Ledergruppen ved NT-fakultetet Innkalling til møte i ledergruppen tirsdag , kl

Transkript

1 1 av 4 Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi Ledergruppen ved NT-fakultetet Innkalling til møte i ledergruppen tirsdag , kl Sted: E1-118 Deltakere med vararepresentanter g frfallsliste: Representanter Navn Frfallsliste Fakultet X Dekan Anne Brg Prdekan fr frskning g Fakultet Prdekan fr frskning g nyskaping Tr Grande nyskaping Tr Grande Fakultet X Prdekan fr utdanning g frmidling Øyvind W. Gregersen Institutt fr bilgi (IBI) X Instituttleder Else Berit Skagen Institutt fr biteknlgi (IBT) Institutt fr fysikk (IFY) Institutt fr kjemi (IKJ) Institutt fr kjemisk prsessteknlgi (IKP) Institutt fr materialteknlgi (IMT) Studentrepresentanter realfag Studentrepresentanter sivilingeniør Representanter fr midlertidig ansatte Vara: Nestleder fr utdanning Richard Strimbeck Vara: Nestleder fr frskning Augustine Arukwe X Instituttleder Kjetil Rasmussen Vara: Nestleder fr utdanning Olav Vadstein Vara: Nestleder fr frskning Kjell Mrten Vårum X Instituttleder Erik Wahlström Vara: Nestleder fr utdanning Jn Andreas Støvneng X Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara: Nestleder fr utdanning Karina Mathisen Vara: Nestleder fr frskning Signe Kjelstrup X Instituttleder Edd Anders Blekkan Vara: Nestleder fr utdanning Hallvard Fjøsne Svendsen Vara: Nestleder fr frskning Sigurd Skgestad X Instituttleder Jstein Mårdalen Nestleder fr utdanning Fride Vullum-Bruer Nestleder fr frskning Knut Marthinsen X Ole Martin Kringlebtn Vara: Karline Quintard X Åge Jhansen Vara: Andrea Hjelt X Frsker Catherine Taylr Nrdgård Vara: Stipendiat Trstein Nesse Sekretær/referent fr ledergruppen: Ludwika Osiak Andre deltakere Direktør NanLab Kay Gastinger

2 2 av 4 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 1/15 SAKS Knklusjn: Dekan Anne Brg tar alle de innkmne innspillene fra gruppearbeidet i betraktning ved utarbeidelse av SAKSntatet sm sendes til NTNU sentralt innen Anne Brg sender ntatet gså på epst til ledergruppen fr evt. kmmentarer/flere innspill snarest mulig. Det endelige ntatet er vedlagt dette referatet. NTL-sak 2/15 «Bedre sammen» - Sintef Hvedhensikten med prsjektet «Bedre sammen» er å utrede hvrdan NTNU g Sintef sammen kan øke kvaliteten på frskningen, bl.a. med tanke på hvrdan vi blir enda mer attraktive sm samarbeidspartnere i internasjnalt ledende knsrtier. Følgende temaer er løftet fram av NT-ledergruppen: felles avtaler/kntrakter (ppdrag + bidrag, gså standardavtaler); frståelse av samfunnsppdraget; identifisering av mråder man kan samarbeide strategisk m + strategisk tekning rundt mulige felles prsjekter; felles strategi fr risiktaking (risikvilje til å gå inn i prsjekter); samarbeidet m infrastruktur; frhldet mellm ulike Sintef-institutt g en g samme faggruppe ved NTNU; diskusjn m rimelig handlingsrm knyttet til samarbeidet (bl.a. faktureringsprblematikk); ønske m en klarere mdell fr samarbeidet.

3 3 av 4 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Gdkjenning av referatet Referater fra ledermøte ble gdkjent med en del endringer. Lenke til ledergruppemappene 2015: K:\fakadm\adm\0-rganisasjn g adm\01- rganer\ledergruppen\ledergruppen 2015 Instituttenes 15 minutt: Ingen saker Studentenes 5 minutt: Ingen saker SAKSKART: NTL-sak 1/15 SAKS Innledning ved dekan Anne Brg Gruppearbeid Saksvedlegg Det er tre framtidige rganisatriske alternativer fr NTNU sm universitetet er bedt m å diskutere: 1. Den stre sammenslåingen: NTNU - Høgsklen i Gjøvik Høgsklen i Ålesund Høgsklen i Narvik Høgsklen i S-T. 2. Den lille sammenslåingen: NTNU g Høgsklen i Sør-Trøndelag 3. Ingen sammenslåing Ledergruppen ble delt i tre grupper, g hver gruppe ble bedt m å freta en SWOT-analyse av respektive rganisatriske alternativer (se på bl.a. temaer: frskning, utdanning, frmidling, adm. g øknmiske frhld, næringslivssamarbeid). Knklusjn: Dekan Anne Brg tar alle de innkmne innspillene fra gruppearbeidet i betraktning ved utarbeidelse av SAKSntatet sm sendes til NTNU sentralt innen Anne Brg sender ntatet gså på epst til ledergruppen fr evt. kmmentarer/flere innspill snarest mulig. Det endelige ntatet er vedlagt dette referatet. NTL-sak 2/15 «Bedre sammen» - Sintef Orientering ved dekan Anne Brg Saksvedlegg Styret ved NTNU g Sintef har uttrykt et ønske m at det etableres et prsjekt sm ser på hvrdan samarbeidet mellm begge rganisasjnene fungerer i dag, g hvrdan dette kan ptimaliseres slik at vi kan bli mer knkurransedyktige nasjnalt g internasjnalt. Hvedhensikten med prsjektet «Bedre sammen» er å utrede hvrdan NTNU g Sintef sammen kan øke kvaliteten på frskningen, bl.a. med tanke på hvrdan vi blir enda mer attraktive sm samarbeidspartnere i internasjnalt ledende knsrtier. Det er satt en gruppe sm skal jbbe med saken, g sm ønsker innspill til prblemstillinger det er viktig å ta med i det videre arbeidet. Følgende temaer er løftet fram av NT-ledergruppen: felles avtaler/kntrakter (ppdrag + bidrag, gså standardavtaler); frståelse av samfunnsppdraget; identifisering av mråder man kan samarbeide strategisk m + strategisk tekning rundt mulige felles prsjekter;

4 4 av 4 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet felles strategi fr risiktaking (risikvilje til å gå inn i prsjekter); samarbeidet m infrastruktur; frhldet mellm ulike Sintef-institutt g en g samme faggruppe ved NTNU; diskusjn m rimelig handlingsrm knyttet til samarbeidet (bl.a. faktureringsprblematikk); ønske m en klarere mdell fr samarbeidet. Eventuelt SO-stipendiatstillinger står på agenda fr møtet

5 1 av 9 Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi Ntat Til: Rektr Kpi til: Fra: Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi Signatur: Om mulige sammenslåinger av institusjner i Universitets- g høgsklesektren Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi har hatt en arbeidsgruppe bestående av 3 instituttledere, fra IBT, IKP g IMT, samt dekan, sm har frberedt denne saken i fakultetet. Ledergruppen behandlet bestillingen fra Rektr i sitt møte I dette møtet ble det gjennmført en SWOT-analyse av de tre rganisatriske alternativene. I tillegg har leder av fakultetsstyre, Nrunn Myklebust, deltatt i diskusjnen av ntatet til rektr. Fakultetsstyrets medlemmer har blitt invitert til å kmme med innspill i saken. Fakultetet vil påpeke at det ikke har vært mulig å gjøre nen dyptgående analyser innenfr tidsfristen. Knklusjnen på dette arbeidet er at NTNU etter vår ppfatning vil, både på krt g lang sikt, best ivareta sitt samfunnsppdrag g sin faglige utvikling uten sammenslåing med reginale høgskler. Vi ønsker at NTNU sm universitet frtsatt skal ha en tydelig disiplinfaglig prfil, hvr naturvitenskap er et viktig fundament, g et tydelig fkus på internasjnalisering g fremragende frskning g utdanning. En del av de ptensielle gevinstene ved sammenslåing bør kunne realiseres gjennm et mer frpliktende samarbeid enn i dag. Fr eksempel kan en se fr seg felles sentre fr å utvikle utvalgte mråder både utdannings- g frskningsmessig. Innen teknlgi mener NT det at det er viktig å utvikle samarbeidet med et bredere spektrum av høgskler g videreutvikle NTNUs rlle sm en fkusert, teknlgisk spydspiss med nasjnalt g internasjnalt fkus. Fusjnene vil ver lang tid innebære stre kstnader g risik g kreve mfattende lederppmerksmhet. Kulturfrskjellene mellm institusjnene må heller ikke undervurderes. Fakultetets vurdering er at ppsidene ved sammenslåingene fr deler av NTNU ikke ppveier mkstnadene ved en fusjn ttalt sett. Pstadresse Org.nr Besøksadresse Telefn Realfagbygget E-pst: Realfagbygget D Trndheim pstmttak@nt.ntnu.n Høgskleringen 5 Telefaks Trndheim Tlf: + 47 All krrespndanse sm inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU g ikke direkte til enkeltpersner. Ved henvendelse vennligst ppgi referanse.

6 2 av 9 Krt m dagens situasjn innenfr NTs fagmråder i frhld til de aktuelle høgsklene NT-fakultetet har i dag fkus på eksellens i frskning. I denne sammenheng er internasjnalisering generelt g styrket stilling innen EU spesielt avgjørende både på krt g lang sikt. Vi frventer at dette heller vil frsterkes enn svekkes i et langsiktig perspektiv. Fakultetet har gså infrastrukturtunge frsknings- g utdanningsaktiviteter. Innen utdanningsmrådet har fakultetet sine styrker innen master- g ph.d.-utdanning. På utdanningsmrådet er det igangsatt mange tiltak sm skal videreutvikle læringskvaliteten g studietilbudet fr framtidens studenter. Sm grunnlag fr sine vurderinger har NT-fakultetet sett på hvilke faglige synergier de aktuelle sammenslåingene vil ha fr fakultetets fagmiljøer. Det er i dag ikke ne faglige samarbeid mellm NT-fakultetet g høgsklene i Gjøvik, Ålesund g Narvik. Når det gjelder Gjøvik så skal fagmiljø både ved NT g ved HiG delta i SFIen ledet av SINTEF Raufss Manufacturing. Disse tre høgsklene har ikke studietilbud sm sammenfaller med eller kan danne grunnlag fr pptak til masterstudier innenfr NTs studieprgramprtefølje. Både NT g HiÅ har studietilbud innen bilgiske fag, men i svært ulik frm. Når det gjelder HiST, er situasjnen ne annerledes. Det er litt prsjektsamarbeid mellm Institutt fr kjemi g tilsvarende fagmiljø ved HiST. Det er gså ne samarbeid innen næringsmiddelkjemi mellm faggrupper sm er små ved begge institusjner. Dette berører Institutt fr biteknlgi ved NT. NT har nen få registerte ph.d.-studenter finansiert av HiST, sm tar graden ved NTNU. Det er gd dialg mellm aktuelle fagmiljø innen studiemrådet. HiST har t bachelrprgram innen ingeniørfag, Kjemiingeniør/biteknlg g Materialteknlg, sm uteksaminerer kandidater sm rekrutteres til t av NTs 2-årige masterprgram i teknlgi, MIKJ g MIMT. Videre uteksaminerer HiST bachelrkandidater innen biteknlgi sm kan tas pp på det 2-årige internasjnale masterprgrammet i biteknlgi. NT har benyttet vikarer fra HiST i grunnleggende kjemiemner ifm permisjner g sykdm. Det er ingen verlapp mellm lærerutdanningen innen realfag ved HiST g det tilbudet NT gir innen lektrprgrammet i realfag ved NTNU. Overrdnete betraktninger Det sies at a sense f urgency er ett av tre viktige element fr en vellykket fusjn. Når det gjelder de t aktuelle fusjnsalternativene, er ikke dette tilfelle fr NTs fagmiljøer. Våre fagmiljø er gjennmgående (g til dels svært) kritiske til fusjn med en eller flere av høgsklene. Ønsket er å behlde NTNU innenfr dagens rammer. Vurderingen er at NTNU best ivaretar sitt samfunnsppdrag i dagens frm gså i et langsiktig perspektiv. Argumentasjn fr dette følger nedenfr. En felles visjn er en annen faktr i en vellykket fusjn. Et spørsmål ledergruppen ved NT stiller seg, er m det faktisk er mulig å etablere en trverdig visjn fr en fusjnert institusjn bestående av NTNU g en eller flere høgskler. Kunnskap fr en bedre verden Internasjnalt fremragende er en visjn sm våre fagmiljøer identifiserer seg med g sm de er stlte av. Hvrdan lar dette seg frene med fkuset høgsklene har på sin reginale rlle. I denne sammenhengen skal det sies at HiG i dag har en klar g ambisiøs visjn. Et relatert spørsmål er m en fusjnert institusjn makter å sette institusjnens interesser fran lkale/reginale interesser der disse er mtstridende. Generelt

7 3 av 9 står reginale hensyn sterkt i nrsk plitikk. Spørsmålet er derfr m en fusjnert institusjn frtsatt kan ha en sterk spissing g faglig høy kvalitet sm mål. Alternativ 1 NTNU frtsetter sm institusjn alene Styrker I dag har NTNU sm institusjn en unik psisjn i frhld til å tiltrekke seg dyktige studenter innenfr ulike fagmråder. Å ha ppnådd dette er resultatet av et langsiktig g målrettet arbeid, en styrke sm det er svært viktig å behlde i et langsiktig perspektiv g ha en klar strategi fr. Dette har dagens NTNU fått til, g vi har gde frutsetninger fr å lykkes i et langsiktig perspektiv med dagens institusjn. Videre er en av NTNUs styrker at vi har et sterkt studietilbud med tydelig frskningsfrankring. Dette er en sentral plattfrm fr å utvikle framtidens studier sm tar pp i seg en raskt bevegelig frskningsfrnt. I denne sammenheng vil NT-fakultetet påpeke den kvaliteten det ligger i en gd balanse ttalt sett innenfr institusjnen mellm frskning g utdanning. Vi har gså gjennmgående gd undervisning ved NTNU, g det er økende bevissthet i fagmiljøene i frhld til utvikling av vår undervisningspraksis. Her viser fagmiljøene at de har evne g vilje til å utvikle seg fr å mtta framtidens studenter. NTNU er i dag en sterk merkevare sm institusjnen har gde frutsetninger fr å videreutvikle innenfr dagens institusjn. NTNU har en mfattende infrastruktur både til frskning g utdanning. Dette er et viktig virkemiddel fr eksellens i frskning g fr å gi studentene høy kvalitet i utdanningen, særlig på master- g ph.d.-nivå g krever et strategisk fkus i et lengre perspektiv. Samarbeidet med SINTEF er et meget sentralt punkt fr NT-fakultetet. Vi har utstrakt samarbeid, blant annet illustrert med det stre antallet felles vitenskapelige publikasjner sm vi har med SINTEF. Samarbeidet med SINTEF har etter vår vurdering størst ptensiale fr utvikling gjennm dagens NTNU. NT imøteser i denne sammenheng resultatet av prsjektet Bedre sammen. Innen mange felt har NTNU gdt utviklet samarbeid med sterke nasjnal industri- g næringslivsaktører, både direkte g i samarbeid med SINTEF. Dette samarbeidet har vært g vil være sentralt fr institusjnens utvikling. Det har nå gått nærmere 20 år siden NTNU så dagens lys. NTNU-kulturen har nå etter mange år satt seg. Denne plattfrmen er avgjørende å bygge videre på særlig med tanke på NTNUs tverrfaglige samfunnsppdrag. NT-fakultetet mener at dagens NTNU er best til å videreutvikle disse frtrinnene i et langsiktig perspektiv. Svakheter En svakhet ved dagens NTNU, sm NT ser, er at vi har en avstand til reginale næringslivsklynger. Den stre sammenslåingen ville kunne bidra til å skape brhder fr tettere næringslivskntakt

8 4 av 9 innenfr de aktuelle reginene. Fr øvrig har ikke NTNU fullt ut utnyttet ptensialet sm UNIK representerer i så måte i Kjeller-mrådet. Dette er en satellitt sm NTNU allerede har g sm kan videreutvikles. Ved NTNU sliter mange studieprgram, bachelr- g 5-årige masterprgram, med frafall tidlig i studieløpet. Det jbbes med dette i fagmiljøene våre, men så langt har nen av høgsklene hatt større suksess med sine tiltak. Her er det en ptensiell verføringsverdi, selv m frutsetningene er nkså ulike. Mange 2-årige masterprgram ved NTNU sliter med rekrutteringen. Et større innslag av bachelrstudier ved institusjnen, sm en sammenslåing vil representere, vil kunne bidra til økt rekruttering her innenfr aktuelle fagmråder. Sm det framgår av det sm er skrevet innledningsvis gjelder dette i liten grad NTs fagmråder. Muligheter Frskningsaktivitetene ved NTNU kan utvikles videre, særlig i frhld til internasjnalisering, jfr internasjnaliseringsstrategien til NTNU. Her ligger det et strt ptensiale blant annet i videreutvikling av samarbeidet i Nrdic 5Tech g EU-nettverk g -plattfrmer. Sm selvstendig institusjn vil NTNU kunne ha større fkus på denne typen samarbeid. Dagens NTNU har et ptensiale fr å utvikle et tettere frmalisert samarbeid med HELE UHsektren nasjnalt. En sammenslåing med utvalgte høgskler vil kunne være et hinder fr et bredere perspektiv på NTNUs nasjnale rlle innen teknlgi. NTNU har i dag et gdt utgangspunkt fr videreutvikling av samarbeidet med instituttsektren g derigjennm sin kntakt med nrsk g internasjnalt næringsliv. Særlig er SINTEF en sentral samarbeidspartner, men dette gjelder gså NINA, PFI, IFE g andre. Trekanten universitet institutt g industri har vært en rbust g slagkraftig knstellasjn sm har bidratt til gd utvikling både fr utdannings- g frskningsmiljøene g nrsk næringsliv. NT har tr på at dette gså vil være en rbust mdell fr utviklingen de neste tiårene. Gjennm å videreutvikle dagens NTNU vil det være mulig å priritere ressurser mt faglig eksellens, både innen frskning g utdanning, i stedet fr et strt administrativt prsjekt, g derigjennm ytterligere styrke NTNUs renmme nasjnalt g internasjnalt. Det gir gså grunnlag fr videre kulturbygging g utvikling av framtidsrettet frskning g utdanning innenfr dagens institusjn, inklusive den tverrfaglige prfilen. Realisering av Campus-prsjektet vil kunne frsterke dette betydelig. Trusler Den pågående SAKS-prsessen g mange høgsklers ambisjner m universitetsstatus frventes å gi ppbygging av mange sterke, knkurrerende studietilbud i årene framver. Dette kan svekke NTNUs nasjnal rlle innen teknlgimrådet spesielt innen MSc- g ph.d.-utdanning. Sammenslåing andre steder i landet vil videre øke knkurransen i sektren nasjnalt. Dette vil NTNU måtte frhlde seg til.

9 5 av 9 Finansieringsmdellen fr UH-sektren er ppe til vurdering. Nen av frslagene her vil kunne gi en mfrdeling av midler i sektren. I tillegg vil frskningsfkuset øke i dagens høgsklemiljøer ne sm vil påvirke den relative frdelingen av frskningsmidler i sektren. Dette vil kunne påvirke den øknmiske situasjnen til NTNU på lengre sikt. Til slutt må NTNU stille seg spørsmålet m vi evner å frnye/frandre egen rganisasjn i tilstrekkelig grad uten ytre trykk sm en sammenslåingsprsess vil representere. NTs vurdering er at NTNU de senere årene har vist at det er vi sm institusjn i stand til. Alternativ 2 Den lille sammenslåingen Nen av punktene berørt nedenfr i frhld til den stre sammenslåingen gjelder gså fr den lille sammenslåingen. Styrker NTs vurdering er at sammenslåing med HiST vil kunne gi sammenslåing av små fagmiljøer innen nen fagfelt g derigjennm gjøre disse mer rbuste. Innenfr NTs mråder gjelder dette næringsmiddelkjemi, sm er underkritisk ved NTNU i dag g der det gså eksisterer et tilsvarende miljø ved HiST. Videre vil sammenslåing med HiST danne grunnlag fr utvikling av det helsefaglige mrådet. I en samlet rganisasjn vil gså det ttale pedaggikkmiljøet være slagkraftig. Ulike utdanningstradisjner vil kunne styrke hverandre. HiST vil kunne være et bidrag til å få realisert Campus-prsjektet, ne sm gjelder begge sammenslåingsfrslagene. Svakheter Utdanningsfkuset vil ved en sammenslåing i vesentlig grad flytte seg fra master- g ph.d.-nivå til bachelrnivå. Dette er en utvikling NT ikke ønsker. De t institusjnene har svært ulike fagtradisjner g rganisasjnskulturer. Disse blir svært krevende å frene. NT-fakultetet pplever at NTNU allerede i dag sliter med basisfinansieringen til eksperimentelle utdanningstilbud g eksperimentell grunnfrskning. Denne situasjnen vil frverres heller enn frbedres ved en sammenslåing. HiST har i dag begrenset infrastruktur, særlig innen frskning. Dagens institusjner har ulik vekting mellm frskning g utdanning. Publiseringsmønsteret er i dag frskjellig mellm NTNU g HiST. Fkus fr virksmheten vil av den grunn bli svært ulik innenfr en sammenslått rganisasjn. Dagens meritteringssystem i sektren frsterker disse ulikhetene. NT frventer at en sammenslått institusjn vil ha en annen rganisatrisk struktur enn dagens t institusjner g at disse frskjellene vil eksistere innenfr en g samme rganisatriske enhet. Dette vil være krevende persnal- g ressursmessig.

10 6 av 9 Innen utdanningsmrådet er ulik størrelse på emner (10 sp i rammeplan fr ingeniørutdanning sm HiST følger g 7,5 sp ved NTNU) et hinder fr direkte samarbeid ved at ingeniørprgram ved HiST ikke enkelt kan innlemme emner fra NTNU i sin studieplan. (Dette gjelder gså fr de øvrige høgsklene.) Muligheter Innen utdanning vil en sammenslåing mellm NTNU g HiST utgjøre en rganisatrisk frmalisering av eksisterende samarbeid. Det vil gså kunne gi en rbusthet i frhld til vikarer/verlapp innen nen grunnleggende fag. Et samlet HiST/NTNU vil kunne ha et rimelig heldekkende lærerutdanningstilbud (ingen endring på barnehagetrinnet i frhld til i dag ved NTNU). Det er imidlertid ingen klare synergier mellm utdanningstilbudet NT har innen lektrutdanningen i realfag g grunnskleutdanningene med realfag ved HiST. Særlig innen helseutdanningene vil HiST/NTNU bli en slagkraftig institusjn. Det vil være et bedre grunnlag fr å behlde nen fagmråder, sm er underkritiske ved institusjnene hver fr seg. En sammenslått institusjn vil i frhld til NTs fagmråder kunne videreføre næringsmiddelkjemi/-teknlgi, men dette frdrer en strategisk satsing på feltet fra institusjnens side. I dag ligger ikke dette innenfr satsingene ved NTNU. Innen frskning vil en sammenslått institusjn gi begrensete synergier fr NTs vedkmmende. Fakultetet ser at dette er annerledes fr andre enheter ved dagens NTNU. NT ser muligheter fr mer effektiv bruk av infrastruktur gjennm at det ttalt sett på sikt kan bli flere brukere. Dette frutsetter at ansatte ved dagens HiST gså får tilstrekkelig frskningstid g ressurser. En sammenslått rganisasjn vil kunne effektivisere fellesadministrasjnen g en del administrative verktøy g derigjennm frigjøre ressurser til mer strategiske frmål. Trusler En alvrlig trussel sm NT ser både med den lille g enda mer med den stre sammenslåingen er svekkingen av universitetets naturvitenskapelige prfil. Dette ligger sentralt i dagens samfunnsppdrag. NT pplever at de naturvitenskapelige basisfagene allerede er under press ved NTNU blant annet sm følge av begrenset studentpptak på bachelr- g masternivå g kstnadskrevende utdanning. Denne situasjnen vil bli betydelig frsterket ved begge sammenslåinger, g en kan stille seg spørsmålet m universitet da vil bære sitt navn med rette. En betydelig trussel ved sammenslåingsprsessen er at det kan skape splid g knflikt, sm vil dra fkus vekk fra primærppgavene. Denne kstnaden må vurderes nøye. NTNUs ledelse har fkus på at institusjnens studieprgramprtefølje er fr mfattende g uversiktlig. Denne situasjnen vil ikke frbedres i en sammenslåing. Med den finansieringen sm freligger, må det stilles spørsmål m en sammenslåing betyr redusert strategisk handlingsrm i frhld til frskning. HiST benytter innen mange mråder brrparten av

11 7 av 9 sine midler på utdanning mens NTNU i dag har evne til priritere betydelige midler på strategiske frskningssatsinger. Alternativ 3 - Den stre sammenslåingen Nen av punktene berørt i frhld til den lille sammenslåingen gjelder gså fr den stre sammenslåingen. Styrker Den stre sammenslåingen vil bety en institusjn med sterk faglig dminans nasjnalt innen en del teknlgimråder. Det gjelder spesielt IVTs mråder, men ikke innen NTs fagfelt. Samtidig blir helsefagene en dminerende del av institusjnen, g gså en str nasjnal aktør. Institusjnen ttalt sett kan utnytte lkale næringslivsklynger. Dette kan bidra til å videreutvikle samarbeid med næringslivet. Svakheter Denne sammenslåingen betyr en institusjn med str gegrafisk spredning. Organisatrisk er dette krevende å lede g kstbart å drive. Ttalt sett har de fire høgsklene mange ansatte uten førstekmpetanse, ne NT vurderer sm en svekking av frskningsfaglig kvalitet g frskningsfrankringen av utdanningstilbudet. Flere av institusjnene har svakere studenter, g det er til dels misnøye med studiefrhldene enkelte steder. Kplingen mellm Trndheim sm studieby g NTNU blir svekket. Høgsklene har ulike fag, ne sm gjør det krevende å finne en gd fakultets- g instituttstruktur. Fusjn mellm institusjner med meget ulike prfiler; ett frskningstungt universitet, 4 skler med (i all hvedsak) fkus på utdanning, svak frskningsaktivitet g frskningstradisjn, g mye svakere finansiering enn NTNU - Dette kan bety A-lag/B-lag eller ett lag med meget str strekk i laget. Det vil være stre kulturfrskjeller i en sammenslått rganisasjn på mange mråder. Det har NTNU erfaring fr fra fusjnen i Dette krever stre ressurser g gd ledelse ver lang tid fr å håndtere. Muligheter (O) Innen utdanning vil en str sammenslåing kunne være psitivt fr studenter (i de andre byene) sm «blir del» av studentmiljøet i Trndheim. Det vil ttalt sett gi en større bredde i utdanningstilbudet. Det kan etableres gde løp fr vergang BSc- MSc ph.d.

12 8 av 9 Dette vil bli en institusjn med meget sterke prfesjnsutdanning, g en vil på nen felt ha kntrll på kjeden av prfesjnsutdanninger. Miljøene vil kunne dra nytte av hverandres sterke sider innen utdanning g frskning slik at fagene ttalt sett styrkes. Fr NT er dette ptensialet ubetydelig. Ptensialet fr administrative besparelser vil hvedsakelig være knyttet til Trndheim siden det vil være behv fr lkal administrasjn på de andre lkasjnene. Trusler NTNU vil sm universitet dras i en reginal retning i stedet fr en internasjnal g nasjnal retning. Dette vil kunne svekke vårt samarbeid med blant annet Nrdic 5 Tech g andre eurpeiske institusjner i en lang peride framver. Finansieringen av institusjnen vil i gjennmsnitt være svakere. Høgsklene frventer i utgangspunktet ikke mer frskningstid, men NT er av den ppfatning at en institusjnen ver tid vil måtte legge til rette fr at alle ansatte har like vilkår i frhld til å kunne drive frskning. Dette vil påvirke strategisk handlingsrm. Frhldet til SINTEF vil bli under press frdi fkuset til NTNU i mange år vil være internt rettet. Nærhet g kntakt med tppledelsen vil reduseres frdi institusjnen blir svært str g mangefasettert. Dette kan medføre intern fragmentering g mtsetninger. Er det mulig å skape felles tilhørighet g kultur i denne institusjnen? Det kan ppstå meget krevende situasjner dersm det må gjøres nedskjæringer i Ålesund/Gjøvik/Narvik. Slike tiltak går det frt reginalplitikk i. Høgsklene bruke i all hvedsak sine ressurser på utdanning i dag. Økte frventninger til frskningsaktivitet kan sette denne tradisjnen under press samtidig sm de tradisjnelle frskningsmiljøene kan møte økte frventninger til tidsbruk på utdanning. Om dette ikke håndteres rett kan det dårligste i begge tradisjner være resultatet. De tradisjnelle disiplinfagene i universitetet vil bli betydelig marginalisert i denne mdellen frdi høgsklene ikke har denne typen utdanningstilbud eller frskningsaktiviteter. Dette gjelder ikke bare det naturvitenskapelige mrådet. NT vurderer at disiplinfagene, sm utgjør den tradisjnelle universitetstradisjnen, allerede er under press g ikke bare ved NTNU. Disse fagene representerer viktige basisdisipliner sm er sentrale fr utviklingen av prfesjnsfagene g den akademiske tradisjnen. Oppsummering NT-fakultetet mener at NTNU i tidsperspektivet år best ivaretar sitt samfunnsppdrag g sin faglige utvikling uten sammenslåing. Vi imøteser resultatet av prsjektet Bedre sammen med SINTEF, sm vi mener har strt ptensiale. Vi ønsker at NTNU sm universitet frtsatt skal ha en tydelig disiplinfaglig prfil, hvr naturvitenskap er et viktig fundament, g et tydelig fkus på internasjnalisering g fremragende

13 9 av 9 frskning g utdanning. Utdanningsmessig bør masterutdanning, herunder 5-årige prfesjnsutdanninger, g ph.d.-utdanning vektlegges. En del av de ptensielle gevinstene ved sammenslåing bør kunne realiseres gjennm et mer frpliktende samarbeid enn i dag. Fr eksempel kan en se fr seg felles sentre fr å utvikle utvalgte mråder både utdannings- g frskningsmessig. Innen teknlgi mener NT det at det er viktig å utvikle samarbeidet med et bredere spektrum av høgskler, sm til sammen dekker hele teknlgimrådet, g videreutvikle NTNUs rlle sm en fkusert, teknlgisk spydspiss med nasjnalt g internasjnalt fkus. Fusjnene vil innebære stre kstnader g risik sm ikke må undervurderes..