JEG og MEGgenerasjonen

Transkript

1 Nr. 2 Årgang 21 pilgrimn Organ for vkklsskristn tro og forkynnls Hvm r Jsus? Hva r dt å tro? Hva r t kristnt liv? Trngr jg frls? Er Bibln sann? Dtt nummr av Pilgrimn r fullt av artiklr som forklarr dn kristn tron. Et annrlds liv 4-barnsforldrn Carina og Einar Lindroos fortllr om hvordan dt r å lv i n kristn storfamili. (S ) JEG og MEGgnrasjonn Hva r mnightns svar til n gosntrisk gnrasjon? Jan Egil Hafsahl gir n historisk og dagsaktull analys. (S. 3-7)

2 Fra rdaksjonn Sommrtid r absolutt vanglisasjonstid md tltmøtr, torgmøtr og my annt. Drfor r dt naturlig for oss, rtt før Mnightn Pilgrimsfolkts satsning på tltmøtr i Oslo sntrum (s baksidn), å gi ut t nummr av Pilgrimn som har t tydlig og klart frlssvanglium. Om du syns dtt bladt kan bruks i din gn vanglisasjon, kan du gjrn bstill non kstra ksmplarr fra oss. /Rd For all barn Barnbladt Høst gis ut fir gangr i årt, og snds fritt til all barn. Bladt innholdr artiklr, fortllingr, oppgavr og my annt moro. På hjmmsidn finnr du også hørspill, sangr, spill, spørrkonkurransr og andr ting. Bstillingsadrss finnr du lngr nd på sidn. barnbladt.no GENERATON ME ME ME ME «Kirk- og vkklsshistori» En rikt illustrrt bok, som blysr dn statlig støttd kirkns histori paralllt md d forskjllig vkklssbvglsn, fra dn først mnightn og til idag. 165 sidr, pocktbind. Pris: 129,- + porto «Kyrko- och väcklshistoria» Pilgrimn har md tidn fått n hl dl abbonnntr fra Svrig, og drfor r dt md gld vi prsntrr dnn boka på svnsk, utgitt på BMC Förlag i Stockholm. Pris som ovnfor. Bladt Pilgrimn r Mnightn Pilgrimsfolkts organ. Ansvarlig utgivr: Jan Egil Hafsahl Rdaktør: Paulus Eliasson rdaksjonn: Michal Hafsahl og Camilla Eliasson Utgis: 4 gangr pr år. Utgis gratis. Snd navn og adrss til rdaksjonn for å få ditt abonnmnt. (S kontaktinformasjon i rutn til høyr.) KONTAKT Kontaktinformasjon for Pilgrimn, Forlagt Pilgrimn, Pilgrim Music, Høst og Mnightn Pilgrimsfolkt: Tkst: Jan Egil Hafsahl Mang rgnr Callum Brown, profssor i modrn uropisk histori vd Univrsity of Glasgow som dn som på midtn av 60-tallt introdusrt uttrykkn «gnrasjonsmotstningr» og «gnrasjonskløftr». Slv tankn r av langt ldr dato. Dn grsk potn Hsiod skrv allrd på 700-tallt før Kristus om «tidns lttsindig ungdom, som lggr for dagn n likgyldight hinsids dt ord kan forklar.» Dn fransk munkn Ptr Ermittn, pav Urban 2.'s mntor til korstogn, skrv i årt 1114: «Ungdom tar ikk hnsyn til d ldr, og århundrrs visdom blir stt nd på som vrdiløs tåplightr. D ung mnn r lat og d ung kvinnr r uanstndig og usømmlig i sin tal, sin oppførsl og i måtn d klr sg på.» «Th wintr tal» fra 1610, sks år før sin død, lar William Shakspar «hyrdn» i fortllingn gi uttrykk for sin prsonlig tidsrflksjonr: «...d ung gjør ikk no annt n å far formålsløs omkring, mns d talr ndsttnd om d ldr, stjlr og Sosiologn koblt raskt dn motkulturn som oppsto på 60-tallt såvl i hippikulturn som i dn kristn Jsus-bvglsn opp mot tidns ny motord for samfunnstudir: «th baby-boom gnration». Dn amrikansk historikrn og økonomn Nil How utgav i 1996, i samarbid md dmografn William Strauss, ut boka «Th Fourth Turning», i dt d kalt «n studi av gnrasjonsskift-syklusr («turnings»). How-Strauss bygd ut fra «baby-boom»-gnrasjonn t hlt systm t systm som frmdls r i flittig bruk innn sosiologin. En rkk forfattr kastt sg på popularittsbølgn ttr «Th Fourth Turning»: Gorg Barna: «Baby Bustrs. Th Disillusiond Gnration» William Mahdy: «A gnration alon» Tim Clk / Ditr Zandr: «nsid th Soul of a Nw Gnration»...for å nvn non. Adrss: Trondhimsv. 71b, 2072 Dal Tlfon: Faks: E-post: post@pilgrimsfolkt.no Ønskr du å gi n gav til støtt for bladt? Hjmmsid: Bankgiro: sloss.» Nil How og William Strauss, forfattr til boka «Th Fourth Turning» 2 3

3 How-Strauss-systmt tok utgangspunkt i dt d kalt «Th World War Gnration» («Vrdnskrigsgnrasjonn») og forklart dnn gnrasjonn som «mnnskr født i årn », altså mnnskr som nå rundr 90 år llr mr. Gnrasjonn fikk også navnt «Th Civic» («Borgrn») llr «G..-gnrasjonn», «Th Gratst Gnration». følg How-Strauss var d familikjær og hardt arbidnd mnnskr, som var villig til å ofr sg slv og sitt «for kong of fdrland». «Th World War Gnration» blir i How-Strauss-systmt ttrfulgt av «th Buildrs» («Bygg-gnrasjonn»), mnnskr født i priodn , mnnskr som i dag r mllom 68 og 88 år. «Th Buildrs» var dn gnrasjonn som kjmpt i dn 2. vrdnskrig n gnrasjon som ifølg How- Strauss «ga my og krvd lit», idt d snr tok fatt på gjnoppbyggingn ttr krign. D blir drfor også kalt «Th silnt gnration» («Dn still gnrasjonn»). Forfattrn William Manchstr kallr dm: «tilbaktrukn, forsiktig, fantasiløs, still og tildls likgyldig». Bygg-gnrasjonn var i stort rligiøs, mn langt fra kristn og utgjord dn først gnrasjonn dr skilsmiss var allmnt aksptrt. Gnrasjonns yngst tok md tidn all tknisk nyvinningr Th Buildrs var dn gnrasjonn som kjmpt i dn 2. vrdnskrig (...) «ga my og krvd lit», idt d snr tok fatt på gjnoppbyggingn ttr krign. Omgitt av smarttlfonr, bærbar datamaskinr, nttbrtt og andr gadgts, fortrkkr Y-gnrasjonn å prat sammn via -post, sosial nttvrk llr tkstmldingr i stdt for gjnnom tradisjonll formr for kommunikasjon. Y- llr millnniumsgnrasjonn utgjørs av d som r født i 1982 llr snr, altså dagns 30- åringr llr yngr. Y-gnrasjonn r, i følg sosiologn, nnå mr tknologisk bvisst nn X- gnrasjonn. Omgitt av smarttlfonr, bærbar datamaskinr, nttbrtt og andr gadgts, fortrkkr d å prat sammn via -post, sosial nttvrk llr tkstmldingr i stdt for gjnnom tradisjonll formr for kommunikasjon. Gnrasjonn r nnå for ung til å bli klart karaktrisrt, mn r i følg Sally Kan «slvsikkr, ambisiøs og prstasjonsorintrt», dr dn r onlin 24 timr i døgnt, 7 dagr i ukn. vntr n godt btalt jobb, så intrssant at dn grnsr til hobby, mn allikvl så økonomisk utbyttrik at d har råd til t stort hus llr n gdign lilight, dr d kan parkr n stillgånd tysk bil md automatgir i undrtasjns garasj llr i oppkjørsln md innlagt varmkablr. En hytt vd sjøn llr på fjllt llr i Sydn llr hvorfor ikk én på hvr plass r obligatorisk. D vil jobb litt mindr og tjn litt mr fordi d r unik. Fordi d fortjnr dt. stdt for å forbrd d ung på livts hard ralittr, har Gnration M-forldrn utstyrt barna md n så ovrdrvn slvtillit at d iblant grnsr til narsissism. Twng advarr for dt som kan hnd når slvbildt ksplodrr i møtt md samfunnts nådløs virklight, idt hun visr til forskningsrapportr om barn som ikk tålr non form for kritikk: D skyldr på lærrn om karaktrn r dårlig, på McDonalds om bikinin ikk passr og llrs på forldr, politikr og samfunnt for øvrig for alt som ikk går riktig som dt skal. Så langt Twng. i bruk og i motstning til G..- gnrasjonn, bl dn fangt av n nstn panisk skrkk for å bli rvolusjon» bl tilbakvist md n skuldrtrkning som «ungdommlig dårskap». Baby-boomrn gaml, llr i all fall å s gaml bl vlutdannd, ovrbtalt ut. Dn sist påstandn r hntt fra forfattrn Elwood Carlsons bok «Th Luckly Fw. Btwn th Gratst Gnration and th Baby Boom» fra Th Baby Boom-gnrasjonn bstår av, ifølg How-Strauss, d som r født mllom 1946 og 1963 mnnskr som idag r mllom 50 og 67 år. «Boom» rfrrr til d strkt øknd fødslstalln ttr krign: dagns fryktd «ldrbølg». D dramatisk sosial forandringn ført til at gnrasjonns globtrottr og hl vrdn bl drs lkgrind. Gnration X, dt postmodrn mnnskt, bl hvis vi skal tro How og Strauss, født i årn , dagns mnnskr i aldrsgruppn år. Slv uttrykkt r hntt fra dn kanadisk forfattrn Douglas Couplands brømt roman «Gnration X» fra 1991, dr dn ung Andy r i stadig diskusjonr md sin 40 år gaml babyboom-sjf Martin. Uttrykkt hadd vært i bruk allrd på 70-tallt om dn hvit, Md psykologiprofssorn Jan D. Twng fra San Digo Stat Univrsity, USA, kommr ny ord og uttrykk inn i sosiologistudit. Twng ønskr, gjnnom bøkn «Th Narcissism Epidmic» og «Gnration M», å slå i stykkr dn strotyp gnrasjonsinndlingn som har vært rådn d sist 20 år. Twng undrvisr for nklhts skyld om n to-dling av vstns ovrflodssamfunn: «Th TV Gnration og «Th Nt Gnration», oppkalt ttr d først gnrasjonn ung satt spørsmålstgn vd dt britisk, arbidrungdommns som vokst opp md normalt anrkjnt, og rsultrt i n motkultur md påfølgnd sub kultur, mn Couplands roman gjør «Gnration X» til t bgrp Andr kallr x-gnrasjonn hnholdsvis TV og ntrntt. Twng lggr i sin bøkr protstbvglsr. Også d politisk radikalistn bl md tidn mykr i kantn, og rød fanr og langt hår bl byttt ut md dokumntmappr bårt av vlfrisrt børsanalytikr, dr «væpna for n hl gnrasjon mnnskr, som dn amrikansk historikrn Paul Fussl sidn dfinirr som t slags antistatus-tgn, dr «X» står for dt motsatt av alt dt tidligr gnrasjonr hadd stått for. for «ADS-» llr «HV-gnrasjonn», mns andr fokusrr på historins høyst statistikkr for skilsmissr og slvmord. «Gnration X kjnnr sg løst fra alt og fri til alt» r hovdtsn i n annn karaktristikk. følg «suprbloggrn» Sally Kan, visr n x-r «forakt for autorittr og strukturrt arbidsliv» og byttr, i jaktn på karrir og høyr lønn, arbid lik oft som n boomr byttr skjort. Sally Kan r slv n x-r og har publisrt hundrvis av karrir-rlatrt artiklr i trykt og nttbasrt mdir. særlig vkt vd «dn digital gnrasjonn», og dt r ikk my frmtidsoptimism som følgr i bskrivlsns kjølvann. Dt r dn gnrasjonn som nå skal ovrta styrt av vår vrdn. Dt r dagns 20-, 30- og 40-åringr Twng har gitt d dt lit smigrnd navnt «Gnration M», «dr d all r vokst opp md dn forstilling at hvr nklt av dm r univrsts sntrum.» Diss 70-, 80- og 90-talls individualistn har, ifølg profssorn, «aldri opplvd krig, aldri satt plikt foran gn intrssr og bhov og har vokst opp md dn prsonlig ovrbvisning om at d r How-Strauss oprrr md nnå unik, og at alt d gjør r rtt og t gnrasjonsskift: «Gnration riktig.» Jan D. Twng og hnns to bøkr «Th Narcissism Epidmic» og «Gnration M». Y» llr «Th Millnnials». Dn digital gnrasjonn for- Tim Magazin, mai 2013 Gnrasjonstnkningn har også slått inn for fullt i kristnhtn. En kort titt på d ulik avisns rligiøs annonsr r nok til å undrbygg min påstand. Vi har «ungdomsfstivalr» og konfransr for 4 5

4 Norman Vincnt Pal, Charls Capps, Robrt H. Shullr og Wayn Dyr rprsntantr for «positiv tnkning» og hrlightstologi. «ung voksn». Dt r møtr for «Jsuskvinnr» og for mnn som vil avlgg «trohtsløftr». Dt r trff for «kristn motorsykklntusiastr» og for «kristn sportsutøvr». Dt arrangrs møtr for «nslig», for «gift barnløs» og for «familir md barn». Dt r spsill konfransr for «oss ovr 60» og «ldrtrff» for trond pnsjonistr alt trygt arrangrt innnfor vannttt skott og md høy skillvggr. Hr r no for nhvr gnrasjon og for nhvr fas i livt. blant forfallr dt som om kristnhtn r mr påvirkt av How og Strauss nn av Jsus og Paulus. Å ls Twngs bskrivls av Gnration M r skrmmnd lsning mn ingn ovrraskls for dn som r kjnt i sin Bibl. Apostln Paulus gir følgnd bskrivls av dn sist tidns gnrasjon: «Mn dtt skal du vit at i d sist dagr skal dt komm vansklig tidr, for mnnskn skal da vær gn kjærlig, pngkjær, stortalnd, ovrmodig, spottnd, ulydig mot forldr, utakknmmlig, vanhllig...» (2 Tim 3:1-2) Allrd på 50-tallt hadd Norman Vincnt Pal bgynt å undrvis kristnhtn om «Th powr of positiv thinking», tro gjnnom mtodr og tknikkr. Nå kom tlvanglistn Robrt H. Schullr på bann md blant forfallr dt som om kristnhtn r mr påvirkt av How og Strauss nn av Jsus og Paulus. Tidns sosiologr og samfunnsanalytikr talr i avmakt om samtidns trivslskurv for tilsin «To b happy attituds» og Charls Capps md sin «Succss motivations». Bøkn om «nnagrammt» løftt d kristn slvutviklingsbøkn til ny høydr i klassisk «lsk-dg-slv»-ånd. Frmdls r kristn bloggr full av tankr hntt fra kjærlightns dobbltbud, dr fokus lggs på dn andr dlns sist mning: «... som dg slv». Dt hbraisk ordt «dôr» og dt grsk «gna» r på n rkk stdr, i d nglsk biblovrsttlsn, gjngitt md «gnration». D norsk biblovrsttlsn har valgt andr ord og uttrykk, som f.ks.: «Dôr»: «ætt» (1. Mos 6,9) «ættldd» (1. Mos 15,6) «ldd» (5. Mos 7,9) «slkt» (1. Mos 7,1) «ttrslkt» (Salm 71,18) «ttrkommr» (2 Mos 16,32) «i hans tid» (Es 53,8) «sønnr» (Es 58,12) «Gna»: «ættldd» (Matt 1,17) «slkt» (Matt 11,16) «lvtid» (Apgj 13,36) «tidr» (Apgj 14,16) «gamml tid» (Apgj 15,21) «tidsaldr» (Ef 3,5) En ny slkt bgynnr md t barns fødsl. Dt biblns «dôr» og «gna» undrstrkr, r dog ikk forskjlln gnrasjonr imllom, mn likhtn, idt d framhvr tilhørightn, samholdt, nhtn og homognittn. ngn r født som n ød og forlatt øy i historins stor osan. Vi r all t ldd i n kjd. Vi tilhørr t fllsskap. Dt r nttopp samhørightn som undrstrks i Biblns gnalogi: «...sønn av... sønn av...» Dn distansring fra forldrgnrasjonn som sosiologn pkr på og som r typisk for hl dn vstrlandsk kulturn llr dn grnsdragning mllom aldr, kjønn og særintrssr som i dag gir sg uttrykk innn kristnhtn, var totalt fraværnd på biblsk tid og r fjrnt fra Biblns undrvisning om t normalt mnightsliv. Bibln talr om fllsskap på tvrs av gnrasjonr, nasjonalitt, farg og kjønn. «Er da Kristus dlt?» spør Paulus (1. Kor 1,13), dr han går til rtt md Korintirmnightns splittls- og fraksjonstndnsr. Mnightn, Guds hus, r n «flrgnrasjonsbolig», dr d som én stor famili bærr navnt «trons gn folk», «n utvalgt ætt», (ng. «a chosn gnration») «flrgnrasjonsbolig», dr d som én stor famili bærr navnt «trons gn folk» (Gal 6,10), «n utvalgt ætt», (ng. «a chosn gnration») (1. Pt 2,9) frdsht og vlvær, som pkr alt skarpr nd mot n mningsløs avgrunn t stup slv d høyst «lsk-dg-slv»-rop ikk formår å forhindr mn sr ingn utvi ut av disharmoni og misforhold. Guds svar r t lvnd mnightsfllsskap. Dt r lvnd, fordi dt bstår av mnnskr fra Bøkr av Jan Egil Hafsahl «Mnightn Kristi hmmlight» r n biblstudibok om Guds vig vilj, åpnbart i tidn gjnnom hans mnight. Md strk biblforankring og klarht talr forfattrn om Guds hnsikt og plan, og hvordan dt r mulig å lgmliggjør vanglit i fllsskapt og i misjonn. 204 sidr, innbundt Pris: 198,- + porto Bokns andr dl, «Mnightns ldrskap» og trdj dl, «Åndns gavr» r også utgitt som to sparat hftr (42 og 58 sidr) og kan bstills for kun 39,- pr stk + porto. «Statsmaktn og Guds rik» all aldrsgruppr, md ulik sosial status, mn md dt målt for øy «å ta sg av hvrandr» (Rom 15,7) «...mn Gud satt lgmt sammn sålds at han gav dt ringst størst ær, forat dt ikk skal vær splid i lgmt, mn lmmn ha samm omsorg for hvrandr.» (1. Kor12,24-25) Dt kostr å bryt md tidns trndr og strømningr å tal om «vi» i n tid dr «jg» ikk bar r t motord, mn n livsstil. Bibln har ikk ulik Jsus-prsntasjonr for ulik gnrasjonr i hllr r ttrfølglsns budskap forkynt oss i ulik ungdomllr aldrdomsutgavr. D ulik gnrasjonr samlt i Guds oikos, hus llr husholdning, r gnrasjonns styrk. Er ikk Jsus n fllsnvnr og t samlnd objkt i mnightn, har dn satt sg utnfor Ordts grnsr og forvillt sg inn i sosiologins mørk irrgangr. Da forfattrn Wayn Dyr kom Boka går på dypt av statsmaktns histori og analysrr d lovr som i md d først «Elsk dg slv»- dag r virksomm i vårt samfunn, som abortlovn og ktskapslovn. bøkn midt på 80-tallt, bl n slus åpnt for t hav av slvutviklingsbøkr: 91 sidr, pocktbind. Pris: 79,- + porto «Elsk dg slv! Smil til spilbildt ditt hvr dag og hyll din positiv sidr. Følg drømmn din! Dt Bstillingsadrss: S kontaktrutn på Sid 2 r mningn md livt! Bgynn i dag!» Mnightn, Guds hus, r n 6 7

5 Kan man tro på JESUS? nr «Du kanskj misun tron, andr som har dn at du og kanskj sir du får har prøvd å tro mn dt ikk til...» Vitnsbyrd av Wnch Haugom dagns samfunn r dt my snakk om rligion og kristndom, og dt virkr som om d r mr llr mindr likstilt. Rspkt for alls tro r n vanlig oppfatning. «Jg har min tro og du har din tro». Dt r privat. Mn, utn at vi kan styr dt på no vis, r dt n som ikk rspktrr dnn privatlivts frd, dnn norm, rligiøs tolransn. Han sir bl.a. «Jg r vin, sannhtn og livt. ngn kommr til Fadrn utn vd mg». Jsu r vin til Gud. Og mnnskn r sg slv lik, for slik som raksjonn var dn gang da Jsus var hr på jordn, slik r d dn dag i dag: Han må jo vær bsatt llr gal. Jsus forkynt dt budskap som fikk rligiøs, tolrant mnns8 kr til å hv røstn da, lik fullt som d gjør nå. Jsus talt som han var Gud, mn ikk nok md dt, han båd talt og gjord. Et ksmpl på dtt r dt undrt som hndt md dn lamm mannn i Kaprnaum. Mark 2,1-12: Ettr non dagr kom han på ny inn i Kaprnaum, og dt bl kjnt at Han var hjmm. Snart var dt så mang som samlt sg at dt ikk var plass til å ta imot all, ikk ngang vd dørn. Og Han talt ordt til dm. Da kom dt non til Ham som hadd md sg n lam mann som bl bårt av fir mnn. Mn sidn d ikk kunn komm i nærhtn av Ham på grunn av folkmngdn, tok d av takt dr Han var. Og da d hadd fått lagt t hull, firt d nd sngn som dn lamm lå på. Da Jsus sr drs tro, sir Han til dn lamm:» Sønn, din syndr r dg tilgitt!» Mn non av d skriftlærd satt dr og tnkt i sin hjrtr:» Hvorfor talr dnn Mannn gudsbspottlsr på dnn måtn? Hvm kan tilgi syndr utn n: Gud? Mn da Jsus md dt samm forstod i Sin ånd at d tnkt slik md sg slv, sa Han straks til dm:» Hvorfor tnkr dr slik i drs hjrtr? Hva r lttst, å si til dn lamm «Din syndr r dg tilgitt,» llr å si «Stå opp, ta sngn din og gå?» Mn for at dr skal vit at Mnnsksønnn har myndight på jordn til å tilgi syndr,» nå talr Han til dn lamm «Jg sir dg: Stå opp, ta sngn din og gå til ditt hjm!» Han stod opp md n gang, tok opp sngn og gikk ut rtt framfor dm all, så d bl forundrt og ært Gud og sa;» Aldri har vi stt no slikt som dtt!» For mang skapt dtt forargls. Dt var bar Gud som kunn gjør slikt. Mn hr stod Jsus og båd talt og handlt som om han var Gud. Og dt r dt som gjør dn kristn tron unik. Jsus gjør Gud synlig for oss. Drfor r dn ny trndn i samfunnt i dag, om at all rligionr r likvrdig så farlig. Mnnskr i dag har vldig stor tro på sg slv, mn d flst kommr før llr sidn til å søk no utnfor sg slv. Mnnskts dypst bhov r å bli forsont md Gud, slv om d ikk alltid rkjnnr dt. D har n lngsl i sg ttr no, og d søkr i all vrdns ulik rligionr og gudr ttr tilfrdstillls. D flst mnnskr tror på n gud: Allah, Shiva tc. Mn dt kommr aldri til å gi dm dt virklig livt, dn virklig tilfrdstilllsn vd livt. Mn å tro på Jsus, Mssias, dn lvnd Gudns Sønn, ni, dt r vldig vansklig for mang. Mn dt r virklig slik, slv om non dssvrr kanskj kommr til å fornkt dt hl livt i gjnnom: ngn kommr til Fadrn utn vd mg, sir Jsus. Dt r bar n sann lvnd Gud og n mllommann, dt r Jsus. Jsus r vin til dn vig Gud. Drfor kan aldri dn kristn tron likstills md all andr vrdns rligionr! Vi kan ikk skap tro, dn voksr frm ttrsom vi får kjnnskap til no. Når vi snakkr om kristn tro, tron på Jsus, kommr dn vd å hør om Jsus og vd å ls Guds ord, Bibln. «Tro r full tillit til dt n håpr på, ovrbvisning om dt n ikk sr.» Tro r no som voksr frm i ditt liv hvis du tillatr dt å få voks, tron på Jsus som din frlsr. Du kanskj misunnr andr som har dn tron, og kanskj sir du at du har prøvd å tro mn får dt ikk til. Mn om du vil opplv tro på Jsus, full tillit til Ham så må du oppsøk Ham, bli kjnt md Ham. Du må søk dn som vkkr tron. Du må søk Jsus og drmd kommr tron. Kaprnaum spurt ikk Jsus ttr drs tro, mn dt at d kom til Jsus, dt var tro. Slik r kristnlivt, i motstning til rligionslivt dr kjrnn i alt r at du slv skal gjør dg til t bdr mnnsk. kristnlivt, i livt md Jsus, r dt Han som gjør alt i oss, vi voksr i Gud. Og vi kan få kjnn dn tilfrdstilllsn som vi søkr ttr. livt md Jsus blir dn n virklight. Du får kjnn frd. Drsom du har dtt tomrommt i dg, og du søkr ttr no utnfor dg slv, bgynn og oppsøk Jsus. Snakk md Jsus, b til Jsus, lytt til forkynnls om Jsus, ls i Bibln om Jsus og du kommr til å finn Ham, dn lvnd Gudns Sønn som r dn som kan gi dg liv, t lvnd liv, t virklig liv! «Dt r ikk lngr jg som lvr, mn Kristus lvr i mg.» n En litn tid... Vitnsbyrd av Elisabth Lindroos J sus sa til sin disiplr: Om n litn stund sr dr mg ikk lngr, mn om n litn stund igjn skal dr s mg. Da jg var barn synts jg alltid at sommrn var n lang tid. Hvor my rakk man ikk å gjør og hvor langt var dt ikk til høstn og skolstartn! Livt synts undlig. Mn dt varr ikk lng før n forstår at livt gntlig r gansk kort. Dagn flyr, ukn og måndn forsvinnr. Årn går og plutslig innsr man at livt liggr bak n. Dtt r på mang måtr t vmod og n sorg. Livt r kort og fylt av uro. Vi vt av intt før dt har gått tapt for oss. dnn visshtn bor dt angst. Dn stundn man kallr nådtidn r kort. En litn stund har vi til å søk Gud. Dt gjldr å ikk sløs dn bort, mn å ta var pă dn. Mn Jsus sa: Om n litn stund skal dr s mg igjn. Da r n litn stund n stor gld! En litn stund og vi får s Jsus! En litn stund og Gud skal tørk all tårr. Dødn skal ikk vær mr. Alt blir nytt. Vår framtid r lys og lang. En kort tid lvr vi hr og så vntr n vight md Jsus. Min vnn, har du møtt Jsus? Tar du var på dn tid du har fått? Gud ønskr å få vær md dg og ld dg dn lill stundn du lvr på jordn. Han vil at du skal vær hans. Han vil tilgi syndn og gi dg mning md livt. Jsus kallr på dg. Si ja til ham i dag! Han vil at du skal få dl av alt dt god som han gir. Og når han kommr vil han hnt all som hørr ham til. Om n litn stund skal vi få s ham! Jsus kommr snart! n 9

6 Familin og mnightn angrp på gudommlig institusjonr Artikkl av dn blgisk arabrmisjonærn og forfattrn B V Hnry (Artikkln r no forkortt av rdaksjonn) dag sr vi bibltrond kristn at d to hllig og guddommlig institusjonn familin og mnightn r undr konstant angrp innnfra og utnfra. Sidn d r skapt og bkrftd ovnfra, i udllig night, r bfalingn om dm bgg: «...dt som Gud har sammnføit, dt skal t mnnsk ikk adskill.» Dtt r sagt i dn høytidlig hnsikt at båd mnnskr og Gud skal hold dt. Dt r kjødlight mr nn sann åndlight som r årsakn til kamp og splid i hjm og mnightr (1. Kor 3,3). Bgg institusjonn, som virklig r lvnd organismr, skapt av Gud md n vig hnsikt (apostln Paulus forbindr ktskapts bånd md Kristi indrlig forbindls md mnightn i Efsrbrvt), bfinnr sg på jordn i n findtlig og farlig kontkst, no som gjør dm avhngig av sin Skapr for å ovrlv. Vrdn kjmpr mr nn nonsinn mot drs ksistns, vd å bdra kristn gjnnom lokknd påfunn. Undr d sist årn har EU arbidt for, llr rttr sagt: diktrt lovgivning mot n vstrlandsk arv md jødkristn røttr og tradisjonr. samsvar md dtt har også vårt profan og skulær samfunn gjort flr forsøk på å kvl mnightns stmm når dn forkynnr Guds Ord, og å opphv dn sann og nst hnsiktn md n famili i skaplsordningn. Dtt gjør man, til tross for at så langt tilbak i historin som i antikkn, har dt bgynt å gå utfor md all stor sivilisasjonr når familinhtn har bgynt å løss opp. Forsømmlsn av barn og mangl på gnuin pli av ldr utmrkr dagns samfunn, og diss r bar non av bvisn på dts kommnd undrgang. Når vi har diss symptomn, kan vi ikk la vær å still n diagnos! Som n parallll sr jg Jrmias bok som mgt rlvant i dt klima som vi lvr i, ikk bar som n historisk dokumntasjon, mn gjnnom dns proftisk ytringr av advarslr og også av opprttls. Dt r ingn tvil om at vi trngr n kt åndlig fornyls; mn r vi brdt på å btal prisn for dn, llr vil vi rsignr innfor dn aktull situasjonn? Fornyls kan komm til å skj gjnnom lokal og nasjonal Guds tjnr (dt trngs ingn amrikansk llr koransk import!) md åndlig kalibr og innsikt, som Carl-Olof Rosnius og David Hdgård i Svrig og Ol Hallsby og Carl Frdrik Wisløff i Norg blant non andr. båd skulær og mr åndlig yrkr trngr vi kristn som r villig til å stå for dt Bibln sir. Som ksmpl tjnt politikrn William Wilbrforc ( ) utrttlig for avskafflsn av slavrit, innfor n britisk pliktoppfyllnd bfolkning som aksptrt og forsvart dt samm, til dt at hans sak triumfrt (1807/1834). nnnfor sosiologins og tikkns områd talt Jacqus Ellul ( ) fra sin akadmisk posisjon for n kristn humanism, i motstning til filosofisk idr md giftig følgr for vårt samfunn som avvist hans jødkristn arv. Et mr aktult ksmpl innn dn vitnskaplig diskusjonn og i forbindls md Richard Dawkins populær atistisk bøkr og mningr, r hans motpart John Lnox, profssor i Oxford, som ikk nølr md å utfordr dm md sammnlignbar intllktull skarpht dog utn aggrssivitt for å forsvar dn biblsk tron. Takk til Hrrn for at dt fortsatt finns non klar kristn stmmr, om nn marginalisrt, innnfor forskjllig flt, som pkr ut dt som Jrmia proklamrt som «dn rtt og god vin» og r «hltr for sannhtn» i dt moralsk forfall, dn politisk labyrintn og d vitnskaplig spkulasjonr som vi all konfrontrs md. Vi må ikk bli nøytralisrt av trndn i vår tid, mn våkn opp og møt utfordringn foran oss i kraft av Guds nåd og visdom, i dt vi brukr dn plass og d gavr Han har gitt oss. dn offntlig sktorn kan mdisinsk prsonal nkt å utfør abortr, lærr kan la vær å undrvis om Darwinismn tc. Drsom vi har fast ovrbvisningr som går imot d skiftnd opinionn, politisk korrktht og coctail-diplomati, vil vi møt strk raksjonr i vårt forsvar av livts hllight og ukrnklight. Vi må våg å gå inn i dt kontrovrsill når dt r nødvndig; ikk fordi vi lskr idr og argumnt, mn på grunn av vår lojalitt mot Kristus og i troht mot Hans Ord. Alt dtt til prisn av å bli utstøtt fra offntlig institusjonr og utfryst fra vrdn (2. Tim 3,12; 1. Pt 4,16). kk vd å dømm, mn kun for å ha hnvist til Hrods samvittight, bl Johanns døprn halshogd (Matt 14,2-11) og Paulus bl bortvis fra Flix fordi han gjord dt samm (Apgj 24,25). Kristi ttrfølgr r fortsatt kalt til å bær sin kors vd å hold sg til sin bkjnnls utn kompromissr (Luk 14,27). n allmnn åndlig ndgangstid, og til tross for påstandn «All gjør dt», r vi fortsatt kalt til å vær annrlds nn dn rådnd konsnsus og mntalitt. Rom 12,1-2 stills vi innfor n bgjæring, t krav og t rsultat. Jg ønskr ikk å forsvar dn høylydt aggrssivittn fra dn kristn høyrsidn i USA, som grnsr til rligiøs fanatism (og som i mgt har motsatt ffkt), for å gjnskap «dt gaml» i n nostalgi ovr dt som gått tapt, mn jg argumntrr for n sunn biblsk radikalism i dt ydmyk sinn som Kristus har (Fil 2,5-11) Våg å vær annrlds! Kristn undrvisning i skoln r avskafft i rask takt, og stadig færr kristn program snds i nasjonal radio og TV, i dn hnsikt å forvis dn lvnd Gudn fra folks bvisstht. Midt i dtt kjmpr politikr og myndightr for å finn sin gn kur mot dt strk ubhag som kommr gjnnom øknd kriminalitt og korrupsjon; samtidig som man sr bort fra dt som kunn ha motvirkt dnn tilstandn. Dr dt ikk finns non gudsfrykt og rspkt for Guds bud, r dt stor sannsynlight for at mnnskr blir usivilisrt og til og md ond. Å opprtthold disiplin i hjm og skol r forbudt vd lov, og vi står igjn md n dl bklaglig konskvnsr. Problmn bgynnr oft i hjmmt og påvirkr skoln og så vidr... At forldr r blitt røvt for sin gudgitt autoritt (som naturligvis aldri var mnt for å misbruks Ef 6,4) har bar skapt ødlggls md sørglig følgr. Dt r gntlig ikk statn slv som r dn først som skal anklags, man kan til og md argumntr for at dn har handlt md god hnsikt, for å bskytt fra Fortsttls på sid

7 Å lgmliggjør Guds rttfrdight på all plan! Misjonn i Karibia Haiti Dn dominikansk Rpublikk Maranataförsamlingn i Stockholm har i ovr 30 år bdrvt misjon i Dn Dominikansk Rpublikkn i Karibia. D arbidr blant annt i landsbyn Palavé, dr d har frokostsrvring for fattig barn. D sist årn har d utvidt arbidt til Haiti, dr d nå hjlpr flr hundr barn i landsbyn Mont-Lon og Baptist md å få skolgang. Brno Vidén har arbidt i dtt misjonsarbidt i drøy 30 år. Skolbarn i Mont-Lon får srvrt mat. Tkst: Brno Vidén nspirrt og md stor takknmlight til Gud forlot jg for non dagr sidn Baptist, ttr t kort bsøk i dnn landsbyn som har fått så stor btydning for mnightns misjon i Haiti. Risn dnn gangn handlt blant annt om å avslutt dtt skolårt og å planlgg for nst. Rsponsn var 12 stor fra d hundrvis av familir i dn lill fjlllandsbyn Mont-Lon, som får mulightn til å la sin barn gå på skol. Ett av all takksiglssmnr r at vi sks gangr i mai og juni månd har hatt mulight til å gi all barna på skoln t måltid varm mat. Dt har vært vansklig tidr md tørk og uår i Haiti, og drfor har dnn kstra hjlpn vært vldig vlkommn. Nå liggr t nytt, spnnnd skolår foran, og vd hvr ris knytts ny kontaktr md mnnskr i Baptist og landsbyn omkring. Vi rgnr fortsatt md å gjør rglmssig bsøk for å støtt dm på dn måtn vi kan. Baptist bor familin Marclo og Fifa md sin fm barn. D bodd tidligr i landsbyn Palavé i Dn Dominikansk Rpublikk, og dt r frmfor alt gjnnom drs ldst dattr Jssica, som vi for ti år sidn kom i kontakt md dm, og gjnnom dn kontaktn bl ttr hvrt hl familin opprttt. Jssica, som da var fir år, fant vi mr llr mindr ovrgitt ut på gatn i Palavé. Da var drs liv t totalt kaos. dag r hl familin frlst og har bgynt t nytt liv. Familin r blitt t viktig knutpunkt for oss når dt handlr om dt vidr arbidt i Baptist. Md tilgang til dyrkbar mark livnærr familin sg på å dyrk mais og tilsvarnd produktr som d sidn slgr på dt lokal markdt. Mamman, Fifa, lurt på om vi kunn hjlp dm md å kjøp n hst llr t sl, så d lttr kunn bsøk markdt md sin ting. Lgr fra Cuba r utstasjonrt i landsbyn for å møt bhovn for blant annt pli av kolra, og vi kunn også pă dnn risn formidl mdisinr til landsbyns l- gmottak. Haiti har dt høyst nivåt av kolra i vrdn, og ny tilfllr rapportrs hl tidn. Dt har lng vært vansklig, ja, nstn umulig, for oss å passr grnsn inn i Haiti, pă grunn av handlskonfliktn mllom landn. Problmn finns dr fortsatt, mn tidligr rstriksjonr har lttt no. Svnsk Utnriksdpartmntt frarådr, sidn 2005, ikk nødvndig risr til Haiti, pă grunn av sikkrhtssituasjonn. Hr i Dn Dominikansk Rpublikk møtr vi også mang trngnd mnnskr. Til frokostsrvringn i Palavé kommr dt flr og flr barn for å få n bra start på dagn. Dt r gripnd å s hvordan barn i forskjllig aldr kommr bærnd på sin småsøskn for at d sammn skal få spis frokost. Dt r vår søstr Esthr og Soila som har ansvart for dnn så viktig dl av vårt misjonsarbid. Syv av barna som daglig kommr, hørr til samm søskn skar. D bor md sin mor og far i t fullstndig fallfrdig hus md jordgulv. Forldrn gjør alt d kan for å gi sin stor barnskar n aksptabl oppvkst mn dt r vansklig. Vi planlggr å hjlp familin md rparasjonr for å forbdr boforholdn. Dt fllsskap som mnightns møtr og samlingr gir, r n grunn forutsttning for arbidts framgang. Biblstudir, bønnmøtr, vitnsbyrd og sang ja, når vi kommr sammn r søsknn ivrig ttr å vær md. Dt r unktlig viktig for mnightn å få vær md å spr vanglit og lgmliggjør Guds rttfrdight på all plan, åndlig og sosialt. Når vi sr hvordan Gud ldr oss rtt inn i mnnskrs livssituasjonr r dt viktig umiddlbart å stå til disposisjon. Tidn hastr! Snart kommr Jsus! n Tilbud på biblundrvisning på CD «En vingård hadd Salomo i Ba al-hamon» 12 biblstudir undrvisr Jan Egil Hafsahl fra d fantastisk bildn på Kristus og hans mnight som vi finnr i Salomos Høysang. Biblstudin vil også gis ut i bokform. Flr CD-r md undrvisning kan du finn på vår hjmmsid. Dr kan du også bstill «Måndns CD» og få undrvisning og vkklssmøtr 12 gangr pr år. Tilbud: 230,- + porto Soila jobbr md frokostsrvringn. Bstillingsadrss finnr du på sid 2 13

8 En frmmd md Hrrn dn 39. salmn htr dt i dt 13 vrst: «Hør min bønn, Hrr! Vnd ørt til mitt rop, og ti ikk til min gråt. For jg r n gjst hos dg, n frmmd som all min fdr.» Biblslskapts ovrsttls av 1930 htr dt: «For jg r n frmmd hos dig, n gjst som all min fdr.» Brorpartn av øvrig skandinavisk biblovrsttlsr r nærmst liklydnd og gir oss inntrykk av n som r n gjst llr frmmd hos Hrrn. D flst nglsk biblovrsttlsr skillr sg markant fra d skandinavisk da d vlgr å bruk prposisjonn with (md) i stdt for hos. Jg r n frmmd, n pilgrim, n gjst md dg! Dnn ovrsttlsn korrspondrr bdr md dn hbraisk grunntkstn, utn at vi skal gå i dtaljr omkring dtt hr. La oss hllr s på konskvnsn av å vær n frmmd md Hrrn, n pilgrim. Et dlt frmmdskap En kristn r n frmmd i dnn vrdn, dn stor trøstn r at han ikk r n frmmd aln, Hrrn slv dlr vandringn sammn md sitt folk. Dn kristn r ikk n frmmd hos Gud, han har t nært fllsskap. Mn hr i vrdn dlr han frmmdskapt md sin Hrr. Biblstudium av Michal Hafsahl Dn kristn tilhørr t annrlds folk, md andr holdningr, annn tnk- og talmåt og andr vurdringr nn vrdns barn. Dn norsk bokmålsordboka dfinrr n frmmd som: En som r fra t annt std, n ukjnt, n som r på bsøk llr dt å kjnn sg som n frmmd, som n som r utnfor llr nsom. Alt stmmr på dn kristn, så nær som nsomhtn. Dn kristn r ikk nsom, han vandrr sammn md sin Hrr og Frlsr. Han vandrr også sammn md brødr og søstr i Guds mnight. En gjst, llr n pilgrim, r n som bar r på t std n kort stund så må han vidr. En som r på vandring mot t mål. En som ikk finnr sin tilhøright før målt r nådd. En som r på vi mot sitt fdrland. Dn kristn r ikk i sitt hjmland når han r i vrdn. Han r ikk n kosmopolitt, (fra grsk kosmos - vrdnsaltt og polits, borgr) llr vrdnsborgr. Han r n himmlborgr. Han r ikk n slav av dnn vrdn, han r n fri borgr av dt ny Jrusalm! Dn kort tidn han lvr hr på jordn r han n frmmd, n pilgrim. Dn kristn tilhørr t annrlds folk, md andr holdningr, annn tnk- og talmåt og andr vurdringr nn vrdns barn. Grunnn til dtt r at han har fått opplv dt som Jsus sttr som n absolutt forutstning for å komm inn i Guds rik. Han sir dt slik i sin samtal md Nikodmus: «Utn at n blir født på ny, kan han ikk s Guds rik.» og «Utn at n blir født av vann og Ånd kan n ikk komm inn i Guds rik.» (Joh 3,3 og 3,5) Dt kan vær vansklig å få n fullstndig forståls av dn vldig forskjlln mllom dn kristn og vrdn barn. Grunnn til dtt r slvfølglig at forskjlln ikk r fysisk, mn åndlig. Om vi som nordmnn risr til for ksmpl Asia llr Afrika sr man slvfølglig md dt samm at vi r frmmd grunnt fysisk forskjllr. D åndlig forskjlln syns drimot ikk først og frmst i dn ytr frmtoningn, mn i dt indr mnnskt. For å påminn om d stor forskjlln mllom vrdns borgr og Guds riks borgr vil jg drfor bnytt mg av ksmplt på n ris til t frmmd land, som n allgori for dn ris dn kristn r på, vi som r frmmd og gjstr i dnn vrdn. Et annt språk Når vi risr utnlands tar dt ikk lang tid før dt oppdags at vi r utlndingr. Vi talr t språk som innbyggrn i dt landt vi bsøkr ikk forstår. Vi forstår hllr ikk hva d sir til oss. Om Ptr htr dt: «Og igjn nktt han md n d: Jg kjnnr ikk dt mnnsk! Mn litt ttr kom d som sto dr, bort til Ptr og sa: Visst r du også n av dm! Ditt mål røpr dg.» Altså, slv når han nktt så hørts dt. Jg tror ikk at dt bar var dt faktum at han kom fra Galila og hadd n annn dialkt, n annn aksnt som avslørt ham. Jg tror at tr og t halvt år i Jsu fllsskap hadd formt hans talmåt. Hans d og bnktls lød falsk dr dn hørts i nattn. Ditt mål røpr dg, Ptr, du har vært md Jsus. En annn natur Dn kristn har n annn natur nn vrdns barn. Paulus skrivr til mnightn i Korint: «Dt først mnnskt var av jordn, jordisk. Dt andr mnnskt r av himmln. Som dn jordisk var, slik r også d jordisk. Og som dn himmlsk r, slik skal også d himmlsk vær. Og liksom vi har bårt bildt av dn jordisk, så skal vi også bær bildt av dn himmlsk.» (1. Kor 15,47-49) Dn kristn tilhørr ikk lngr dt først mnnskt, mn r gjort ny i Jsus Kristus. «Vi har ikk lngr hr t blivnd std, mn vi søkr dt tilkommnd,» r pilgrimns bkjnnls På ris En nordmann på ris kan vær vansklig å tilfrdsstill. Som statsborgr i vrdns rikst land r man vant til høy standard på dt mst, dt vær sg mat og losji llr andr bkvmmlightr. Når dt kommr til naturopplvlsr r dt få land som kan match Norg dr dt spnnr sg fra fjll og fjordr, til isbrr og midnattssol. Vi r, fra barndommn av, opplært til å syns at Norg r t svært fint land å bo i, no dt også r. Vi r priviligirt som får bo i t rikt og fritt land. Så n nordmann vil som rgl syns, slv om dt iblant kan vær fil, at hans hjmland r bst. Bort bra, mn hjmm bst dr har du mnnskt. Dn kristn har dn samm llustrasjon fra «Kristns ris» av John Bunyan

9 holdningn til sitt hjmland. Mn md n viktig forskjll. Han ikk bar tror llr mnr at hans hjmland r bst, basrt på føllsr llr tillært holdningr. Han vt, og dt r n ufilbarlig kunnskap, at hans hjmland r totalt ovrlgnt alt som kan tnks å tilbys ham hr på jordn. Hr i vrdn finns dt ingnting som kan tilfrdsstill hans lngsl, ingnting som kan tilfrdsstill sjln. ngnting som kan få hans ånd til å jubl. Han har fått n forsmak på hva som vntr dr hjmm så drfor r han på vandring, drfor kan han ikk slå sg til ro, drfor r han n pilgrim. Drfor r han n gjst og n frmmd hr, sammn md sin Hrr! Frmmd Når vi r i t frmmd land r vi mr forsiktig md hvor vi går nn når vi r hjmm. Man følr sg lttr utrygg. Hjmm r alt så nklt, vi kan spørr oss for, for å få vildning av hvm som hlst om hvordan vi skal finn frm om vi ikk r kjnt. Dt r vanskligr som n frmmd om man ikk kjnnr språkt. Når vi skal handl i t frmmd land r vi forsiktig, vi kan jo så ltt bli lurt. Man r på vakt på n hlt annn måt når man r i t frmmd land nn når man r hjmm i vant, trygg omgivlsr. Dt r også pilgrimns lodd å vær på vakt. Dt r oppfordringn Paulus gir i Efsrbrvt kapittl 6,dr han br sin lsr om å vær årvåkn, ikldd Guds våpnrustning, rd til strid. Vidr r vi som frmmd når dt handlr om forsyningr. Vi forvntr ikk å få kost, losji og rispngr gitt oss av mnnskr i d landn vi bsøkr. Vi har n plan ovr hva vi bhøvr, tar md oss no, planlggr å kjøp no mns vi r bort. Ordnr md pngr, kort llr hva dt nå skal vær for å klar oss på risn. Og om no uforutstt hndr så vi slippr opp for pngr, så ordnr vi md mr hjmmfra. Fordi vi n ørkn, dr dt ikk fants lvr llr kildr å slukk tørstn md, var man avhngig av vann fra dn slagn klippn, klippn som fulgt dm i ørknn, dt var Kristus. Alt som bhøvds til liv mått komm fra Gud slv. r avhngig av n forsyningslinj hjmmfra. Dt r nkl bildr, kanskj til dt banal, mn dt bskrivr n absolutt sannht. Skal pilgrimn klar sg gjnnom pilgrimsfrdn r han avhngig av hjlp hjmmfra! Dt r som srals barn i ødmarkn. En ødmark som på ingn måt kunn forsørg t stort folk. Dr fants dt ingnting som kunn gi mttht. Man var avhngig av Guds hjlp for allting. Brødt mått komm fra himmln, dag ttr dag, llrs vill folkt sult. n ørkn, dr dt ikk fants lvr llr kildr å slukk tørstn md, var man avhngig av vann fra dn slagn klippn, klippn som fulgt dm i ørknn, dt var Kristus. Alt som bhøvds til liv mått komm fra Gud slv. Salm 121 bgynnr salmistn md t spørsmål: «Jg løftr min øyn opp til fjlln: Hvor skal min hjlp komm fra?» Han gir slv svart. Og svart for pilgrimn r, og har alltid vært: «Min hjlp kommr i fra Hrrn, himmlns og jordns skapr.» En gjst md Hrrn Jg r n gjst, md dg. Dt r n mrklig tank, at Gud slv r n frmmd for dt folk han slv har skapt. Alt vi sr omkring oss r hans fingrrs vrk. Han skapt, og Gud så at dt var godt, ja ovrmåt godt! Han satt dt hl i bvgls. Han skapt dt så forundrlig godt, og til å råd ovr dt hl satt han skaplsns kron mnnskt! Mn når han, i kjærlight, sndt sin gn sønn for å forson dt faln mnnskt tok d ikk imot ham, d kjnt ham ikk. Han var n frmmd, n pilgrim. Jsus sir til og md om sg slv: «Mnnsksønnn har ikk dt han kan hll sitt hod til.» (Matt 8,20) Johanns vanglium htr dt om ham: «Han kom til sitt gt, og hans gn tok ikk imot ham.» (Joh 1,11) Dt r dn stor tragdin for brorpartn av mnnskhtn. Mn Johanns har n vidundrlig, triumfrnd fortsttls: «Mn all dm som tok i mot ham, dm gav han rtt til å bli Guds barn, d som tro på hans navn. D r ikk født av blod, hllr ikk av kjøds vilj, hllr ikk av manns vilj, mn av Gud.» (Joh 1,12-13) Dt r stor ord. Rtt til å bli Guds barn. Født av Gud. Dt r dn samm skarn som dt htr om i Salm 87: «Og om Sion skal dt bli sagt: Hvr og n r født dr. Og han, Dn Høyst, gjør dt fast. Hrrn skal tll når folkn blir oppskrvt, og si: Dnn r født dr. Sla.» Hbr. 11 kan du ls om trons hltr: «tro død all diss utn at d hadd oppnådd dt som var lovt. Mn d hadd stt dt langt bort, og hilst dt. Og d bkjnt at d var frmmd og utlndingr på jordn. For d som sir slikt, gir drvd til kjnn at d søkr t fdrland. Hvis dt var landt d dro ut fra, d tnkt på, så hadd d hatt tid til å vnd tilbak. Mn nå r dt t bdr land d lngtr ttr, dt himmlsk. Drfor skammr ikk Gud sg ovr dm, vd å bli kalt drs Gud. For han har gjort n by frdig til dm.» (Hbr 11,13-16) «Drfor skammr ikk Gud sg ovr dm», for d har vært frmmd sammn. D har sammn vandrt gjnnom dnn vrdns trngslr og prøvlsr. Dt r pilgrimns råd og plan, han har satt sin lit til dn allmktig Gud og hatt ham som sin vandrings vnn gjnnom tidn. Vrdn vil gjrn l og hån og ans dn som tror på Jsus som n dår. Når man sir i sitt hjrt at dt ikk finns non Gud r dn naturlig konskvnsn at d som tror på n Gud r dårr. Mn dt finns n Gud som sr, som skur nd fra himmln og som sr d som har satt sin lit til ham. Og drfor vandrr han sammn md dm, dlr frmmdskapt, dlr pilgrimsvandringn. Vin til livt r smal, dt r sant, Jsus sir dt slv. Mn pilgrimn vandrr dn ikk aln. «Jg r n gjst, sammn md dg.» Og da spillr dt ikk lngr non roll at han r n gjst og n frmmd. Frmmdskapt r ikk så vansklig å bær når dt dls md Mstrn slv. Når dt også får dls md søskn som vandrr mot dt samm målt. Pilgrimns mål Pilgrimsfrdn r ikk n vig vandring. Dn har n dstinasjon, t sluttmål. Pilgrimn har t hjm, t mål for sin vandring. Rvn har hulr, fugln sin rdr. Slvfølglig har jo også pilgrimn sitt hjmstd. Et std dr hans ånd kjnnr at: nă r jg hjmm! All som r utlndingr i t land har jo samtidig t annt land dr man r borgr, n plass dr man kjnnr: Hr hørr jg til. Gud vill aldri gjør pilgrimn utilfrds md dnn vrdn om han ikk samtidig hadd n plass dr han kan bli tilfrdsstilt. Slvfølglig ikk! Opplvlsn av at han r n pilgrim og frmmd hr r samtidig bvist på at han har t hjmland n annn plass, og da r dt jo ikk å undrs på at pilgrimn lngtr hjm. Josf ga, før han død, srals barn t løft og t påbud: «Gud skal visslig s til dr, og da skal dr før min bn opp hrfra.» Han så ikk Egypt som no ndlig hvilstd. Han forsto at dt r no bdr som vntr. Han sa hllr ikk om dr forlatr dtt std. Han så dt md absolutt sikkrht. Dt r trons språk. Dt r dn full visshtns språk. Dt r pilgrimns bkjnnls: Når vi forlatr dnn vrdn så r dt for å ris hjm! Jg r n gjst md dg, jg som all min fdr. Som all d som har vandrt dn samm vi, dlt dn samm tro. Som nå vntr på dn dagn da vi sammn skal stmm inn i Lammts lovsang dr rundt tronn, n skar som ingn kan tll! Dt r pilgrimns frmtid, dt r pilgrimns håp! «Jg r n gjst md dg!» Dt r n proklamasjon! For all som vil hør så har pilgrimn t vitnsbyrd om sg slv. Jg r n frmmd, n pilgrim, n gjst. Jg r bar på gjnnomris! Jg r på vi mot mitt vig hjmland. Jg lvr ikk bar n kort tid for mg slv hr nd. Jg har fått t vig liv. Jg r n gjst hr nd, sammn md dn vig. Og snart så skal han hnt mg hjm til vig hrlight! Familin og mnightn Fortsttls fra sid 11 missbruk av oppdragls og undrvisning fra forldrns sid. Dtt til tross, må dt vær far og mor sitt privilgium å ld, bskytt og forsørg sin barn i n ånd av gjnsidig rspkt og kjærlight. Skolr og idrttsklubbr som tar hånd om barna må vær vrd forldrns tillit, slik at d ikk ldr drs sønnr og døtr bort fra d rtt vir. Når vi nå fundrr ovr atmosfærn i vårt samfunn, står vi da opp for å kjmp for vår kristn vrdir i night md dn kristn bkjnnlsn, llr vlgr vi n «katakomb-livsstil» for å få lv i frd og ro? Vlgr vi dt sist altrnativt, risr spørsmålt sg om hvordan vi kan vitn for vrdn og vis dn hvilk vlsignlsr som finns i dt å tilhør n harmonisk famili (slv om ingn kan vær prfkt) og t nært fllsskap md all d hllig som utgjør mnightn, synliggjort i d lokal mnightn (Luk 12,8-9). Nok n gang r sunn og fungrnd familir og mnightr nøkklfaktorr llr katalysatorr for å vnd tidns strømningr. Bgg institusjonn famili og mnight må basrs på Guds ord og knytts sammn av Kristi uutsiglig og uforandrlig kjærlight som r strkr nn dødn og vig. La oss all følg oppfordringn i Judas brv v. 21: «...og hold dr slik i Guds kjærlight, mns dr vntr på vår Hrr Jsu Kristi miskunn til vig liv.», i n vlsignt vissht om at «han som r mktig til å vrn om dr så dr ikk snublr, og til å still dr ulastlig fram for sin hrlight i fryd, dn nst Gud, vår frlsr vd Jsus Kristus, vår Hrr: Ham tilhørr hrlight, storht, styrk og makt før all tid og nå og i all vight. Amn.» (Jud v ) 16 17

10 Så høyt lskr Gud Misjonn i Romania Klsutdling i Curtici Tkst: Jörgn Lindroos Curtici htr n by som liggr i Romania, nær dn ungarsk grnsa. Hr liggr «Zona Libra», n frison for import av varr. Ny, flott bilr står parkrt i lang rkkr på dn åpn plassn. Når vi kjørr gjnnom gatn sr vi hus, stor som palass. Dt r kun non få av husn som r frdigbyggt, mang har stått urørt i flr år. Så svingr vi inn på n litn grusvi, og plutslig r dt som å komm til n hlt annn vrdn. Hr bor mnnskr i dyp fattigdom. Husn drs r fallfrdig rønnr, non hus r lagt av platr og plastikkfoli. Dt r ikk no nytt for oss. d allr flst byn og landsbyn vi kommr til r dt samm sak. Mnnskr som lvr undr lndig forhold bor som oftst i utkantn, lngst inn på n litn vi. D har vldig bgrnsd mulightr; mang kan ikk ls og skriv. Curtici har vi d snst ukn jobbt md klsutdling. Først var non skptisk og vill ikk bli skrvt opp på listn vi lagt. D hadd opplvd før at non hadd kommt og lagt listr for utdling, for så bar å forsvinn. Mn når vi kom md dn først transportn, vill d gjrn skriv sg opp allikvl. Vi har hatt god hjlp av Cornl Kisch, n av d få i områdt som har skolgang. Han kjnnr folkt og har hjulpt oss md dt praktisk vd utdlingn. En dam står vd lastplant og tar imot skkn, barna hjlpr til md å bær dt inn i hust. Vi har pakkt klær, sko, lkr og annt ttr hvor mang dt r i familin, aldr og størrls. Vi r snart frdig i Curtici, da skal vi vidr til nst std. Bhovn r norm. Sangn lydr fra saln i Ada n tirsdagkvld. Tkstn r hntt fra salmns bok: «Hvor godt og liflig dt r når brødr bor sammn.» Fllskapt r virklig vrdifullt, og dt r bar d som har opplvd frlsn i Jsus som kan ha t slikt fllskap. Hr i Ada samls søskn fra flr plassr runt omkring, for å pris Jsus og dl Guds ord md hvrandr. Også fra Ţipar plir flr å komm på møtn. Landsbyn liggr t godt stykk unna, og dt r bgrnst hvor mang som har mulig- ht å komm; mn nå r arbidt md å bygg t lokal i Ţipari i full gang. Akkurat nå r dt btongdragrn som skal hold takt som blir støpt. Romo, n nyfrlst brodr, kommr gang på gang og spør om dt r no søsknn dr kan hjlp til md. Arbidt pågår på flr frontr. Jan Egil Hafsahls bok «Mnightn, Kristi hmmlight» har nylig blitt ovrsatt til rumnsk. Dt r Paulus Eliasson og Moniqu Muntan som har arbidt md ovrsttlsn, og nå blir dn korrkturlst før dn skal trykks. Littraturn r n viktig dl av misjonsarbidt. Tnk å få spr budskapt om Guds vilj, hans mnight på jordn. Vi håpr å kunn spr boka også hr i Romania, at dn kan bli til vlsignls. dg... Jg r født og oppvokst i n kristn famili og r så priviligrt at jg alltid har fått hør at Jsus lskr mg. Dt r jg glad for. Jg skull ønsk at all barn hadd hatt mulightn til å hør dt. Ă få vit at Jsus lskr dg dt btyr så normt my, fordi dn kjærlightn r så undlig my strkr nn vi mnnskr non gang kan lsk hvrandr. Hlt til voksn aldr har jg opplvd hva Jsu kjærlight btyr i livt, i praksis. Jg mnr ikk at jg r frdig md dt, jg har bar opplvd n litn dl av Jsu kjærlight. Dt r som om dn voksr. Jo mr man får av dn, jo størr forstår man at dn r. Jo mr jg filr i min kjærlight til Jsus, jo mr sr jg hvor stor Jsu kjærlight r til mg, for min gn kjærlight r vldig manglfull. dt n øyblikkt sir jg at jg lskr Jsus, og i nst øyblikk tnkr jg bar på mg slv og handlr drttr... Hvordan kan jg da lsk Jsus? Jg mnr dt r n sak å si «Jg lskr dg» og n annn ting å virklig gjør dt. Jo, man gjør dt gjnnom å lsk andr mnnskr. Dt står i Bibln at lskr Vitnsbyrd av Karin Lindroos jg ikk min søstr og bror, da kan jg ikk lsk Jsus hllr. Dt står til og md at man gjør dt vd å gi sitt liv for brødrn. Md andr ord: Å ikk stt sitt gt bst først...mn andrs. Dt r ikk så ltt, dt har i hvrt fall jg fått rfar på min vi gjnnom livt. Mn dt r dr jg har forstått hvor høyt Jsus lskr mg, for jg har opplvd hans tilgivls og hans nåd så mang gangr. Og hvr gang har jg forstått at min gn kjærlight ikk strkkr til, mn når han får fyll mg md sin kjærlight, da kan også jg lsk. Jg r så glad for at jg har brødr og søstr i Guds mnight Guds famili som også lskr Jsus, for vi lskr hvrandr md Jsu kjærlight. Hvorfor sir jg så alt dtt? Er dt så intrssant for dg? Om jg lskr Jsus og han mg dt r vl ingnting du har no md? Jg kan vl tro på dt jg vil, så kan du tro på dt du vil og så blir vi vl lykklig bgg to? Dt r bar dt at jg r hlt ovrbvist om at dt nst som kan gjør dg lykklig, hlt innrst i hjrtt, dt r Jsu kjærlight. Jg vt at Jsus lskr dg lik my som han lskr mg, og hvis du åpnr ditt hjrt for Jsus og tar imot hans kjærlight så blir du min søstr llr bror, du får bli n dl av hans famili og min famili. Dt du, dt r n kjærlight som du aldri har opplvd før, fordi dt r n vig kjærlight! Tnk å kunn lsk hvrandr md n vig kjærlight... Dt vil si at dn ikk r bundt til tidn, dn kommr aldri til å ta slutt. Du får t vig liv, og du kommr til å lsk og bli lskt i vight! Jg forstår ikk at du kan tnk t øyblikk på å ikk ta imot dt tilbudt som du finnr i Bibln: «For så høyt har Gud lskt vrdn at han gav sin sønn, dn nbårn, forat hvr dn som tror på ham ikk skal fortaps mn ha vig liv!» Så nklt r dt Tro på Jsus, og få t vig liv i vig kjærlight! Er ikk dt lykk så vt ikk jg

11 Hva sir nå du, Jsus? Tkst: Paulus Eliasson Bibln møtr vi fir vanglistr, som på hvr sin måt prsntrr Jsus. En av dm, Johanns, sir at han ikk har mulight for å fortll om alt som Jsus gjord og sa, mn at dt han har ndtgnt har som mål å skap tro i mnnskr. Dtt r følglig også målt for Johannsvanglits åttnd kapittl, dr han fortllr om t mgt spsilt møt mllom Jsus, non forargd rligiøs ldr og n fortvilt kvinn. Dt hl utspillr sg i Jrusalm da som nå n smltdigl av politisk og rligiøs intrssr. Jsus satt sg nd på tmplplassn, dt std hvor idag Klippdomn og Al-Aqsa-moskn r plassrt, og talt til folkt. Da kom nvnt rligiøs ldr md n -Dn av dr som r utn synd, han skal kast dn først stinn på hnn! kvinn mllom sg, og forklart: «Mstr, dnn kvinnn r grpt på frsk gjrning i ktskapsbrudd. lovn har Moss påbudt oss at slik kvinnr skal stins. Hva sir nå du?» (Joh 8:4-5) Problmatikkn r ikk ukjnt; n prson har filt og spørsmålt r hva som skal skj. Slv om man sr bort fra samtidns juridisk og rligiøs orintring, så r nok d allr flst nig om at ktskapsbrudd r t moralsk filtrinn av stor mål. Grunnn til at man kommr md dnn kvinnn til Jsus r åpnbar: Man vill stt ham på prøv. Jsus var kjnt som n forkynnr av nåd, og n som gjrn omgikk d minst likt i samfunnt «tollr og syndr». Nå var spørsmålt: Hvordan stillr Jsus sg til n åpnbar synd, og n åpnbar syndr? Hva sir nå du, Jsus? Uanstt om du tror llr ikk tror på Bibln og dns prsntasjon av historin og Gud, så har du hlt sikkrt opplvd å vær i dnn kvinnns situasjon. Non form for moralsk kompass har vi all og om ikk annt så sttr vi slv opp vår «lovr» for hvordan man skal og ikk skal oppfør sg. Mn så kommr øyblikkt da man filr. Ting går galt, og plutslig bfinnr man sg på d tiltalts bnk. Rundt omkring står så absolutt moralns voktr md sin fordømmnd pkfingrr. Mn dt r ikk dt vrst. Dr r også Guds gn ord, Guds lov, som fordømmr. Dr r man slv, md samvittightns indr stmm som anklagr; ikk alltid n prfkt «dommr», som til tidr kan vær ltt å bstikk mn absolutt n å rgn md. Til sist møtr vi også Jsus i dnn situasjonn. Spørsmålt r igjn: Hva sir nå du, Jsus? «Mn Jsus bøyd sg nd og skrv md fingrn på jordn.» (Joh 8:6) Mang har undrt hva Jsus skrv på jordn. Var dt non rvolusjonrnd tankr? Var dt no som var myntt på d anklagnd hrrn? Slv finnr jg dt stor i dt faktum at Jsus i dt hl tatt skrv på jordn. dt sr jg inkarnasjonns undr dt faktum at Jsus kom til jordn og bl mnnsk. Han var Gud, midt iblant mnnskr og han hadd t mgt spsilt motiv for sin vandring. Da Johanns i sitt vangliums først kapittl talr om hvordan og hvorfor Jsus kom til jordn, så sir han: «Og Ordt bl kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans hrlight, n hrlight som dn n nbårn Sønn har fra sin Far, full av nåd og sannht.» (Joh 1:14) At Ordt Jsus bl kjød, bodd -Hllr ikk jg fordømmr dg. Gå bort, og synd ikk mr! iblant oss og hadd n hrlight som var synlig for dn som ønskt å s dt r dt stor! Jg ønskr ikk å trkk ut no av bibltkstn som ikk står dr, mn jg lggr mrk til at Johanns nvnr to ting som Jsus tok md sg fra himmln og til jordn: Nåd og sannht. Når vi så lsr om Jsus i Johanns 8, så står dt at når han hadd skrvt sitt budskap i sandn, samtidig som hans tilskur nktt å gi slipp på sitt prsntrt dilmma, så rttt han sg opp, og sa dm sannhtn: «Dn av dr som r utn synd, han skal kast dn først stinn på hnn! Så bøyd han sg nd igjn, og skrv på jordn.» Jsus rttr fingrn mot problmts kjrn: Er ikk all syndr? Hva gir dn n rttn til å dømm dn andr? Er dt målt som du brukr for å mål opp for andr også brukbart på ditt gt liv? Dt skal sis til diss «skriftlærds og farisrs» forsvar, at når d får opp øynn for sin dobbltht, så trkkr d sg tilbak. Anklagn holdt ikk mål i lyst av gn bristr. D går hvr til sitt, mns Jsus for andr gang sittr og skrivr i sandn på jordn. Av jordns støv hadd Gud på skaplsns morgn skapt mnnskt, og nå sittr han som alt r skapt av og til, og skrivr i dt samm støvt. Mnnskts svakht var akkurat åpnbart; llr som apostln Paulus sir: «...all har syndt og manglr Guds hrlight» (Rom 3:23) Mn mns plassn bl fylt av sannhtns lys, og samtidig tømt for d som nå følt sg avslørt så r dt allikvl to stykkr som r igjn. Kvinnn og Jsus. D fordømmnd blikkn har fått gi tapt for sannhtn. Mn dt r ikk løsningn på problmt. Vi kan ikk forsvar alt vi gjør md «jg r i hvrt fall ikk vrr nn andr». Jsus r fortsatt dr. Dt r dit vi trngr å komm. «Jsus, dt r sant som du sir at vi all r syndr. Dt r sannhtn. Mn finns dt no mr? Finns dt n løsning?» «Da rttt Jsus sg opp og sa til hnn: Kvinn, hvor r d? Har ingn fordømt dg? Hun sa: ngn, Hrr! Og Jsus sa: Hllr ikk jg fordømmr dg. Gå bort, og synd ikk mr!» (Joh 8:11) To gangr skrivr Jsus i sandn. To budskap har han å formidl. For dt først flyttr han spørmålt om synd og skyld fra d ovrfladisk gjrningn, og sir at dt r n synd allrd når man lar bgjært vkks i sitt indr. Dt r sannhtn. Og dt plassrr dn strk og dn svak, dn som «prøvr så godt man kan» sammn md dn som sr sin utilstrkklight i klart lys. Mn Jsus r også slv gjnløsningn fra syndn, han r dn som har makt til å si: «Din synd r dg tilgitt» Dt r nådn. Da Jsus hadd gitt kvinnn diss forløsnd ordn og også gitt hnns liv n ny rtning, så vndr han sg nok n gang til sin lyttr og sir: «Jg r vrdns lys! Dn som følgr mg, skal ikk vandr i mørkt, mn ha livts lys.» Om du kommr til Jsus så vil han slv bli lyst for dg. Lyst som ldr til sannhtn, og lyst som ldr til nådn. Vlkommn til å bli md i skarn rundt Jsus! 20 21