Rullering av kommuneplanens arealdel andre gangs behandling av planforslaget

Transkript

1 Dato: 30. april 2007 Byrådsak 170/07 Byrådet Rullering av kommuneplanens arealdel andre gangs behandling av planforslaget BJBE BBY Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem forslag til ny arealdel til kommuneplanen (2025). I tillegg til saksutredningen nedenfor viser byrådet til fagnotat revidert 17. april 2007, og anbefaler at kommuneplanens arealdel vedtas slik den fremgår av vedlagte forslag. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan- og bygningsloven 20-5 vedtas kommuneplanens arealdel av bystyret. Denne myndigheten kan ikke delegeres, jf plbl 8. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 20-5 vedtas forslag til kommuneplanens arealdel slik det fremgår av plankart oppdatert , med endringer vist i kartutsnitt oppdatert og bestemmelser og retningslinjer datert , samt følgende endringer: Første setning under avsnittet retningslinjer for vurdering av dispensasjon i forslag til retningslinjer om strandsonen, pkt 29, strykes. Området Stemmevann / Spåkevann i Ytre Arna legges inn som boligområde i samsvar med gjeldende plan (endringskart nr 69 se vedlegg). Det inntas to mindre næringsareal i hhv Hordvik (endringskart nr 70 se vedlegg) og i Salhus/Hitland (endringskart nr 71 se vedlegg) i samsvar med kartvedlegg. Endring nr 70 kommer i stedet for fagetatens forslag til endring nr 62. Under planbestemmelsene punkt 27 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) inntas følgende tillegg, slik at bestemmelsen i andre avsnitt, i første setning, skal lyde: I hvert av områdene LNF-spredt bolig ved Samdal skole, Riple skole og Trengereid skole tillates bygging av et begrenset antall boliger i planperioden. Resten av bestemmelsene i punkt 27 forblir uendret. 1

2 [endringskart nr 72 (Riple) og 73 (Trengereid) se vedlegg], (Samdal skole er vist som endringskart 56 og er i tråd med fagetatens anbefaling) Et område ved toppen av Tverrmeisa fastlegges som idrettsformål gjennom en egen planprosess (endringskart nr 74 se vedlegg) Nattland skole utvides mot nord-øst. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling Vedlegg: Notat fra Plan- og miljøetaten , rev Saksdok 1 12 (se s 5) Endringskart nr

3 Saksutredning: Planarbeidet Saken gjelder kommunens endelige ( 2. gangs ) behandling av kommuneplanens arealdel for Gjeldende arealdel ble vedtatt av bystyret Bystyret behandlet program for rullering av planen Byrådet vedtok å sende forslag til ny arealdel på offentlig høring med høringsfrist Fram til 1. mars 2007 kom det inn ca 400 uttalelser til høringsforslaget. Disse er oppsummert og kommentert i en egen rapport. I alt 6 offentlige instanser har fremmet innsigelser til deler av planforslaget. Dersom kommunen ikke tar hensyn til innsigelsene avgjør departementet om innsigelsene skal tas til følge. Innsigelsene er nærmere omtalt i Plan- og miljøetatens saksutredning (fagnotat revidert 17. april 2007). Flere byrådsavdelinger og fagetater har levert innspill til planarbeidet. Konsulentfirma har vært engasjert til å utarbeide ulike arbeidsrapporter knyttet til overordnede prinsipper for arealbruk, analyser for et fremtidig transportsystem, analyser for detaljhandel, støy, energi og risiko/sårbarhet. Arbeidet med kommuneplanens arealdel er i tillegg koordinert med den regionale transportanalysen som er utarbeidet i samarbeid mellom regionrådene, Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Bergen kommune. I forbindelse med planarbeidet er det holdt en rekke møter med offentlige etater, organisasjoner og private utbyggere. Under høringen er alle som har ytret ønske om det, gitt anledning til å legge frem sine synspunkter muntlig. Det er gjennomført egen høring av rapporten Søreide arealanalyse og tettstedsutvikling. Oppsummering av høringsuttalelsene er tatt inn i kommuneplanens høringsrapport. Konklusjonene i rapporten er innarbeidet i saken. I tillegg til den ordinære høringen inviterte byrådet til åpen dag 18. april 2007 slik at innbyggerne fikk anledning til å komme med synspunkt på utviklingen av Bergen. Generelt om planforslaget Basert på byrådets visjoner i 7 steg frem for Bergen er det for planarbeidet lagt til grunn følgende overordnete mål: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Planforslaget består av en strategisk del og en juridisk del (plankart og bestemmelser). I tillegg til det juridisk bindende plankartet er det utarbeidet strategisk kart som synliggjør de viktigste problemstillingene innenfor byutviklingen. Det er vist hvordan et kommunedekkende kollektivsystem og vegsystem kan utvikles ut fra prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging. Det er utarbeidet temakart over sosial infrastruktur med temaene skoler, barnehager, idrettsanlegg og gravplasser. Videre er det utarbeidet temakart som viser grønnstruktur, arkeologisk oversikt og strandlinje 9800 år før nåtid. 3

4 Byrådet mener det er viktig å legge til grunn bærekraftprinsippet i areal- og transportpolitikken., og tar blant annet sikte på å utarbeide en klima og energiplan. I forhold til de store utfordringene på miljø- og transportsiden er det i forslaget til ny kommuneplan foreslått langsiktige strategier som vil gi gode miljø- og transportløsninger. Trafikkbelastningene på de sentrale delene av byen må reduseres slik at luftkvaliteten ikke skal utgjøre en helserisiko for store deler av befolkningen. I planforslaget er det anbefalt en strategi med egne kollektivtraseer mellom sentrum og alle bydelene. Det vises i denne forbindelse til at bystyret i sak om strategi for kollektivtrafikken i Bergen har lagt til grunn en ambisjon om 50% økning av antallet kollektivreiser for år 2020, samt at følgende visjon skal legges til grunn for videre arbeid med handlingsprogram: Et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud som det er enkelt å bruke for alle brukergrupper, og som sikrer trafikantene en hurtig, forutsigbar og komfortabel reise til alle viktige målpunkt- både i og utenfor rushtrafikk. Byrådet mener miljøhensyn tilsier at høyhastighetstog må vurderes som transportmiddel over lengre avstander. Det avsettes i denne omgang areal til en mulig fremtidig rullebane 2 på Flesland, med tilhørende restriksjoner. Byrådet vil arbeide videre med de større infrastrukturprosjektene gjennom egne planprosesser, herunder med lokalisering av ny havn, godsterminal, jernbane, herunder dobbeltspor gjennom Ulriken, og en eventuell utvidelse av flyplass. Byrådet ønsker også å prioritere et aktivt samarbeid i Bergensregionen. I planforslaget anbefales det å lage samarbeidsmodeller mellom Bergen og nabokommunene innenfor arealog lokaliseringspolitikken. På arealsiden vil dette gjelde lokalisering av arealer til næring og boligformål. Når det gjelder transportplanlegging foregår det et samarbeid gjennom arbeidet med den regionale transportanalysen. I tråd med byrådets visjon om å skape Norges beste by for barn og unge er det viktig at byen bygges og utvikles for og med barn, og at barns behov for aktivitet og livsutfoldelse ivaretas. Arealbruk på barn og unges premisser er derfor et viktig mål med kommuneplanens arealdel. Byrådet legger videre stor vekt på at byggverk og omgivelser utformes på en slik måte at de blir tilgjengelige for alle uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler (universell utforming). I planforslaget er det lagt stor vekt på boligbygging og næringsutvikling i de prioriterte fortettings- og transformasjonsområdene sentralt i byen og nær bydelsentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. Det er således lagt vekt på å finne en god balanse mellom feltmessig utbygging i randsonen av byen og fortetting innenfor de prioriterte områdene. I et langsiktig perspektiv gir dette en god samordning mellom areal- og transportpolitikken. Bergenscenarier 2020 og Strategisk Næringsplan for Bergen er lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det er gjort fysiske avgrensninger av alle senterområdene i kommunen, og det er laget bestemmelser og retningslinjer om utnytting og byggehøyder i samsvar med fortettingsstrategien og høyhusstrategien som ble vedtatt av bystyret 18. september Det er gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som skal danne grunnlag for behandling av plan- og byggesaker i kommunen. 4

5 I planforslaget er det gjennom retningslinjer og temakart lagt vekt på å synliggjøre kulturminnevernet i plan- og byggesaker. Spesielt nevnes Sandviken som et område der kulturminnevernet skal ha høy prioritet. Det pågår derfor arbeid med rullering av kommunedelplan for Sandviken. Byrådet vil også nevne at det er satt i gang et Prosjekt Sandviken som Bergen kommunes bidrag til Miljøverndepartementets verdiskapningsprogram innen kulturminnevern. Målet er at kulturminner og kulturmiljø i langt sterkere grad enn i dag skal være utgangspunkt for merkevarebygging og utvikling av levende lokalsamfunn og næringsliv i Sandviken. Saken som nå legges frem omfatter følgende dokumenter, hvorav plankart og bestemmelser er juridisk bindende: 1. Høringsutkast med bestemmelser og retningslinjer, datert 29. november Plankart (juridisk kart), målestokk 1:35.000, datert 24. november Strategisk kart, målestokk 1:50.000, datert 31. oktober Temakart overordnet grønnstruktur, målestokk 1: Temakart arkeologisk oversikt, målestokk 1: Temakart strandlinje 9800 år før nåtid, målestokk 1: Temakart sosial infrastruktur, målestokk 1: Oversikt over reguleringsplaner som blir berørt av byfjellsgrensen og ny LNF-grense 9. Dokumentasjon på justeringer i LNF-grensen i forhold til gjeldende plan vedtatt 19. november Oppsummering og kommentarer til høringsuttalelser til planforslaget 11. Kartvedlegg som viser forslag til endringer på plankartet etter høring 12. Forslag til bestemmelser og retningslinjer etter høring Bolig Ut fra forventet demografisk utvikling har fagetaten justert det årlige boligbehovet opp fra 1200 til 1400 boliger i planforslaget. Byrådet finner å justere til Dette tilsvarer boliger i planperioden Basert på bystyrevedtak av om prinsipper for fortetting, sak , legges det til grunn at 40% av boligene skal bygges i felt. Dette tilsvarer totalt 6720 boliger i felt i planperioden. Planforslaget innebærer et teoretisk potensiale for feltmessig utbygging på ca boliger (inkludert Spåkevann (1000 boliger)), hvorav ca 2800 boliger er berørt av innsigelser. Detaljert oversikt over boligpotensialet fremgår av fagnotatet. Konklusjonen er at planforslaget inneholder et tilstrekkelig potensiale for feltmessig utbygging i planperioden. Av bystyresak om fortetting fremgår at private planforslag ved årsskiftet 2005 / 2006 til sammen inneholdt et potensiale på boligenheter. Selv om det reelle potensialet ved gjennomføring trolig vil være en god del lavere, legges det til grunn at planforslaget vil dekke det samlede boligbehovet. For å styrke befolkningsgrunnlaget i lokalsamfunn rundt noen fådelte skoler, foreslås tillatt moderat boligbygging i nærområdene til disse. I tillegg til de to skolekretsene som er innarbeidet i planforslaget, pekes på Trengereid og Fjellbirkeland ved Riple skole. Tunes skole anses tilstrekkelig ivaretatt ved allerede foreslått boligfelt på Garnes. 5

6 Næring I planforslaget er det anbefalt å legge ut 3 nye næringsområder, hvorav de viktigste og største ligger i Ytrebygda, henholdsvis Liland og Kokstad. Begge disse områdene er det fremmet innsigelser til. Byrådet mener i utgangspunktet at begge områden bør opprettholdes som næringsområder, men at blant annet avgrensingen av områdene kan vurderes. De nye næringsområdene, eksisterende næringsarealer i gjeldende kommuneplan (uregulert) og regulerte arealer, utgjør til sammen ca 2000 da netto salgbare arealer, dvs arealene slik de er vist i kommuneplanen, korrigert ved at grøntarealer, veger og uegnede arealer er trukket fra bruttoarealene. Med tilsvarende etterspørsel etter næringsarealer som det har vært i gjennomsnitt de siste 5-6 årene, vil dette dekke etterspørselen i planperioden. Byrådet understreker viktigheten av å arbeide videre med realisering av strategisk næringsplan gjennom videreutvikling av Business Region Bergen (BRB). Det vil i denne sammenheng være viktig å ha fokus på tilrettelegging av areal til videreutvikling av forsknings- og næringsparker/-klynger, blant annet innenfor områdene energi, miljø og klima. Byrådet ser det som helt avgjørende at man ser fremtidig næringsutvikling i et regionalt perspektiv. Kystsonen I forbindelse med prinsippsak om kommunedelplan for kystsonen fattet bystyret i møte , sak følgende vedtak: 1. I det videre planarbeidet legges det til grunn at kystsoneplanleggingen skal ha følgende hovedmål: a. sikre tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten fra land og sjø b. begrense ytterligere nedbygging av uberørte deler av strandsonen som er egnet for allmenn bruk eller hvor andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke bygges c. gi en forutsigbar forvaltning gjennom tydelige grenser mellom byggområdene og LNF-områdene. 2. Planarbeidet i kystsonen gjennomføres trinnvis i to faser: Fase 1: Hovedprinsippene fra kystsoneplanforslaget av 2003 innarbeides i kommuneplanens arealdel i forbindelse med pågående rullering. Fase 2: Arealbruken i kystsonen detaljeres og konkretiseres i kommunedelplaner 3. Den funksjonelle strandsonen innarbeides i kommuneplanens arealdel i tråd med avgrensing vist på vedlegg 1. Videre innarbeides arealbruk på sjø og områder som foreslås båndlagt til friområder og friluftsområder. I henhold til vedtakets punkt 3 er funksjonell strandsone og arealbruk på sjøen innarbeidet i det forslaget til ny arealdel til kommuneplan som nå legges frem for behandling. Funksjonell strandsone Nytt i forhold til gjeldende kommuneplan er at det i plankartet er trukket en sammenhengende linje (med unntak av sentrum) som beskriver en funksjonell strandsone. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot områder som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk 6

7 og/eller bruksmessig. Den funksjonelle strandsonen er en lokal tilpasning som i praksis trer i stedet for det generelle 100-metersbeltet, jf plan- og bygningsloven Den funksjonelle strandsonen er beskrevet etter grundige vurderinger og befaring av hele kystlinjen. Noen steder har dette resultert i at strandsonen strekker seg mer en 100 meter inn over land, mens den for andre strekninger vil være vesentlig smalere enn 100 meter. I tråd med bystyrets vedtak i sak 218/06 legger byrådet opp til at arealbruken i kystsonen skal detaljeres og konkretiseres ytterligere i egne kommunedelplaner for kystsonen. Med unntak av et belte på 25 meter langs sjøen foreslår byrådet derfor ikke noen innstramming av dispensasjonspraksis i forbindelse med kommuneplanen som nå er til behandling. I 25-metersbeltet foreslås det planbestemmelser med byggeforbud som også vil gjelde i regulerte områder. I områder som ligger utenfor den funksjonelle strandsonen er det foreslått retningslinjer som åpner for at det kan gis dispensasjon selv om det ligger innenfor 100-metersbeltet. Videre er det gitt retningslinjer for fortetting i eksisterende naustområder, med krav til utforming med mer. Arealbruk på sjøen Nytt i forhold til gjeldende plan er også at arealbruken på sjøen inngår i den juridisk bindende delen (plankart og bestemmelser). Arealbruken i sjøen omfatter kategoriene: areal for allmenn flerbruk småbåthavner fiskeområde akvakulturområde natur- og friluftsområde idrettsområde LNF og byfjellsgrenser For å sikre en helhetlig og samordnet forvaltning av byfjellsområdene har bystyret vedtatt forvaltningsplaner for Sentrale byfjell (sak 219/00) og Byfjellene vest (sak 218/05). I planene er det forutsatt at vedtatte byfjellsgrenser skal innarbeides som juridisk bindende grenser i arealdelen til kommuneplanen. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er grensene for landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-grensen) etterprøvd og justert for å få et mer naturlig skille mellom grønne områder og byggeområder. Dette innebærer at LNF-grensen i størst mulig grad faller sammen med byfjellsgrensen og at grensen blir juridisk bindende (tilsvarende markagrensen i Oslo). Flyplassvegen - Skagevegen Området mellom Flyplassvegen og Skagevegen er gjenstand for sterke motstridende interesser, noe som også har vist seg i forbindelse med planprosessen. Byrådet vil forsere en egen arealanalyse om arealbruken i dette området. 7

8 Espeland Byrådet vil sette i gang arbeid med kommunedelplan for Espeland / Myntevik for å avklare arealbruken i dette området. Gravdal - Kvarven - Banuren Ut fra høringsmerknadene vil byrådet anbefale at det startes opp offentlig reguleringsarbeid for å avklare arealbruken i dette området, med spesielt fokus på vei-, kulturminnevern-, frilufts- og boligformål. Sandviken: Byrådet viser til en rekke innspill og merknader vedrørende parkerings- og trafikkforhold i Sandviken og Fjellsiden. Byrådet viser til at det pågår arbeid med rullering av kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden Nord, og at disse spørsmålene bør drøftes videre i denne planprosessen. Grad av utnytting Parallelt med kommuneplanarbeidet vedtok byrådet i sak 1554/06 å sende følgende forslag til planbestemmelser ut på høring: 21 a Beregning av TU 1. Alt bruksareal helt eller delvis under terreng og parkeringsareal på overflaten medregnes i grad av utnytting (TU), jf 3-7 i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. 2. For kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner vedtatt i perioden til vedtakelse av kommuneplanens arealdel , og som ikke har bestemmelser om hvordan bruksareal under terreng og parkeringsareal på overflaten medregnes i grad av utnytting (TU), skal bruksareal under terreng og parkeringsareal på overflaten ikke medregnes i TU. Bruksareal regnes for å ligge under terreng når avstanden mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen er mindre enn 0,5 meter. Bakgrunnen for forslaget var at det i forbindelse med flere plan- og byggesaker har vist seg å være stor usikkerhet med hensyn til om bruksareal under terreng og parkeringsareal på bakken skal regnes med i grad av utnytting. Uklarhetene skyldes i stor grad at det i mange regulerings- og kommunedelplaner synes å være forutsatt at bruksareal under terreng og overflateparkering ikke skal regnes med i grad av utnytting, uten at dette er nedfelt i bestemmelsene slik gjeldende regler krever (jf forskrifter gjeldende fra ). Intensjonen med forslaget til nye planbestemmelsene var å rydde opp i disse uklarhetene ved å slå fast at areal under terreng og overflateparkering ikke skal regnes med i grad av utnytting for eldre planer, jf plan- og bygningslovens 20-6, siste ledd, som slår fast at kommuneplanens arealdel gjelder foran eldre reguleringsplaner. Byrådet mente at en på denne måten ville bringe de eldre planene i samsvar med forutsetningene. Fylkesmannen i Hordaland har i sin uttalelse frarådd at punkt 2 i forslaget til bestemmelser innarbeides i kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har hatt en entydig og fast praksis som forutsetter at bruksareal under terreng ikke skal regnes med i grad av utnytting. Når det gjelder parkeringsareal på overflaten påpeker fylkesmannen med 8

9 henvisning til forskriften (TEK) 3-11 at dette alltid skal regnes med ved grad av utnytting, og at det ikke er anledning til å gjøre unntak. I uttalelsen konkluderes det med at kommunen ikke har adgang til å fastsette generelle bestemmelser til kommuneplanen i den form som er foreslått i punkt 2. Byrådet ønsker å opprettholde bestemmelsene i høringsutkastet, men registrerer fylkesmannens uttalelse om at det ikke er adgang til å ta punkt 2 inn som bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Byrådet vil frem mot bystyrets behandling gå i dialog med fylkesmannen med sikte på å kunne opprettholde bestemmelsene i høringsutkastet. Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanens arealdel utgjør viktige rammer for byutviklingen. Planens overordnede karakter tilsier at det på mange områder er behov mer detaljerte planer. Byrådet ser det som svært viktig at kommuneplanen følges opp med rullering hvert fjerde år. I tillegg legges det opp til at det skal gis en statusmelding hvert annet år. I tillegg til kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, vil det være behov for ulike temaplaner, handlingsplaner, analyser og lignende. Byrådet nevner spesielt: Utarbeide klima og energiplan Utarbeide sårbarhetsanalyse som følge av klimaendringer Støysonekart utarbeides i løpet av 2010 Følge opp arbeidet med massedeponier Utarbeide kulturminnegrunnlag for kommunen i samarbeid med byantikvaren Videre arbeid med forvaltningsplaner for større viktige grøntområder Kommunedelplan for Ytrebygda Arealanalyse sør for Flyplassvegen Følge opp kommuneplanens forslag til regionalt samarbeid i arealpolitikken Følge opp registreringsarbeidet om barn og unges bruk av uteområder Kommunedelplaner for kystsonen Behovsanalyse og tilrettlegging for småbåthavner Handlingsprogram for estetikk og arkitektur Handlingsprogram for områdeutvikling av bydelssentrene, bybanestoppene og lokalsentrene Byrådet vil prioritere regulering av Ytre Arna Følge opp arbeidet med planlegging av kollektivtraseer til alle bydelene Intensivere arbeidet med sykkelstrategien Videre arbeid med den regionale transportanalysen til et Bergensregionprogram Tilgjengelighet (gangveger m.m.) i viktige vassdrag som Nesttunvassdraget Videreutvikle Park & ride Boligsoneparkering for flere områder i Bergen Lokalisering av havn / jernbane / flyplass / godshåndtering. Byrådet vil i arbeidet med ringvei øst og i utviklingen av Indre Arna, arbeide for miljøvennlige løsninger som beskytter eksisterende bebyggelse og som gir minst mulig støy. Oppfølging av strategisk næringsplan og tilrettelegging av næringsareal i dialog med Business Region Bergen (BRB). Lage plan for næringsutvikling på Midtun og Næringskorridoren 9

10 Oppfølging av skolebehovsplanen, med eget miljømessig pilotprosjekt i forbindelse med stedsutvikling og ny skole på Søreide. I lokalisering av sykehjem og omsorgsboliger vil byrådet særlig fremheve behovet for å finne velegnede tomter med gode kvaliteter. Byrådet vil prioritere å utvikle og bygge et godt tilbud av kommunale uteleieboliger for vanskeligstilte spredt i de ulike bydelene. Byrådets endringer: Første setning under avsnittet retningslinjer for vurdering av dispensasjon i forslag til retningslinjer om strandsonen, pkt 29, strykes. Området Stemmevann / Spåkevann i Ytre Arna legges inn som boligområde i samsvar med gjeldende plan (endringskart nr 69 se vedlegg). Det inntas to mindre næringsareal i hhv Hordvik (endringskart nr 70 se vedlegg) og i Salhus/Hitland (endringskart nr 71 se vedlegg) i samsvar med kartvedlegg. Endring nr 70 kommer i stedet for fagetatens forslag til endring nr 62. Under planbestemmelsene punkt 27 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) inntas følgende tillegg, slik at bestemmelsen i andre avsnitt, i første setning, skal lyde: I hvert av områdene LNF-spredt bolig ved Samdal skole, Riple skole og Trengereid skole tillates bygging av et begrenset antall boliger i planperioden. Resten av bestemmelsene i punkt 27 forblir uendret. [endringskart nr 72 (Riple) og 73 (Trengereid) se vedlegg], (Samdal skole er vist som endringskart 56 og er i tråd med fagetatens anbefaling) Et område ved toppen av Tverrmeisa fastlegges som idrettsformål gjennom en egen planprosess (endringskart nr 74 se vedlegg) Nattland skole utvides mot nord-øst. 10