LÆRER PÅ 1.TRINN. Elin Federici

Transkript

1 LÆRER PÅ 1.TRINN Elin Federici

2 Innhold God skolestart Klasseledelse Tilrettelegge for god lese- og skriveopplæring

3 Huskeliste Pulter, lyttekrok Bokstavhus, alfabetstrimler, navn på hyller, bøker... Ekstraoppgaver, materiell, læremidler Innarbeide rutiner, innmarsj, utmarsj, Garderoben Start på dagen, slutt på dagen Arbeidsvaner Klassemiljø - læringsmiljø

4 Foreldremøte før besøksdag Vil vite hvem du er Presentasjonsrunde med foreldre Vil vite hva som venter dem Godt sosialt klima Positiv selvoppfatning Bursdager invitere alle eller ingen Forberede barna til besøksdagen,tegne, skrive navnet sitt Faddere Postmappe Hvem skal ta bilder Vise gode farger, blyanter, blyantspissere. Lese 15 min. hver dag

5 Besøksdagen Omvisning i garderobe, toalett og klasserom Navneskilt ta bilde Sanghefte Markere start og slutt Fløyta betyr komme Rydde alle må hjelpe Foreldre pauserom, kaffe, te

6 Sommerbrev Skolestart når og hvor de skal møte Hva skal skje Video får se den igjen i slutten av 4. trinn Brev fra fadderne Referat fra foreldremøte Skriv Hvordan gi elevene en god lesestart.

7 Første skoledag Flagget er heist Rektor ønsker velkommen Sang: Første dag i første klasse Jonas nesten skolegutt Hvem filmer og tar bilder Eleven blir møtt av fadder og kontaktlærer Regler, rutiner Sanghefte

8 Hvor møtes vi først? UTE Inne i klasserommet Vise at vi venter noen - blomster Navnekort på hver pult Navn på tavla Høytlesing Bok og skrivesaker

9 Faddere Lek ute Informasjon til foreldre Faddere og lærer har tilsyn

10 Foreldresamtalen tidlig på høsten Eleven er ikke med Gi foreldrene en tilbakemelding på hvordan det går Gi foreldrene opplevelsen av at de voksne liker og ser barnet Skjema i forkant Ca 30 min. pr. barn

11 Skjema Hvordan har skolestarten vært for barnet? leker med, sliten, redd, faddere, lekser. Hvordan har skolestarten vært for dere foreldre? nok info, spørsmål Bli bedre kjent med barnet viktige personer, lekekamerater, personlighet (leke alene, vilje, sårbar, redd for, nattesøvn, sengevæter.. Interesser Allergier Dysleksi i familien

12

13

14

15 Lese- og skriveopplæringen ved skolestart Nye reformen er vårt styringsdokument Bestemmer hva vi skal gjøre

16 Å kunne utrykke seg muntlig i norsk

17 Å kunne regne i norsk

18 Å kunne bruke digitale verktøy i norsk

19 Hvordan ønsker vi det skal være i vår undervisningssituasjon?

20 Klasseledelse Forutsetninger for et godt klassemiljø Trygghet Trivsel Tillit Tydelig og trygg leder Klare grenser Bry seg om hver enkelt elev

21 Fleksi-inmarsj Et fast morgenrituale virker betryggende på elevene. Viktig at alle elevene oppdager at de får en god start på dagen. En god start utløser en kjedereaksjon som er av største betydning fra den første timen av og videre gjennom hele dagen. 10 min. før det ringer inn om morgenen setter jeg opp en lapp - 2A - på inngangsdøra. Elevene kan komme inn. Klasserommet: Stearinlys, musikk (Secret Garden),arbeidsprogram på tavla. Håndhilser på elevene. Et smil og god morgen til samtlige elever knytter personlig kontakt med læreren og betyr mye for at hver enkelt føler seg verdsatt.

22 Massasje Stearinlys og CD morgenstemning av Grieg Rituale som handler om berøring, trygghet og avslapning Lære å følge en instruksjon

23 Klasseledelse God begynnelse på dagen fleksi-innmarsj, håndhilse Gruppefokus se hit Oppmerksomhetssignaler Klappe en rytme elevene gjentar. Lærer sier: 1-2-3, elevene sier Det kommer en beskjed. Bjelle, triangel Lærer står på fast beskjedplass Tydelige og enkle instruksjoner Pulten hva skal elevene ha på pulten? Tilleggsoppgaver Orden og struktur på materiellet i klasserommet

24 Klasseledelse Relasjoner lærer- elev og elev- elev Flyt i aktivitetsskifte Gi beskjed som begynner i riktig ende. Om ti minutter skal vi på biblioteket, i stedet for: Vi skal på biblioteket om ti minutter. Samhandlingsproblemer Atferdskorrigering: Effektive oppfordringer Negative påpekninger bør alltid følges opp av forslag til positive alternativer Slutten av timen - Hva skal skje i neste time? God slutt på dagen rydd av veien uoverensstemmelser evaluering av dagen Utmarsj stå i døra og si takk for i dag til alle

25

26

27

28 BOKSTAVTESTEN Greta Storm Ofteland 1987 Redigert 2007 Greta Storm Ofteland

29 Bokstavtesten praktisk gjennomføring Individuell test Tas 3 ganger i løpet av 1.klasse uke 35-38, uke 3-5 og uke Deretter ved behov til eleven har knekket lesekoden Tar ca 10 minutter effektiv tid pr. elev Elevene har så langt ikke vært engstelig i testsituasjonen Husk å informere foreldrene om testen før man setter i gang Greta Storm Ofteland

30 Hva sier lærere om bokstavtesten Tar liten tid Sier en del om elevens ståsted Viser utviklingsforløpet hos den enkelte elev Elevene ser på eget testark hvordan utviklingen går Har vært en tankevekker Har vært lærerik og skjerpende Greta Storm Ofteland

31 Hvorfor en bokstavtest for 1.klasse? Bokstavkunnskap er predikator på skriftspråklig bevissthet Et måleredskap for den enkelte elevs utvikling mot skriftspråklig kompetanse Gir en god pekepinn på når en kan forvente at eleven knekker lesekoden Tilfører lærer ny og viktig kunnskap om leseprosessen fram mot knekking av lesekoden Greta Storm Ofteland

32 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte elev Gir kunnskaper om hva eleven kan av bokstaver / lyder Kan på et tidlig tidspunkt bidra til å sette inn tilpasset undervisning både på den langt komne elev og den lite modne elev Greta Storm Ofteland

33 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte klasse og lærer skreddersy norskundervisningen Tilføre lærerne ny kunnskap om alfabetiseringsprossessen Være et måleredskap for resultat av egen undervisning Greta Storm Ofteland

34 Hva kan testresultatene brukes til For den enkelte skole Være en referanse i forhold til 1.klasseelevene 2.klasseelevene Ved vurdering av særskilte tiltak i forhold til enkeltelever som ikke har knekket lesekoden innen rimelig tid Greta Storm Ofteland

35 Hva kan testen brukes til For den enkelte kommune Være med på å sette fokus på en felles strategi i forhold til lese- og skriveopplæringen Gi en pekepinn på omfanget av fremtidige enkeltvedtak Sette fokus på behovet for kompetanseheving av lærere når det gjelder lese- og skriveopplæringen og de prosesser som går forut for denne Gi et samlet bilde av kommunens 1.- og 2.klassinger i forhold til lesing (knekking av lesekoden) Greta Storm Ofteland

36 PREDIKATOR FOR SKRIFTSPRÅKLIG BEVISSTHET KILDER: Frith, 1997 Mutr et al Share and Stanovich 1995 Greta Storm Ofteland

37 Knekke lesekoden Det er når eleven kan lese en - og korte tostavelsesord med langsom, nærmest flytende avkoding. Disse ordene er uten konsonantopphopninger.

38 Pek på hver bokstav, barnet sier lyden Si lyden, be barnet peke på riktig bokstav

39 Lærerens ABC Liv Engen

40 Lærerens ABC Liv Engen

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61 61

62 FUGLEN FØNIX FIKSER ALT SMØR OG BRØD OG OST OG SALT FLØY TIL BYEN FREDAG KVELD TOK ET ROM PÅ ET HOTELL OG BESTILTE KARAMELL Knyttede hender mot bordet 2. Klappe på bordet med armene i kors 3. Klappe på bordet 4. Klappe i hendene

63 LYTTELEKER Mål Rette oppmerksomheten mot lyd, for igjen å vende oppmerksomheten mot det talte ord (også lyder).

64 LYTTEBOKSER

65

66

67 EGET NAVN Mål Gjenkjenne eget navn og lære navn på medelever.

68

69 BEGREPER Mål Øverst, i midten og nederst geometriske former og farger

70

71

72

73

74

75 INNHOLD OG FORM Mål Skille mellom språklig innhold og form

76 Bildekort

77 RIM OG REGLER Mål Lære korte regler og rime på eget navn

78 Materiell: 1. Lage ark med rim til hvert enkelt barns navn. Anne panne - kanne Svein rein stein 2. Viktig å visualisere rimene. Skriv opp rim, barna streker under det som er likt. Like - rike Sol - stol Dette greier barna før de kan lese. Litteratur: Frost, Jørgen:Språkleker s Nasjonalt senter forleseopplæring og leseforsking. Universitetet i Stavanger: Leik og læring. Grunnleggjande lese-og skriveopplæring på 1.trinn kap.5

79

80 LESERETNING

81

82 SETNINGER OG ORD Mål Vite hva en setning og et ord er

83 Mål: Vite hva en setning og et ord er. Forslag til aktiviteter Arbeid med begrepet setning 1. En setning er en liten fortelling. 2. Læreren ber en elev fortelle noe han gjorde i går. 3. Læreren skriver opp setningen på flippover eller en papirstrimmel. 4. Elever og lærer snakker om dette. 5. Læreren ber andre elever fortelle. Setningene skrives ned og "leses" sammen.

84 Setninger i en fortelling 1. Les en kort fortelling for barna. 2. Les den en gang til med tydelig opphold mellom setningene. 3. Fortellingen kan deles opp i små biter. 4. Vi jobber videre med begrepet: Setning

85 Setninger med barnas navn 1. Barna sitter i en halvsirkel foran flippover. 2. Vi lager en setning om hvert barn, ta for eksempel utgangspunkt i barnas navn og klær. 3. Eli smiler. Liv har rosa bukse. 4. Vi jobber med begrepet setning. 5. Vi lager andre setninger om oss selv. Per sitter stille. 6. Vi lager en fortelling sammen. 7. Læreren skriver den ned på flippover. Lag tydelige rom mellom setningene. 8. Fortellingen leses av lærer, marker tydelig hver setning.

86 Ord 1. Vi bruker strimler med setninger der barnas navn er med som utgangspunkt 2. Vi leser setningene sammen med barna, peker på et og et ord 3. Vi kan telle ordene. Hvor mange ord er det i Pers setning? 4. Vi leser andre setninger og sammenligner setningens lengde. 5. Vi kan plukke ord for ord. Snakke om korte og lange ord... Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s

87 STAVELSER Mål Vite hva en stavelse er

88

89 LYDER TIL ORD Mål Si hvor mange lyder du hører i to- og trelydsord

90 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 1. Begynn med ord elevene kjenner. 2. Bruk lydrette ord. 3. Læreren viser fram bildet av sol, sil.. Læreren sier ordet høyt. Hvor mange lyder hører du? 4. Sett en strek for hver lyd. Elevene kan også legge en kloss, brikke e.l. for hver lyd de hører.

91 Mål: Si hvor mange lyder du hører i to- og trelyds ord Forslag til aktiviteter Telle fonemer (lyder) 5. Lydbokser. Elevene får ark med 3 lydbokser (3 ruter) Plasser SOL i lydboksene. En lyd i hver boks. Lag ark med forskjellig antall lydbokser. Læreren sier ord. Elevene teller lyder og plasserer ordet på rett sted. 6. Tretavla er et fint redskap i denne fasen også. Litteratur: Frost, Jørgen: Språkleker s

92 Evaluering - lesestart Mestringsmål Mål: Sitat fra: "Prinsipper for god leseopplæring" side:41 å kunne huske to til tre regler utenat å kunne rime på egenhånd å kunne klappe ord i stavelser å vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er å uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon å kunne finne fram til første lyd i ord å kunne finne fram til siste lyd i ord å kunne si lydene i to- og trelyds ord å kunne sette sammen lyder til to- og trelyds ord å kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftspråket Litteratur: Frost, Jørgen: Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademiske Forlag

93 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. Eksempler: Whole language I Norge: Analytiske lesemetoder ( meningsfylte lesetekster, LTGdikteringer )

94 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( MENINGSFYLT TEKST )

95 EKSEMPEL PÅ ANALYTISK LESETEKST ( LTG-DIKTERING ) NUMMER SEPTEMBER FUGLEN DET VAR EN FUGL I ROMMET VÅRT, SA LIV. DET VAR EN SPURV, SA HENRIK. DEN FLØY INN GJENNOM VINDUET, SA SANA.

96 En analytisk lesemetode: Leseopplæringen tar utgangspunkt i meningsfylte tekster (M87), for eksempel LTG-dikteringer, korte rim el.l. Tekstene vil for mange elever bestå av ukjente bokstaver og ord. Elevene leter seg fram til kjente bokstaver og ord, og til den nye bokstaven. Teksten er gjenstand for analyse: Man starter med helheten og analyserer seg fram til mindre deler.

97 Å LÆRE Å LESE: TO SYN 1. Å lære å lese er naturlig Leselæringen skjer gjennom et møte med skriftkulturen. 2. Å lære å lese er fundamentalt annerledes enn å lære å snakke og gå Leselæring forutsetter undervisning/veiledning. Eksempler: Phonics based methods I Norge: Syntetiske lesemetoder, opplegg for utvikling av språklig bevissthet, for begrepslæring osv.

98 EKSEMPEL PÅ SYNTETISK LESETEKST

99 En syntetisk lesemetode: En systematisk oppbygd leseopplæring, der eleven lærer én bokstav og den tilsvarende bokstavlyden, så en ny bokstav/bokstavlyd. Kjente bokstaver settes sammen til ord. Lesetekstene består av bare kjente ord (bokstaver). Det legges vekt på å trene en fonologisk lesestrategi, der elevene får demonstrert sammenhengen mellom lyd og bokstav. Leseopplæringen tar utgangspunkt i språkets minste enheter (lyd/bokstav). Det dannes en syntese av mindre deler.

100 Å LÆRE Å LESE: TO SYN HVA ER RIKTIG? Begge deler er rett * Barn er ulike * Lærerens preferanser er forskjellige Avhengig av hvilke språk det er snakk om Internasjonal forskning i dag (bl.a. Wimmer og Landerl): * Analytiske lesemetoder er utviklet og best egnet for engelskspråklige barn, dvs. for et ikke-transparent skriftspråk * Syntetiske lesemetoder er best egnet for tysk (og norsk), dvs. for transparente skriftspråk

101 METODEDEBATTEN I NORSK SKOLE I DAG ET ØNSKE OM BLANDING AV METODER * Krav om at abc-bøkene skal være lærebøker i lesing (dvs. være bygget på syntetiske lesemetoder) * Inspirasjon fra newzealandsk og australsk leseopplæring: veiledet lesing, småbøker osv. (dvs. være bygget på analytiske lesemetoder)

102 Virre, virre, vapp min mor er kommet. Virre, virre, vapp hvor kom hun fra? Virre, virre, vapp hun kom fra Drammen. Virre, virre, vapp hva gjorde hun der?

103 Grunnleggende ferdigheter og knekking av lesekoden * mykt møte med skriftkulturen gjennom tegneserier, enkel tekst til bilder * innlæring av sentrale begreper * språkleker * de store bokstavene/trykkbokstaver * introduksjon av en lyd-for-lydlesing, dvs. en fonologisk lesestrategi

104 EN SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker * bokstavlæring

105

106

107 EN SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper

108

109

110 EN SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING * begreper * språkleker

111

112

113

114 Differensierte oppgaver rød: vanskegrad 1, gul: vanskegrad 2, blå: vanskegrad 3. * De fleste elevene vil, eventuelt med litt hjelp, klare de røde oppgavene. * Elever som kjenner en del bokstaver og viser interesse for lesing og skriving, kan i tillegg gjøre de gule oppgavene. * Raske elever som leser og skriver, vil også ha glede av de blå oppgavene.

115

116 LEKELESING * innebærer at barn leser etter hukommelsen eller med utgangspunkt i konteksten * er en del av leseutviklingen * innebærer at ikke-lesende barn identifiserer seg med leserrollen * innebærer at ikke-lesende barn lærer elever ordbilder og utvikler kontekstbaserte lesestrategier g

117 LEKESKRIVING * innebærer at barn som ennå ikke skriver bokstaver, later som om de skriver (også kalt hemmelig skrift, visuell skriving ) * er en viktig del av skriveutviklingen * innebærer at barn tidlig definerer seg selv som skrivende personer * innebærer at barn utvikler interesse for bokstaver og skrift

118 BOKSTAVEN O

119

120

121

122

123

124 Lærer og elever korleser kortene. Læreren spør: - Ser du O? - Ser du bokstaver som har en sirkel? Som har rette linjer? - Hvor mange bokstaver er det i ordene? Læreren fjerner alle kortene unntagen bildekortet som viser boka. Elever kommer fram og: leser bildet finner det rette ordkortet forklarer hvordan de klarte å velge det rette kortet

125

126

127

128

129 Tripp, trapp, tresko: ord med O

130 MUSA I OSTEN * En morgen ligger det en stor pakke i klasserommet: Hva er det i pakken? Hvem har satt pakken der? Er det en gave til elevene? Skal elevene pakke den opp? * Pakken inneholder en stor ost. Inni osten er det en liten mus. * Ved siden av musa ligger det en lapp: JEG ER EN LITEN MUS. JEG HAR IKKE NOE NAVN. KAN DERE FINNE ET FINT NAVN TIL MEG? * Musa blir en hyggelig og nyttig følgesvenn gjennom skoleåret.

131

132

133

134

135 Brev fra Musa i osten: JEG VIL OGSÅ LÆRE ORD MED E. KAN DERE TEGNE ORD MED E OG LEGGE I OSTEN?

136 Eksempel på den begynnende leselæringen

137 Gjentatt lesing Adaptasjonsmåling

138 Lærerveiledning Hensikt Iaktta og kartlegge elevenes leseutvikling: - for å kunne tilpasse undervisning og lesestoff - for å kunne måle framgang Elevene får - innsikt i egen lesing - mulighet for å se egen framgang - oppdage at innsats fører til positiv forandring - interesse for å arbeide med egen leseutvikling Materiellet gir læreren muligheter for å - informere og veilede elever (og foreldre) konkret og konstruktivt - oppdage elever som har problemer med lesing - finne ut om lesestoff og tekster har riktig vanskegrad tilpasset eleven

139 Materiellet består av - lærerveiledning - instruksjon - noteringsark - samleskjema - lærerark - lesetekster med tall - utfyllingsoppgaver med 25 luker

140

141

142

143 Nettadresser Faglitteratur