Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2013

Transkript

1 Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2013

2 Eidsiva Energi AS Årsberetning 2013 Også i 2013 har utviklingen for energipriser, pris på elsertifikater, valutakurser og kraftbalansen vært i fokus. Realisert kraftpris ble høyere enn i 2012, men dagens forwardpriser indikerer at kraftprisene de nærmeste årene ser ut til å holde seg på et lavt nivå sammenlignet med hva vi har vært vant til, cirka 25 øre per kilowattime. Dette er utfordrende for kraftbransjens avkastning i en periode med rekordstore investeringer. Konsernet har en positiv utvikling i de fleste av faktorene som inngår i konsernets målstyring. Leveringssikkerheten innen nettvirksomheten og tilgjengeligheten av produksjonsapparatet har vært god, og utviklingen for de fleste indikatorene for kunder har utviklet seg positivt i Organisasjonsmålingene viser i tillegg at de ansatte er motiverte og fornøyde, skader med fravær er redusert, mens sykefraværet fortsatt er over målsettingen på fire prosent. Det økonomiske resultatet for konsernets hovedaktiviteter er tilfredsstillende, hensyntatt nivå for kraftpris. Den positive trenden for Eidsiva bredbånd fortsetter, og tilsynsvirksomheten som er organisert i Elsikkerhet Norge AS har stabil og god inntjening. Investeringen i Moelven Industrier AS er nedskrevet, men det er forventet en mer positiv utvikling i selskapet framover. Konsernet har jobbet målrettet med mange investeringsprosjekter innen fornybar energi, og fikk i januar 2014 konsesjoner på to vindparker og to vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene ligger i selskaper Eidsiva eier sammen med Eidefoss Energi, E-Co og Akershus Energi, mens Statskog og Gudbrandsdal Energi er medeiere i selskapene med vindprosjektene. Det myndighetspålagte nettprosjektet «Avanserte måle- og styringssystemer» (AMS), som skal skifte alle målere hos konsernets nærmere nettkunder, er godt i gang. Det tas sikte på at utskiftingen skal starte i 2016, og at hovedtyngden av målerne blir byttet i løpet av to år. Prosjektet er, nest etter Trehørningen varmesentral, konsernets største investeringsprosjekt. VIKTIGE HENDELSER 2013 STRATEGISK RETNING Eidsivas strategiplan har definert fem strategiske temaer som hovedområder i gjeldende plan: Konkurransedyktige virksomheter Fornybar energi Regional markedsutvikling Økt kundeorientering Risikostyring Konkurransedyktige virksomheter Styret har i 2013 vært spesielt opptatt av at Eidsiva skal ha konkurransedyktige virksomheter målt mot de beste i bransjen i en periode hvor konsernets lønnsomhet settes under press som følge av utvikling i faktorer konsernet har liten påvirkning på (kraftpris og inntektsrammer for nettvirksomheten). Produktivitetsprogrammet «P 100», som løper ut 2014, har i denne sammenheng vært et viktig tiltak. Målsettingen er å bedre resultatet etter skatt på konsernnivå med 100 millioner kroner. 1

3 Fornybar energi Økt produksjon av ny fornybar energi er en grunnleggende målsetting for konsernet, og konsernet har flere attraktive utbyggingsprosjekter som vil oppfylle målsettingen om økt fornybar energi. Til støtte for slike fremtidige beslutninger om nyinvesteringer har selskapet utviklet en modell for «Finansiell virksomhetsplan» som simulerer utvikling i finansielle nøkkeltall de neste år ved ulike investeringsalternativer og ulike markedsutviklinger. Simuleringene understreker at Eidsiva er i en robust posisjon, men at vurdering av risiko knyttet til utvikling i kraftpris og elsertifikater vil bli avgjørende for om utbyggingene gjennomføres. I 2013 er ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk, eid av Opplandskraft DA hvor Eidsiva eier cirka 35 prosent og er driftsansvarlig, satt i drift. Arbeidet med utvidelse av Eidsivas heleide Braskereidfoss kraftverk er påbegynt og planleggingen av Rosten kraftverk, eid av Oppland Energi AS hvor Eidsiva eier cirka 40 prosent og ECO Energi AS cirka 60 prosent, er startet. Rosten kraftverk fikk endelig konsesjon tildelt fra NVE i januar Byggingen av varmesentral på Lillehammer med en kapasitet på cirka 66 GWh produksjon av fjernvarme er helt i sluttfasen. På Gjøvik er utbygging av Gjøvik Energisentral satt i gang samtidig som legging av fjernvarmerør fortsetter og kunder allerede får levert varme fra midlertidige fyringsløsninger. Den nye sentralen på Gjøvik skal stå ferdig ved årsskiftet 2014/2015 og har en kapasitet på cirka 60 GWh. Eidsiva er også prosjektansvarlig for de to konsesjonsgitte vindkraftparkene via Austriselskapene hvor Eidsiva eier 50 prosent (Statskog og Gudbrandsdal Energi eier hver 25 prosent). NVE ga konsesjon for utbygging av de to vindparkene i januar 2014; den ene i Engerdal kommune (Kvitvola), den andre i Trysil/Åmot kommuner (Raskiftet). Det forventes at begge blir påklaget, men at endelig avgjørelse i konsesjonsspørsmålet vil tas innen utgangen av Vindparkene ligger innenfor Eidsivas nettområde og har gunstig beliggenhet med hensyn til innmating i nettet, etablert vegnett og har i tillegg gode vindmålinger. Styret vil i året som kommer gjøre grundige vurderinger av risiko og lønnsomhet i disse prosjektene før eventuelle investeringsbeslutninger. Regional markedsutvikling Aksjonæravtalen pålegger Eidsiva å tilstrebe regional utvikling, på forretningsmessige prinsipper. I dette ligger dels å sørge for at de store kompetansemiljøene selskapet har i regionen holder seg konkurransedyktige og attraktive, og dels å bidra til ny vekst. Innlandet har ikke hatt en befolkningsvekst på linje med øvrige regioner i Norge. For å utvikle det regionale markedet engasjerer Eidsiva seg derfor som pådriver for tilflytting, etablering av bedrifter og statlige virksomheter i regionen, og integrering med andre energiselskaper i Innlandet. Tilgang til og kapasitet for internett blir mer og mer avgjørende for etablering av bedrifter og tilflytting. Konsernets videre satsing på utbygging av infrastruktur for bredbåndsteknologi anses å være et viktig bidrag i den regionale markedsutviklingen. Gjennom kjøp av lokale produkter og tjenester på kommersielle vilkår, sponsing og utvikling av gode kultur- og idrettsopplevelser og andre aktiviteter, vil det øke aktiviteten og bokvaliteten i Innlandet. I 2013 har hovedfokus for regional utvikling vært rettet mot utbygging av Intercity (jernbane) dobbeltspor fram til Lillehammer, som vil kunne muliggjøre at Innlandet får del av befolkningstilstrømningen til arbeidsplasser i Osloregionen. Det er gjort avtale med Elverum Energi AS om å utrede nærmere mulighetene for integrasjon av deler av virksomheten som drives i Elverum Energi med virksomheten i Eidsiva Energi. Økt kundeorientering I 2013 har Eidsivas kundesenter bedret responstid og blitt kåret til ett av Norges beste kundeservice i en nasjonal undersøkelse. Med strømproduktet estandard på Konkurransetilsynets liste, er Eidsiva blant de beste for tredje året på rad, og både Eidsiva Marked og Eidsiva bredbånd kan vise til kundevekst i

4 Eidsiva søker å differensiere seg fra nasjonale strømleverandører ved å bidra med betydelige midler i sponsoraktiviteter rettet mot barn og unge, idrett og kultur i vår region. Overgang til «Avanserte måle- og styringssystemer» (AMS) som innebærer at alle kunder skal få installert ny måler i sikringsskapet, er ventet å føre til store endringer. Det er sannsynlig at selskapene som selger strøm til kundene, sluttbrukerselskapene, også tar over fakturering av nettleie slik at kundene i framtiden kun får ett kontaktpunkt for strømregningen, noe som vil måtte påvirke selskapets markedsarbeid. I tillegg forventes et utvidet tilbud innen «Smarte hjem»- løsninger hvor strøm, alarm, styring av varme og lys, overvåkning med videre kan styres elektronisk via for eksempel mobiltelefonen. Produktene vil tilbys som en del av de nye løsningene i tilknytning til de avanserte målerne som skal installeres. Eidsiva vurderer ulike muligheter for å ta del i denne utviklingen på en kommersielt attraktiv måte. Risikostyring Eidsivas modell for risikostyring er videreutviklet i 2013, og skal være ferdig utviklet i løpet av 2014 med full implementering i Implementering av fase 1 er gjennomført i alle virksomhetsområdene i løpet av Det er foretatt evaluering og oppdatering av konsernets styrende dokumenter, og arbeidet med rutiner og retningslinjer fortsetter. Simuleringsmodellen for oppfølging av framtidig finansiell utvikling er ytterligere forbedret, og er blitt et sentralt verktøy i tilknytning til vurdering av forskjellige strategiske valg og scenarioer. Styret vurderer at grunnlaget for god økonomi- og risikostyring i konsernet er på plass. Det vises til kapittel om «Risikostyring og intern kontroll». VIRKSOMHETEN Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva Vekst AS eier 90,1 prosent av aksjene i Eidsiva bredbånd AS, 68 prosent av aksjene i Elsikkerhet Norge AS, 49,5 prosent av investeringsselskapet Energy Future Invest AS og 23,78 prosent av Moelven Industrier ASA sistnevnte ble ervervet i forbindelse med sikring av biomasse som råvare for bioenergisatsingen, og Eidsivaeiernes ønske om regionalt eierskap i Moelven Industrier ASA. Eidsiva er et av Norges største regionale energikonsern med virksomhet primært i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett AS, Eidsiva Anlegg AS og Eidsiva Marked AS har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft AS og Eidsiva bred bånds AS ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi AS og Eidsiva Vekst AS fra Gjøvik. Elsikkerhet Norge AS ledes fra Moelv. Konsernet eies av 26 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Cirka 80 prosent av eierne har organisert sitt eierskap i egne holdingselskaper. Eidsiva hadde ansatte ved årsskiftet, 4,0 milliarder kroner i omsetning og 5,1 milliarder kroner i bokført egenkapital. Verdijustert egenkapital blir eksternt vurdert hvert tredje år. For tiden vurderes verdien å være cirka 9,5 milliarder kroner når eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner inkluderes. 3

5 Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Eierstyringsdokumentet ble oppdatert og godkjent på generalforsamlingen 2. mai Det foreligger ingen endringer i NUES i Dokumentet viser og begrunner hvilke tilpasninger konsernet har foretatt til de 15 områdene anbefalingen omfatter. Dokumentet finnes på konsernets hjemmesider. Generalforsamlingen er konsernets øverste organ. Bedriftsforsamlingen er eiernes og ansattes aktive organ for styring, kontroll og oppfølging av konsernet, og «skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». I bedriftsforsamlingen presenteres foruten de beslutningssaker som tilhører bedriftsforsamlingen, også konsernets rapportering og status for alle større utbyggingsprosjekter. I tillegg blir det gitt orientering om andre aktuelle saker. Ekstern revisor (PWC) og intern revisor (KPMG) møter også i bedriftsforsamlingen og gir oppsummeringen og resultatet av det kontrollarbeid som utføres. Bedriftsforsamlingen har 20 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og 10 ansattvalgte medlemmer. Leder er Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune. I 2012/2013 gjennomførte også kommunerevisjonen selskapskontroll i henhold til kommuneloven etter oppdrag fra kontrollutvalgene i de største eierkommunene. Slik kontroll videreføres i 2014 på nye områder. Dette kommer i tillegg til selskapets øvrige kontroll hvor Bedriftsforsamlingen, ekstern revisor og internrevisor følger opp og påser at konsernet følger strategiske valg, regler og retningslinjer som er bestemt for virksomheten. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet har beskrevet konsernets viktigste prinsipper i «Konsernets styrende dokumenter», og utarbeidet policyer for de områder som er vurdert som de mest sentrale for ensartet behandling i konsernet. Policyene er oppdatert i Arbeidet med utarbeidelse av rutiner og retningslinjer i tilknytning til policyene fortsetter i Styringsdokumentene presenteres på konsernets internettsider. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring, og benyttes for å styre gjennomføringen av konsernets definerte mål og strategi. Målstyringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Målekortene benyttes aktivt i konsernets selskaper og ledermøter, og styrene blir holdt løpende orientert om utviklingen. 4

6 Styrets arbeid Sammensetningen av styret har i 2013 vært uforandret. Styret består av seks eiervalget og to ansattvalgte medlemmer. I tillegg har de ansatte en observatør i styret. Revisjonsutvalget er også uendret. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom rapportering av utvikling i styringsparameterne. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret i Eidsiva Energi AS. Styret har avholdt ti styremøter i 2013, hvorav ett som telefonmøte og ett som omsendt sak. Revisjonsutvalget har i 2013 avholdt syv møter. Risikostyring og intern kontroll Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen og intern kontroll ligger hos det enkelte virksomhetsområde og er en integrert del av forretningsaktivitetene. Risikostyringen koordineres av økonomistaben på konsernnivå, som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Alle styrene i konsernets selskaper er delaktig i prosesser knyttet til strategisk risikoanalyse og følger opp øvrige risikokategorier. Konsernet setter rammer og retningslinjer for intern kontroll for konsernets virksomheter. Det er utarbeidet policyer for de mest sentrale områdene i konsern hvor felles tilnærming for utøvelse av virksomheten i Eidsiva er sentralt. Virksomhetene skal følge disse rammene eventuelt med godkjente selskapstilpassede endringer. Konsernet følger opp intern kontroll på konsernnivå via konsernets controllere i tillegg til innleid intern revisjon. De to mest risikoutsatte områdene for konsernet er for tiden vurdert å være «Vedvarende lave kraftpriser» og «Ikke-konkurransedyktige virksomheter». I et noe lengre tidsperspektiv er også «Manglende vekst i regionen» satt i fokus, men de to andre har høyere prioritet på kort sikt. Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til kraftpris. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. I tillegg er det inngått en tolvårig bilateral industrikraftavtale i norske kroner innen vannkraftvirksomheten var første avtaleår. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som følge av at alt kjøp og salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto, daglige kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Framtidig salg av produksjonen utover sikring fortas i euro, mens salg som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. I 2013 ble det inngått salgskontrakter for euro tre år fram i tid for en andel av forventet salg utover volum i sikringsstrategien. Eidsivas vannkraftproduksjon påvirkes av volumrisiko som følge av variasjon i hydrologi og meteorologi. Produksjon i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt og med over 50 prosent av produksjonskapasiteten tilknyttet magasinverk, reduseres volumrisikoen. Konsernet har kredittrisiko siden alt salg skjer med kreditt. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. 5

7 Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet er utsatt for renterisiko siden både belåning og inntekter påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente skal normalt være tilnærmet like store. Andel fastrente lån utgjør for tiden en større andel av rentebærende gjeld da rentenivået er vurdert gunstig. Renterisikoen er begrenset. Konsernets likviditetsrisiko er vurdert som lav selv om lønnsomheten i bransjen og for konsernet er noe svakere enn tidligere år. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med relativt lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet er også utsatt for risiko knyttet til virksomhetenes rammebetingelser og effekten av politiske beslutninger. Bransjeforeningen Energi Norge benyttes som observatør og talerør i saker som gjelder bransjen. Særlig på Statens/NVEs fastsettelse av inntektsrammer for nettvirksomheten har bransjen og konsernet opplevd beslutninger som har påført aksjonærene redusert avkastning. Operasjonell risiko vurderes kontinuerlig og noe av konsernets viktigste oppgaver er å sikre effektivitet og kvalitet i alle industrielle ledd. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, optimalt nivå for drift og vedlikehold, sterkt kundefokus, samt høy kompetanse og motivasjon i organisasjonen. Tilgjengelighet i konsernets produksjonsanlegg og leveringssikkerhet knyttet til infrastruktur vurderes som spesielt viktig. Det legges ned et betydelig arbeid og kostnader til konsernets beredskapsorganisering og beredskapsøvelser for å unngå eller begrense konsekvensene av større, uønskede hendelser som påvirker konsernets leveranser. Operasjonelt er også sikkerhet for medarbeidere og underleverandører og negativ påvirkning på miljøet prioriterte områder. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt, og for alle prosjekter kvalitetssikres investeringsanalysene av konsernets investeringskomite. Konsernet har fallende lønnsomhet, men igangsetting av produktivitetsprogrammet «P 100» med formål å bedre resultatet etter skatt med 100 millioner kroner innen utgangen av 2014, skal bedre konkurransekraften. I en tid med fallende kraftpriser vil konsernet ha ekstra fokus på kostnadssiden, samtidig som mulighetene for vekst og utvikling innen nye forretningsområder vil vurderes. Innlandet er en region som har vekst og utvikling som mål. På sikt vil fravær av vekst i regionen kunne forringe konsernets muligheter for utvikling og vekst. Konsernet er derfor aktive innen sponsing og annen regional utvikling som skal bedre situasjonen for Innlandet på lengre sikt. Forskning og utvikling For Eidsiva er forskning og utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre konsernet utvikling og strategiske verdi. Konsernet er av den grunn involvert innenfor mange områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. Innovasjonsarbeidet vil bli ytterligere fokusert i kommende år. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU- prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som eksempelvis er knyttet til fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, og miljø. 6

8 Eidsiva har et utstrakt samarbeid med regionens tre høgskoler både innen fagutvikling og ved deltagelse i høgskolenes forskjellige råd og utvalg. Eidsiva finansierer et professorat innen fornybar energi med fokus på bioenergi på Høgskolen i Gjøvik, hvor lederen av studiet ble godkjent professor i løpet av året. Eidsiva har aktivt bidratt til etableringen av informasjonssikkerhetssenteret Center for Cyber- and Information Security (CCIS) ved Høgskolen i Gjøvik. Senteret vil gi viktig kompetanse til næringslivet på et område som er i kraftig vekst både nasjonalt og internasjonalt. Eidsiva støtter også etableringen av forskningspark ved Høgskolen i Lillehammer. Hafslund Invest AS og Eidsiva Vekst AS eier 49,5 prosent hver i investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI). EFI investerer på eiersiden i grûnderselskaper som i størst mulig grad understøtter eiernes virksomheter. For flere av bedriftene i EFIs portefølje ligger det mye FoU aktivitet til grunn for virksomhetene. Eidsiva er også opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. En intern innovasjonskonkurranse, «Eidsiva Challenge», arrangeres jevnlig for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. Fra tidligere år har over 20 ideer blitt realisert og det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle de gode ideene. Kompetanse er grunnlaget for forskning, utvikling og innovasjon. Eidsiva har vært aktive for å få etablert et universitet i Innlandet. Eidsiva har signalisert at en videre prosess for etablering av universitet kan støttes på bestemte vilkår. SAMFUNNSANSVAR Eidsivas samfunnsansvar virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretningsvirksomhet. I dette ligger integrering av hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og anti-korrupsjonsarbeid. Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i sitt forhold til omverdenen. Konsernets regler for god etisk adferd beskriver regler for god personlig adferd, for varsling og håndtering av eventuelle brudd, samt god forretningspraksis både for ansatte og de som opptrer på vegne av konsernet. I stedet for en egen samfunnsansvarsstrategi tas det, i tillegg til lover og regler som berører de fire hovedområdene, utgangspunkt i konsernets eget etiske regelverk. Som en del av konsernets styrende dokumenter er det utarbeidet egne konsernpolicyer for sentrale områder som «HR og personsikkerhet», «Innkjøp» og «Klima og miljø». Med bakgrunn i konsernets forretningsstrategi og risikovurderinger har områdene «Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold» og «Ytre miljø» et spesielt fokus. Status på disse rapporteres jevnlig til styret både i form av egne styresaker, og i form av konkrete mål og resultater via konsernets målstyringssystem. Det brukes egne KPI er (Key Performance Indicators) på medarbeidertilfredshet, ledelse, fraværsskadefrekvens og sykefravær. Eidsivas har en omfattende innkjøpsvirksomhet og bestreber seg på å være en profesjonell innkjøper, med god forretningsskikk, kvalitet og kompetanse. Krav til leverandører i Eidsivas etisk regelverk skal ivaretas. I konsernets avtalevilkår stilles krav til etisk forretningsførsel, HMS, kvalitet og ytre miljø. Leverandører skal ikke handle i strid med lover og regler, sentrale FN konvensjoner, ILO konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter skal respekteres. På innkjøpsområdet bidrar selskapet også til regional utvikling ved at regionale leverandører forespørres ved innkjøp av varer og tjenester, dog i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. 7

9 Menneskerettigheter Menneskerettigheter er godt regulert i Norge gjennom lover og regler, som blir førende for virksomheter som driver innenfor landets grenser. Eidsiva forsøker å oppnå bredere likestilling og større mangfold. Dette er en krevende oppgave og det erkjennes at det er et stykke igjen. Konsernets etiske regelverk og policy for «HR og personellsikkerhet» legger føringer, der det i utvelgelsen av den best kvalifiserte kandidaten, skal søkes å oppnå mangfold gjennom at kjønnsbalanse og annen etnisitet og kulturell bakgrunn vektlegges. Det har vært ni eksterne henvendelser fra personer som står utenfor arbeidslivet og/eller har nedsatt funksjonsevne og som ønsker arbeidstrening. IA-målsetning om å gi fem personer praksisplass ble ikke nådd. Kvinneandelen i konsernet er på 16 prosent, som er en nedgang på en prosent fra Kvinneandelen er høy i selskaper med mye merkantilt personell, mens det fortsatt er krevende å rekruttere kvinner, spesielt til entreprenørvirksomheten. Som ledd i å øke andelen kvinner til enkelte stillinger i Eidsiva, oppfordres kvinner til å søke. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. I Eidsivas regler for god etisk adferd er internasjonale kjøp av varer og tjenester spesielt omtalt. Konsernet skal støtte opp om internasjonale menneskerettigheter slik de er nedfelt i FNs erklæring, konvensjoner og FNs Global Compact prinsipper. Konsernet skal også bidra til å forhindre sosial dumping ved å støtte opp under FNs arbeidsorganisasjons (ILO) konvensjoner. Sosial dumping er et område konsernet har ekstra fokus på i forbindelse med de mange utbyggingsprosjekter som er under utførelse og planlegging. Et eget innkjøpsreglement gir klare føringer på hvordan Eidsiva skal forholde seg for å forhindre at leverandøransatte som arbeider på konsernets anlegg får lønn lavere enn kravene i henhold til norske regler. Dette presiseres i avtaler med og krav til leverandører. Kontroll av etterlevelse gjennomføres, og vil være i fokus også framover. Styret mener eksisterende regelverk fungerer tilfredsstillende. Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold Arbeidstakerrettigheter for ansatte i norske virksomheter er godt regulert gjennom nasjonale lover og regler. Konsernpolicyen for «HR og personellsikkerhet» skal sikre at Eidsiva er en attraktiv og motiverende arbeidsgiver som evner å rekruttere og utvikle riktig kompetanse. Konsernet skal være en sikker arbeidsplass. Forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, de ansattes medbestemmelsesrett, samt ansattes arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold utover det som er pålagt i henhold til lover og forskrifter, er regulert i Hovedavtale, Tariffavtale og Særavtale. De fleste av Eidsivas ansatte er fagorganiserte. Alle virksomhetsområder i konsernet har egne samarbeidsutvalg som avholder jevnlige møter. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Flere av konsernets virksomheter har arbeidsutøvelse med relativt høy personellrisiko, som eksempelvis arbeid i tilknytning til spenning og høyder. Sikkerhetsarbeid er et område konsernet har sterkt fokus på. Et godt arbeidsmiljø kan ikke reguleres, men må skapes. Eidsiva legger stor vekt på individuell oppfølging av hver ansatt og å legge forholdene til rette for at ansatte skal trives på jobben. Konsernet har jevnlige organisasjonsmålinger. Resultatet fra målingene følges opp via målstyringssystemet i konsernet. Regelverket på området fungerer tilfredsstillende og styret mener det ikke foreligger områder som skal underlegges spesielle tiltak den nærmeste tiden. For ytterligere informasjon om arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold vises til eget område om «Medarbeiderforhold». 8

10 Ytre miljø Enkelte av Eidsivas virksomheter er underlagt strenge krav til ytre miljø både gjennom lover og regler, men også gjennom betingelser knyttet til mottatte konsesjoner. En egen konsernpolicy for klima og miljø skal bidra til at Eidsiva er en samfunnsbevisst aktør som arbeider aktivt for gode miljø- og klimaløsninger, og som bidrar til myndighetenes klimamål. Det er etablert egne miljø- og klimamål for konsernet som følges opp i en egen årlig klima- og miljørapport. I vannkraftvirksomheten er det i 2013 etablert en stilling som Miljøkoordinator, som blant har som ansvar å følge opp Vanndirektivet. En av de største utfordringene samfunnet står overfor er global vekst drevet av fossile energikilder med store klimagassutslipp og alvorlige klimaendringer. Eidsivas kjernevirksomhet er et bidrag til å løse disse utfordringene med fortsatt strategisk fokus på utbygging og distribusjon av ny fornybar energi. Eidsiva sin virksomhet påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innenfor vannkraft, nettvirksomheten, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Green House Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO 2 med basisår Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2013 tilsvarer erstatning av nesten 0,4 millioner tonn CO 2. Totale utslipp av CO 2 for konsernet har hatt en liten økning og er cirka 12 tusen tonn. Økningen skyldes i hovedsak produksjon av fjernvarme med midlertidige fyringsløsninger, som etter hvert blir erstattet med flis. Neste år forventes derfor reduksjon i utslipp. For femte år på rad går konsernets CO 2 utslipp ved transport ned, noe som skyldes effektivisering av bilkjøring, gjennomføring av økokjøringskurs og økt bruk av alternative elektriske og hybride kjøretøy. I forhold til basisåret 2010 er reduksjonen cirka 18 prosent. Konsernet opprettholder sin pådriverrolle for elektrifisering av transportsektoren, har 21 ulike elektriske og hybride kjøretøy og er med dette et av selskapene i Norge med flest ulike bilmodeller. Eidsiva har etablert fem hurtigladere for elbiler. Det planlegges ytterligere fire nyetableringer, og konsernet vil med dette være ledende på etablering av hurtigladere i landet. Det er inngått et samarbeid med Grønn kontakt om videre utvikling på området. Interreg-prosjektet «GreenDrive» i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter er sluttført, et prosjekt som blant annet innebar testing og bruk av elbiler i transportvirksomhet i enkelte kommuner i Norge og Sverige. Konsernet har seks miljøsertifikater, det vil si enten Miljøfyrtårn eller ISO sertifikater. Det er registrert ett mindre miljøavvik i I forbindelse med manøvrering av luke i Strandefjorden var vannføringen 0,5 m 3 /s lavere enn krav til minstevannføring i 5 timer. Hendelsen ble rapportert til Norges vassdrags- og energidirektorat. Utenom dette er det ikke registrert avvik fra manøvreringsreglementene innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytning til konsernets anlegg. Det er i 2013 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Den årlige klima- og miljørapporten viser at regelverket på miljøområdet fungerer godt, og Eidsiva vil fortsette arbeidet med å etterleve eksisterende regelverk og arbeide ytterligere for å få ned miljøbelastningen fra egen virksomhet. Anti-korrupsjons arbeid Eidsiva har nulltoleranse for korrupsjon. Forhold til korrupsjon framgår av konsernets etiske regelverk. Regelverket inneholder regler for god forretningspraksis, for hvordan ansatte skal forhold seg til gaver, deltakelse på og gjennomføring av sosiale 9

11 arrangementer, samt god forretningspraksis/agering overfor eiere, premissgivere, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og konkurrenter. Konsernet har fokus på å redusere korrupsjonsrisiko i tilknytning til innkjøp og i relasjonen med leverandører. Innkjøpere og leverandører har en felles interesse i et godt antikorrupsjonsarbeid. Ved vesentlige brudd på bestemmelsene i kravene til leverandører og/eller Eidsivas etiske regler, kan Eidsiva heve kontrakten. I vurderingen av om et brudd er vesentlig, vil Eidsivas fare for alvorlig skade på mennesker/tap av menneskeliv og alvorlig miljøskade stå sentralt, samt økonomiske tap og/eller tap av omdømme, eller risiko for slikt tap av omdømme. Etiske regler omhandler hvordan kritikkverdige forhold skal varsles av ansatte, og angir de kanaler som kan brukes, blant annet eksternt advokatkontor. Egne retningslinjer for varsling er utarbeidet og ligger i konsernets internkontrollsystem tilgjengelig via konsernets intranett. Det er noe usikkert hvor godt organisasjonen er kjent med varslingsrutinene, da egne egen etterlevelseskontroller ikke er gjennomført. Fokus framover vil være å sikre dette. Beredskap Eidsiva er ansvarlig for at samfunnsviktig infrastruktur og befolkningen i regionen sikres en god strømforsyning. Kravet om sikker strømforsyning gjør at Eidsiva konsernet er i kontinuerlig beredskap Eidsiva konsernet er definert som en beredskapsorganisasjon i kraftforsyningen (KBOenhet) og skal som minimum oppfylle de krav som stilles i lov og forskrifter. For vannkraftvirksomheten gjelder det produksjonsevne, for nettvirksomheten forsyningssikkerhet, mens bioenergi skal sikre både produksjonsevne og forsyning. For konsernets fellestjenester er informasjon og IKT viktige funksjoner i beredskapssituasjoner. Målsetningen er å ha et best mulig beredskapsplanverk for å sikre en stabil og god forsyningssikkerhet. Eidsiva gjennomfører regelmessig øvelser på ulike nivå og gjennom gode evalueringsprosesser og risikoanalyser bidrar dette til utvikling av beredskapsplanverket. Eidsiva har lang erfaring med beredskap. Det er etter styrets oppfatning opparbeidet god kunnskap og skapt gode beredskapsmessige holdninger i konsernet. VIRKSOMHETSOMRÅDENE DRIFT 2013 Kraftproduksjonen i Norge i 2013 ble 134,2 TWh, mot 148 TWh i rekordåret Også for Eidsiva Vannkraft ble produksjonen redusert med 383 GWh, fra GWh i 2012 til GWh i Kraftprisene har imidlertid økt fra 22,1 øre/kwh i prisområdet Eidsiva leverer 85 prosent av produksjonen (NO1) til 29,2 øre/kwh i Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk hvor Eidsivas andel av normalproduksjon er cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drift av cirka syv TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Utenom forsinket oppstart i forbindelse med ombygging av dam og rehabilitering av kraftstasjonen ved Løpet kraftverk, har produksjonen i 2013 forløpt uten større avbrudd som ikke var planlagt. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og cirka km linjer og mye skogsterreng er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har i 2013 vært stabil og god med kortere gjennomsnittlige avbruddstider enn forventet og således lavere avbruddskostnader. 10

12 Høy leveringssikkerhet har prioritet innen nettvirksomheten som skal øke de årlige investeringene i nett og trafoer fra dagens nivå på cirka 450 millioner kroner til cirka 600 millioner kroner i løpet av en ti års periode. Anleggsvirksomheten leverer over 90 prosent av sine tjenester til konsernets nettvirksomhet. Grensesnittene til nettvirksomheten er bedret i 2013 og med gunstig værsituasjonen spesielt i fjerde kvartal, har det vært mulig å drive effektiv utevirksomhet helt opp til nyåret. Dette har gitt god uttelling på slutten av året og et resultat bedre enn i Markedsselskapet har også i 2013 vært svært prisgunstige og for tredje året på rad har produktet «estandard» vært på topp på Konkurransetilsynets liste «Standard Variabel». Tilbakemelding fra kundene viser at opplevd kundeservice er blant de beste i Norge og konsernets omdømme er bedret i Eidsivas kunder virker å være bevisste på konsernets regionale profil og den positive aktivitet dette skaper i Innlandet. Dette kan være en av årsakene til at markedsandelen i eget nettområde er steget til 76 prosent. For Eidsiva Bioenergi er utbyggingen av fjernvarmesentralen på Lillehammer nærmest avsluttet og bygging av ny varmesentral på Gjøvik er startet. Virksomhetsområdet har nå seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv. Trehørningen Energisentral fungerer meget bra og forbrent avfallsmengde ble nesten tonn i 2013, og levert energi til kunder i 2013 fra Eidsiva Bioenergi ble 249 GWh. Fokus framover vil være overtakelse av varmesentralen på Lillehammer og ferdigstillelse av byggingen på Gjøvik. Etter dette vil optimal drift og økt kundeoppkobling prioriteres for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten som er bygget ut i anleggene. Konsernets bredbåndsvirksomhet, Eidsiva bredbånd AS, er Norges sjette største bredbåndsselskap og har blitt en betydelig kompetansearbeidsplass i Innlandet med over 100 ansatte. Selskapet har de siste årene hatt en positiv utvikling både med vekst i kunder, omsetning, og resultatforbedring. Omsetningsveksten i 2013 er 19 prosent og selskapet hadde nesten kunder ved årsskiftet. Eltilsynsvirksomheten, Elsikkerhet Norge, leverer også i 2013 et solid resultat og har skaffet ytterligere kontrakter i 2014 som vil øke aktiviteten. Energy Future Invest (EFI) har hatt fokus på videreutvikling av investeringsporteføljen. De fleste av investeringene er fortsatt i en tidligfase og det forventes en forbedret utvikling de neste årene. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og arbeidsmiljø I Eidsiva-konsernet var det totalt 1027 ansatte, tilsvarende 1003 årsverk ved utgangen av 2013, medregnet ansatte i heleide og deleide datterselskaper,. 30 av disse var lærlinger og en trainee. Det har i 2013 var praktisert betinget ansettelsesstopp som konsekvens av produktivitetsprogrammet «P100», men bemanningen er likevel noe styrket. Konsernets fornybarsatsing har skapt et særskilt behov for ingeniører og sivilingeniører innenfor fagområdene bygg, elektro, maskin og prosjektledelse. Rekrutteringen våren 2013 av 20 sivilingeniører og ingeniører resulterte i over 150 søkere, noe som viser at konsernet og regionen er attraktiv. Ved årsskiftet var 154 ansatte 60 år eller eldre. Seniortiltakene er videreført og andelen arbeidstakere over 62 år som har valgt å fortsette i arbeid utgjorde 80 prosent i 2013, som er likt måltallet. I 2013 har det arbeidsrelaterte langtidssykefraværet økt, og per var akkumulert sykefravær for siste tolv måneder på 5,5 prosent mot 4,3 prosent i Begge over målsettingen på 4 prosent. I selskapene med høyest sykefravær pågår 11

13 nærværsprosjekter med tanke på å identifisere bakenforliggende årsaker og finne målrettede tiltak som kan virke forebyggende og øke nærværet. På tiltakssiden er fokus rettet mot nærværsfaktorer som ledelse og inngripen/samarbeid med lege. Det er forsterket fokus på oppfølging av sykmeldte slik at restarbeidsevnen utnyttes mest mulig. Ansatte i morselskapet og i de heleide datterselskaper står i offentlig AFP-ordning og ytelsesbasert offentlig pensjonsordning. Økte kostnader for bedriften ved å bli stående i disse ordningene, er utjevnet noe gjennom å øke pensjonstrekket for ansatte fra 2 til 3 prosent fra 1. oktober. Som ett av flere tiltak for å bedre konsernets produktivitet ble betalt spisepause avviklet fra 1. januar Arbeidsmiljøet i Eidsiva-selskapene oppfattes som gjennomgående godt og er preget av engasjement og høy motivasjon. Organisasjonens arbeidsmotivasjon måles to ganger i året. Målingen er bygget opp med tanke på å identifisere og styrke viktige psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2013 en fraværsskadeverdi (H1=antall skader per millioner arbeidede timer) på 4,7. Dette betyr åtte arbeidsrelaterte fraværsskader i løpet av To av skadene ble vurdert med høy alvorlighet. De siste års fokus på sikkerhet i arbeidshverdagen har hatt en positiv utvikling med færre arbeidsrelaterte skader. H1- verdien for 2012 var til sammenligning 5,2, for 2011 var den 5,8 og for 2010 var H1- verdien 6,1. Konsernet oppnådde for første gang målsetningen om en H1-verdi under 5 ved årsskifte. Konsernets viktigste mål er null skader med alvorlig konsekvens og Eidsiva jobber aktivt for å nå dette målet. Strategien for å oppnå målsetningen om null alvorlige arbeidsrelaterte skader innebærer at riktige holdninger og en god sikkerhetskultur er forankret i alle ledd i organisasjonen. God planlegging av arbeidsoppgavene, valg av riktig arbeidsmetode og bruk av riktig utstyr er viktige faktorer for å lykkes med å redusere arbeidsrelaterte skader. Bruk av elektronisk registrering av uønskede hendelser og forbedringsforslag har ført til økt antall rapporter. Disse rapportene brukes i det forebyggende arbeidet. Utvalgte hendelser blir publisert hver måned til de ulike virksomhetsområdene for å bidra til økt fokus på læring av uønskede hendelser. Virksomhetsområdene har hatt en tett oppfølging av medarbeidere som har vært utsatt for arbeidsrelatert skade og hendelsene har blitt tatt opp i avdelingene til diskusjon og læring. God planlegging, grundige risikoanalyser og tett oppfølging fra byggherre og prosjektavdelingene bidrar til en tryggere arbeidshverdag for utførende virksomhetsområder. KUNDER OG MARKED Eidsiva har også i 2013 vært blant de rimeligste med sine strømprodukter på Konkurransetilsynets liste. Det er blitt kommunisert til strømkundene gjennom aktiv annonsering i avis og i digitale medier. Kundeservice hadde i 2013 en økning i antall henvendelser på drøyt seks prosent, som følge av overgang fra fakturering annenhver måned til hver måned for husholdningskundene. I 2013 besvarte Kundeservice 97 prosent av alle henvendelser, den høyeste svarprosenten noensinne. Kundeservice ble for 2013 kåret til bransjens beste i Norges største Kundeservicemåling for OKS (opplevd kundeservice). Eidsivas sponsoraktivitet innen idrett og kultur i Innlandet med satsing på barn og unge, gir selskapet en unik posisjon sammenliknet med andre nasjonale aktører i bransjen som er helt fraværende i regionalt engasjement eller bidrag. Annonsering med budskap om 12

14 selskapets sponsing er blitt godt mottatt av selskapets kunder, og har til hensikt å fokusere på lokalt eierskap og selskapets satsing på sponsing og regional utvikling i Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og aksjonærer. Kraftleverandører og bransjen står ovenfor mange endringer i årene som kommer. Siden 2005 har NordREG (de nordiske regulatorene) vært en aktiv pådriver for å realisere visjonen om et felles nordisk sluttbrukermarked for elektrisitet. Et større integrert marked vil kunne gi lavere samfunnsøkonomisk kostnad for strømleveranse gjennom økt konkurranse. NVE, som medlem av NordREG, skal innføre en sentral database (El-hub) for alle data fra strøm- og netteleieselskaper som er nødvendig for å fakturere kundene. Sluttbrukerselskapene skal stå for fakturering av kundene for både strøm og nettleie, og blir på denne måten kundens kontaktpunkt for de fleste kundehenvendelser. Dette kan bli utfordrende både med hensyn til kapasitet og kompetanse. Eidsiva er innstilt på at endringer vil komme og vil fremme kundenes, selskapets og bransjens interesser gjennom aktiv deltagelse og påvirkning, både ovenfor nasjonale myndigheter som skal ta de endelige politiske beslutningene og på den nordiske arenaen der prinsipper for harmonisering utarbeides. ØKONOMISKE RESULTATER Regnskap 2013 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2013 var millioner kroner. Dette er 487 millioner kroner høyere enn i Kraftproduksjonen ble GWh i 203, en reduksjon på 383 GWh fra 2012, mens gjennomsnittlig kraftpris for 2013 ble 29,2 øre/kwh, mot 22,1 øre/kwh for året Både for Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Marked øker omsetningen hovedsakelig som følge av økte kraftpriser, mens omsetningsøkningen forøvrig hovedsakelig skyldes volumvekst. Driftsresultatet for 2013 ble millioner kroner. Det er 242 millioner kroner høyere enn i Kraftprisutviklingen er en av årsakene til bedret driftsresultat, men også nettvirksomheten har bedre driftsresultat enn fjoråret. Driften innen virksomhetsområdene har vært tilfredsstillende i 2013, men som følge av en mild værtype i fjerde kvartal ble resultatet for Bioenergi svakere enn forventet. Bredbåndsvirksomheten viser en positiv resultatutvikling, og tilsynsvirksomheten har stabil inntjening. Netto finanskostnader utgjorde 338 millioner kroner. Dette er 39 millioner kroner høyere enn i 2012, noe som hovedsakelig skyldes negativ verdiutvikling på lån i euro. Andelen av resultatet fra tilknyttede selskaper er negativt med 96 millioner kroner. Dette er 64 millioner kroner dårligere enn i Resultatene for Moelven Industrier er svakere enn forventet og som følge av resultatutviklingen har konsernet foretatt en nedskrivning av verdiene i Moelven Industrier med 70 millioner kroner i Resultat før skatt ble 593 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2012 var 453 millioner kroner. Skattekostnaden i 2013 ble 348 millioner kroner, mens den i 2012 utgjorde 253 millioner kroner. Skatten utgjør 58,7 prosent og må sees i sammenheng med at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt på 28 prosent 13

15 i 2013, og at andel av resultatene fra tilknyttede selskaper ikke reduserer skattegrunnlaget. Konsernet oppnådde et årsresultat på 245 millioner kroner, noe som er 45 millioner kroner bedre enn i Styret er fornøyd med resultatforbedringen i 2013, men fortsatt er resultatet ikke tilstrekkelig til å bygge egenkapital for konsernets framtidige investeringsplaner. Fallende markedspriser på kraft vil gi lavere inntjening de neste årene. Konsernet er solid og tåler dette på kort sikt, men styret vil i samarbeid med administrasjonen iverksette tiltak for å bedre inntjeningen i årene som kommer. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets bokførte totalkapital per 31. desember 2013 var 16 milliarder kroner, en økning på 0,3 milliarder kroner fra Bokført egenkapital var 5,1 milliarder kroner, og utgjorde 31,6 prosent av bokført totalkapital. Årets resultat på 245 millioner kroner og postene under «utvidet resultat», er tilført egenkapitalen, mens utbytte fra Eidsiva Energi AS for regnskapsåret 2012 på 195 millioner kroner er utbetalt og belastet egenkapitalen i I tillegg er utbytte på en million kroner til minoritetsinteresser i et datterselskap også belastet egenkapitalen. Øvrig endring i egenkapitalen gjelder kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i deleide selskaper innen virksomhetsområdet bioenergi. Egenkapitalen er redusert med 53 millioner kroner i Kontantstrøm fra virksomheten var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 476 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 933 millioner kroner. Det ble kjøpt verdipapirer for 28 millioner kroner og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper med en million kroner. Det er i 2013 refinansiert lån for cirka 200 millioner kroner, og netto nedbetalt 100 millioner kroner i lån. Utbytte fra regnskapsåret 2012 ble utbetalt med 195 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er økt med 53 millioner kroner i løpet av året. Likviditetsbeholdningen utgjorde 244 millioner kroner per 31. desember Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember Resultat disponering - utbytte Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 111,3 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2013 i henhold til rullerende utbytteplan på 195 millioner kroner. Beløpet som ikke dekkes av årets resultat, 83,7 millioner kroner, overføres fra annen egenkapital. Morselskapets egenkapital etter disponeringer utgjør 2 999,4 millioner kroner per 31. desember Utbetaling til aksjonærene for 2013 utgjør 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån og 195 millioner kroner som utbytte. 14

16 FRAMTIDSUTSIKTER Noterte markedspriser for kraft de nærmeste årene er redusert og ligger nå rundt 25 øre per kilowatt time. For en bransje som står overfor betydelige investeringer fram mot 2020 er dette et for lavt nivå. Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt effekten av innfasing av store mengder ny fornybar energi, som er forventet utløst av grønne sertifikater. Det forventede, økte kraftilbudet i Norden kan imidlertid også gi positive utslag med normaliserte kraftpriser. Salg av elbiler har en positiv utvikling og elektrifisering av installasjoner på sokkelen vil gi et positivt bidrag til kraftbalansen. Utbygging av mellomlandskabler mellom Norden og England og kontinentet kan gi økt etterspørsel etter norsk kraft hvis den økonomiske veksten i Europa tar seg opp. Med markedets forventning til prisnivå, bør det være et godt grunnlag for å opprettholde og utvide kraftintensiv industri i Norge, men også kjernekraftens rolle i Sverige vil være avgjørende for utfallet i Nordens kraftbalanse. Eidsiva har både vann- og vindkraftprosjekter som fremstår som gode. En hovedutfordring i året som kommer blir å ta stilling til om den forventede lønnsomheten i prosjektene er tilstrekkelig til å forsvare den usikkerhet som råder rundt markedspriser for kraft og elsertifikater, og politiske rammevilkår for øvrig. Innen nettvirksomheten er det knyttet spenning til framtidig organisering av norsk nettstruktur. Olje- og energidepartementet har nedsatt et eget utvalg, «Ekspertutvalget» for å gi innspill til hvordan dette skal organiseres i framtiden. Eidsiva er ett av de regionale selskapene som ønsker å ta et større ansvar for regional samordning og effektivisering av nettet, herunder å samordne tariffene innen et slikt regionalt område. Eidsivas uttrykkelige forutsetning er at eierskap, kompetanse og arbeidsoppgaver skal beholdes på regionalt nivå. Både strøm- og bredbåndsnettet er kraftig utbygget og utviklet i de senere år. Framover vil denne aktiviteten øke. Nettselskapets klart største investering ligger i innføringen av nye, timesmålende strømmålere hos alle konsernets nettkunder. Valg av utstyr og installasjonsprosess er krevende, men det gir både kundene og nettselskapet muligheter for smarte og sikrere løsninger. Det forventes et stort marked for nye tjenester i forlengelsen av de nye strømmålerne. Dette er knyttet til styring av hjemmene (temperatur, lys, tidsstyring, alarm, overvåkning). Eidsiva ser kommersielle potensialer i å satse på gode og smarte løsninger for komfort, energieffektivisering, og for trygghet for alle kundegrupper. Eidsivas virksomhet som ikke er direkte knyttet til kraftpris er særlig viktig i perioder med lave energipriser som vanskelig kan dekke de store kapitalkostnadene kraftverkene og bioenergisentralene representerer i konsernet. Utviklingen for konsernets øvrige virksomheter og vekst i fjernvarmesalget er derfor avgjørende for gode økonomiske resultater. Ikke minst er bredbåndsselskapets utvikling viktig, og økt etterspørsel etter datakapasitet og båndbredde ser ut til å være i sterk vekst. Aksjonærenes langsiktige avtale fram til 2036 stiller store krav til resultater og forutsigbarhet, men er en styrke for styrets og administrasjonens fokus på langsiktig verdiskaping. Konsernet er solid og vil tåle noen år med resultater på linje med forventet utbytte. Over tid er en slik situasjon imidlertid ikke bærekraftig, og konsernet må og vil derfor fortsatt ha sterkt fokus på effektiv drift. Lønnsomme investeringer i fornybar energi og infrastruktur som er viktig for regional utvikling vil være kapitalkrevende, og styret har stor oppmerksomhet rettet mot selskapets finansieringsevne. Styret vil, i samarbeid med administrasjonen, legge til rette for at konsernet kan opprettholde et konkurransedyktig utbytte og avkastning på eierkapitalen. 15

17 16

18 17

19 Eidsiva Energi konsern Resultatregnskap (tall i millioner kroner) Noter Salgsinntekter Kjøp varer og energi Lønnskostnader 20, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivninger og nedskrivninger 7, Andre (tap)/gevinster netto Andre driftskostnader 12, Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Andel resultat i tilknyttede selskaper Resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRSRESULTAT Årsresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser -1 2 Sum UTVIDET RESULTAT Årsresultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 13-1 Sum andre innregnede inntekter og kostnader som vil reklassifiseres til resultat 13-1 Endring estimat knyttet til pensjoner Sum andre innregnede inntekter og kostnader som ikke vil reklassifiseres til resultat Årets totalresultat Totalresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser -1 2 Årets totalresultat

20 Avstemming av konsernets egenkapital (tall i millioner kroner) Noter Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum Minoritet s- interesse Sum egenkapital Egenkapital pr Endring pensjonsforpliktelse IAS 19 R Egenkapital 1.januar omarbeidet Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Brutto estimatavvik pensjoner Andel av estimatavvik som tilføres tj.kjøpere Skatt på estimatavvik Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Kapitaltilførsel fra minoritet Overføring til minoritet Egenkapital pr Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Estimatavvik pensjoner i tilknyttet selskap Brutto estimatavvik pensjoner Andel av estimatavvik som tilføres tj.kjøpere Skatt på estimatavvik Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Kapitaltilførsel fra minoritet 4 4 Egenkapital pr