1. Litt om byutviklingsmodellen for Bergen

Transkript

1 1. Litt om byutviklingsmodellen for Bergen

2 Innbyggervekst Befolkningstilvekst i Bergen

3 Befolkningsmønster og boligstruktur Befolkning: % i sentrale deler 30% i bybanekorridoren 50% øvrige byggesone

4 Byvekst fra år 1900 til i dag

5 Trendbruddet i Bergens byutvikling Bergensprogrammet og kommuneplanens arealdel representerer et trendbrudd i Bergen med satsing på : kollektivtrafikk bybane miljøtiltak i Sentrum ringvegsystem gang- og sykkelveger Bergensprogrammet (2025)

6 Bergensprogrammet ( ) Prop 108 S er vedtatt i Stortinget: Bybanen trinn 2 ( ): 1620 mill kroner Ringveg vest: 1770 Andre tiltak: 2460 Bergensprogrammet kan bli avløst av Regionpakke Bergen fra 2014 (ny finansieringsordning og nytt investeringsprogram)

7 Sentrale strategier i kommuneplanens arealdel (vedtatt 2007) redusere byspredningen bedre kollektivby entydig definert LNF-grense og byfjellsgrense sentrum og senterområder, øvrige byggesone og nye byggeområder 60% av boligbyggingen som fortetting fortetting langs bybanen og i senterområder (samordnet ATP) ringvegsystem og sterke kollektivakser differensiert parkeringspolitikk bestemmelser og retningslinjer

8 Utfordringer (1) Kvalitet i byutviklingen er viktig for Bergens attraktivitet og konkurranseevne når det gjelder arbeidskraft og nye virksomheter (ref. Richard Florida, m.fl.)

9 Utfordringer (2) Bergen må tilrettelegge for en arealutvikling der transportbehovet er mindre og der folk kan sykle, gå og reise kollektivt, - og vi må bygge lokalsamfunn med god mulighet for deltakelse, rekreasjon og fysisk utfoldelse. Sykkelstrategi vedtatt i bystyret 26. april 2010 Handlingsplan til strategiplanen behandles i disse dager i byrådet

10 Utfordringer (3) Viktig å satse på: - arkitektur og estetikk, - grønne områder og tilgang til friluftsområder (byfjell og sjø), - transportsystemet (god kollektivtransport, gode sykkelveger), - gode miljøkvaliteter (f.eks. støy og luftforurensning, mv.) Virkemidler i arealpolitikken: - fortetting og fornyelse (utvikle dagens byggesone) - behov for nye arealer, men vi må bli flinkere til å disponere arealene på en god måte fordi tilgangen på nye arealer er svært knapp (arealøkonomisering)

11 Næringsstruktur 48% i sentrale deler 30% i sørkorridoren 22% andre steder

12 Utfordringer (4) Hvilke næringer bør ligge hvor og hvorfor? - Antall arbeidsplasser, antall besøkende - Type virksomheter (støy, lukt, arealbehov mm) - Størrelse, konsept - Behov for tilgjengelighet - Behov for samlokalisering

13 Utsnitt fra gjeldende arealdel for Bergen Fortetting i: Bydelssentra Bybanestopp Eksisterende næringsområder Feltutbygging: Boligfelt (henger igjen fra tidligere arealdeler)

14 Fortetting også i næringsområder Stor etterspørsel etter næringsområder i Bergensområdet (Jamfør Business Region Bergen sin kartlegging i 2009) Mange eksisterende næringsområder er dårlig utnyttet og har et stort fortettingspotensial Bergen tomteselskap har i samarbeid med kommunen igangsatt fortettingsprosjekt i eksisterende næringsområder på Kokstad og Drotningsvik Bergen kommune har satt i gang en større områderegulering for omforming av Mindemyren Andre områder med potensiale er Midtun, Spelhaugen og Nyborg nord.

15 2. Miljøverndepartementets avgjørelser i innsigelsessakene til kommuneplanens arealdel

16 B35 Hetleviksåsen I gjeldende KPA blir området delvis berørt av område rundt Haakonsvern som er båndlagt for regulering. Forsvarsbygg har i innspill til ny arealdel meldt inn behov for hensynssoner som inkluderer et enda større område (rød strek). Dette medfører at hele boligområdet B 35 Hetleviksåsen må gå ut.

17 Sikringssone Haakonsvern Forslag til bestemmelser fra Forsvarsbygg er innarbeidet: Innenfor den innerste sonen (M1) tillates ikke: Fradeling av eksisterende eiendommer Nye boenheter Garasjer/tilbygg over 50 m2 Nye kontor- og næringsbygg Forsamlingslokaler Naust og brygger Innenfor den ytterste sonen (M2) tillates kun småhusbebyggelse, men ikke nye forsamlingslokaler, sykehus, skoler, barnehager eller handelssentra. Dispensasjoner kan ikke gis uten samtykke fra Forsvaret.

18

19 FLESLAND 13 Fareområde brann- og eksplosjonsfare: Rundt ammunisjonslager tillates ikke ny boligbebyggelse (gjelder indre sirkel) Ellers tilllates ikke forsamlingslokaler, sykehus, skole, barnehage eller handelssentra (gjelder ytre sirkel).

20 I/K/L 10 Liland foreslått som næringsområde MD mener at avklaring av IKL 10 må skje i KDP for Ytrebygda som nettopp har startet opp

21 B31 Blomsterdalen foreslått som boligområde MD mener at B31 må avklares i KDP

22 Jernbaneområde sentrum var i planforslaget vist som senterområde

23 Jernbaneområde Mindemyren var i planforslaget vist som videreutviklingsområde næring. Spesielt problematisk i forhold til pågående Områdeplan for Mindemyren

24 3. Konsekvenser av ny planlov

25 Ny planlov Skilles klarere mellom samfunnsdel og arealdel Kommunen skal utarbeide en planstrategi Hensynssoner innføres som nytt element Soner med særlige hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Tilknyttes bestemmelser. Bestemmelser erstatter kommunale vedtekter Gjelder f.eks parkeringsvedtekten fra 2006 To typer reguleringsplan (områderegulering og detaljregulering)

26 Hensynssoner Planforslaget inneholder 2 juridiske plankart: - Ett med hovedvekt på AREALFORMÅL - Ett med hovedvekt på HENSYNSSONER - Aktuelle hensynssoner: Sikrings-, støy og fareområder: Sikringssone militær virksomhet, Haakonsvern Brann og eksplosjonsfare, Flesland Brannsmitteområde Sentrum Støysoner Soner med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområde Fjernvarme Soner med særlige hensyn til landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, natureller kulturmiljø: Hensynssone Landbruk Sammenhengende landbruksområde Hensynssone Friluftsliv Byfjellene Bevaring kulturmiljø Soner for båndlegging etter PBL eller annen lov Båndlegging etter lov om naturvern Osvassdraget Sone med krav om felles planlegging eller omforming Aktuell for fortetting og omforming av eksisterende næringsområder 16

27 4. Fokusområder i denne planrulleringen Hovedstrategiene for byutvikling ligger fast i tråd med gjeldende KPA Tilpasse planen til ny plan og bygningslov Innarbeide MD sine konklusjoner i innsigelsessakene til gjeldende KPA Opprettholde grensene for arealformål i gjeldende plan (med noen unntak) Etterprøve og oppdatere bestemmelsene i kommuneplanen

28 Bakgrunn Redusert tilgang til store, ledige arealer Behov for lokaliseringspolitikk (riktig virksomhet på riktig sted) Gjenbruk og videreutvikling av eksisterende næringsområder

29 Overordnet arbeid Næringskartlegging (behov og ledige arealer) for regionen, i regi av BRB (+ kommunen) Videre arbeid med strategisk næringsplan i regionalt perspektiv Rullering av KPA for Bergen - balanse bolig næring (bydelsnivå) - videre arbeid med knutepunktsfortetting - sammenheng godsterminaler (havn, jernbane, vegbasert gods)

30 Nye næringsområder Kokstad vest Område I/K/L 11 i KPA, ca 750 daa Beliggende mellom Kokstad og Storrinden Grunneiere: Bergen Tomteselskap, Rieber Eiendom, Skifte Eiendom, m.fl. Inngått avtale om samarbeid for å utarbeide områdeplan (BTS, kommunen) Planprogram utarbeidet Idéfase med parallell-oppdrag

31 Kokstad næringsområde Bergen Tomteselskap har tatt initiativ til en opprustning og kvalitetsheving av området Samarbeid om områdeplan Mål: Tilrettelegge for økt tetthet, flere arbeidsplasser, gjennomgående grønnstruktur, sykkeltilgjengelighet, kollektivløsninger, mm Økt attraktivitet: image, skilting, belysning, vedlikehold, parkering, mm

32 Videreutviklingsområder Mange eksisterende næringsområder kan fortettes og videreutvikles, eksempler: Sandsli / Kokstad Midtun Liland / Espehaugen Laksevåg Nyborg Mindemyren Knutepunktsutvikling (bl.a. Åsane, Lagunen, Paradis, Wergeland)

33 Bybanekorridoren Sentrum - nesttun pågående planer - Skole - Svømmeanlegg - Messesenter og hotell - Politistasjon - Helsebygg (psykiatri) - Studentboliger - Handel og kjøpesenter - Kulturhus - Næringsarealer ( m²) - Boliger (2.500)

34 Analyseområde for mulig utbygging av bybane Knarvik Frekhaug Åsane Kleppestø Arna Straume Loddefjord Bergen sentrum Fyllingsdalen Flesland Rådal Nesttun Analyseområdet Kommunedelsentra og bydelssentra Osøyro

35 Bedre kollektivtrafikk Bybanen som ryggrad: Sentrum Nesttun Nesttun Rådal Rådal Flesland Sentrum Åsane Fyllingsdalen, via Haukeland sykehus

36 Fortettingspotensialet rundt bybanestasjonene (A) Totalt kan ca da fortettes innenfor 800 meter radius i luftlinje fra stasjonene eksisterende boliger nye boliger eksisterende arbeidsplasser nye arbeidsplasser

37 Rullering av bestemmelsene Målet er å oppnå presise og tilstrekkelig detaljerte planbestemmelser som ivaretar blant annet forutsigbarhet, likebehandling og kvalitet. Bestemmelsen om byggehøyde i den generelle byggesonen er tatt bort (vektlegge byggeskikk, strøkskarakter) Bestemmelsen om plankrav er mindre absolutt (visse unntak for bebygd eiendom) 50 % utnyttingsgrad (BRA) gjelder for boliger og ikke næringsområder

38 Bestemmelse om behandling av støy Temakart Støysonekart for Bergen 2010 Utdyper hensynssonen støy på Hensynssonekartet. Viser røde og gule støysoner for lufthavn, veger, skytebaner og noen industriområder. I:\Plan\Kp2010\Støy\Temakart_StøyArcView.pdf 20

39 Lokal luftforurensing og helseplager

40 Luftkvalitet i planlegging Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone 2 Rød sone PM ug/m 3 7 døgn per år 70 ug/m 3 7 døgn per år NO 2 40 ug/m 3 vintermiddel 3 40 ug/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Sårbare grupper, som barn og eldre, har økt risiko for sykdommer i luftveis og hjertekarsystemet. Friske personer har økt risiko for forbigående slimhinneirritasjon og ubehag. 21

41 Parkering Etter ny lov skal krav knyttet til parkering gjøres gjeldende som bestemmelser til arealdelen, jfr. pbl 11-9 nr

42 5. Parallelle planprosesser planstrategi 2040

43 Parallelle planprosesser Det foregår en rekke prosesser som vil få stor betydning for videre utvikling av Bergen. Disse er foreløpig ikke tilstrekkelig avklarte til å legges inn som premiss ved denne rulleringen: Fylkesdelplan for ny regional godshavn for Bergen Lokalisering av godsterminal for jernbanen KVU Regionpakke Bergen Regulering av et bybanenett til alle bydeler

44 Mange pågående prosesser i Ytrebygda Fylkesdelplan for ny regional godshavn for Bergen, med tilhørende containerterminal og jernbane Regulering av bybane til Flesland, inkl verksted og depot Regulering av næringsområde Kokstad Vest og fortetting av Kokstad Øst Utvidelsesplaner for Bergen Lufthavn, Flesland Kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland Områdeplan fra Lagunen retning Sandsli (replanlegging) Vegforbindelse til Lerøy og Bjelkarøy 15

45 Visjon: Gi byen tilbake til innbyggerne Levekår Bærekraft = kraften som bærer videre

46 Høring Viser til kunngjøring i BT 24. oktober Høringsfrist 5. desember