BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Etat for plan og geodata. Dato: 17.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-1122 Saksbeh: MEIV Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 17.mars 2011 Kommuneplanens arealdel Andre gangs behandling av planforslaget. Plannummer Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om oppstart og planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) for planperioden i møte 1.april 2009, sak Planprogrammet ble sendt på høring 3.mai 2009, og vedtatt av Bystyret 7.desember 2009, sak Denne rulleringen dreier seg i hovedsak om oppdatering av plankart og bestemmelser i tråd med ny planlov som trådde i kraft 1.juli Hovedstrategiene fra gjeldende KPA videreføres. Dette gjelder fortettingsstrategi for å redusere byspredning, samt tilrettelegging for kollektivtrafikk. Det foreslås ikke nye boligfelt i periferien av byen, men satses videre på fortetting langs bybanetrasèen og i senterområdene. Likeledes legges det til rette for videreutvikling og transformasjon i en rekke næringsområder som i dag er dårlig utnyttet. Den største endringen ved denne rulleringen gjelder hensynssone for militær virksomhet på Haakonsvern, fareområde for brann og eksplosjonsfare på Flesland og Knappen, og forslag til nye parkeringsbestemmelser som erstatning for tidligere vedtekter. Byrådet vedtok 22. oktober 2010, sak 1373/10, å legge forslag til KPA 2010 ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 5. desember Statlige etater hadde frist 14.desember Det er kommet 166 høringsuttalelser innen utgangen av januar Fagetaten har valgt å kommentere disse i flere vedlegg, sortert tematisk. Uttalelser etter 1.februar har det av hensyn til framdrift i saken, ikke vært mulig å kommentere i denne omgang. I alt 5 offentlige instanser har fremmet eller varslet innsigelse til deler av planforslaget, totalt 14 innsigelser. Innsigelsene er omtalt i saksutredningen. Endringer i plankart og bestemmelser som følge av høringen, er beskrevet i foreliggende saksutredning med kartvedlegg. Fagetaten anbefaler kun mindre endringer i plankart og bestemmelser. Det anbefales at endringer i planforslaget ikke blir sendt på ny høring før etter Bystyrets behandling. Dette for å få en ryddigst mulig prosess. Se også kapittel 6. 1

2 Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata Bystyret vedtar i medhold av plan- og bygningsloven forslag til kommuneplanens arealdel 2010, herunder arealplankart med tilhørende virkninger av planen, bestemmelser og retningslinjer. I medhold til plan- og bygningsloven oppheves av KDP for E39 Svegatjønn- Rådal, I medhold til plan- og bygningsloven oppheves av KDP Ringveg Vest, I medhold til plan- og bygningsloven oppheves av KDP for Bybane Bergen - Rådal - Flesland. Opphevingen gjelder strekningen Bergen sentrum til Rådal. Gjeldende parkeringsvedtekter, vedtatt 2006, oppheves og erstattes av kommuneplanens bestemmelser pkt 17. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Mette Iversen Prosjektleder VEDLEGG: 1. Plankart I og II, oppdatert Bestemmelser og retningslinjer I og II, oppdatert Planbeskrivelse, datert Tre temakart: Grønne interesser, målestokk 1: Sosial infrastruktur, målestokk 1: Støykart for Bergen 2010, målestokk 1: Oversikt over innspill til planforslaget 6. Høringsinnspill kommentert tematisk: A Planbeskrivelsen B Landbruks-, natur- og friluftsliv C Kystsonen D Grønnstruktur og idrettsformål E Senterområder og I/K/L-områder F Bestemmelser og retningslinjer 7. Parkering 8. Endringer i plankartet etter høring 2

3 SAKSUTREDNING: INNHOLD: 1. SENTRALE TEMA VED DENNE RULLERINGEN Pågående prosesser og planstrategi Sikringssone militær virksomhet, Haakonsvern Fareområde brann og eksplosjonsfare, Knappen og Flesland Parkering Fortettingsstrategien Næringsområder Boligområder Jordverngrense Hensynssoner 2. HØRINGSINNSPILL 2.1 OMDISPONERING AV AREAL 1. Landbruks-, natur- og friluftsområder 2. Kystsonen 3. Grønnstruktur og idrettsformål 4. Senterområder og I/K/L-områder 2.2 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 2.3 PLANBESKRIVELSEN 3. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - FORSLAG TIL ENDRINGER 4. ENDRINGER I PLANKARTET 5. INNSIGELSENE 6. PROSESSEN VIDERE 3

4 1. SENTRALE TEMA VED DENNE RULLERINGEN Pågående prosesser og planstrategi Det pågår en rekke større utredninger og planprosesser som vil få betydning for videre utvikling av Bergen og Bergensområdet. Dette gjelder blant annet: Fylkesdelplan for ny regional godshavn for Bergen Lokalisering av godsterminal for jernbanen Konseptvalgutredning KVU for transportsystemet i Bergensområdet Regulering av et bybanenett til alle bydeler Kommunedelplan (KDP) for Birkeland, Liland og Espeland (Ytrebygda) Disse prosessene er foreløpig ikke tilstrekkelig avklarte til å legges inn som premisser ved denne rulleringen av arealdelen. Sakene har ulik fremdrift, og avklaring er avhengig av kommunale, fylkeskommunale og statlige vedtak. Når det gjelder KDP Birkeland, Liland og Espeland, vil det etter oppsatt fremdrift foreligge et planforslag til sommeren Denne planen vil avklare langsiktig jordverngrense og muligheter for nye byggeområder for næring og bolig i området. Videre vil infrastruktur, friluftshensyn, landbruk, flystøy og klimahensyn være sentrale tema. Reguleringsforslag for Bybanenettet på strekningen Rådal Flesland har vært ute på høring. Det forventes planvedtak høsten Neste strekning er Bergen sentrum Åsane. Her er det utarbeidet en rapport med trasèvurderinger. Forslag planprogram og oppstart av planprosess vil skje i løpet av våren KVU for transportsystemet i Bergensområdet utredes i regi av Statens vegvesen. Det er utarbeidet en rapport som er oversendt Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Det er departementet som formelt skal sende rapporten på høring til kommunene. Dette ventes å skje i løpet av våren Etter høring skal merknadene, sammen med rapporten, kvalitetsikres av eksterne konsulenter. Det er et mål å få utredet og vedtatt ny lokalisering av godsterminal for jernbane i Bergen. I KVU for transportsystemet i Bergensområdet er det tatt inn som en partiell vurdering. Det må likevel påregnes en egen KVU-prosess for lokaliseringsspørsmålet. Kommunen er i dialog med Jernbaneverket for å få i gang en slik prosess. Areal til formålet i Arnadalen opprettholdes inntil lokaliseringen er utredet og vedtatt. Det er Hordaland fylkeskommune som utarbeider Fylkesdelplan for ny regional godshavn. Vi har ikke fått oppgitt en sikker fremdriftsplan, men planforslaget vil ikke foreligge før høsten Det foreslås at kommunen starter arbeidet med en planstrategi for å drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi. Her kan grunnlaget for å innarbeide disse temaene i neste rullering av arealdelen legges. Da vil fremtidig boligbehov, økt fortetting og tilrettelegging for næringsutvikling også være viktige tema. Ny planlov innfører krav om at kommunen skal utarbeide og vedta en planstrategi minst en gang i hver valgperiode (pbl 11-1). Planstrategien skal også diskutere de kommunale 4

5 sektorenes arealbehov, og gir mulighet for en bedre samordning enn det er mulig å få til i arealdelen. Fagetaten har pekt på at man i planstrategien bør vurdere å utrede følgende tema: Behov for næringsarealer og lokalisering av de ulike næringer Lokalisering av viktige samfunnstjenester (godsterminal, havn, ringveg etc) Behov for og samlokalisering av offentlige arealer (idrett, skole, kultur, helse etc) Valg av transportsystem I forbindelse med utarbeidelse av en planstrategi vil det også være naturlig å utarbeide et strategisk temakart, til erstatning for det strategiske temakartet til gjeldende arealdel.. Sikringssone militær virksomhet Haakonsvern Forsvarsbygg hadde innsigelse til gjeldende arealdel med bakgrunn i ønske om å etablere sikringssoner rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland. Innenfor sikringssonene vil Forsvaret akseptere eksisterende anlegg og aktiviteter, men ikke nybygg eller utvidelse av aktivitetsnivået. Kravet om sikringssone rundt Flesland og Knappen er begrunnet med eksplosjonsfaren ved sprengstofflagrene. Begrunnelsen for sikringssone rundt Haakonsvern er hensynet til militær virksomhet og nasjonale vedtak om sjøfartsbasen. Ved forrige rullering pekte kommunen på at sikringssonene måtte fastsettes med fleksibilitet og i medhold av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Forsvarsbygg sin innsigelse til kommuneplanen 2007 med krav om sikringssoner ble sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse. I 2010 gav Miljøverndepartementet Forsvarsbygg medhold i innsigelsen, og vedtok at områdene rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland skulle båndlegges for regulering i kommuneplanens arealdel I mellomtiden har Forsvarsbygg utarbeidet en risikoanalyse for Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern (Futura rapportnummer 37/2009). Ny planlov åpner for bruk av hensynsonen: Sikrings, støy og faresoner. Det innebærer at vi i arealdelen kan vise hensynssoner rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland med bestemmelser som legger føringer for hva som kan tillates av byggetiltak. Rundt hovedbasen på Haakonsvern foreslår Forsvarsbygg to sikringssoner for å kunne utføre statlige forsvarsoppgaver, samt for å hindre en økning i antall beboere som vil kunne påvirkes av risiko og ulemper som følge av nærheten til marinebasen. Innenfor sikringssonene ønsker Forsvarsbygg at det ikke tillates nye boenheter, kontor- og næringsbygg, forsamlingslokaler eller naust og brygger. Sikringssonene rundt Haakonsvern innebærer at det planlagte boligområdet B35 Hetleviksåsen ikke kan realiseres og derfor må tas ut av høringsforslag til ny arealplan. Byrådet valgte å sende på høring Forsvarsbygg sitt forslag til inndeling i soner og bestemmelser til disse. En rekke berørte reagerer på de foreslåtte restriksjonene rundt Haakonsvern. Mange gir uttrykk for at Forsvaret tar seg til rette, og de stiller spørsmål ved om Forsvarets ROS-analyse underbygger sonene og restriksjonene slik de er foreslått. De fleste er også kritisk til at de som grunneiere og rettighetshavere ikke har mottatt noen informasjon eller har fått mulighet til å uttale seg i forkant av en slik båndlegging. 5

6 Anbefaling Med bakgrunn i høringsinnspillene ser fagetaten at det kan være urimelig å pålegge så sterke restriksjoner på arealbruken gjennom kommuneplanen, slik Forsvarsbygg ønsker. Det bør derfor utarbeides en områderegulering for det båndlagte området rundt Haakonsvern. Dette vil gi en tydeligere prosess med medvirkning og involvering av de som blir berørt av de sterke restriksjonene. I en reguleringsprosess vil en også kunne detaljere grensene, og vurdere om ulike områder skal ha ulike bestemmelsene med bakgrunn i lokale terreng og innsynssituasjoner. I en reguleringsprosess kan også erstatningsspørsmål kunne avklares. Forsvarsbygg ønsker at kommunen nedlegger bygge- og deleforbud i påvente av en slik reguleringsplan, alternativt at båndlegging av området for regulering videreføres - men med ny avgrensning. Fagetaten mener imidlertid at sikringssonene bør opprettholdes i arealdelen, slik at hensikten med fremtidig regulering kommer frem. Med bakgrunn i ROS-analysen foreslår fagetaten at forbud mot nye boenheter, nye forsamlingslokaler etc opprettholdes i arealdelens bestemmelser, men at ytterligere detaljer vedrørende tilbygg etc må avklares i reguleringsplan. Fagetatens anbefaling vil medføre innsigelse fra Forsvarsbygg, se omtale i kapitell 5. Fareområde brann- og eksplosjonsfare, Knappen og Flesland Faresonene B/E 1 og B/E 2 rundt Forsvarets ammunisjonslager på Knappen og Flesland er i omfang og innhold innarbeidet etter innspill fra Forsvarsbygg. Forsvarsbygg foreslår i en senere uttalelse å skjerpe bestemmelsen til faresonen B/E 1, slik at det ikke tillates noen form for bebyggelse innenfor faresonen. Forsvarets forslag til innskjerping i bestemmelsen til sone B/E 1 ville fått store følger for eksisterende næringsområde på Stamsneset på Grimstad. Det foreslås derfor ny inndeling i 3 faresoner; Ny faresone B/E 1: Mindre område rundt Knappen og Flesland. Innenfor dette området tillates ikke ny bebyggelse eller samferdsel ut over militære formål (Nytt) Ny faresone B/E 2, tilsvarer tidligere avgrensning av B/E 1: Innenfor dette området tillates ikke ny boligbebyggelse (I tråd med høringsforslaget for B/E 1) Ny faresone B/E 3 (tidligere B/E 2): Innenfor området tillates kun småhusbebyggelse, ikke forsamlingslokaler, skoler, barnehager eller handelssentra (I tråd med høringsforslaget for B/E 2) Den nye faresonen B/E 1 berører da kun forsvarets egne arealer, og etter fagetatens vurdering behøver derfor denne endringen ikke å sendes på ny høring. Fagetaten anbefaler med dette at innspillet tas delvis til følge. Parkering Bergen kommune har i dag en egen vedtekt som setter krav til parkeringsdekning ved byggetiltak. Vedtekten brukes også som utgangspunkt for parkeringsbestemmelser i reguleringsplaner. I ny plan og bygningslov er hjemmel til vedtekter om parkering tatt ut, og generelle regler om parkering skal inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Forslag til bestemmelser om parkering, 15, er langt på vei en videreføring av gjeldende vedtekter fra En har ikke sett bestemmelsene som et virkemiddel knyttet til bilhold. Det er imidlertid et mål at nye bestemmelser skal bidra til redusert bilbruk. Det er først og fremst 6

7 andel arbeidsreiser med bil man ønsker å redusere. Det er derfor gjort en del endringer for å stramme inn på parkeringsdekningen særlig for de sentrale delene av kommunen. Innstrammingen er gjort på to måter; ved en generell innstramming i parkeringskravet og ved oppretting av et nytt kravsett for I/K/L- og senterområdene nærmest sentrum. Soneinndeling Eksisterende vedtekter har en tredeling av kommunens byggeområder; sentrum, indre by og ytre by. I forslag til nye bestemmelser har en satt opp fire ulike parkeringssoner P1-P4 som skal gjelde ulike steder. Det er i høringsrunden kommet flere merknader til soneinndelingen. Fylkesmannen har varslet innsigelse og anbefalt en rekke endringer. Se også kapittel 5 om Innsigelser. Fagetaten mener avgrensningen av sone P1 bør holdes som den er i høringsforslaget. Dette er et område som har et utbygd system med offentlig tilgjengelige plasser i p-hus. P-krav i sone P1 er foreslått lavt og skal i hovedsak dekke nødvendige tjenestebiler og HC-parkering. Det er få ledige tomter i sentrum, og byggeaktivitet knyttes i hovedsak til ombygginger og bruksendringer. I sone P2 har fagetaten hatt som mål å senke parkeringsdekningen i forhold til i dag, da områdene har svært god kollektivdekning og en ser for seg høy grad av fortetting, med blandede funksjoner, som kan senke behovet for bilbruk ytterligere. For de store bydelssentrene lenger unna sentrum er situasjonen dels en annen. Her er det også nærhet til kollektivterminal, med tilbudet er likevel avgrenset i flere retninger, og parkeringstilbudet må tilpasses en annen reisemiddelfordeling. Disse områdene er holdt i sone P3. Figur: Skisse som viser nytt forsalg til sonefordeling for P1-P4. 7

8 Makskrav og frikjøpsordning Fylkesmannen har varslet innsigelse til at det settes absolutte krav, og mener det må innføres maksimalkrav til antall p-plasser ved nybygging. Også Naturvernforbundet etterlyser maksimalkrav i de nye bestemmelsene. Fagetaten anbefaler at krav i parkeringsbestemmelsene endres til makskrav i P1-P3 og til min/maks-krav i P4, og at frikjøpsordningen for parkeringsplasser avvikles. Det er viktig å presisere at fagetaten finner det riktig å opprettholde minimumskrav til parkering ved boligbygging i alle p-soner. Nivået på parkeringskravet Alle krav i P1-P3 endres til makskrav. Unntak er der det oppgis intervall som min-makskrav, og krav til boligparkering. Det foreslås noen innskjerpinger på p-krav i de ulike sonene. Endret forslag til parkeringsbestemmelser med parkeringstabell er innarbeidet i vedlegg 2 Bestemmelser og retningslinjer I og II, datert Se også vedlegg 7 for en grundigere gjennomgang av forslag til parkeringsbestemmelsene med endringer. Se også kapittel 5 for gjennomgang av innsigelsene fra Fylkesmannen. Fortettingsstrategien Den vedtatte fortettingspolitikken har som målsetting at 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting, mens 40 % kan skje som feltutbygging. De prioriterte fortettingsområdene er definert som senterområdene og bybanestoppene. Fylkesmannen mener at fortettingsmålsettingen er lite ambisiøs i forhold til miljøutfordringene og sammenliknet med de andre storbyene. Fylkesmannen mener at Bergen minst burde ha et mål om 80 % fortetting og 20 % feltutbygging. Kommunen er i ferd med å regulere noen av fortettingsområdene, uten at man ennå vet hva det reelle fortettingspotensialet er. Det er derfor for tidlig å si om man kan dekke boligbehovet med 80 % fortettingsgrad. Det bør imidlertid vurderes om disse boligfeltene bør skyves noe ut i tid, som reserveareal, for å beholde fokus på de prioriterte fortettingsområdene. Mange av områdene har allerede rekkefølgekrav som gjør at utbygging ligger mange år frem i tid (f.eks Haukås). Næringsområder I januar 2009 ble det satt i gang et utredningsarbeid om regional næringsutvikling, i tråd med Bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel i juni Det er etablert et samarbeid mellom Bergen kommune, Business Region Bergen (BRB), Bergen næringsråd, Næringsalliansen, Bergen tomteselskap (BTS) og Regionrådet for Bergensregionen. BRB og BTS er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av utredningen. En regional næringsanalyse kan sammen med den regionale transportanalysen være et godt verktøy for kommunens videre arbeid med en planstrategi. 8

9 Bergen ønsker å styrke sin posisjon som en attraktiv by for kompetanseintensiv og forretningsmessig tjenesteyting. Disse næringene har ofte et ønske om å lokalisere seg nær sentrum. Sentralt i Bergen kan de tre omformingsområdene; Mindemyren, Nyborg og Spelhaugen, bidra til vekst i nye arbeidsplasser. Avklaringer for videre utvikling av disse områdene vil bli prioritert. Senterområdene som er definerte i kommuneplanen representerer også et betydelig potensiale for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. Dette utredes nærmere i igangsatte områdereguleringsplaner. Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel i kommunen. Store anlegg for detaljhandel skal legges til bydelsentrene eller Bergen sentrum. Anlegg for plasskrevende varer kan legges til enkelte næringsområder dersom det er god tilgang til transportsystemet. Gjeldende bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel videreføres ved denne rulleringen. I gjeldende kommuneplan ble det lagt ut 3 nye næringsarealer på til sammen daa. De tre områdene er Mardalen (77 daa), Liland (614 daa) og Kokstad vest (763 daa). Innsigelse til deler av næringsområdet på Liland har fått medhold i MD og området må derfor utgå. Bergen tomteselskap har i dag få arealer til salgs for næringsformål. Tilrettelegging av de næringsarealene som inngår i kommuneplanen må derfor prioriteres. Skjevfordeling boliger/arbeidsplasser Det er i dag en skjevfordeling av forholdet mellom boliger og arbeidsplasser i kommunen. Åsane har relativt få arbeidsplasser, mens Ytrebygda har få boliger i forhold til antall arbeidsplasser. I gjeldende arealplan er det foreslått å legge til rette for store boligområder i Åsane nord og næringsarealer med arbeidsintensiv virksomhet i Ytrebygda. Dette er en situasjon som vil medføre økt transportarbeid, og derfor er uheldig i et samordnet areal- og transportperspektiv. Dette er problemstillinger som må vurderes nærmere i forbindelse med utarbeidelse av en planstrategi, og ved neste rullering av KPA. Det kan være aktuelt å endre deler av boligområdene i Åsane Nord til næringsformål. Dette må vurderes opp mot helhetlige fremtidige transportløsninger. Når bybanen skal reguleres til Åsane vil en også se på mulige nye byggeområder rundt aktuelle holdeplasser. I Ytrebygda har kommunen satt i gang arbeid med en kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland, hvor en blant annet ser på aktuelle boligområder. Arealbehov Business Region Bergen (BRB) har kartlagt næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser i Bergensregionen i oktober I rapporten pekes det på behov for nye utbyggingsområder, spesielt i sentrale deler av regionen. Ved å fremskrive utbyggingsvolumet de siste 10 årene, viser rapporten til et behov for daa brutto næringsareal i regionen den kommende 20-årsperioden. Dagens arealreserve er på daa, samt daa knyttet til Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Rapporten konkluderer med at tilbudet på næringsareal i regionen ikke er tilfredsstillende. Dette fordi etterspørselen først og fremst er rettet mot sentrale områder og mot transportkorridoren innenfor 30 minutters kjøretid fra Bergen, samt at flere næringsareal er avhengig av at planlagte infrastrukturprosjekter realiseres. Innenfor 30 min kjøretid fra Bergen er det 9

10 for tiden ledig daa næringsareal, hvorav daa ligger i Endelausmarka i Os kommune. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsområder vurderes som stort, og Bergen tomteselskap (BTS) er i samarbeid med kommunen i gang med fortettingsprosjekter både på Kokstad, Lønningen og i Drotningsvik. Erfaringen fra disse prosjektene vil bli nyttig også for andre områder. Nyborg i Åsane er tidligere nevnt som et aktuelt videreutviklingsområde. Hvordan fortettingspotensialet innenfor eksisterende næringsområder skal realiseres må blant annet sees i sammenheng med BTS sin nåværende og framtidige rolle. Bergen kommune har igangsatt et arbeid med å vurdere lokalisering av ulike næringsaktiviteter i forhold til fremtidig transportsystem. Dette innbefatter også terminaler for havn, fly og jernbane. Ulike scenarier frem mot år 2050 for utvikling og lokalisering av arbeidsplassintensive næringer og arealkrevende næringer skal gi input til kommunens planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Høringsinnspill fra Bergens næringsråd, Business Region Bergen og EBA Entreprenørforening, mener at planforslaget legger opp til en for liten grad av variasjon i arealtilbudet for næringslivet. De påpeker at fortettingspolitikk og satsing på kompetanseintensiv tjenesteyting ikke er kompatibel med arealkrevende næringer. Fylkeskommunen uttaler at de savner flere næringsareal i tilknytting til hovedvegene utenfor sentrale deler, og anbefaler at areal avsatt til fremtidig boligområder i Åsane blir revurdert og alternativt avsatt til næringsareal. Anbefaling Denne rulleringen av arealdelen løser ikke alle utfordringer med etterspørsel etter arealkrevende næringsareal. Som nevnt i planbeskrivelsen har kommunen satt i gang et arbeid med å vurdere lokalisering av ulike næringsaktiviteter i forhold til fremtidig transportsystem. Lokalisering av arbeidsplassintensive og arealkrevende næringer er kanskje et av de viktigste temaene som må vurderes i en planstrategi. Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel fikk vi innsigelser til flere av næringsområdene som ble foreslått. Fagetaten mener derfor det må gjøres en grundigere vurdering av hvor de ulike næringene bør lokaliseres i et overordnet areal- og transportperspektiv, for bedre å kunne begrunne behovet for omdisponering av LNF-områder til næringsformål. I tillegg mener fagetaten at det er viktig å se på etablering av næringsareal i et regionalt perspektiv. Fylkeskommunen har satt i gang arbeid med en "Regional plan for utbyggingsmønster, areal og transport i Bergensområdet" som en del av arbeidet med en Regional planstrategi. Med bakgrunn i innspillet fra Fylkeskommunen, og innspill om å omdisponere areal i Vågsbotn til næringsformål, mener fagetaten det bør vurderes å utarbeide 2 nye kommunedelplaner; Området Vågsbotn - Gaupås og Området Haukås - Hordvik. I arbeidet med kommunedelplanene bør vi se nærmere på om areal avsatt til boligområder bør omgjøres til næringsareal, og om man skal omdisponere landbruks-, natur- og friluftsområder. Næringstemaet vil være sentral ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Regionale føringer og Strategisk næringsplan for Bergensregionen som BRB arbeider med, vil gi viktige innspill til den kommende rulleringen. 10

11 Boligområder Boligbygging har de siste 30 årene stått for den største byveksten målt i areal. Selv om boligbyggingen har økt sterkt i det sentrale byområdet, har befolkningsveksten vært størst i de ytre bydelene. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å snu denne trenden ved i sterkere grad å tilrettelegge for nye boliger innenfor eksisterende byggesone. Det er i dag boliger i Bergen. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2005 fullført 1750 boliger, i boliger og i boliger. Bergen kommune arbeider med å etablere et bedre og mer detaljert statistikkgrunnlag for boligbygging i kommunen. I gjeldende kommuneplan anbefales det å bygge i gjennomsnitt 1500 nye boliger for året i perioden Det legges opp til at det meste av dette skjer som fortetting. Fortettingen skal primært foregå i senterområdene og rundt bybanestoppene. Kommunen er i ferd med å regulere noen av senterområdene, men det er for tidlig å si hva det reelle fortettingspotensialet er. Som nevnt under temaet Fortetting har vi foreløpig ikke erfaringstall for å si om Bergen kommune er i stand til å skaffe tilstrekkelig med boliger, dersom vi ikke skal regne med boligfeltene som ligger inne i gjeldende arealdel. Det bør imidlertid vurderes om disse boligfeltene bør skyves noe ut i tid, som reserveareal, for å beholde fokus på de prioriterte fortettingsområdene. Kommunen er i gang med å utarbeide en kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. I dette arbeidet sees det blant annet på mulige nye boligområder i Ytrebygda. Deler av området har en del utfordringer med flystøy, og det kan også være aktuelt med nye næringsområder. Avgrensningen av kommunedelplanen foreslås tegnet inn på plankartet. Som innspill til en planstrategi har fagetaten blant annet pekt på behovet for å se nærmere på: Fordelingen av boliger og arbeidsplasser innad i kommunen Jordvern kontra boligbygging og næringsutvikling Tilrettelegging for økt fortetting I forbindelse med dette arbeidet vil det også være naturlig å se på fordeling av boligpotensialet for de ulike bydelene, og ikke minst med tanke på problemstillingen som Laksevåg bydelsstyre tar opp i forbindelse med fjerning av boligområdet Hetleviksåsen. Jordverngrense Med bakgrunn i Miljøverndepartementets avgjørelse på innsigelsene sør for Flyplassvegen, vil arbeidet med å sette en langsiktig jordverngrense for landbruksområdene i bli nærmere vurdert i den pågående kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. I området øst for kommunedelplanen, og i kommunen for øvrig, fungerer hensynssonen for sammenhengende landbruk (H510) som en jordverngrense. Hensynssoner I henhold til plan og bygningsloven 11-8 skal kommuneplanen vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensynssonene utgjør en kartfestet inntegning av hva det er nødvendig å ta hensyn til ved planlegging av arealene. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner 11

12 b) Soner med særlig krav til infrastruktur c) Soner med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d) Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter PBL eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eieformer samt omforming og fornyelse f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde For en oversikt over hensynssoner i planforslaget, se kap 4.4 i Planbeskrivelsen. Hensynssoner i plankartet Hensynssonene fremstilles med skravur, slik at man fortsatt kan lese det underliggende arealformålet. For at plankartet ikke skal bli uleselig, har vi valgt å lage 2 plankart: Plankart med hovedvekt på arealformål Plankart med hovedvekt på hensynssoner Plankartene er juridiske likeverdige, og inneholder de samme arealformålene. Men hensynssonene er kun fremstilt på det ene kartet, for å sikre lesbarheten av det andre. Ved bruk av den digitale versjonen av plankartet vil det være mulig å få opp informasjon om de ulike hensynssonene ved bruk av informasjonssøk. Det er fremdeles arealformålet som sier hva arealet kan brukes til, mens hensynssonen sier hvilke restriksjoner man må ta hensyn til. Høringsinnspill fra Grønn etat og Fylkesmannen peker på at Plankart II med hovedvekt på hensynssoner til dels er umulig å lese. Fagetaten er enig i at plankart II med hensynssoner er vanskelig å lese, men i henhold til kartforskriften skal endelig vedtatt plankart være signert og datert, og i papirformat. Bruksmessig vil imidlertid dette kartet bli tilrettelagt for oppslag i kommunens nettbaserte karttjenester, med mulighet for å slå av og på ulike tema. Til neste rullering av arealdelen må det vurderes om det skal lages flere parallelle plankart. Kommunen er også i dialog med Miljøverndepartementet om tegneregler og løsninger på bruk av hensynssoner i plankartet. 12

13 2. HØRINGSINNSPILL 2.1 INNSPILL OM OMDISPONERING AV AREAL Landbruks-, natur- og friluftsområder Bystyrets vedtok i møte , sak : 1. I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer: Omdisponering av LNF-områder til nye byggeområder vil som en hovedregel ikke bli vurdert ved denne rulleringen. Byrådet tar likevel forbehold om at det vil kunne bli foreslått noen endringer i gjeldende arealdel. Fagetatens anbefaling For oversikt over innspill om omdisponering av LNF, se vedlegg B. Sett i lys av bystyrets vedtak om å ikke vurdere omdisponering av LNF-områder ved denne rulleringen, har ikke fagetaten gjort en grundig utredning av de enkelte innspillene. Svært mange av innspillene er i konflikt med viktige hensynssoner. Disse innspillene anser fagetaten som uaktuelle ved denne rulleringen. Mange av innspillene er problematiske i forhold til kommuneplanens overordnete strategi om fortetting og redusert byspredning, fordi områdene vil ha dårlig kollektivdekning og har stor avstand til senterområder og skoler. Noen av innspillene er av en slik størrelse og omfang at de bør spilles inn tidlig i prosessen ved neste ordinære rullering, slik at de kan konsekvensutredes. Ytterligere noen innspill vil bli behandlet i forbindelse med kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. Med bakgrunn i problemstillingene nevnt over har fagetaten ikke funnet grunnlag for å anbefale omfattende omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder til byggeområder i denne rulleringen av arealdelen, med noen unntak: 329 Endring i avgrensning av B12 og B13 på Åsheim 330 Gnr 33 bnr 7 og 139, Dolvik, båndlegging for regulering Kystsonen Bystyrets vedtak i møte , sak : 1. I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer: I tråd med vedtak i sak om Kystsonen for Bergen, sak , skal arealbruk i kystsonen detaljeres og konkretiseres i kommunedelplaner. I tillegg er MD i ferd med å utarbeide differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det vil derfor ikke bli foretatt vesentlige endringer i den funksjonelle strandsonen ved denne rulleringen. Fagetatens anbefaling For oversikt over innspill som berører kystsonen, se vedlegg C. 13

14 En rekke av innspillene i kystsonen berører enkeltnaust, men arealdelen er ikke ment å være så detaljert at den skal vise enkeltbygg. I planforslaget hadde vi derfor foreslått 80 naustområder, og åpnet for fortetting i disse. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til alle naustområdene, mens fylkeskommunen mener det må stilles plankrav til naustområder. Innsigelsene er omtalt under kapittel 5 Innsigelsene. Noen av innspillene har tidligere fått dispensasjon i Komite for byutvikling, med senere avslag hos Fylkesmannen. Med bakgrunn i problemstillingen ovenfor finner fagetaten det lite hensiktsmessig å innarbeide enkeltnaust i arealdelen. Med bakgrunn i bystyrets vedtak om at det ikke skal foretas vesentlige endringer i den funksjonelle strandsonen ved denne rulleringen, samt innsigelsene fra regionale myndigheter har fagetaten ikke funnet grunnlag for å anbefale ytterligere omdisponering av kystsonen ved denne rulleringen Grønnstruktur og idrettsformål Konkrete høringsinnspill om omdisponering av grønnstruktur og idrettsformål er omtalt i vedlegg D. Der gir også fagetaten sine anbefalinger. En rekke av innspillene vedrørende grønnstruktur og idrettsformål berører pågående reguleringsplaner. Arealdelen blir imidlertid ikke oppdatert før reguleringsplanene er vedtatt. Som hovedregel mener fagetaten det er uheldig å omdisponere grønnstruktur til byggeområde, og anbefaler i liten grad at innspillene tas til følge, med følgende unntak: 352 Justering av grønnstruktur i Tømmervågen 408 Milde Båtlag sitt klubbhus vises som idrettsformål Andre innspill vedrørende idrett og grønnstruktur er omtalt i vedlegg A om Planbeskrivelsen: Av disse innspillene foreslår fagetaten at følgende innspill tas til følge: Lysløypene på Fløyen, Alvøen, Totland og Gullbotn vises som idrettsformål i plankartet. Området på Leikvang blir oppdatert i henhold til reguleringsplanen for området Rideanlegg på Unneland vises som idrettsformål Gnr 42 bnr 11 vises som grønnstruktur, i tråd med KDP NHNN. Regulerte landbruksområder vises som grønnstruktur i plankartet Plankartet blir oppdatert i henhold til vedtatte reguleringplaner tom Grønnhaugen opprettholdes som grønnstruktur i plankartet Idrettsbanen ved Høyskolen i Bergen på Landås vises som idrettsanlegg Senterområder og I/K/L-områder Konkrete høringsinnspill om omdisponering av senterområder og I/K/L-områder er omtalt i vedlegg E. Der gir også fagetaten sine anbefalinger. Fagetaten foreslår følgende endringer: 14

15 Senterområde B30 justeres i tråd med KDP Indre Arna I/K/L 6 Laksevåg justeres i tråd med KDP Indre Havn Omformingsområdet I/K/L 7 justeres i nord i tråd med plangrensen for Områderegulering for Mindemyren 2.2 INNSPILL TIL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Konkrete høringsinnspill til forslag til bestemmelser og retningslinjer er referert og kommentert i vedlegg F. Svært mange av innspillene berører temaet parkering. Forslag til endringer i bestemmelser og retningslinjer omtales i kapittel INNSPILL TIL PLANBESKRIVELSEN I vedlegg A er de enkelte innspillene referert og kommentert tematisk. Fagetaten foreslår at oppdatering av planbeskrivelsen gjøres etter at Bystyret har gjort endelig vedtak. 3. ENDRINGER I PLANKARTET I vedlegg 8 er fagetatens forslag til endringer i plankartet listet opp. Listen blir oppdatert etter Byrådets behandling. Da vil også listen bli supplert med kartutsnitt som illustrerer de enkelte endringene. 4. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - FORSLAG TIL ENDRINGER Forslag til oppdaterte bestemmelser og retningslinjer I og II, finnes i vedlegg 2. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer utfyller plankartet og gir detaljerte "spilleregler" for arealforvaltningen. Innholdet blir dermed et viktig virkemiddel i kommunens myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven. Forslaget som har vært på høring var i stor grad en videreføring av gjeldende kommuneplans bestemmelser og retningslinjer, men med en ny inndeling i 2 hoveddeler. Innholdet ble omarbeidet, blant annet basert på nødvendige endringer som følge av ny planlov og ønske om et enklere innhold. Det har vært en viktig målsetting at bestemmelsene skal gi et best mulig grunnlag for en effektiv og legal behandling av både plan- og byggesaker. Med unntak for temaet parkering er det ikke gjort endringer av stor praktisk betydning i forhold til høringsutkastet. Nedenfor gis det en kortfattet redegjørelse for punkter i bestemmelser og retningslinjer der det er gjort faktiske endringer. Språklige justeringer med presisering og klargjøring som formål kommenteres ikke. 15

16 Del I - Bestemmelser og retningslinjer 1 Plankrav Plankravet er utvidet til også å gjelde samferdselstiltak. Unntakene fra plankravet for mindre tiltak er noe utvidet (bokstav A). Maksimal størrelse på resttomt uten plankrav reduseres fra 1500 til 1200 m 2. Plankrav for massedeponering og -uttak på gårdsbruk i drift forenkles (jf pkt 21). Krav til områderegulering er fjernet for de fleste nye byggeområdene for bolig (feltutbygginger merket B) og for noen sentrumsområder. Områder merket B uten særskilt krav til områderegulering skal likevel reguleres samlet (uten krav om særskilt plantype). 2 Forholdet mellom kommuneplan og kommundelplaner KDP Puddefjorden settes i samme kategori som KDP sentrum (overstyres kun av bestemmelser om plankrav og parkering). 3 Forholdet mellom kommuneplanen og eldre reguleringsplaner Formuleringen i pkt 4 om planer eldre enn 10 år endres til planer vedtatt etter Dette gir et mer presist rettsgrunnlag. 4 Grad av utnytting Temaet Grad av utnytting flyttes over i del II. Innholdet er i samsvar med gjeldende teknisk forskrift, og formålet er å presisere at kommunen ønsker en lik praksis i alle reguleringsplaner. Det ledige pkt 4 benyttes til en ny bestemmelse om Byggegrenser mot sjø og vassdrag. I høringsutkastet er dette temaet behandlet under pkt 26 Bruk og vern av sjø og vassdrag. Endringen er av formell karakter, og foretas fordi pkt 26 ikke dekker nødvendige landarealer. Byggegrenser mot sjø for framtidige boligområder (4 av B-områdene) er nyansert i samsvar med fylkesmannens merknad. Unntak for tiltak knyttet til stedbundet næring innenfor byggegrense mot sjø er supplert basert på innspill fra fylkesmannen. 6 Byforming og arkitektur Punktet er fornyet basert på innspill fra en egen arbeidsgruppe. Målsettingen er å få fram en mer tydelig kommunal arkitekturpolitikk. 7 Universell utforming Bestemmelsen er noe omarbeidet for å unngå at juridisk bindende kvalitetskrav i nasjonal teknisk forskrift og i kommuneplanen stiller ulike kvalitetskrav. Kommunen har ikke anledning til å stille strengere krav enn TEK. Rapport om UU langs Damsgårdssundet trekkes inn som mal for tilsvarende prosjekter i kommunen. 8 Risiko og sårbarhet Det er tatt inn en ny retningslinje for utforming av tiltak i bratt terreng. 9 Barn og unges interesser Ingen endringer. 10 Uteoppholdsareal Ingen endringer. 16

17 11 Biologisk mangfold Ingen endringer. 12 Kulturminner og kulturmiljø Ingen endringer. 13 Støy Ingen endringer. 14 Energi Ingen endringer. 15 Parkering Her foreslås det betydelige endringer, både i forhold til dagens regelverk (kommunal vedtekt) og i forhold til kommuneplanens høringsutkast. Dette utdypes nærmere i Vedlegg Handel Ingen endringer. 17 Luftkvalitet Tabellen som utdyper gul og rød sone er tatt ut i påvente av godkjenning av en nasjonal retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. 18 Vann, avløp og overvannshåndtering Ingen endringer. 19 Boligbebyggelse Krav til avklaring av kollektivbetjening er utvidet fra 2 til 8 områder. Det refereres til rapport om utbygging og overvannshåndtering langs Haukåsvassdraget. 20 Sentrumsformål Et nytt underpkt 1 gir målsettinger for etablering av nye byrom. Målsettinger for gangakser og innhold i bygninger mot byrom er forsterket i pkt 5 og 10. Det presiseres at rammer for arealutnyttelse er tilpasset områderegulering og samlet planlegging for flere eiendommer, og at maksimal utnyttelse kan ikke påregnes for hver enkelt eiendom. 21 Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak Plankrav for masseuttak og -deponering på gårdsbruk i drift forenkles. 22 Næringsbebyggelse Ingen endringer. 23 Bebyggelse og anlegg 1 Blandet: Punktet om garasje får status som bestemmelse. 2 Naust: Suppleres med plankrav 24 Grønnstruktur Ingen endringer. 25 LNF-områder Ingen endringer 17

18 26 Bruk og vern av sjø og vassdrag Punkt om Småbåthavner er endret til retningslinje, da private kaier ikke er i tråd med formålet "Bruk og vern av sjø og vassdrag". Regler for byggegrenser er tatt ut av dette punktet og flyttet til et nytt pkt 4. Krav til bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag utenfor sentrumsformål er tatt inn. Drikkevann: Ikke tillatt med titak som er i strid med drikkevannsforskriften. 27 Hensynssoner : Regler for Sikringssone militær virksomhet er forenklet : Fareområde brann- og eksplosjonsfare deles i 3 soner, med en ny indre sone som kun berører forsvarets areal. Avgrensning og bestemmelser for de 2 ytre sonene endres ikke : Et område i Dolviken tas inn som nytt område båndlagt for regulering til båthavn : Ny hensynssone for Troldhaugen med tilhørende retningslinje. Må sendes på høring. Ellers uendret. 28 Bestemmelsessoner Ny bestemmelsesone for parkering PS4. Del II - Supplerende retningslinjer for reguleringsplanlegging Punktet om aldersinstitusjoner er utvidet til også å omhandle enkelte kriterier for lokalisering. Under punktet om boligfortetting presiseres det at økt utnyttelse i forhold til bestemmelsenes utgangspunkt kan vurderes i enkelte situasjoner (på større eller visuelt skjermede tomter). Det tas også inn et nytt punkt om at nærhet til kollektivbetjening med god standard åpner for tilsvarende vurdering. Miljøvennlig transport suppleres med temaet kollektivbetjening. Småbåthavner. Tidligere bestemmelse er endret til retningslinje, da private kaier ikke er i tråd med formålet "Bruk og vern av sjø og vassdrag". Utbyggingsrekkefølge suppleres med temaet trafikksikkerhetstiltak. Det er lagt inn et nytt punkt om utnyttelsesgrad, som slår fast at hovedregelen i Teknisk forskrift om beregning av utnyttelsesgrad skal benyttes i alle reguleringsplaner (se også omtale av bestemmelsenes pkt 4). 18

19 5. INNSIGELSENE Følgende offentlige instanser med innsigelsesmyndighet har uttalt seg til planen (dokumentnummer i BK-sak nr står i parentes): a) Direktoratet for mineralforvaltning (tidl Bergvesenet) (258) - ikke innsigelse b) Norges vassdrags- og energidirektorat (274) - ikke innsigelse c) Statens vegvesen (378) - ikke innsigelse d) Kystverket (421) - fremmer innsigelse e) Jernbaneverket (422) - fremmer innsigelse f) Fiskeridirektoratet (424) - ikke innsigelse g) Forsvarsbygg (432) - varsler innsigelse h) Fylkesmannen i Hordaland (434) - fremmer innsigelser i) Hordaland fylkeskommune (446) - fremmer innsigelser Kommunen kan enten velge å ta innsigelsen til følge, forsøke å finne fram til en minnelig løsning sammen med innsigelsesmyndigheten eller forsøke å løse innsigelsen gjennom mekling. Dersom kommunen ikke etterkommer innsigelsen og mekling ikke fører frem, vil innsigelsen sendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Departementets vedtak kan ikke påklages. Selv om det foreligger innsigelse til noen områder i kommuneplanen, kan Bystyret vedta at planen for øvrig skal ha rettsvirkning. De omstridte områdene må da avgrenses på plankartet og behandles videre i egne prosesser, jamfør i plan- og bygningsloven. FARLED Kystverket har innsigelse til kommuneplanens arealdel på grunn av manglende registrering av farleder i plankartet. Innsigelsen vil bli trukket dersom kommunen viser farledene i plankartet. Fagetatens forslag til oppfølging: Fagetaten anbefaler at innsigelsen tas til følge ved at farleden innarbeides i plankartet. KYSTSONEN Strandsonevernet er skjerpet gjennom ny plan- og bygningslov. Byggeforbudet gjelder så langt ikke annen grense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Byggegrensene bør vises på plankartet. I bestemmelsene pkt 26.1 går det fram at det legges opp til forbudsgrense på 25 meter for Område for bebyggelse og anlegg. Fylkesmannen mener at dette kun må gjelde for eksisterende byggeområder, grense på 25 meter for nye områder er ikke tilfredsstillende i forhold til strandsonevernet. Det knyttes innsigelse til dette punktet. Fagetatens forslag til oppfølging: Fagetaten anbefaler at byggegrense i de aktuelle boligområdene som grenser til sjø innarbeides i bestemmelsen om Byggegrenser langs sjø (ny pkt 4 i bestemmelsene): 4.1 BYGGEGRENSER LANGS SJØ 19

20 Fremtidig boligbebyggelse B1, B7 og B10: byggegrense samsvarer med funksjonell strandsone (hensynssone H ) Fremtidig boligbebyggelse B43: 10 meter Vi legger til grunn at innsigelsen med dette anses tatt til følge. NAUSTOMRÅDER I plankartet er det tatt inn 80 naustområder i tilknytting til havneområder i sjø som ligger inne i gjeldende plan. Fylkesmannen stiller seg kritisk til dette grepet der det innebærer at LNFområder endres til naustområder uten at endringen fremgår av konsekvensutgreiingen. I forslag til bestemmelser for disse naustområdene (pkt 26.2) åpnes det for fortetting med naust under visse vilkår i forhold til kulturmiljø og allmennhetens ferdselsmuligheter. Fylkesmannen har etter at strandsonevernet ble skjerpet over tid strammet inn på mulighetene til å bygge nye naust i Bergensområdet, og i Bergen i særdeleshet. Bestemmelsen sammenholdt med de 80 naustområdene vil i praksis åpne opp for omfattende naustutbygging i den pressede strandsonen i storbykommunen Bergen. Fylkesmannen mener dette er i strid med den nasjonale strandsonevernet. Det knyttes innsigelse til denne bestemmelsen. Fylkeskommunen vurderer det som uheldig at det blir åpnet for fortetting av naustområder uten krav om detaljplan. Dette med bakgrunn i at strandsonen i Bergen er under sterkt byggepress og med bakgrunn i at allmennheten sin tilgang til sjønære areal har blitt redusert i løpet av de senere årene. For utbyggingstiltak i strandsonen bør det være en forutsetning at tiltaket inngår i en detaljplan eller områdeplan del alle relevante interesser kan vurderes i et helhetlig og demokratisk prosess. Fylkesrådmannen er kritisk til at det blir åpnet opp for fortetting av naustområder uten plankrav og anbefaler innsigelse til dette punktet i bestemmelsene. Fagetatens forslag til oppfølging: Kommunen er i gang med en kartlegging av bygg og tiltak innenfor kystsonen, og det er foreløpig avdekket en rekke ulovligheter. Etter fagetatens vurdering er det derfor viktig at det gjøres en grundig vurdering av de enkelte naustområdene i kommunedelplaner for Kystsonen. Inntil slike kommunedelplaner foreligger må det stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan for det enkelte naustområde, før det kan gis tillatelse til fortetting. I forslag til bestemmelser er ikke naustområder eksplisitt unntatt for plankravet. Fagetaten mener derfor Fylkesmannens innsigelse bygger på en misforståelse. Men innsigelsen tilsier at plankravet til naustområdene med fordel kan tydeliggjøres. Fagetaten anbefaler at naustområdene i planen opprettholdes, med krav til kommunedelplan eller reguleringsplan før fortetting. Innsigelsen fra Fylkesmannen tas dermed ikke til følge, mens innsigelsen fra Fylkeskommunen tas til følge. HENSYNSSONE HAAKONSVERN OG FLESLAND Forsvarsbygg oppfatter at Forsvarets interesser er tilstekkelig ivaretatt i høringsforslag til kommuneplanens arealdel, med unntak av mindre endringer for område Flesland. Dersom innarbeidede formål, sikkerhetssoner og bestemmelser i kommuneplanens arealdel ikke blir videreført i vedtatt plan, anser Forsvarsbygg dette for å være grunnlag for innsigelse. 20

21 Fagetatens forslag til oppfølging: Fagetaten mener det må utarbeides en områderegulering for området rundt Haakonsvern. Dette med bakgrunn i behovet for en tydeligere prosess, samt andre regler for medvirkning og involvering av beboerne som blir berørt av de sterke restriksjonene som forsvaret foreslår. I en reguleringsprosess vil en også kunne detaljere grensene, og vurdere om ulike områder skal ha ulike bestemmelsene med bakgrunn i lokale terreng og innsynssituasjoner. I en reguleringsprosess kan også erstatningsspørsmål kunne avklares. Forsvarsbygg har uttrykt at de ønsker at kommunen nedlegger bygge- og deleforbud i påvente av en slik reguleringsplan, alternativt at båndlegging av området for regulering videreføres - men med ny avgrensning. Fagetaten mener imidlertid at sikringssonen bør opprettholdes i arealdelen, slik at hensikten med fremtidig regulering kommer frem. Med bakgrunn i ROSanalysen anbefaler fagetaten at forbud mot nye boenheter, nye forsamlingslokaler etc opprettholdes i arealdelens bestemmelser, men at ytterligere detaljer vedrørende tilbygg etc må avklares i områdereguleringsplannivå. Innsigelsen tas delvis til følge. JERNBANEFORMÅL I høringsutkastet er stasjonsområder og terminaler avsatt til jernbaneformål, mens eksisterende jernbanespor hovedsakelig er vist med linjesymbol. Jernbaneverket krever at alle jernbanetraseer som ligger i dagen vises både som eget arealformål (2020) og med linjesymbol (1151) for jernbane. Traseer som ligger i tunnel skal kun vises som linjesymbol; Jernbaneverket fremmer innsigelse til kommunens manglende bruk av jernbaneformål for de strekninger som ligger i dagen. Etter det JBV kan se er ikke jernbanetunnelene til Dokken og Bontelabo vist på kartet. JBV fremmer innsigelse også på dette punktet. JBV kan ikke akseptere at jernbanesporet gjennom Kronstadtunnelen kun er vist som fremtidig bybanetrase. JBV fremmer innsigelse til dette punktet. Det fremgår av de generelle bestemmelsene at "Kommunedelplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde". JBV viser til kommunedelplan for Sentrum (2001) som er vedtatt i strid med deres innsigelse angående arealformål for godsterminalen på Nygårdtangen. Kommunedelplanen kan derfor ikke regnes som juridisk bindende. JBV forventer en unntaksbestemmelse som vil presisere at kommuneplanens arealdel, der godsterminalen er vist med arealformålet jernbaneareal, gjelder foran kommunedelplanen fra 2001 som viser godsterminalen som byggeområde/byutviklingformål. Inntil en slik unntaksbestemmelse er på plass fremmer JBV innsigelse til bestemmelsen om at "Kommunedelplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde". Fagetatens forslag til oppfølging: Etter fagetatens vurdering har det ikke noen juridisk betydning om jernbanetrasèer tegnes som linjesymbol eller som arealformål. Jernbaneloven gjelder uansett. Jernbaneverket forfekter imidlertid at dette er en presisering av innsigelsen til forrige rullering av KPA om at "Fri sporgrunn og eksisterende jernbanespor til Minde, Dokken og Skolten ikke er sikret og ikke vist i planforslaget". Med bakgrunn i at Miljøverndepartementet gav Jernbaneverket medhold til denne innsigelsen i juni 2010, anbefaler fagetaten at innsigelsene tas til følge: Jernbaneformål på jernbanetraseene tegnes inn i plankartet, i tillegg til linjesymbol 21

22 Jernbanetunnelene på Dokken, Bontelabo og Kronstadtunnelen tegnes inn Vossebanen beholdes med linjesymbol og hensynssone, etter avtale med JBV Bestemmelsen om kommunedelplan Sentrum innarbeides BOLIGOMRÅDE B51 - AADLAND Fylkesmannen: FM er positiv til pilotprosjektet med realisering av utbygging av boliger i Bergen, men er kritisk til lokaliseringen. I samsvar med Miljøverndepartementets vedtak mener FM at areal sør for Flyplassvegen ikke bør endre status til utbyggingsareal før hele området er vurdert under ett i kommunedelplanarbeidet. I et lavenergi-regime må også hensyn til transportarbeid trekkes inn i vurderingene knyttet til lokalisering av nye boligområder. Område B51 ligger ikke ved hovedåre for kollektivtransport eller nær kollektivknutepunkt og er derfor ikke særlig gunstig i forhold til å legge til rette for redusert privatbilbruk til daglige gjøremål. Deler at planområdet ble i 2005 klassifisert som svært viktig viltområde, mest på grunn av størrelsen på området og forekomst av hønsehauk og hvitryggspett. I dag (2010) er hvitryggspetten tatt ut av den nasjonale rødlisten og hønsehauken er nedjustert fra sårbar til nær trua. Store deler av området er allerede påvirket av moderne skogdrift og kan derav ha mindre verdi for naturmangfoldet i dag. De viktigste økologiske arealene finner vi i nærheten av Vågsbøpollen som naturtypene: strandeng og rik sumpskog. FM har fått i oppdrag av Direktorat for naturforvaltning om å utarbeide en nasjonal handlingsplan for rik sumpskog. Denne naturtypen er truet og vil med stor sannsynlighet bli en utvalgt naturtype hjemlet i naturmangfoldsloven, og dermed om kort tid få et sterkere vern i form av egen forskrift. FM fremmer innsigelse til boligområde B51 fordi området bør vurderes som del av kommunedelplanprosessen for dette området. FM er ellers kritiske til arealbruken fordi områdets lokalisering ikke vil legge til rette for redusert bruk av privatbil til daglige gjøremål og på grunn av at naturmangfoldet i området kan blir skadelidende. Fylkeskommunen: Lokalisering av nytt boligområde B51 på Espeland er i strid med regionale mål for arealplanlegging på flere punkt. Fylkesrådmannen er kritisk til at en åpner for nye byggeområder før en har gjort en helhetsvurdering av fremtidig arealbruk i kommunen. Det er naturlig at det før neste kommuneplan blir utarbeidet analyserer eksisterende og nye byggeområder, behov og lokalisering. Foreliggende forslag er løsrevet fra en slik prosess og bør stoppes. Ut fra delkonklusjonene som fremkommer i rapporten er tiltaket konfliktfullt i forhold til viktige miljø og samfunnsinteresser. Området er en del av et sammenhengende grøntområde med verdier både for friluftsliv og biologisk mangfold. Det nye byggeområde vil virke som en kile og dele opp grøntareal i mindre soner. Dette er negativt for bruk av området i tillegg blir slike restareal utsatt for sterkt byggepress og det blir vanskelig å styre arealbruk med et langsiktig perspektiv. Lokalisering som foreslått ligger usentralt i forhold til kollektivtilbud og vil måtte i stor grad basere seg på privatbil som transport. Pilotprosjektet for lavenergiboliger som er presentert på Espeland er isolert sett et interessant eksempel på fremtidsrettet boligbygg og i tråd med delmål i klimaplan for Hordaland om at det "bør stimuleres til forsøksprosjekt med bygging av lavenergihus og passivhus i områder der dette er egnet". Før en helhetlig plan foreligger kan Fylkesrådmannen ikke støtte at det 22

23 blir lagt ut nye byggeområder som ligger usentralt og er i konflikt med viktige natur, friluftsliv og landskapsverdier. Fylkesrådmannen mener at området ikke er egnet til formålet. Fylkesrådmannen anbefaler at det blir knyttet innsigelse til kommuneplanen for område B51. Fagetatens forslag til oppfølging: Med bakgrunn i bystyrevedtak, sak 12-10, anbefaler fagetaten at innsigelsene tas delvis til følge; Boligområdet B51 justeres mot Hjellestadvegen og strandsonen, men opprettholdes i plankart samtidig som området vurderes grundigere i pågående arbeid med kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. BOLIGOMRÅDE B48 - FANTOFT Fylkesmannen: Området rundt stavkirkeparken er svært mye besøkt av turister, regionen og lokalbefolkningen og kan sies å ha regional/nasjonal verdi i denne sammenheng. Den omsøkte tomten ligger noe skjermet fra stavkirkeområdet, men vil føre til en punktering og privatisering av grøntområdet på vestsiden av haugen. Dette området er godt skjermet fra omkringliggende bebyggelse og oppleves som en grønn lunge "fjernt" fra boligområdene som omkranser parken. Området som grønn lunge vil ventelig få økt bruk og verdi sett i lys av planene om omfattende utbygging av boliger ved bybanestoppene på Fantoft og Paradis. Deler av felt B48 er mye benyttet til lek og opphold av barnehager i nærheten. Det er uheldig at leke- og oppholdsareal som benyttes av barnehager blir nedbygd og privatisert. Særlig verdifullt for biologisk mangfold er hele skogsområdet med lia fra Stavkirken og nord for området B48 i plankartet. Det er edelløvskog med naturskogpreg. Observert dvergspett i hekketida indikerer skog med stort naturmangfold. I lien ovenfor Hundetjernet har Bergen kommune selv registrert den sterkt truede ramsløkfluen. Hundetjernet og kantsonene omkring er viktige biotoper for øyenstikkere. Hele ti individ av den sjeldne blågrønnøyenstikkeren er registrert her, og det er den andre lokaliteten for arten i Bergen. Områdets verdi for biologisk mangfold må sees i sammenheng med den biotopvariasjonen som Hundetjernet med kantsonene, og den gamle bøkeskogen gir. Funnet av rødlistearter gjør at området blir vurdert å ha nasjonal verdi på tema biologisk mangfold. Den kortfattede konsekvensutredningen omtaler ikke hvilke konsekvenser en utbygging faktisk vil få på natur og miljø. Det fremkommer derfor ingen nye opplysninger som gir FM grunnlag for å endre oppfatning om at en eventuell utbygging vil ha store negative konsekvenser for natur og friluftsliv av nasjonal og regional karakter. Det fremmes derfor innsigelse til dette arealforslaget. Fylkeskommunen: Fantoftparken grenser til område avsatt til senterområde på Fantoft bybanestopp og Paradis lokalsenter. I henhold til kommuneplanens sine bestemmelser er det her ønskelig med en høy grad av foretting. Dette er også i tråd med fylkesplanen. Et av premissene for høy utnyttelse i et område er at det også er tilstrekkelig med sammenhengende grønnstruktur, friluftsareal og møteplasser for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. Dette forplikter kommunen til også sikre kompenserende areal med gode miljøkvaliteter. Konsekvensutredningen for delområde B48 viser at det er registrert store verdier knyttet til grønnstruktur, naturmiljø og friluftsliv, samt kulturminner. I kommuneplan fra 2006 gjorde 23

24 Bergen kommune et radikalt valg ved å sette en tydelig grense for hvor en ønsker fortetting innenfor de brune senterområdene og langs med bybanetraseen. Forslag om nytt boligområde i Fantoftparken skiller seg ut fra dette prinsippet for strategi for byutvikling. Planforslaget viser en penetrering av området som har spesielt høy verdi pga sine naturkvaliteter og lokalisering. Antall boliger som kan innpasses i det sårbare området er marginalt og står ikke i balanse med de negative konsekvensene en utbygging skaper for natur og tallet på brukere av området. Fylkesrådmannen anbefaler at det blir fremmet innsigelse til boligområdet på grunn av summen av de negative konsekvensene av utbygging i forhold til barn- og unges interesser, friluftsliv, natur og kulturminneverdier. Fagetatens forslag til oppfølging: I forbindelse med oppstartet planarbeid for området B48 er gjennomført utredninger for ulike temaer (tilgjengelig i dokument fra Cubus). Utredningene viser at planområdet har til dels store verdier knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, barn og unges interesser og nyere tids kulturminner. Med bakgrunn i denne informasjonen har plankonsulenten foreslått å flytte byggeområde mot nordøst (lilla område i kartutsnitt under). Fagetaten anbefaler at konsekvensutredningene og justert forslag til beliggenhet blir tatt opp med Fylkesmannen og Fylkeskommunen i mekling i tilknytting til innsigelsene. Dersom meklingen fører til aksept av den nye plasseringen av boligområde B48 må forslaget på ny høring. 24

25 KULTURMINNER Fylkesrådmannen varsler innsigelse dersom ikke følgende bestemmelser for "Middelalderbyen Bergen" tas inn: "Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatiske fredete kulturminnet og som det ikke er dispensert for gjennom gjeldende arealplaner jf kml 8 4.ledd er ulovlig uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Søknad skal sendes rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren, i god tid før tiltak/arbeidet er planlagt igangsatt. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravninger belastes tiltakshaver" 25