Kommuneplanens arealdel 2010, plannummer Vedtak om høring/utleggelse til offentlig ettersyn.

Transkript

1 Dato: 24. september 2010 Byrådssak 1373/10 Byrådet Kommuneplanens arealdel 2010, plannummer Vedtak om høring/utleggelse til offentlig ettersyn. MASR SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram planforslag til rullering av kommuneplanens arealdel (KPA); kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Planen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved arealdisponeringen (plbl 11-5). Saken samsvarer med kommunens politikk slik den inngår i arbeidet i prosjektet "Framtidens byer" (B.sak 140/09) og berører tema som ble omtalt i saken "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet" (KMBY-sak 103/10). Det visers til fagnotat fra Etat for plan og geodata datert 20.august 2010, med en rekke trykte vedlegg A-E. Planprogram for denne rulleringen Planprogrammet ble vedtatt av bystyret 7. desember 2009, B.sak , og protokollen er inntatt til slutt i planbeskrivelsen. Arbeidet med planforslag og bestemmelser bygger på de rammer og premisser som ble lagt ved bystyrets behandling. Da planprogrammet ble lagt fram anbefalte byrådet at hovedstrategiene i gjeldende arealdel til kommuneplanen, vedtatt i bystyret den 25. juni 2007, skulle ligge fast ved denne rulleringen; de langsiktige strategiene for redusert byspredning, økt fortetting og bedre kollektivtrafikk. Videre ble det i bystyresaken anført at følgende strategier og arbeidsoppgaver burde prioriteres i planarbeidet: Medvirkning organiseres i tråd med skissert møteplan i vedlegg B. Kommuneplanens plankart og bestemmelser oppdateres i tråd med ny plan- og bygningslov. Konklusjoner fra Miljøverndepartementets (MD) behandling av innsigelsene vil bli innarbeidet i arealdelen så snart de foreligger.(ref. omtale nedenfor) Omdisponering av LNF-områder til nye byggeområder ville som en hovedregel ikke bli vurdert ved denne rulleringen. Byrådet tar likevel forbehold om at det vil kunne bli foreslått noen endringer i gjeldende arealdel. I tråd med vedtak i sak om Kystsonen for Bergen, sak , skulle arealbruk i kyst- sonen detaljeres og konkretiseres i kommunedelplaner. En langsiktig jordverngrense for landbruksområdene sør i kommunen innarbeides i arealdelen, i tråd med signaler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). 1

2 Kravet til fortetting (bolig og næring) videreutvikles gjennom bestemmelsene Oppfølging og eventuell endring av senterområdene (S1-S37) i kommuneplanen håndteres i reguleringsplaner. I planarbeidet vil det bli vurdert om flere bybanestopp bør få status som senterområde. Det utarbeides konsekvensutredninger av vesentlige endringer i arealdelen i tråd med skissert opplegg. Med bakgrunn i levekårsundersøkelsen ble det og vist til at en arbeidsgruppe skal utrede mulige programmer eller tiltak for å bedre det fysiske bymiljøet. Dette skjer parallelt med rullering av KPA. Oppsummert kunne denne rulleringen således gjøres mindre omfattende, og konsentreres om utvalgte tema samt tilpasse arealdelen til den nye plan- og bygningsloven. Planstrategi I planprogrammet ble det og tatt til orde for utarbeidelse av en planstrategi i tråd med krav i ny planlov 10-1; "Kommunestyret skal minst èn gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi". Etter valget i 2011 vil det således være aktuelt å behandle en slik planstrategi. Formålet med en kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgavene som kommunen bør gjennomføre for å legge til rette for en positiv utvikling. Planstrategien skal og diskutere de kommunale sektorenes arealbehov, gi mulighet for en bedre samordning og være et hjelpemiddel for å prioritere planoppgavene i valgperioden. Det foregår i dag en rekke større plan- og utredningsprosesser der flere regionale aktører deltar. Resultatet av disse vil få stor betydning for videre utvikling av Bergen, blant annet gjelder dette disse oppgavene: - Fylkesdelplan for ny regional godshavn for Bergen - Lokalisering av godsterminal for jernbanen - KVU Regionpakke Bergen - Regulering av et bybanenett til alle bydeler Status i dag tilsier at disse prosessene ikke er tilstrekkelig avklart til å legges inn som premisser ved denne rulleringen. Bergen kommune har i tillegg igangsatt et arbeid med å vurdere lokalisering av ulike næringsaktiviteter i forhold til fremtidig transportsystem. Dette innbefatter også terminaler for havn, fly og jernbane (jamfør regionale tema nevnt over). Ulike scenarier frem mot år 2050 for utvikling og lokalisering av arbeidsplassintensive næringer og arealkrevende næringer vil inngå som grunnlag for utarbeidelse av en slik planstrategi. Følgende tema vurderes i arbeidet med en planstrategi: - Behov for næringsarealer og lokalisering av de ulike næringer - Utrede om en skal øke %- andelen fortetting som skal skje i senterområdene, - Identifisere nye senterområder der de neste byggetrinn av bybanen er avklart. - Fordeling av bolig og arbeidsplasser innad i kommunen, blant annet søke å få mer balanse i næringsareal/arbeidsplasser nord og sør i kommunen - Jordvern kontra boligbygging og næringsutvikling - Lokalisering av viktige samfunnstjenester (godsterminal, havn, ringveg etc) - Behov og samlokalisering av offentlige arealer (idrett, skole, kultur, helse etc) - Valg av transportsystem - Rammer for et levende og bærekraftig handelssentrum I tillegg vil byrådet se hen til det samarbeid i forhold til areal og transportpolitiske tema, som er etablert mellom kommunene i regionen. I planstrategien skal en for øvrig og i tråd med 2

3 framlegg til planprogram for denne rulleringen, avklare hvorvidt både samfunnsdel og arealdel skal inngå ved første rullering av KPA etter kommunevalget i Status for gjeldende arealdel til kommuneplanen. Da arealdelen sist ble behandlet av bystyret 28.april 2008 (etter mekling) var hele 10 innsigelser uavklart, de fleste av prinsipiell karakter. Miljøverndepartementets avgjørelse i disse sakene forelå 18. juni 2010, se vedlegg 1, og de viktigste tema er kort oppsummert nedenfor: Kommunen fikk medhold i følgende: Spredt bolig på Riple Boligområdene B46 Nordvik Boligområde B37 Harafjell Departementet tok disse innsigelser til følge: Forsvarsbygg fikk medhold i at arealet rundt Haakonsvern, Knappen og Bergen Lufthavn Flesland skulle båndlegges for regulering til sikringssone. Dette berører eksisterende boligområder, og endrer premissene for de framtidige boligområdene B35 Hetleviksåsen og B50 Hope. Boligpotensialet i områdene B35 og B50 er til sammen anslått å være 1400 boliger. Fylkeslandbruksstyret fikk medhold i innsigelsen til næringsområde I/K/L 10 Liland og boligområder B31 Blomsterdalen. Disse er derfor vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i planforslaget. Dette utgjør omlag 415 daa næring og 282 daa bolig. Departementet mente kommunen bør gjøre en grundigere vurdering av disse områdene i en kommunedelplan. Boligpotensialet ansees som stilt i bero ved departementets vedtak. Jernbaneverket fikk medhold i at eksisterende terminaler på Nygårdstangen og Mindemyren, med tilhørende jernbanespor, skal vises som jernbaneareal på plankartet for å sikre en forutsigbar drift av jernbanenettet. Dette gjelder også spor til Dokken og Bontelabo, samt Arna og Trengereid stasjoner. Det ble og båndlagt to områder for regulering; i Dolviken og på Tverrmeisa Gjeldende kommuneplanplan ble umiddelbart rettett opp i tråd med departementets avgjørelse, og er kunngjort to ganger i annonsene kalt "Kommunetorget", senest Siden avgjørelsen først forelå i juni 2010 legges det ikke fram noen ny strategi for de aktuelle områdene i det planforslag som nå legges fram. Hele boligområdet Hetlevikåsen er tatt ut i planforslaget da det umiddelbart synes forbundet med høy kostnad å etablere ny infrastruktur for betjening av de aktuelle restarealer. Bergen kommune ønsker å tilrettelegge for at Forsvaret skal få utøve sin virksomhet på en best mulig måte og aksepterer i prinsippet at det legges restriksjoner i form av hensynssoner rundt forsvarets anlegg. Bergen kommune mener at sikringssonene må fastsettes med fleksibilitet og i medhold av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er foreløpig uklart om og når Forsvarsbygg vil utarbeide egne reguleringsplaner. I forbindelse med høringsfasen vil dette søkes avklart nærmere med Forsvarsbygg. Avgjørelsen i innsigelsessakene har implikasjoner for følgende planarbeid som i dag pågår: Hetlevikåsen (jamfør omtale over) Mindemyren (må forholde seg til at jernbaneterminalen skal inngå) KDP Birkeland, Liland og Espeland (må gjøre en grundigere vurdering av jordverninteressene kontra utbygging) Utviklingen rundt Bergen lufthavn, der spørsmålet om ny havnelokalisering og rullebane II i dag er under avklaring. Parallelt med departementets behandling av innsigelsessaken er det startet opp arbeid med en kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. Kommunen har, i tråd med 3

4 departementets anvisning, utarbeidet en arealanalyse som underlag for vurdering av arealbruken sør for Flyplassvegen. Arbeidet skal blant annet avklare rammer for nye bolig og næringsarealer som ledd i en avklaring av langsiktig jordverngrense sør for Flyplassvegen. Planprogram for denne kommunedelplan vil komme på høring i høst. Innspill Ved høringen av planprogrammet kom det inn 19 uttalelser/forslag til endringer. Disse og øvrige innspill til endret arealdisponering mottatt til og med 31.mai 2010, er behandlet ved utarbeidelse av planforslaget. Fagetaten har med få unntak ikke anbefalt omdisponering fra LNF til byggeområder, se side 30 i Planbeskrivelse, Det er videre foreslått å innarbeide eksisterende naustområder, i tråd med gjeldende retningslinje for bygging av naust. Se fagetatens vurdering og anbefaling i trykt vedlegg D, der vurderingene er gjort i forhold til følgende tema: - hovedstrategi i KPA - overordnet grønnstruktur - risiko og sårbarhet - støy- og luftforurensning - fremtidig arealbruk og transportsystem - bystyrets vedtak av planprogram Av praktiske årsaker blir innspill mottatt etter 31.mai 2010 behandlet som ordinære høringsinnspill til planforslaget når dette nå legges ut på høring. Planforslaget Arbeidet som er gjennomført ved denne rulleringen, er ut fra gjeldende program for arbeidet basert på strategiene i gjeldende arealdel. Det foreslås således ikke nye boligfelt i periferien av byen, det satses videre på fortetting langs bybanetrasèen og i andre senterområder. Likeledes legges i planforslaget til rette for videreutvikling og fortetting i en rekke eksisterende næringsområder. Planen er dessuten oppdatert i tråd med nye arealkategorier og øvrige relevante bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven. Om plankart og bestemmelser. Plankart og bestemmelser følger saken som trykt vedlegg B. Ny planlov innfører Hensynssoner som nytt element, plbl 11-8, slik at plankartet kan vise soner med særlig hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Innholdet i hensynssoner er presisert gjennom bestemmelser og retningslinjer. Hensynssonene fremstilles med skravur, slik at man fortsatt kan lese det underliggende arealformålet. For at plankartet ikke skal bli uleselig, er det valgt å fremstille planen (vedlegg C) på to plankart; a) Plankart med hovedvekt på arealformål b) Plankart med hovedvekt på hensynssoner Arealformålet sier hva arealet kan brukes til, mens hensynssonene sier hvilke restriksjoner man må ta hensyn til. Plankartene er juridisk likeverdige, og inneholder de samme arealformålene, og ved å bruke digital versjon av plankartet får en ved bruk av "informasjonssøk" fram informasjon om de ulike hensynssonene. I tråd med ny planlov viser planforslaget som nå legges ut hensynssone med tilhørende bestemmelser som føringer for hva som kan tillates av byggetiltak innenfor områdene rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland. Spørsmålet om flytting av godsterminal og alternativ 4

5 bruk av eksisterende terminalområder i fremtiden, avklares i egne planprosesser, se avsnitt om planstrategi. Til denne rulleringen inngår også følgende temakart i vedlegg B.: Temakart "Grønne interesser" Temakart "Sosial infrastruktur"- her er bl.a områder med underdekning på barnehageplasser, samt områder med utfordringer i forhold til Levekårsindekser, og aldersinstitusjoner tatt med Temakart "Støysonekart for Bergen 2010" Fra gjeldende plan opprettholdes temakartene "Arkeologisk oversikt" og "Strandlinje 9800 år før nåtid". Temakart "Strategisk kart" beholdes ved denne rulleringen. Revisjon vil kunne skje på et senere tidspunkt, eksempelvis i forbindelse med utarbeidelse av planstrategi. Strukturen på bestemmelser og retningslinjer videreføres i hovedsak, men gis en ny inndeling i 2 hoveddeler, der del II er utformet som ledd i å la mer inngå som retningslinjer. I tillegg har en som sist brukt fet skrifttype på bestemmelser og normal skrifttype på det som er retningslinjer. Både bestemmelser og retningslinjer er evaluert og etterprøvd i samarbeid med relevante kommunale etater, og en har behandlet en rekke konkrete forslag til endringstema relatert til i bestemmelsene; blant annet byggehøyder og tetthet, detaljeringsgrad, senterområder, LNF - områder, risiko og sårbarhet, hensynssoner og tiltak i sjø. Innholdet er omarbeidet, basert på nødvendige endringer som følge av ny planlov og for å oppnå et enklere innhold som grunnlag for effektiv behandling av plan- og byggesaker, blant annet er det foreslått å lempe på plankravet gjennom forslag om unntak for en rekke mindre tiltak på bebygd boligeiendom, samt for resttomter i etablerte boligstrøk. I fagnotatet begrunnes resultatet av arbeidet nærmere, se også omtale i planbeskrivelsen. I denne sammenheng nevnes at maksimal utnyttelsesgrad på 50 % foreslås begrenset kun til boligområder i byggesonen, og det stilles ikke maksimalkrav til utnytting i næringsområder. Høydebegrensning på 9 meter er tatt ut, mens krav til TU og byggehøyder i senterområder er videreført i tråd med fortettingsstrategien. Her skal anføres at krav til områderegulering i de sentrumsområdene i første omgang gjelder der arealsituasjonen ikke er tilstrekkelig avklart i gjeldende reguleringsplaner. Dette gir mulighet for mer nyanserte vurderinger enn de generelle kravene i arealdelen; både avgrensning, grad av fortetting og innhold. Når det gjelder nye senterområder, så er ikke arbeidet med bybane til Flesland og mot Åsane kommet langt nok til at disse i dag er avklart. Konkrete justeringer basert på avklaringer i vedtatte reguleringsplaner, skal for øvrig innarbeides ved hver rullering av KPA. Bestemmelsen om universell utforming er fornyet og forenklet med bakgrunn i nytt nasjonalt regelverk; teknisk forskrift, en rekke spesifikke forskrifter med basis i nytt lovverk samt nye elementer innenfor Norsk standard. I byggeområder utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og i byggeprosjekter som ikke tilknyttes fjernvarme, skal passivhusløsninger vurderes. Det skal også spesielt tas hensyn til energibruk ved lokalisering og utforming av byggeområdet, og til bruk av alternative fornybare energikilder. Kommunen har for øvrig begrensede muligheter til å stille andre energikrav til byggverk enn det som følger av nasjonale regler, blant annet nye tekniske forskrifter. For å kunne tillate spredt boligbygging i LNF-områder, stilles i loven krav om at bebyggelsens omfang, lokalisering og formål angis nærmere i planen. Spredd utbygging er i første rekke et tiltak tilpasset distriktskommuner, og planloven åpner ikke for å benytte denne betegnelsen i stort omfang i den generelle LNF-sonen. I et byområde vil det være mer aktuelt 5

6 å angi slik utbygging som ordinære byggeområder. I planforslaget foreslås å videreføre LNFspredt boligbygging på Samdal, og ved Riple og Trengereid skoler. En rekke andre tema innenfor LNF-sonen (bl.a ulike tiltak for næringsutvikling, parsellhager etc) vil inngå i egne kommunedekkende planer for bl.a landbruk, skogbruk og grøntmiljø. Byfjellsgrensen foreslås justert på strekningen Grimen - Haukeland - Langedalen -Kvamsdalen - Haugland - Kråvatnet, samt for områdene Hjortland og Jordal. Det er ikke foreslått noen endringer i byfjellsgrensen ved Kanadaskogen. Bystyret har i B.sak gitt aksept for at en utbygger skulle arbeide en konsekvensutredning for et nærmere angitt areal som innspill om et forskningsprosjekt for nullutslippsbygg på Ådland i Ytrebygda. Det ble og avklart at arealbruk/lokalisering skulle vurderes ved rullering av arealdelen. Nevnte konsekvensutredningen er vedlagt saken som trykt vedlegg E, og i tråd med bystyrets vedtak legges det aktuelle forslag ut til offentlig ettersyn som en del av høringen av arealdelen. Byråden legger til grunn at planprogram for KDP Birkeland - Liland - Espeland sendes på høring høsten Etter at planprogrammet er sendt på høring og arbeidet med kommunedelplanen formelt har startet opp, kan utbygger for egen risiko starte arbeidet med reguleringsplan for boligprosjektet på Ådland (boligområde B51). Det forutsettes i så fall en parallell og koordinert prosess med kommunedelplanen. I tillegg nevnes at det i planforslaget bøtes på gjeldende planvedtak (fra 2007) ved at boligområdet B48 Fantoft undergis fullstendig behandling i saken. I arbeidet med reguleringsplan er det mottatt varsel om innsigelse med referanse til at konsekvensene relatert til den mindre endringen ikke var tilstrekkelig utredet i KPA, ut fra lovens krav. Kommunedelplaner som foreslås opphevet Over tid blir kommunedelplaner normalt erstattet av reguleringsplaner. Disse er mer detaljert og kan i noen grad avvike fra den overordnede kommunedelplanen. Det er derfor hensiktsmessig at følgende kommunedelplaner oppheves: - Kommunedelplan E39 Svegatjønn - Rådal, planid Kommunedelplan Ringvei Vest, planid Deler av kommunedelplan for Bybane Bergen sentrum - Rådal - Flesland For sist nevnte foreslås å oppheve kommunedelplan for strekningen Bergen sentrum - Rådal (via Danmarks plass), mens tilsvarende plan for strekningen Bergen sentrum - Kronstad (via Haukeland sykehus), og strekningen Rådal - Flesland opprettholdes inntil det foreligger vedtatt reguleringsplan for disse strekningene. Lovens prosesskrav er like for behandling og opphevelse av kommune(del)plan plbl slik at det i denne saken fremmes forslag om å varsle oppstart for oppheving av disse planene. Parkeringsvedtekter (P-vedtekter) Det er fra flere hold ytret et behov for å justere/revidere kommunens parkeringsvedtekter fra 2006 hjemlet i plbl 69, og i KMBY-sak om "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, søknad for Bergensområdet" fremgår at en vil innføre parkeringsrestriksjoner og redusere kravet som stilles til parkeringsdekning. I tråd med ny planlov og for å skape oversiktighet for brukerne, skal kommunale vedtekter integreres i kommuneplanen. Alle vedtekter skal således gradvis fases ut som egne normer/regelsett. Forslag til parkeringskrav er således inntatt som nye planbestemmelser i kommuneplanens arealdel, jamfør plbl 11-9 nr 5. De nye bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av 6

7 dagens vedtekter, med enkelte justeringer og presiseringer. Disse er nærmere redegjort for av fagetaten. For sentrum vil en sammenligning av dagens og foreslått ny p-norm for forretning og kontor, bli som følger: Bergen, Kristiansand og Stavanger har i dag absolutte normer (fastkrav) for både kontor og forretning, og det åpnes for frikjøp for å innfri kravet. Oslo og Kristiansand har maksimumsnormer, uten frikjøp. Eksemplene under tar utgangspunkt i en utbygger som ønsker maksimalt antall p-plasser. Eksempel 1, 5000 m 2 kontor i sentrum (ny norm for Bergen i parentes) Normkrav Antall plasser Kristiansand Fastkrav 1 plass/100m 2 50 Stavanger Fastkrav 1 plass/100m 2 50 Trondheim Makskrav 0,75 plass/100m 2 38 Bergen Fastkrav 0,3 plass/100m 2 15 (10) Oslo Makskrav 0,16 plass/100m 2 8 Eksempel 2, 1500 m 2 forretning i sentrum (ny norm for Bergen i parentes) Normkrav Antall plasser Trondheim Makskrav 2 plass/100m 2 30 Kristiansand Fastkrav 1 plass/100m 2 15 Stavanger Fastkrav 1 plass/100m 2 15 Bergen Fastkrav 0,5 plass/100m 2 8 (5) Oslo Makskrav 0,2 plass/100m 2 3 Følgende konkrete endring fra dagens normer foreslås således for Bergen sentrum (S-1): Forretning, handel og kjøpesenter; fra 5 til 3 plasser pr m 2 Kontor; fra 3 til 2 plasser pr m 2 Denne justeringen begrunnes med den økning av kollektivtilbudet til og fra sentrum som nå skjer, samt at et nivå likt Oslo sin norm først vil være realistisk når kollektivtilbudet er ytterligere styrket. Som en konsekvens av de nye bestemmelsene vil gjeldende parkeringsvedtekter bli opphevet i samme sak som kommuneplanen vedtas. Hensynet til barn og unge I tråd med bystyrevedtak ved forrige rullering er det i bestemmelser og retningslinjer stilt krav til barnetråkkregistreringer i alle reguleringsplaner. Ved å dokumentere arealbruk gjennom denne metodikken, får barn og unge en egen stemme i planprosesser. Det arbeides kontinuerlig med å registrere og utrede barnetråkk i nye områder. Andre tema i fagnotatet I tillegg til de forhold som her er referert omhandler fagnotatet flere plantema som ikke er referert nærmere i saken; Risiko og sårbarhet, Naturmangfoldsloven, Grønnstruktur, Landbruk, Strandsone og sjø, Støy, Luftforurensning, Klima og energi og Forskningsprosjekt nullutslippsbygg. For disse vises i sin helhet til fagnotatet. Om høringsfasen Lovens krav er 6 ukers høringsfrist, om ikke annet avtales særskilt. Høringen kunngjøres i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske 7

8 medier. Det vil bli avholdt egne høringsmøter for bydelsstyrene og andre høringsinstanser/ organisasjoner. Samtidig vil Komite for miljø og byutvikling bli informert om planforslaget. Sluttkommentar Av saker med relasjon til kommuneplanens arealdel, nevnes at byrådet høsten 2010 vil vedta oppstart og høring av planprogram for en egen "Grøntmiljøplan , kommunedelplan for blågrønn infrastruktur". Der vil en blant annet avklare behov for å avsette ytterligere arealer til grønnstruktur i kommunens arealplanlegging (herunder parsellhager). Videre vil forslag til "Arkitektur og byformingsprogram" for Bergen blir sendt på høring. Det vil og blir lagt fram sak om et eget atlas for aktuelle tomter til kommunale utleieboliger, ref. B.sak 197/07 "Handlingsplan for utbygging av kommunale utleieboliger". Til foreslått bestemmelse om luftkvalitet punkt 17, vil byråden anføre at dette i dag ikke er vedtatt som nasjonale forskrifter. I høringssaken, byrådssak 1084/10, om utsendt forslag til felles retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, inngår blant annet følgende under byrådens kommentarer: "Siden retningslinjene inneholder målkonflikter mellom fortetting og kravet til luftkvalitet, er det viktig at byen selv har ansvar for å vurdere når det kan tillates bebyggelse med følsomt bruksområde i rød / gul sone. Det ville være svært uheldig om langvarige innsigelsesprosesser basert på skjønnsmessige vurderinger, skulle bremse den vedtatte fortettingspolitikken i Bergen kommune". Når endelig planforslag og bestemmelser legges fram, vil byråden se hen til hvilke nasjonale retningslinjer som da foreligger. I tråd med program for planarbeidet og i tråd med planlovens krav til form, innhold og prosess/ medvirkning i arbeidet, anbefaler byråden offentlig ettersyn/høring av utkast til kommuneplanens arealdel; plankart, planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer og tilhørende dokumenter som beskrevet i saken. Byråden vil i tråd med beskrivelsen i saken, fremme egen sak om formell oppstart av arbeid med kommunal planstrategi med vekt på de tema som er nevnt i saken. Byråden vil legge til rette for stor grad av medvirkning i prosessen. Byråden anbefaler videre at samfunnsdel til kommuneplanen starter parallelt med arbeidet med planstrategien. Vedtakskompetanse: I henhold til b.sak 102/06 (fullmaktsreglementet 14), sist endret 24. juni 2009 i b.sak 149 og , er myndigheten til å vedta høring/ utleggelse av planforslag til kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn etter plbl 11-14, delegert til byrådet. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til kommuneplanens arealdel 2010 ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Høringsforslaget består av følgende elementer: o Plankart, datert o Tilhørende bestemmelser, datert o Planbeskrivelse, datert I medhold av plan- og bygningsloven varsles oppstart av prosess for å oppheve følgende planer: 8

9 KDP for E39 Svegatjønn - Rådal, KDP Ringvei Vest, KDP Bybane Bergen - Rådal - Flesland; strekningen Bergen sentrum til Rådal, via Danmarks plass 3. Det fremmes egen sak for byrådet om oppstart og organisering av arbeid med en planstrategi i tråd med krav i ny planlov Parallelt med planstrategien utarbeides kommuneplanens samfunnsdel. Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Trykte vedlegg Fagnotat datert 20.august 2010 ( ) med følgende vedlegg A Planbeskrivelse, datert 20.august 2010 ( ) B Høringsforslag bestemmelser og retningslinjer, del I og II, datert 20.august 2010 ( ) C Høringsforslag plankart I og II, og temakart, alle datert 20.august 2010 ( ) D Innkomne innspill til og med 31.mai 2010 ( ) E Konsekvensutredning for nullutslippsboliger på Ådland ( ) Brev fra Miljøverndepartementet datert 18.juni 2010, dok