Kunnskapsdepartementet/Ministry of Education and Research Postboks 8119 Dep N 0032 OSLO

Transkript

1 Uni Research Besøksadresse Nygårdsgaten , 5008 Bergen Pstadresse Pstbks 7810, 5020 Bergen Telefn Web uni.n epst Organisasjnsnummer mva Kunnskapsdepartementet/Ministry f Educatin and Research Pstbks 8119 Dep N 0032 OSLO Bergen Innspill til revisjn av langtidsplanen fr frskning g høyere utdanning fra Uni Research Uni Research takker fr muligheten til å spille inn mmenter til revidert langtidsplan fr frskning g utdanning. Uni Research er et flerfaglig frskningsselskap med rundt 440 høyt kvalifiserte medarbeidere fra nær 40 nasjner verden ver. Vi driver frskning innenfr mrådene biteknlgi, energi, klima, miljø, big data, helse g samfunn, g svarer derfr på de fleste satsningsmrådene i langtidsplanen fr frskning g høyere utdanning (LTP). 1) Hva fungerer gdt g mindre gdt? Vi mener langtidsplanens hvedpririteringer er gde g bør videreføres. Basisbevilgningen fungerer gdt g bør økes til et gjennmsnitt på 25% fr frskningsinstituttene. En økning i basisbevilgningen ble spesifikt trukket frem i OECDs innvasjnsrapprt i juni Instituttsektren står sterkt i Nrge, g med økt basisbevilgning kan instituttene planlegge mer spenstige prsjekter sm bringer frskningsfrnten raskere fremver - ne sm igjen vil bidra til mer nytenkning, mstilling g innvasjn. STIM-EU fungerer gdt g bør behldes. STIM-EU er fr mange institusjner nærmest en øknmisk frutsetning fr søke EU-midler. STIM-EU bør økes til 35% av kntraktssummen til alle prsjekt. På Kunnskapsdepartementets innspillsknferanse i juni ble viktigheten av at departementene finansierer frskning understreket. Dette er vi enige i. Departementene bruker i varierende grad muligheten de har til å strategisk øremerke midlene de sender til Frskningsrådet. Dette burde vært utnyttet bedre slik at vi får den frskningen Nrge har behv fr. Fr å få dette til, bør departementene øke sin bestillerkmpetanse. 2) Temaer sm bør reflekteres sterkere? Hav: Havet dekker 70% av jrdverflaten, men bare 2% av matprduksjnen kmmer herfra. Nasjnalt er det mange kmpetansemråder sm er knyttet pp mt våre havmråder. Alle fysiske, bilgiske g kjemiske frhld setter betingelser fr å utvikle teknlgi- g næringsmråder knyttet til havet. Her bør Nrge satse bredt på alle kmpetansemiljøene g særlig fremheve den tverrfaglige frskningen. Dette vil øke Nrges kunnskapsbidrag fr å nå FNs bærekraftsmål blant annet m å unngå sult g gi gd helse. Uni Research driver frskning g utvikling innen helse, miljø, klima, energi g samfunn. Uni Research is engaged in research and develpment in the fields f health, the envirnment, climate, energy and the scial sciences.

2 Det er viktig å intensivere frskningen på alternative fôrressurser sm fr eksempel alger g insekter til fiskefôr, ppdrettsnæringens utfrdringer g ftavtrykk på miljøet, klimaets betydning fr livet i havet, g sjømat sm trygg g sunn mat. Frskningen nasjnalt må krdineres slik at den samrdnes i kraftfulle klynger. Fr Bergen er den marine frskningsklyngen et naturlig samlingspunkt fr bedre krdinering av aktiviteten mellm blant andre CMR, Havfrskningsinstituttet, UiB, Nansensenteret g Uni Research. Bergens-miljøet er svært kmpetent på interaksjnen mellm de ulike trfiske miljøer i havet, g bilgiske g fysiske stressfaktrer sm virker inn på alt liv i havet. Frskning på ulike stressfaktrer i havet vil ha str betydning fr å frvalte ressursene i havet. Videre er det viktig å ivareta lange tidsserier sm gir innsikt i endring i temperatur, salinitet g havfrsuring. Dette vil være faktrer sm får betydning fr både fiskeri- g ppdrettsnæring i Nrge. Kystvarslingssenteret: Uni Research Plytec, Kystverket g Meterlgisk Institutt samarbeider m å etablere et nasjnalt kmpetansesenter fr varsling av bølger, vind g strøm i kystnære farvann. Kystvarslingssenterets ppgave skal være å frebygge skipsuhell g ulykker på kyststrekninger ved å ppretthlde farledsvarsler av tilstrekkelig kvalitet g detaljeringsnivå fr bølger, vind g strøm, der andre nasjnale enheter ikke ppretthlder dette, samt å sikre at sjøfarende har tilstrekkelig kunnskap m hvr varslene finnes g hvrdan de brukes. Gevinst ved etablering av Kystvarslingssenteret er: Økt sikkerhet: Redde liv gjennm bedre beslutningsgrunnlag fr sjøfarende g næringsdrivende langs kysten, herunder fritidsflåten.. Bedre miljø: Hindre skade på miljøet sm følge av skipsulykker, havari av ppdrettsanlegg g annen hardværsskade gjennm bedre beslutningsgrunnlag fr sikker drift. Økt effektivitet: Effektivisering av passasjertrafikk, fiskeppdrett g andre kystnæringer gjennm bedre beslutnings-grunnlag fr drift, vedlikehld g perasjn. Økt verdiskapning: Bidra til nye arbeidsplasser gjennm økt prduktivitet innen fiskeppdrett, fiskeri g andre kystnæringer. Det er behv fr en langsiktig finansiering på 10 MNOK årlig fr å bygge pp dette senteret. Klima, miljø g miljøvennlig energi: Nrge har et svært kmpetent frskningsmiljø innenfr klimamrådet. Vi har utviklet nen av de fremste verktøyene fr framskriving av glbalt klima g klimaendringer, g nedskalering av reginale klimamdeller. Dette har skjedd i nært samarbeid mellm ulike nasjnale frskningsinstitusjner. Uni Research krdinerer nasjnal infrastruktur på mdelleringssystemet sammen med UiB, Met, UiO, NILU g Nansensenteret. I tillegg har vi utviklet en nasjnal infrastruktur på vervåking av flukser på karbnsystemet sm dekker både hav, land g atmsfære i samarbeid med NILU, NIBIO g UiB. Uni Research driver frskning g utvikling innen helse, miljø, klima, energi g samfunn. Uni Research is engaged in research and develpment in the fields f health, the envirnment, climate, energy and the scial sciences.

3 Klimafrskningen har de siste årene blitt mer tverrfaglig frdi den er blitt kplet med samfunnsutfrdringer sm fr eksempel det grønne skiftet g klimatilpasning. Dette er nyttig, men i tillegg til denne tverrfaglige frskningen er det gså viktig å videreutvikle den disiplinære klimafrskningen hvr Nrge har verdensledende miljø. En ny priritering i klimafrskningen bør være ekstremvær. Vil et varmere klima kunne generere mer ekstremvær g hvrdan vil dette bli uttrykt i strmer, nedbør g tørke? Regjeringen bør øke satsningen på klimatjenester. I dag får Klimaservice-senteret ne støtte. Gjennm dialg med Miljødirektratet utvikler senteret sårbarhetsanalyser fr fylker g kmmuner. Dette bør ppskaleres g sikres langsiktig finansiering. Nrges mdelleringssystem innenfr klimafrskningen må sikres. Dette er krevende å vedlikehlde g utvikle. Finansiering kmmer i dag gjennm en infrastrukturbevilgning i Frskningsrådet, men det er uklart hvrdan man skal ivareta denne aktiviteten m nen år. Frnyelse i ffentlig sektr g bedre g mer effektive velferds-, helse- g msrgstjenester Dette pririteringsmrådet bør mfatte alle sider av ffentlig sektr g inkludere styring g frvaltning av samfunnets fellesressurser. Det er behv fr ytterligere innsats i frskningen på hvrdan ffentlig sektr samlet kan frnyes i takt med samfunnsutfrdringer sm demgrafisk endring, klimaendringer, migrasjn g økt ssial ulikhet. Behvet fr å styrke frskningen på mstilling i ffentlig sektr bør reflekteres i verskriften g endres til «Frnyelse i ffentlig sektr». I helsevesenet brukes det mtrent like mange behandlingskrner i primærhelsetjenesten sm i spesialisthelsetjenesten. Innenfr frskningen er frdelingen mtrent 1:9. Dette bør jevnes ut ved at frskningsinnsatsen i primærhelsetjenesten øker. Infrastrukturmidler til frskningsnettverk fr allmennlegene er et bra tiltak i denne sammenheng, men det er frtsatt str knkurranse m midlene i infrastrukturprgrammet, så her bør pptrappingsplanen intensiveres. Det er psitivt med økt satsing på frskning med kmmunene, ikke bare på. Dette sammenfaller med målet m økt brukermedvirkning. Det er i dag liten sammenheng mellm kstnadene til helse, velferd, utdanning g ffentlige refrmer, g frskningsinnsatsen sm skal sikre at samfunnets fellesressurser brukes til det beste fr innbyggerne. Frskningsmidlene bør i str grad frdeles gjennm Frskningsrådets åpne knkurransearena eller i et åpent ppdragsmarked fr å ppretthlde helheten i nrsk frskningsplitikk. Samtidig trr vi gså at det kmmer brukerne g samfunnet til gde at helse- g msrgsministeren har tilgang til frskning av høy kvalitet i sin egen verktøykasse, altså gjennm tilsagnsbrev innenfr spesifikke mråder. Det er viktig at de miljøene sm har ansvar fr kmpetanseutvikling i helse- g msrgstjenestene gså har et frskningsfundament sm sørger fr ppdatert g ny kunnskap. Vi registrerer at det er mye diskusjn m hvr str andel av helsefrskningskrnene sm skal knkurranseutsettes. Dette skaper ur i kunnskaps- g kmpetansesentrene med tanke på hva vi kan tilby brukerne av ppdatert kunnskap, g Uni Research Uni Research driver frskning g utvikling innen helse, miljø, klima, energi g samfunn. Uni Research is engaged in research and develpment in the fields f health, the envirnment, climate, energy and the scial sciences.

4 ppfrdrer til tett dialg med Helsedirektratet, Barne-, ungdms- g familiedirektratet g med ss i denne prsessen. Det er psitivt at langtidsplanen spesielt trekker frem frskning på innvasjn i ffentlig sektr. Det er viktig å frske på hvrdan ffentlig sektr kan lykkes med endringer g refrmer g hva sm er effektene av de endringene sm må kmme. Fr eksempel vil det være viktig å frske på effektene av kmmunerefrmen. Her tenker vi både på lkaldemkrati g effektivitet/øknmi, tjenestetilbudet g kvaliteten g knsekvenser når det kmmer til eventuelt stress hs medarbeidere. Det blir gså viktig å frske på innvative løsninger på spesifikke ffentlige tjenester. Ett eksempel er frskning på betydningen av individuell jbbstøtte i samarbeid med NAV. Slike prsjekt bør det bli flere av. Tverrfaglighet trekkes frem i langtidsplanen i både smal g bred frstand. Dette er bra. Når det gjelder helse er det viktig at frskerne innenfr medisin, psyklgi, ernæring g fysisk aktivitet samarbeider gdt. Frskningssamarbeid mellm samfunnsøknmi g medisin er gså viktig fr å ppnå kunnskap m effekter av tiltak. Frskning på psykisk helse hs barn bør frtsatt være et satsingsmråde. Det bør stimuleres til tverrfaglig samarbeid mellm kulturfeltet g helsefrskning slik at vi øker kunnskapen m betydningen av musikkterapi fr barn med spesielle behv g eldre med demens g depresjn. Den nasjnale utdanningskapasiteten fr musikkterapeuter bør økes fra I tillegg må det sikres ressurser til følgefrsking slik at Nrge frtsatt kan være i den internasjnale frskningsfrnten på feltet. Muliggjørende teknlgier: Utvikling g implementering av ny teknlgi vil være abslutt nødvendig fr å lykkes med å øke ljeutvinningen fra felt i prduksjn. Ny teknlgi kan hjelpe Nrge å nå målene m økt ljeutvinning fra eksisterende felt. DEMO 2000 g PETROMAKS2 bør styrkes g samtidig arbeide fr å realisere flere feltpilter g fr å utvikle den nødvendige kmpetanse g kunnskap til gjennmføring av piltene. CLIMIT kan med frdel ha mer fkus på øknmisk CO2 lagring. En aldrende beflkning g nye, yngre brukere av helse- g msrgstjenestene øker behvet fr frskning på helse- g msrgsteknlgi. Denne teknlgien er sentral når færre arbeidstakere må ta seg av flere brukere. I tillegg til å utvikle tjenestene, er det behv fr kunnskap m gd implementering g å frske på effekter av å innføre slike tjenester. Generelt bør en styrke frskning på frebygging helse g msrg. Dette er viktigere g rimeligere enn behandling. Big data: Industri g næringsliv har i en årrekke fkusert på Big Data. Vi ser en økende tendens til at ulike frskningsfelt integrerer Big Data, sm fr eksempel samfunnsvitenskap, biinfrmatikk, klima, meterlgi g medisin. En sterkere integrering av Big Data g vitenskapelige disipliner er av interesse både fr frskning g innvasjn. Det vil gi ny vitenskapelig innsikt på den ene siden g nye frskningsbaserte tjenester på den andre. Det bør derfr kmme en pptrapping av FOU-innsatsen på dette mrådet i løpet av planperiden. Uni Research driver frskning g utvikling innen helse, miljø, klima, energi g samfunn. Uni Research is engaged in research and develpment in the fields f health, the envirnment, climate, energy and the scial sciences.

5 Det samme utviklingstrekket ser vi i samfunnet generelt med smarte byer, smarte hjem, smart transprt g smarte helsetjenester. Fr å få maksimalt ut av frskningen på Big Data må den kples tett til disse relevante fagfeltene. Biteknlgi: Biteknlgi er definert av OECD sm en av de 3 key enabling technlgies (KET) sm er helt avgjørende fr en bærekraftig utvikling de neste tiårene. Utvikling av bi- g sirkulærøknmi er gså helt avhengig av industriell biteknlgi sm pådriver fr neste generasjns bibaserte industri. Det vil kreve økt satsing på feltet fr å løfte biteknlgi pp i technlgy readiness level (TRL)- skalaen. Dette gjelder mer frskning på utvikling g implementering, tverrsektrielle kblinger g nødvendig infrastruktur fr ppskalering til pilt/dem (TRL-5/6). Det er flere gde initiativ nasjnalt hvr instituttsektren bistår industripartnere med kmmersielle FU-løp sm har gd impact. Ved å styrke dette feltet kan enda flere slike initiativ utvikles g skape mer kraft i biøknmisatsingen. 3) Hindringene fr å nå målene i planen? LTP må frplikte å krdinere hele statsapparatet sin frskningsinnsats. Sektrprinsippet kan hindre Frskningsrådet i å realisere planer m mer tverrfaglig frskning. Flere land bruker stre ressurser på å fasilitere søknadsprsesser g påvirke pririteringer i EU. Nrge bør trappe pp sin innsats fr å støtte sine frskningsinstitusjner på tilsvarende vis. Aina M. Berg Administrerende direktør Uni Research driver frskning g utvikling innen helse, miljø, klima, energi g samfunn. Uni Research is engaged in research and develpment in the fields f health, the envirnment, climate, energy and the scial sciences.