Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema"

Transkript

1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål

2 Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og skriveopplæringen. Noen har knekt lesekoden, mens andre bare så vidt har begynt å vise oppmerksomhet for språkets formside. Gjennom Saltos oppstartprøve ønsker vi at du skal få få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving når de begynner på skolen, slik at du kan bygge videre på disse ferdighetene fra første stund. Oppstartprøven kartlegger forskjellige sider av barnas språklige bevissthet. Den kartlegger bevissthet knyttet til rim, stavelser, identifikasjon av framlyd, lydsyntese og lydanalyse, samt bokstavkunnskap, avkodingsferdigheter og skriving. Prøven gir en pekepinn til hvilket lesenivå det kan være hensiktsmessig å begynne på for den enkelte elev. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. Målet med all kartlegging er å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy vil aldri kunne gi et helhetlig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner, og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Gjennomføring Kartleggingsmateriellet ved skolestart er konstruert som en kvalitativ kartlegging med en gruppedel og en individuell del. Vet eleven hvilken vei han/hun skal legge arket? Kjenner eleven til leseretningen? Bruker eleven fingeren for å støtte avkodingen? Flakker blikket for å søke visuell støtte i omgivelsene, for eksempel på plakater i klasserommet? Gjetter eleven? Har eleven riktig blyantgrep? Vi kan ikke forvente at elevene kan lese og skrive når de begynner på skolen. Likevel vil det være hensiktsmessig å kartlegge om det er noen elever som for eksempel viser mangelfull fonologisk bevissthet. Læreren kan da tilrettelegge på best mulig måte, så tidlig i skoleåret som mulig. Med denne bakgrunnen har prøven «OBS-grenser» innenfor området fonologisk bevissthet. OBS-grensene angir andelen av oppgaver det er forventet at elevene normalt vil klare når de begynner i 1. trinn. Vi anbefaler at du registrerer resultatene fra prøven med Salto Smart Vurdering. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker registreringsskjemaet bakerst i denne lærerveiledningen. På side og i denne veiledningen finner du en konkret vurderingsveiledning innenfor prøvens fire hovedområder: Fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap, avkoding og skriving. Vi foreslår at gruppedelen gjennomføres i en liten gruppe, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis dette ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Vis gjerne oppgavene på Salto Smart Tavle underveis. Elevene skal være sikre på at de har forstått hva som skal gjøres. Elevene bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar cirka 30 minutter å gjennomføre. Den individuelle delen skal eleven gjøre på tomannshånd med læreren. Disse oppgavene er utformet slik at observasjonene du gjør underveis vil gi deg informasjon om hva eleven mestrer. Du vil også kunne se når oppgavene blir så utfordrende at det er på tide å stoppe. Barna skal ikke hjelpes underveis. Du skal kun gi instruksjoner og enkelte steder sette haker der eleven har gjort oppgavene riktig. Ved behov kan du gjøre notater ved siden av oppgaven. Du kan få verdifull informasjon om elevenes lese- og skriveferdigheter fra eventuelle feil som elevene gjør. Feilene kan også si noe om hvordan læreren skal kunne hjelpe eleven videre. I tillegg bør du legge merke til følgende: 2

3 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Veiledning for gjennomføring Gruppedel Prøveområde 1: Fonologisk bevissthet Oppgave 1: Rim GRUPPEDEL 1 Sett kryss på ordet som rimer. NAVN: hvorvidt eleven kan identifisere ord som rimer. I oppgaven skal eleven sette kryss på ord som rimer. For å kontrollere at eleven har fokus på ordets form, og ikke innholdet, er det lagt inn svaralternativer som har en innholdsmessig relasjon til det første ordet. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: I rammen ser du bilde av en pil. Ved siden av er det tre bilder. Vi ser en bue, en bil, og en pose. Hvilket av disse ordene rimer på «pil»? Er det bue, bil eller pose? Når elevene har gjettet, bekrefter/avkrefter du svaret og gir en forklaring: Ja, det er bil, for det slutter på samme måte som «pil». Bil rimer på pil. Da setter vi kryss på «bil». I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser vi en nål, et bål, en trådsnelle og et lys. «Nål», rimer det på bål, trådsnelle eller lys? Sett kryss på ordet som rimer på «nål». Oppgave 2: Stavelser 2 2 Tell stavelser og sett kryss. hvorvidt eleven kan lytte ut stavelsene i ord. I oppgaven skal eleven sette et kryss for hver stavelse han eller hun hører i et ord. Dette kan være uvant, men de fleste elever mestrer slike oppgaver etter en god instruksjon. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. måne. Klapp stavelsene samtidig som du gjentar ordet: må-ne. Hvor mange klapp ble det? Det var to klapp. Da setter jeg kryss i de to første sirklene. (Vis hvordan du krysser av i de to første sirklene.) I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du skrive så mange kryss du tror er riktig. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser vi en «rose». Skriv hvor mange klapp du hører i «rose». Klapp svakt, så du ikke forstyrrer de andre. Ordene skal uttales med normal flyt. Gjenta med ordene paraply, drage og bok. Oppgave 3: Framlyd 3 Sett kryss på bildet som har lyden først i ordet. identifisere første lyd i et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som viser et ord som begynner med lyden læreren sier. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Her ser 4 du tre bilder: en ape, en mus og en sebra. Nå skal jeg si en lyd, og så skal du sette kryss på det ordet som begynner på den lyden jeg sier. Nå sier jeg lyden: /s/. Pass på at du uttaler bokstavens lyd og holder den en liten stund, minst 2 sekunder. Hvilket ord har /s/ først i seg? Riktig, det er sebra. Da setter vi kryss på sebraen. Uttal s-lyden i sebra tydelig. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en ugle, en rev og en ape. Sett kryss på det ordet som begynner med lyden /a/». Oppgaver: /a/ ugle-rev-ape /r/ fisk-sjiraff-rev /m/ ekorn-fugl-mus /i/ indianer-hus-engel 3 Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Nå skal vi klappe ord. Vi skal sette et kryss for hvert klapp vi hører. På første bilde ser vi en 3

4 Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. Oppgave 4: Lydsyntese 4 Sett kryss på ordet du hører. trekke sammen lyder som læreren sier, og koble sammen lydene til et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som korresponderer med lydene læreren sier. For å sikre at eleven klarer å skille lydene fra hverandre, presenterer oppgaven ord som har visse 5 lydlige fellestrekk med de ordene læreren uttaler. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Eksempeloppgaven regnes ikke med. Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven og si: Her ser du tre bilder: en bil, en bille og en båt. Nå skal jeg si et av ordene sakte, og så skal du sette kryss på det ordet du hører. Nå sier jeg: /b-i-l/. Pass på at du uttaler bokstavenes lyd, og at du uttaler hver lyd for seg med ca. 1 sekunds mellomrom. Hvilket av ordene var det jeg sa? Riktig, det var bil. Da setter vi kryss på bilen. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilde av en lampe, et lam og en pil. Sett kryss på ordet du hører nå: /l-a-m/. Individuell del Oppgave 5: Skrive navnet ditt INDIVIDUELL DEL NAVN: 5 Skriv navnet ditt. hvorvidt eleven kan skrive navnet sitt, eller enkelte bokstaver i navnet. 6 Hvilke lyder hører du i ordet? 6 Slik gjør du: Pek på linjen og si: På denne linjen skal du skrive navnet ditt. Hvis du er usikker på hvordan det skrives, kan du skrive de bokstavene du kan, eller late som at du skriver navnet ditt med liksomskrift. Prøveområde 2: Bokstavkunnskap Oppgave 6: Lydanalyse INDIVIDUELL DEL NAVN: 5 Skriv navnet ditt. analysere lyder i et ord. I oppgaven skal eleven uttale 6 Hvilke lyder hører du i ordet? hvilke lyder han eller hun hører i ulike ord som også er illu-strert. Oppgaven har en OBS-grense på 2 av 4 oppgaver. Oppgaver: /l-a-m/ /å-r-e/ /s-å-p-e/ /m-å-n-e/ lampe-lam-pil båt-åre-øye sopp-kåpe-såpe åre-lås-måne Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du 6 bilde av en sel. Uttal lydene i ordet sakte og tydelig. Hvilke lyder hører du i ordet? Dersom eleven sier lydene /s-e-l/, sier du: Riktig, nå hørte jeg «sel». Dersom eleven bruker bokstavnavn, ber du eleven si lydene i ordet i stedet. Sett en hake på illustrasjonen hvis eleven klarer oppgaven. Fortsett deretter med resten av oppgavene. For eksempel sier du: Her ser du et lys. Hvilke lyder hører du i ordet. Oppgaver: sel /s-e-l/ lys /l-y-s/ gris /g-r-i-s/ løve /l-ø-v-e/ 4

5 Oppgave : Kjenne igjen bokstavene Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E T A R L K Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i f a v 9 Skriv bokstavene. m b O P s y M U r j om eleven kan identifisere bokstavnavnet og lyden til et utvalg store bokstaver (majuskler). De fem første bokstavene er høyfrekvente, mens de fem nederste bokstavene er lavfrekvente. Slik gjør du: Pek på området der bokstavene står, og si: Her er det mange bokstaver. Vet du hva noen av disse bokstavene heter, og hvilke lyder de har? Dersom eleven peker på en bokstav, for eksempel M, og sier at den heter «em», sier du: Det er riktig, den heter «em». Hvilken lyd har denne bokstaven? Sett en hake på de bokstavene eleven klarer. Eleven skal kjenne både bokstavnavnet og bokstavlyden til bokstavene. Oppgave : Kjenne igjen små bokstaver Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E T A R L K Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i f a v 9 Skriv bokstavene. m b O P s y M U r j om eleven kan identifisere bokstavnavnet og lyden til et utvalg små bokstaver (minuskler). De fem første bokstavene er høyfrekvente, mens de fem nederste bokstavene er lavfrekvente. Slik gjør du: Pek på området der bokstavene står, og si: Her er det mange bokstaver. Vet du hva noen av disse bokstavene heter, og hvilke lyder de har? Dersom eleven peker på en bokstav, for eksempel R, og sier at den heter «er», sier du: Det er riktig, den heter «er». Hvilken lyd har denne bokstaven? Sett en hake på de bokstavene eleven klarer. Eleven skal kjenne både bokstavnavnet og bokstavlyden til bokstavene. Oppgave 9: Skrive bokstaver Hvilke bokstaver kjenner du igjen? E T A R L K Hvilke bokstaver kjenner du igjen? i f a v 9 Skriv bokstavene. m b O P s y M U r j om eleven kan koble et utvalg bokstaver til bokstavlyder og forme dem riktig. De tre første bokstavene er høyfrekvente, de tre siste er lavfrekvente, og kan være mer ukjente. Det er ikke valgt noen bokstavlyder som hører til noen formlike eller lydlike bokstaver, for eksempel B, P, D, F, V. Slik gjør du: Pek på den første ruta og si: Nå skal jeg si lyden til noen bokstaver. Når du hører lyden, vil jeg at du skal skrive bokstaven i denne ruta. Først sier jeg /s/. Kan du skrive bokstaven som har denne lyden? Dersom eleven skriver bokstaven S, sier du: Riktig, det var S. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du skrive den bokstaven du tror er riktig. Fortsett deretter med resten av oppgavene. Bokstavene som skal skrives videre er: E, L, T, U, K. Oppgave 10: Lese tolydsord 10 Les ordene. si le ro på vi ku 11 Les ordene. sel mor Ola rev fem ris 12 Les ordene. lese mure hage rive rast gris 13 Les ordene. rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng avkode ord som består av to lyder/bokstaver. Bokstavene som er valgt er høyfrekvente i språket vårt, men ordene som er valgt er ikke det. Dette er for å kunne se om elevene kan lydere ukjente ord som de ikke har noe logografisk ordbilde av. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. 5

6 Oppgave 11: Lese trelydsord 10 Les ordene. 11 Les ordene Les ordene. Les ordene. si le ro på vi ku sel mor Ola rev fem ris lese mure hage rive rast gris rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng avkode ord som består av tre lyder/bokstaver. Bokstavene som er valgt er forholdsvis høyfrekvente, men ordene som er valgt er ikke det. Dette er for å kunne se om elevene kan lydere ukjente ord som de ikke har noe logografisk ordbilde av. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. Oppgave 12: Lese firelydsord 10 Les ordene. si le ro på vi ku 11 Les ordene. sel mor Ola rev fem ris 12 Les ordene. lese mure hage rive rast gris 13 Les ordene. rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng avkode ord som består av fire lyder/bokstaver. Det er valgt ord som har lavfrekvente bokstaver og konsonantforbindelser. (For eksempel rast, gris). Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her står det seks ord. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Gå deretter videre til oppgave 15. Klarer eleven å lese flere av disse ordene, går du videre til neste oppgave. Oppgave 13: Lese nonord 10 Les ordene. si le ro på vi ku 11 Les ordene. sel mor Ola rev fem ris 12 Les ordene. lese mure hage rive rast gris 13 Les ordene. rusti gåtuk kabost grøfel skilorv hikeng Denne oppgaven kar tlegger avkode nonord, altså ord som ikke har noen mening. Når elevene leser nonord, som ikke har noen innholdsrelaterte holde punkter, vil du lettere kunne avgjøre om de har forstått lyderingsprinsippet. På samme måte kan du se om de har forstått regler for uttale av sammensatte grafemer, for eksempel i ordene skilorv og hikeng. Slik gjør du: Pek på ordene og si: Her ser du at det står seks ord. Disse ordene er tøyseord. De betyr ikke noe spesielt, men det går an å lese dem likevel. Pek på det første ordet. Nå vil jeg at du skal lese dette ordet for meg. Be deretter eleven om å lese de resterende ordene. Sett en hake ved de ordene eleven leser riktig. Dersom eleven strever med å lese de første ordene, stopper du etter det tredje ordet eleven leser feil. Prøveområde 4: Skriving av ord Oppgave 14: Skrive ord 14 Skriv ordet. 9 hvorvidt eleven kan skrive ord som er illustrert. De første ordene er lydrette og enkle å skrive, mens de siste har flere bokstaver og er litt mer kompliserte å skrive. Det er valgt ord som ikke er høyfrekvente i tekster for barn, for å gjøre det mindre sannsynlig at elevene har logografiske ordbilder av ordene i oppgaven. Slik gjør du: Pek på illustrasjonene, og si: Her ser du seks bilder. Nå skal du skrive ordet som hører til hvert bilde. Vi begynner med det første ordet. Det er en ost. Skriv alle lydene du hører i ordet «ost». Er du usikker, skriver du de lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Du kan også skrive med liksomskrift. Fortsett på samme måte med resten av oppgavene. Mens eleven skriver, observerer du hvordan eleven former bokstavene. Ordene som skal skrives videre er: ost, esel, saks, lam, rose, krone. 6

7 Vurderingsveiledning Fonologisk bevissthet Når barn lærer et språk er det ordenes betydning og innhold som er i fokus. En ball er for eksempel en rund gjenstand som kan sprette, kastes og trilles. Et avgjørende skritt på veien for å knekke lesekoden er å skifte fokus fra ordenes innhold, til å oppdage at ord også har en form, for eksempel at «ball» består av tre lyder: /b/, /a/ og /l/. Å bli bevisst på hvordan ordene høres ut og uttales kalles for fonologisk bevissthet. Oppgave 1, 2, 3, 4 og 6 kartlegger sentrale deler av elevenes fonologiske bevissthet: rim, stavelser, framlyd, lydsyntese og lydanalyse. De fleste elevene som begynner i 1. klasse har utviklet en god fonologisk bevissthet. Likevel kan enkelte elever ha gjort feil. Det kan være flere årsaker til dette. Eleven kan ha gjettet, forvekslet ord eller misforstått oppgaven. I oppgave 1 kan eleven ha blandet ord som har en inn holdsmessig relasjon til oppgaveordet, for eksempel nål/trådsnelle. I oppgave 2 kan eleven ha satt kryss for antall bokstaver eller lyder i ordet han eller hun hører. I oppgave 3 kan eleven ha forvekslet det riktige ordet med ord som har språklyden sist eller midt i ordet. I opp gave 4 kan eleven ha blandet ord som er lydlike, for eksempel såpe/sopp. I oppgave 6 kan eleven ha vansker med å få med seg alle lydene i ordet, særlig midtlyden. Elever som strever med fonologisk bevissthet har behov for å flytte oppmerksomheten fra språkets innhold til språkets form. I Salto er det lagt opp til systematisk arbeid med aktiviteter som trener elevenes fonologiske bevissthet. Dette er gjort for at elever som har mangelfull fonologisk bevissthet ved skolestart får muligheten til å utvikle dette i løpet av det første skoleåret. Til hvert kapittel er det samtalebilder og forslag til språkleker, der elevene kan trene fonologisk bevissthet. Vi anbefaler at elever som strever med fonologisk bevissthet begynner med -tekstene i elevboka. Vi anbefaler også at du på trinn 3 i Saltos lesemetodikk legger vekt på arbeid med rim, stavelser, sammensatte ord, og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. På denne måten kan utviklingen av den fonologiske bevisstheten foregå parallelt med bokstavinnlæringen. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Du kan trekke ut bilder og bokstaver for å finne ordpar som rimer, klappe stavelser i ord, eller fokusere på ordenes fram-, midt- og utlyd. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med Lytt-oppgavene til hver enkelt bokstav. Bokstavkunnskap En forutsetning for å kunne lese og skrive, er at elevene kjenner igjen bokstavenes form og kan koble disse til lyder. Vi kan ikke forvente at elever som begynner på skolen har kjennskap til alle bokstaver og tilhørende lyder. Det er derfor ikke OBS-grenser på disse oppgavene. Mange elever har likevel noe kjennskap til bokstaver når de begynner på skolen. For å kunne tilpasse lesetekstene og nivået i bokstavinnlæringen er det en fordel å vite noe om bakgrunnskunnskapen til elevene så tidlig som mulig. Oppgave 5,, og 9 kartlegger elevenes bokstavkunnskap. Det kan være flere årsaker til feil i disse oppgavene. Eleven kan ha gjettet, eller han eller hun kan ha forvekslet eller misforstått oppgaver. I oppgave 5 er det store muligheter for at elevene har lært å skrive navnet sitt som et logografisk ordbilde. Det vil si at de husker hvordan ordet ser ut, men kan ikke nødvendigvis benevne bokstavlydene eller bokstavene som er i navnet. Dette vil fort kunne oppdages ut fra elevens svar i oppgave og. I disse oppgavene kan det hende at elever kan navnet på bokstaven, men er usikre på bokstavlyden som hører til. Det er også verdt å merke seg om eleven er mer trygg på de store bokstavene enn de små. I både oppgave 5 og 9, er det mulig at enkelte bokstaver speilvendes. Formålet med disse oppgavene er å undersøke om eleven har forstått koblingen mellom bokstavenes lyd og form, og en eventuell speilvending er ikke et uttrykk for at eleven ikke mestrer dette prinsippet. Dette tjener likevel som bakgrunnsinformasjon i forhold til elevenes skriveferdigheter. Vi anbefaler at elever som er svært usikre på bokstavene begynner med -tekstene. Vi anbefaler også at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Med Saltos Smarte Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, og øve på å pusle sammen bokstaver til ord. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med oppgaver til hver enkelt bokstav. Elever som mestrer mange av disse oppgavene vil kunne begynne på -tekstene. Elever som har god kjennskap til bokstavene bør oppfordres til å prøve seg på -tekstene. Dersom det er elever som tydelig strever med disse oppgavene, bør deres fonologiske bevissthet kartlegges nærmere. For ytterligere kartlegging henviser vi til for eksempel Ringeriksmateriellet (Lyster & Tingleff, 2002) eller IL-basis (Frost & Nilsen, 2000).

8 Avkoding Oppgave kartlegger elevenes avkodingsferdigheter. Mange elever har knekt lesekoden når de begynner på skolen. Andre har lært mange helord på et logografisknivå, det vil si at de «husker» hvordan ordenes form ser ut, og forbinder dette med et ord. Mange barn har logografiske ordbilder av ord som for eksempel mamma, sol, jeg. For å kartlegge hvorvidt elevene har forstått det fonologiske prinsippet eller leser logografisk, er det viktig at de får mulighet til å lese lavfrekvente ord, eller nonord. Feil i disse oppgavene vil etter all sannsynlighet enten skyldes at eleven er usikker på bokstavene, eller på selve lyderingsprinsippet. Ved lesingen av nonordene kan det hende at eleven er usikker på uttalen av de sammensatte grafemene (skilorv, hikeng). Observasjonene du gjør i kartleggingssituasjonen vil gi deg verdifull informasjon. Vi anbefaler at elever som er usikre på eller ikke mestrer lyderingsprinsippet, begynner med -tekstene. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, øve på å pusle bokstaver sammen til ord eller eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). På ABCsidene på Øverommet kan elevene arbeide med oppgaver til hver enkelt bokstav. Til elever som behersker lyderingsprinsippet, men er usikre på enkelte av firelydsordene og no nordene, anbefaler vi at du tar utgangspunkt i -tekstene. På trinn 3 og 4 i Saltos lesemetodikk bør du fokusere på uttale og automatisering av både høyfrekvente småord (jeg, det, ikke, er), ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). Elever som klarer å lese disse ordene i oppgave 13 bør oppfordres til å lese -tekstene. Skriving Oppgave 14 kartlegger elevenes skriveferdigheter. Mange elever kan skrive enkelte bokstaver og ord når de begynner på skolen. Likevel er det viktig at du som lærer får kartlagt hvilke bokstaver eleven kan skrive, om eleven bruker bokstavlydene eller bokstavnavnene og hvordan han eller hun former bokstavene. Mens eleven skriver er det hensiktsmessig å se etter hvordan eleven former bokstavene. Har eleven riktig blyantgrep? Bruker eleven mye energi på å forme bokstavene? Er bokstavene like høye? Står bokstavene på linje? I vurderingen av selve bokstavene er det sentralt om det er de riktige bokstavene som står der. Legg merke til om alle bokstavene er med, om eleven har brukt bokstavenes navn, for eksempel i ordene elefant (lfnt) og kåpe (kp), og om bokstaver er skrevet speilvendt. Det er også verdt å merke seg om eleven skriver med store og/eller små bokstaver. Elever som er usikre på bokstavene og bokstavlydene vil få mulighet til å lære disse gjennom systematisk arbeid med elevboka, arbeidsboka og Salto Smart Tavle. I arbeidsboka vil elevene få trening i å skrive enkle, lydrette ord med få bokstaver, og med Salto Smart Tavle kan du la elevene spore bokstaver og skrive bokstaver og ord til bilder fra bildebanken i Tavlerommet. På ABC-sidene på Øverommet kan elevene arbeide med skrive oppgaver til hver enkelt bokstav. I tillegg til den systematiske bokstavopplæringen vil mange elever ha stort utbytte av å delta i skriftspråkstimulerende lek. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter til hvert kapittel. Mange elever vil ha nytte av å få eksperimentere med skrift både for hånd og på datamaskin. Det er avgjørende at du setter av tid til å leke med skrift, å ufarliggjøre det å skrive, og å oppmuntre til å skrive «liksomskrift» eller de lydene elevene hører, for at slike aktiviteter skal være stimulerende. Elever som kjenner de fleste bokstavene og skriver ordene i oppgavene riktig, vil ha behov for utfordringer og meningsfulle skriveoppgaver. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter som kan gi mer utfordringer. Enkelte elever som skriver alle bokstavene ved skolestart kan ha lært seg uhensiktsmessige måter å skrive på. Vi anbefaler derfor at elevene følger bokstavprogresjonen i elevboka og trener på å forme bokstavene, selv om de tilsynelatende kan forme dem fra før. Lesenivå Dersom du benytter deg av Salto Smart Vurdering, vil anbefaling til lesenivå komme i rapporten til hver enkelt elev. Her gir vi forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva elevene har fått til i de ulike delområdene i kartleggingen. Til syvende og sist er det du som lærer som må foreta en vurdering av hvilket lesenivå du tror vil passe eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevenes ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene tilsier, og at lesenivået justeres om nødvendig. -nivå: Elever som viser usikkerhet innen området fonologisk bevissthet (mindre enn 10 riktige), kun gjenkjenner og eventuelt skriver enkelte bokstaver, og er svært usikker på lyderingsprinsippet. -nivå: Elever som viser en god fonologisk bevissthet, kan mer enn åtte bokstaver, og lyderer tre- og firelydsord med sikkerhet. -nivå: Elever som viser god fonologisk bevissthet, kan de små og store bokstavene og mestrer lesing av nonord.

9 Registreringsskjema Navn Fonologisk bevisthet Bokstavkunnskap Avkoding Skriving Sum 5 9 Sum Sum 14 Sum

Veiledning til oppstartsprøve

Veiledning til oppstartsprøve Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartsprøve Bokmål Introduksjon Elevene har nå gått ett år på skolen. Noen har knekt lesekoden, og er på god vei over til et ortografisk lesenivå, mens andre strever

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon Kartlegging 2 er en del av vurderingen i det mellomlange løp, og gjennomføres halvveis i vårhalvåret på 2. trinn. Kartleggingen

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving,

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving,

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve

Veiledning til oppstartprøve Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet Lokal læreplan i norsk for 1.trinn Skoleåret 17/18 Uke Hovedområde Kompetansemål LK06 Læringsmål med utgangspunkt i de 5 grunnleggende ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Hele året

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Språklæring Uformell språklæring foregår i leken, i spontane aktiviteter og i rutinesituasjoner Strukturert

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk

Detaljer

Oppdagende skriving. en vei inn i lesingen

Oppdagende skriving. en vei inn i lesingen Oppdagende skriving en vei inn i lesingen n av iris hansson myran Elevene som begynner i skolen har ulik erfaring med lesing og skriving. I oppdagende skriving lærer barna å eksperimentere med egen skriving

Detaljer

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s. Lærebok: Zeppelin, Turid Fosby Elsness (lesebok og arbeidsbok) Min første skolebok (fungerer som skrivebok/arbeidsbok i flere fag). Leseperm her setter vi inn lesetekster som er tilpasset hver enkelt elev.

Detaljer

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran Å oppdage skriften av Iris Hansson Myran Kjært barn har mange navn. Det har også den tidlige skrivingen. Lekeskriving, spontan skriving, utforskende skriving og eksperimenterende skriving. Barn prøver

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Her finner du tre oppgavesider med instrukser som har samme format som oppgavesidene i kartleggingsprøven. Ved å gjøre disse sidene i klasserommet

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med 1 Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap før og under øving med Veilederversjon 1.2 Kartlegging Du finner samme tekst i veilederen: Om å komme i gang med «Tempolex bedre lesing». Denne veilederen er tenkt

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Veiledning for bruk av bokstavklossene

Veiledning for bruk av bokstavklossene Veiledning for bruk av bokstavklossene Denne veiledningen er rettet mot både barnehagen og skolen. Velg fra aktivitetene det som passer best for deres barn. Klossene er laget for lese- og skriveforberedende

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere «Formålet med kartleggingsprøver er å finne elever som trenger ekstra oppfølging». Bokmål 2017 Innhold 1 OM PRØVEN... 3 Bekymringsgrense... 3 Hva

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

DET VI KOMMER TIL Å SNAKKE OM: dette fordi lesing/skriving er avgjørende også i de fleste øvrige fagene)

DET VI KOMMER TIL Å SNAKKE OM: dette fordi lesing/skriving er avgjørende også i de fleste øvrige fagene) DET VI KOMMER TIL Å SNAKKE OM: 1. Norsk (lese- og skriveopplæringen, særlig fokus på dette fordi lesing/skriving er avgjørende også i de fleste øvrige fagene) 2. Matematikk 3. Foresatte som viktige samarbeidspartnere

Detaljer

Periodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale

Periodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.17 Periodeplan Periode: Høst 2017 Fag og uketimer: norsk, 6-7 timer pr. uke Gruppe: M, 2 4. trinn Hoved læremidler: ABC, lesebok (Odd Haugstad) Arbeidsbok 1, 2

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Årsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet.

Hallingby skole. Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skole Plan for lese- og skriveopplæring for småskoletrinnet. Hallingby skoles plan for lese- og skriveopplæring bygger på prinsippene om tilpasset opplæring og om å skape et positivt møte med

Detaljer

Bokstavprøve. Forside. Lesesenteret. Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle. Universitetet i Stavanger

Bokstavprøve. Forside. Lesesenteret. Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle. Universitetet i Stavanger Bokstavprøve Forside Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle Lesesenteret Universitetet i Stavanger A C B Bokstavprøve Introduksjon Bokstavprøven er et enkelt, praktisk redskap som lærere på første trinn

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Halvårsplan i norsk, 1. trinn HØST Bokmål

Halvårsplan i norsk, 1. trinn HØST Bokmål UKE 1 5 Kunnskapsmål Zeppelin Elevbok Arbeidsbok Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Bli kjent med boka Slik kan du bruke boka, s. 9 Lære

Detaljer

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA

Detaljer

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø

Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober 2017 Heidi Sandø Rammeplan Tidlig skriving Barns møter med litteratur Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for fremtidens barnehager Barnehagen

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: ÅRET RUNDT PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51 PERIODE

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

HALVÅRSPLAN HØST 2013

HALVÅRSPLAN HØST 2013 HALVÅRSPLAN HØST 2013 Høytlesningsbok: Jonas nesten skolegutt + Stine klasse 1A Zeppelin lesebok og Min Første skolebok UKE 34-36 Bli kjent med boka Kunne fortelle om et bilde Lytte og gi respons til andre

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer