Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transkript

1 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

2 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030, ny kommuneplan Om bybanen/befaringen

3

4

5

6 Bompenger= Bergen Finansierte veier i 15 år fra 1986; «Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø» fra 2002 Trendbrudd; 45% til veier, 65% øvrige formål Nye grep under utvikling Bymiljøavtale i 2015?

7 Bergensprogrammet med bybanen har reformulert arealpolitikken Nytt grep i kommuneplanen redusere byspredningen- vokse innover fortetting med bybanen som ryggrad, og i angitte senterområder ringvegsystem og sterke kollektivakser differensiert parkeringspolitikk,

8 Modal spilt, for hele Bergen Tall fra RVU, for hele Bergen

9 Luftkvalitet Utslipp Danmarks plass 2010 Inversjon i lange perioder Helseråd Datokjøring innført, men ikke realisert Historien preger debatten

10 NO2 - µg/m3 Utvikling overskridelser - ingen i ? Forskriftskrav årsgjennomsnitt nitrogendioksid: 40 mikrogram per kubikkmeter 60 55,1 Måleresultat µg/m ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 40,4 30 Tiltaksutredning/Forskriftskrav 1/ µg/m

11 35 % 30 % Fordeling av mengde utslipp av NOx i Bergen 2004 Tunge kjøretøy Lette kjøretøy 25 % 20 % Skip og båter 15 % 10 % 5 % 0 % Private hushold Næring Avfallsforbr. Tunge kjøretøy Lette kjøretøy Div. småkilder Luftfart Skip og båter Utenriks luft og sjø NO2 - utslippskilder i Bergen

12 Prioritering - Strategier for bedre luftkvalitet 1. Byplanlegging - Langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken. 2. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet, der summen av enkelttiltak vil føre til bedre luftkvalitet (10-punktsprogram). 3. Strakstiltak. Tiltak knyttet til beredskap.

13 Samarbeidsavtaler Bergensprogrammet Belønningsmidler Bymiljøavtale

14 Grønt skifte Egen bilpolicy ( kommunens egen bilpark = El-biler) Egen grønt punkt m/ladestasjon EL og Hydrogen EL-biler bidrar til vekst i biltrafikken Ny innkrevingsordning m/ tidsdifferensierte bompenger

15 Miljødifferensierte bompenger Forurenser betaler prinsippet ; høyere pris for dieselbiler enn bensinbiler ny biler lavest pris (El-biler =gratis)

16 Nye grep Vedtak Tidsdifferensierte bompengetakster snarest «Samkjøring» Nullutslippssoner Egen lokal forskrift om høye takster ved luftforurensning

17 Yrkesdøgntrafikk i bomstasjonene 2009 og 2013

18 Takstprofil lett bil 45 KR 45 KR 19 KR 19 KR 05:30 06:00 06:30 07:00 07:30 08:00 08:30 09:00 09:30 10:00 10:30 11:00 11:30 12:00 12:30 13: :00 14:30 15:00 15:30 16:00 16:30 17:00 17:30 18:00 18:30 19:00

19 Effekter Trafikkreduksjon Morgenrush 5-9 % Ettermiddagsrush 3-7 %

20 Virkninger Redusert bilbruk i rush Mindre kø Mindre luftforurensing når flyten er bedre Behov for flere busser **************** AUTOpass-teknologi gjør det mulig å anvende markedsmekanismer Juss og teknologi utfordres

21

22 Antall nye bergensere pr år frem til 2030

23 Sammenhenger Samfunnsdelen Arealdelen Sektorplaner Bedre luftkvalitet i sentrale strøk, reduserte utslipp i disse områdene Ringvegsystem som leder trafikk utenom sentrum, flytte godsterminal, redusere transportbehov Alternativt drivstoff, utslipp fra fyring, ulike avgifter på biltrafikken

24 Kommuneplanen: Fokusområder i planprogrammet 1. Verdiskaping og kunnskapsutvikling 2. Boligtilbud og gode bomiljø 3. Oppvekstmiljø, barn og unge 4. Levekår, folkehelse og mangfold 5. Bergen som regionhovedstad 6. Innovasjon, samarbeid og samordning i kommunen 7. Eldreomsorg og forebygging 8. Areal- og transportstrategier 9. Klima og miljø

25 Befolkningsvekst

26 Gåbyen Legger til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer, og utføre daglige gjøremål til fots.

27 Gåbyen Et effektivt og attraktivt gangnett Gangavstand (10 min./1 km) til butikk, fritidstilbud, skole, barnehage og ulike servicetilbud Alle områder skal planlegges på fotgjengernes premisser Fotgjengere skal prioriteres inn i bygningene

28 Fremtidsrettet Bergen kommune skal vise handlekraft for å utvikle et klimasmart samfunn frem mot 2030.

29 Fremtidsrettet Fra byspredning til fortetting Byfortetting Kommunen som pådriver og koordinator Samlokalisering av kommunale tjenester Kollektivnett

30 Drivkraft i regionen Bergen skal være en pådriver for samarbeid, og være et naturlig midtpunkt i regional utvikling.

31 Drivkraft i regionen Europaveiene E39 og E16 utenom senterområdene Strategisk byutviklingskart vil bli utarbeidet i starten av arbeidet med arealdelen

32 Drivkraft i regionen Godt utbygget kollektivnett til regionsentrene i nabokommunene

33 Kompakt En kompakt bystruktur gir grunnlag for gode bo- og livskvaliteter, aktive nærmiljø og en miljøvennlig byutvikling.

34

35

36 Fakta om Bybanen Light-rail: - kombinerer egenskapene til forstadsbane og trikk Synlighet i bybildet, prioritet og fremkommelighet Kapasitet for fremtiden, høy frekvens Tilgjengelighet for alle Reisekomfort, overgang til buss Mer enn passasjerer hver dag Grunnlag for en effektiv arealplanlegging, forutsigbarhet BT1: 9,8 km 15 holdeplasser 4 tunneler BT2: 3,6 km 5 holdeplasser 2 tunneler BT3: 6,5 km 7 holdeplasser 6 tunneler (Sum 19,9 km bane, derav 6,5 km tunnel)

37 Bybanen gir: Kapasitet for fremtiden Høyere kollektivandel Færre biler på veiene Reduserte CO 2 - utslipp Grunnlag for en effektiv arealplanlegging, forutsigbarhet Tilgjengelighet for alle Reisekomfort, status til kollektivtransport Et konkurransekraftig supplement til buss

38 Bybanenett (2040) Bystyrevedtak 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem - i et nettverk med buss 1. Sentrum - Rådal-Flesland (byggetrinn 1+2+3) 2. Sentrum - NHH-Åsane (byggetrinn 4) 3. Sentrum - Fyllingsdalen (byggetrinn 5)

39 Bybanen har endret våre reisemåter Fordeling mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda, endring reisemidler i korridoren fra 2008 (u/bybane) til 2013 (m/bybane)

40 Bane fra sentrum via Haukeland sykehus og Mindemyren til Fyllingsdalen Utgangspunkt i en trasé som er 8,5-10 km lang med 8 holdeplasser

41

42

43

44

45 Oppsummering Forventninger Roller Regimer Regionen Vestlandet