BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Etat for plan og geodata

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-1122 Saksbeh: MEIV Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 20. august 2010 Kommuneplanens arealdel 2010, plannummer Utlegging til offentlig ettersyn. Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) for planperioden i møte 1. april 2009, sak Planprogram for rullering av KPA ble sendt på høring og kunngjort 3.mai 2009, med høringsfrist 19. juni Planprogrammet ble vedtatt av bystyret 7. desember 2009, sak Denne rulleringen dreier seg i hovedsak om oppdatering av plankart og bestemmelser i tråd med ny planlov som trådde i kraft 1. juli Hovedstrategiene fra gjeldende KPA ligger fast ved denne rulleringen. Dette gjelder fortettingsstrategi for å redusere byspredning, samt tilrettelegging for kollektivtrafikk. Det foreslås ikke nye boligfelt i periferien av byen, men satses videre på fortetting langs bybanetrasèen og i andre senterområder. Likeledes legges det til rette for videreutvikling og fortetting i en rekke eksisterende næringsområder som i dag er dårlig utnyttet. Det foregår en rekke større prosesser som vil få stor betydning for videre utvikling av Bergen. Dette gjelder blant annet: - Fylkesdelplan for ny regional godshavn for Bergen - Lokalisering av godsterminal for jernbanen - KVU Regionpakke Bergen - Regulering av et bybanenett til alle bydeler Disse prosessene er foreløpig ikke tilstrekkelig avklarte til å legges inn som premisser ved denne rulleringen av arealdelen. Det foreslås at kommunen starter arbeidet med en planstrategi for å drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi, og der legger grunnlaget for innarbeiding av disse ved neste rullering av arealdelen. Da vil fremtidig boligbehov, økt fortetting og tilrettelegging for næringsutvikling også være viktige tema. 1

2 Ny planlov innfører krav om at kommunen skal utarbeide og vedta en planstrategi minst en gang i hver valgperiode (PBL 11-1). Planstrategien skal også diskutere de kommunale sektorenes arealbehov og gir mulighet for en bedre samordning enn det er mulig å få til i arealdelen. Ved forrige rullering av arealdelen gjenstod det 10 uavklarte innsigelser etter mekling. Hoveddelen av disse innsigelsene var av prinsipiell karakter. Miljøverndepartementet ga endelig avklaring på innsigelsene 18. juni I og med at avgjørelsen fra MD først forelå i juni 2010, har vi ved denne rulleringen ikke foreslått noen endret strategi for de aktuelle områdene. Områdene sør for Flyplassvegen blir vurdert på nytt i en pågående kommunedelplan. For områdene rundt Haakonsvern og Bergen Lufthavn Flesland er det foreslått hensynssoner i tråd med ny planlov. Diskusjonen rundt flytting av godsterminal og alternativ bruk av eksisterende terminalområder i fremtiden, må gjennomgå en grundigere prosess og inngå i den nevnte planstrategien. Ny planlov innfører Hensynssoner som nytt element (PBL 11-8). Plankartet viser soner med særlig hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Innholdet i hensynssoner er presisert gjennom bestemmelser og retningslinjer. Hensynssonene fremstilles med skravur, slik at man fortsatt kan lese det underliggende arealformålet. For at plankartet ikke skal bli uleselig, har vi valgt å lage to plankart; a) Plankart med hovedvekt på arealformål b) Plankart med hovedvekt på hensynssoner Plankartene er juridisk likeverdige, og inneholder de samme arealformålene. Ved bruk av den digitale versjonen av plankartet vil det være mulig å få opp informasjon om de ulike hensynssonene ved bruk av informasjonssøk. Arealformålet sier hva arealet kan brukes til, mens hensynssonene sier hvilke restriksjoner man må ta hensyn til. Strukturen på bestemmelser og retningslinjer videreføres i hovedsak, men med en ny inndeling i 2 hoveddeler. Innholdet er omarbeidet, basert på nødvendige endringer som følge av ny planlov og endringer for å oppnå et enklere innhold. Det har også vært en målsetting å få et bedre grunnlag for effektiv behandling av plan- og byggesaker ved å forbedre enkelte svakheter ved dagens bestemmelser. Arbeidet er utført i nært samarbeid med Etat for byggesak og private planer, og bygger også på innspill fra andre kommunale fagetater. Bergen kommune har i dag parkeringsvedtekter hjemlet i PBL (1985) 69. Vedtektene ble vedtatt i Det er behov for revisjon og justering av parkeringsvedtektene. Etter ny planlov skal krav knyttet til parkering gjøres gjeldende som bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jamfør PBL 11-9 nr 5. I stedet for revisjon av gjeldende p-vedtekter er derfor parkeringskrav tatt inn i bestemmelsene i ny kommuneplan. Gjeldende vedtekt oppheves sammen med vedtak om kommuneplanen. Det er kommet inn en rekke innspill til arealomdisponeringer. Disse er gjennomgått og vurdert i forhold til hovedstrategi i KPA, overordnet grønnstruktur, risiko og sårbarhet, støyog luftforurensning, fremtidig arealbruk og transportsystem og bystyrets vedtak av planprogram. Presentasjon av innspillene med fagetatens anbefaling er vedlagt saken. 2

3 Bystyret behandlet i møtet sak et innspill om et forskningsprosjekt for nullutslippsbygg på Ådland i Ytrebygda. Det ble vedtatt at utbygger skulle utarbeide en konsekvensutredning, samt at lokalisering skulle vurderes ved rullering av arealdelen. Konsekvensutredningen for prosjektet er vedlagt saken. Med bakgrunn i bystyrets vedtak legges forslag til lokalisering av boligprosjektet på Ådland, Ytrebygda bydel, ut til offentlig ettersyn som en del av høringen av arealdelen. Tre eldre kommunedelplaner for veg og bybane er erstattet av reguleringsplaner. Reguleringsplanene er mer detaljert og kan fravike noe fra den overordnede kommunedelplanen. Det er derfor hensiktsmessig at disse kommunedelplanene oppheves. Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata - I medhold av plan- og bygningsloven legges høringsforslag til kommuneplanens arealdel 2010 ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Høringsforslaget består av følgende: o Plankart, datert o Tilhørende bestemmelser, datert o Planbeskrivelse, datert Det må settes i gang arbeidet med en planstrategi, i henhold til PBL Gjeldende parkeringsvedtekter, vedtatt 2006, oppheves og erstattes av kommuneplanens bestemmelser pkt I medhold av plan- og bygningsloven meldes det at KDP for E39 Svegatjønn - Rådal, , oppheves - I medhold av plan- og bygningsloven meldes det at KDP Ringvei Vest, , oppheves - I medhold av plan- og bygningsloven meldes det at deler av KDP Bybane Bergen - Rådal - Flesland oppheves. Opphevingen gjelder strekningen Bergen sentrum til Rådal. Delstrekning Bergen sentrum - Kronstad, og delstrekning Rådal - Flesland opprettholdes i påvente av reguleringsarbeid. PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Mette Iversen prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse saksutredning: - MD sin avgjørelse på innsigelsene til gjeldende plan 5 - Pågående prosesser 5 - Planstrategi 6 - Vurdering av innkomne innspill 7 - Plankart 7 - Bestemmelser og retningslinjer 8 - Parkeringsvedtekter 9 - Oppheving av kommunedelplaner 9 - Forsvarets områder 9 - Risiko og sårbarhet 11 - Konsekvensutredninger 11 - Naturmangfoldsloven 11 - Grønnstruktur 12 - Landbruk 12 - Strandsone og sjø 13 - Barnetråkk 13 - Støy 13 - Luftforurensning 14 - Klima og energi 14 - Forskningsprosjekt nullutslippsbygg 14 4

5 Saksutredning Bergen bystyre vedtok gjeldende arealdel den 25. juni Noen endringsforslag ble vedtatt den 31. mars og 28. april Endelig avgjørelse på innsigelser etter mekling ble gitt av Miljøverndepartementet 18. juni Byrådet behandlet sak om oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) for planperioden i møte 1. april 2009, sak Planprogram for rullering av KPA ble sendt på høring og kunngjort 3.mai 2009, med høringsfrist 19. juni Planprogrammet ble vedtatt av Bystyret 7. desember 2009, sak Miljøverndepartementet (MD) sin avgjørelse på innsigelsene til gjeldende plan Ved forrige rullering av arealdelen gjenstod det 10 uavklarte innsigelser etter mekling. Hoveddelen av disse innsigelsene var av prinsipiell karakter. MD gav svar på innsigelsene 18. juni MD gav Forsvarsbygg medhold i at arealet rundt Haakonsvern, Knappen og Bergen Lufthavn Flesland skulle båndlegges for regulering til sikringssone. Dette berører eksisterende boligområder, og endrer premissene for de framtidige boligområdene B35 Hetleviksåsen og B50 Hope. Boligpotensialet i områdene B35 og B50 er tilsammen anslått å være 1400 boliger. Fylkeslandbruksstyret fikk medhold i innsigelsen til næringsområde I/K/L 10 Liland og boligområder B31 Blomsterdalen, og disse tilbakeføres derfor til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) i planforslaget. Dette utgjør omlag 415 daa næring og 282 daa bolig. MD mener kommunen bør gjøre en grundigere vurdering av disse områdene i en kommunedelplan. Kommunen har meldt oppstart på KDP for Birkeland, Liland og Espeland som omfatter I/K/L 10 og B31. MD ga også medhold til Jernbaneverket om at eksisterende terminaler på Nygårdstangen og Mindemyren, med tilhørende jernbanespor, skal vises som jernbaneareal på plankartet for å sikre en forutsigbar drift av jernbanenettet. Foruten terminalene på Nygårdstangen og Mindemyren gjelder dette spor til Dokken og Bontelabo, samt Arna og Trengereid stasjoner. Avgjørelsen fra MD forelå først i juni Vi har derfor ikke rukket å vurdere en endret strategi for de aktuelle områdene. Områdene sør for Flyplassvegen vil vurderes på nytt i en kommunedelplan. For områdene rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland er det foreslått hensynssoner, i tråd med ny planlov. Diskusjonen rundt flytting av godsterminal og alternativ bruk av eksisterende terminalområder i fremtiden, må gjennomgå en grundigere prosess og inngå i en planstrategi. Pågående prosesser Det foregår en rekke større prosesser som vil få stor betydning for videre utvikling av Bergen. Dette gjelder blant annet: - Lokalisering av ny regional godshavn - Lokalisering av godsterminal for jernbanen - KVU Regionpakke Bergen - Regulering av et bybanenett til alle bydeler 5

6 Disse prosessene er foreløpig ikke tilstrekkelig avklarte til å legges inn som premisser ved denne rulleringen. Det foreslås at kommunen starter arbeidet med en planstrategi for å drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi, og der legger grunnlaget for innarbeiding av disse ved neste rullering av arealdelen. Ny planlov innfører krav om at kommunen skal utarbeide og vedta en planstrategi minst en gang i hver valgperiode (PBL 11-1). Planstrategien skal også diskutere de kommunale sektorenes arealbehov og gir mulighet for en bedre samordning enn det er mulig å få til i arealdelen. Planstrategi Ny planlov innfører et krav om at kommunen skal utarbeide og vedta en planstrategi; "Kommunestyret skal minst èn gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi" (PBL 10-1). Planstrategien skal beskrive utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø, drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi, og vurdere de kommunale sektorenes arealbehov. Når kommunen har gjort et strategisk valg i forhold til ønsket utvikling, skal det vurderes hvilke planer som skal til for å nå målene; planbehovet for valgperioden. I henhold til PBL 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel, i tillegg til en arealdel: "Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn". Kommuneplanens samfunnsdel skal: - behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer - utfordringer knyttet til universell utforming - mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper - gi grunnlag for prioriteringer i arealdelen knyttet til arealbruken for ulike funksjoner valg av infrastruktur bolig- og næringspolitikken kommunal service I henhold til 11-3 skal kommuneplanens handlingsdel gi grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Bergen kommune har for tiden ikke en oppdatert samfunnsdel. I arealdelen forsøker vi likevel å fange opp en del av de overordnede temaene som hører hjemme i en samfunnsdel, som Mål om redusert byspredning og Krav om universell utforming. I mangel på en samfunnsdel er det spesielt viktig å komme i gang med utarbeidelsen av en planstrategi i I det arbeidet må man ta stilling til om Bergen kommune igjen skal utarbeide en samfunnsdel til kommuneplanen. 6

7 Etter fagetatens vurdering bør følgende tema vurderes som en del av en planstrategi: - Behov for næringsarealer og lokalisering av de ulike næringer - Tilrettelegging for økt fortetting - Fordeling av bolig og arbeidsplasser innad i kommunen - Jordvern kontra boligbygging og næringsutvikling - Lokalisering av viktige samfunnstjenester (godsterminal, havn, ringveg etc) - Behov for og samlokalisering av offentlige arealer (idrett, skole, kultur, helse etc) - Valg av transportsystem Vurdering av innkomne innspill Siden oppstart av rullering av arealdelen var kunngjort våren 2009 har det kommet en rekke innspill til arealomdisponeringer. Alle innspill frem til og med 31.mai 2010 er gjennomgått og vurdert i forhold til tema som: - hovedstrategi i KPA - overordnet grønnstruktur - risiko og sårbarhet - støy- og luftforurensning - fremtidig arealbruk og transportsystem - bystyrets vedtak av planprogram Presentasjon av innspillene med fagetatens anbefaling er vedlagt saken. Innspill mottatt etter 31.mai 2010 vil bli behandlet som ordinære høringsinnspill til forslaget som legges ut på høring. Plankart Ny planlov innfører Hensynssoner som nytt element (PBL 11-8). Plankartet viser soner med særlig hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Innholdet i hensynssoner presiseres gjennom bestemmelser og retningslinjer. Loven åpner for bruk av ulike typer hensynssoner; a) Sikrings-, støy og faresoner, f.eks støy, fareområde rundt Haakonsvern, drikkevann b) Soner med særlig krav til infrastruktur, f.eks konsesjonsområde Fjernvarme c) Soner med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø; f.eks Byfjellene, Funksjonell strandsone d) Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter PBL eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt lovgrunnlag; f.eks Vernet etter natur- eller kulturminneloven e) Soner med krav om felles planlegging for flere eiendommer; F.eks Omformingsområder (IKL) f) Soner hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde; Ikke aktuell i Bergen Hensynssonene fremstilles med skravur, slik at man fortsatt kan lese det underliggende arealformålet. For at plankartet ikke skal bli uleselig, har vi valgt å lage to plankart; - Plankart med hovedvekt på arealformål - Plankart med hovedvekt på hensynssoner 7

8 Plankartene er juridisk likeverdige, og inneholder de samme arealformålene. Men hensynssonene er kun fremstilt på den ene kartet, for å sikre lesbarheten av det andre. Ved bruk av den digitale versjonen av plankartet vil det være mulig å få opp informasjon om de ulike hensynssonene ved bruk av informasjonssøk. Det er fremdeles arealformålet som sier hva arealet kan brukes til, mens hensynssonene sier hvilke restriksjoner man må ta hensyn til. Denne rulleringen inneholder følgende temakart: Temakart "Grønne interesser" Temakart "Sosial infrastruktur" Temakart "Støysonekart for Bergen 2010" Temakartene "Arkeologisk oversikt" og "Strandlinje 9800 år før nåtid" fra gjeldende plan opprettholdes. Temakart "Strategisk kart" vil bli revidert i forbindelse med utarbeidelse av en planstrategi. Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer videreføres med struktur hovedsakelig som i dag, men med en ny redigeringsmessig inndeling i 2 hoveddeler. Innholdet er likevel betydelig omarbeidet, blant annet basert på nødvendige endringer som følge av ny planlov og ønskelige endringer for å oppnå et enklere innhold. Det har også vært en målsetting å få et bedre grunnlag for effektiv behandling av plan- og byggesaker ved å forbedre enkelte svakheter ved dagens bestemmelser. Arbeidet er utført i nært samarbeid med etat for byggesak og private planer, og bygger også på innspill fra andre kommunale fagetater. Det har ikke vært mulig for administrasjonen å fremme et forslag som gir betydelig forenkling og innkorting av innholdet, slik bystyret ønsket ved behandlingen av planprogrammet. Dette skyldes flere forhold, som kan oppsummeres ved at presise og detaljerte "spilleregler" for arealforvaltningen ivaretar: - Byens arealpolitikk. En ønsket, langsiktig samfunnsutvikling ivaretas best med grunnlag i en tydelig arealpolitikk - Forutsigbarhet. Dersom viktige rammebetingelser ligger fast kan det medvirke til enklere prosesser, særlig for private reguleringsplaner - Likebehandling. Risiko for usaklig forskjellsbehandling reduseres - Kvalitet. Rett kvalitet på bygninger, anlegg og omgivelser oppnås lettere med en definert standard som utgangspunkt - Lokal tilpasning. På enkelte punkter setter lovverket opp stramme rammevilkår som kan nyanseres og mykes opp gjennom kommuneplanbestemmelsene - Informasjon. Kommuneplanen kan benyttes til å gjøre arealrelatert regelverk i andre lover lettere tilgjengelig Parkeringsvedtekter Bergen kommune har i dag parkeringsvedtekter hjemlet i PBL (1985) 69. Vedtektene ble vedtatt i Det er behov for revisjon og justering av parkeringsvedtektene. Etter ny planlov skal krav knyttet til parkering gjøres gjeldende som bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jamfør PBL 11-9 nr 5. I stedet for revisjon av gjeldende p-vedtekter er derfor parkeringskrav tatt inn i bestemmelsene i ny kommuneplan. Gjeldende vedtekt oppheves sammen med vedtak om kommuneplanen. 8

9 Bergen har begrensninger på muligheten til å anlegge parkering knyttet til næringsvirksomhet i sentrum, på linje med andre store byer i Norge. Også rundt flere lokalsentre i kommunen er det i dag begrenset mulighet til å bygge ut parkeringstilbud ved nybygging. De nye parkeringsbestemmelsene til KPA er en videreføring av dagens begrensninger med enkelte justeringer. Oppheving av kommunedelplaner En rekke kommunedelplaner er erstattet av reguleringsplaner. Reguleringsplanene er mer detaljert og kan fravike noe fra den overordnede kommunedelplanen. Det er derfor hensiktsmessig at følgende kommunedelplaner oppheves: - Kommunedelplan E39 Svegatjønn - Rådal, planid Kommunedelplan Ringvei Vest, planid Deler av kommunedelplan for Bybane Bergen sentrum - Rådal - Flesland Kommunedelplan for Bybane Bergen sentrum - Rådal - Flesland er delvis regulert. Det foreslås derfor å oppheve strekningen Bergen sentrum - Rådal. Mens kommunedelplanen for strekningen Bergen sentrum - Kronstad (via Haukeland sykehus), og strekningen Rådal - Flesland opprettholdes inntil områdene blir regulert. Forsvarets områder Forsvarsbygg fikk medhold i sin innsigelse til forrige arealplan om at arealet rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland skulle båndlegges for regulering til sikringssone. Det er foreløpig uavklart om Forsvarsbygg har planer om å utarbeide slike reguleringsplaner. I mellomtiden har vi fått ny planlov som innfører hensynssonen - Sikrings-, støy og faresone. Det innebærer at vi i arealdelen kan vise hensynssoner rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland med tilhørende bestemmelser som legger føringer for hva som kan tillates av byggetiltak innenfor sonen. Haakonsvern Forsvarsbygg har i 2009 utarbeidet en risikoanalyse for Haakonsvern; Rapport fra arbeidet med risikoanalyse av Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, Futura rapport 37/2009. Forsvarsbygg mener også at en sikringssone må kunne anvendes der hvor militære formål risikerer innebygging med de negative konsekvenser dette har for den militære virksomheten. Rundt hovedbasen på Haakonsvern foreslår Forsvarsbygg en sikringssone. Forsvarsbygg begrunner sonen slik: "Bakgrunnen for sonen vil være å hindre en økning i antall beboere som vil kunne påvirkes av risiko og ulemper som medfølger av nærheten til Nordens største marinebase, og samtidig sikre at Haakonsvern orlogstasjon skal kunne utføre de statlige forsvarsoppgaver som er pålagt basen gjennom Stortingets proposisjon nr 48, hvor en økende samling av Sjøforsvarets aktiviteter på basen er forutsatt". Innenfor sikringssonen ønsker Forsvarsbygg at det ikke tillates nye boenheter, kontor- og næringsbygg, forsamlingslokaler eller naust og brygger. 9

10 Sikringssonen har en annen avgrensning enn innspillet fra Forsvaret i 2007 som resulterte i et båndlagt område for regulering i gjeldende arealplan. I hovedsak er sikringssonen utvidet nord for hovedbasen, og får dermed store konsekvenser for det framtidige boligområdet B35 Hetleviksåsen i gjeldende arealplan. Hele B35 blir nå liggende innenfor sikringssonen. Dette innebærer at boligområdet B35 Hetleviksåsen ikke kan realiseres og må tas ut av arealplanen. Planforslaget for B35 Hetleviksåsen gav rom for ca 1200 boliger. Området endres tilbake til Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Flesland og Knappen Forsvarsbygg har spilt inn behov for faresoner tilknyttet brann- og eksplosjonsrisiko rundt Forsvarets ammunisjonslagre på Flesland og Knappen. Sonene er utarbeidet etter effektberegninger og anbefalinger til sikkerhetsavstander i Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, 7-3. Rundt Flesland og Knappen foreslår Forsvarsbygg en indre sone som er kritisk i forhold til etablering av ny bebyggelse, og en ytre sone hvor det ikke anbefales større utbygging for ikke unødig å forsterke risikoen for skader ved en ulykke. Ytre faresone rundt Knappen berører i stor grad eksisterende næringsområde på Hope samt nytt boligområde B50 Hope. I gjeldende plan var potensiale for B50 anslått å være 200 boliger. Indre faresone rundt Flesland berører i hovedsak arealer som forsvaret selv disponerer, mens ytre faresone i stor grad berører eksisterende bebyggelse på Flesland, arealer på Storrinden, samt eksisterende flystripe på Bergen Lufthavn. Med bakgrunn i faresonen kan en ikke vise en fremtidig rullebane i tråd med Avinor sin ønsker. Avinor er for øvrig blitt gjort oppmerksom på at det er nødvendig å utarbeide en konsekvensutredning før en kan ta stilling til en rullebane 2. Prosessen omkring ny godshavn for Bergen har også store konsekvenser for området på Flesland. Arealene rundt Flesland forblir derfor uavklart ved denne rulleringen av arealdelen. I gjeldende arealplan er både lufthavn og Forsvarets områder vist som Offentlig formål. Ny planlov skiller bedre mellom disse formålene. I denne arealdelen er derfor flystripen, samt Avinor sine bygg og arealer vist som Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur - Lufthavn, mens forsvarets arealer, med unntak av flystripen, er vist med arealformålet Forsvaret. Knappenfjellet og Hovedbasen på Haakonsvern er tilsvarende vist med arealformålet Forsvaret. Risiko og sårbarhet Bergen kommune utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i 2006, og denne utgjorde grunnlaget for bestemmelser ved forrige rullering av KPA. Analysen ble gjennomført i samsvar med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) sine retningslinjer. Analysen omfatter arealbruk og hendelser som kan få konsekvenser for liv, helse, økonomi eller matrielle verdier. På grunn av Bergens naturgitte forhold har hendelser som ras, flom, vind og nedbør fått særlig oppmerksomhet i det oppfølgende analysearbeidet. 10

11 ROS-analysen fra 2006 er en grovanalyse og inneholder ikke alle fasene som er skissert i brev fra fylkesmannen; Krav og forventninger til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analyser, datert 26.mai 2009, og heller ikke alle temaene omtalt i FylkesROS Hordaland Etat for plan og geodata har derfor satt i gang arbeid med å oppdatere ROS-analysen på tema som nevnes i FylkesROS Metode og akseptkriterier fremmes for Bystyret i egen sak. Deretter vil ROS-arbeidet følges opp med en tiltaksliste med fokus på risikoreduserende tiltak. Dette arbeidet går parallelt med rulleringen av kommuneplanens arealdel, og kan bli innarbeidet ved neste rullering. Konsekvensutredninger I henhold til planprogrammet skal det utarbeides konsekvensutredninger av vesentlige endringer i arealdelen. I planforslaget er det ikke foreslått vesentlige endringer i arealdelen, og det er følgelig ikke utarbeidet konsekvensutredninger. Ett unntak er prosjektet for nullutslippsboliger på Ådland, hvor forslagstiller har utarbeidet en konsekvensutredning etter pålegg fra Bystyret. Saken er omtalt senere i fagnotatet og konsekvensutredningen er vedlagt. I tillegg foreligger det i planbeskrivelsen en kortfattet konsekvensutredning for boligområdet B48 Fantoft. Da dette boligområdet ble vedtatt ved forrige rullering var det ikke konsekvensutredet, og det er senere meldt innsigelse til oppfølgende reguleringsarbeid. Naturmangfoldsloven Naturmangfoldsloven trådde i kraft 1. juli 2009 og erstatter den gamle naturvernloven og deler av viltloven og laks- og innlandsfiskeloven. Loven inneholder forvaltningsmål for naturtyper og arter og prinsipper for bærekraftig bruk av naturens mangfold: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven legger vekt på kunnskap og bruk av føre-var-prinsippet som grunnlag for offentlige vedtak som påvirker naturen. Forslag til forskrift for fem utvalgte naturtyper og tolv prioriterte arter har vært på høring. Det er kanskje bare en av disse fem naturtypene som finnes i Bergen og en kartlegging må til for å vite dette sikkert. Hensynet til eventuelle utvalgte naturtyper må derfor komme ved neste rullering. Da vil en og ha mer kunnskap om omfanget av naturtypene i Bergen. Et av forslagene til prioriterte arter finnes i Bergen (elvemusling). En annen art er stor salamander som tidligere er funnet på grensen mellom Os og Bergen. Forskriften for disse to artene er foreløpig ikke vedtatt. Annen kjent kunnskap som berører naturtyper og arter er samlet presentert på temakartet "Grøntfaglige interesser". På temakartet vises blant annet: Marine naturtyper Inngrepsfri natur (INON 2008) 11

12 Viktige naturtyper, Naturvernområder Viktige viltområder Trekkveier for hjortevilt Vann i prioriterte vassdrag Påviste funn av Ramsløkflue Ny PBL åpner som nevnt for bruk av hensynssoner. Følgende tema blir også vist som hensynssone på plankartet: Inngrepsfri natur (INON) Områder for biologisk mangfold Bruk av hensynssone med tilhørende retningslinjer vil bedre kunne imøtekomme føre-varprinsippet, som Naturmangfoldsloven forefekter. Grønnstruktur Grønnstruktur er et nytt arealformål i ny planlov, som inneholder naturområder, turdrag, friområder og parker. I Bergen har vi benyttet dette temaet også i gjeldende arealdel. I KPA valgte vi å synliggjøre regulerte fri- og friluftsområder større enn 5 daa. I henhold til ny planlov er idrettsområdene ikke en del av grønnstukturen, og i planforslaget viser vi derfor parker og alle regulerte fri- og friluftsområder, med unntak av rene idrettsområder. Landbruk Landbruks- og matdepartementet har signalisert at de arbeider med en lovhjemmel for å kunne innføre varig vern av dyrkningsjord, tilsvarende som for våtmarksområder og andre typer arealer med spesielle verdier. En slik lovendring vil trolig få betydelige konsekvenser for byutvikling og mulighetene for å ekspandere i landbruksområder. Grensen mellom byggesonen og de grønne områdene (LNF-grensen) er i gjeldende kommuneplan vurdert i detalj innenfor hele kommunen. Det er en viktig målsetting å opprettholde og utvikle landbruket i kommunen. Landbruket er nødvendlig for å opprettholde kulturlandskapet og i forhold til å absorbere store nedbørsmengder. Lokal landbruksproduksjon for et lokalt marked har også positive effekter for transportbehov og klimagassutslipp. I tråd med Byrådets presiseringer er de fleste innspill om omdisponering av LNF-områder til nye byggeområder avvist i denne rulleringen. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets avgjørelse på innsigelsene sør for Flyplassvegen, vil arbeidet med å sette en langsiktig jordverngrense for landbruksområdene bli nærmere vurdert i den pågående kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland. Sammenhengende landbruksområder i hele kommunen er vist som hensynssone Landbruk. Strandsone og sjø Arealbruk i sjø opprettholdes fra gjeldende arealdel. Det som er nytt er at i tilknytting til eksisterende havneområder (merket med H) er eksisterende naustområder tegnet inn (merkes 12

13 med NA). Dette har bakgrunn i at gjeldende plan åpner for fortetting av naust i eksisterende naustområder, uten av naustområdene var vist i gjeldende plan. Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides kommunedelplaner for noen områder av kystsonen. Arbeidet med disse planene vil gå som egne prosesser uavhengig av rullering av arealdelen. Den funksjonelle strandsonen fra gjeldende arealdel er i planforslaget tegnet inn som en hensynssone. I bestemmelsene videreføres byggeforbud i 25-meters beltet i byggesonen, som en differensiering av planlovens generelle byggeforbud i 100-meters beltet. Barnetråkk Etat for plan og geodata arbeider med å registrere og utrede barnetråkk. Ved å dokumentere arealbruk gjennom barnetråkk, får barn og unge en stemme i planprosessen. I bestemmelser og retningslinjer stilles det krav til barnetråkkregistreringer i alle reguleringsplaner, i tråd med bystyrevedtak ved forrige rullering. Barnetråkk kommer for øvrig som egen sak. Støy I kommuneplanens arealdel ( ) er det lagt til grunn at det ved denne rulleringen skal gjennomføres en støyutredning for å fastlegge rød og gul støysone, i tråd med Miljøverndepartementets retningslinjer T I tidligere kommuneplaner er det kun flystøysoner som har vært vist på kart. Etter de nye retningslinjene har alle anleggseiere ansvar for å utarbeide støysonekart for egne støykilder, og aktuelle anleggseiere er oppfordret om å lage støysonekart. Kommunens oppgave er forøvrig i samarbeid med anleggseiere å sammenstille kart for de enkelte støykildene på et samlet støysonekart for kommunen, som er knyttet til bestemmelsene om støy i kommuneplanens arealdel. Generelt står vegtrafikk for nærmere 80 % av støyforurensningen. Statens vegvesen har i henhold til retningslinjene utarbeidet "støyvarselkart" for riks- og fylkesvegnettet i Bergen. Det arbeides med å gjennomføre de trafikktellinger som trengs for å kunne gjøre støyberegninger på det kommunale vegnettet. Øvrige støykilder som er kartlagt gjelder flere skytebaner, motorsportanlegg, og industristøy. I plankartet blir støysoner presentert som hensynssoner, med tilhørende bestemmelser. I tillegg synliggjøres røde og gule støysoner i et eget temakart: "Støysonekart for Bergen 2010". Luftforurensning Klima- og forurensningsdirektoratet (tidl SFT) har utarbeidet forslag til "Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging" som har vært på høring våren I retningslinjen blir det anbefalt å etablere luftforurensningssoner som skal sikre at områder med luftforurensning blir gjort synlig. Hensynssoner med tilhørende bestemmelser synes å være et egnet verktøy for å synliggjøre luftforurensningssoner i arealdelen. I januar 2010 opplevde Bergen en situasjon hvor grenseverdiene for PM 10 og NO 2 ble overskredet flere ganger. Til tross for at vi ikke har fullstendige målinger innenfor kommunen, har fagetaten funnet det hensiktsmessig å vise soner basert på siste års målinger som et "føre var prinsipp". "Faresoner for luftforurensning" er utarbeidet på grunnlag av 13

14 målinger av NO 2 med passive prøvetakere i periodene og , inversjonskart og metrologiske vurderinger. Bestemmelsene knyttet til sonene er basert på høringsforslag for "Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging". I og med at retningslinjene og metoden ikke er endelig vedtatt i Klima- og forurensningsdirektoratet, er dette et tema som det må arbeides videre med etter hvert som det foreligger nye data og målinger. Klima og energi Klima- og energihandlingsplan for Bergen har vært på høring. Et sentralt tema i handlingsplanen er å synliggjøre hvordan kommunen kan bidra til at innbyggere og virksomheter reduserer energibruk og utslipp av klimagasser. Planen belyser hvordan klimagasser fra stasjonære og mobile kilder kan reduseres og hvordan bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg kan fremmes. Planen synliggjør også sammenhengen mellom arealpolitikk, utbyggingsmønster, utslipp, energibruk og klimapåvirkning. Klima- og energihandlingsplanen peker på at vektlegging av klimahensyn innebærer utvikling av en konsentrert bystruktur som reduserer behovet for transport, og en samordnet regional arealpolitikk som gir gode vilkår for kollektivtransport. Utnytting av fortettingspotensialet langs dagens og kommende bybanekorridor må være et av de viktigste elementene i arealpolitikken. Arealdelen inneholder boligfelt fra tidligere rulleringer som i utgangspunktet ikke er i tråd med en slik strategi. Disse områdene har i utgangspunktet ikke tilfredsstillende kollektivdekning, eller nærhet til tjenestetilbud. Noen av områdene er relativt store og det er en utfordring å hindre at de utvikler seg til å bli satellitt-boligområder, uten god gang- og sykkeltilknytting til skoler, idrettsanlegg og senterområder. I en kommende planstrategi bør det utvikles et boligforsyningsprogram som kritisk vurdere behovet for disse boligfeltene. Flere av boligfeltene er allerede under regulering. Forskningsprosjekt nullutslippsbygg I februar 2009 utpekte olje- og energiministeren åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi. Ett av sentrene som ble utpekt er "The Research Centre on Zero Emission Buildings" (ZEB). De har som målsetting å utvikle konkrete konsepter for nullutslippsbygg, som gradvis skal realiseres som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. ByBo AS er en av 20 partnere i ZEB. ByBo sin rolle er å skaffe og regulere et tomteområde for realisering av et pilotprosjekt med boliger i Bergen. Det er forutsatt at utbyggingen skal skje i hele forskningsperioden på 8-10 år. Pilotprosjektet skal produsere mer energi enn det bruker i hele levetiden inkludert byggefasen. ByBo har med utgangspunkt i sine kriterier ikke funnet at noen av boligområdene avsatt i gjeldende KPA er egnet til et slikt pilotprosjekt. De har derfor spilt inn et ønske om å etablere et pilotprosjekt på gnr 112 bnr 1 på Ådland i Ytrebygda bydel. Med bakgrunn i framdriftsplan i forskningsprosjektet har ByBo ønsket er rask avklaring på lokaliseringsspørsmålet. 14

15 Ved behandling av program for rullering av arealdelen 7.desember 2009, gjorde Bystyret vedtak om at kommunen skal medvirke til at det bygges flere hus med passivhusstandard. Med bakgrunn i dette vedtaket ble forespørselen fra ByBo fremmet for Bergen bystyret 25. januar 2010, og Bystyret fattet følgende vedtak: 1. KMBY ser svært positivt på at ZEB ønsker å lokalisere et pilotprosjekt for nullutslippsboliger til Bergen kommune. 2. Før området på gnr 112 bnr 1 eventuelt kan innarbeides som byggeområde ved den forestående rulleringen av kommuneplanens arealdel, må utbygger i samråd med Bergen kommune utarbeide en fullstendig konsekvensutredning for dette alternativet. 3. Konsekvensutredningen må danne grunnlag for lokalisering ved rullering av kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredning for forskningsprosjektet er vedlagt saken. Plan og geodata er positiv til prosjektet, men skeptisk til lokaliseringen. Dette med bakgrunn i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, samt at det omsøkte område har store verdier for jord- og skogbruk, og høyt potensiale for friluftsliv. Fylkeslandbruksstyret hadde innsigelser til boligområde B31 og næringsområde I/K/L 10 sør for Flyplassvegen med bakgrunn i landbruksinteressene. Miljøverndepartementet tok innsigelsene til følge ved sitt vedtak, men åpnet samtidig for at området bør gis en ny vurdering i en kommunedelplan, slik at man kan gjøre grundigere arealvurderinger og se arealene i en større sammenheng. Departementet forutsetter samtidig at det legges vekt på nasjonale mål for miljømessig god byutvikling og jordvern i disse prosessene. På dette grunnlaget mener Etat for plan og geodata at det i utgangspunktet er uhensiktsmessig å ta stilling til dette boligområdet på Ådland isolert. Med bakgrunn i Bystyrets vedtak og at det er et nasjonalt forskningsprosjekt, mener imidlertid fagetaten at det er viktig at området blir vurdert som en del av høringsforslaget til arealdelen. VEDLEGG: A Planbeskrivelse, datert 20.august 2010 ( ) B Høringsforslag bestemmelser og retningslinjer, del I og II, datert 20.august 2010 ( ) C Høringsforslag plankart I og II, og temakart til disse, datert 20.august 2010 ( ) D Innkomne innspill til og med 31.mai 2010 ( ) E Konsekvensutredning for nullutslippsboliger på Ådland ( ) 15