe han gjorde i går. 3. Læreren skriver opp setningen på flippover eller en papirstrimmel. 4. Elever og lærer snakker om dette. 5. Læreren ber andre elever fortelle. Setningene skrives ned og "leses" sammen.
78 Setninger i en fortelling 1. Les en kort fortelling for barna. 2. Les den en gang til med tydelig opphold mellom setningene. 3. Fortellingen kan deles opp i små biter. 4. Vi jobber videre med begrepet: Setning
79 Setninger med barnas navn 1. Barna sitter i en halvsirkel foran flippover. 2. Vi lager en setning om hvert barn, ta for eksempel utgangspunkt i barnas navn og klær. 3. Eli smiler. Liv har rosa bukse. 4. Vi jobber med begrepet setning. 5. Vi lager andre setninger om oss selv. Per sitter stille. 6. Vi lager en fortelling sammen. 7. Læreren skriver den ned på flippover. Lag tydelige rom mellom setningene. 8. Fortellingen leses av lærer, marker tydelig hver setning.
80 Ord 1. Vi bruker strimler med setninger der barnas navn er med som utgangspunkt 2. Vi leser setningene sammen med barna, peker på et og et ord 3. Vi kan telle ordene. Hvor mange ord er det i Pers setning? 4. Vi leser andre setninger og sammenligner setningens lengde. 5. Vi kan plukke ord for ord. Snakke om korte og lange ord... Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s
81
82
83
84 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 1. Begynn med ord elevene kjenner. 2. Bruk lydrette ord. 3. Læreren viser fram bildet av sol, sil.. Læreren sier ordet høyt. Hvor mange lyder hører du? 4. Sett en strek for hver lyd. Elevene kan også legge en kloss, brikke e.l. for hver lyd de hører.
85 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 5. Lydbokser. Elevene får ark med 3 lydbokser (3 ruter) Plasser SOL i lydboksene. En lyd i hver boks. Lag ark med forskjellig antall lydbokser. Læreren sier ord. Elevene teller lyder og plasserer ordet på rett sted. 6. Tretavla er et fint redskap i denne fasen også. Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s
86 Evaluering - lesestart Mestringsmål Mål: Sitat fra: "Prinsipper for god leseopplæring" side:41 å kunne huske to til tre regler utenat å kunne rime på egenhånd å kunne klappe ord i stavelser å vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er å uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon å kunne finne fram til første lyd i ord å kunne finne fram til siste lyd i ord å kunne si lydene i to- og trelyds ord å kunne sette sammen lyder til to- og trelyds ord å kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftspråket Litteratur: Frost, Jørgen: Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademiske Forlag
87 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. Eksempler: Whole language I Norge: Analytiske lesemetoder ( meningsfylte lesetekster, LTGdikteringer )
88 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( MENINGSFYLT TEKST )
89 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( LTG-DIKTERING ) NUMMER SEPTEMBER FUGLEN DET VAR EN FUGL I ROMMET VÅRT, SA LIV. DET VAR EN SPURV, SA HENRIK. DEN FLØY INN GJENNOM VINDUET, SA SANA.
90 En analytisk lesemetode: Leseopplæringen tar utgangspunkt i meningsfylte tekster (M87), for eksempel LTG-dikteringer, korte rim el.l. Tekstene vil for mange elever bestå av ukjente bokstaver og ord. Elevene leter seg fram til kjente bokstaver og ord, og til den nye bokstaven. Teksten er gjenstand for analyse: Man starter med helheten og analyserer seg fram til mindre deler.
91 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. 2. Å lære å lese er fundamentalt annerledes enn å lære å snakke og gå Leselæring forutsetter undervisning/veiledning. Eksempler: Phonics based methods I Norge: Syntetiske lesemetoder, opplegg for utvikling av språklig bevissthet, for begrepslæring osv.
92 EKSEMPEL PÅ SYNTETISK LESETEKST
93 En syntetisk lesemetode: En systematisk oppbygd leseopplæring, der eleven lærer én bokstav og den tilsvarende bokstavlyden, så en ny bokstav/bokstavlyd. Kjente bokstaver settes sammen til ord. Lesetekstene består av bare kjente ord (bokstaver). Det legges vekt på å trene en fonologisk lesestrategi, der elevene får demonstrert sammenhengen mellom lyd og bokstav. Leseopplæringen tar utgangspunkt i språkets minste enheter (lyd/bokstav). Det dannes en syntese av mindre deler.
94 Å LÆRE Å LESE: TO SYN HVA ER RIKTIG? Begge deler er rett * Barn er ulike * Lærerens preferanser er forskjellige Avhengig av hvilke språk det er snakk om Internasjonal forskning i dag (bl.a. Wimmer og Landerl): * Analytiske lesemetoder er utviklet og best egnet for engelskspråklige barn, dvs. for et ikke-transparent skriftspråk * Syntetiske lesemetoder er best egnet for tysk (og norsk), dvs. for transparente skriftspråk
95 METODEDEBATTEN I NORSK SKOLE I DAG ET ØNSKE OM BLANDING AV METODER * Krav om at abc-bøkene skal være lærebøker i lesing (dvs. være bygget på syntetiske lesemetoder) * Inspirasjon fra newzealandsk og australsk leseopplæring: veiledet lesing, småbøker osv. (dvs. være bygget på analytiske lesemetoder)
96 Virre, virre, vapp min mor er kommet. Virre, virre, vapp hvor kom hun fra? Virre, virre, vapp hun kom fra Drammen. Virre, virre, vapp hva gjorde hun der?
97 ZEPPELIN START Grunnleggende ferdigheter og knekking av lesekoden * mykt møte med skriftkulturen gjennom tegneserier, enkel tekst til bilder * innlæring av sentrale begreper * språkleker * de store bokstavene * introduksjon av en lyd-for-lydlesing, dvs. en fonologisk lesestrategi
98 EN SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker * bokstavlæring
99
100
101 SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper
102
103
104 SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker
105
106
107
108 1.TRINN: VALG AV BOKSTAVTYPER 1. trinn Skrivebokstaver: STORE Lesebokstaver: STORE * Barn lærer først de store bokstavene. * Fokus bør være på kodeknekking, ikke på å lære flest mulig bokstavtyper.
109 Differensierte oppgaver Oppgavene i Zeppelin START representerer tre vanskegrader: rød: vanskegrad 1, gul: vanskegrad 2, blå: vanskegrad 3. * De fleste elevene vil, eventuelt med litt hjelp, klare de røde oppgavene. * Elever som kjenner en del bokstaver og viser interesse for lesing og skriving, kan i tillegg gjøre de gule oppgavene. * Raske elever som leser og skriver, vil også ha glede av de blå oppgavene.
110 LEKELESING * innebærer at barn leser etter hukommelsen eller med utgangspunkt i konteksten * er en del av leseutviklingen * innebærer at ikke-lesende barn identifiserer seg med leserrollen * innebærer at ikke-lesende barn lærer elever ordbilder og utvikler kontekstbaserte lesestrategier
111 LEKESKRIVING * innebærer at barn som ennå ikke skriver bokstaver, later som om de skriver (også kalt hemmelig skrift, visuell skriving ) * er en viktig del av skriveutviklingen * innebærer at barn tidlig definerer seg selv som skrivende personer * innebærer at barn utvikler interesse for bokstaver og skrift
112
113
114 MÅL MED ARBEIDSBOKA: å befeste og utvide kunnskapene som elevene får. Oppgavetyper: Oppgaver som gir trening i å skrive og skille de store bokstavene fra hverandre Oppgaver som innøver begreper Oppgaver som inviterer til språkleker
115
116
117
118
119 MUSA I OSTEN * En morgen ligger det en stor pakke i klasserommet: Hva er det i pakken? Hvem har satt pakken der? Er det en gave til elevene? Skal elevene pakke den opp? * Pakken inneholder en stor ost. Inni osten er det en liten mus. * Ved siden av musa ligger det en lapp: JEG ER EN LITEN MUS. JEG HAR IKKE NOE NAVN. KAN DERE FINNE ET FINT NAVN TIL MEG? * Musa blir en hyggelig og nyttig følgesvenn gjennom skoleåret.
120
121
122
123
124 FELLESLESING Elevgruppa sitter ring. Felleslesingen tar utgangspunkt i setnings-, ord- og bildekort.
125 Læreren spør: Ser du V? Elever kommer fram etter tur og peker ut bokstaven. Kan du navnet på flere bokstaver?
126 En elev kommer fram og: leser bildet finner det rette ordkortet forklarer hvordan han/hun klarte å velge det rette kortet
127
128 Eksempel på den begynnende leselæringen
129 Gjentatt lesing Adaptasjonsmåling
130 Lærerveiledning Hensikt Iaktta og kartlegge elevenes leseutvikling: - for å kunne tilpasse undervisning og lesestoff - for å kunne måle framgang Elevene får - innsikt i egen lesing - mulighet for å se egen framgang - oppdage at innsats fører til positiv forandring - interesse for å arbeide med egen leseutvikling Materiellet gir læreren muligheter for å - informere og veilede elever (og foreldre) konkret og konstruktivt - oppdage elever som har problemer med lesing - finne ut om lesestoff og tekster har riktig vanskegrad tilpasset eleven
131 Materiellet består av - lærerveiledning - instruksjon - noteringsark - samleskjema - lærerark - lesetekster med tall - utfyllingsoppgaver med 25 luker ikke 1. trinn
132
133
134
135
136 Nettadresser Faglitteratur
LÆRER PÅ 1.TRINN. Elin Federici
LÆRER PÅ 1.TRINN Elin Federici Innhold God skolestart Klasseledelse Tilrettelegge for god lese- og skriveopplæring Huskeliste Pulter, lyttekrok Bokstavhus, alfabetstrimler, navn på hyller, bøker... Ekstraoppgaver,
DetaljerGod leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin
God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
DetaljerAjour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier
Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Forord: August 09 Forord: I dette heftet finner du årlig plan for samarbeid med barnehagene som sogner til Andebu skole. I tillegg har vi samlet
DetaljerPLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE
PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerJeg kan si lyden og navnet til
Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende
DetaljerSpråkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen
Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerPLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE
PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerFAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn
ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August
DetaljerPlan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune
Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering
DetaljerBEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN
BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerPlan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG
PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG Tynset barneskole 2014 Forord Språkplanen, lokale læreplaner for fagene, kompetansemålene i læreplanen og grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene i læreplanen
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi
DetaljerTEMA: Den enkelte elev skal kunne: 1. blåbær, kiwi, eple, banan.
UKE 35-38 28/08-22/09.17 Ukas mål: Info: vi skal jobbe med lydene/ Ll/Oo/Ee/Ss. Det blir samme ord og vi kommer til å trene på lesing NORSK: 1. skrive L/l 2. uttale bokstavens lyd 3. gjenkjenne bokstaven
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerUKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 33 34 Begreper: rett linje nedover, rett linje bortover
HALVÅRSPLAN HØST 2015 TRINN: 1. trinn FAG: Norsk UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 33 34 Begreper: rett linje nedover, rett linje bortover Zeppelin arbeidsbok Lytte, ta ordet etter
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
Detaljerfor minoritetsspråklige elever Oppgaver
Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerFagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerÅrsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier.
Nye Zeppelin 1A: Forslag til årsplan Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier. Til alle tekstene finner du i lærerveiledningen
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK
DetaljerDisposisjon. Skrift som støtte for talespråket
Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerSkrift som støtte for talespråket
En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2019/2020
Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Kirsten G. Varkøy, Monika Szabo og Elisabet B. Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerVennesla kommune. Når. barnet. teller. Informasjon til foreldre/foresatte om samarbeid ved overgang fra barnehage til skole/sfo.
Følg den røde tråden Vennesla kommune Når barnet teller Informasjon til foreldre/foresatte om samarbeid ved overgang fra barnehage til skole/sfo. gjennom barnas læringsliv Vi ønsker med denne brosjyren
DetaljerUke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord
Veiledende årsplan i norsk 1.trinn 2016-2017 Endringer kan forekomme, særlig på bokstavprogresjon. Høsten 2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord
DetaljerLese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL
Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerPlan for elgene. Januar og februar 2015
Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse,
Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem
DetaljerPLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse
PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerSonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen
Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling
DetaljerVelkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17
Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17 Program Hva skjer på møtet: Presentasjon av: Skolen (avlastningsskole nr. 1 i Lynghaugparken) Lærere og assistent på 1.trinn Satsningsområder
DetaljerUKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 33 Bokstav: i Zeppelin arbeidsbok Elektronisk tavle
HALVÅRSPLAN HØST 2016 TRINN: 1. trinn FAG: norsk UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 33 Bokstav: i Zeppelin arbeidsbok 34 Bokstaver: i og s Begreper: rett linje nedover, rett linje
DetaljerVeiledning til oppstartprøve med registreringsskjema
Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE Agenda for møtet i kveld Velkommen, ved Tove (Sletta bhg og Rødberget naturbhg) Styrere/pedledere presenterer seg Det pedagogiske innholdet det siste
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2016/2017
Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerSTART. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.
START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn www.aschehoug.no/start START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn Vi vet at du som lærer i småskolen har det veldig
DetaljerFagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2015-2016
Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon
DetaljerInnhold. Forord til tredje utgave... 11
5 Forord til tredje utgave 11 Kapittel 1 Språk, kommunikasjon og symboler 13 Talespråket det første symbolspråket 14 Å tilegne seg talespråket 15 Hvordan lærer barn språk? 18 Skriftspråk og talespråk 19
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerSPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE
SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerFag: Norsk Skoleåret: 2016/2017. Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-40
Fag: Norsk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 1.klasse Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-40 Bokstavinnlæring (LOESIAMRFUDÅ N) (kjenne navnet og lyden til
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerTips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.
Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å
DetaljerVeien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune
Veien til skolestart Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune 01.09.2017 Innhold FORORD... 2 Hovedmål... 2 Planens innhold... 3 Hovedmål... 4 Barnehagens mål:... 4 Hva er
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerDYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre
DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerGrindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn
Uke:34 og 35 Info: - Velkommen tilbake til nytt skoleår. - Det er mange lapper som skal ha underskrift. Husk disse. - Alle bøkene SKAL ha bokbind innen fredag 21.8. Matematikk - Kunne multiplisere og dividere
DetaljerKlasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerI i S s. V v L l. E e A a. Forslag til årsplan for Nye Zeppelin 1A og 1B. Nye Zeppelin 1A bokmål
Forslag til årsplan for Nye Zeppelin 1A og 1B Nye Zeppelin 1A bokmål Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier. Til
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerFørskoledag
Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig
DetaljerOKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM
OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte
DetaljerPERIODEPLAN FOR PIRATEN
PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2011 INNLEDNING Vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2011-2012. I dette året har Piraten blitt en avdeling for de mellomstore
DetaljerAlle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerMetoder og læringsressurser
Tema Kompetansemål Læringsmål 34 ns bokstav: I (i) og LL Tema: Skal vi være venner Skolestart og vennskap. Leke, improvisere og Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Arbeide kreativt med
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerÅrsplan 1.trinn 2017/2018
Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33-34 Bli kjent Jeg kan ta et etter tur og Bli kjent-leker lytte når andre har et Lytte, ta et etter tur og gi respons til andre i samtaler
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.
Lærebok: Zeppelin, Turid Fosby Elsness (lesebok og arbeidsbok) Min første skolebok (fungerer som skrivebok/arbeidsbok i flere fag). Leseperm her setter vi inn lesetekster som er tilpasset hver enkelt elev.
DetaljerVelkommen til Høybråten skole
Velkommen til Høybråten skole Foreldremøte for skolestartere høsten 2016 6.Juni 2016 Agenda Velkommen ved rektor Jan Gunnar Braathen Sosiallærer Marianne Åkvåg informerer om neste års 1. trinn Informasjon
DetaljerMandag 08.30-08.45 Kort felles samling med:
Redigert 8.september 2015 Mandag 08.30-08.45 Kort felles samling med: 08.45-10.15 Norsk: Lære ny lyd (2 skoletimer) 1. Felles i samlingsringen: «Tryller» fram ny lyd fra Tryllehatt. ( Gjøres istand før
Detaljer