Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/ Enstemmig Funksjonshemmedes råd 14/ Behandlet Kommunalstyret for levekår 12/ Dissens Kommunalstyret for miljø og utbygging 9/ Dissens Stavanger formannskap (AU) 33/ Behandlet Stavanger formannskap 33/ Dissens Kommunalstyret for miljø og utbygging / Kommunalstyret for levekår / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / LUFTKVALITET UTENDØRS I STAVANGER Forslag til vedtak: 1. Årsrapporten Luftkvaliteten i Stavanger tas til orientering. 2. Kampanjen for å øke andel piggfrie vinterdekk til % fortsetter. Kampanjen gjennomføres i et regionalt samarbeid som sist år og Stavanger kommune setter av kr til gjennomføring av denne. Midlene tas fra reservekonto som etter uttak står igjen med Det gjennomføres en tiltaksutredning for reduksjon av PM 10 og NO 2 i løpet av året. Utredningen legges fram som egen sak. 1

2 LUFTKVALITET UTENDØRS I STAVANGER Hva saken gjelder EU-direktivet for luftkvalitet som ligger til grunn for prosjektet "Bedre byluft" krever at byene, herunder Stavanger kommune utarbeider langsiktige og kortsiktige tiltak for bedre byluft og iverksetter akutt-tiltak for enkelte dager når grenseverdiene overskrides. EU har nå opprettet sak mot Norge, inkludert Stavanger, for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Mot Stavanger anføres følgende: Brudd med årsmiddelgrenseverdien for nitrogendioksid (NO 2 ) fram til og med 2011 og timesgrense i 2010 Utilfredsstillende tiltaksutredning for NO 2 Denne saken beskriver dagens situasjon og kommer med forslag til videre arbeid for bedring av luftkvaliteten i Stavanger. Status luftforurensing 2013 Stavanger har overskredet årsgjennomsnitt på NO 2 siden 2009, men overskridelsene har gradvis minket fram til og med Årsgrenseverdien er 40 µg/m3 NO 2, mens snittet i 2013 ble målt til 41,1. Antall overskridelse på timesmiddelverdi har i alle år bortsett fra 2009 ligget godt under grenseverdien. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse for PM 10 er 40 µg/m 3 PM10. De siste fem år har målingene for årsgjennomsnitt ligget godt under grenseverdien, men det økt noe i 2013 til 28,3. Antall overskridelser på døgn har også ligget under i alle år, bortsett fra i 2013 hvor det ble registrert hele 51 overskridelser, mot en maks tillatt grense på 35. Årsrapport 2013 for luftkvalitet i Stavanger, beskriver situasjonen nærmere inklusive definisjoner av grenseverdier (vedlegg 1) Datakvaliteten for NO2 var i perioder i 2012 var dårlig og det er grunnen til at årstallet for dette år ikke gjengis i tabellen. Overskridelsene skjer først og fremst på kalde dager. Kildene til NO2-forurensningen i Stavanger er i hovedsak vegtrafikk med forbrenning av diesel.. For svevestøv er det særlig piggdekk som bidrar til økt svevestøv. Strøing på glatte veier bidrar til økning i svevestøv avhengig av gaterenholdet. Boligoppvarming med vedovner bidrar noe, men overskridelsene ses i første rekke i forbindelse med perioder med økt trafikk. Også båttrafikken betyr lite (marginalt) i forhold til vegtrafikken. Dette ser vi av målingene og er dokumentert gjennom nærmere studier i Bergen. Måleutstyr Kannik fikk nytt utstyr til å måle nitrøse gasser i Våland fikk tilsvarende i Begge var på service i ca. en måned i

3 Begge bodene har i 2013 hatt de opprinnelige støvmålerne. I løpet av våren 2014 er det på plass ny støvmåler i Kannik. Av gammelt utstyr fra 1998 er det bare støvmåleren på Våland som da vil være i bruk. Det er satt av midler i driftsbudsjettet til å sikre reparasjon, vedlikehold og utskifting av utstyr, og dette vil nå bli sikret i framtiden. Begge bodene har nye loggere for overføring av data til NILU. Kommunen som forurensningsmyndighet Kommunen skal som myndighetsutøver ta initiativ til og koordinere utarbeidelsen av tiltaksutredning, jf. veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning (TA- 2842/2011) kapittel Kommunen anbefales å ta initiativ og er gitt koordineringsansvaret uavhengig av kommunens rolle som forurenser. Selv om hovedforurensingen skjer på veier som kommunen ikke eier, er det naturlig at kommunen fortsetter arbeidet som myndighetsutøver og koordinator i samarbeid med fylkeskommune, Fylkesmann, Statens Vegvesen og nabokommuner i regionen. Miljøvernsjefen leder koordineringsarbeidet. Status. Arbeid med luftkvalitet 2014 Organisering av arbeidet med luftkvalitet Helsesjefen har ansvar for daglig kvalitetssikring og vurdering av måledata fra målestasjonene. Disse vurderes i forhold til langtidsværmeldinger og forventet trafikkmengde. Informasjon og helseråd blir gitt til befolkningen når situasjonen krever det. Faglig rådgivingsgruppe for luftkvalitet ble opprettet vinteren Helsesjefen er leder og har også ansvar for den daglige overvåkningen av luftkvaliteten. Helsesjefen kaller inn rådgivingsgruppen på bakgrunn av luftkvalitetsdataene og langtidsværvarsel for vurdering av akuttiltak. Gruppen var innkalt en gang i 2012, ingen i Helsesjefen gikk i 2013 ut med helseråd til innbyggerne to ganger i løpet av januar og februar. Helsesjefen ved avdeling miljørettet helsevern har tett samarbeid med Statens vegvesen (SVV) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) i overvåkingen av luftkvaliteten med tanke på utstyr, kvalitetssikring, kontroll og overvåking. Fra vil Stavanger kommune ved miljørettet helsevern overta ansvaret for kalibrering, skalering av utstyret i bodene og for forsendelse til service. Den regionale arbeidsgruppen har vært samlet samlet tre ganger for å samkjøre regionale oppgaver, herunder arbeidet med spredningsanalyse og kampanje for piggfrie vinterdekk. I tillegg har det vært arrangert et dialogmøte 17. januar 2014 for å drøfte strategier videre. EU-sak mot Norge, inkludert Stavanger På bakgrunn av bruddene på EU-direktiv 2008/50/EC, ble Stavanger kommune ved miljøvernsjef og helsesjef innkalt til møte i Miljødirektoratet Tilsvarende møter ble også gjennomført med de andre byene i Norge. Overskridelsene av grenseverdiene gjelder også for 2013, både for NO 2 og for svevestøv. Dette er også brudd på EU-direktivet som ikke er fanget opp av den pågående EU-saken, 3

4 men som Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Klima- og miljødepartementet presiserte overfor kommunen i møtet. Her presenteres hovedpunktene i kommunen sitt fremlegg om pågående arbeid (punkt 4 i møtereferatet): Kommunen erkjenner at tidligere tiltaksutredning ikke er tilfredsstillende. En handlingsplan er lagd, men den er lite konkret og handlingsrettet Området har en enorm vekst fra å være to mindre byer til en storby. De siste år og videre fremover vil % av nye boliger bygges langs hovedkollektivaksen Stavanger-Sandnes. Samtidig er det etablert dobbelspor for tog og bussway er under rask utbygging. Nytt eget sykkelprosjekt ble startet opp i Stavanger kommune i Det jobbes med tiltak som bedrer luftkvaliteten gjennom samordnet ATP i Nord- Jæren og kommuneplan. Viktige strategier er forankret i målet om nullvekst i personbiltrafikk og prioritering av gange, sykkel, buss. I sentrumsområder og rundt kollektivakser legges det opp til mer restriktiv parkering. Det pålegges mobilitetplan ved nye bedriftsetableringer og rehabiliteringsprosjekter. Infrastruktur for alternativt drivstoff tilrettelegges: Ladestasjoner for elbiler og tappestasjoner for gass (inneholdende biogass). Nye ferjer til Tou går på gass. Fylkeskommunen jobber også med ny anbudsrunde for busser i 2015 og for busser i framtidens bussway. Det foregår miljøkampanjer som Miljøsøndag, Mobilitetsuken og Snartpiggfri.no som årlige markeringer for mer miljøvennlig transport. Miljø- og tidsdifferensierte takster vil vurderes i Stavanger-regionen, og inngå i arbeidet med ny tiltaksutredning i Særlig restriktive virkemidler har ikke blitt gjennomført i regionen. Ordningene ved Jærenpakke 1, og Jærenpakke 2 ble formidlet. Når det gjelder PM 10 er målet å nå % piggfritt uten gebyr. Kampanjen snartpiggfri.no er planlagt å pågå i tre sesonger. Miljødirektoratet spurte om status for retningslinjen om luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520). Kommunen vurderer å implementere T-1520 i kommuneplan, på lik linje som støy/klima, men ser at det er knapp tid til å gjøre det i den pågående rullering. Miljødirektoratet fremhevet viktigheten av å følge godt opp som forurensningsmyndighet og at kommunen har plikt til snarlig utarbeidelse av tiltaksutredning for både NO 2 og PM 10. Dette arbeidet vil synliggjøre omfanget av utfordringene i Stavanger-regionen og den konkrete belastningen på folks helse. I tillegg gir den et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av tiltak. Klima- og miljødepartementet informerte om at Riksrevisjonen planlegger tilsyn med arbeidet for å oppfylle plikten lagt i EU-direktivet. Tilsynene vil omfatte både sentrale og lokale aktører, inkludert Stavanger kommune. Miljødirektoratet varsler nytt rapporteringssystem av luftdata, hvor dataene fra stasjonene fortløpende blir oversendt time for time direkte til EU. 4

5 Planer og tiltak framover Stavanger kommune har to utfordringer vedrørende lokal luftforurensing; 1) redusere svevestøv (PM10 og PM2,5) og 2) redusere utslippet av NO 2. Et viktig virkemiddel for å redusere svevestøvet er å heve den piggfrie andel av vinterdekk til %. I formannskapets vedtak , sak 33/13 ble det vedtatt å gjennomføre en kampanje for piggfrie vinterdekk og se virkningen av det. Dersom det ikke lykkes vil det bli foreslått å innføre gebyr på piggdekk, slik de andre storbyene har gjort. Det ble gjennomført en kampanje siste høst/vinter med mediaoppslag, oppsetting av dekksøyler rundt i regionen, utdeling av flyers på parkeringsplasser og i institusjoner (barnehager), samt på sosiale media. Kampanjen var et regionalt samarbeid mellom kommunene, Statens vegvesen, NAF, de største dekkforhandlerne og Rogaland Bilbransjeforbund. Kampanjen har ikke vist signifikante endringer i antall piggfrie vinterdekk. Det er vanskelig å nå skape en forståelse i den gruppen som fortsatt kjører med piggdekk til å legge om til piggfritt. Det er også dokumentert gjennom en undersøkelse som ble foretatt i mars dette året. Vi har planlagt at det trengs en kampanje i tre år for å nå målet. Men skal en lykkes trengs det større økonomiske ressurser for å få enda mer fokus på saken. Sist vinter har 21 % av innbyggerne i regionen fått med seg denne kampanjen og det er for svakt. Trussel om innføring av gebyr bør ligge der og forberedes politisk. Egen sak om forskrift forberedes. Tiltak for å redusere NO 2 er langt vanskeligere. Den skyldes i hovedsak dieselbilene. Miljødirektoratet har påpekt at kommunen bør utarbeidet en tiltaksutredning. Stavanger kommune vil starte den prosessen og legge fram en egen politisk sak om det senere i år. Kommunene på Nord-Jæren, Rogaland fylkeskommune og representanter fra næringslivet har som ledd i det startet en prosess med å utrede tiltak. Det ble arrangert i Stavanger De langsiktige tiltakene innarbeides i det pågående kommuneplanarbeid. Den gir de gode grep som regionen treng og som er i samsvar med regionplan for areal og transport på Nord- Jæren. I tillegg må det jobbes for at vare- og busstransport i byområdet skjer med mer miljøvennlige kjøretøy. Det arbeidet som nå skjer i Rogaland fylkeskommune vedrørende nye konsesjonsrunder for busser er derfor positivt. Der skal det være en vurdering av gassbusser (med biogassavtale), elbusser og hybridbusser av ulike typer. Alt det vil være positivt for luftkvaliteten. Utfordringen ligger også i vinterperioder med stille og kald luft. Da kan det være aktuelt å legge restriksjoner på biltrafikken. Oslo og Bergen har uttrykt ønske om miljødifferensierte bompenger som et målrettet virkemiddel rettet mot utslippskilden (dieselbilene) og anmoder statsråden i samferdselsdepartementet om å starte arbeidet med etablering av en ny bestemmelse i vegtrafikklovens 13 som hjemler innføring av lavutslippssoner. Det er gitt signal om at regjeringen jobber med dette. Da gis kommunene mulighet til å innføre miljødifferensierte gebyrer både i forhold til tid på døgnet og på biltyper. Dette antas å være et effektivt virkemiddel. Vi ser det som naturlig å vurdere dette nærmere i tiltaksutredningen. 5

6 Rådmannens kommentar Rådmannen ser det som positivt at prosjektet Bedre byluft har fått på plass en organisasjonsstruktur som ivaretar det tverrfaglige arbeid og at kommunen har fått til en samarbeidsavtale med staten som sikrer den kommunale drift av målestasjonene. Stavanger kommune har framleis utfordringer med å få et lavere utslipp av svevestøv (PM10- PM 2,5 ) og nitrogendioksyd NO 2. Det må jobbes videre med begge områder. Rådmannen anbefaler at det jobbes målrettet videre med kampanjen og at det tilføres ressurser i omfang 0,5 til 1 mill. dette år til å se om det kan gi synlig effekt på å heve den piggfrie andelen. Rådmannen vil samtidig jobbe videre med etablering av lokal forskrift med hjemmel i vegtrafikklovens 13 med tanke på innføring av piggdekkgebyrer, slik som vedtatt i formannskapet (sak 33/13). Rådmannen anbefaler at det gjennomføres en tiltaksutredning som skisserer ulike virkemiddel og tiltak for å redusere PM 10 og NO 2 utslippene slik som skissert i saken. Forslag til vedtak: 1. Årsrapporten Luftkvaliteten i Stavanger tas til orientering. 2. Kampanjen for å øke andel piggfrie vinterdekk til % fortsetter. Kampanjen gjennomføres i et regionalt samarbeid som sist år og Stavanger kommune setter av kr til gjennomføring av denne. Midlene tas fra reservekonto som etter uttak står igjen med Det gjennomføres en tiltaksutredning for reduksjon av PM 10 og NO 2 i løpet av året. Utredningen legges fram som egen sak. Vedlegg: 1. Årsrapport luftkvalitet 2013 Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Olav Stav saksbehandler 6

7 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7