Strategi for planlegging og bruk av Bergens kyst- og sjøområder til småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen.

Transkript

1 Dato: 19.mai 2011 Byrådssak /11 Byrådet Strategi for planlegging og bruk av Bergens kyst- og sjøområder til småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen. MASR SARK Hva saken gjelder: Planrapport til kommuneplanens arealdel "anbefales at det i fase 2 av planarbeidet i kystsonen foretas en utredning som avklarer det reelle behovet for småbåtplasser innenfor Bergen kommune, og hvor det kan være aktuelt å anlegge nye småbåthavner. Etat for plan og geodata har utarbeidet rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert (vedlegg B) der småbåthavner og båtutfart er vurdert i sammenheng med temaene friluftsliv på sjøen og friluftsliv på land i den funksjonelle standsonen. Det vises til vedlagt fagnotat datert m/vedlegg (vedlegg A-C). Saken gjelder et vidt spekter av formål: Transport, opplevelse av natur og kulturmiljø, soling, bading, strandhogg, fiske og jakt, samt sportspregete aktiviteter som hurtigkjøring, vannskikjøring, bølgerafting og seiling. Aktivitetene padling, roing og jolleseiling er også former for båtutfart. Disse umotoriserte aktivitetene i lette farkoster er i rapporten skilt ut fra båtutfarten, og der definert som friluftsliv på sjøen. Dette bygger på følgende definisjon av begrepet friluftsliv; Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse fra St.m 39 ( ) "Friluftsliv- ein veg til høgare livskvalitet". Bare umotorisert ferdsel kommer inn under definisjonen. Rapporten - vedlegg B- ble i byrådssak 1137/10 besluttet lagt ut på høring. Byråden oppfordret i saken til å gi innspill på følgende strategier: 1. Mindre utvidelse av tre eksisterende småbåthavner i kombinasjon med: Flere offentlig tilgjengelige utsettingsramper (inkludert tilkomst, parkering, informasjon) for lette småbåter, som kan oppbevares på biltilhenger Økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk 2. Legge til rette for en ny stor havn for småbåter med omlag 800 plasser 3. Legge til rette for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende småbåthavner. 4. Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner Regionen Det finnes ca 5000 småbåter fordelt på småbåthavner i Bergen ( ), der et eksakt antall småbåthavner er vanskelig å angi. Flere steder finnes større sammenhengende områder med småbåter som ikke i seg selv utgjør definerte småbåthavner, men rekker med enkeltbåter fortøyd i land. Definisjonen av en småbåthavn er i saken satt til minimum 20 1

2 båter, og det viser seg at mange båter ligger så spredt at de ikke oppfyller den definisjonen. Selv om svært mange av disse båtene er registrert i rapporten, blir de ikke omtalt under noen småbåthavn eller regnet med i oversikt over anlegg. I tillegg er det i Dolviken anlegg som også benyttes til salgs- og utstillingsformål. Fagetaten viser til at småbåtplass i Bergen er et gode som er forbeholdt en liten del av byens befolkning, og ser dette i sammenheng med arealknapphet og konflikt med annen bruk av strandsonen. Småbåthavner opptar betydelige arealer, og båtutfart skaper i mange områder interessekonflikter. Etablering av nye eller utvide eksisterende småbåthavner utfordrer friluftsliv i strandsonen, friluftsliv på sjøen, idrett og trening på sjøen, nærmiljø, forurensning og landskapsbilde. En videre utbygging av småbåthavner kan således gi økte negative konsekvenser overfor annen bruk og hensyn i sjø- og kystområder. Det er gjennomført en konsekvensutredning (vedlegg B) som viser at det er generelt knyttet størst negative virkninger av anlegg i populære utfartsområder som Nordåsvannet, Hjellestad, Fanafjorden og Eidsvåg. Konfliktene er imidlertid ikke nødvendigvis knyttet til den enkelte småbåthavn, men til summen av småbåthavner og båtutfart innenfor et geografisk avgrenset område. Det kom ved høringen ( ) inn 46 merknader, hvorav 14 fra private parter, se fagetatens kommentarer og behandling- vedlegg C. Hovedtema som ble tatt opp var forholdet mellom friluftsliv, rekreasjon og båttetthet. Høringen avdekket at myndigheter og organisasjoner med interesser innenfor temaene friluftsliv og rekreasjon vurderer båttettheten i Bergen som så høy at det bør vises varsomhet med å planlegge for flere plasser i de områdene som har høy verdi for friluftsliv og rekreasjon. VA-etaten frarår videre etablering av båtplasser i innelukkede områder med dårlig vannutskifting som f. eks. Dolvik og indre del av Arnavågen. Fagetaten hadde i arbeidet søkt å finne fram til lokaliteter i kommunen der omfanget av småbåthavner og utfart med motorbåt kan økes, uten vesentlig konflikt med nærmiljø og friluftsliv: Gjelevågen og Breivika i Fanafjorden ble foreslått som to alternativ stor ny større småbåthavn i Bergen. Imidlertid viste høringen betydelig konflikt i forhold til nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv. Potensialet for å utvide eksisterende havner vurderes som svært lite, da disse stort sett har fylt opp tilgjengelige arealer, eller ligger slik til at utvidelsene sammen med de eksisterende havneplasser vil gi betydelige negative konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og resipient (vannmiljøet). Det foreslås en mindre utvidelse ved Festtangen og en mindre ny havn ved Trengereid. I tillegg vurderer fagetaten at det i småbåthavn i Kjøkkelvik er mulig å utvide antall plasser noe uten at de negative konsekvensene for andre interesser blir for store. Etter fagetatens vurdering vil det å utvide flest mulig av eksisterende båthavner ikke gi mange nye båtplasser, uten at dette får store negative konsekvenser. Fagetaten vurderer det slik at etablering av én ny og større enhet vil være mindre konfliktfylt for allmenne interesser, enn å utvide eksisterende havner, eller bygge flere mindre havner for å oppnå samme antall båtplasser. I tråd med strategi 4) i høringssaken, vurderer fagetaten det slik at spørsmålet om nye småbåthavner bør vurderes i et regional perspektiv, og at muligheten for interkommunalt samarbeid bør undersøkes nærmere. 2

3 Fagetaten ser på forslagene om båthotell for helårs oppbevaring av båter på land som interessante pga. plassbesparelse, redusert båtvedlikehold, redusert bruk av bunnstoff og redusert sedimentasjon pga. lensevirkning. Ut fra et kostnadsaspekt og at slike i dag er lite utprøvd, foreslås dette ikke som strategi. En slik løsning vurderes som mest aktuell i kombinasjon med en restriktiv holdning til å utvide eksisterende småbåthavner. Videre vurderer etaten at et bedre tilbud av utsettingsramper for småbåter oppbevart på tilhenger i noen grad kan dempe etterspørselen etter småbåthavner for de minste båtene. Når det gjelder muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk, foreslår etaten at slike bør tilbys i alle bydeler, og minst ett sted i bydelene Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Fana. Byrådet legger i disse dager fram sak om rullering av kommuneplanens arealdel (KPA), hvor det blant annet er kommet innspill om flere båthavner, disse vil få sin behandling i den saken. For et område i Dolviken på Søreide er det allerede klarlagt gjennom Miljøverndepartementets avgjørelse av kommuneplanens arealdel , at dette området båndlegges for regulering. Byrådet ser med interesse på de konkrete løsninger da dette konsept kan være interessant flere steder. Det skal og innhentes erfaring fra utforming av båthavner i bølgeeksponerte områder, herunder kostnader forbundet med slike etableringer. Byrådet ser positivt på tilrettelegging og konkrete tiltak som kan gi flest mulig tilgang til sjøarealer. Til utvidelser og nye båthavner samt fasiliteter som mindre farkoster, ser byrådet det som viktig å samarbeid med Bergen og omland friluftsråd. Byrådet ser positivt på at aktuelle båthavner søkes utvidet og får en bedre utnyttelse av eksisterende fasiliteter. Dette må skje innenfor de rammer som fremgår av denne sak og skje etter konkret søknad. Byrådet konstaterer at flere tiltak vil fordre planavklaring, og ser det som positivt at det fra grunneierhold er uttrykt interesse for samarbeid om etablering av tiltak for mindre farkoster. Det vises for øvrig også til innspill fra Hordaland bondelag. Byrådet vil anbefale at dette også tas opp i forbindelse med rullering av landbruksplanen for å vurdere dette opp mot tiltak som grønn omsorg og inn på tunet, som er samarbeidsprosjekt mellom Landbruk, Bergen kommune m.fl. Lokalitet for friluftsaktiviteter på sjø som padling, roing og jolleseiling vurderes konkret i forbindelse med pågående offentlige reguleringsplaner på Møllendal og Grønneviksøren. Når det gjelder forslag om regionalt samarbeid for etablering av båthavn, vil byrådet kontakte nabokommuner med forespørsel om slikt samarbeid og for øvrig vurdere om dette kan være innspill til fylkeskommunen sitt arbeid med "Regional plan for utbyggingsmønster, areal og transport i Bergens-området" "Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen", er vedtatt med virkning fra Disse får betydning for kommunens saksbehandling av de tiltak som initieres i denne saken. Det er avtalt at fagbyråden skal orientere Komite for miljø og byutvikling om de nye planretningslinjene. Vedtakskompetanse: Det ligger til bystyret å vedta strategidokument og andre føringer med betydning for senere saksbehandling og planlegging. Komité for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. 3

4 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Det kan startes planarbeid i tråd med kriterier i denne saken, for utvidelse av småbåthavn i Kjøkkelvik og Festtangen, samt ny mindre havn ved Trengereid. 2. Bruk av kyst- og sjøområder til båtutfart og friluftsliv på sjøen styrkes ved følgende tiltak: Offentlige strandområder søkes tilrettelagt for utsetting av bærbare farkoster som kajakk og kano, så fremt dette ikke er i konflikt med andre interesser. Det startes kartlegging av mulige områder for utsettingsramper Offentlig tilgjengelige ramper for utsetting av mindre båter fra tilhenger, skal tilbys minst ett sted i bydelene Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Fana. Vurdering av fasiliteter som her er nevnt skal foretas i relevante reguleringsplaner og i samarbeid med private grunneiere. 3. Utvidelser ved eksisterende småbåthavner og etablering av nye skal vurderes i forhold til følgende kriterier: om området fra før er påvirket av menneskelig aktivitet, eksempelvis nedlagte industriområder og kaianlegg om tiltaket er ønskelig ut fra en helhetlig vurdering i forbindelse med annen byutvikling konfliktnivå med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, farleier, forsvaret, kulturminner, verdifulle landskapsbilder, resipientforhold og biologisk mangfold parkeringsareal på land i tråd meg gjeldende krav om det er areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) gjesteplasser for allmenn bruk krav til universell utforming konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon - på land og på sjø - som tilhørende båt- og biltrafikk medfører 4. Kommunen stiller seg generelt positiv til etablering av fellesnaust for padle- og roklubber som er åpne for allmenn innmelding. 5. Det arbeides videre med konkret lokalisering av utsettingsramper for båter i hver bydel. i forestående arbeid med planstrategi og kommende rullering av kommuneplanen. 6. Kommunen arbeider med omklassifisering av en del kommunale kaier og vil i den sammenheng vurdere om disse kan være aktuelle for utsettingsramper og/eller småbåthavn. 4

5 7. Det tas kontakt med nabokommuner for å undersøke om det er grunnlag for et interkommunalt samarbeid for å dekke etterspørselen etter småbåtplasser. Monica Mæland Byrådsleder Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg A. Fagnotat datert , dok 121. B. Rapport. Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, Revidert , dok 118. C. Sammendrag av merknader med fagetatens kommentarer og behandling. Datert , dok