Høring - Forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Transkript

1 Dato: 24. august 2009 Byrådssak 343/09 Byrådet Høring - Forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ASRO SARK Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har den sendt forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen på høring med frist for uttale 4. september Se vedlegg A. Kommunens merknader slik de fremgår av saksutredningen sendes Miljøverndepartementet innen fristen med opplysning om at endelig behandling skjer i Komite for miljø og byutvikling. Uttalelsen er utarbeidet i samråd med Byrådsavdeling for byggesak og bydeler samt Etat for plan og geodata og Grønn etat, se vedlegg B - D. De nye statlige retningslinjene er en oppfølging i.h.t. ny plan og bygningslov om strandsone, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og reglene for dispensasjon er strammet inn. Hensikten med retningslinjene er å forhindre uheldig bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Samtidig skal det gjennom planlegging legges til rette for en lokal utvikling bygd på ulike natur- og kulturgitte forhold langs kysten. Det foreslås derfor noe ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort, og for områder med mindre press på arealene. Byrådet vurderer det slik at det ut fra byggepress og tilgjengelighet til strandsonen vil være rimelig med en differensiering. Videre er det positivt at en samlet sett skal " legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgjengelighet til sjøen." For Bergen kommune er det foreslått at prinsippene i rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen skal anvendes. Byrådet finner dette noe uklart formulert da det kan tolkes som at departementet med dette legger opp til to sett av planretningslinjer skal gjelde for Bergen. Hovedpunkter i kommunens merknader: Det bør vurderes å oppheve RPR for Oslofjordregionen og at de nye retningslinjene får en inndeling med en del som er felles for alle områder, en del som gjelder for Oslofjordområder, en del for andre pressområder og en del for områder der det ikke er press på strandsonen. 1

2 Retningslinjene bør avklare den juridiske statusen til begrepet den "funksjonelle strandsonen" jfr de arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplanen for Hordaland Retningslinjene bør omfatte innsjøer og vassdrag Retningslinjene bør presiseres i forhold til naust, rorbuer, småbåthavner Retningslinjene bør være mer presise når det gjelder disse tema/begreper: 1. Åpne områder 2. Landskapstilpasning 3. Vannkvalitet 4. Ferdsel langs strandsonen 5. Vesentlig utvidelse av fritidseiendommer Det vises i sin helhet til saksutredningen. Vedtakskompetanse: I henhold til bystyresak 102 av 24 april 2006 ( fullmaktsreglement 5 ), endret sist av bystyret 24. juni 2009 i sakene og , er myndigheten til å avgi høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune delegert til byrådet. Forretningsutvalget har i møte sak 172/09 besluttet at KMBY (eler bystyret) avgir uttalelse til denne saken. Byrådet innstiller til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Kommunens merknader til "forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen" slik denne er inntatt i saksutredningen, sendes Miljøverndepartementet som uttalelse. Monica Mæland Byrådsleder Lisbeth Iversen Byråd Trykte vedlegg A) Brev " Høring - forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen" datert m/vedlegg. Dok nr B) Fagnotat fra Etat for plan og geodata Dok.nr - 88 C) Notat fra Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Dok.nr D) Fagnotat fra Grønn etat Dok nr E) Kommuneplanens arealdel, bestemmelse 28og 29 Dok nr

3 Saksutredning: Om statlige planretningslinjer Statlig planretningslinjer skal legges til grunn av statlige organer, regionale myndigheter og kommunene når disse foretar planlegging etter plan- og bygningsloven. Disse er pliktige til å følge de instrukser som planretningslinjene måtte inneholde. De statlige planretningslinjene skal legges til grunn både ved enkeltvedtak etter plan og bygningsloven og etter annen lovgiving og kan være grunnlag for innsigelse /klage. Det betyr at retningslinjene trekkes inn som en viktig del av den skjønnsutøvelse som skal skje etter vedkommende lov, men retningslinjene alene er ikke grunnlag for avslag på søknad fra private om å iverksette tiltak. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Om retningslinjene Hensikten med retningslinjene er å forhindre uheldig bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Samtidig skal det gjennom planlegging legges til rette for en lokal utvikling bygd på ulike natur- og kulturgitte forhold langs kysten. Det foreslås derfor noe ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort, og for områder med mindre press på arealene. Det legges i forslaget opp til en differensiert forvaltning med en tre-delt inndeling av kommunene i landet. 1. Oslofjordområdet, inkludert Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud 2. Andre sentrale området der presset på arealene er stort: Kystkommunene på Sørlandet, deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre og Trøndelag. 3. Områder med mindre press på arealene: Resterende kommuner på Vestlandet og Nord Norge. For Bergen kommune vil områdekategori 2 gjelde. Her foreslås det nye generelle retningslinjene i pkt 4.1. I tillegg skal prinsippene som ligger i de Rikspolitiske retningslinjene for kyst- og sjøområder i Oslofjorden, vedtatt i 1993, legges til grunn i Bergen og i flere andre Hordalandskommuner Kommunens merknad til høringsutkastet: Bergen kommune ser positivt på at det foreslås en differensiert strandsone- forvaltning og slutter seg til hovedprinsippene i denne. Det er imidlertid noe uklart hva som er forskjellene i forslått differensiert forvaltning er og hvordan disse skal og kan brukes ved håndtering av enkeltsaker. Innenfor kommuner med stor geografisk utstrekning vil presset være ulikt i sentrale områder og i ytterområdene. Det vil derfor kunne vært aktuelt med differensiert forvaltning også innenfor en og samme kommune. Følgende hovedpunkter bemerkes: Lesbarheten av retningslinjene Hele forslaget til retningslinjer er noe uoversiktlig og det er bl.a. vanskelig å skille hva som spesifikt gjelder for Hordaland og Bergen (pkt. 4.3) og for Oslofjorden (pkt. 4.2) 3

4 Det kan tolkes som om to sett av planretningslinjer skal gjelde for Bergen. Det bør derfor vurderes å oppheve RPR for Oslofjordregionen og at retningslinjene inndeles med 1) en del som er felles for alle områder, 2) en del som gjelder for Oslofjordområdet, 3) en del for andre pressområder og 4) en del for områder der det ikke er press på strandsonen. Den funksjonelle strandsonen Det må presiseres hvilken status gjeldende planer etter plan og bygningsloven har i forhold til de statlige retningslinjene. Bergen kommune har i kommuneplanens arealdel definert "den funksjonelle strandsonen " jfr de arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplanen for Hordaland som definerer den funksjonelle strandsonen slik : Den sona som står i innbyrdes direkte samspell med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. Retningslinjene må avklare den juridiske statusen til den "funksjonelle strandsonen" i forhold til 100-metersbeltet. I kommuneplanen for Bergen har man innarbeidet funksjonell strandsone som en sone som fanger opp viktige verdier i kystsonen. Når det nå foreslås at de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden med "åpne områder" og "strandsone" skal legges til grunn i 100 metersbeltet, vil dette trolig bryte med den anbefalte strandsoneavgrensingen som Bergen kommune har kommet frem til gjennom et større kartleggingsarbeid for sin kystsone. Innsjøer og vassdrag. Strengere retningslinjer langs sjøen vil medføre økt press på strandsonene langs ferskvann, innsjøer og vassdrag. Retningslinjene bør derfor også omfatte strandsone langs ferskvann, innsjøer og vassdrag. Det vises ellers til EUs vanndirektiv der det fremheves en felles forvaltning av både nedbørsfelt og sjøområdene. Naust, sjøboder og rorbuer, småbåthavner Bergen har tradisjonelt mange naust i strandsonen og en viktig problemstilling har vært ulovlig innredning av naust til fritidsbolig. I enkelte allerede utbygde naustområder, er det fortsatt muligheter for fortetting med mindre naust. Båthavner er ofte å foretrekke fremfor naust da båthavner demper presset på strandsonen for bygging naust, men krever parkeringsareal og anlegg for vinteropplag som ikke nødvendigvis trenger å ligge nær sjøen. a. Det heter i forslaget til retningslinjer at kommuneplanen skal gi bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger til landbruk, fiske, akvakultur... og anlegg for ferdsel til sjøs. Det er her uklart hva som ligger i betegnelsen " anlegg for ferdsel til sjøs". Menes det naust, eller menes det kun brygger og lignende? Kan det fortsatt gis bestemmelser for fortetting i eksisterende naustområder jfr. gjeldende kommuneplan for Bergen, pkt 28 i bestemmelsene- se vedlegg E. b. I retningslinjene heter det at ved ny utbygging og nye tiltak, eventuelt utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse, bør det kreves reguleringsplan. Det er ønskelig at retningslinjene også nevner naust, sjøboder og rorbuer. 4

5 c. For øvrig er det ønskelig at retningslinjene på en mer detaljert måte gir anbefalinger i forhold til kommunens byggesaksbehandling. Eksempelvis differensiering mellom hytter, naust, sjøboder, rorbuer og videre om flytebrygger, faste brygger og kaier, opparbeiding av private grønne areal og inngjerdinger/ rekkverk og utlegging av bøyer i strandsonen. Det er gjerne slike mindre tiltak som utløser spørsmål om dispensasjon. d. Når det gjelder anbefalingen om å trekke ny bebyggelse vekk fra sjøen, vil det for naustbebyggelse oppfattes både uvanlig ut fra bygningenes funksjon og kan ofte medføre større landskapsinngrep enn ønskelig. Videre bør retningslinjene bli mer presise når det gjelder disse temaene: "Åpne områder" Hva menes med definisjonen av "åpne områder" (bl.a. på side 5).Er det her tenkt fullstendig ubebygde arealer eller også arealer med mer spredd utbygging (gjerne vist som LNF områder i kommuneplanen og ikke byggeområder). Dessuten står det i siste linje at "inndeling av kategorier forutsettes gjort i kommuneplan". I den nye planloven er det ikke noe formål som heter "åpne områder", så hva siktes det til? Landskapstilpasning. Hva som ligger i "landskapstilpasning" i pkt 4.1 må forklares og presiseres nærmere. "Landskapstilpasning" kan tolkes av enkelte som at landskapet skal tilpasses en bygning eller konstruksjon i stedet for at bygningen eller konstruksjonen tilpasses landskapet. Noen oppfører også bygg som står på søyler og nesten ikke berører landskapet, men likevel blir svært dominerende i en større sammenheng dvs står i silhuett eller står i kontrast til landskapets karakter, eller det bebygde miljøet. Vannkvalitet. Under delmål/naturgrunnlag (siste avsnitt side 4) kan begrepet vannkvalitet med fordel kyttes mot "vannforskriften" der det bl.a. heter at "sjø og vassdrag skal ha god økologisk status eller godt økologisk potensiale". Ferdsel langs strandsonen Under avsnitt Strandsone (side 6) bør det tilføyes i første avsnitt; "samt muligheten for å ferdes langs strandsonen både på land og på sjøen ". Dette for å tydelig fange opp at friluftsliv på sjøen langs strandsonen også er viktig. Blant annet er kajakkpadling langs land er populær fritidsutøvelse der hindringer i sjøen kan være flytebrygger og andre innretninger. Presisering av hva som menes med "vesentlig utvidelse". I siste avsnitt under Strandsone (side 6), står det i siste setning; "Oppføring av nye og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidshus bør som hovedregel ikke tillates...". I lovkommentaren til 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag står det bl.a; "Unntakene i 17-2 i PBL 85 er tatt ut. Det uklare vesentlighetskravet for endringer, som skaper en del usikkerhet og forskjeller i praksis, fjernes. Mindre tilbygg vil derfor bli rammet av forbudet". Det kan se ut som om en i forslag til retningslinje på nytt innfører termen "vesentlig utvidelse". Dermed skapes ny usikkerhet rundt dette (som i gammel lov 17-2 ) En presisering etterspørres således. 5