Tilrettelegge for god leseog skriveopplæring. Elin Federici

Transkript

1 Tilrettelegge for god leseog skriveopplæring Elin Federici

2 Innhold God skolestart Lese- og skriveutvikling Differensiering Kartlegging

3 Åvære lærer Er kunsten å omgås barn på en slik måte at man vekker og dyrker deres følelser, deres forstand og deres vilje. Lærerens kunst har meget til felles med gartnerens, og en skikkelig gartner vet forskjell på tulipaner nelliker og roser. De må behandles etter forskjellige regler. Gartnerens kunst er å kjenne reglene, men disse reglene er det i virkeligheten blomstene selv som bestemmer. Han må først og fremst kjenne dem. Bjørneboe 1953, artikkelen litt om norskundervisning

4 Huskeliste Pulter, lyttekrok Bokstavhus, alfabetstrimler, navn på hyller, bøker... Ekstraoppgaver, materiell, læremidler Innarbeide rutiner, innmarsj, utmarsj, Garderoben Start på dagen, slutt på dagen Arbeidsvaner Klassemiljø - læringsmiljø

5 Foreldremøte før besøksdag Vil vite hvem du er Presentasjonsrunde med foreldre Vil vite hva som venter dem Godt sosialt klima Positiv selvoppfatning Bursdager invitere alle eller ingen Forberede barna til besøksdagen,tegne, skrive navnet sitt Faddere Postmappe Hvem skal ta bilder Vise gode farger, blyanter, blyantspissere. Lese 15 min. hver dag

6 Besøksdagen Omvisning i garderobe, toalett og klasserom Navneskilt ta bilde Sanghefte Markere start og slutt Fløyta betyr komme Rydde alle må hjelpe Foreldre pauserom, kaffe, te

7 Sommerbrev Skolestart når og hvor de skal møte Hva skal skje Video får se den igjen i slutten av 4. trinn Brev fra fadderne Referat fra foreldremøte Skriv Hvordan gi elevene en god lesestart

8 Første skoledag Flagget er heist Rektor ønsker velkommen Sang: Første dag i første klasse Jonas nesten skolegutt Hvem filmer og tar bilder Eleven blir møtt av fadder og kontaktlærer Regler, rutiner Sanghefte

9 Hvor møtes vi først? UTE Inne i klasserommet Vise at vi venter noen - blomster Navnekort på hver pult Navn på tavla Høytlesing Bok og skrivesaker

10 Faddere Lek ute Informasjon til foreldre Faddere og lærer har tilsyn

11 Foreldresamtalen tidlig på høsten Eleven er ikke med Gi foreldrene en tilbakemelding på hvordan det går Gi foreldrene opplevelsen av at de voksne liker og ser barnet Skjema i forkant Ca 30 min. pr. barn

12 Skjema Hvordan har skolestarten vært for barnet? leker med, sliten, redd, faddere, lekser. Hvordan har skolestarten vært for dere foreldre? nok info, spørsmål Bli bedre kjent med barnet viktige personer, lekekamerater, personlighet (leke alene, vilje, sårbar, redd for, nattesøvn, sengevæter.. Interesser Allergier Dysleksi i familien vansker med lesing og skriving?

13

14

15 Lærerens ABC Liv Engen

16 Lese- og skriveopplæringen ved skolestart Nye reformen er vårt styringsdokument Bestemmer hva vi skal gjøre

17 Å kunne utrykke seg muntlig i norsk

18 Å kunne utrykke seg skriftlig i norsk

19 Å kunne lese i norsk

20 Å kunne regne i norsk

21 Å kunne bruke digitale verktøy i norsk

22

23

24

25

26 BOKSTAVTESTEN Greta Storm Ofteland 1987 Redigert 2007 Greta Storm Ofteland

27 Bokstavtesten praktisk gjennomføring Individuell test Tas 3 ganger i løpet av 1.klasse uke 35-38, uke 3-5 og uke Deretter ved behov til eleven har knekket lesekoden Tar ca 10 minutter effektiv tid pr. elev Elevene har så langt ikke vært engstelig i testsituasjonen Husk å informere foreldrene om testen før man setter i gang Greta Storm Ofteland

28 Hva sier lærere om bokstavtesten Tar liten tid Sier en del om elevens ståsted Viser utviklingsforløpet hos den enkelte elev Elevene ser på eget testark hvordan utviklingen går Har vært en tankevekker Har vært lærerik og skjerpende Greta Storm Ofteland

29 Hvorfor en bokstavtest for 1.klasse? Bokstavkunnskap er predikator på skriftspråklig bevissthet Et måleredskap for den enkelte elevs utvikling mot skriftspråklig kompetanse Gir en god pekepinn på når en kan forvente at eleven knekker lesekoden Tilfører lærer ny og viktig kunnskap om leseprosessen fram mot knekking av lesekoden Greta Storm Ofteland

30 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte elev Gir kunnskaper om hva eleven kan av bokstaver / lyder Kan på et tidlig tidspunkt bidra til å sette inn tilpasset undervisning både på på den langt komne elev og den lite modne elev Greta Storm Ofteland

31 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte klasse og lærer skreddersy norskundervisningen Tilføre lærerne ny kunnskap om alfabetiseringsprossessen Være et måleredskap for resultat av egen undervisning Greta Storm Ofteland

32 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte skole Være en referanse i forhold til 1.klasseelevene 2.klasseelevene Ved vurdering av særskilte tiltak i forhold til enkeltelever som ikke har knekket lesekoden innen rimelig tid Greta Storm Ofteland

33 Hva kan testen brukes til For den enkelte kommune Være med på å sette fokus på en felles strategi i forhold til lese- og skriveopplæringen Gi en pekepinn på omfanget av fremtidige enkeltvedtak Sette fokus på behovet for kompetanseheving av lærere når det gjelder lese- og skriveopplæringen og de prosesser som går forut for denne Gi et samlet bilde av kommunens 1.- og 2.klassinger i forhold til lesing (knekking av lesekoden) Greta Storm Ofteland

34 PREDIKATOR FOR SKRIFTSPRÅKLIG BEVISSTHET KILDER: Frith, 1997 Mutr et al Share and Stanovich 1995 Greta Storm Ofteland

35 Knekke lesekoden Det er når eleven kan lese en - og korte tostavelsesord med langsom, nærmest flytende avkoding. Disse ordene er uten konsonantopphopninger.

36 Pek på hver bokstav, barnet sier lyden Si lyden, be barnet peke på riktig bokstav

37 Lærerens ABC Liv Engen

38 Lærerens ABC Liv Engen

39

40

41 SMÅBØKER trinn

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59 FUGLEN FØNIX FIKSER ALT SMØR OG BRØD OG OST OG SALT FLØY TIL BYEN FREDAG KVELD TOK ET ROM PÅ ET HOTELL OG BESTILTE KARAMELL Knyttede hender mot bordet 2. Klappe på bordet med armene i kors 3. Klappe på bordet 4. Klappe i hendene

60 LYTTEBOKSER

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 Bildekort

73 Materiell: 1. Lage ark med rim til hvert enkelt barns navn. Anne panne - kanne Svein rein stein 2. Viktig å visualisere rimene. Skriv opp rim, barna streker under det som er likt. Like -rike Sol - stol Dette greier barna før de kan lese. Litteratur: Frost, Jørgen:Språkleker s Nasjonalt senter forleseopplæring og leseforsking. Universitetet i Stavanger: Leik og læring. Grunnleggjande lese-og skriveopplæring på 1.trinn kap.5

74

75

76

77 Mål: Vite hva en setning og et ord er. Forslag til aktiviteter Arbeid med begrepet setning 1. En setning er en liten fortelling. 2. Læreren ber en elev fortelle noe han gjorde i går. 3. Læreren skriver opp setningen på flippover eller en papirstrimmel. 4. Elever og lærer snakker om dette. 5. Læreren ber andre elever fortelle. Setningene skrives ned og "leses" sammen.

78 Setninger i en fortelling 1. Les en kort fortelling for barna. 2. Les den en gang til med tydelig opphold mellom setningene. 3. Fortellingen kan deles opp i små biter. 4. Vi jobber videre med begrepet: Setning

79 Setninger med barnas navn 1. Barna sitter i en halvsirkel foran flippover. 2. Vi lager en setning om hvert barn, ta for eksempel utgangspunkt i barnas navn og klær. 3. Eli smiler. Liv har rosa bukse. 4. Vi jobber med begrepet setning. 5. Vi lager andre setninger om oss selv. Per sitter stille. 6. Vi lager en fortelling sammen. 7. Læreren skriver den ned på flippover. Lag tydelige rom mellom setningene. 8. Fortellingen leses av lærer, marker tydelig hver setning.

80 Ord 1. Vi bruker strimler med setninger der barnas navn er med som utgangspunkt 2. Vi leser setningene sammen med barna, peker på et og et ord 3. Vi kan telle ordene. Hvor mange ord er det i Pers setning? 4. Vi leser andre setninger og sammenligner setningens lengde. 5. Vi kan plukke ord for ord. Snakke om korte og lange ord... Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s

81

82

83

84 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 1. Begynn med ord elevene kjenner. 2. Bruk lydrette ord. 3. Læreren viser fram bildet av sol, sil.. Læreren sier ordet høyt. Hvor mange lyder hører du? 4. Sett en strek for hver lyd. Elevene kan også legge en kloss, brikke e.l. for hver lyd de hører.

85 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 5. Lydbokser. Elevene får ark med 3 lydbokser (3 ruter) Plasser SOL i lydboksene. En lyd i hver boks. Lag ark med forskjellig antall lydbokser. Læreren sier ord. Elevene teller lyder og plasserer ordet på rett sted. 6. Tretavla er et fint redskap i denne fasen også. Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s

86 Evaluering - lesestart Mestringsmål Mål: Sitat fra: "Prinsipper for god leseopplæring" side:41 å kunne huske to til tre regler utenat å kunne rime på egenhånd å kunne klappe ord i stavelser å vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er å uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon å kunne finne fram til første lyd i ord å kunne finne fram til siste lyd i ord å kunne si lydene i to- og trelyds ord å kunne sette sammen lyder til to- og trelyds ord å kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftspråket Litteratur: Frost, Jørgen: Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademiske Forlag

87 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. Eksempler: Whole language I Norge: Analytiske lesemetoder ( meningsfylte lesetekster, LTGdikteringer )

88 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( MENINGSFYLT TEKST )

89 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( LTG-DIKTERING ) NUMMER SEPTEMBER FUGLEN DET VAR EN FUGL I ROMMET VÅRT, SA LIV. DET VAR EN SPURV, SA HENRIK. DEN FLØY INN GJENNOM VINDUET, SA SANA.

90 En analytisk lesemetode: Leseopplæringen tar utgangspunkt i meningsfylte tekster (M87), for eksempel LTG-dikteringer, korte rim el.l. Tekstene vil for mange elever bestå av ukjente bokstaver og ord. Elevene leter seg fram til kjente bokstaver og ord, og til den nye bokstaven. Teksten er gjenstand for analyse: Man starter med helheten og analyserer seg fram til mindre deler.

91 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. 2. Å lære å lese er fundamentalt annerledes enn å lære å snakke og gå Leselæring forutsetter undervisning/veiledning. Eksempler: Phonics based methods I Norge: Syntetiske lesemetoder, opplegg for utvikling av språklig bevissthet, for begrepslæring osv.

92 EKSEMPEL PÅ SYNTETISK LESETEKST

93 En syntetisk lesemetode: En systematisk oppbygd leseopplæring, der eleven lærer én bokstav og den tilsvarende bokstavlyden, så en ny bokstav/bokstavlyd. Kjente bokstaver settes sammen til ord. Lesetekstene består av bare kjente ord (bokstaver). Det legges vekt på å trene en fonologisk lesestrategi, der elevene får demonstrert sammenhengen mellom lyd og bokstav. Leseopplæringen tar utgangspunkt i språkets minste enheter (lyd/bokstav). Det dannes en syntese av mindre deler.

94 Å LÆRE Å LESE: TO SYN HVA ER RIKTIG? Begge deler er rett * Barn er ulike * Lærerens preferanser er forskjellige Avhengig av hvilke språk det er snakk om Internasjonal forskning i dag (bl.a. Wimmer og Landerl): * Analytiske lesemetoder er utviklet og best egnet for engelskspråklige barn, dvs. for et ikke-transparent skriftspråk * Syntetiske lesemetoder er best egnet for tysk (og norsk), dvs. for transparente skriftspråk

95 METODEDEBATTEN I NORSK SKOLE I DAG ET ØNSKE OM BLANDING AV METODER * Krav om at abc-bøkene skal være lærebøker i lesing (dvs. være bygget på syntetiske lesemetoder) * Inspirasjon fra newzealandsk og australsk leseopplæring: veiledet lesing, småbøker osv. (dvs. være bygget på analytiske lesemetoder)

96 Virre, virre, vapp min mor er kommet. Virre, virre, vapp hvor kom hun fra? Virre, virre, vapp hun kom fra Drammen. Virre, virre, vapp hva gjorde hun der?

97 ZEPPELIN START Grunnleggende ferdigheter og knekking av lesekoden * mykt møte med skriftkulturen gjennom tegneserier, enkel tekst til bilder * innlæring av sentrale begreper * språkleker * de store bokstavene * introduksjon av en lyd-for-lydlesing, dvs. en fonologisk lesestrategi

98 EN SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker * bokstavlæring

99

100

101 SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper

102

103

104 SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker

105

106

107

108 1.TRINN: VALG AV BOKSTAVTYPER 1. trinn Skrivebokstaver: STORE Lesebokstaver: STORE * Barn lærer først de store bokstavene. * Fokus bør være på kodeknekking, ikke på å lære flest mulig bokstavtyper.

109 Differensierte oppgaver Oppgavene i Zeppelin START representerer tre vanskegrader: rød: vanskegrad 1, gul: vanskegrad 2, blå: vanskegrad 3. * De fleste elevene vil, eventuelt med litt hjelp, klare de røde oppgavene. * Elever som kjenner en del bokstaver og viser interesse for lesing og skriving, kan i tillegg gjøre de gule oppgavene. * Raske elever som leser og skriver, vil også ha glede av de blå oppgavene.

110 LEKELESING * innebærer at barn leser etter hukommelsen eller med utgangspunkt i konteksten * er en del av leseutviklingen * innebærer at ikke-lesende barn identifiserer seg med leserrollen * innebærer at ikke-lesende barn lærer elever ordbilder og utvikler kontekstbaserte lesestrategier

111 LEKESKRIVING * innebærer at barn som ennå ikke skriver bokstaver, later som om de skriver (også kalt hemmelig skrift, visuell skriving ) * er en viktig del av skriveutviklingen * innebærer at barn tidlig definerer seg selv som skrivende personer * innebærer at barn utvikler interesse for bokstaver og skrift

112

113

114 MÅL MED ARBEIDSBOKA: å befeste og utvide kunnskapene som elevene får. Oppgavetyper: Oppgaver som gir trening i å skrive og skille de store bokstavene fra hverandre Oppgaver som innøver begreper Oppgaver som inviterer til språkleker

115

116

117

118

119 MUSA I OSTEN * En morgen ligger det en stor pakke i klasserommet: Hva er det i pakken? Hvem har satt pakken der? Er det en gave til elevene? Skal elevene pakke den opp? * Pakken inneholder en stor ost. Inni osten er det en liten mus. * Ved siden av musa ligger det en lapp: JEG ER EN LITEN MUS. JEG HAR IKKE NOE NAVN. KAN DERE FINNE ET FINT NAVN TIL MEG? * Musa blir en hyggelig og nyttig følgesvenn gjennom skoleåret.

120

121

122

123

124 FELLESLESING Elevgruppa sitter ring. Felleslesingen tar utgangspunkt i setnings-, ord- og bildekort.

125 Læreren spør: Ser du V? Elever kommer fram etter tur og peker ut bokstaven. Kan du navnet på flere bokstaver?

126 En elev kommer fram og: leser bildet finner det rette ordkortet forklarer hvordan han/hun klarte å velge det rette kortet

127

128 Eksempel på den begynnende leselæringen

129 Gjentatt lesing Adaptasjonsmåling

130 Lærerveiledning Hensikt Iaktta og kartlegge elevenes leseutvikling: - for å kunne tilpasse undervisning og lesestoff - for å kunne måle framgang Elevene får - innsikt i egen lesing - mulighet for å se egen framgang - oppdage at innsats fører til positiv forandring - interesse for å arbeide med egen leseutvikling Materiellet gir læreren muligheter for å - informere og veilede elever (og foreldre) konkret og konstruktivt - oppdage elever som har problemer med lesing - finne ut om lesestoff og tekster har riktig vanskegrad tilpasset eleven

131 Materiellet består av - lærerveiledning - instruksjon - noteringsark - samleskjema - lærerark - lesetekster med tall - utfyllingsoppgaver med 25 luker ikke 1. trinn

132

133

134

135

136 Nettadresser Faglitteratur