Samlet saksfremstilling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 26/ Formannskapet 45/ Komite plan 48/ Formannskapet 67/ Endring av kommuneplanens arealdel - høringsforslag Vedtak i Formannskapet Rekkefølgekrav: Ved utbygging i eksisterende og fremtidig utbyggingsformål skal det være tilstrekkelig kapasitet i overvannsystemet, jfr. også pkt. 7.2 i kommunens VA-norm. - Nytt punkt Overvann: Avrenningen etter utbygging eller andre tiltak (f.eks. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite plan Rekkefølgekrav: Ved utbygging i eksisterende og fremtidig utbyggingsformål skal det være tilstrekkelig kapasitet i overvannsystemet, jfr. også pkt. 7.2 i kommunens VAnorm.

2 - Nytt punkt Overvann: Avrenningen etter utbygging eller andre tiltak (f.eks. Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende utsettelsesforslag: Ordførerens (SP) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite plan Behandling i Komite plan Torger Størseth (AP) fremmet utsettelsesforslag: Størseths (AP) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: Rekkefølgekrav: Ved utbygging i eksisterende og fremtidig utbyggingsformål skal det være tilstrekkelig kapasitet i overvannsystemet, jfr. også pkt. 7.2 i kommunens VAnorm. - Nytt punkt Overvann: Avrenningen etter utbygging eller andre tiltak (f.eks. Vedlegg:

3 Bestemmelser og retningslinjer- høringsutkast med alle endringer Bestemmelser og retningslinjer- høringsutkast uten slettet tekst Planbeskrivelse - høringsutkast Kommuneplankart KP_revisjon_ KP_revisjon_temakart_vassdrag_ Nytt vedlegg etter møte i komite plan : Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Saksopplysninger 2. august 2016 varslet Stjørdal kommune oppstart av et arbeid med mindre endring av kommuneplanens arealdel (KPA) etter plan- og bygningsloven (pbl.) I lovteksten står det følgende: «For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig 1-9.» Formålet med endringen var å rette feil og uklarheter i planbestemmelsene, samt å gjøre dokumentet mer brukervennlig. Endringen skulle være «mindre», dvs. ikke mer omfattende enn at den kunne vedtas av formannskapet med delegert myndighet. En forutsetning for at planarbeidet skal kunne regnes som mindre er at det ikke gjøres endringer som krever konsekvensutredning (KU) etter pbl Alle endringer som endrer rammer for utbygging i KPA skal konsekvensutredes. Dette inkluderer å legge til nye utbyggingsområder, ta ut eksisterende utbyggingsområder, endre utbyggingsformål (f.eks. fra næring til bolig) og å endre tillatt utnyttingsgrad i utbyggingsområdene. Oppsummering av endringene: De endringene som er foreslått har først og fremst til hensikt å sikre mer effektiv saksbehandling. Bestemmelser er omformulert for at de skal bli lettere å forstå, og for at de skal bli mer entydige. Målet er å redusere risikoen for misforståelser og feiltolkninger, og med det, uheldig forskjellsbehandling. I tillegg er juridiske feil og mangler rettet opp. En komplett beskrivelse av endringene finnes i planbeskrivelsen. Under følger noen av hovedpunktene. Dispensasjoner: Et viktig mål har vært å redusere behovet for dispensasjoner. Dispensasjoner er mer arbeidskrevende enn ordinære byggesaker, og det medfører både større usikkerhet og større utgifter for utbygger. Det er også større fare for forskjellsbehandling, fordi dispensasjonsbehandlingen krever større grad av skjønn. Det er fokusert på tema der kommunen har hatt som praksis å innvilge dispensasjon, og der endringen ikke medfører endringer i rammer for utbygging. Målet er at endringene skal gi bedre forutsigbarhet for både utbyggere og naboer, samtidig som det gir en ressursmessig gevinst for kommunen. Krav til utarbeidelse av reguleringsplan er blitt endret, slik at det bare gjelder nye utbyggingsområder og boligprosjekt med minst fem nye boenheter. Årsaken til at Rådmannen foreslår å gå vekk fra plankravet for de minste prosjektene er at disse planene sjeldent vil bidra til å opplyse saken utover det som kan gjøres i byggesaken. Dersom det er behov for å belyse hvordan prosjektet vil påvirke nærområdet, f.eks. ved endrede trafikkforhold eller behov for felles lekeareal, kan kommunen fortsatt kreve reguleringsplan med hjemmel i pbl

4 Endringen vil gjøre det lettere å få gjennomført mindre fortettingsprosjekt i etablerte boligstrøk, da det ikke lenger vil være nødvendig å søke dispensasjon for en liten økning i boenheter. Kravet til uteoppholdsareal i boligfelt er foreslått redusert slik at det skal bli lettere å fortette. I gjeldende plan ligger flertallet av boligfeltene i kommunen i sone D, sonen med høyest krav til minste uteoppholdsareal (MUA). Denne sonen foreslås begrenset til grendefeltene og LNFRområdene, mens øvrige boligområder flyttes til sone C. For frittliggende småhusbebyggelse endres kravet fra 250 m 2 til 150 m 2, for andre boligkategorier er kravet per boenhet noe lavere. Begrunnelsen for endringen er at de strengeste kravene til MUA bør begrenses til de områdene der det er få eller ingen krav til felles leke- og uteoppholdsareal. Det er foreslått nye bestemmelser for eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse i LNFR-områder. Gjeldende plan mangler bestemmelser for disse områdene, noe som fører til at det må søkes dispensasjon for alle typer påbygg og tilbygg for denne bebyggelsen. Kommunen kan vedta bestemmelser som åpner for en viss utbygging på slike eiendommer. Forutsetningen er at det ikke åpnes for nye boenheter, og at det settes et tak på hvor mye som kan bygges ut i tråd med KPA. Ettersom denne revisjonen ikke skal endre rammene for utbygging, er det foreslått samme arealbegrensning som for LNFR-områder der spredt utbygging er tillatt. Endringen vil blant annet gi grunneiere i LNFR-områdene samme rettigheter til å bygge ut ikke søknadspliktige tiltak etter pbl som grunneiere i områder avsatt til utbyggingsformål. Alle retningslinjer for dispensasjon er foreslått tatt ut av planen, da kommunen ikke har hjemmel i pbl. til å vedta denne typen føringer. Støy: Et område der det er foreslått større endringer er kommuneplanens bestemmelser om støy. Det er foreslått å tydeligere differensiere mellom flystøy og støy fra andre kilder. Flystøy skiller seg fra annen støy ved at støykilden ikke er på bakkeplan. Dette gjør den vanskeligere å skjerme seg fra. Det er derfor foreslått å redusere skjermingskravet for flystøy. Gjeldende bestemmelser gjør det blant annet tilnærmet umulig å etablere uteoppholdsareal i deler av flystøysonene, da det ofte vil kreves tak for å oppnå støynivå som regnes som stille etter retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Det er også foreslått å definere Stjørdal sentrum (S1) som en avvikssone der det tillates støyfølsom bebyggelse, som f.eks. bolig, i rød støysone. Støyutredninger viser at full utbygging av Stjørdal sentrum vil kunne føre til at det blir støy over grenseverdiene i flere av byens hovedgater. I T-1442 stilles det krav om at avvikssoner der man aksepterer utbygging i rød støysone må defineres i KPA. Den foreslåtte endringen skal sikre at det blir samsvar mellom KPA og ny områderegulering for sentrum. Annet: For å gjøre det enklere å finne fram i dokumentet er det meste som følger direkte av lov eller forskrift foreslått tatt ut av bestemmelsene. Det samme gjelder rene dokumentasjonskrav og føringer for saksbehandling. Noe er valgt beholdt som retningslinjer av informasjonshensyn, særlig der det kan være vanskelig å orientere seg i de overordnede føringene. Plankartet: Det er gjort en del rettelser i plankartet. Det er foreslått endring av arealformål på områder der det ikke er samsvar mellom formål på kartet og faktisk bruk, eller der det ikke er samsvar mellom reguleringsplan og KPA. Alle endringene er omtalt og vurdert i planbeskrivelsen. Rekkefølgekrav næringsområder: To bestemmelser har vært nevnt i den politiske diskusjonen i forbindelse med vurderingen av behov for kommunedelplan handel og næring. En endring av disse bestemmelsene er hverken en

5 forenkling eller en tydeliggjøring, og Rådmannen har derfor ikke foreslått å endre dem. Under følger en vurdering av om endringene kan gjøres som en del av en mindre endring eller ikke. N11 Hell: Følgende rekkefølgekrav gjelder for området: «Fremtidig utbyggingsareal i delområdene N11 og N19, Hell Vest, kan ikke bygges ut før det er opparbeidet ny, permanent adkomstvei til/fra området. Utbyggingsrekkefølge: N11-arealet kan ikke bygges ut før det er regulert og opparbeidet næringsarealer i båndleggingssone vest for boligområde B4 Geving langs ny samlevei til Gevingfeltet og Midt-norsk Næringspark.» En båndleggingssone er et område der arealbruken ikke er avklart, og der det ikke tillates tiltak før arealbruken er avklart. De to områdene ligger i samme del av kommunen, men adskilt av en fylkesvei og et boligområde. Det er ikke avkjørselsforhold eller andre faktorer som tilsier at det ene området må være avklart før det andre kan tas i bruk. N11 er dyrka mark med svært god og god kvalitet, men det ligger også mye dyrka mark med tilsvarende kvalitet innenfor båndleggingssonen. En endring av utbyggingsrekkefølgen for disse områdene vil først og fremst være et politisk spørsmål. En endring av utbyggingsrekkefølgen, inkludert å fjerne kravet om utbyggingsrekkefølge, vil kunne håndteres innenfor rammene av denne endringen. Rådmannen har ikke vurdert om kravet til ny adkomstvei kan endres i denne revisjonen. N21 Stormyra: Rekkefølgekrav for N21 Stormyra ligger i reguleringsplanen for området, og er ikke omtalt i kommuneplanen. Kommunen har ikke hjemmel til å gjøre endringer i enkeltstående reguleringsplaner gjennom kommuneplanbestemmelsene. En eventuell endring av dette rekkefølgekravet vil måtte håndteres gjennom en endring av den aktuelle reguleringsplanen. Vurdering Rådmannen mener de foreslåtte endringene vil gjøre kommuneplanens arealdel til et bedre verktøy i kommunens plan- og byggesaksbehandling. Det er lagt stor vekt på at bestemmelsene skal bli enklere å forholde seg til for utbyggere og naboer. Ved å omformulere flere av bestemmelsene vil det bli mindre rom for feiltolkning og misforståelser, noe som vil bidra til å sikre likebehandling i plan- og byggesaker. Rådmannen mener de foreslåtte endringene vil virke effektiviserende på det samlede plan- og byggesaksarbeidet, i tråd med kommunal planstrategi. Da arbeidet med denne rulleringen startet var målsetningen en mindre endring etter pbl Dette ville gitt mulighet for en forenklet saksbehandling, med begrenset høring og vedtak i formannskapet. Hver for seg er de aller fleste endringene som er foreslått av en slik art at de kunne vært behandlet som mindre endringer. Når man ser endringene samlet, er omfanget såpass stort at forslaget bør sendes på en ordinær høring, og legges frem for kommunestyret for endelig vedtak.