Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2013

Transkript

1 Eidsiva Energi AS Årsberetning og årsregnskap 2013

2 Eidsiva Energi AS Årsberetning 2013 Også i 2013 har utviklingen for energipriser, pris på elsertifikater, valutakurser og kraftbalansen vært i fokus. Realisert kraftpris ble høyere enn i 2012, men dagens forwardpriser indikerer at kraftprisene de nærmeste årene ser ut til å holde seg på et lavt nivå sammenlignet med hva vi har vært vant til, cirka 25 øre per kilowattime. Dette er utfordrende for kraftbransjens avkastning i en periode med rekordstore investeringer. Konsernet har en positiv utvikling i de fleste av faktorene som inngår i konsernets målstyring. Leveringssikkerheten innen nettvirksomheten og tilgjengeligheten av produksjonsapparatet har vært god, og utviklingen for de fleste indikatorene for kunder har utviklet seg positivt i Organisasjonsmålingene viser i tillegg at de ansatte er motiverte og fornøyde, skader med fravær er redusert, mens sykefraværet fortsatt er over målsettingen på fire prosent. Det økonomiske resultatet for konsernets hovedaktiviteter er tilfredsstillende, hensyntatt nivå for kraftpris. Den positive trenden for Eidsiva bredbånd fortsetter, og tilsynsvirksomheten som er organisert i Elsikkerhet Norge AS har stabil og god inntjening. Investeringen i Moelven Industrier AS er nedskrevet, men det er forventet en mer positiv utvikling i selskapet framover. Konsernet har jobbet målrettet med mange investeringsprosjekter innen fornybar energi, og fikk i januar 2014 konsesjoner på to vindparker og to vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene ligger i selskaper Eidsiva eier sammen med Eidefoss Energi, E-Co og Akershus Energi, mens Statskog og Gudbrandsdal Energi er medeiere i selskapene med vindprosjektene. Det myndighetspålagte nettprosjektet «Avanserte måle- og styringssystemer» (AMS), som skal skifte alle målere hos konsernets nærmere nettkunder, er godt i gang. Det tas sikte på at utskiftingen skal starte i 2016, og at hovedtyngden av målerne blir byttet i løpet av to år. Prosjektet er, nest etter Trehørningen varmesentral, konsernets største investeringsprosjekt. VIKTIGE HENDELSER 2013 STRATEGISK RETNING Eidsivas strategiplan har definert fem strategiske temaer som hovedområder i gjeldende plan: Konkurransedyktige virksomheter Fornybar energi Regional markedsutvikling Økt kundeorientering Risikostyring Konkurransedyktige virksomheter Styret har i 2013 vært spesielt opptatt av at Eidsiva skal ha konkurransedyktige virksomheter målt mot de beste i bransjen i en periode hvor konsernets lønnsomhet settes under press som følge av utvikling i faktorer konsernet har liten påvirkning på (kraftpris og inntektsrammer for nettvirksomheten). Produktivitetsprogrammet «P 100», som løper ut 2014, har i denne sammenheng vært et viktig tiltak. Målsettingen er å bedre resultatet etter skatt på konsernnivå med 100 millioner kroner. 1

3 Fornybar energi Økt produksjon av ny fornybar energi er en grunnleggende målsetting for konsernet, og konsernet har flere attraktive utbyggingsprosjekter som vil oppfylle målsettingen om økt fornybar energi. Til støtte for slike fremtidige beslutninger om nyinvesteringer har selskapet utviklet en modell for «Finansiell virksomhetsplan» som simulerer utvikling i finansielle nøkkeltall de neste år ved ulike investeringsalternativer og ulike markedsutviklinger. Simuleringene understreker at Eidsiva er i en robust posisjon, men at vurdering av risiko knyttet til utvikling i kraftpris og elsertifikater vil bli avgjørende for om utbyggingene gjennomføres. I 2013 er ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk, eid av Opplandskraft DA hvor Eidsiva eier cirka 35 prosent og er driftsansvarlig, satt i drift. Arbeidet med utvidelse av Eidsivas heleide Braskereidfoss kraftverk er påbegynt og planleggingen av Rosten kraftverk, eid av Oppland Energi AS hvor Eidsiva eier cirka 40 prosent og ECO Energi AS cirka 60 prosent, er startet. Rosten kraftverk fikk endelig konsesjon tildelt fra NVE i januar Byggingen av varmesentral på Lillehammer med en kapasitet på cirka 66 GWh produksjon av fjernvarme er helt i sluttfasen. På Gjøvik er utbygging av Gjøvik Energisentral satt i gang samtidig som legging av fjernvarmerør fortsetter og kunder allerede får levert varme fra midlertidige fyringsløsninger. Den nye sentralen på Gjøvik skal stå ferdig ved årsskiftet 2014/2015 og har en kapasitet på cirka 60 GWh. Eidsiva er også prosjektansvarlig for de to konsesjonsgitte vindkraftparkene via Austriselskapene hvor Eidsiva eier 50 prosent (Statskog og Gudbrandsdal Energi eier hver 25 prosent). NVE ga konsesjon for utbygging av de to vindparkene i januar 2014; den ene i Engerdal kommune (Kvitvola), den andre i Trysil/Åmot kommuner (Raskiftet). Det forventes at begge blir påklaget, men at endelig avgjørelse i konsesjonsspørsmålet vil tas innen utgangen av Vindparkene ligger innenfor Eidsivas nettområde og har gunstig beliggenhet med hensyn til innmating i nettet, etablert vegnett og har i tillegg gode vindmålinger. Styret vil i året som kommer gjøre grundige vurderinger av risiko og lønnsomhet i disse prosjektene før eventuelle investeringsbeslutninger. Regional markedsutvikling Aksjonæravtalen pålegger Eidsiva å tilstrebe regional utvikling, på forretningsmessige prinsipper. I dette ligger dels å sørge for at de store kompetansemiljøene selskapet har i regionen holder seg konkurransedyktige og attraktive, og dels å bidra til ny vekst. Innlandet har ikke hatt en befolkningsvekst på linje med øvrige regioner i Norge. For å utvikle det regionale markedet engasjerer Eidsiva seg derfor som pådriver for tilflytting, etablering av bedrifter og statlige virksomheter i regionen, og integrering med andre energiselskaper i Innlandet. Tilgang til og kapasitet for internett blir mer og mer avgjørende for etablering av bedrifter og tilflytting. Konsernets videre satsing på utbygging av infrastruktur for bredbåndsteknologi anses å være et viktig bidrag i den regionale markedsutviklingen. Gjennom kjøp av lokale produkter og tjenester på kommersielle vilkår, sponsing og utvikling av gode kultur- og idrettsopplevelser og andre aktiviteter, vil det øke aktiviteten og bokvaliteten i Innlandet. I 2013 har hovedfokus for regional utvikling vært rettet mot utbygging av Intercity (jernbane) dobbeltspor fram til Lillehammer, som vil kunne muliggjøre at Innlandet får del av befolkningstilstrømningen til arbeidsplasser i Osloregionen. Det er gjort avtale med Elverum Energi AS om å utrede nærmere mulighetene for integrasjon av deler av virksomheten som drives i Elverum Energi med virksomheten i Eidsiva Energi. Økt kundeorientering I 2013 har Eidsivas kundesenter bedret responstid og blitt kåret til ett av Norges beste kundeservice i en nasjonal undersøkelse. Med strømproduktet estandard på Konkurransetilsynets liste, er Eidsiva blant de beste for tredje året på rad, og både Eidsiva Marked og Eidsiva bredbånd kan vise til kundevekst i

4 Eidsiva søker å differensiere seg fra nasjonale strømleverandører ved å bidra med betydelige midler i sponsoraktiviteter rettet mot barn og unge, idrett og kultur i vår region. Overgang til «Avanserte måle- og styringssystemer» (AMS) som innebærer at alle kunder skal få installert ny måler i sikringsskapet, er ventet å føre til store endringer. Det er sannsynlig at selskapene som selger strøm til kundene, sluttbrukerselskapene, også tar over fakturering av nettleie slik at kundene i framtiden kun får ett kontaktpunkt for strømregningen, noe som vil måtte påvirke selskapets markedsarbeid. I tillegg forventes et utvidet tilbud innen «Smarte hjem»- løsninger hvor strøm, alarm, styring av varme og lys, overvåkning med videre kan styres elektronisk via for eksempel mobiltelefonen. Produktene vil tilbys som en del av de nye løsningene i tilknytning til de avanserte målerne som skal installeres. Eidsiva vurderer ulike muligheter for å ta del i denne utviklingen på en kommersielt attraktiv måte. Risikostyring Eidsivas modell for risikostyring er videreutviklet i 2013, og skal være ferdig utviklet i løpet av 2014 med full implementering i Implementering av fase 1 er gjennomført i alle virksomhetsområdene i løpet av Det er foretatt evaluering og oppdatering av konsernets styrende dokumenter, og arbeidet med rutiner og retningslinjer fortsetter. Simuleringsmodellen for oppfølging av framtidig finansiell utvikling er ytterligere forbedret, og er blitt et sentralt verktøy i tilknytning til vurdering av forskjellige strategiske valg og scenarioer. Styret vurderer at grunnlaget for god økonomi- og risikostyring i konsernet er på plass. Det vises til kapittel om «Risikostyring og intern kontroll». VIRKSOMHETEN Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva Vekst AS eier 90,1 prosent av aksjene i Eidsiva bredbånd AS, 68 prosent av aksjene i Elsikkerhet Norge AS, 49,5 prosent av investeringsselskapet Energy Future Invest AS og 23,78 prosent av Moelven Industrier ASA sistnevnte ble ervervet i forbindelse med sikring av biomasse som råvare for bioenergisatsingen, og Eidsivaeiernes ønske om regionalt eierskap i Moelven Industrier ASA. Eidsiva er et av Norges største regionale energikonsern med virksomhet primært i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett AS, Eidsiva Anlegg AS og Eidsiva Marked AS har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft AS og Eidsiva bred bånds AS ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi AS og Eidsiva Vekst AS fra Gjøvik. Elsikkerhet Norge AS ledes fra Moelv. Konsernet eies av 26 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Cirka 80 prosent av eierne har organisert sitt eierskap i egne holdingselskaper. Eidsiva hadde ansatte ved årsskiftet, 4,0 milliarder kroner i omsetning og 5,1 milliarder kroner i bokført egenkapital. Verdijustert egenkapital blir eksternt vurdert hvert tredje år. For tiden vurderes verdien å være cirka 9,5 milliarder kroner når eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner inkluderes. 3

5 Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Eierstyringsdokumentet ble oppdatert og godkjent på generalforsamlingen 2. mai Det foreligger ingen endringer i NUES i Dokumentet viser og begrunner hvilke tilpasninger konsernet har foretatt til de 15 områdene anbefalingen omfatter. Dokumentet finnes på konsernets hjemmesider. Generalforsamlingen er konsernets øverste organ. Bedriftsforsamlingen er eiernes og ansattes aktive organ for styring, kontroll og oppfølging av konsernet, og «skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». I bedriftsforsamlingen presenteres foruten de beslutningssaker som tilhører bedriftsforsamlingen, også konsernets rapportering og status for alle større utbyggingsprosjekter. I tillegg blir det gitt orientering om andre aktuelle saker. Ekstern revisor (PWC) og intern revisor (KPMG) møter også i bedriftsforsamlingen og gir oppsummeringen og resultatet av det kontrollarbeid som utføres. Bedriftsforsamlingen har 20 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og 10 ansattvalgte medlemmer. Leder er Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune. I 2012/2013 gjennomførte også kommunerevisjonen selskapskontroll i henhold til kommuneloven etter oppdrag fra kontrollutvalgene i de største eierkommunene. Slik kontroll videreføres i 2014 på nye områder. Dette kommer i tillegg til selskapets øvrige kontroll hvor Bedriftsforsamlingen, ekstern revisor og internrevisor følger opp og påser at konsernet følger strategiske valg, regler og retningslinjer som er bestemt for virksomheten. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet har beskrevet konsernets viktigste prinsipper i «Konsernets styrende dokumenter», og utarbeidet policyer for de områder som er vurdert som de mest sentrale for ensartet behandling i konsernet. Policyene er oppdatert i Arbeidet med utarbeidelse av rutiner og retningslinjer i tilknytning til policyene fortsetter i Styringsdokumentene presenteres på konsernets internettsider. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring, og benyttes for å styre gjennomføringen av konsernets definerte mål og strategi. Målstyringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Målekortene benyttes aktivt i konsernets selskaper og ledermøter, og styrene blir holdt løpende orientert om utviklingen. 4

6 Styrets arbeid Sammensetningen av styret har i 2013 vært uforandret. Styret består av seks eiervalget og to ansattvalgte medlemmer. I tillegg har de ansatte en observatør i styret. Revisjonsutvalget er også uendret. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom rapportering av utvikling i styringsparameterne. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret i Eidsiva Energi AS. Styret har avholdt ti styremøter i 2013, hvorav ett som telefonmøte og ett som omsendt sak. Revisjonsutvalget har i 2013 avholdt syv møter. Risikostyring og intern kontroll Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen og intern kontroll ligger hos det enkelte virksomhetsområde og er en integrert del av forretningsaktivitetene. Risikostyringen koordineres av økonomistaben på konsernnivå, som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Alle styrene i konsernets selskaper er delaktig i prosesser knyttet til strategisk risikoanalyse og følger opp øvrige risikokategorier. Konsernet setter rammer og retningslinjer for intern kontroll for konsernets virksomheter. Det er utarbeidet policyer for de mest sentrale områdene i konsern hvor felles tilnærming for utøvelse av virksomheten i Eidsiva er sentralt. Virksomhetene skal følge disse rammene eventuelt med godkjente selskapstilpassede endringer. Konsernet følger opp intern kontroll på konsernnivå via konsernets controllere i tillegg til innleid intern revisjon. De to mest risikoutsatte områdene for konsernet er for tiden vurdert å være «Vedvarende lave kraftpriser» og «Ikke-konkurransedyktige virksomheter». I et noe lengre tidsperspektiv er også «Manglende vekst i regionen» satt i fokus, men de to andre har høyere prioritet på kort sikt. Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til kraftpris. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. I tillegg er det inngått en tolvårig bilateral industrikraftavtale i norske kroner innen vannkraftvirksomheten var første avtaleår. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som følge av at alt kjøp og salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto, daglige kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Framtidig salg av produksjonen utover sikring fortas i euro, mens salg som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. I 2013 ble det inngått salgskontrakter for euro tre år fram i tid for en andel av forventet salg utover volum i sikringsstrategien. Eidsivas vannkraftproduksjon påvirkes av volumrisiko som følge av variasjon i hydrologi og meteorologi. Produksjon i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt og med over 50 prosent av produksjonskapasiteten tilknyttet magasinverk, reduseres volumrisikoen. Konsernet har kredittrisiko siden alt salg skjer med kreditt. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. 5

7 Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet er utsatt for renterisiko siden både belåning og inntekter påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente skal normalt være tilnærmet like store. Andel fastrente lån utgjør for tiden en større andel av rentebærende gjeld da rentenivået er vurdert gunstig. Renterisikoen er begrenset. Konsernets likviditetsrisiko er vurdert som lav selv om lønnsomheten i bransjen og for konsernet er noe svakere enn tidligere år. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med relativt lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet er også utsatt for risiko knyttet til virksomhetenes rammebetingelser og effekten av politiske beslutninger. Bransjeforeningen Energi Norge benyttes som observatør og talerør i saker som gjelder bransjen. Særlig på Statens/NVEs fastsettelse av inntektsrammer for nettvirksomheten har bransjen og konsernet opplevd beslutninger som har påført aksjonærene redusert avkastning. Operasjonell risiko vurderes kontinuerlig og noe av konsernets viktigste oppgaver er å sikre effektivitet og kvalitet i alle industrielle ledd. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, optimalt nivå for drift og vedlikehold, sterkt kundefokus, samt høy kompetanse og motivasjon i organisasjonen. Tilgjengelighet i konsernets produksjonsanlegg og leveringssikkerhet knyttet til infrastruktur vurderes som spesielt viktig. Det legges ned et betydelig arbeid og kostnader til konsernets beredskapsorganisering og beredskapsøvelser for å unngå eller begrense konsekvensene av større, uønskede hendelser som påvirker konsernets leveranser. Operasjonelt er også sikkerhet for medarbeidere og underleverandører og negativ påvirkning på miljøet prioriterte områder. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt, og for alle prosjekter kvalitetssikres investeringsanalysene av konsernets investeringskomite. Konsernet har fallende lønnsomhet, men igangsetting av produktivitetsprogrammet «P 100» med formål å bedre resultatet etter skatt med 100 millioner kroner innen utgangen av 2014, skal bedre konkurransekraften. I en tid med fallende kraftpriser vil konsernet ha ekstra fokus på kostnadssiden, samtidig som mulighetene for vekst og utvikling innen nye forretningsområder vil vurderes. Innlandet er en region som har vekst og utvikling som mål. På sikt vil fravær av vekst i regionen kunne forringe konsernets muligheter for utvikling og vekst. Konsernet er derfor aktive innen sponsing og annen regional utvikling som skal bedre situasjonen for Innlandet på lengre sikt. Forskning og utvikling For Eidsiva er forskning og utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre konsernet utvikling og strategiske verdi. Konsernet er av den grunn involvert innenfor mange områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. Innovasjonsarbeidet vil bli ytterligere fokusert i kommende år. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU- prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som eksempelvis er knyttet til fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, og miljø. 6

8 Eidsiva har et utstrakt samarbeid med regionens tre høgskoler både innen fagutvikling og ved deltagelse i høgskolenes forskjellige råd og utvalg. Eidsiva finansierer et professorat innen fornybar energi med fokus på bioenergi på Høgskolen i Gjøvik, hvor lederen av studiet ble godkjent professor i løpet av året. Eidsiva har aktivt bidratt til etableringen av informasjonssikkerhetssenteret Center for Cyber- and Information Security (CCIS) ved Høgskolen i Gjøvik. Senteret vil gi viktig kompetanse til næringslivet på et område som er i kraftig vekst både nasjonalt og internasjonalt. Eidsiva støtter også etableringen av forskningspark ved Høgskolen i Lillehammer. Hafslund Invest AS og Eidsiva Vekst AS eier 49,5 prosent hver i investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI). EFI investerer på eiersiden i grûnderselskaper som i størst mulig grad understøtter eiernes virksomheter. For flere av bedriftene i EFIs portefølje ligger det mye FoU aktivitet til grunn for virksomhetene. Eidsiva er også opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. En intern innovasjonskonkurranse, «Eidsiva Challenge», arrangeres jevnlig for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. Fra tidligere år har over 20 ideer blitt realisert og det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle de gode ideene. Kompetanse er grunnlaget for forskning, utvikling og innovasjon. Eidsiva har vært aktive for å få etablert et universitet i Innlandet. Eidsiva har signalisert at en videre prosess for etablering av universitet kan støttes på bestemte vilkår. SAMFUNNSANSVAR Eidsivas samfunnsansvar virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretningsvirksomhet. I dette ligger integrering av hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og anti-korrupsjonsarbeid. Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i sitt forhold til omverdenen. Konsernets regler for god etisk adferd beskriver regler for god personlig adferd, for varsling og håndtering av eventuelle brudd, samt god forretningspraksis både for ansatte og de som opptrer på vegne av konsernet. I stedet for en egen samfunnsansvarsstrategi tas det, i tillegg til lover og regler som berører de fire hovedområdene, utgangspunkt i konsernets eget etiske regelverk. Som en del av konsernets styrende dokumenter er det utarbeidet egne konsernpolicyer for sentrale områder som «HR og personsikkerhet», «Innkjøp» og «Klima og miljø». Med bakgrunn i konsernets forretningsstrategi og risikovurderinger har områdene «Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold» og «Ytre miljø» et spesielt fokus. Status på disse rapporteres jevnlig til styret både i form av egne styresaker, og i form av konkrete mål og resultater via konsernets målstyringssystem. Det brukes egne KPI er (Key Performance Indicators) på medarbeidertilfredshet, ledelse, fraværsskadefrekvens og sykefravær. Eidsivas har en omfattende innkjøpsvirksomhet og bestreber seg på å være en profesjonell innkjøper, med god forretningsskikk, kvalitet og kompetanse. Krav til leverandører i Eidsivas etisk regelverk skal ivaretas. I konsernets avtalevilkår stilles krav til etisk forretningsførsel, HMS, kvalitet og ytre miljø. Leverandører skal ikke handle i strid med lover og regler, sentrale FN konvensjoner, ILO konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter skal respekteres. På innkjøpsområdet bidrar selskapet også til regional utvikling ved at regionale leverandører forespørres ved innkjøp av varer og tjenester, dog i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. 7

9 Menneskerettigheter Menneskerettigheter er godt regulert i Norge gjennom lover og regler, som blir førende for virksomheter som driver innenfor landets grenser. Eidsiva forsøker å oppnå bredere likestilling og større mangfold. Dette er en krevende oppgave og det erkjennes at det er et stykke igjen. Konsernets etiske regelverk og policy for «HR og personellsikkerhet» legger føringer, der det i utvelgelsen av den best kvalifiserte kandidaten, skal søkes å oppnå mangfold gjennom at kjønnsbalanse og annen etnisitet og kulturell bakgrunn vektlegges. Det har vært ni eksterne henvendelser fra personer som står utenfor arbeidslivet og/eller har nedsatt funksjonsevne og som ønsker arbeidstrening. IA-målsetning om å gi fem personer praksisplass ble ikke nådd. Kvinneandelen i konsernet er på 16 prosent, som er en nedgang på en prosent fra Kvinneandelen er høy i selskaper med mye merkantilt personell, mens det fortsatt er krevende å rekruttere kvinner, spesielt til entreprenørvirksomheten. Som ledd i å øke andelen kvinner til enkelte stillinger i Eidsiva, oppfordres kvinner til å søke. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. I Eidsivas regler for god etisk adferd er internasjonale kjøp av varer og tjenester spesielt omtalt. Konsernet skal støtte opp om internasjonale menneskerettigheter slik de er nedfelt i FNs erklæring, konvensjoner og FNs Global Compact prinsipper. Konsernet skal også bidra til å forhindre sosial dumping ved å støtte opp under FNs arbeidsorganisasjons (ILO) konvensjoner. Sosial dumping er et område konsernet har ekstra fokus på i forbindelse med de mange utbyggingsprosjekter som er under utførelse og planlegging. Et eget innkjøpsreglement gir klare føringer på hvordan Eidsiva skal forholde seg for å forhindre at leverandøransatte som arbeider på konsernets anlegg får lønn lavere enn kravene i henhold til norske regler. Dette presiseres i avtaler med og krav til leverandører. Kontroll av etterlevelse gjennomføres, og vil være i fokus også framover. Styret mener eksisterende regelverk fungerer tilfredsstillende. Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold Arbeidstakerrettigheter for ansatte i norske virksomheter er godt regulert gjennom nasjonale lover og regler. Konsernpolicyen for «HR og personellsikkerhet» skal sikre at Eidsiva er en attraktiv og motiverende arbeidsgiver som evner å rekruttere og utvikle riktig kompetanse. Konsernet skal være en sikker arbeidsplass. Forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, de ansattes medbestemmelsesrett, samt ansattes arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold utover det som er pålagt i henhold til lover og forskrifter, er regulert i Hovedavtale, Tariffavtale og Særavtale. De fleste av Eidsivas ansatte er fagorganiserte. Alle virksomhetsområder i konsernet har egne samarbeidsutvalg som avholder jevnlige møter. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Flere av konsernets virksomheter har arbeidsutøvelse med relativt høy personellrisiko, som eksempelvis arbeid i tilknytning til spenning og høyder. Sikkerhetsarbeid er et område konsernet har sterkt fokus på. Et godt arbeidsmiljø kan ikke reguleres, men må skapes. Eidsiva legger stor vekt på individuell oppfølging av hver ansatt og å legge forholdene til rette for at ansatte skal trives på jobben. Konsernet har jevnlige organisasjonsmålinger. Resultatet fra målingene følges opp via målstyringssystemet i konsernet. Regelverket på området fungerer tilfredsstillende og styret mener det ikke foreligger områder som skal underlegges spesielle tiltak den nærmeste tiden. For ytterligere informasjon om arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold vises til eget område om «Medarbeiderforhold». 8

10 Ytre miljø Enkelte av Eidsivas virksomheter er underlagt strenge krav til ytre miljø både gjennom lover og regler, men også gjennom betingelser knyttet til mottatte konsesjoner. En egen konsernpolicy for klima og miljø skal bidra til at Eidsiva er en samfunnsbevisst aktør som arbeider aktivt for gode miljø- og klimaløsninger, og som bidrar til myndighetenes klimamål. Det er etablert egne miljø- og klimamål for konsernet som følges opp i en egen årlig klima- og miljørapport. I vannkraftvirksomheten er det i 2013 etablert en stilling som Miljøkoordinator, som blant har som ansvar å følge opp Vanndirektivet. En av de største utfordringene samfunnet står overfor er global vekst drevet av fossile energikilder med store klimagassutslipp og alvorlige klimaendringer. Eidsivas kjernevirksomhet er et bidrag til å løse disse utfordringene med fortsatt strategisk fokus på utbygging og distribusjon av ny fornybar energi. Eidsiva sin virksomhet påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innenfor vannkraft, nettvirksomheten, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Green House Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO 2 med basisår Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2013 tilsvarer erstatning av nesten 0,4 millioner tonn CO 2. Totale utslipp av CO 2 for konsernet har hatt en liten økning og er cirka 12 tusen tonn. Økningen skyldes i hovedsak produksjon av fjernvarme med midlertidige fyringsløsninger, som etter hvert blir erstattet med flis. Neste år forventes derfor reduksjon i utslipp. For femte år på rad går konsernets CO 2 utslipp ved transport ned, noe som skyldes effektivisering av bilkjøring, gjennomføring av økokjøringskurs og økt bruk av alternative elektriske og hybride kjøretøy. I forhold til basisåret 2010 er reduksjonen cirka 18 prosent. Konsernet opprettholder sin pådriverrolle for elektrifisering av transportsektoren, har 21 ulike elektriske og hybride kjøretøy og er med dette et av selskapene i Norge med flest ulike bilmodeller. Eidsiva har etablert fem hurtigladere for elbiler. Det planlegges ytterligere fire nyetableringer, og konsernet vil med dette være ledende på etablering av hurtigladere i landet. Det er inngått et samarbeid med Grønn kontakt om videre utvikling på området. Interreg-prosjektet «GreenDrive» i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter er sluttført, et prosjekt som blant annet innebar testing og bruk av elbiler i transportvirksomhet i enkelte kommuner i Norge og Sverige. Konsernet har seks miljøsertifikater, det vil si enten Miljøfyrtårn eller ISO sertifikater. Det er registrert ett mindre miljøavvik i I forbindelse med manøvrering av luke i Strandefjorden var vannføringen 0,5 m 3 /s lavere enn krav til minstevannføring i 5 timer. Hendelsen ble rapportert til Norges vassdrags- og energidirektorat. Utenom dette er det ikke registrert avvik fra manøvreringsreglementene innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi. Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytning til konsernets anlegg. Det er i 2013 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Den årlige klima- og miljørapporten viser at regelverket på miljøområdet fungerer godt, og Eidsiva vil fortsette arbeidet med å etterleve eksisterende regelverk og arbeide ytterligere for å få ned miljøbelastningen fra egen virksomhet. Anti-korrupsjons arbeid Eidsiva har nulltoleranse for korrupsjon. Forhold til korrupsjon framgår av konsernets etiske regelverk. Regelverket inneholder regler for god forretningspraksis, for hvordan ansatte skal forhold seg til gaver, deltakelse på og gjennomføring av sosiale 9

11 arrangementer, samt god forretningspraksis/agering overfor eiere, premissgivere, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og konkurrenter. Konsernet har fokus på å redusere korrupsjonsrisiko i tilknytning til innkjøp og i relasjonen med leverandører. Innkjøpere og leverandører har en felles interesse i et godt antikorrupsjonsarbeid. Ved vesentlige brudd på bestemmelsene i kravene til leverandører og/eller Eidsivas etiske regler, kan Eidsiva heve kontrakten. I vurderingen av om et brudd er vesentlig, vil Eidsivas fare for alvorlig skade på mennesker/tap av menneskeliv og alvorlig miljøskade stå sentralt, samt økonomiske tap og/eller tap av omdømme, eller risiko for slikt tap av omdømme. Etiske regler omhandler hvordan kritikkverdige forhold skal varsles av ansatte, og angir de kanaler som kan brukes, blant annet eksternt advokatkontor. Egne retningslinjer for varsling er utarbeidet og ligger i konsernets internkontrollsystem tilgjengelig via konsernets intranett. Det er noe usikkert hvor godt organisasjonen er kjent med varslingsrutinene, da egne egen etterlevelseskontroller ikke er gjennomført. Fokus framover vil være å sikre dette. Beredskap Eidsiva er ansvarlig for at samfunnsviktig infrastruktur og befolkningen i regionen sikres en god strømforsyning. Kravet om sikker strømforsyning gjør at Eidsiva konsernet er i kontinuerlig beredskap Eidsiva konsernet er definert som en beredskapsorganisasjon i kraftforsyningen (KBOenhet) og skal som minimum oppfylle de krav som stilles i lov og forskrifter. For vannkraftvirksomheten gjelder det produksjonsevne, for nettvirksomheten forsyningssikkerhet, mens bioenergi skal sikre både produksjonsevne og forsyning. For konsernets fellestjenester er informasjon og IKT viktige funksjoner i beredskapssituasjoner. Målsetningen er å ha et best mulig beredskapsplanverk for å sikre en stabil og god forsyningssikkerhet. Eidsiva gjennomfører regelmessig øvelser på ulike nivå og gjennom gode evalueringsprosesser og risikoanalyser bidrar dette til utvikling av beredskapsplanverket. Eidsiva har lang erfaring med beredskap. Det er etter styrets oppfatning opparbeidet god kunnskap og skapt gode beredskapsmessige holdninger i konsernet. VIRKSOMHETSOMRÅDENE DRIFT 2013 Kraftproduksjonen i Norge i 2013 ble 134,2 TWh, mot 148 TWh i rekordåret Også for Eidsiva Vannkraft ble produksjonen redusert med 383 GWh, fra GWh i 2012 til GWh i Kraftprisene har imidlertid økt fra 22,1 øre/kwh i prisområdet Eidsiva leverer 85 prosent av produksjonen (NO1) til 29,2 øre/kwh i Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk hvor Eidsivas andel av normalproduksjon er cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drift av cirka syv TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Utenom forsinket oppstart i forbindelse med ombygging av dam og rehabilitering av kraftstasjonen ved Løpet kraftverk, har produksjonen i 2013 forløpt uten større avbrudd som ikke var planlagt. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og cirka km linjer og mye skogsterreng er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har i 2013 vært stabil og god med kortere gjennomsnittlige avbruddstider enn forventet og således lavere avbruddskostnader. 10

12 Høy leveringssikkerhet har prioritet innen nettvirksomheten som skal øke de årlige investeringene i nett og trafoer fra dagens nivå på cirka 450 millioner kroner til cirka 600 millioner kroner i løpet av en ti års periode. Anleggsvirksomheten leverer over 90 prosent av sine tjenester til konsernets nettvirksomhet. Grensesnittene til nettvirksomheten er bedret i 2013 og med gunstig værsituasjonen spesielt i fjerde kvartal, har det vært mulig å drive effektiv utevirksomhet helt opp til nyåret. Dette har gitt god uttelling på slutten av året og et resultat bedre enn i Markedsselskapet har også i 2013 vært svært prisgunstige og for tredje året på rad har produktet «estandard» vært på topp på Konkurransetilsynets liste «Standard Variabel». Tilbakemelding fra kundene viser at opplevd kundeservice er blant de beste i Norge og konsernets omdømme er bedret i Eidsivas kunder virker å være bevisste på konsernets regionale profil og den positive aktivitet dette skaper i Innlandet. Dette kan være en av årsakene til at markedsandelen i eget nettområde er steget til 76 prosent. For Eidsiva Bioenergi er utbyggingen av fjernvarmesentralen på Lillehammer nærmest avsluttet og bygging av ny varmesentral på Gjøvik er startet. Virksomhetsområdet har nå seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv. Trehørningen Energisentral fungerer meget bra og forbrent avfallsmengde ble nesten tonn i 2013, og levert energi til kunder i 2013 fra Eidsiva Bioenergi ble 249 GWh. Fokus framover vil være overtakelse av varmesentralen på Lillehammer og ferdigstillelse av byggingen på Gjøvik. Etter dette vil optimal drift og økt kundeoppkobling prioriteres for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten som er bygget ut i anleggene. Konsernets bredbåndsvirksomhet, Eidsiva bredbånd AS, er Norges sjette største bredbåndsselskap og har blitt en betydelig kompetansearbeidsplass i Innlandet med over 100 ansatte. Selskapet har de siste årene hatt en positiv utvikling både med vekst i kunder, omsetning, og resultatforbedring. Omsetningsveksten i 2013 er 19 prosent og selskapet hadde nesten kunder ved årsskiftet. Eltilsynsvirksomheten, Elsikkerhet Norge, leverer også i 2013 et solid resultat og har skaffet ytterligere kontrakter i 2014 som vil øke aktiviteten. Energy Future Invest (EFI) har hatt fokus på videreutvikling av investeringsporteføljen. De fleste av investeringene er fortsatt i en tidligfase og det forventes en forbedret utvikling de neste årene. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og arbeidsmiljø I Eidsiva-konsernet var det totalt 1027 ansatte, tilsvarende 1003 årsverk ved utgangen av 2013, medregnet ansatte i heleide og deleide datterselskaper,. 30 av disse var lærlinger og en trainee. Det har i 2013 var praktisert betinget ansettelsesstopp som konsekvens av produktivitetsprogrammet «P100», men bemanningen er likevel noe styrket. Konsernets fornybarsatsing har skapt et særskilt behov for ingeniører og sivilingeniører innenfor fagområdene bygg, elektro, maskin og prosjektledelse. Rekrutteringen våren 2013 av 20 sivilingeniører og ingeniører resulterte i over 150 søkere, noe som viser at konsernet og regionen er attraktiv. Ved årsskiftet var 154 ansatte 60 år eller eldre. Seniortiltakene er videreført og andelen arbeidstakere over 62 år som har valgt å fortsette i arbeid utgjorde 80 prosent i 2013, som er likt måltallet. I 2013 har det arbeidsrelaterte langtidssykefraværet økt, og per var akkumulert sykefravær for siste tolv måneder på 5,5 prosent mot 4,3 prosent i Begge over målsettingen på 4 prosent. I selskapene med høyest sykefravær pågår 11

13 nærværsprosjekter med tanke på å identifisere bakenforliggende årsaker og finne målrettede tiltak som kan virke forebyggende og øke nærværet. På tiltakssiden er fokus rettet mot nærværsfaktorer som ledelse og inngripen/samarbeid med lege. Det er forsterket fokus på oppfølging av sykmeldte slik at restarbeidsevnen utnyttes mest mulig. Ansatte i morselskapet og i de heleide datterselskaper står i offentlig AFP-ordning og ytelsesbasert offentlig pensjonsordning. Økte kostnader for bedriften ved å bli stående i disse ordningene, er utjevnet noe gjennom å øke pensjonstrekket for ansatte fra 2 til 3 prosent fra 1. oktober. Som ett av flere tiltak for å bedre konsernets produktivitet ble betalt spisepause avviklet fra 1. januar Arbeidsmiljøet i Eidsiva-selskapene oppfattes som gjennomgående godt og er preget av engasjement og høy motivasjon. Organisasjonens arbeidsmotivasjon måles to ganger i året. Målingen er bygget opp med tanke på å identifisere og styrke viktige psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2013 en fraværsskadeverdi (H1=antall skader per millioner arbeidede timer) på 4,7. Dette betyr åtte arbeidsrelaterte fraværsskader i løpet av To av skadene ble vurdert med høy alvorlighet. De siste års fokus på sikkerhet i arbeidshverdagen har hatt en positiv utvikling med færre arbeidsrelaterte skader. H1- verdien for 2012 var til sammenligning 5,2, for 2011 var den 5,8 og for 2010 var H1- verdien 6,1. Konsernet oppnådde for første gang målsetningen om en H1-verdi under 5 ved årsskifte. Konsernets viktigste mål er null skader med alvorlig konsekvens og Eidsiva jobber aktivt for å nå dette målet. Strategien for å oppnå målsetningen om null alvorlige arbeidsrelaterte skader innebærer at riktige holdninger og en god sikkerhetskultur er forankret i alle ledd i organisasjonen. God planlegging av arbeidsoppgavene, valg av riktig arbeidsmetode og bruk av riktig utstyr er viktige faktorer for å lykkes med å redusere arbeidsrelaterte skader. Bruk av elektronisk registrering av uønskede hendelser og forbedringsforslag har ført til økt antall rapporter. Disse rapportene brukes i det forebyggende arbeidet. Utvalgte hendelser blir publisert hver måned til de ulike virksomhetsområdene for å bidra til økt fokus på læring av uønskede hendelser. Virksomhetsområdene har hatt en tett oppfølging av medarbeidere som har vært utsatt for arbeidsrelatert skade og hendelsene har blitt tatt opp i avdelingene til diskusjon og læring. God planlegging, grundige risikoanalyser og tett oppfølging fra byggherre og prosjektavdelingene bidrar til en tryggere arbeidshverdag for utførende virksomhetsområder. KUNDER OG MARKED Eidsiva har også i 2013 vært blant de rimeligste med sine strømprodukter på Konkurransetilsynets liste. Det er blitt kommunisert til strømkundene gjennom aktiv annonsering i avis og i digitale medier. Kundeservice hadde i 2013 en økning i antall henvendelser på drøyt seks prosent, som følge av overgang fra fakturering annenhver måned til hver måned for husholdningskundene. I 2013 besvarte Kundeservice 97 prosent av alle henvendelser, den høyeste svarprosenten noensinne. Kundeservice ble for 2013 kåret til bransjens beste i Norges største Kundeservicemåling for OKS (opplevd kundeservice). Eidsivas sponsoraktivitet innen idrett og kultur i Innlandet med satsing på barn og unge, gir selskapet en unik posisjon sammenliknet med andre nasjonale aktører i bransjen som er helt fraværende i regionalt engasjement eller bidrag. Annonsering med budskap om 12

14 selskapets sponsing er blitt godt mottatt av selskapets kunder, og har til hensikt å fokusere på lokalt eierskap og selskapets satsing på sponsing og regional utvikling i Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og aksjonærer. Kraftleverandører og bransjen står ovenfor mange endringer i årene som kommer. Siden 2005 har NordREG (de nordiske regulatorene) vært en aktiv pådriver for å realisere visjonen om et felles nordisk sluttbrukermarked for elektrisitet. Et større integrert marked vil kunne gi lavere samfunnsøkonomisk kostnad for strømleveranse gjennom økt konkurranse. NVE, som medlem av NordREG, skal innføre en sentral database (El-hub) for alle data fra strøm- og netteleieselskaper som er nødvendig for å fakturere kundene. Sluttbrukerselskapene skal stå for fakturering av kundene for både strøm og nettleie, og blir på denne måten kundens kontaktpunkt for de fleste kundehenvendelser. Dette kan bli utfordrende både med hensyn til kapasitet og kompetanse. Eidsiva er innstilt på at endringer vil komme og vil fremme kundenes, selskapets og bransjens interesser gjennom aktiv deltagelse og påvirkning, både ovenfor nasjonale myndigheter som skal ta de endelige politiske beslutningene og på den nordiske arenaen der prinsipper for harmonisering utarbeides. ØKONOMISKE RESULTATER Regnskap 2013 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2013 var millioner kroner. Dette er 487 millioner kroner høyere enn i Kraftproduksjonen ble GWh i 203, en reduksjon på 383 GWh fra 2012, mens gjennomsnittlig kraftpris for 2013 ble 29,2 øre/kwh, mot 22,1 øre/kwh for året Både for Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Marked øker omsetningen hovedsakelig som følge av økte kraftpriser, mens omsetningsøkningen forøvrig hovedsakelig skyldes volumvekst. Driftsresultatet for 2013 ble millioner kroner. Det er 242 millioner kroner høyere enn i Kraftprisutviklingen er en av årsakene til bedret driftsresultat, men også nettvirksomheten har bedre driftsresultat enn fjoråret. Driften innen virksomhetsområdene har vært tilfredsstillende i 2013, men som følge av en mild værtype i fjerde kvartal ble resultatet for Bioenergi svakere enn forventet. Bredbåndsvirksomheten viser en positiv resultatutvikling, og tilsynsvirksomheten har stabil inntjening. Netto finanskostnader utgjorde 338 millioner kroner. Dette er 39 millioner kroner høyere enn i 2012, noe som hovedsakelig skyldes negativ verdiutvikling på lån i euro. Andelen av resultatet fra tilknyttede selskaper er negativt med 96 millioner kroner. Dette er 64 millioner kroner dårligere enn i Resultatene for Moelven Industrier er svakere enn forventet og som følge av resultatutviklingen har konsernet foretatt en nedskrivning av verdiene i Moelven Industrier med 70 millioner kroner i Resultat før skatt ble 593 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2012 var 453 millioner kroner. Skattekostnaden i 2013 ble 348 millioner kroner, mens den i 2012 utgjorde 253 millioner kroner. Skatten utgjør 58,7 prosent og må sees i sammenheng med at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt på 28 prosent 13

15 i 2013, og at andel av resultatene fra tilknyttede selskaper ikke reduserer skattegrunnlaget. Konsernet oppnådde et årsresultat på 245 millioner kroner, noe som er 45 millioner kroner bedre enn i Styret er fornøyd med resultatforbedringen i 2013, men fortsatt er resultatet ikke tilstrekkelig til å bygge egenkapital for konsernets framtidige investeringsplaner. Fallende markedspriser på kraft vil gi lavere inntjening de neste årene. Konsernet er solid og tåler dette på kort sikt, men styret vil i samarbeid med administrasjonen iverksette tiltak for å bedre inntjeningen i årene som kommer. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets bokførte totalkapital per 31. desember 2013 var 16 milliarder kroner, en økning på 0,3 milliarder kroner fra Bokført egenkapital var 5,1 milliarder kroner, og utgjorde 31,6 prosent av bokført totalkapital. Årets resultat på 245 millioner kroner og postene under «utvidet resultat», er tilført egenkapitalen, mens utbytte fra Eidsiva Energi AS for regnskapsåret 2012 på 195 millioner kroner er utbetalt og belastet egenkapitalen i I tillegg er utbytte på en million kroner til minoritetsinteresser i et datterselskap også belastet egenkapitalen. Øvrig endring i egenkapitalen gjelder kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i deleide selskaper innen virksomhetsområdet bioenergi. Egenkapitalen er redusert med 53 millioner kroner i Kontantstrøm fra virksomheten var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 476 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 933 millioner kroner. Det ble kjøpt verdipapirer for 28 millioner kroner og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper med en million kroner. Det er i 2013 refinansiert lån for cirka 200 millioner kroner, og netto nedbetalt 100 millioner kroner i lån. Utbytte fra regnskapsåret 2012 ble utbetalt med 195 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er økt med 53 millioner kroner i løpet av året. Likviditetsbeholdningen utgjorde 244 millioner kroner per 31. desember Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember Resultat disponering - utbytte Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 111,3 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2013 i henhold til rullerende utbytteplan på 195 millioner kroner. Beløpet som ikke dekkes av årets resultat, 83,7 millioner kroner, overføres fra annen egenkapital. Morselskapets egenkapital etter disponeringer utgjør 2 999,4 millioner kroner per 31. desember Utbetaling til aksjonærene for 2013 utgjør 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån og 195 millioner kroner som utbytte. 14

16 FRAMTIDSUTSIKTER Noterte markedspriser for kraft de nærmeste årene er redusert og ligger nå rundt 25 øre per kilowatt time. For en bransje som står overfor betydelige investeringer fram mot 2020 er dette et for lavt nivå. Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt effekten av innfasing av store mengder ny fornybar energi, som er forventet utløst av grønne sertifikater. Det forventede, økte kraftilbudet i Norden kan imidlertid også gi positive utslag med normaliserte kraftpriser. Salg av elbiler har en positiv utvikling og elektrifisering av installasjoner på sokkelen vil gi et positivt bidrag til kraftbalansen. Utbygging av mellomlandskabler mellom Norden og England og kontinentet kan gi økt etterspørsel etter norsk kraft hvis den økonomiske veksten i Europa tar seg opp. Med markedets forventning til prisnivå, bør det være et godt grunnlag for å opprettholde og utvide kraftintensiv industri i Norge, men også kjernekraftens rolle i Sverige vil være avgjørende for utfallet i Nordens kraftbalanse. Eidsiva har både vann- og vindkraftprosjekter som fremstår som gode. En hovedutfordring i året som kommer blir å ta stilling til om den forventede lønnsomheten i prosjektene er tilstrekkelig til å forsvare den usikkerhet som råder rundt markedspriser for kraft og elsertifikater, og politiske rammevilkår for øvrig. Innen nettvirksomheten er det knyttet spenning til framtidig organisering av norsk nettstruktur. Olje- og energidepartementet har nedsatt et eget utvalg, «Ekspertutvalget» for å gi innspill til hvordan dette skal organiseres i framtiden. Eidsiva er ett av de regionale selskapene som ønsker å ta et større ansvar for regional samordning og effektivisering av nettet, herunder å samordne tariffene innen et slikt regionalt område. Eidsivas uttrykkelige forutsetning er at eierskap, kompetanse og arbeidsoppgaver skal beholdes på regionalt nivå. Både strøm- og bredbåndsnettet er kraftig utbygget og utviklet i de senere år. Framover vil denne aktiviteten øke. Nettselskapets klart største investering ligger i innføringen av nye, timesmålende strømmålere hos alle konsernets nettkunder. Valg av utstyr og installasjonsprosess er krevende, men det gir både kundene og nettselskapet muligheter for smarte og sikrere løsninger. Det forventes et stort marked for nye tjenester i forlengelsen av de nye strømmålerne. Dette er knyttet til styring av hjemmene (temperatur, lys, tidsstyring, alarm, overvåkning). Eidsiva ser kommersielle potensialer i å satse på gode og smarte løsninger for komfort, energieffektivisering, og for trygghet for alle kundegrupper. Eidsivas virksomhet som ikke er direkte knyttet til kraftpris er særlig viktig i perioder med lave energipriser som vanskelig kan dekke de store kapitalkostnadene kraftverkene og bioenergisentralene representerer i konsernet. Utviklingen for konsernets øvrige virksomheter og vekst i fjernvarmesalget er derfor avgjørende for gode økonomiske resultater. Ikke minst er bredbåndsselskapets utvikling viktig, og økt etterspørsel etter datakapasitet og båndbredde ser ut til å være i sterk vekst. Aksjonærenes langsiktige avtale fram til 2036 stiller store krav til resultater og forutsigbarhet, men er en styrke for styrets og administrasjonens fokus på langsiktig verdiskaping. Konsernet er solid og vil tåle noen år med resultater på linje med forventet utbytte. Over tid er en slik situasjon imidlertid ikke bærekraftig, og konsernet må og vil derfor fortsatt ha sterkt fokus på effektiv drift. Lønnsomme investeringer i fornybar energi og infrastruktur som er viktig for regional utvikling vil være kapitalkrevende, og styret har stor oppmerksomhet rettet mot selskapets finansieringsevne. Styret vil, i samarbeid med administrasjonen, legge til rette for at konsernet kan opprettholde et konkurransedyktig utbytte og avkastning på eierkapitalen. 15

17 16

18 17

19 Eidsiva Energi konsern Resultatregnskap (tall i millioner kroner) Salgsinntekter Kjøp varer og energi Lønnskostnader Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivninger og nedskrivninger Andre (tap)/gevinster netto Andre driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Andel resultat i tilknyttede selskaper Resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRSRESULTAT Årsresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser -1 2 Sum UTVIDET RESULTAT Årsresultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 13-1 Sum andre innregnede inntekter og kostnader som vil reklassifiseres til resultat 13-1 Endring estimat knyttet til pensjoner Sum andre innregnede inntekter og kostnader som ikke vil reklassifiseres til resultat Årets totalresultat Totalresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser -1 2 Årets totalresultat

20 Avstemming av konsernets egenkapital (tall i millioner kroner) Noter Aksjekapital Overkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum Minoritet s- interesse Sum egenkapital Egenkapital pr Endring pensjonsforpliktelse IAS 19 R Egenkapital 1.januar omarbeidet Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Brutto estimatavvik pensjoner Andel av estimatavvik som tilføres tj.kjøpere Skatt på estimatavvik Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Kapitaltilførsel fra minoritet Overføring til minoritet Egenkapital pr Årets resultat Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap Estimatavvik pensjoner i tilknyttet selskap Brutto estimatavvik pensjoner Andel av estimatavvik som tilføres tj.kjøpere Skatt på estimatavvik Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte Kapitaltilførsel fra minoritet 4 4 Egenkapital pr

21 Eidsiva Energi konsern Kontantstrømoppstilling (tall i millioner kroner) Noter Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften Betalte skatter A: Netto kontantstrømmer fra driften Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer Innbetalinger ved salg av verdipapirer Mottatt utdeling fra tilknyttet selskap Utbetalinger til tilknyttet selskap 0-10 Mottatte finansinntekter Endring i andre investeringer 0 45 B: Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt 19 6 Opptak av nye lån Avdrag på gjeld Betalte finanskostnader Kapitaltilførsel fra minoritetsinteresser 4 12 Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer Utbetalt utbytte til minoritetsaksjonærer -1-1 C: Netto likviditetsendring fra finansiering A+B+C: Netto likviditetsendring i året Kontanter og kontantekvivalenter per Kontanter og kontantekvivalenter per Kontanter og kontantekvivalenter per

22 Noter Innholdsfortegnelse Note 1 Generell informasjon Side 22 Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Side 22 Note 3 Sammenligningstall Side 39 Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Side 40 Note 5 Segmentinformasjon Side 42 Note 6 Finansiell risiko Side 44 Note 7 Varige driftsmidler Side 52 Note 8 Immaterielle eiendeler Side 52 Note 9 Investeringer i tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet Side 53 Note 10 Finansielle instrumenter etter kategori Side 54 Note 11 Andre finansielle anleggsmidler Side 55 Note 12 Kundefordringer og andre fordringer Side 56 Note 13 Derivater Side 57 Note 14 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Side 58 Note 15 Varelager Side 59 Note 16 Kontanter og kontantekvivalenter Side 60 Note 17 Aksjekapital og overkurs Side 61 Note 18 Lån Side 62 Note 19 Utsatt skatt Side 63 Note 20 Pensjoner og lignende forpliktelser Side 64 Note 21 Andre avsetninger og forpliktelser Side 66 Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Side 67 Note 23 Lønnskostnader Side 68 Note 24 Andre tap/gevinster - netto Side 70 Note 25 Skattekostnad Side 71 Note 26 Kontantstrømmer fra driften Side 72 Note 27 Nærstående parter Side 73 Note 28 Selskaper som inngår i konsolideringen Side 74 21

23 Konsernet Eidsiva Energi Noter til konsernregnskapet Note 1 Generell informasjon Eidsiva energi AS (morselskapet) og dets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper (konsernet) produserer, distribuerer og selger hovedsakelig energi. Konsernet har sitt kjerneområde i Hedmark og Oppland fylker. Eidsiva Energi AS har sitt hovedkontor i Vangsveien 73, Hamar. Selskapet har obligasjoner notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 20.mars Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle regnskapsperioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC), som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Forpliktelser knyttet til konsesjonsavgifter og erstatningskraft inngår i kategorien til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer føres mot tilhørende immateriell eiendel. Fordring knyttet til krav på erstatningskraft er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet. Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad: Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt 22

24 de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. IAS 19 Ansatteytelser ble endret i juni Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Se note 3 for en spesifikasjon av den beløpsmessige påvirkningen på regnskapet. Endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler gjelder opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler. Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13. Endringen er ikke pliktig før 1. januar 2014, men konsernet har valgt å tidliganvende endringen pr. 1. januar IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som mål å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysinger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2013 som ikke er tatt i bruk i dette konsernregnskapet. IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. IFRS 9 ble utgitt i november 2009, oktober 2010 og november Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal måles til virkelig verdi og de som skal måles til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). IFRS 9 medfører en rekke endringer og forenklinger som vil føre til at mulighetene for bruk av sikringsbokføring vil øke. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor 23

25 dette er vanskelig. Konsernet har så langt vurdert IFRS 10 til ikke å ha vesentlige konsekvenser. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere. IFRS 11 Joint arrangements vil i hovedsak medføre at den underliggende substansen og ikke kun den formelle strukturen er avgjørende for om man faller under virkeområdet til standarden. Der regnskapsmessig behandling under dagens IAS 31 styres av klassifisering som felleskontrollerte eiendeler, felleskontrollert drift eller felleskontrollert virksomhet, har man under IFRS 11 slått de to førstnevnte kategoriene sammen under betegnelsen felles drift, mens sistnevnte har endret benevnelse til felles virksomhet. Videre vil man ved klassifisering som felles virksomhet måtte regnskapsføre investeringen etter egenkapitalmetoden, dvs. bruttometoden som prinsippvalg forsvinner under denne klassifiseringstypen. Ved klassifisering som felles drift vil man som under IAS 31 regnskapsføre sin proporsjonelle andel av underliggende inntekter og kostnader, samt eiendeler og gjeld. Konsernet har ennå ikke sluttført analysen av konsekvensene av endringene i IFRS 11 Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere. IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, fellesordninger, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål SPE og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2014 og senere. IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRIC 21. For øvrig er det ingen andre IFRS er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet 2.2 Konsolideringsprinsipper og regnskapsmessig behandling av tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (a) Datterselskaper Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 % av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. 24

26 Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidede resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritet i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritet føres tilsvarende mot egenkapitalen. (c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. (d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 25

27 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på regnskapslinjen Andel resultat i tilknyttede selskaper. Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. (e) Felles kontrollert virksomhet Konsernets andeler i deleide kraftverk og andel i vassdragsreguleringsforening klassifiseres som felles kontrollert virksomhet og regnskapsføres etter brutto metoden. Det samme gjelder for konsernets andeler i deleide prosjektutviklingsselskaper for vindkraft. Konsernet summerer sin andel av de felles kontrollerte virksomhetenes resultat-, balanse - og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felles kontrollert virksomhet resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i den felles kontrollerte virksomheten. Ved kjøp av eiendeler fra felles kontrollert virksomhet vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter i årsregnskapet rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av 26

28 inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 2.4 Omregning av fremmed valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller tap ved oppgjør og omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i fremmed valuta til kursen på balansedagen, resultatføres. Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter og kontantekvivalenter presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen Andre (tap)/gevinster netto. Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som en del av samlet gevinst og tap. Valutadifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i verdiendringen som føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Kraftanlegg og reguleringer består hovedsakelig av dammer, rørledninger, kraftstasjoner med maskinutrustning, samt nettanlegg for produksjon av strøm. Nettanlegg består av linjer, kabler, transformatorstasjoner for fremføring av strøm i distribusjons- og regionalnettet. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjonsog vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Egne investeringsarbeider gjelder lønnskostnader og indirekte kostnader ved eget arbeid på investeringsprosjekter. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. I noen tilfeller mottas kontanter (anleggsbidrag) fra kunden som må benyttes til å anskaffe eller tilvirke eiendom, anlegg og utstyr, som igjen skal knytte kunden til et nettverk eller gi kunden løpende tilgang til varer og/eller tjenester. Anleggsbidrag mottatt fra kunder knyttet til nettvirksomheten inntektsføres direkte i henhold til fortolkningen IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder. Ut i fra at tilvirkede driftsmidler som tilskuddet er knyttet til ikke oppfyller definisjonen på en eiendel kostnadsføres en tilsvarende andel som driftskostnad fra og med det tidspunkt kunden knyttes til strømforsyningen. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives over forventet utnyttbar 27

29 levetid, som er: Kraftanlegg Nettanlegg Bygninger Maskiner Kjøretøy Inventar og utstyr år år år år 8 år 3-8 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp, se note 2.7. Gevinst ved avgang resultatføres under driftsinntekter og tap ved avgang resultatføres under andre driftskostnader. 2.6 Immaterielle eiendeler (a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap klassifiseres som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill på den solgte virksomheten. For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. (b) Vassdragsrettigheter Ved anskaffelse av vannkraftproduksjonskonsesjoner avtales det ytelser til grunneiere og staten tilsvarende verdien av de rettigheter konsesjonen gir. Som immateriell eiendel er innregnet i balansen kjøpte vannfallsrettigheter og motverdien av nåverdien av erstatningsutbetalinger og konsesjonsavgifter på investeringstidspunktet. Vannfallsrettigheter er bokført til historisk anskaffelseskost. Produksjonsvirksomheten har evigvarende konsesjoner og kjøpte rettigheter er derfor vurdert til å være tidsubegrenset og avskrives dermed ikke. Merverdier ved oppkjøp av produksjonsvirksomhet utover merverdier tilordnet andre eiendeler og gjeldsposter er henført til vassdragsrettigheter. Erstatningsutbetalinger betales eller gjøres opp årlig med grunneierne. Nåverdien av disse ytelsene er klassifisert som vassdragsrettighet og avskrives ikke. Eiendelen verdsettes lik verdien av den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. Konsesjonsavgifter betales årlig til stat og kommune i konsesjonsperioden for retten til å utnytte vannfallet. Konsesjonsavgiftene utgjør dermed en forpliktelse til fremtidige utbetalinger og representerer således det vederlag man må betale for den konsesjonen man har mottatt. Nåverdien av forpliktelsen som er vederlaget på investeringstidspunktet vil tilsvare verdien av eiendelen på samme tidspunkt. Rettighetene er tidsubegrenset og avskrives ikke. Eiendelen verdsettes lik den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. 28

30 (c) Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler består av merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet og sluttbrukerkunder. Merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Merverdiene knytter seg til fremtidige muligheter for økte inntekter både på eksisterende nett og for nye produkter. Konsernets nettvirksomhet er i en regional monopolsituasjon, administrert av NVE. Forventede fremtidige rammebetingelser muliggjør en økt verdiskapning over en lang tidshorisont og det benyttes derfor samme avskrivningstid som nettinvesteringer for øvrig; dvs. 35 år. Merverdiene avskrives lineært. Merverdier ved kjøp av kundeporteføljer er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljene forventes å ha en begrenset utnyttbar levetid og avskrives derfor lineært over 10 år. 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke finansielle eiendeler, med unntak for goodwill som ikke kan reverseres. 2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Til virkelig verdi over resultatet b) utlån og fordringer og c) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) (b) (c) Klassifisering Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer vises som kundefordringer og andre fordringer i balansen, se note Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmiddel så sant ikke 29

31 investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Regnskapsføring og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under Andre (tap)/gevinster netto i den perioden de oppstår. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som Andre (tap)/gevinst netto. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet under andre inntekter når konsernets rett til utbyttet er fastslått. 2.9 Verdifall på finansielle eiendeler (a) Eiendeler balanseført til amortisert kost Konsernet ser ved hver balansedato om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen (en tapshendelse) og denne tapshendelsen påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Kriterier som konsernet benytter for å avgjøre om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall inkluderer: Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor Kontraktsbrudd, for eksempel misligholdt kontrakt eller manglende betaling Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, låntaker en innrømmelse som långiver ellers ikke ville ha vurdert Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller gjennomgå en finansiell restrukturering Negative endringer i betalingsstatus for låntakere eller kundegrupper Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av fremtidige estimerte kontantstrømmer. Eiendelens balanseførte 30

32 verdi reduseres og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom verdifall senere reduseres blir det tidligere tapet tilbakeført i det konsoliderte regnskapet. (b) Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg Konsernet vurderer ved hver balansedato om det finnes objektive indikatorer på at en finansiell eiendel eller grupper av finansielle eiendeler har falt i verdi. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg vil en vesentlig eller en langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost også være en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, skal det samlede tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til det konsoliderte resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført. Tap ved verdifall innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument reverseres ikke over det konsoliderte resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter til løpende virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument eller ikke. 31

33 (a) (b) (c) Derivater som kvalifiseres for sikringsbokføring Eidsiva benytter ikke sikringsbokføring av derivater som er inngått for sikring av fremtidig kontantstrøm fra kraftproduksjon, sikring av kontantstrømmer ved kraftkjøp, virkelig verdi sikring av fastrente lån eller andre sikringsforhold. Derivater som ikke kvalifiseres for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke er benyttet til eller ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som Andre (tap)/gevinster netto. Innebygde derivater Derivater innebygd i andre finansielle instrumenter eller i andre ikke-finansielle vertskontrakter regnskapsføres som separate derivater når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Konsernet inngikk en langsiktig fysisk industrikraftavtale i NO1- området på om lag 510 GWh per år over 12 år for perioden For denne kontrakten inflasjonsjusteres prisen i henhold til Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. Det underliggende i den fysiske industrikraftkontrakten er elektrisk kraft, som er raskt ombyttbart til penger. I utgangspunktet tilsier dette at kontrakten skal vurderes til virkelig verdi. Konsernet holder imidlertid kontrakten med det formål å fullt ut benytte den til salg av kraft fra egen produksjon i samme prisområde. Eget bruk unntaket vurderes derfor å være oppfylt. Vurderingen understøttes av statistikk på historiske produksjonsdata i alle årets timer. Basert på en kvalitativ og en kvantitativ vurdering har konsernet kommet frem til at inflasjonskomponenten som er bygget inn i kontrakten ikke er nært relatert til kraftleveransen, og på bakgrunn av dette er det skilt ut et innebygd inflasjonsderivat. For nærmere beskrivelse, se note Varelager og vannmagasinbeholding Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO -metoden (først inn- først ut). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Magasinbeholding av vann er ikke inntatt i regnskapet hverken i den konsoliderte balanse eller i form av periodisering av inntekter eller kostnader i resultatregnskapet. Vesentlige endringer i vannmagasinbeholdingen over årsskiftet vil indirekte påvirke regnskapsresultatet. I note 15 gis opplysning om magasinbeholdningen i GWh Anleggskontrakter Kostnader vedrørende anleggskontrakter resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjeneste på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig, regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart. Kontraktsendringer er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig. 32

34 Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte timer for anleggskontrakten på balansedagen i forhold til totalt estimert timer. For kontrakter hvor kontraktsinntekten overstiger løpende fakturerte beløp, balanseføres det overstigende som kundefordringer. Såfremt a konto fakturerte beløp overstiger kontraktsinntektene balanseføres det overstigende som annen kortsiktig gjeld Kundefordringer Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Hovedregel er at dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler, men fordringer som har forfall etter ett år og samtidig er oppstått fra ordinær drift vil alltid bli klassifisert som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fratrukket avsetning for inntruffet og påregnelig tap Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt samt andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. I balansen er trukket kassekreditt inkludert i linje for lån under kortsiktig gjeld. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den indirekte metode og viser kontantstrømmer fra henholdsvis operasjonelle-, investerings- og finansieringsaktiviteter og forklarer periodens endring i Kontanter og kontantekvivalenter 2.15 Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag for skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen Leverandørgjeld Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Hovedregel er at leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere, men leverandørgjeld som har forfall etter ett år og samtidig er oppstått fra ordinær drift vil alltid bli klassifisert som kortsiktig gjeld. Dersom det ikke er tilfelle klassifiseres det som langsiktig. Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som del av effektiv rente. 33

35 Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato Betalbar og utsatt inntektsskatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt. Beskatning av vannkraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt er vannkraftproduksjonsvirksomheten underlagt grunnrenteskatt og naturressursskatt. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av hvert enkelt kraftverks beregnede grunnrenteinntekt. Grunnrenteinntekten er lik skattemessig driftsresultat fratrukket en beregnet friinntekt. Friinntekten skal frita en avkastning lik risikofri rente fra grunnrentebeskatning. Ny positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk motregnes mot eventuell fremførbar negativ grunnrenteinntekt oppstått før 2007 ved samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt kan trekkes fra i ny positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skatteyteren eier. Hvis sum grunnrenteinntekt for en skatteyter blir negativ, betaler staten ut 30 prosent av dette grunnrenteskattegrunnlaget. Resterende fremførbar negativ grunnrenteinntekt fra før 2007 kan fremføres med rente. Utsatt skatt/skattefordel i grunnrenteskattesammenheng er knyttet til to forhold. For det første beregnes utsatt skatt/skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller i eiendeler og gjeldsposter. For det andre beregnes en skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt, basert på en 10 års horisont. Det vil si at avsatt utsatt skattefordel er begrenset til den delen av den fremførbare negative grunnrenteinntekten som estimeres oppbrukt i en 10 års periode. Ved estimering av bruk av fremførbar negativ grunnrenteinntekt forutsettes en kraftproduksjon på nivå med normalproduksjon, samt forventede kraftpriser i forwardmarkedet. 34

36 Vannkraftverk blir ilagt en særskilt naturressursskatt. Skatten er ikke overskuddsavhengig, men beregnes ut fra produksjonen i det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 1,3 øre per kwh beregnet ut i fra gjennomsnittsproduksjonen for kraftverket de siste 7 år. Naturressursskatten kan motregnes i ordinær overskuddsskatt. Naturressursskatten kan fremføres med rentegodtgjørelse Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte (a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har i hovedsak like pensjonsordninger basert på ytelsesplaner. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til livsforsikringsselskap, med unntak av noen få usikrede ordninger. Et kjennetegn på en ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet, levealderjustering og lønn. Ved full opptjening yter selskapet en pensjon lik 66 % av sluttlønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av livselskapets aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger. Dersom det foreligger et dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner med løpetid konsistent med pensjonsforpliktelsen, og med valuta lik pensjonsforpliktelsen, så krever IAS 19 at diskonteringsrenten skal fastsettes basert på markedsrenten på slike obligasjoner. Dersom det ikke foreligger et dypt marked for slike obligasjoner skal diskonteringsrenten basere seg på renten på statsobligasjoner med lang løpetid. Konsernet vurderer at obligasjoner med fortrinnsrett (OMFer) som er rated AA eller bedre, tilfredsstiller kravet til å være høykvalitets foretaksobligasjoner. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer og avvik i beregningsforutsetningene (estimatavvik) innregnes direkte i utvidet resultat. Forbedring, innskrenkning eller andre endringer av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Såfremt forbedringen er opptjent ved regnskapsavleggelsen, kostnadsføres virkningen umiddelbart. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft, slik at de ansatte umiddelbart har en oppsatt rettighet, resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer. (b) Sluttvederlag Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av konsernet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Konsernet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om 35

37 sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. (c) Overskuddsdeling og bonusplaner Konsernet regnskapsfører en forpliktelse for bonuser og overskuddsdeling basert på kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser Konsesjonsavgift, erstatnings- og frikraftytelser For å få bruksrett til vannfall og grunn forplikter man seg til å betale ytelser til grunneiere og stat/kommune tilsvarende verdien av de rettigheter konsesjonen gir. Verdien av disse ytelsene avsettes i balansen og består av konsesjonsavgift og erstatnings- og frikraftytelser. Fremtidige utbetalinger neddiskonteres til virkelig verdi og balanseføres. Forpliktelsene reguleres ved hver regnskapsrapportering som følge av forventinger om fremtidig utvikling av strømpriser, prisindekser og diskonteringsrente. Nåverdien av forpliktelser knyttet til fremtidige utbetalinger er medtatt både som en langsiktig forpliktelse og som en immateriell eiendel i balansen Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige og andre utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser Det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av overføring av økonomiske ressurser og Forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter blant annet sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsene vil komme til oppgjør ved å vurdere forpliktelser av denne typen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte forhold kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Elsertifikatordningen ble innført fra Nødvendig forpliktelse ved årsskiftet avsettes til gjennomsnittspris på innkjøpte forwardkontrakter eller til 36

38 markedspris såfremt det ikke er inngått tilstrekkelig antall kontrakter. Innkjøp av elsertifikater vurderes til eget bruk og laveste verdis prinsipp legges til grunn for vurderingen av forwardkontrakter som ikke er motregnet forpliktelsen ved årsskiftet, med avsetning for tap såfremt markedspris er lavere enn inngått pris Offentlig tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og selskapet vil oppfylle betingelser knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler balanseføres til fradrag på anskaffelseskostnad og resultatføres således lineært over forventet brukstid på eiendelen tilskuddet vedrører. Konsernet mottar offentlig tilskudd fra ENOVA ved investering i og utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Offentlige tilskudd i form av Levy Exemption Certificates (LECs) balanseføres til nominelt beløp (null) når disse mottas fra offentlige myndigheter. Ved salg av LECs inntektsføres virkelig verdi av vederlaget på salgstidspunktet. Ingen av selskapene i konsernet har elsertifikatberettiget kraftproduksjon per Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet. Konsernet baserer estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen. (a) (b) (c) Salg av varer Konsernet produserer og selger energi både til den nordiske kraftbørsen og til sluttkunder. Energisalg omfatter både fjernvarme og strøm. Salget resultatføres når energien er levert og avlest på kraftbørsen eller hos kunden. Salg regnskapsføres basert på oppnådde priser som enten er kontrakts- eller spot priser, men som også kan være prissikret for leveranseperioden. Det vurderes å ikke foreligge finansieringselementer i salgene. Betalingsbetingelsene for øvrig samsvarer med vanlige betingelser i markedet. Salg av tjenester Konsernet driver kontraktsarbeid knyttet til utbygging og drift av nett og vannkraftproduksjonsrelatert virksomhet. Disse tjenestene ytes basert på medgått tid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet fra under ett år til tre - fire år. Salg av tjenester knyttet til kontraktsarbeid resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen. Fastpriskontrakter resultatføres i den perioden tjenesten utføres basert på fullføringsgraden. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Årlig inntektsført beløp tilsvarer periodens leverte volum og fastbeløp avregnet til den til enhver tid 37

39 fastsatte pristariff. Årlig inntektsført nettleie kan avvike fra inntektsramme gitt fra monopolregulator (NVE). Avvik mellom fakturert og gitt inntektsramme benevnes mer/mindreinntekt, men kvalifiserer ikke til balanseføring i IFRS. Pristariffen, som utarbeides av virksomheten, utarbeides med det formål at årlig inntekt skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå. (d) (e) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats. Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. Det vil si etter generalforsamlingsvedtak i avgivende selskap Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. Innen den tid klassifiseres utbytte som del av egenkapitalen Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskapet fortsatt ligger hos utleier klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler kostnadsføres lineært over leieperioden. Konsernet har ikke finansielle leieavtaler. 38

40 Note 3 Sammenligningstall Etter endringer i regnskapsstandarden "IAS 19 R Ytelser til ansatte" er den regnskapsmessige behandlingen av pensjoner endret fra og med Den vesentligste endringen knytter seg til at aktuarmessige gevinster og tap vises over utvidet resultat når de oppstår, slik at korridorløsning som har vært benyttet som regnskapsprinsipp i konsernet til og med 2012, utgår. En annen viktig endring er innføring av netto rentebeløp beregnet etter diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse. Bortfall av korridorløsning kan gi større volatilitet i balanseført pensjonsforpliktelse, utvidet resultat og i konsernets egenkapital. Etter ny IAS 19 R er endringene gjort retrospektivt og sammenligningstallene per og er omarbeidet. Den regnskapsmessige effekt av endringene i resultat og balanse vises i underliggende oversikt. En andel av estimatendringen henføres til tjenestekjøperne som del av andre finansielle anleggsmidler. Foretatte endringer av sammenligningstall tidligere år BALANSE (Alle tall i millioner kroner) Andre finansielle anleggsmidler Eiendeler Egenkapital Utsatt skatt Pensjoner Egenkapital og gjeld RESULTAT Lønnskostnader 1 Skattekostnad 0 Endret ordinært årsresultat -1 Årsresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet -1 UTVIDET RESULTAT Årsresultat -1 Estimatavvik pensjoner etter skatt 258 Årets totalresultat 257 Totalresultatet tilordnes Aksjonærer i morselskapet 255 Minoritetsinteresser 2 39

41 Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Estimert verdifall på immaterielle eiendeler Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på balanseført goodwill og immaterielle eiendeler, jamfør note 2.6. Vesentlige oppkjøpte immaterielle eiendeler i konsernet omfatter goodwill og kundebase. Det gjøres nedskrivning så fremt bokført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Bruksverdi fastsettes ved diskontering av kontantstrømmer i evighetens perspektiv. Dette er beregninger som krever bruk av forutsetninger som vurderes å være rimelige men som har en iboende usikkerhet, noe som kan medføre at de faktiske resultatene avviker fra beregningene. De viktigste estimatene ved beregning av fremtidige kontantstrømmer er salgspris, volum, driftsmarginer samt avkastningskrav. Konsernet har gjennomført nedskrivningstest for goodwill for virksomhetsområdene. Det vises til note 8 for verdifallstester. Pensjoner Netto pensjonsforpliktelse fastsettes ved bruk av estimater og er utarbeidet av aktuar. Estimatene er basert på selskapets spesifikke forhold og det er lagt til grunn de anbefalte forutsetninger som fremgår av veiledning fra Norsk RegnskapsStiftelse om bruk av beregningsforutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 "ytelser til ansatte". Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp på pensjonsforpliktelsen. Endringer i forutsetninger vil kunne ha stor betydning på pensjonsforpliktelsen og egenkapitalen. Note 20 viser konsernets anvendte forutsetninger og sensitivitetsberegninger. Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked for eksempel unoterte derivater fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. For finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg og som ikke handles i aktive markeder benytter konsernet en modell med neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer som verdsettelsesmetode. Det vises til note 6 hvor verdsettelsene er utdypet. Utsatt skattefordel på negativ fremførbar grunnrenteinntekt Konsernet har regnskapsført utsatt skattefordel på fremførbar negativ grunnrenteinntekt. Regnskapsføring skjer med bakgrunn i at positiv grunnrenteinntekt kan motregne fremførbar negativ grunnrenteinntekt og således redusere fremtidig betalbar grunnrenteskatt. Det er derfor beregnet grunnrenteinntekt i et 10 års perspektiv, og såfremt kraftverket har positive grunnrenteinntekter i denne perioden er den utsatte skattefordel balanseført. Det er benyttet 31 prosent grunnrenteskatt ved beregningen. Maksimal avsetning oppad begrenses til negativ fremførbar grunnrenteinntekt ved årsavslutningen. Metoden krever at konsernet foretar skjønnsmessige vurderinger av viktige forutsetninger som for eksempel forventet produksjon, utvikling i forwardpriser og driftskostnader, investeringer, friinntektsrente og fremføringsrente i et 10 års perspektiv. Enhver endring i disse forutsetningene kan få betydning for hvor mye av den negative grunnrenteinntekten til fremføring som kan balanseføres. En økning i terminprisene på 30 prosent første år og 15 prosent deretter reduserer balanseført utsatt skatt med 31 millioner kroner og gir en tilsvarende reduksjon av årets skattekostnad. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over driftsmidlenes forventede brukstid. Forventet brukstid estimeres på bakgrunn av historiske erfaringer samt skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidig teknisk 40

42 bruk og lønnsomheten til anleggene. Det gjennomføres endringer i avskrivningsplanene dersom det oppstår endringer i disse estimatene. Det vises til note 7 hvor konsernets benyttede avskrivningstider fremgår. 41

43 Note 5 Segmentinformasjon Segmentinformasjonen er presentert i samsvar med rapporteringen til konsernledelsen (foretakets øverste beslutningstaker). Segmentrapporteringen er konsistent med den finansielle informasjonen som blir brukt av konsernledelsen til å allokere ressurser og vurdere inntjening. Eidsiva rapporterer forretningsområder som driftssegmenter. Vannkraft Eidsiva Vannkraft produserer kraft i 20 hel- og 24 deleide anlegg, og drifter 44 vannkraftverk i Hedmark og Oppland gjennom tjenestekjøpsavtaler med ulike aktører. Til sammen produserer de 44 kraftverkene mer enn sju TWh hvert år. Eidsiva Vannkrafts andel av denne kraftproduksjonen er på rundt 3,3 TWh, og selskapet er dermed en av Norges 10 største kraftprodusenter. Nett Eidsiva Nett ivaretar i hovedsak eier- og byggherrefunksjonene knyttet til Eidsivas nettvirksomhet. Dette omfatter forvaltning av eierskap, plan- og bestillerfunksjon for bygging, samt drift og vedlikehold av anlegg i både sentral, regional og distribusjonsnettet. Virksomheten drives i henhold til rammer gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Denne reguleringen omfatter økonomiske rammer for tariffering og inntekter. Anlegg Eidsiva Anlegg drifter og vedlikeholder Eidsivas regionalnett og distribusjonsnett. Virksomheten prosjekterer og bygger nye anlegg i tillegg til å rehabilitere eksisterende anlegg. Den største kunden er Eidsiva Nett. Anlegg tar også på seg oppdrag for eksterne kunder innenfor relevante områder, for eksempel bygging og drift av veilysanlegg og utbygging av bredbånd. Marked Eidsiva Marked kjøper og selger kraft primært til kunder i konsernets konsesjonsområde. I tillegg er konsernets avdeling for avregning, fakturering og betalingsadministrasjon lagt til selskapet. Bioenergi Eidsiva Bioenergi drifter, prosjekterer og bygger fjernvarmeanlegg i Hedmark og Oppland. Selskapets oppgave er å realisere Eidsivas satsing på bioenergi. Vekst Eidsiva Vekst skal bidra til vekst og utvikling i Eidsiva-konsernet, bistå virksomhetsområdene i sin innovative utvikling og videreutvikle de tilhørende datterselskapene. Eidsiva Vekst skal dessuten bidra til konsernets lønnsomhet gjennom forretningsutvikling, investeringsvirksomhet og aktivt eierskap. Største delen av konsernets inntekter kommer fra energikunder i Hedmark og Oppland, hvor også konsernets eiendeler er lokalisert. Ingen ekstern kunde bidrar med mer enn ti prosent av foretakets driftsinntekter. Segmentresultatene for 2013 er som følger: (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/elim Konsern Totale segmentinntekter Inntekter mellom segmenter Segmentinntekter fra eksterne kunder Andel av resultat i tilknyttede selskaper (note 9) Segmentresultat Netto finanskostnader (note 24) -338 Resultat før skattekostnad 593 Skattekostnad -348 Årsresultat 245 ÅRSRESULTAT 245 Segmentresultatene for 2012 er som følger: (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/elim Konsern Totale segmentinntekter Inntekter mellom segmenter Segmentinntekter fra eksterne kunder Andel av resultat i tilknyttede selskaper (note 9) Segmentresultat Netto finanskostnader (note 24) -299 Resultat før skattekostnad 453 Skattekostnad -253 Årsresultat 200 ÅRSRESULTAT 200 Segmentinntektene i Nett inkluderer årets fakturerte nettleie. Inntektsført nettleie vil avvike fra inntektsramme tildelt fra NVE. Avvik mellom fakturert nettleie og gitt inntektsramme benevnes mer-/mindreinntekt, men kvalifiserer ikke til balanseføring i IFRS. Nettselskapets merinntekt er redusert med 34 millioner kroner i 2013 (2012: økt med 208 millioner kroner). 42

44 1.januar til 31.desember 2013 Andre poster inkludert i segmentresultatene er: Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/elim Konsern Avskrivninger varige driftsmidler (note 7) Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 8) Nedskrivning goodwill (note 8) januar til 31.desember 2012 Andre poster inkludert i segmentresultatene er: Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/elim Konsern Avskrivninger varige driftsmidler (note 7) Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 8) Nedskrivning goodwill (note 8) Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Betingelsene ville vært tilsvarende overfor ikke-nærstående part. Beløpet som rapporteres til konsernledelsen som totale eiendeler er vurdert på samme måte som i årsregnskapet. Eiendelene er allokert på bakgrunn av driften i segmentet. Total gjeld rapporteres til konsernledelsen og vurderes på samme måte som i årsregnskapet. Segmentgjeld og -eiendeler pr. 31. desember 2013 og investeringsutgifter for året: Virksomhetssegment (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/Elim Konsern Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Gjeld Tilgang anleggsmidler (annet enn finansielle instrumenter og utsatt skatt) (note 7 og note 8) Segmentgjeld og -eiendeler pr. 31. desember 2012 og investeringsutgifter for året: Virksomhetssegment (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Anlegg Marked Bioenergi Vekst Øvrig/Elim Konsern Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Gjeld Tilgang anleggsmidler (annet enn finansielle instrumenter og utsatt skatt) (note 7 og note 8) 43

45 Note 6 Finansiell risiko Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko, og de mest vesentlige er ulike markedsrisiko fra kraftmarkedet, herunder valuta-, kraftpris- og volumrisiko. Gjennom låneporteføljen, inntektsrammen til nettvirksomheten og avkastningskravet til finansielle instrumenter som verdsettes til virkelig verdi, er også konsernet eksponert for renterisiko. Konsernet er i tillegg eksponert for kredittrisiko og likviditetsrisiko, men disse vurderes mindre vesentlige. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Oppfølging av de enkelte risikofaktorer er virksomhetsområdets ansvar, men overvåkes også på konsernnivå og av revisjonsutvalget. Det er styrevedtatte risikostyringsstrategier for produksjonsvirksomheten, sluttbrukerselskapet og den sentrale finansavdelingen. Disse strategiene angir skriftlige retningslinjer for styring av markedsrisiko, likviditets- og kredittrisiko. Konsernets avdeling for risikostyring følger opp virksomhetens risikostyring, og det er etablert administrative kontrollorganer for spesiell oppfølging av investeringsbeslutninger og utvikling av risikostyring. Intern revisjon gjennomføres årlig av ekstern samarbeidspartner. a) Markedsrisiko (i) Volumrisiko Konsernet er eksponert for volumrisiko gjennom sin vannkraftproduksjon og sluttbrukervirksomhet. Vannkraftproduksjonen skjer i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Dette gir en veldiversifisert anleggsportefølje, både med hensyn på meteorologi og hydrologi, og driftsmessige forhold. Av konsernets samlede produksjon er cirka 53 prosent magasinkraftverk, noe som gir en god reguleringsgrad. Konsernet har en middelproduksjon på cirka 3,3 TWh. Dersom produksjonsvolumet endres med ti prosent, ville dette medføre endrede driftsinntekter på cirka 76 millioner kroner ved en pris på 23,0 øre/kwh. Sluttbrukervirksomheten er eksponert for volumrisiko i all vesentlighet knyttet til kunder med produktet fastpris. Kundene sikres finansielt basert på kundens forventede forbruksnivå og -profil. Faktisk forbruk kan avvike fra dette, og medfører volumrisiko for sluttbrukerselskapet. Selskapet priser denne volumrisikoen i sine produkter. (ii) Valutarisiko Konsernet opererer på den nordiske kraftbørsen, NASDAQ OMX, hvor all handel skjer i euro. Valutarisiko oppstår fra finansielle handelstransaksjoner, oppgjør av henholdsvis fysisk kraftsalg og - kjøp, samt fysiske kraftkontrakter som ikke kan defineres til eget bruk, jamfør IAS 39, punkt 5. Styrene i de respektive virksomhetsområder har vedtatt sikringsstrategier for å håndtere eksponeringen for valutarisiko. Det gjøres ingen sentral samordning av valutarisikoen. Konsernet søker allikevel å redusere den løpende kapitalbindingen i euro til et minimum ved hjelp av konserninterne vekslinger mellom sluttbruker- og produksjonsselskapet. For å styre valutarisikoen fra finansielle sikringstransaksjoner bruker virksomhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Det er ingen endringer i konsernets risikoeksponering eller hvordan denne oppstår fra forrige årsregnskap. Det er heller ingen endringer i konsernets formål med, prinsipper for eller prosesser for å håndtere risiko og hvilke metoder som benyttes for å måle risiko. Ved kursnivåer som vurderer spesielt gunstige, kan vedtatte sikringsstrategier bli fraveket etter behandling i selskapets styre. Dersom norske kroner i forhold til euro styrket seg med ti prosent per 31. desember 2013, og alle andre variable konstante, ville dette ført til et høyere resultat etter skatt på cirka 18 millioner kroner (2012: 19 millioner kroner lavere). Endringen skyldes hovedsakelig valutagevinst i forbindelse med inngåtte finansielle valutaterminkontrakter. Dette motvirkes noe av redusert bokført verdi av utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt, redusert verdi på kraftkontrakter, redusert verdi på finansielle eiendeler knyttet til erstatningskraft, og økt verdi på lån i utenlandsk valuta. Endringen i egenkapitalen er lik endret resultat etter skatt da konsernet ikke har regnskapsposter som føres direkte mot egenkapitalen og som berøres av vekslingskursen 44

46 mellom norske kroner og euro. (iii) Prisrisiko Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til råvarepriser. Den vesentligste risikoeksponeringen kommer fra finansielle kraftkontrakter og salg av fysisk kraft i produksjonsvirksomheten, samt endringer i virkelig verdi av finansielle forpliktelser og eierandeler knyttet til erstatningskraft og øvrige kontrakter som verdsettes til virkelig verdi. Gitt selskapets middelproduksjon på 3,3 TWh ville en endring i kraftprisen pr på 10 prosent i forhold til en utgangspris på 23,0 kr/kwh medføre endrede kraftsalgsinntekter på cirka 76 millioner kroner. Sluttbrukerselskapets finansielle kontrakter for sikring av fysiske kundekontrakter føres også til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Produksjons- og sluttbrukerselskapet benytter finansielle instrumenter for å styre prisrisikoen. Dersom kraftprisen i euro per 31. desember 2013 steg med 30 prosent på første års finansielle kontrakter og 15 prosent for finansielle kontrakter med lengre løpetid, og alle andre variable var konstante, ville dette ført til et økt resultat etter skatt på cirka 29 millioner kroner (2012: reduksjon på fem millioner kroner). Endringen skyldes økt bokført verdi av utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt og økt verdi av finansielle eiendeler knyttet til erstatningskraft. Dette motvirkes delvis av redusert verdi på inngåtte finansielle terminkontrakter. Endringen i egenkapitalen er lik endret resultat etter skatt da konsernet ikke har regnskapsposter som føres direkte mot egenkapitalen og som berøres av endringer i kraftprisen. Konsernet er også utsatt for prisrisiko ved at fysisk produksjon og kjøp av kraft avregnes etter områdeprisen for NO1, mens finansielle sikringer foretas i forhold til systemprisen. Det er ikke et likvid marked for å sikre denne risikoen med kontrakter for områdeprisforskjeller. I perioder hvor områdeprisene avviker betydelig fra systemprisen, vil dette medføre resultatkonsekvens for det fysiske volumet. Risiko fra finansielle instrumenter knyttet til sikring av områdeprisforskjell er ikke vesentlig. (iv) Renterisiko Konsernets eksponering for renterisiko kommer hovedsakelig fra tildelt inntektsramme for nettvirksomheten fra Norges Vassdrags- og Energi direktorat (NVE), låneporteføljen med tilhørende finansielle sikringsinstrumenter og ved beregning av virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser ved hjelp av verdsettelsesmetoder. Inntektsrammen fastsettes av NVE for å sikre nettselskapene fornuftig avkastning på den investerte kapitalen. Avkastningen i inntektsrammen beregnes med utgangspunkt i 2,5 prosent realrente tillagt inflasjon og risikopremie. Driftsinntektene til nettselskapet i det enkelte regnskapsår tilsvarer selskapets tariffinntekter, mens endringer i inntektsrammen vil medføre endrede tariffinntekter over tid. Dersom rentenivået endret seg med ett prosentpoeng, ville inntektsrammen i nettselskapet endret seg med 21 millioner kroner etter skatt (2012: 21 millioner kroner). Egenkapitalen ville vært endret tilsvarende resultatendringen i det enkelte år. Konsernets øvrige renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Lånene føres i balansen til amortisert kost i henhold til IAS 39. Konsernet evaluerer renterisikoen samlet for låneporteføljen og inntektsrammen. Konsernets retningslinjer tilsier at netto renterisiko gitt ved endringer i resultatet før skatt ikke skal utgjøre mer enn 50 millioner kroner årlig. Konsernet styrer sin renterisiko ved hjelp av rentebytteavtaler og inngåelse av fast rente lån. Konsernet har lån i norske kroner og euro. Finansielle eiendeler og forpliktelser som verdsettes til virkelig verdi ved hjelp av verdsettelsesmetoder, påvirkes av endringer i det langsiktige rentenivået via avkastningskravene til kontantstrømmen. Endringer i nullkupongrentekurvene for norske kroner og euro påvirker diskontering av kontantstrømmene som kommer fra oppgjør av derivater, og som føres i balansen til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. 45

47 Dersom rentenivået hadde vært ett prosentpoeng høyere for rentebytteavtaler og finansielle forpliktelser og eiendeler til virkelig verdi i norske kroner per 31. desember 2013 og alle andre variabler var konstant, ville dette ha økt resultat etter skatt med 27 millioner kroner (2012: økning på 32 millioner kroner). Redusert verdi av finansielle eiendeler knyttet til erstatningskraft og redusert verdi av negativ grunnrenteinntekt påvirker resultatet negativt, mens renteswappene påvirker resultatet positivt. Egenkapitalen ville vært endret tilsvarende resultatendringen i det enkelte år. (v) Oppsummering markedsrisiko påvirkning på 2013-resultatet målt pr Tabellen nedenfor oppsummerer hvordan årsresultatet etter skatt for 2013 ville blitt påvirket av endringer i fremtidige nivåer for kraftpris, valuta og renter i forhold til forutsetningene benyttet per Sensitivitet i forhold til endringer i kraftpris, valuta og rente - Virkning på resultat etter skatt for 2013 som følge av endrede balanseverdier Endrings- Endring Virkning på resultat etter skatt 2013 variabel i forhold til fremtidig forventning per Verdi av fremførbar Kraftkontrakt Inflasjonsderivaterminer Erstatnin Valuta- gskraftre negativ grunnrentei Lån i utenlandsk er ttigheter nntekt valuta Renteswapper Kraftpris +30% / +15% Valuta 10% styrking av NOK ift. EUR Rente Rente + 1 prosentpoeng Inflasjon Forventet inflasjon + 1 prosentp Sum b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles i det enkelte datterselskap. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med kontantekvivalenter, derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner, i tillegg til transaksjoner med grossister og sluttkunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Motparter ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet eller markedsplasser. Kundene representerer både privat- og bedriftsmarkedet. Antallet kunder, og segmenteringen av kundemassen, medfører at konsernets kredittrisiko reduseres. Det er ikke etablert formaliserte kredittgrenser per 31. desember I forbindelse med salget av Ventelo til PE-fondet EQT ble det ytt selgerkreditt pålydende 115 millioner over sju år per 20. desember Eidsiva Energi har foruten dette ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko. c) Likviditetsrisiko Styring av likviditetsrisiko i konsernet innebærer å opprettholde en tilstrekkelig beholdning av likvide midler, og å ha finansieringsmuligheter i form av tilstrekkelige trekkrettigheter. Ledelsen overvåker konsernets likviditet gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Planlagte investeringer er forutsatt gjeldsfinansiert, men utviklingen i kraftpris kan medføre endret lånebehov. Tabellen nedenfor spesifiserer kontantstrømmene fra konsernets finansielle forpliktelser herunder lån og derivater. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontantstrømmer. 46

48 31. desember 2013 <1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Sum Rentederivater Valutaderivater Kraftderivater Lån Leverandørgjeld Sum desember 2012 <1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år Sum Rentederivater Valutaderivater Kraftderivater Lån Leverandørgjeld Sum Risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernets bokførte egenkapitalandel skal minst utgjøre 30 prosent av totalkapitalen. Egenkapitalandelen 31. desember 2013 var 31,7 prosent, mot 32,5 prosent i For å bedre kapitalstrukturen har konsernet etablert et langsiktig ansvarlig lån til eierne. Virkelig verdi Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå I tabellene under benyttes følgende nivåinndeling: Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler og forpliktelser Nivå 2: Verdsettelse som baserer seg på (1) direkte eller indirekte observerbare priser for identiske eiendeler eller forpliktelser i et marked som ikke er aktivt, (2) modeller som benytter priser og variabler som fullt ut er hentet fra observerbare markeder eller transaksjoner og (3) prising i et aktivt marked av en tilsvarende, men ikke identisk eiendel eller forpliktelse Nivå 3: Vurderinger som baserer seg på faktorer som ikke er observerbare eller eksternt verifiserbare Selskapets verdsettelsesmetoder maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig og belager seg minst mulig på selskapets egne estimater. 47

49 Følgende tabell viser selskapets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi per : (tall i millioner kroner) Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Egenkapitalinstrumenter Derivater holdt for handelsformål Fordring knyttet til krav på erstatningskraft Sertifikater og obligasjoner Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - - Egenkapitalinstrumenter Betinget vederlag Sum Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Virkelig verdi av forpliktelser knyttet til konsesjonsavgift og erstatninge Derivater holdt for handelsformål Sum Følgende tabell viser selskapets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi per : (tall i millioner kroner) Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet - Egenkapitalinstrumenter Derivater holdt for handelsformål Fordring knyttet til krav på erstatningskraft Sertifikater og obligasjoner Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg - - Egenkapitalinstrumenter Betinget vederlag Sum Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet - Virkelig verdi av forpliktelser knyttet til konsesjonsavgift og erstatninge Derivater holdt for handelsformål Sum Tabellen under viser på hvilket nivå i virkelig verdi hierakiet de instrumentene hvor det kun gis noteinformasjon om virkelig verdi befinner seg per : (tall i millioner kroner) Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Finansielle forpliktelser - Lån Sum Tabellen under viser på hvilket nivå i virkelig verdi hierakiet de instrumentene hvor det kun gis noteinformasjon om virkelig verdi befinner seg per : (tall i millioner kroner) Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Finansielle forpliktelser - Lån Sum Verdsettelsesteknikker for instrumenter i nivå 2 Derivater Virkelig verdi på renteswapper beregnes som nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Virkelig verdi på terminkontrakter for kraft og valuta i euro beregnes ved å benytte kurvene i terminmarkedet på balansedagen. Sertifikater og obligasjoner Sertifikater og obligasjoner består av innskudd i pengemarkedsfond. Verdsettelsen er basert på kursinformasjon fra fondet. Lån Selskapets lån er vurdert til amortisert kost i balansen. Virkelig verdi av selskapets lån er oppgitt i note 18. Virkelig verdi er beregnet basert på innhentede ligningskurser fra Norges fondsmeglerforbund. Verdsettelsesprosess, verdsettelsesteknikker, vesentlige forutsetninger og sensitivitet for instrumenter i nivå 3 De ulike virksomhetsområdene har utpekt kvalifiserte personer som er ansvarlige for å utarbeide verdsettelsene som ligger til grunn for konsernets virkelig verdi estimater på nivå 3. Rimelighet og 48

50 konsistens knyttet til forutsetninger og metoder blir vurdert av konsernets finans- og controllerfunksjon. Egenkapitalinstrumenter Virkelig verdi av ikke børsnoterte verdipapirer er i vesentlig grad basert på tilgjengelig kursinformasjon, diskonterte kontantstrømmer, emisjonspris/transaksjonsverdi eller multippelbasert vurdering. Fordring knyttet til krav på erstatningskraft Neddiskontering av fremtidige innbetalinger benyttes som verdsettelsesteknikk. Eiendelen reguleres ved hver regnskapsrapportering som følge av forventninger om fremtidig utvikling i strømpriser, prisindekser og diskonteringsrente. De vesentligste uobserverbare faktorene er fremtidige kraftpriser utover prisene som kan observeres på Nasdaq OMX, samt tilhørende valutakurser. Eidsiva legger i verdsettelsen til grunn en langsiktig kraftpris og valutakurs basert på innhentet informasjon fra anerkjente kraft- og valutaanalytikere. For sensitivitetsinformasjon henvises det til tabellen overfor i note 6. Betinget vederlag Betinget vederlag er knyttet til en del av vederlaget ved salget av Ventelo til PE-fondet EQT. Vederlaget besto delvis av kontantoppgjør, dels med en selgerfinansering og med en gevinstdeling utover et salgsvederlag EQT eventuelt oppnår ved et salg. Virkelig verdi på det betingede vederlaget er fastsatt ved bruk av en verdsettelsesmodell hvor sannsynligheten for oppgjør er en sentral faktor. Denne er basert på interne forutsetninger. Forpliktelser konsesjonsavgift og erstatningskraft Neddiskontering av fremtidige utbetalinger benyttes som verdsettelsesteknikk. Forpliktelsene reguleres ved hver regnskapsrapportering som følge av forventninger om fremtidig utvikling i strømpriser, prisindekser og diskonteringsrente. Den vesentligste uobserverbare faktoren er fremtidige kraftpriser utover prisene som kan observeres på Nasdaq OMX, samt tilhørende valutakurser. Eidsiva legger i verdsettelsen til grunn en langsiktig kraftpris og valutakurs basert på innhentet informasjon fra anerkjente kraft- og valutaanalytikere. Endringer i virkelig verdi på den langsiktige forpliktelsen vil ikke gi noen resultateffekt, da den blir bli ført mot tilhørende immateriell eiendel i balansen. Innebygde derivater Derivatforpliktelser i nivå 3 består i hovedsak av et innebygd inflasjonsderivat. Konsernet inngikk en langsiktig fysisk industrikraftavtale i NO1-området på om lag 510 GWh per år over 12 år for perioden For denne kontrakten inflasjonsjusteres prisen i henhold til Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. Basert på en kvalitativ og en kvantitativ vurdering har konsernet kommet frem til at inflasjonskomponenten som er bygget inn i kontrakten ikke er nært relatert til kraftleveransen, og på bakgrunn av dette er det skilt ut et innebygd inflasjonsderivat. Verdien på konsernets innebygde inflasjonsderivat er fastsatt ved bruk av en verdsettelsesmodell hvor inflasjonsforventningene er basert på interne forutsetninger. Eidsivas legger i verdsettelsen til grunn langsiktig inflasjonsforventning på 2,5 prosent. Diskonteringsrenten som er brukt i verdsettelsen er en risikofri rente basert på den aktuelle tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen, samt en kredittpremie for å reflektere enten Eidsiva Vannkraft sin kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert motparts premie (dersom det er eiendel). 49

51 Dersom en hadde forutsatt at inflasjonsforventningen for førstkommende år ble 1 prosent høyere enn forventningen per (og uendret for øvrige år) ville årsresultatet etter skatt for 2013 ha vært cirka 11 millioner kroner høyere. Avstemming av endringer i virkelig verdi for instrumenter klassifisert i nivå 3: Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3 per og : Forpliktelse Fordring konsesjonsavgift erstatningskraft og erstatninger Derivater Egenkapitalinstrumenter Betinget vederlag Sum Eiendeler Investeringer i perioden Salg i perioden (225) (225) Overgang fra holdt for salg til tilknyttet selskap (27) (27) Gevinst/tap ført mot tilsvarende eiendel - Gevinst/tap inkludert i linjen andre (tap)/gevinster - netto 3 1 (4) (1) Investeringer i perioden 2 2 Salg i perioden (1) (1) Gevinst/tap ført mot tilsvarende eiendel - Gevinst/tap inkludert i linjen andre (tap)/gevinster - netto (25) (4) 2 (4) (31) Forpliktelse Investeringer i perioden - Salg i perioden - Gevinst/tap ført mot tilsvarende eiendel Gevinst/tap inkludert i linjen andre (tap)/gevinster - netto Investeringer i perioden - Salg i perioden - Gevinst/tap ført mot tilsvarende eiendel (61) (61) Gevinst/tap inkludert i linjen andre (tap)/gevinster - netto (15) (15)

52 Note 7 Varige driftsmidler (tall i millioner kroner) Kraftanlegg og reguleringer Infrastrukturanlegg Bygg og tomter Maskiner, utstyr, driftsløsøre, inventar Anlegg under utførelse Sum Pr. 1. januar 2012 Anskaffelseskost eller revaluert verdi Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2012 Balanseført verdi Tilgang Avgang Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Balanseført verdi Pr. 31. desember 2012 Anskaffelseskost eller revaluert verdi Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2013 Balanseført verdi Tilgang Avgang Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Balanseført verdi Pr. 31. desember 2013 Anskaffelseskost eller revaluert verdi Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi Avskrivningsprosent 0,67-5 2, Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær Kategorisering av varige driftsmidler er noe endret i Sammenligningstallene for 2012 er endret tilsvarende. Saldo anlegg under utførelse er i hovedsak knyttet til bioenergivirksomheten med 132 millioner kroner (2012: 62 millioner kroner), nettvirksomheten med 213 millioner kroner (2012: 122 millioner kroner) og vannkraftvirksomheten med 203 millioner kroner (2012: 317 millioner kroner). Aktivering egne investeringsarbeider for 2013 utgjør 229 millioner kroner (for 2012 utgjør dette 217 millioner kroner). 51

53 Note 8 Immaterielle eiendeler (tall i millioner kroner) Vannfallsrettigheter Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum Pr. 1. januar 2012 Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger og avskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2012 Balanseført verdi Tilgang Årets avskrivninger Årets nedskrivninger - Balanseført verdi Pr. 31. desember 2012 Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger og avskrivninger Balanseført verdi Regnskapsåret 2013 Balanseført verdi Tilgang Årets avskrivninger -9-9 Årets nedskrivninger - Balanseført verdi Pr. 31. desember 2013 Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger og avskrivninger Balanseført verdi Nedskrivningstest for goodwill og ikke avskrivbare immaterielle eiendeler: Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert per forretningsområde. Et sammendrag av goodwill og vannfallsrettigheter per forretningsområde viser: (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Marked Bioenergi Vekst Konsern Året Året Året Året Året Året Tabellen nedenfor viser forutsetningene knyttet til de vesentligste balanseførte postene som er testet for nedskrivning. (tall i millioner kroner) Vannkraft Nett Marked Bioenergi Balanseførte vannfallsrettigheter og goodwill Vekstrate ved beregning av terminalverdi ,00 % 2,25 % 0,00 % 2,00 % Vekstrate ved beregning av terminalverdi ,00 % 2,25 % 0,00 % 2,00 % Diskonteringsrente ,2 % 8,0 % 10,5 % 9,1 % Diskonteringsrente ,9 % 7,9 % 10,5 % 8,9 % Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende enhet beregnes basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten (bruksve rdi). Det benyttes prognoser godkjent av ledelsen. Kontantstrømmer utover prognoseperioden ekstrapoleres ved hjelp av stabile vekstrate r. For å teste rimeligheten av verdiene er det foretatt sammenligninger mot eksterne verdivurderingsrapporter og multipler for sammenlignbare selskaper innen energibransjen. Dette gjelder særlig innenfor forretningsområdene Nett, Vannkraft og Marked. Nøkkelforutsetninger Diskonteringsrenter: Diskonteringsrentene er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) metodikk. Benyttet diskonteringsrente er før skatt og reflekterer den spesifikke risikoen til den enkelte resultatenhet. Vekstrater: Vekstratene som er lagt til grunn er basert på ledelsens forventninger til markedsutviklingen i de markedene hvor virksomheten drives. Konsernet bruker stabile vekstrater til å ekstrapolere kontantstrømmene utover prognose perioden. Kraftpriser: For kraftproduksjon og kraftsalg/kraftkjøp i virksomhetsområdene Vannkraft og Marked er forwardkurser ved årsskiftet lagt til grunn for perioden 2014 til Deretter er det benyttet konsernets langsiktige prissyn. 52

54 Note 9 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Anskaffelseskost Tilknyttede selskaper Anskaffelsestidspunkt Eierandel og (tall i millioner kroner) stemmeandel Forr.kontor Elverum Nett AS ,0 % Elverum Moelven Industrier ASA ,8 % Ringsaker Oplandske Bioenergi AS ,0 % Gjøvik Energiråd Innlandet AS ,0 % Gjøvik Prevent Systems AS ,0 % Lillehammer Raufoss beredskap AS ,0 % Raufoss Energy Future Invest AS ,5 % Gjøvik Austri Vind DA ,0 % Gjøvik (Alle tall i millioner kroner) Balanseført verdi Tilgang til anskaffelseskost Kapitalnedsettelse med utbetaling til eier Avhendet til balanseført verdi Omklassifisert fra brutto konsolidert selskap til tilknyttet selskap Andel av resultat Mottatt utbytte Nedskrivninger *1) Andel utvidet resultat (omregningsdifferanser og estimatavvik pensjon) Balanseført verdi Avstemming av inntektsført beløp i resultatregnskapet Andel av ordinært resultat etter skatt Nedskrivning Sum andel ordinært resultat fra tilknyttede selskap i resultatoppstillingen Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap i resultatoppstillingen Årets totalresultat fra tilknyttede selskap i resultatoppstillingen *1) Konsernets investeringer i Moelven Industrier ASA er nedskrevet med 71 millioner kroner. Nedskrivningen er foretatt som følge av resultatutviklingen i selskapet og etter gjennomført verdivurdering. Merverdier og goodwill per Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskaper: Andel ordinært og utvidet resultat Regnskaps ført verdi (Tall i millioner kroner) Regnskapsført verdi Tilgang (avgang) Mottatt utbytte Moelven Industrier ASA Elverum Nett AS Energi Future Invest AS Øvrige Sum Presentasjon av bruttoverdiene i de vesentligste tilknyttede selskapene. Ingen av selskapene er børsnoterte. (Tall i millioner kroner) Eiendeler Gjeld Inntekt Årsresultat 2013 Moelven Industrier ASA Elverum Nett AS *2) Energy Future Invest AS Sum Moelven Industrier ASA Elverum Nett AS Energy Future Invest AS Sum *2) Tallene er basert på foreløpig regnskap Felleskontrollert virksomhet Konsernet har eierandeler i felles kontrollerte virksomheter. Eierandelene er varierende fra virksomhet til virksomhet. Det vises til note 28 som spesifiserer hvilke felleskontrollerte virksomheter konsernet er deltaker i, hvor virksomhetene har sitt forretningskontor og eierandeler. Beløpene under viser konsernets andel av eiendeler og gjeld samt inntekter og resultatet av investeringen i de felles kontrollerte virksomhetene. Beløpene er inkludert i konsernets balanse og resultatregnskap: (Tall i millioner kroner) Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld Langsiktig gjeld og øvrige forpliktelser Kortsiktig gjeld Sum gjeld Netto eiendeler Salgsinntekter *1) Kostnader *1) Resultat før skatt *1) Kraftleveransen fra felleskontrollerte virksomheter forvaltes i en produksjonsportefølje sammen med kraftleveransen fra selskapets heleide kraftverker. Inntekter fra vannkraftproduksjonen er derfor ikke fordelt og spesifisert på de felleskontro llerte selskap med unntak for andelen fra Oppland Energi (OE). Kostnader inkluderer finans, men er eksklusive skatter. Eiendeler og gjeld er ikke inkludert skattefordel/utsatt skatt eller aktivert andel utsatt skattefordel på negativ fremførbar grunnrentein ntekt på felleskontrollerte selskap med unntak av OE. (Tall i millioner kroner) Innskuddsforpliktelse i felles kontrollerte virksomheter *2) *2) Som innskuddsforpliktelse er medtatt de kapitalinnskudd som konsernet forventes å måtte utbetale for å dekke de felleskontrollerte selskapenes prosjektbudsjetterte investeringer i påkommende år. Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andel i den felles kontrollerte virksomheten og ingen betingede forpliktelser i den felles kontrollerte virkso mheten i seg selv. 53

55 Note 10 Finansielle instrumenter etter kategori Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen. Prinsippene er utfyllende beskrevet i note 2. (tall i millioner kroner) Note Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Tilgjengelig for salg Sum finansielle eiendeler Øvrige (*) Sum Per 31. desember 2013 Eiendeler Andre finansielle anleggsmidler Kundefordringer og andre fordringer Derivater Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Kontanter og kontantekvivalenter Sum (tall i millioner kroner) Forpliktelse r til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til amortisert kost Sum finansielle forpliktelser Øvrige (*) Sum Forpliktelser Lån Ansvarlig lånekapital Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Derivater Sum (tall i millioner kroner) Note Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet Utlån og fordringer Tilgjengelig for salg Sum finansielle eiendeler Øvrige (*) Sum Per 31. desember 2012 Eiendeler Andre finansielle anleggsmidler Kundefordringer og andre fordringer Derivater Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Kontanter og kontantekvivalenter Sum (tall i millioner kroner) Forpliktelse r til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til amortisert kost Sum finansielle forpliktelser Øvrige (*) Sum Forpliktelser Lån Ansvarlig lånekapital Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Derivater Sum (*) I kolonnen øvrige inngår forskuddsbetalinger, periodiseringer, offentlige avgifter mv. 54

56 Note 11 Andre finansielle anleggsmidler (tall i millioner kroner) Andre finansielle anleggsmidler Lån til tilknyttet selskap Fordring knyttet til krav på erstatningskraft Langsiktige fordringer på tjenestekjøpere Andre fordringer Investering i aksjer og andeler Sum andre finansielle anleggsmidler Lån til tilknyttet selskap og langsiktige fordringer på tjenestekjøpere For en nærmere beskrivelse av finansielle anleggsmidler knyttet til tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet henvises det til note 27 Nærstående parter. Fordring knyttet til krav på erstatningskraft Eidsiva har en langsiktig fordring knyttet til krav på erstatningskraft. Fremtidige innbetalinger neddiskonteres til virkelig verdi og reguleres ved hver regnskapsrapportering som følge av forventninger om fremtidig utvikling i strømpriser, prisindekser og diskonteringsrente. Andre fordringer Vederlaget ved salget av Ventelo til PE-fondet EQT besto delvis av kontantoppgjør, dels med en selgerfinansiering og med en gevinstdeling utover et salgsvederlag EQT eventuelt oppnår ved et salg. Selgerfinansieringen og det betingede vederlaget inngår i posten andre fordringer med henholdsvis 106 millioner kroner og 16 millioner kroner. Investeringer i aksjer og andeler Investeringer i aksjer og andeler er klassifisert i kategorien tilgjengelig for salg og består av følgende investeringer: (tall i millioner kroner) Unoterte verdipapirer: - Egenkapitalinnskudd i KLP Øvrige aksjeposter 2 2 Sum Investeringer i aksjer og andeler er notert i følgende valutaer: (tall i millioner kroner) Norske kroner (tall i millioner kroner) Balanseført verdi Tilgang Salg av aksjer Nedskrivning Balanseført verdi

57 Note 12 Kundefordringer og andre fordringer (tall i millioner kroner) Kundefordringer Nedskrivning for tap på kundefordringer -7-8 Kundefordringer netto Opptjente, ikke fakturerte inntekter, energi og nettleie Fordringer i deleide kraftverk Andre fordringer Sum kundefordringer og andre fordringer Alle kundefordringer og andre fordringer er i norske kroner. De balanseførte verdier er lik eller tilnærmet lik virkelig verdi. Pr. 31. desember 2013 var kundefordringer på 117 millioner kroner (2012: 84) over forfall men ikke nedskrevet. Disse relaterer seg til en rekke uavhengige kunder som erfaringsvis ikke har hatt problemer med mislighold. Aldersfordelingen av disse kundefordringene er som følger: (tall i millioner kroner) Opptil 3 måneder til 6 måneder 10 8 Over 6 måneder 6 11 Sum Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger: (tall i millioner kroner) Pr. 1. januar 8 9 Fordringer som er avskrevne for tap i løpet av året -6-8 Innkommet på tidligere avskrevne fordringer 1 1 Nye avsetninger i løpet av året 4 6 Pr. 31. desember 7 8 Fordringer som er avskrevne for tap i løpet av året, innkommet på tidligere avskrevne fordringer og endring i avsetning er inkludert i andre driftskostnader i resultatregnskapet. De øvrige klasser innen kundefordringer og andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler. 56

58 Note 13 Derivater (tall i millioner kroner) Eiendeler Valutaterminkontrakter 4 15 Finansielle kraftkontrakter Sum omløpsmidler Forpliktelser Renteswapper Valutaterminkontrakter 13 5 Finansielle kraftkontrakter Inflasjonsderivat Sum kortsiktig gjeld Derivater holdt for handelsformål er klassifisert som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser. Ingen av derivatene inngår som en del av regnskapsmessig sikring. Finansielle kraftkontrakter cleares via Nasdaq OMX. Konsernet har ingen eksponering for motpartsrisiko fra sine eiendeler. Valutaterminkontrakter Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2013 viste et netto salg av 110,9 millioner euro (2012: netto salg av 40,9 millioner euro). Renteswapper Konsernet har utestående renteswapper med følgende struktur: Flytende rente (tall i millioner kroner) 1. halvår 2014 Fast rente (netto) 558 (netto) Perioden fra 2. halvår 2014 til og med 1. halvår Perioden fra 2. halvår 2015 til og med 2. halvår Perioden fra 2. halvår 2016 til og med 1. halvår Perioden fra 1. halvår 2017 til og med 2. halvår Perioden fra 2. halvår 2017 til og med 2. halvår Perioden fra 2. halvår 2019 til og med 1. halvår halvår Året Finansielle kraftkontrakter Netto utestående kraftkontrakter viste et finansielt salg av 859 GWh per 31. desember 2013 (netto finansielt salg 946 GWh i 2012). 57

59 Note 14 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (tall i millioner kroner) Aksjer i Norge 8 7 Sum aksjer i ventureportefølje 8 7 Kortsiktige plasseringer 32 6 Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Aksjer i ventureportefølje Aksjer i ventureportefølje inngår i segmentrapporteringen for Vekst. Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene er basert på tilgjengelig kursinformasjon, diskonterte kontantstrømmer, emisjonspris/transaksjonsverdi eller multippelbasert vurdering. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer består av andel plasseringer i Oppland Energi AS, som er kortsiktige, lett omsettlige investeringer. Endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet inngår i posten andre (tap)/gevinster netto i resultatregnskapet (note 24). Aksjer i ventureportefølje inkluderer ikke enkeltinvesteringer hvor Eidsiva eier mer enn 10 prosent, og hvor virkelig verdi av investeringen er større enn 10 millioner kroner. 58

60 Note 15 Varelager og utvikling i magasinfylling (tall i millioner kroner) Lager av varer 7 8 Magasinfylling i GWh per Magasinfylling i prosent % 66 % Magasinfylling gjelder estimert produksjonsytelse av oppmagasinert vann per Verdi av magasinbeholdningen er ikke inntatt i balansen. 59

61 Note 16 Kontanter og kontantekvivalenter (tall i millioner kroner) Kontanter og bankinnskudd med positive saldi innenfor/utenfor konsernkonto Kontanter og bankinnskudd i felleskontrollerte selskap Sum kontanter og kontantekvivalenter i balansen Av bankinnskudd utenfor konsernkonto er 59 millioner kroner stillet som sikkerhet for krafthandelvirksomheten (82 millioner kroner i 2012). Øvrige bundne midler, herunder stillet sikker for betaling av skattetrekk, utgjør 35 millioner kroner (33 millioner kroner i 2012). Heleide datterselskap i konsernet inngår i en konsernbankkontoordning. Selskap som inngår i denne ordningen har et solidarisk selvskyldneransvar for samlet trekk på konsernbankkontoen begrenset oppad til 175 millioner kroner som er trekkrammen. 60

62 Note 17 Aksjekapital og overkurs Aksjekapitalen i Eidsiva Energi AS består av følgende aksjeklasser: (tall i millioner kroner) A-aksjer B-aksjer C-aksjer Sum aksjekapital Overkurs Sum Per Per Per Eidsiva Energi AS har 27 aksjonærer per Det oppstilles ingen krav for å være eier av A-aksjene. Det kan være inntil 33 % A-aksjer i Selskapet, basert på stemmer og kapital. B-aksjene kan bare eies av norske kommuner, fylkeskommuner, staten og selskaper som anses som 100 % offentlig eid i konsesjonsrettslig sammenheng i henhold til konsesjonsreglene slik de gjelder til enhver tid. C-aksjene tilsvarer B-aksjene, men kan bare eies av nåværende kommuner i Hedmark eller Oppland fylke, av fylkeskommuner i Hedmark og Oppland, eller av holdingselskap som er minst 67 % eid og kontrollert av nåværende kommuner og/eller fylkeskommuner i Hedmark og Oppland. C-aksjenes samlede pålydende skal utgjøre minst 51 % av Selskapets kapital og stemmer til og med , hvor C-aksjeklassen reduseres til 34 % av Selskapets kapital og stemmer. Dette skjer ved at en andel av C-aksjene automatisk konverteres til B-aksjer fra samme tidspunkt. Konvertering skal skje forholdsmessig mellom Aksjonærene, basert på deres andel av C-aksjene i Selskapet. Den konverteres C-aksjeklassen i sin helhet til B-aksjer i Selskapet. Ved enhver form for eierskifte har de øvrige aksjeeiere forkjøpsrett. Det er ingen generell forkjøpsrett for aksjonærer i samme aksjeklasse. Totalt utbytte (tall i millioner kroner) Utbetalt utbytte per aksje (likt for alle aksjeklasser) Foreslått for kr 1,700 kr 0,571 kr 0,571 Aksjonæroversikt i Eidsiva Energi AS per : A-aksjer B-aksjer C-aksjer Sum aksjer Eierandel Hedmark Fylkeskraft AS ,078 % Hamar Energi Holding AS ,078 % LGE Holding AS ,766 % Ringsaker kommune ,828 % Oppland Fylkeskraft AS ,389 % Gjøvik kommune ,313 % Løten kommune ,951 % Østre Toten kommune ,797 % Åmot kommune ,204 % Trysil kommune ,202 % Engerdal Energi Holding AS ,049 % Nord-Fron kommune ,943 % Ringebu kommune ,768 % Øyer kommune ,712 % Stor-Elvdal kommune ,602 % Nord-Odal kommune ,342 % Øystre Slidre kommune ,329 % Vestre Slidre kommune ,310 % Vang kommune ,074 % Lesja kommune ,057 % Kongsvinger kommune ,052 % Åsnes kommune ,029 % Eidskog kommune ,027 % Sør-Odal kommune ,026 % Grue kommune ,026 % Våler kommune ,026 % Skjåk kommune ,023 % Totalt antall aksjer (á kr. 1) ,000 % Eiersammensetningen er den samme som per

63 Note 18 Lån (tall i millioner kroner) Langsiktige lån Banklån flytende rente Obligasjonslån fast rente Obligasjonslån flytende rente Ansvarlig lån Sum langsiktige lån Kortsiktige lån Banklån flytende rente Obligasjonslån fast rente 8 8 Obligasjonslån flytende rente - - Sertifikatlån Øvrig kortsiktig gjeld Sum kortsiktige lån Sum lån Avdragsprofil rentebærende lån År Deretter Sum Millioner kroner års avdrag langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Sertifikat- og obligasjonslån pr (tall i millioner kroner) Renteregulering Verdipapirnummer Børsticker Type Forfall Beløp NO EIEN02 Obligasjoner Fast NO EIEN03 Obligasjoner Fast NO EIEN05 Obligasjoner Fast NO EIEN06 Obligasjoner Flytende NO EIEN10 Obligasjoner Fast NO EIEN12 Sertifikater Fast NO HEAS13 Obligasjoner Justerbar NO HEAS14 Obligasjoner Justerbar Sum Sertifikat- og obligasjonslån med fast rente Sertifikat- og obligasjonslån med fast rente har en gjennomsnittlig kupongrente på 4,7 prosent. Ansvarlig lån Ansvarlig lån med fast rente 7 % i lånets løpetid, jfr note 27. Lån inkluderer sikrede banklån på totalt 43,5 millioner kroner (2012: 23,0 millioner kroner). Banklån er sikret i deler av konsernets eiendom og festeretter, samt i kundefordringer (note 12). Det er også etablert bankgarantier pålydende 19 millioner kroner knyttet til entreprenør- og bredbåndsvirksomheten. Disse bankgarantiene er i all vesentlighet pantet i kundefordringer, varelager og driftstilbehør, samt ved morselskapsgaranti. Det er i tillegg etablert bankgaranti på 30 millioner euro (tilsvarende 253 millioner kroner) for sikkerhet for finansiell handel ved NASDAQ OMX. Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur: (tall i millioner kroner) måneder eller mindre måneder 1-5 år Over 5 år (52) Sum Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån: (tall i millioner kroner) Balanseført verdi Virkelig verdi Banklån Obligasjonslån Ansvarlig lån Øvrig langsiktig gjeld Sum Virkelig verdi av kortsiktige lån tilsvarer balanseført verdi ettersom effekt av diskontering ikke er vesentlig. Virkelig verdi av langsiktige lån er beregnet basert på innhentede ligningskurser fra Norges fondsmeglerforbund. Konsernet har et lån på 40 millioner euro, mens resten er lån i norske kroner. Per har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på millioner kroner (2012: millioner kroner). (tall i millioner kroner) Flytende rente: Utløper etter mer enn ett år Fast rente Utløper etter mer enn ett år Sum

64 Note 19 Utsatt skatt Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: Utsatt skattefordel: Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder Sum utsatt skattefordel Utsatt skatt: Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder Sum utsatt skatt Netto utsatt skatt Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi Resultatført over OCI i perioden Resultatført over ordinært resultat i perioden Balanseført verdi Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime): Utsatt skatt Driftsmidler Immateriel Fordring le er eiendeler Andre forskjeller Sum Resultatført i perioden Resultatført i perioden Utsatt skattefordel Avsetni ng for forplikt elser Negativ fremfør grunnrent e-inntekt Pensjons forpliktelse Andre forskjeller Resultatført i perioden Ført over utvidet resultat i perioden Resultatført i perioden Ført over utvidet resultat i perioden Utsatt skatt er beregnet med ordinær skattesats på 27% og grunnrenteskattesats på 31% per Effekt av endret skattesats er innregnet i resultatet, bortsett fra utsatt skatt som gjelder poster som tidligere er innregnet utenfor resultatet. Netto samlet effekt av endret skattesats (MNOK 20 i redusert skattekostnad) er innregnet over resultatet med MNOK 18 (se note 25) og over utvidet resultat med MNOK 2 (reduserer skattekostnad over utvidet resultat). Sum Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt er balanseført for den del av totalen som forventes å kunne nyttiggjøres i løpet av en 10 års periode. Dette innebærer at skattevirkningen av et underskudd på MNOK 358 ikke er balanseført. Med en nominell skattesats for grunnrenteskatt på 31% utgjør dette MNOK 111. Tilsvarende tall for 2012 var MNOK 268 og MNOK 80 (basert på en skattesats på 30%). 63

65 Note 20 Pensjoner Selskapene i konsernet har offentlig tjenestepensjonsordning etter tariffavtale og følger i hovedsak reglene i henhold til statens pensjonskasse. Konsernets pensjonsforpliktelser er finansiert gjennom en flerforetaks tjenestepensjonsordning i KLP som gir rett til definerte fremtidige ytelser. I tillegg har konsernet enkelte usikrede ordninger. De aktuarielle beregninger av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er utført av aktuar tilknyttet pensjonsleverandør og gir vår forholdsmessige andel av ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og kostnader tilknyttet pensjonsordningen. Benyttede økonomiske forutsetninger om lønnsendring, diskonteringsrente, avkastning etc. er vurdert opp mot veiledning pensjonsforutsetninger som gis ut av Norsk RegnskapsStiftelse. Ordningen omfatter 900 aktive og 696 personer med løpende pensjoner, opptalt per I tillegg er det opptjent oppsatte rettigheter på et antall personer. Aktive ansatte trekkes 3 prosent av brutto lønn for finansiering av pensjonsordningen. I konsernet er det også to selskap som har inngått avtale om innskuddspensjon og derav har lukket ytelsesordningen. Beløpene for ytelsesordninger i regnskapet fremkommer slik: (tall i millioner kroner) Nåverdi av sikrede forpliktelser Virkelig verdi av pensjonsmidler Underdekning i sikrede ordninger Nåverdi av usikrede ordninger Balanseført pensjonsforpliktelse Endringer i netto pensjonsforpliktelser i løpet av året fremkommer slik: Virkelig verdi av Nåverdi av pensjonsmidle (tall i millioner kroner) forpliktelsen ne Totalt Pensjonsforpliktelse (omarbeidet) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad og (-inntekt) Oppgjør av ordninger -1-1 Administrasjonskostnader 4 4 Sum pensjonskostnader Virkning av rekalkulering: - Faktisk avkastning midler i forhold til resultatført renteinntekt Andre erfaringsavvik *1) Innbetalt til ordningene: - Fra arbeidsgiver Fra ansatte -9-9 Utbetalt fra ordningene: - Pensjonsutbetalinger Pensjonsforpliktelse = (omarbeidet) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad og (-inntekt) Oppgjør av ordninger -1-1 Administrasjonskostnader 4 4 Sum pensjonskostnader Virkning av rekalkulering: - Faktisk avkastning midler i forhold til resultatført renteinntekt Endringer i demografiske forutsetninger *2) Andre erfaringsavvik Innbetalt til ordningene: - Fra arbeidsgiver Fra ansatte Utbetalt fra ordningene: - Pensjonsutbetalinger Pensjonsforpliktelse *1) En vesentlig årsak til positivt estimatavvik skyldes overgang fra statsobligasjonsrente til OMF rente ved neddiskontering til nåverdi av pensjonsforpliktelsen. *2) Ved måling av påløpte forpliktelser per er det lagt til grunn nye dødlighetsforutsetninger. Det er benyttet dødlighetstabell K2013BE som tar utgangspunkt i analyser av dødligheten i livsforsikringsbestandene i Norge og fremskrivninger av denne. Isolert sett har de nye forutsetningene gitt en økning av forpliktelsen på ca 10 %. Opptjente pensjonsforpliktelser er ikke inkludert leveralderjustering da regelverket ennå ikke er fastsatt, selv om prinsippet for leveralderjustering er vedtatt. 64

66 Pensjonskostnader i resultatregnskapet (alle tall i millioner kroner) Pensjonskostnader etter ytelsesordning Pensjonskostnader etter innskuddsordning 3 3 Sum pensjonskostnader inkludert i lønnskostnader (note 23) Akkumulerte innregnede estimatavvik i netto pensjonsforpliktelse (alle tall i millioner kroner) Estimatavvik De aktuarmessige forutsetninger som er lagt til grunn: Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Årlig lønnsvekst Årlig regulering av pensjoner G-regulering *) ,00 % 3,90 % 2,60 % 4,00 % 3,90 % 2,60 % 3,75 % 3,50 % 3,50 % 2,72 % 2,48 % 2,48 % 3,50 % 3,25 % 3,25 % *) De to nyeste års oppgitte forutsetninger benyttes ved beregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelse og midler for de angitte år. Mens derimot de to eldste års angitte forutsetningene benyttes ved beregning av pensjonskostnaden for de samme år. Sensitiviteten i beregningene av pensjonsforpliktelsen ved endring i vektet forutsetning er som følger: Endring i forutsetning Økning i forutsetning Reduksjon i forutsetning Diskonteringsrente Lønnsvekst 0,50 % - 8 % 11 % 0,50 % 5 % -5 % I oppstillingen er lagt til grunn sensitivitetene basert på beregningseksempelene i veildningen fra Norsk RegnskapsStiftelse. Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i en av forutsetningene, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante. I praksis vil dette neppe skje da endringer i noen av forutsetningene vil samvariere. Pensjonsmidlenes sammensetning per Anleggsobligasjoner 29 % 30 % Eiendom 12 % 12 % Omløpsobligasjoner og sertifikater 21 % 22 % Omløpsaksjer 17 % 16 % Andre eiendeler inklusive utlån 21 % 20 % Total 100 % 100 % Tabellen viser prosentvis plassering av pensjonsmidler ved utgangen av året. Pensjonsmidlene administreres av vår pensjonsleverandør. Av aksjeporteføljen er 11 % (74 % i 2012) investert utenfor Norge. Tilsvarende er 15 % ( 69 % i 2012) av omløpsobligasjoner investert utenfor Norge. Øvrige pensjonsmidler er hovedsakelig investert i Norge. Bokført (realisert) avkastning på eiendelene ble 6,4 % i 2013, 5,2 % i 2012, 6,3 % i 2011, 6,0 % i 2010, 7,1 % i Forventede bidrag som skal innbetales til ytelsesordningen for regnskapsåret 2014 er estimert til 114 millioner kroner. Finanstilsynet har pålagt livselskapene å bruke nye dødlighetstabeller K2013 ved premieberegningen. Per er det innbetalt tilstrekkelig for å dekke det økte kravet til oppreservering som følge av nye dødlighetstabeller. 65

67 Note 21 Andre avsetninger for forpliktelser Erstatn. og (tall i millioner kroner) konsesjonsavgift Andre Sum Regnskapsåret Resultatført i løpet av året Betalt i løpet av året Årets endring ført mot tilsvarende eiendel Regnskapsåret Resultatført i løpet av året Betalt i løpet av året Årets endring ført mot tilsvarende eiendel Klassifikasjon i balansen: (tall i millioner kroner) Andre avsetninger og forpliktelser Erstatninger og konsesjonsavgift Erstatninger og konsesjonsavgifter er avtalte ytelser til grunneiere og staten som følge av mottatte evigvarende vassdragskonsesjoner. Avsetning for forpliktelse er beregnet nåverdi av fremtidige utbetalinger. Ved beregningen er det anvendt en diskonteringssats på 8,2 % før skatt (7,9 % i 2012). Motverdien av forpliktelsen klassifiseres som vannfallsrettigheter under immaterielle eiendeler i balansen. Årlige endringer i forpliktelsen, hovedsakelig som følge av endringer i diskonteringsrente, gir tilsvarende endringer i motsvarende eiendelspost. Løpende årlige utbetalinger kostnadsføres når de utbetales. Andre forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelse omfatter andel av langsiktige forpliktelser inntatt fra felleskontrollerte selskap samt mor- og datterselskaper. Avsetning fra felleskontrollert selskap er knyttet til mottatte forskudd knyttet til en langsiktig kraftutvekslingsavtale, som reduseres i takt med uttak av kraft iht avtalen. Rest balanseført forskudd utgjør 4 millioner kroner per Det er avsatt 2 millioner kroner for å avdekke usikre husleieforpliktelse gjennom et av våre datterselskaper. I tillegg er det avsatt 11 millioner kroner per for selskapets avtalte forpliktelser knyttet til Universitetssatningen i Innlandet. Avsetningen er knyttet til at universitetsprosjektet i innlandet videreføres og at de tre høgskolene har en forpliktende vilje til å etablere universitet. 66

68 Note 22 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (tall i millioner kroner) Leverandørgjeld Offentlige avgifter og trekk (forbruksavgift, skattetrekk, mva, arb.g.avg. etc) Skyldige feriepenger og lønnsavsetninger Øvrige påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld Sum

69 Note 23 Lønnskostnader (tall i millioner kroner) Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader ytelsesbaserte pensjonsordninger (note 20) Tjenestekjøperes andel av endring i pensjonskostnader 0 2 Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Antall årsverk Gjennomsnittlig antall årsverk Revisor - spesifikasjon av honorar (tall i tusen kroner) Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre rådgivningstjenester Sum Ytelser til ledende personer 2013 Godtgjørelse til bedriftsforsamling Godtgjørelse til bedriftsforsamling i 2013 utgjorde 300 tusen kroner Godtgjørelse til styret og ledende ansatte Styret Honorar (tall i tusen kroner) Verv 2013 Alexandra Bech Gjørv Styreleder 212 Reidar Åsgård Styrets nestleder 127 Sigmund Thue Styremedlem 1) 133 Kari Broberg Styremedlem 95 Monica Haugan Styremedlem 1) 123 Svein Håvard Sørum Styremedlem 95 Martin Lutnæs Representant ansatte 1) 117 Arild Haugstad Representant ansatte 95 1) Inklusive godtgjørelse revisjonsutvalg. Godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret. Godtgjørelse til øvrig konsernledelse fastsettes av konsernsjef. Godtgjørelse er basert på en markedsvurdering av tilsvarende stillinger. Med unntak av konsernsjef, kan alle i konsernledelsen oppnå inntil 10 prosent resultatlønn av fastlønn basert på vurdering av oppnådde resultater etter konsernets målstyringsprinsipper. Pensjonskostnad i tabellen er beregnet som 7,85 prosent betalt individuell pensjonspremie av lønn med tillegg av 2,41 prosent reguleringspremie begrenset oppad til et grunnlag på 12 G. Konsernledelse (tall i tusen kroner) Verv Lønn Resultatlønn Pensjon Sktgrlag bil Annet Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef Oddleiv Sæle Direktør Vannkraft Morten Aalborg Direktør Nett Kristoffer Lund Direktør Anlegg Maren Kyllingstad Direktør Marked John Marius Lynne Direktør Bioenergi Thor Svegården Direktør Vekst Marit Torgersen Direktør konsernstab Leif Henning Asla Direktør økonomi og finans Ved avslutning av arbeidsforholdet før fylte 65 år, har konsernsjef rett til ett års etterlønn. I ansettelsesforholdet med konsernsjef gjelder seks måneders gjensidig oppsigelstid. Det er ikke inngått bonus - eller overskuddsdelingsavtaler med konsernsjef. Konsernsjef har ved fratredelse rett til pensjon lik 66 prosent av sluttlønn. Pensjonen opptjenes jevnt fra ansettelse og frem til fylte 67 år. Det er derfor beregnet en tilleggskostnad i 2013 på tusen kroner for å dekke det totale pensjonsansvaret for konsernsjef. Pensjonsavtaler med direktørene gir rett til 66 prosent av sluttlønn begrenset til et beregningsgrunnlag inntil16 G ved fratredelse etter fylte 65 år. Tilleggskostnaden utover 12 G i 2013 utgjør: Sæle 265 tusen kroner, Aalborg 62 tusen kroner, Lund 48 tusen kroner, Kyllingstad 63 tusen kroner, Lynne 39 tusen kroner, Svegården 62 tusen kroner, Torgersen 24 tusen kroner og Asla 48 tusen kroner. Den usikrede ordningen opptjenes fra ansettelsestidspunktet i konsernet med 1/30 per år. Dette gir store variasjoner i pensjonskostnadene, hovedsakelig på grunn av forskjellige ansettelsestidspunkt og alder. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til konsernsjef, styreleder, konsernledelse eller andre nærstående parter. 68

70 Ytelser til ledende personer 2012 Godtgjørelse til bedriftsforsamling Godtgjørelse til bedriftsforsamling i 2012 utgjorde 503 tusen kroner Godtgjørelse til styret og ledende ansatte Fire nye styremedlemmer ble valgt på generalforsamling i mai Nedenfor oppgis honorar utbetalt i 2012 til sittende styre. I tillegg er oppgitt utbetaling til styremedlemmer som har fratrådt. Styret Honorar (tall i tusen kroner) Verv 2012 Alexandra Bech Gjørv Styreleder (tiltrådt 1. september 2012) 50 Reidar Åsgård Styrets nestleder 154 Sigmund Thue Styremedlem 1) 152 Kari Broberg Styremedlem (fra 1. juni 2012) 45 Monica Haugan Styremedlem (fra 1. juni 2012) 1) 57 Svein Håvard Sørum Styremedlem (fra 1. juni 2012) 45 Martin Lutnæs Representant ansatte 1) 124 Arild Haugstad Representant ansatte 97 1) Inklusive godtgjørelse revisjonsutvalg. Utbetaling til styremedlemmer som fradtrådte i mai i 2012: (tall i tusen kroner) Verv Ingeborg Moen Borgerud Styreleder 127 Sissel Solum Styremedlem 52 Einar Busterud Styremedlem 52 Idun Kristine Fridtun Styremedlem 1) 67 Konsernledelse (tall i tusen kroner) Verv Lønn Resultatlønn Pensjon Sktgrlag bil Annet Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef Oddleiv Sæle Direktør Vannkraft Morten Aalborg Direktør Nett Kristoffer Lund Direktør Anlegg Maren Kyllingstad Direktør Marked John Marius Lynne Direktør Bioenergi Thor Svegården Direktør Vekst Marit Torgersen Direktør konsernstab Leif Henning Asla Direktør økonomi og finans Tilleggskostnad for å dekke pensjonsansvaret overfor konsernsjef var i tusen kroner. Tilleggskostnad for direktørene var: Sæle 512 tusen kroner, Aalborg 107 tusen kroner, Lund 71 tusen kroner, Kyllingstad 85 tusen kroner, Lynne 46 tusen kroner, Svegården 84 tusen kroner, Torgersen 26 tusen kroner og Asla 67 tusen kroner. 69

71 Note 24 Andre tap/gevinster, netto finanskostnad 2013 (tall i millioner kroner) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til Utlån og amortisert fordringer kost Øvrige Sum Verdiendring aksjer 2 2 Verdiendring betinget vederlag -4-4 Renteswapper - lån Valutaterminkontrakter Finansielle kontrakter kraftkjøp/salg 8 8 Verdiendring inflasjonsderivat Sum andre (tap)/gevinster - netto Rentekostnader lån Verdiendring valuta Andre finanskostnader -3-3 Sum finanskostnader Renteinntekter Andre finansinntekter 4 4 Sum finansinntekter Netto finanskostnad (tall i millioner kroner) Finansielle instrumenter til virkelig verdi Tilgjengelig for salg Finansielle Utlån og forpliktelser til fordringer amortisert Øvrige Sum Verdiendring betinget vederlag -4-4 Renteswapper - lån Valutaterminkontrakter Finansielle kontrakter kraftkjøp/salg Verdiendring fordring erstatningskraft 4 4 Verdiendring inflasjonsderivat Sum andre (tap)/gevinster - netto Rentekostnader lån Verdiendring valuta - Andre finanskostnader -7-7 Sum finanskostnader Verdiendring valuta Renteinntekter Andre finansinntekter 7 7 Sum finansinntekter Netto finanskostnad

72 Note 25 Skattekostnad (alle tall i millioner kroner) Betalbar skatt Utsatt skatt (note 19) Sum skattekostnad Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: Resultat før skattekostnad Skatt beregnet med forventet gjennomsnittelig skattesats (28%) Grunnrenteskatt med skattesats 30% Effekt av endret skattesats grunnrenteskatt til 31% 21 0 Effekt av endret ordinær skattesats til 27% Resultat tilknyttede selskaper 27 9 Skattefrie inntekter/ikke fradragsberettigede kostnader -3 2 Skattekostnad Gjennomsnittelig skattesats 59 % 56 % Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 59 % (2012: 56 %). Den høye skatteprosenten skyldes i hovedsak kostnadsført grunnrenteskatt. Netto grunnrenteskatt utgjør 33% av resultat før skattekostnad (2012: 25%). 71

73 Note 26 Kontantstrømmer fra driften (Millioner kroner) Resultat før skattekostnad Justeringer for: Endring i pensjonsforpliktelser Avskrivninger (Gevinst)/tap ved avgang varige driftsmidler (se nedenfor) Nedskrivning av eiendeler tilgjengelig for salg Endring urealiserte (gevinst)/tap på derivater Endring urealisert (gevinst)/tap på andre finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Netto finanskostnader Andel resultat i tilknyttede selskaper Endring i arbeidskapital og øvrige endringer Kontantstrømmer fra driften I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi Gevinst/(tap) ved avgang varige driftsmidler Vederlag ved avgang varige driftsmidler Note

74 Note 27 Nærstående parter Alle datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet som spesifisert i note 28 er nærstående parter av Eidsiva Energi. Konsernets ledelse og styre er også definert som nærstående. Nærmere opplysninger om ytelser til disse personene er presentert i note 23. Eiere Det ble i 2011 etablert et ansvarlig fastrentelån mot eierne til 7 prosent rente og avdragsfrihet i 15 år. Eidsiva skal tilrettelegge for at långiver fritt kan velge å konvertere hele eller deler av lånet til aksjekapital, som alternativ til at lånet innfris den Konverteringen skal skje til markedspris, fastsatt av ekstern rådgiver etter oppdrag fra Eidsiva sitt styre. Eidsiva skal på bakgrunn av fastsatt pris med minst 4 måneders varsel invitere långiver til deltakelse i konverteringen, og generalforsamling som skal treffe vedtak om konverteringen skal avholdes i perioden 31. august oktober Utegnede aksjer kan ikke tegnes av øvrige aksjonærer i Eidsiva. Aksjonærene er nærmere spesifisert i note 17. Flere av konsernets eiere har avtaler om leveranse av netttjenester og enkelte eiere strømkjøp. Avtalene er inngått på markedsmessige vilkår. Datterselskap Eidsiva Energi AS er morselskap og har direkte og indirekte kontroll over 18 selskaper. Direkte og indirekte eide datterselskaper er presentert i konsolideringsoversikten i note 28. Aktiviteten i konsernet er rapportert gjennom segmentinformasjonen i note 5. Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter. Felleskontrollert virksomhet Eidsiva har eierandeler i felleskontrollerte virksomheter som er spesifisert nærmere i note 28. Disse presenteres linje for linje i konsernregnskapet med konsernets eierandel. Konsernets andel av interne forhold mot de felles kontrollerte virksomhetene er eliminert i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter. Salg av tjenester til andre deltakere i de felleskontrollerte virksomhetene utgjør 77,1 millioner kroner (2012: 87,6 millioner kroner). I forbindelse med kjøpet av Vannkraft Øst AS i 2006 og den senere fusjonen ble det etablert tjenestekjøpsavtaler med de tidligere eierne av Vannkraft Øst AS. Et punkt i disse avtalene er at tjenestekjøperne har en plikt til å betale en relativ andel av løpende pensjonskostnader og bære sin relative andel av den totale pensjonsforpliktelsen såfremt tjenestekjøpsavtalen avsluttes. I regnskapet til Eidsiva Vannkraft AS som er konsolidert inn i konsernregnskapet er 100% av pensjonsforpliktelsen på alle aktive ansatte, oppsatte og pensjonister medtatt, herunder pensjonsforpliktelser knyttet til selskap som tidligere har overført sine ansatte til Vannkraft Øst AS, nå Eidsiva Vannkraft AS. Basert på de langsiktige tjenestekjøpsavtalene med de tidligere eierne er det foretatt en fordeling av den regnskapsmessige pensjonsforpliktelsen basert på fordelingsnøkler. Det er således ført opp en langsiktig fordring på tjenestekjøperne. Fordringen tilsvarer tjenestekjøpernes langsiktige forpliktelser. (tall i millioner kroner) Langsiktige fordringer på tjenestekjøpere Tilknyttede selskap Konsernet har eierandeler i tilknyttede selskaper. Konsernet har inntekter knyttet til kraftsalg og distribusjon av kraft til disse selskapene. Transaksjonene er basert på vanlige forretningsmessige vilkår og detaljer om slike transaksjoner er ikke inkludert i notene. Konsernet hadde ingen vesentlige gjeldsposter til tilknyttede selskap per og Eidsiva har ytt lån til det tilknyttede selskapet Elverum Nett AS til markedsmessige vilkår. Per var følgende beløp utestående: (tall i millioner kroner) Lån til tilknyttet selskap Det har ellers ikke forekommet vesentlige transaksjoner med nærstående. 73

75 Note 28 Selskaper som inngår i konsolideringen Konsernregnskapet omfatter morselskapet Eidsiva Energi AS med følgende datterselskaper, felleskontrollerte selskap og tilknyttede selskap inndelt etter virksomhetsområder. Eierandelene i Kongsvinger Bioenergi AS er endret fra 51 % til 66 % i løpet av For øvrig har det ikke vært endringer i eierandeler eller i sammensetning av selskaper i konsernet. Eierandel og Selskapets navn Forretningskontor stemmeandel i % Følgende datterselskaper inngår i konsernet Vannkraft Eidsiva Vannkraft AS Mesna Kraftselskap DA Nett Eidsiva Nett Holding AS Eidsiva Nett AS Marked Eidsiva Marked AS Anlegg Eidsiva Anlegg AS Lillehammer 100 % Lillehammer 100 % Hamar 100 % Hamar 100 % Hamar 100 % Hamar 100 % Vekst Eidsiva Vekst AS Gjøvik 100 % BioTerra AS Gjøvik 100 % Energihuset AS Gjøvik 100 % Eidsiva bredbånd AS Lillehammer 90,1 % Fjellnett AS Lillehammer 90,1 % Elsikkerhet Norge AS Ringsaker 68 % EnergiSmart AS Ringsaker 68 % Bioenergi Eidsiva Bioenergi AS Kongsvinger Bioenergi AS Åsnes Fjernvarme AS Trysil Fjernvarme AS Lena Fjernvarme AS Gjøvik 100 % Kongsvinger 66 % Åsnes 74 % Trysil 65 % Østre Toten 51 % Følgende felleskontrollerte selskap inngår i konsernet Vannkraft Oppland Energi AS Lillehammer 38,7 % Vinstra kraftselskap DA Nord-Fron 28,3 % Opplandskraft DA (OK) Lillehammer 25 % Hunderfossen kraftverk som del av OK Lillehammer 8,6 % Kraftverkene i Orkla (KVO) Rennebu 12 % Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) Lillehammer Varierende Austri Kvitola DA Gjøvik 50 % Austri Raskiftet DA Gjøvik 50 % Følgende tilknyttede selskap inngår i konsernet Energiråd Innlandet AS Gjøvik 34 % Nett Elverum Nett AS Vekst Energy Future Invest AS Austri Vind DA Elverum 49 % Gjøvik 49,5 % Gjøvik 50 % Raufoss Beredskap AS Vestre Toten 49 % Prevent Systems AS Lillehammer 20 % Moelven Industrier ASA Ringsaker 23,7 % Bioenergi Oplandske Bioenergi AS Gjøvik 36 % 74

76 75

77 76

78 77

79 78

80 79

81 80

82 81

83 82

84 83

85 84

86 85

87 86

88 87

89 88

90 89

91 90

92 91

93 92

94