Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2014

Transkript

1 Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2014

2 Innholdsfortegnelse Side Nøkkeltall... 2 Eidsiva Energi konsern Årsberetning... 4 Balanse Resultatregnskap Avstemming av konsernets egenkapital Kontantstrømoppstilling Note 1 Generell informasjon Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Note 3 Sammenligningstall Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Note 5 Segmentinformasjon Note 6 Finansiell risiko Note 7 Varige driftsmidler Note 8 Immaterielle eiendeler Note 9 Investeringer i tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet Note 10 Finansielle instrumenter etter kategori Note 11 Andre finansielle anleggsmidler Note 12 Kundefordringer og andre fordringer Note 13 Derivater Note 14 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Note 15 Varelager Note 16 Kontanter og kontantekvivalenter Note 17 Aksjekapital og overkurs Note 18 Lån Note 19 Utsatt skatt Note 20 Pensjoner og lignende forpliktelser Note 21 Andre avsetninger og forpliktelser Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Note 23 Lønnskostnader Note 24 Andre tap/gevinster - netto Note 25 Skattekostnad Note 26 Kontantstrømmer fra driften Note 27 Nærstående parter Note 28 Selskaper som inngår i konsolideringen Note 29 Hendelser etter balansedagen Eidsiva Energi AS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisors beretning Uttalelse fra bedriftsforsamlingen

3 Nøkkeltall Resultat Driftsinntekter mkr EBITDA mkr Urealiserte verdiendringer mkr EBITDA underliggende mkr Driftsresultat mkr Driftsresultat underliggende mkr Urealiserte verdiendringer valuta (eurogjeld) mkr Resultat før skatt mkr Resultat før skatt underliggende mkr Årsresultat mkr Balansen Totalkapital mkr Egenkapital mkr Sysselsatt kapital mkr Frie likviditetsreserver mkr Forfall neste 12 måneder mkr Rentebærende gjeld mkr herav ansvarlig lån mkr Kontanter, bankinnskudd mkr Netto rentebærende gjeld mkr Kontantstrøm Netto kontantstrømmer fra driften mkr Betalt utbytte til eier mkr Renter ansvarlig lån mkr Utbetaling av kjøp av driftsmidler mkr Nøkkeltall EBITDA margin % EBITDA margin underliggende % Totalkapitalrentabilitet (før skatt) % 5,1 5,7 5,2 7,1 7,0 Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) % 4,6 5,1 3,9 5,3 5,8 ROACE % 6,9 7,6 7,1 9,9 9,9 Egenkapitalandel % FFO underliggende mkr FFO underliggende/netto rentebærende gjeld % 12 % 13 % 12 % 11 % 27 % Netto rentebærende gjeld/ebitda underliggende 4,8 4,9 4,8 4,7 2,4 FFO rentedekning (underliggende) 2,4 2,7 2,2 2,7 5,2 Nøkkeltall verdijustert (ansvarlig lån klassifisert som gjeld) Bokført egenkapital mkr Merverdi egenkapital mkr Verdijustert egenkapital mkr Verdijustert totalkapital mkr Verdijustert sysselsatt kapital mkr Verdijustert totalkapitalrentabilitet (før skatt) % 4,2 % 4,6 % 4,2 % 5,7 % 5,6 % Verdijustert egenkapitalrentabilitet (etter skatt) % 2,8 % 2,9 % 2,3 % 3,3 % 3,8 % ROACE % 5,3 % 5,8 % 5,3 % 7,4 % 7,4 % Verdijustert egenkapitalandel % 42 % 46 % 45 % 46 % 57 % 2

4 Ved beregning av nøkkeltall er eiernes ansvarlige lån i sin helhet regnet som rentebærende gjeld. Begrepet «underliggende resultat» er benyttet der hvor regnskapstallene er korrigert for urealiserte regnskapsførte verdier som følge av regnskapsprinsipper i IFRS. I Eidsiva Vannkraft er føringen av felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper endret fra og med Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper. Nøkkeltall eldre enn 2013 er ikke omarbeidet. Definisjoner EBITDA: EBITDA underliggende: Sysselsatt kapital: Rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld: Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger EBITDA - urealiserte verdiendringer Egenkapital + Netto rentebærende gjeld Lån + ansvarlig lånekapital til eiere (pensjonsforpliktelse ikke inkludert) Rentebærende gjeld kontanter/bankinnskudd ROACE: (Resultat før skattekostnad - rentekostnader)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital FFO: EBITDA netto finanskostnader betalbar skatt planendring pensjon Nøkkeltall verdijustert: Eidsiva foretar verdsetting av konsernet hvert år av en ekstern uavhengig rådgiver og hvert tredje år av to uavhengige rådgivere. Dette gir en indikasjon på hva som er de reelle verdier i konsernet utover det bokførte. 3

5 Eidsiva Energi AS Årsberetning 2014 Året 2014 har på nytt vært et år med store endringer og usikkerhet i sentrale forhold som påvirker kraftbransjen. Det har vært det varmeste året som er målt av Meteorologisk Institutt siden målingene startet i år 1900 og situasjoner med ekstremvær ser ut til å ramme oftere. Kraftprisene er redusert mer enn 20 prosent fra 2013, oljeprisen er mer enn halvert på slutten av året og den norske kronen svekket seg kraftig mot euro i fjerde kvartal. Det er få lyspunkter i den økonomiske utviklingen i Europa, CO 2- prisingen fungerer dårlig, det er stor usikkerhet rundt etableringen av kapasitetsmarkeder i de europeiske landene og usikkerheten rundt el-sertifikatordningen for ny, fornybar energi er fortsatt stor. Konklusjonene i debatten om hva som skal skje med kjernekraft i Sverige vil også ha stor betydning for kraftbalansen i Norden. Prisen på fossile brensler er redusert og fører til at energibærere som gass, sol, vann og vind blir mindre konkurransedyktige. Nye gasskraftverk stenges ned og investeringer utsettes. Dette har satt fart i klimadebatten om hvordan overgang til mer miljøvennlig energi skal gjennomføres i tider uten økonomisk vekst. Det kan også se ut til at nivået på kraftpris fram mot 2020 har stabilisert seg rundt 25 øre/kwh. Dette er utfordrende for kraftbransjens avkastning i en periode med rekordstore investeringer. For Eidsiva har dette blant annet medført at utbyggingen av Kåja Kraftverk på Vinstra, et samarbeidsprosjekt med Gudbrandsdal Energi AS, er utsatt inntil videre. Konsernets målstyring har vist større variasjon i måloppnåelse enn tidligere. Tilgjengeligheten i kraftproduksjonen har vært god, mens leveringssikkerheten innenfor nettvirksomheten har vært mer ustabil. «Supercellen» som rammet Innlandet i august forklarer mye av årsaken, men selv korrigert for denne effekten er avbruddene mer omfattende enn tidligere år. For ansatte er skader med fravær ytterligere redusert i 2014 og er under målsatt nivå, som et resultat av systematisk oppfølging av uønskede hendelser. Sykefraværet er også redusert i 2014, men er fortsatt over målsatt nivå på fire prosent. Kundetilfredshet- og omdømmemålinger viser gode resultater for konsernet. Konsernets økonomiske resultater i 2014 har spesielt vært påvirket av utviklingen i rentenivået som har gitt store mindreverdier for konsernets rentesikringer og endring av regelverket for pensjon som har redusert pensjonsforpliktelsen. Lav rente over tid er bra for konsernet og en renteoppgang vil redusere mindreverdien som en engangseffekt på rentesikringene, men gi økte årlige finanskostnader. Konsernet har i løpet av året fått konsesjoner på tre vindparker og to vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene ligger i selskaper Eidsiva eier sammen med Eidefoss Energi, E-CO Energi og Akershus Energi, mens Statskog og Gudbrandsdal Energi er medeiere i selskapene med vindprosjektene. Det myndighetspålagte nettprosjektet «Avanserte måle- og styringssystemer» (AMS), som innebærer cirka målerbytter hos konsernets nettkunder, har valgt Aidon som leverandør av nye målere og kommunikasjonssystem. Det tas sikte på at utskiftingen av målere skal starte høsten I desember ble avtale med Elverum Energi AS om overtakelse av resterende 49 prosent av Elverum Nett AS og 51 prosent av Elverum Fjernvarme AS signert. Avtalene ble behandlet av eierne i januar 2015 med positiv innstilling, slik at Elverum Energi AS fra 14. januar 2015 har blitt eier i Eidsiva Energi AS med 1,25 prosent. Samtidig med kjøp av 51 prosent av Elverum Fjernvarme AS fra Elverum Energi AS, ble resterende 49 prosent av selskapet kjøpt fra YC Eiendom AS slik at Eidsiva Bioenergi AS er 100 prosent eier av selskapet Elverum Fjernvarme AS fra

6 VIKTIGE HENDELSER 2014 STRATEGISK RETNING Eidsivas strategiplan har definert tre strategiske temaer som hovedområder i gjeldende plan: Konkurransedyktige virksomheter Industriell vekst Finansiell plattform Konkurransedyktige virksomheter Oppfølgingen av Produktivitetsprogrammet «P 100» som avsluttes ved årsskiftet 2014/2015, viser at ønsket effekt er realisert i prosjektet, med en forbedring av resultat etter skatt på 100 millioner kroner målt mot året Samarbeidet med konsernets tillitsvalgte og ansatte ved avvikling av spisepause og økt ansatt-trekk for pensjon kan trekkes fram som vellykkede tiltak som følge av god dialog og et godt samarbeid. Reduserte inntekter som følge av lave kraftpriser vil fortsatt kreve fokus på bedret produktivitet, kostnadseffektivitet, Statens rammebetingelser spesielt for nettselskapet og særnorske skattebestemmelser for vannkraften vil også kreve tilpasning. Arbeidet med benchmarking mot andre selskaper skal utvides og det stilles større krav til tydelighet og måloppfølging hos ledere. Konsernet har avviklet budsjettering og gått over til prognosestyring med fokus på handlingsplaner og oppfølging av disse («Beyond Budgeting»). Målet er at behov for endring skal oppdages så tidlig som mulig slik at nødvendige tiltak kan iverksettes raskere enn før. Konsernets målstyringssystem «4 K» videreføres, men innskjerpes ved at det stilles strengere krav til virksomhetenes behandling og oppfølging av resultat- og måloppfølging i ledergruppene. Det har vært gledelig at forhandlingene med Elverum Energi AS om integrasjon innen nett og fjernvarme er avsluttet med et positivt resultat. Foreløpige vurderinger tilsier at sammenslåingen er positiv både for å beholde og styrke regionens kompetanse, men også for de økonomiske resultatene framover med de synergier en slik prosess kan gi. Eidsiva håper dette kan være første skritt på vegen til utvidet samarbeid med flere av regionens nettselskaper. Industriell vekst Økt produksjon av ny fornybar energi er en grunnleggende målsetting for konsernet, og utviklingen på dette området har vært positiv også i Det er i løpet av året fattet investeringsbeslutning i Oppland Energi AS, hvor E-CO Energi AS eier cirka 60 prosent og Eidsiva Energi AS eier cirka 40 prosent, for utbyggingen av Rosten kraftverk med en årsproduksjon på cirka 200 GWh. Braskereidfoss kraftverk, som er et heleid elvekraftverk i Glomma, utvides med ett aggregat og en tilleggsproduksjon på cirka 40 GWh. Arbeidet avsluttes våren Det er også mottatt konsesjon på vannkraftverket Nedre Otta, et samarbeid med Eidefoss Kraftverk og E-CO Energi AS, med produksjonskapasitet på cirka 300 GWh. Innen fjernvarme er varmesentralene på Lillehammer og Gjøvik iverksatt, hver med en kapasitet på cirka 60 GWh. I tillegg er det i løpet av 2014 mottatt konsesjon for tre vindkraftparker i Austriselskaper med en totalproduksjon på opp mot 800 GWh. Konsernet har en eierandel på 50 prosent i vindkraftselskapene. Til sammen utgjør disse prosjektene produksjon av kraft til cirka husstander hvis alt blir realisert. I fjerde kvartal 2014 ble aksjene i Eidsiva bredbånd AS overdratt fra Eidsiva Vekst AS til morselskapet Eidsiva Energi AS. Samtidig ble Eidsiva bredbånd det syvende virksomhetsområdet i konsernet, og viser konsernets ønske om å satse på videre bredbåndsutbygging for å gjøre Innlandet til et enda mer attraktivt område for bosetting. Verdien som ble lagt til grunn for overførselen ble fastsatt av eksterne konsulenter og viser en solid verdiutvikling i tiden Eidsiva Vekst AS har fulgt opp selskapet. 5

7 Prosjektet for bytte av målere hos konsernets nettkunder har gått over fra en prosjekterende fase til planlegging av installasjonsfasen. Det er inngått avtale med leverandør av målere med tilhørende kommunikasjonsplattform, finske Aidon, og selve utrullingen vil starte høsten 2016 hvor hovedtyngden av installasjonene skal være ferdig i løpet av Markedsselskapet er også i startfasen for å tilby såkalte «energirelaterte tjenester». I første omgang vil dette være produkter som vil gi forbrukerne oversikt over strømforbruket gjennom døgnet, men det forventes at dette videreutvikles til produkter som kan styre forbruket for kunden til tider på døgnet med gunstige kraftpriser. Finansiell plattform I en tid med kraftpriser på cirka 25 øre/kwh og fortsatt ambisiøse investeringsplaner, blir konsernets finansielle stilling viktig for å kunne gjennomføre ønskede og lønnsomme investeringer. En større del av investeringene må lånefinansieres siden konsernets kontantstrømmer reduseres med lavere nivå på kraftprisene. Konsernet er av bankene for tiden ratet til BBB+, og målsettingen for konsernet er å holde bankvurderingen innen det såkalte «investment grade»-segmentet. Dette innebærer at ratingen må være BBB eller høyere. Eidsiva foretar verdsetting av konsernet hvert år av en ekstern uavhengig rådgiver og hvert tredje år av to uavhengige rådgivere. Dette gir en indikasjon på hva som er de reelle verdier i konsernet utover det bokførte. Sist foretatte verdsettelse våren 2014 viste merverdier i forhold til bokførte regnskapsverdier på cirka tre milliarder kroner. Dette gir en verdijustert egenkapital på åtte milliarder kroner, og verdijustert egenkapital på 42 prosent som anses som solid i finansieringssammenheng. Regnes eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner også som egenkapital, økes verdijustert egenkapitalandel til 50 prosent. I tillegg til en god soliditet (egenkapitalandel) blir framtidens kontantstrømmer fra drift avgjørende. Disse har variert i takt med kraftprisene. Simuleringsmodeller som konsernet benytter viser noe synkende kontantstrømmer fra drift fram mot 2020 hovedsakelig som følge av stabilt lavt nivå på kraftpriser, som deretter igjen stiger ettersom kraftprisene forventes å øke etter Konsernet vil ha tett dialog med finansielle samarbeidspartnere framover og bidra til at aktuelle aktører har tilstrekkelig finansiell informasjon om konsernet som grunnlag for grundige analyser av konsernets utvikling, for å gi trygghet rundt framtidige kredittvurderinger og lånetilsagn. VIRKSOMHETEN Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og syv virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva bredbånd AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva bredbånd AS ble eget virksomhetsområde i fjerde kvartal Eidsiva Vekst AS eier 68 prosent av aksjene i Elsikkerhet Norge AS, 49,5 prosent av investeringsselskapet Energy Future Invest AS og 23,78 prosent av Moelven Industrier ASA sistnevnte ble ervervet i forbindelse med sikring av biomasse som råvare for 6

8 bioenergisatsingen, og Eidsiva-eiernes ønske om regionalt eierskap i Moelven Industrier ASA. Eidsiva er et av Norges største regionale energikonsern med virksomhet primært i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett AS, Eidsiva Anlegg AS og Eidsiva Marked AS har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft AS og Eidsiva bredbånd AS ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi AS og Eidsiva Vekst AS fra Gjøvik. Elsikkerhet Norge AS ledes fra Moelv. Konsernet eies av 27 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Cirka 70 prosent av eierne har organisert sitt eierskap i egne holdingselskaper. Eidsiva hadde ansatte ved årsskiftet, 3,9 milliarder kroner i omsetning og 4,9 milliarder kroner i bokført egenkapital. Verdijustert egenkapital er vurdert til åtte milliarder, eller cirka 9,5 milliarder kroner når eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner inkluderes. Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Eierstyringsdokumentet ble sist oppdatert og godkjent på generalforsamlingen 2. mai oktober 2014 kom ny anbefaling til eierstyringsdokumentet. Endringene er enten ikke aktuelle for Eidsiva eller har allerede vært praktisert etter ny ordlyd. Nytt oppdatert dokument vil derfor først bli lagt fram for ordinær generalforsamling til godkjennelse 7. mai Bedriftsforsamlingen er eiernes og ansattes aktive organ for styring, kontroll og oppfølging av konsernet, og «skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». I bedriftsforsamlingen presenteres foruten de beslutningssaker som tilhører bedriftsforsamlingen, også konsernets rapportering og status for alle større utbyggingsprosjekter. I tillegg blir det gitt orientering om andre aktuelle saker. Ekstern revisor (PWC) og intern revisor (KPMG) møter også i bedriftsforsamlingen og gir oppsummeringen og resultatet av det kontrollarbeid som utføres. Bedriftsforsamlingen har 20 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og 10 ansattvalgte medlemmer. Leder er Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune. Siden 2012 har kommunerevisjonen gjennomført to selskapskontroller av Eidsivakonsernet i henhold til kommuneloven etter oppdrag fra kontrollutvalgene i de største eierkommunene. Dette kommer i tillegg til selskapets øvrige kontroll hvor Bedriftsforsamlingen, ekstern revisor og internrevisor følger opp og påser at konsernet følger strategiske valg, regler og retningslinjer som er bestemt for virksomheten. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet har beskrevet konsernets viktigste prinsipper i «Konsernets styrende dokumenter», og utarbeidet policyer for de områder som er vurdert som de mest sentrale for ensartet 7

9 behandling i konsernet. Policyene er oppdatert i Styringsdokumentene er presentert på konsernets internettsider. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring, og benyttes for å styre gjennomføringen av konsernets definerte mål og strategi. Målstyringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er bygget på konsernets overordnede mål og strategier. Målekortene benyttes aktivt i konsernets selskaper og ledermøter, og styrene blir holdt løpende orientert om utviklingen. Styrets arbeid Sammensetningen av styret har i praksis vært uforandret i hele Etter avholdt styremøte 11. desember, ble det foretatt valg av nytt styre i Bedriftsforsamling 15.desember. Det nye styret har ikke avholdt noen møter i Samtidig med valg av nytt styre, ble også ordningen med personlige varamedlemmer avviklet. Det ble valgt tre varamedlemmer som heretter møter i prioritert rekkefølge. Styret består av seks eiervalgte og to ansattvalgte medlemmer. I tillegg har de ansatte en observatør i styret. Revisjonsutvalget er uendret. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom rapportering av utvikling i styringsparameterne. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret i Eidsiva Energi AS. Styret og revisjonsutvalget har dialog med ekstern og intern revisor i flere møter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret har avholdt ti styremøter i 2014, hvorav ett som telefonmøte og to som omsendte saker. Revisjonsutvalget har i 2014 avholdt syv møter. Risikostyring og intern kontroll Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen og intern kontroll ligger hos det enkelte virksomhetsområde og er en integrert del av forretningsaktivitetene. Risikostyringen koordineres av økonomistaben på konsernnivå, som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Alle styrene i konsernets selskaper er delaktig i prosesser knyttet til strategisk risikoanalyse og følger opp øvrige risikokategorier. Konsernet setter rammer og retningslinjer for intern kontroll for konsernets virksomheter. Det er utarbeidet policyer for de mest sentrale områdene i konsern hvor felles tilnærming for utøvelse av virksomheten i Eidsiva er sentralt. Virksomhetene skal følge disse rammene eventuelt med godkjente selskapstilpassede endringer. Konsernet følger opp intern kontroll på konsernnivå via konsernets controllere i tillegg til innleid intern revisjon. De tre mest risikoutsatte områdene for konsernet er for tiden vurdert å være «Vedvarende lave kraftpriser», «Ikke-konkurransedyktige virksomheter» og «Finansiering». Også kvalitetssikring av avtaleprosessene i konsernet har høyt fokus, spesielt i en tid med mange og betydelige utbyggingskontrakter. 8

10 Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til kraftpris. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. I tillegg er det inngått en tolvårig bilateral industrikraftavtale i norske kroner innen vannkraftvirksomheten var første avtaleår for denne kontrakten. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som følge av at alt kjøp og salg på kraftbørsen foregår i euro. Konsernet har sikringsstrategier for valutasikring av krafthandel og benytter i hovedsak terminkontrakter. Eidsivas vannkraftproduksjon påvirkes av volumrisiko som følge av variasjon i hydrologi og meteorologi. Produksjon i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt og med over 50 prosent av produksjonskapasiteten tilknyttet magasinverk, reduserer volumrisikoen. Konsernet har kredittrisiko siden alt salg skjer med kreditt. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Plassering av overskuddslikviditet er styrt av vedtatte rammer. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet er utsatt for renterisiko siden både belåning og inntekter fra nettvirksomheten påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente skal normalt være tilnærmet like store. Konsernets likviditetsrisiko er vurdert som lav selv om lønnsomheten i bransjen og for konsernet er noe svakere enn tidligere år. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med relativt lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet er også utsatt for risiko knyttet til virksomhetenes rammebetingelser og effekten av politiske beslutninger. Bransjeforeningen Energi Norge benyttes som observatør og talerør i saker som gjelder bransjen. Operasjonell risiko vurderes kontinuerlig. En av konsernets viktigste oppgaver er å sikre effektivitet og kvalitet i alle industrielle ledd. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, optimalt nivå for drift og vedlikehold, sterkt kundefokus, samt høy kompetanse og motivasjon i organisasjonen. Tilgjengelighet i konsernets produksjonsanlegg og leveringssikkerhet knyttet til infrastruktur vurderes som spesielt viktig. Det legges ned et betydelig arbeid og kostnader til konsernets beredskapsorganisering og beredskapsøvelser for å unngå eller begrense konsekvensene av større, uønskede hendelser som påvirker konsernets leveranser. Operasjonelt er også sikkerhet for medarbeidere og underleverandører og negativ påvirkning på miljøet prioriterte områder. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Organisering og oppfølging av de store prosjektene er sentralt, og for alle prosjekter kvalitetssikres investeringsanalysene av konsernets investeringskomite. I en tid med reduserte kraftpriser vil konsernet ha fallende lønnsomhet. I denne perioden vil konsernet ha ekstra fokus på kostnadssiden, samtidig som mulighetene for vekst og utvikling innen nye forretningsområder vil vurderes. Forskning og utvikling For Eidsiva er forskning og utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre konsernet utvikling og strategiske verdi. Konsernet er av den grunn involvert innenfor mange 9

11 områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. LEAN-metodikk ble i 2014 introdusert i konsernet og arbeidet med dette vil fortsette. Innovasjonsarbeidet vil bli ytterligere forsterket i kommende år. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU- prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som eksempelvis er knyttet til fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, og miljø. Eidsiva har et utstrakt samarbeid med regionens tre høgskoler både innen fagutvikling og ved deltagelse i høgskolenes forskjellige råd og utvalg. Eidsiva har gjennom flere år finansiert et professorat innen fornybar energi med fokus på bioenergi på Høgskolen i Gjøvik. Eidsiva har aktivt bidratt til etableringen av informasjonssikkerhetssenteret Center for Cyber- and Information Security (CCIS) ved Høgskolen i Gjøvik, som åpnet i Senteret vil gi viktig kompetanse til næringslivet på et område som er i kraftig vekst både nasjonalt og internasjonalt. Eidsiva støtter også etableringen av forskningspark ved Høgskolen i Lillehammer. For å styrke kunnskapen og interessen for realfag blant barn, har Eidsiva støttet Vitensenteret Innlandet siden etableringen i Vitensenteret Innlandet er en viktig arena for inspirasjon og kunnskapsformidling innenfor realfag og teknologi. Med base i Gjøvik tiltrekker senteret seg mange barn, skoleklasser og familier årlig. I anledning av at Statoil fra og med 2015 ble samarbeidspartner med Vitensenteret, utvidet også Eidsiva sitt engasjement med senteret siden satsingen på realfag og energi skal forbedres og at dette kan være med å skape morgendagens arbeidstagere også for Eidsiva. Hafslund Invest AS og Eidsiva Vekst AS eier 49,5 prosent hver i investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI). EFI investerer på eiersiden i grûnderselskaper som i størst mulig grad understøtter eiernes virksomheter. For flere av bedriftene i EFIs portefølje ligger det mye FoU aktivitet til grunn for virksomhetene. Eidsiva er også opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. En intern innovasjonskonkurranse, «Eidsiva Challenge», arrangeres jevnlig for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. Fra tidligere år har over 20 ideer blitt realisert og det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle de gode ideene. SAMFUNNSANSVAR Eidsivas samfunnsansvar virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretningsvirksomhet. I dette ligger integrering av hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og anti-korrupsjonsarbeid. Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i sitt forhold til omverdenen. Konsernets regler for god etisk adferd beskriver regler for god personlig adferd, for varsling og håndtering av eventuelle brudd, samt god forretningspraksis både for ansatte og de som opptrer på vegne av konsernet. I stedet for en egen samfunnsansvarsstrategi tas det, i tillegg til lover og regler som berører de fire hovedområdene, utgangspunkt i konsernets eget etiske regelverk. Som en del av konsernets styrende dokumenter er det utarbeidet egne konsernpolicyer for sentrale områder som «HR og personsikkerhet», «Innkjøp» og «Klima og miljø». Med bakgrunn i konsernets forretningsstrategi og risikovurderinger har områdene «Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold» og «Ytre miljø» et spesielt fokus. Status på disse rapporteres jevnlig til styret både i form av egne styresaker, og i form av konkrete 10

12 mål og resultater via konsernets målstyringssystem. Det brukes egne KPI er (Key Performance Indicators) på arbeidsmotivasjon, fraværsskadefrekvens og sykefravær. Eidsivas har en omfattende innkjøpsvirksomhet og bestreber seg på å være en profesjonell innkjøper, med god forretningsskikk, kvalitet og kompetanse. Krav til leverandører i Eidsivas etisk regelverk skal ivaretas. I konsernets avtalevilkår stilles krav til etisk forretningsførsel, HMS, kvalitet og ytre miljø. Leverandører skal ikke handle i strid med lover og regler, sentrale FN konvensjoner, ILO konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter skal respekteres. På innkjøpsområdet bidrar selskapet også til regional utvikling ved at regionale leverandører forespørres ved innkjøp av varer og tjenester, dog i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Menneskerettigheter Menneskerettigheter er godt regulert i Norge gjennom lover og regler, som blir førende for virksomheter som driver innenfor landets grenser. Eidsiva forsøker å oppnå bredere likestilling og større mangfold. Dette er en krevende oppgave og det erkjennes at det er et stykke igjen. Konsernets etiske regelverk og policy for «HR og personellsikkerhet» legger føringer, der det i utvelgelsen av den best kvalifiserte kandidaten, skal søkes å oppnå mangfold gjennom at kjønnsbalanse og annen etnisitet og kulturell bakgrunn vektlegges. Fire personer er gitt arbeidstrening i løpet av året. IA-målsetningen er på fem. Spesielt i Bredbåndselskapet har praksisperioder ført til fast ansettelse for flere de siste årene. I Eidsivas regler for god etisk adferd er internasjonale kjøp av varer og tjenester spesielt omtalt. Konsernet skal støtte opp om internasjonale menneskerettigheter slik de er nedfelt i FN s erklæring, konvensjoner og FNs Global Compact prinsipper. Konsernet skal også bidra til å forhindre sosial dumping ved å støtte opp under FNs arbeidsorganisasjons (ILO) konvensjoner. Sosial dumping er et område konsernet har ekstra fokus på i forbindelse med de mange utbyggingsprosjekter som er under utførelse og planlegging. Et eget innkjøpsreglement gir klare føringer på hvordan Eidsiva skal forholde seg for å forhindre at leverandøransatte som arbeider på konsernets anlegg får lønn lavere enn kravene i henhold til norske regler. Dette presiseres i avtaler med og krav til leverandører. Kontroll av etterlevelse gjennomføres og har fokus også framover. Styret mener eksisterende regelverk fungerer tilfredsstillende. Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold Arbeidstakerrettigheter for ansatte i norske virksomheter er også godt regulert gjennom nasjonale lover og regler. Konsernpolicyen for «HR og personellsikkerhet» skal sikre at Eidsiva er en attraktiv og motiverende arbeidsgiver som evner å rekruttere og utvikle riktig kompetanse. Konsernet skal være en sikker arbeidsplass. Forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, de ansattes medbestemmelsesrett, samt ansattes arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold utover det som er pålagt i henhold til lover og forskrifter, er regulert i Hovedavtale, Tariffavtale og Særavtale. De fleste av Eidsivas ansatte er fagorganiserte. Alle virksomhetsområder i konsernet har egne samarbeidsutvalg som avholder jevnlige møter. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. 11

13 Flere av konsernets virksomheter har arbeidsutøvelse med relativt høy personellrisiko, som eksempelvis arbeid i tilknytning til spenning og høyder. Sikkerhetsarbeid er et område konsernet har sterkt fokus på. Et godt arbeidsmiljø kan ikke reguleres, men må skapes. Eidsiva legger stor vekt på individuell oppfølging av hver ansatt og å legge forholdene til rette for at ansatte skal trives på jobben. Konsernet har jevnlige organisasjonsmålinger. Resultatet fra målingene følges opp via målstyringssystemet i konsernet. Regelverket på området fungerer tilfredsstillende og styret mener det ikke foreligger områder som skal underlegges spesielle tiltak den nærmeste tiden. For ytterligere informasjon om arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold vises til eget område om «Medarbeiderforhold» Ytre miljø Enkelte av Eidsivas virksomheter er underlagt strenge krav til ytre miljø både gjennom lover og regler, men også gjennom betingelser knyttet til mottatte konsesjoner. En egen konsernpolicy for klima og miljø skal bidra til at Eidsiva er en samfunnsbevisst aktør som arbeider for gode miljø- og klimaløsninger, og som bidrar til myndighetenes klimamål. Det er etablert egne miljø- og klimamål for konsernet som følges opp i en egen årlig klima- og miljørapport. En av de største utfordringene samfunnet står overfor er global vekst drevet av fossile energikilder med store klimagassutslipp og alvorlige klimaendringer. Eidsivas kjernevirksomhet er et bidrag til å løse disse utfordringene med fortsatt strategisk fokus på utbygging og distribusjon av ny fornybar energi. Eidsiva er også medeier i Energiråd Innlandet AS. Selskapet er et regionalt kompetansesenter for Hedmark og Oppland innen energieffektivisering og omlegging til fornybar energi, og var det første, og så langt eneste, regionale energikontoret i Norge med støtte fra EU. Eidsiva sin virksomhet påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innenfor vannkraft, nettvirksomheten, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Green House Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO 2 med basisår Eidsiva hadde i 2014 en samlet energiproduksjon på 4102 GWh. Sammenlignet med energimiksen i det nordiske kraftmarkedet tilsvarte Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2014 erstatning av 0,4 millioner tonn CO 2. Konsernet opprettholder sin pådriverrolle for elektrifisering av transportsektoren som nedfelt i klima- og miljøpolicyen. Konsernet har 23 elektriske og ladbare kjøretøy fra 9 forskjellige fabrikanter og er med dette et av selskapene i Norge med flest ulike bilmodeller. I tillegg er 3 nye elektriske biler i bestilling. Eidsiva har etablert 8 hurtigladere for elbil i Innlandet og har inngått samarbeid med Grønn Kontakt om drift og vedlikehold av disse. Det vurderes å oppgradere 4 hurtigladere til å håndtere nye ladestandarder under forutsetning av medfinansiering fra Enova. Konsernet har seks miljøsertifikater, det vil si enten Miljøfyrtårn eller ISO sertifikater. Det er registrert enkelte mindre miljøavvik i 2014, hovedsakelig knyttet til manøvreringsreglementene til kraftverkene. Avvikene har oppstått i tilknytning til flom, strømbrudd og ved måletekniske problemer. Tre avvik ved Hunderfossen kraftverk er rapportert til NVE. Et pålegg om utbedring av terskel ved utløpet av Pollvatn er utbedret og godkjent av NVE i Øvrige pålegg innen miljø er knyttet til tiltak og overvåkning av fisketrapper. Det deleide vannkraftselskapet Opplandskraft DA ble i 2014 pålagt av Fylkesmannen i 12

14 Oppland en kartlegging av nedvandring av den kjente Hunderørret forbi Hunderfossen kraftverk. Undersøkelsene er påbegynt høsten 2014 og skal avsluttes høsten Ut over dette er det i 2014 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Eidsiva Bioenergi har utslippstillatelse for drift av forbrenningsanlegg for rene brensler på Børstad i Hamar kommune, avfallsforbrenning på Trehørningen i Hamar kommune samt forbrenningsanlegg for returtre på Gjøvik. Utslippstillatelsene er gjenstand for egenrapportering av registrerte utslipp. Det var i 2014 ikke registrert overutslipp eller andre vesentlige avvik i fra betingelse i utslippstillatelsene. Fylkesmannen i Hedmark reviderte virksomheten ved Trehørningen i 2014 og kom med ulike observasjoner og mindre avvik. Fylkesmannen har mottatt oversikt over gjennomførte tiltak og alle avvik er bekreftet lukket. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytning til konsernets anlegg Anti-korrupsjons arbeid Eidsiva har nulltoleranse for korrupsjon. Forhold til korrupsjon framgår av konsernets etiske regelverk. Regelverket inneholder egne regler for god forretningspraksis, for hvordan ansatte skal forhold seg til gaver, deltakelse på og gjennomføring av sosiale arrangementer, samt god forretningspraksis/agering overfor eiere, premissgivere, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og konkurrenter. Konsernet har fokus på å redusere korrupsjonsrisiko i tilknytning til innkjøp og i relasjonen med leverandører. Innkjøpere og leverandører har en felles interesse i et godt antikorrupsjonsarbeid. Ved vesentlige brudd på bestemmelsene i kravene til leverandører og Eidsivas etiske regler, kan Eidsiva heve kontrakten. Etiske regler omhandler hvordan kritikkverdige forhold skal varsles av ansatte, og angir de kanaler som kan brukes, blant annet eksternt advokatkontor. Egne retningslinjer for varsling er utarbeidet og ligger i konsertens internkontrollsystem tilgjengelig via konsernets intranett. Fokus er å sikre at organisasjonen er kjent med varslingsrutinene. Egne etterlevelseskontroller er ikke gjennomført. Beredskap Eidsiva er ansvarlig for at samfunnsviktig infrastruktur og befolkningen i regionen sikres en god strømforsyning. Kravet om sikker strømforsyning gjør at Eidsiva konsernet er i kontinuerlig beredskap. Eidsiva konsernet er definert som en beredskapsorganisasjon i kraftforsyningen (KBOenhet) og skal som minimum oppfylle de krav som stilles i lov og forskrifter. For vannkraftvirksomheten gjelder det produksjonsevne, for nettvirksomheten leveringssikkerhet, mens bioenergi skal sikre både produksjonsevne og levering. For konsernets fellestjenester er informasjon og IKT viktige funksjoner i beredskapssituasjoner. Målsetningen er å ha et best mulig beredskapsplanverk, god kompetanse, og sikker tilgang på materiell og utstyr for å sikre en stabil og god forsyningssikkerhet. Eidsiva gjennomfører regelmessig øvelser på ulike nivå både internt og i samarbeid med andre, og gjennom gode evalueringsprosesser og risikoanalyser bidrar dette til utvikling av beredskapsevnen. Eidsiva har lang erfaring med beredskap. Det er etter styrets oppfatning opparbeidet god kunnskap og skapt gode beredskapsmessige holdninger i konsernet. 13

15 VIRKSOMHETSOMRÅDENE DRIFT 2014 Kraftproduksjonen i Norge i 2014 ble 142,3 TWh, mot 134,2 TWh i 2013 og 148 TWh i rekordåret Produksjonen i 2014 er den tredje høyeste notert i løpet av et år i Norge. For Eidsiva Vannkraft økte produksjonen med 424 GWh, fra GWh i 2013 til GWh i Kraftprisene er i samme periode redusert fra 29,2 øre/kwh til 22,9 øre/kwh i prisområdet Eidsiva leverer 85 prosent av produksjonen (NO1). Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk.eidsivas andel av normalproduksjon er cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drift av cirka syv TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Produksjonen har forløpt uten større ikke planlagte avbrudd i Selskapets inntjening reduseres i 2014 som følge av at prisene har falt over 20 prosent. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og cirka km linjer og mye skogsterreng er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. I august ble Innlandet rammet av et kraftig uvær, den såkalte «Supercella», som medførte at cirka av konsernets kunder var uten strøm i kortere eller lengre tid. Det ble registrert omfattende skader på nettet i Oppland og Hedmark. Selv om det korrigeres for konsekvensene av «Supercella», viser avbruddstatistikken høyere tall enn normalt, og styret vil følge nøye med utviklingen framover. Anleggsvirksomheten leverer over 90 prosent av sine tjenester til konsernets nettvirksomhet. Den milde værtypen i 2014 har gitt gode driftsforhold og har bidratt til aktivitet ut hele året. Driftsresultatet for virksomheten er vesentlig høyere enn fjoråret, som er påvirket av den regnskapsmessige effekten av planendring for pensjon som har redusert pensjonsforpliktelse med 55 millioner kroner. Markedsselskapet oppnår sitt beste resultat i 2014 selv etter at tilbakeføring av pensjonsforpliktelse med syv millioner kroner hensyntas. Konsernets omdømme er bedret i 2014 og kundene virker å være bevisste på konsernets regionale profil og den positive aktivitet dette skaper i Innlandet. Dette kan være en av årsakene til at markedsandelen i eget nettområde er tett oppunder 80 prosent. For Eidsiva Bioenergi har Lillehammeranlegget vært i drift hele året uten problemer av betydning, og fjernvarmesentralen på Gjøvik ble satt i drift på slutten av året. Det er bygget fjernvarmeanlegg i alle de største byene i Innlandet, og de store utbyggingene er nå avsluttet. Virksomhetene vil heretter ha fokus på fortetting og påkobling av kunder for å utnytte kapasiteten i virksomhetens åtte anlegg. Levert energi til kunder ble 265 GWh i 2014, en økning på 6,5 prosent fra fjoråret. Trehørningen Energisentral fungerer meget bra, og forbrent avfallsmengde ble nærmere tonn i Konsernets bredbåndsvirksomhet, Eidsiva bredbånd AS, er Norges sjette største bredbåndsselskap og har blitt en betydelig kompetansearbeidsplass i Innlandet med over 130 ansatte. Selskapet fortsetter den positive utvikling både med vekst i kunder, omsetning, og resultatforbedring. Omsetningsveksten i 2014 er 10 prosent og selskapet hadde over kunder ved årsskiftet. Eidsiva Vekst har opprettholdt sin aktivitet med regional utvikling og pådriver for innovasjon på vegne av konsernet. Eidsiva bredbånd AS ble overdratt til morselskapet Eidsiva Energi AS i fjerde kvartal. Den eksterne verdsettelsen salget ble gjennomført etter, viser en solid verdiutvikling i selskapet under Vekst sin eiertid. Oppfølgingen av det felleseide investeringsselskapet Energy Future Invest med Hafslund videreføres i Det samme gjelder eltilsynsvirksomheten, Elsikkerhet Norge, som har økt sin aktivitet i 2014 og leverer et solid driftsresultat på ti millioner kroner. 14

16 MEDARBEIDERFORHOLD Personal og arbeidsmiljø I Eidsiva-konsernet var det 1053 ansatte, tilsvarende 1027 årsverk ved utgangen av Av disse var 24 midlertidig ansatt, 33 lærlinger og 5 traineer. Avviklingen av betalt spisepause tas ut i økt produktivitet gjennom effektivisering av arbeidsprosesser og effektiv arbeidsorganisering. Turnover i konsernet er relativt lav, men har økt fra to prosent i 2013 til cirka tre prosent i Ved årsskiftet var 142 ansatte 60 år eller eldre. Seniortiltakene er videreført og andelen arbeidstakere over 62 år som valgte å fortsette i arbeid utgjorde 77 prosent i Per 31.desember 2014 var akkumulert sykefravær for siste tolv måneder på 4,9 prosent, mot 5,5 prosent i Det er langtidsfraværet som bidrar mest til nedgangen. Nærværsprosjekter er gjennomført i løpet av året, og økt fokus på nærværsfaktorer og sykefraværsoppfølging synes å ha ønsket effekt. I det forebyggende arbeidet har det vært fokus på videreutvikling av lederkompetanse, samt systematisk HMS-arbeid. Når det gjelder oppfølging av sykefravær har fokuset vært rettet mot plikter og rettigheter i sykefraværsarbeidet både for ledere og ansatte. Eidsiva er en attraktiv arbeidsgiver i regionen, og har god tilgang på kvalifiserte søkere til stillinger. Målsetning om økt kvinneandel og økt inkludering er tydeliggjort i rekrutteringen. Kvinneandelen i konsernet er på 18 prosent, opp to prosent fra Andelen kvinner i ledende stillinger er 17 prosent. Kvinneandelen er høy i selskaper med mye merkantilt personell, mens det fortsatt er krevende å rekruttere kvinner til entreprenørvirksomheten. Styret i konsernet består av fire menn og fire kvinner. Konsernledelsen består av 10 personer, hvorav to er kvinner. Arbeidsmiljøet i Eidsiva-selskapene oppfattes som gjennomgående godt og er preget av stort engasjement. Organisasjonens arbeidsmotivasjon måles en gang i året. Gjennomføring av mindre pulsmålinger mellom målingene vurderes. Alle heleide datterselskaper står i offentlig pensjonsordning. Økte kostnader for selskapene til ytelsesbasert offentlig pensjonsordning er utjevnet noe gjennom å øke pensjonstrekket for ansatte fra 3 til 3,8 prosent fra 1. oktober. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2014 en fraværsskadeverdi (H1=antall skader per millioner arbeidede timer) på 3,3. Dette betyr seks arbeidsrelaterte fraværsskader i løpet av To av skadene ble vurdert med høy alvorlighet. De siste års fokus på sikkerhet i arbeidshverdagen har hatt en positiv utvikling med stadig færre arbeidsrelaterte skader. H1-verdien for 2013 var til sammenligning 4,7. For 2012 var verdien 5,2, for 2011 var den 5,8 og for 2010 var H1-verdien 6,1. Konsernet oppnådde for andre gang målsetningen om en H1-verdi under 5 ved årsskiftet. Konsernets viktigste mål er null skader med alvorlig konsekvens, og Eidsiva jobber aktivt for å nå dette målet. Strategien for å oppnå målsetningen om null alvorlige arbeidsrelaterte skader innebærer at riktige holdninger og en god sikkerhetskultur er forankret i alle ledd i organisasjonen. God planlegging av arbeidsoppgavene, valg av riktig arbeidsmetode og bruk av riktig utstyr er viktige faktorer for å lykkes med å redusere arbeidsrelaterte skader. Bruk av elektronisk registrering av uønskede hendelser og forbedringsforslag har ført til stadig økende antall rapporter. Disse rapportene brukes i det forebyggende arbeidet. Utvalgte hendelser blir publisert hver måned til virksomhetsområdene for å bidra til økt fokus på læring av uønskede hendelser. Det ble også laget en HMS-film i 2014, som har vært brukt i det forebyggende arbeidet. 15

17 Virksomhetsområdene har hatt tett oppfølging av medarbeidere som har vært utsatt for arbeidsrelatert skade og hendelsene har blitt tatt opp i avdelingene til diskusjon og læring. Alvorlige hendelser som har skjedd det siste året har blitt gransket og anbefalte tiltak har blitt tatt videre av ledelsen i virksomhetsområdene. God planlegging, grundige risikoanalyser og tett oppfølging fra byggherre og prosjektavdelingene bidrar til en tryggere arbeidshverdag for utførende virksomhetsområder. KUNDER OG MARKED Eidsiva leverer sluttbrukertjenester innenfor energi, infrastruktur og bredbånd. Verdikjedene som produserer tjenestene er forskjellige, men har fellestrekk ved at de bidrar til regional og industriell utvikling ved å nyttiggjøre naturressurser, infrastruktur og kompetanse i regionen. Dette bidrar til at Innlandet er en attraktiv region for arbeidsliv og bosetting. Kundebetjeningen gjøres fra to kundesentre, bredbånd på Lillehammer og øvrige kundetjenester på Kongsvinger. God kundetilfredshet er viktig for Eidsiva, og følges opp gjennom objektive målinger som utføres på bransjenivå, og resultatene fra målingene er gode. Forbedringstiltak som er gjennomført i 2014 er blant annet utvidet åpningstid, «chat» og tettere oppfølging av henvendelser i sosiale medier. Antall henvendelser til kundesentrene hadde en økning i Flere hendelser har påvirket denne utviklingen, blant annet har kundevekst, innføring av gebyr på papirfaktura, strømbrudd i forbindelse med «Supercellen» og innføring av «Ny Min Side» bidratt til økt pågang. For kundesenteret på Kongsvinger ble «Opplevd KundeService» (OKS) på nytt målt i september 2014 med en kundetilfredshetsindeks på 75 poeng, den høyeste scoren som er målt. Eidsivas sponsoraktivitet innen idrett og kultur i Innlandet med satsing på barn og unge, gir selskapet en unik posisjon sammenliknet med andre nasjonale aktører i bransjen som er helt fraværende i regionalt engasjement eller bidrag. Annonsering med budskap om selskapets sponsing er blitt godt mottatt av selskapets kunder, og har til hensikt å fokusere på lokalt eierskap og regional utvikling i Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og aksjonærer. Etterspørselen etter bredbånd har endret karakter de seneste årene. Der fokus hos kundene var bredbåndsdekning inntil for få år siden, er etterspørselen dreid over til økt kapasitet. Det er i hovedsak fiberbasert bredbånd som dekker kapasitetsetterspørselen, og Eidsiva har også i 2014 bygget mange nye fiberaksesser. Utbygging av fiber er viktig for regionen for å sikre attraktivitet og fortsatt utvikling. Kraftleverandører og bransjen står ovenfor mange endringer i årene som kommer. Arbeidet med å etablere et felles nordisk sluttbrukermarked for elektrisitet pågår fortsatt og NVE s etablering av en sentral database for alle data fra strøm- og nettselskaper skal etter planen være i funksjon i Etter dette skal sluttbrukerselskapene foreta fakturering av kundene for både strøm og nettleie (leverandørsentrisk modell), og blir på denne måten kundens kontaktpunkt for de fleste kundehenvendelser. Dette kan bli utfordrende både med hensyn til kapasitet og ikke minst kompetanse knyttet til nettspørsmål. 16

18 ØKONOMISKE RESULTATER Regnskap 2014 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Regnskapsføringen av tilknyttede selskaper (TS) og selskaper med delt ansvar (DA) innen vannkraftvirksomheten er endret i Sammenligningstallene er korrigert tilsvarende. Det vises til note i regnskapet. Konsernets driftsinntekter for 2014 var millioner kroner. Dette er fire millioner kroner høyere enn i Kraftproduksjonen ble GWh, en økning på 424 GWh fra 2013, mens gjennomsnittlig kraftpris for 2014 har falt over 20 prosent fra fjoråret; fra 29,2 øre/kwh i 2013 til 22,9 øre/kwh i Volumveksten i vannkraft og bioenergi oppveier deler av omsetningsreduksjonen som følge av prisfall. Driftsresultatet for 2014 ble 716 millioner kroner. Det er 225 millioner kroner lavere enn i Korrigeres driftsresultatet for engangsposter og for urealiserte mindreverdier av rentesikringer, prissikringer og valutaposisjoner, økes driftsresultatet til cirka 850 millioner kroner. Konsernets driftsinntekter inkluderer tariffinntektene fra nettvirksomheten. Faktureringen av nettkundene i 2014 har blitt 219 millioner kroner høyere enn tildelt inntektsramme fra NVE. Inntektsrammen som ble lagt til grunn ved tarifferingen har blitt redusert som følge av lavere avkastning på grunn av redusert rentenivå, lavere nett-tap som følge av redusert kraftpris og lavere belastning fra Statnett for kostnader i overliggende nett. Denne «merinntekten» vil redusere tariffgrunnlaget framover og nettvirksomheten vurderer å redusere nettleien. I vannkraftvirksomheten er noen småkraftverk nedskrevet med til sammen 40 millioner kroner, mens en fordring knyttet til et salgsoppgjør er nedskrevet med 16 millioner kroner i bredbåndsvirksomheten. Regel- og planendringer knyttet til pensjon har medført at pensjonsforpliktelsen er redusert med 162 millioner kroner som har gitt tilsvarende reduksjon i personalkostnadene for Virksomhetene har til dels levert gode resultater i 2014, men fall i kraftpris og en mild værtype i hele 2014 har gitt svakere inntjening for vannkraft og bioenergi enn forventet. Markedsvirksomheten oppnår sitt beste resultat noen sinne. Bredbåndsvirksomheten fortsetter den positive resultatutvikling, og tilsynsvirksomheten har stabil og god inntjening. Moelven Industrier ASA har også positiv resultatutvikling i Netto finanskostnader utgjorde 307 millioner kroner. Dette er 22 millioner kroner lavere enn i 2013, noe som hovedsakelig skyldes lavere rente på lån, men også bedre likviditet gjennom året. Resultat før skatt ble 438 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2013 var 524 millioner kroner. Skattekostnaden i 2014 ble 206 millioner kroner, mens den i 2013 utgjorde 266 millioner kroner. Skatten utgjør 47 prosent og må sees i sammenheng med at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 31 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt på 27 prosent i 2014 og at andel av resultatene fra tilknyttede selskaper ikke inngår i skattegrunnlaget. Konsernet oppnådde et årsresultat på 232 millioner kroner, noe som er 26 millioner kroner lavere enn i Styret er ikke fornøyd med resultatet for konsernet, siden resultater på 2014-nivå ikke er tilstrekkelig til å bygge egenkapital for konsernets framtidige investeringsplaner. Uten forbedringer i kraftpris eller statens rammebetingelser for norske kraft- og nettselskaper, må investeringer i ny produksjon og større nettprosjekter vurderes utsatt. Uavhengig av rammebetingelsene må det jevnlig vurderes og i verksettes produktivitetsprogrammer for å sikre konkurransekraft og derved konkurransedyktig avkastning til aksjonærene. 17

19 Et ytterligere fall i markedspriser på kraft vil gi lavere inntjening de neste årene. Konsernet er solid og tåler dette på kort sikt, men styret vil i samarbeid med administrasjonen iverksette tiltak for å bedre inntjeningen. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2014 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets bokførte totalkapital per 31. desember 2014 var 15,9 milliarder kroner, en økning på 0,5 milliarder kroner fra omarbeidet balanse Bokført egenkapital var 4,9 milliarder kroner, og utgjorde 31 prosent av bokført totalkapital. Verdijustert egenkapital utgjør 42 prosent av verdijustert balanse. Da er eiernes ansvarlige lån i sin helhet regnet som gjeld. Eidsiva har en norsk bankrating på BBB+ som gir konsernet gunstig finansiering. Årets resultat etter skatter på 232 millioner kroner og postene under «utvidet resultat», er tilført egenkapitalen, mens utbytte fra Eidsiva Energi AS for regnskapsåret 2013 på 195 millioner kroner er utbetalt og belastet egenkapitalen i I tillegg er utbytte på en million kroner til minoritetsinteresser i et datterselskap også belastet egenkapitalen. Øvrig endring i egenkapitalen gjelder kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i deleide selskaper innen virksomhetsområdet bioenergi med tre millioner kroner. Egenkapitalen er redusert med 146 millioner kroner i Kontantstrøm fra driften var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 484 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 928 millioner kroner. I tillegg ble det foretatt kapitaltilskudd i tilknyttede selskaper med 36 millioner kroner. Det er i 2014 tatt opp et nytt lån i Nordiska Investeringsbanken på 225 millioner kroner (40 millioner euro), mens et nytt obligasjonslån på 500 millioner kroner er benyttet til nedbetaling av et banklån og innfrielse av et sertifikatlån. Utbytte fra regnskapsåret 2013 ble utbetalt med 195 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er økt med 42 millioner kroner i løpet av året. Likviditetsbeholdningen utgjorde 251 millioner kroner per 31. desember Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember Resultat disponering - utbytte Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS har et resultat etter skatt på 4,8 millioner kroner i Morselskapet har en solid egenkapital og det er ikke funnet nødvendig og overføre mer kapital til morselskapet fra konsernets datterselskaper i Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2014 på 202,5 millioner kroner. Beløpet som ikke dekkes av årets resultat, 197,7 millioner kroner, overføres fra annen egenkapital. Morselskapets egenkapital etter disponeringer utgjør 2 770,7 millioner kroner per 31. desember Utbetaling til aksjonærene for 2014 utgjør 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån og 202,5 millioner kroner som utbytte. 18

20 FRAMTIDSUTSIKTER Markedspriser for kraft fram mot 2020 ser ut til å ha stabilisert seg rundt 25 øre per kilowatt time. Samtidig er prisen for elsertifikater for tiden under 20 øre per kilowatt time. For ny produksjon som bygges ut fram til 2020 vil kraftpriser på 45 øre per kilowatt time eller lavere være utfordrende med hensyn til lønnsomhet for de fleste prosjekter. Innfasing av cirka 26 Terrawatt timer (TWh) ny fornybar energi i Norge og Sverige fra 2020 uten forbruksvekst av betydning hverken i Norge, Norden eller Europa, gjør situasjonen for kraftpris høyst usikker framover. Dette er krevende for en bransje med betydelige investeringsplaner. Det er imidlertid signaler som kan være positive for utviklingen i kraftpris. Salget av elbiler har passert i Norge i januar 2015, Statnett har planer om bygging av mellomlandsforbindelser til Danmark, England og Tyskland som vil tredoble eksportmulighetene for kraft, det er fokus på elektrifisering av sokkelen i Norge og kraftintensiv industri bør ha et godt grunnlag for utvidelser av produksjonen i Norge slik som Hydro har bestemt for sitt nye pilotanlegg på Karmøy.. Eidsiva har både vann- og vindkraftprosjekter som fremstår som gode. I tillegg krever opprusting og forsterking av nettet i Oppland og Hedmark store, årlige investeringer, samtidig som ønske om økt kapasitet hos kundene innen bredbånd er stigende. Konsernet er solid, men vil med fortsatt lave kraftpriser, måtte finansiere store deler av eventuelle nye kraftprosjekter med opptak av gjeld. I tillegg til fortsatt fokus på effektiv drift og kostnadsutviklingen i konsernet, vil åpen dialog og et godt samarbeid med finansielle partnere være nødvendig. Dette vil være prioriterte område for konsernet de nærmeste årene. «Ekspertutvalget» som Olje- og energidepartementet nedsatte for å vurdere framtidig organisering av nettvirksomhet i Norge, la fram sin rapport i mai Eidsiva stiller seg bak de fleste av konklusjonene fra utvalget. Men NVE s oppfølging av rapporten i form av forslag til endring i kontrollforskriften hvor alt kjøp i et nettselskap skal konkurranseutsettes, også kjøp fra selskaper i samme konsern, mener nettvirksomheten vil kunne gi økte kostnader og mindre rasjonelle løsninger. Nettvirksomheten er opptatt av å beholde kompetanse og kontroll med ressurser spesielt knyttet til beredskap, feilretting, drift og vedlikehold for å kunne yte kundene raskest mulig service i drifts- og feilsituasjoner. Konsernet har foretatt grundige vurderinger av framtidig organisering for å ivareta både nye forskrifter fra NVE og å sikre fortsatt høy effektivitet. Konklusjonen er at Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg AS fusjoneres til ett selskap, og at nettselskapet inngår en fireårig driftsavtale med morselskapet og markedsselskapet for avtalte tjenester. Eidsiva Marked vil i løpet av første halvår 2015 tilby strømkunder et produkt som vil gi kundene oversikt over eget forbruket gjennom hele døgnet. Dette vil være første steg på vegen til utnyttelse av de nye målerne som nettvirksomheten er pålagt av myndighetene å installere hos alle konsernets nettkunder innen utgangen av Framtidig styring av forbruk til tider på døgnet med lave strømpriser forventes å gi jevnere fordeling av forbruket over døgnet og mindre totalbelastning i nettet. Dette vil kunne begrense nettforsterkinger i framtiden og bli en samfunnsmessig nødvendig gevinst av de nye målerne for at investeringen skal kunne forsvares. Eidsivas virksomheter som ikke direkte er knyttet til kraftpris kan bli viktigere enn tidligere for å kompensere for eventuell reduksjon av resultater først og fremst fra vannkraftvirksomheten. Vekst i fjernvarmesalget og fortsatt fortetting av kunder i bredbåndsnettet vil bidra til bedre økonomiske resultater. I tillegg må den gode driften i markeds-, nett- og entreprenørvirksomheten opprettholdes. Aksjonærenes langsiktige avtale fram til 2036 stiller store krav til resultater og forutsigbarhet, men er en styrke for styrets og administrasjonens fokus på langsiktig verdiskaping. Konsernet må fokusere på å sikre kontantstrømmene i årene som kommer. Resultatene i de nærmeste årene kan bli ytterligere svekket med kraftpriser ned mot 20 øre per kwh. Over tid er en slik situasjon ikke akseptabel, og konsernet må og vil derfor fortsatt ha sterkt fokus på effektiv drift. Lønnsomme investeringer i fornybar energi og infrastruktur 19