'ol. o o. til grunn for et godt samspill mellom langsiktíg forskning og forskning på identifisefte problemstillinger.
|
|
- Svein Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsdepartementet Vår sak nr: 20t7-AR Arkivnr.: 011 Deres ref: L7 L829-LL Dat: t5l9-20l7 nnspill til revisjn av Langtidsplan fr frskn ng g høyere utdann ng Nrsk Tjenestemannslags (NTL) har følgende innspill til revidering av "Langtídsplan fr frskning g høyere utdanning". Høringssvaret er utarbeidet i samråd med våre lkale rganisasjnsledd ved u n iversiteter, høgskler g frskn i n gsi nstitutter. n nledende kmmentarer NTL er frnøyd med at Regjeringen hever ambisjnene fr å bygge gde frsknings- g utdanningsmiljøer. Langsiktighet må bygges inn i finansieringsrdninger, virkemidler g pririteringer g er viktig både fr universiteter, høgskler g frskningsinstitutter. Det må legges til grunn fr et gdt samspill mellm langsiktíg frskning g frskning på identifisefte prblemstillinger. revideringen av langtidsplan fr frskning g høyere utdanning har regjerningen mttatt innspill fra OECD, Prduktivitetskmmisjnen g ekspeftgruppen fr gjennmgang av Nrges Frskningsråd. Felles fr disse rapprtene er at det bør legges mindre vekt på frskning sm søker å løse stre samfunnsutfrdringer g ver på miljøer sm, etter deres snevre definisjn, har høy vitenskapelig kvalitet. NTL awiser frslaget m en mlegging av frskningsplitikken til en ensidig vektlegging av internasjnal knkurranse. Frsknings- g utdanningsplitikken må i større grad sette ss sm nasjn i stand til å løse de de løse stre samfunnsutfrdringer sm vi i dag bare ser knturene av, sm fr eksempel klima g miljø. Derfr mener NTL at verrdnet styring g finansiering av utdannings- g frskningssektren skal være et ffentlig ansvar. Pririteringer skal gjøres på bakgrunn av samfunnet behv g ikke underrdnes kmmersíelle hensyn. Universitetene g høgsklene må fftsatt være demkratisk styrte statlige frvaltningsrgan. Finansieringen må støtte pp under den frie frskningen g ikke gjøres avhengig av knkurranse eller næringslivets pririteringer. Dette er gså viktig fr frskningsinstituttene. Langtidsplanen bruker mye plass til å beskrive næringslivets rlle i frnyelse av ffentlig sektr. NTL mener det er viktig at myndighetene anerkjenner realiteten i at det i dag fregår et mfattende innvasjnsarbeid g teknlgiuwikling i sektren selv g at det er de sm skal bruke løsningene sm selv må sitte i førersetet ved uwikling av nye løsninger. NTL er sterkt uenige i frmuleringen m at ffentlig sektr kun er en pådriver g bruker av innvasjn, frdi ffentlig sektr både er g skal være en aktør i selve innvasjnen. Hva fungerer gdt i den nåværende langtidsplanen, g hva fungerer mindre gdt? NTL er pptatt av å sikre en fri g uavhengig frskning. Grunnfrskningen må styrkes med flere frie midler. Dette vil gjøre frskningsmiljøene bedre i stand til å ivareta sitt samfunnsppdrag g det vil styrke kunnskapsallmenningen. NORSK TJENESTEMANNSLAG 4Øllerqt 10, 017e srr-, Telefn: Faks: E-pst: psta)ntl.n Org.nr.: NO Bankgrr: a v a a 'l t
2 NTL er psitiv til regjeringens arbeid med å revidere langtidsplanen g ambisjnene fr å bygge gde frsknings- g utdanningsmiljøer. Dette kan bidra til å sikre større grad av langsiktighet g frutsigbarhet i frskning g høyere utdanning. Dagens plan er i fr liten grad pptatt av høyere utdanning. Et eksempel på viktige utdanninger er prfesjnsutdanningene. Prfesjnsutdanningene er nå i en ny psisjn med tanke på enda større praksisretting av frskningen innenfr disse fagene. NTL imøteser Kunnskapsdepartementet arbeid med å integrere høyere utdanning i den justerte langtidsplanen. Finansieringssystemet fr universiteter, høgskler g frskningsinstitutter må ses i sammenheng med de ppgavene disse institusjnene skal løse i samfunnet. nstitusjnene må sikres gde utviklingsmuligheter på grunnlag av tilstrekkelige statlige basisbevilgninger. Basisbevilgningene må øke til minst 80 / av de ttale bevilgningene fr universiteter g høgskler g basisbevilgningene til frskningsinstituttene må økes, Universitetenes ansvar fr grunnfrskningen kan bare ivaretas dersm det finnes en utstrakt frskningsfrihet, sikret gjennm uavhengíg finansiering g ved at den enkelte frsker selv får bestemme prblemstillingen. Fr både universiteter, høgskler g frskningsinstitutter er det viktig at en størst mulig andel av frskningsmidlene kmmer sm basisbevilgninger til institusjnene. Frskning er avgjørende fr å skape flere arbeidsplasser g øke verdiskapningen i samfunnet. Er det temaer g perspektiver sm bør reflekteres sterkere i planen? Kvalitetsmeldingen ble vedtatt i 20t7, likevel er det et behv fr at utdanning kmmer tydeligere frem i Langtidsplanen fr frskning g høyere utdanningen. nnenfr høyere utdanning er det ikke frmulert nen Çdelige mål i langtidsplanen. NTL er pptatt av lik rett til utdanning g det bør legges inn et mål m lik rett til høyere utdanning uavhengig av ssiale bakgrunnsvariabler. Kunnskap er en viktig kilde til innflytelse g bidrar til at hvert enkelt menneske aktivt kan delta i samfunnet. Utdanning g frskning er grunnlaget fr videreuwikling av demkrati g velferd, g lik rett til utdanning er derfr et grunnleggende demkratisk prinsipp. Universiteter g høyskler skal være frie, demkratiske g kritiske samfunnsinstitusjner, g rganiseringen av frskning g undervisning må sees i lys av dette. nstitusjnene må være autnme, g ikke ppleve plitisk detaljstyring sm svekker den frie frskningen g undervisningen. Utdanningsinstitusjnene må ikke reduseres til "kunnskapsbedrifter" sm "prduserer" studiepeng. NTL legger til grunn at det er viktig å sikre desentralisert utdanning g kmpetanse. Et eksempel på dette er prfesjnsutdanningene. Prfesjnsutdanningene er nå i en ny psisjn med tanke på enda større praksisretting av frskningen innenfr disse fagene. Det er defr viktig at rammevilkårene fr prfesjnsutdanningene sikrer frskningsbasefte, yrkesrettede g praksisnære studier. NTL støtter ønsket m at praksisnær frskning bør sçrkes g at dette må bety ne fr hvrdan man rekrutterer g verdsetter kmpetanse i de vitenskapelige stillingene. Langtidsplanen har en verdreven vekt på tppfrskning, g tar ikke innver seg bredden av frskning sm på sikt kan stå fr viktige gjennmbrudd. Ved revidering av langtidsplanen må bredden i tydeligere grad ppririteres. Regjeringens satsing på elitemiljøene kan undergrave det brede tilfanget av l<r alitet g de langsiktige frskningsressurser. Likeledes gir den økte satsningen på Werfaglighet nen utfrdringer g særlig i frm av manglende basisfinansiering av fagdisiplinene. Det medfører at de tradisjnelle fagdisiplinene får dårligere vilkår mens tverfaglige, fte krwarige, fremragende frskningssentre får økte ressurser. Uten fag, ingen Werrfaglighet. Samtidig er elitefrskningen
3 avhengig av en bredde sm både skal sikre fri frskning, frskningsbasert underuisning g tilfang til elitemiljøene. Langtidsplanen signaliseres det at nrsk frskning bør være internasjnalt i frnt. Siden Nrge er et lite land, kan dette ikke ppnås innenfr alle fagmråder. Spørsmålet vi sitter igjen med er hva sm skal gjøres med de fagene sm ikke blir en del av denne innsatsen. Dette gjelder på den ene siden en rekke universitets- g høgsklefag. På den andre siden gjelder det gså instituttsektrens plass i den framtidige frsknings- g undervisningsinnsatsen i Nrge. Uten en str bredde g et mangfld i sektren å rekruttere fra vil det gså bli vanskelig å realisere ønsket m å spisse innsatsen. NTL er pptatt av at tilsatte må gis gde arbeidsfrhld med faste hele stillinger. Universitetene g til dels høgsklene er stfrbrukere av midlertidige tilsetting, utver de lvhjemlede stipendiat g pst.dc-stillinger. Dette gjelder både administrative, tekniske g vitenskapelige stillinger. Det er alt fr mange sm blir gående i årevis på krtrarige kntrakter. Arbeidsgiveransvaret blir derfr utydelig. Derfr er det viktig at regjeringen innskjerper at hvedregelen skal være faste ansettelser, gså ved eksternt finansierte prsjekter. Den økende vekten sm legges på bevilgninger fra EU, Nrges frskningsråd (NFR) g eksterne inntekter skaper en rekke prblemer. lsatte må brukes sin frie frskningstid t l å skrive søknader g anbud g senere utføre ppdragsfrskníng fremfr egeninitierte prsjekter. Arbeidsfrskningsinstituttet (AF) sin stre arbeidstidsundersøkelse fra 20t2 viste bla. at vitenskapelige ansatte i heltidsstillinger ved universiteter g høgskler jbber i gjennmsnifr.47,6 timer pr uke. Menn uten barn jbbet flest timer, mens kvinner med barn jbber færrest. Undersøkelsen viste videre at mange vitenskapelige ansatte pplever at arbeidstiden ikke strekker til i frhld til arbeidsppgavene de skal utføre; de savner sammenhengende tid til frskning. Det viktigste regjeringen kan gjøre er å legge til rette fr sammenhengende tid til frskning. Det har uwiklet seg en debatt ved flere av institusjnene, gså etter fusjnene sm er gjennmført, m tid til frskning g hvem sm har rett til hvr mye frskningstid. Flere institusjner samler all frskningstid sentralt g deler den ut etter søknad. realiteten er frskningsretten, inkludert tid til frskning, grunnmuren sm den frie frskningen er bygget på. Uten reel akademisk frihet vil ikke regjeringen kunne ppnå nen av sine frskningsplitíske må1, g derfr må sammenhengende tid til frskning pririteres i det videre arbeidet med langtidsplanen, Kandidatundersøkelser (NFU, UiO, UiB, NTNU etc) viser at kandidater fra universiteter g høgskler generelt har lite prblemer med vergangen til arbeidsmarkedet. Mange ppgir dg at de savner mer kunnskap m arbeidslivet g de synes de kunne blitt mer frberedt til arbeidslivet. Det kan derfr være frnuftig å se nærmere på ulike tiltak fr å styrke et rganisert arbeidsliv g frbedre de nrske rdningene fr medvirkning g medbestemmelse sm gjelder i arbeidslivet. Hva er de største hindringene fr å nå målene i planerr g hvrdan kan vi ve vinne dem? En gd g frutsigbar basisfinansiering er spesielt viktig fr små institusjner i sektren, etter strukturrefrmen i sektren er dette viktigere enn nensinne. Vi må sikre en desentralisert utdanningsstruktur g at kmpetanse ivaretas. Lærestedene sm har lavt beregningsgrunnlag; få ansatte g få studenter får små beløp i krner g øre ut fra resultatbasert finansiering. Samme prblemstilling gjelder fr de små frskningsinstituttene. En større andel av frskningsmidlene må
4 kanaliseres direkte til institusjnene g ikke gjennm NFR eller EU. Den sterke veksten resultatbasert finansiering har skapt en usunn knkurranse sm hindrer samarbeid både mellm institusjner g innen institusjner. NTL mener at det ikke nødvendigvís er en gd løsning å lage stre sammenslåinger av institusjner med svært frskjellig bakgrunn. Større andel av NFR midlene bør gâ til fri frskning g frskerinitierte prsjekter. NFR må fremme frskning sm er relevant fr samfunnsuwiklingen g arbeidslivet, ikke bare næringslivet. Det er bra fr samfunnet at tilsatte ved universiteter, høgskler g frskningsinstitutter bidrar i den ffentlige samtalen g frmidler innsiktene fra sitt arbeid. Dette er en viktig del av virksmhetenes samfunnsppdrag. Det fregår mye frsknings g utviklingsarbeid sm ikke nødvendigvis gir publisering i prestisjeñ7lte tidsskrifter, men sm er tett på arbeidslivet innenfr ulike fagmråder g gir viktige bidrag til nettpp dette. NTL ønsker ikke å telle dette, men vil understreke at dette bidraget til den pplyste ffentlighet teller avgjørende fr hvilket samfunn vi skal ha. NTL ønsker endring brt fra den ensidige vektleggingen av knkurranse. Denne vektleggingen vil på lang sikt undergrave mulighet til nettpp det å dyrke frem de fremragende frskningsmiljøene sm Regjeringen ønsker skal bidra til utuikling av kunnskapssektren. Strtingsmeldingen 25 (20t6-L7) "Humanira i Nrge" var et psitivt bidrag i så måte, men humanirameldingen medfører ingen friske midler. Selv fr humanira er rd ikke nk, det må legges penger på brdet. Næringslivet bruker nesten 25 milliarder kr på FU g styrer i all hvedsak dette selv. Mestepaften kmmer fra bedriftene selv. Staten bidrar med ulike frmer fr støttetiltaç skattefritak g målrettede midler fr å fremme frskning, men det er liten verrdna interesse fr plitisk styring. Regjeringen har mulighet til å pålegge de statseide bedriftene å satse betydelig mer på frskning enn det sm skjer i dag. Stre selskaper sm fr eksempel Statil, Hydr eller Telenr er ikke i nærheten av å bruke tre prsent av sin msetning på frskning. Det er heller ikke i den gjeldende langtidsplanen fr frskning sagt ne m statens evne g vilje til å påvirke disse selskapene til å drive frskning g utvikling. Det er spesielt de stre bedriftenes frskningsinnsats sm er lav, til trss fr at flere av dem har en høy statlig eierandel. Privat finansiering av frskning frutsetter at det ikke freligger nen bindinger g at frskningen er sçrt av frskefellesskapet. Det må innføres bligatriske, åpne registre av alle avtaler mellm institusjnene g deres ppdragsgivere. Meldingen fremhever ffentlig g privat samarbeid sm et sentralt verktøy i møtet med nye utfrdringer. NTL erkjenner at slikt samarbeid kan være nyttig fr begge parter, men kan ikke akseptere at viktige ppgaver utføres av private bedrifter fremfr ffentlige virksmheter. På hvilke mråder kan det være behv fr nye pptrappingsplaner gleller virkemidler? Langsiktighet må bygges inn i finansieringsrdninger, virkemidler g pririteringer g er viktig både fr universiteter, høgskler g frskningsinstitutter. Det må legges til grunn fr et gdt samspill mellm langsiktig frskning g frskning på identifiserte prblemstillinger. NTL krever at bevilgende myndigheter gir frskning et øknmisk løft med sikte på at Nrges samlede frskningsg uwiklingsinnsats blir på 3 %. Såkalt elitefrskning er avhengig av en bredde sm både skal sikre fri frskning, frskningsbaseft undervisning g tilfang til elitemiljøene. Dersm Regjeringen skal spisse midlene ytterligere er det helt avgjørende at bredden sikres g dette gjøres ved en str basisbevilgning g sikring av lønns-
5 g arbeidsfrhld gjennm kllektive rettigheter. NTL mener at langtidsplanen i fr liten grad tar inn ver seg viktigheten av humanira g samfunnsvitenskap. Planen reflekterer slik sett ikke i tilstrekkelig grad de endringsprsesser sm er knyttet til religin, migrasjn, plitiske g kulturelle knflikter. Humanirameldingen må her være viktig grunnlag fr å få frem de humanistiske fagenes rlle sm selvstendige kunnskapsleverandører i møtet med vår tids stre samfunnsutfrdringer. Sammenhengen mellm den frskningsbaserte- g efaringsbasefte kunnskapen gir ss muligheten til å finne nye svar på de stre glbale g samfunnsmessige utfrdringene i vår tid. dette er samfunnsrelevant frskning viktig. NTL krever derfr at de humanistiske g samfunnsvitenskapelige perspektiver må tydelige inn, slik at langtidsplanen dekker hele frskningsverden. NTL mener at det må vies større plass til frskning på det sm skjer i arbeidslivet. Omstillingshastigheten er str i alle sektrer, men med ne frskjellig grad av utfrdringer. Frskning g innvasjn er avgjørende fr at vi skal greie å gjennmføre mstillingene på en gd måte, g langtidsplanen må bidra til dette. NTL vil understreke at ne av det karakteristiske ved den nrske arbeidslivsmdellen er evnen til kntinuerlig utvikling g mstilling. Den er drevet fram av et balanseft samspill mellm mange samfunnsaktører, g med trepartssamarbeidet g fagbevegelsen i sentrale rller. Den nrske mdellen representerer en suksessfrmel hvr vi har lykkes med å kmbinere et partsstyft arbeidsliv med øknmisk vekst, ssial velferd g høyt kmpetansenivå. Samtidig er den nrske arbeidslivsmdellen g bedriftsdemkrati sm bærebjelker, under kraftig press. Utenlandske trender g ledelsesterier, gså fra nrske utdanningsinstitusjner, presser arbeidslivet i gal retning. Defr mener NTL det er viktig å uwikle kunnskap m det sm skjer av endringer på den enkelte arbeidsplass, hvrdan partssamarbeidet i lv g avtaleverket utøves, hvrdan det endres, samt hvrdan de ansattes medvirkning g medbestemmelse påvirkes av nye ledelses- g eierskapsfrmer. Vi trenger kunnskap m hvrdan det nrske bedriftsdemkratiet uwikler seg g kunnskap sm bidrar til å videreuwikle g styrke den nrske arbeidslivsmdellen. NTL er psitive til at planen fremhever behvet fr frskning på rganisasjn g ledelse samt beslutnings- g styringsmdeller iffentlig sektr. Dersm viskal stppe den pågående uwiklingen m at utdaterte private styringsfrmer i stadig øktgrad gså brukes innen ffentlig sektr er det viktig å bygge pp en egen frskning g lederpplæring på mrådet. Dette er et felt sm i dag nesten er fraværende innenfr sektren g sm vil kreve økt finansiering. Hva kan eventuelt pririteres ned ved fftsatt knsentreé satsing på nen få mråder? Vår tids største utfrdring er klima- g miljøendringene. Dette vil få stadig økende ppmerksmhet. Ved en tydeligere priritering av denne utfrdringen, vil gså andre mål i planen lettere kunne nås, Utvikling av miljøteknlgiske prduksjnsmåter g prdukter bidrar ikke bare til å møte miljøplitiske utfrdringer, men gså til å bygge nye g framtidsrettede markeder g derigjennm styrke nrske bedrifters knkurranseevne g trygge arbeidsplassene. Utvikling g prduksjn av miljøteknlgiske løsninger må defr stå sentralt i frsknings- g næringsplitikken i årene sm kmmer. NTL mener det er abslutt nødvendig å priritere frskning på miljø g klima betraktelig tydeligere enn det sm gjøres i dag.
6 Avsluttende kmmentar Den resultatbasefte tildelingen av budsjettmidler i sektren ppfrdrer til str grad av uprduktiv knkurranse mellm institusjnene g fagpersner, i mtsetning til samarbeid g tverrfaglighet. Resultatbaseft finansiering av ffentlig virksmhet er en vesentlig del av frsøkene på å styre ffentlige virksmheter ved hjelp av markedssimuleringer. den grad det i det hele tatt skal være resultatbaserte tildelinger må disse begrenses til å være en del av en faglig baseft strategi g ikke ha et slikt mfang at de blir styrende fr valget av strategi. Når ulike målesystemer styrer ressursene får det knsekvenser helt ned på individnivå ifrm av usikre ansettelsesfrhld, mindre tid til frskning, mindre frihet g mer kntrll. Fr at frskningen g undervisningen skal hlde høy faglig kvalitet må institusjnene gis rammebetingelser sm stimulerer til g legger frhldene til rette fr frskning g samarbeid på tvers. Slike rammebetingelser frutsetter en betydelig økt ressurstilførsel til hele sektren. Dette er en nødvendig frutsetning fr at Regjeringens intensjner med Langtidsplan fr frskning g høyere utdanning skal kunne realiseres. Med hilsen NORSK TJENESTEMANNS.AG lsl Kjersti Barsk første nestleder 'rr^---la.ó Thmas Sandvik frbundssekretær r-'^
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerSamfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009
Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen
DetaljerRapport fra industripolitisk nettverk April 2011
Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet
DetaljerHøring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget»)
Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dat 18/132-3 01.10.2018 Høring Stillingsstruktur ved universiteter g høyskler. Rapprt fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune
Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerBALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista
DetaljerFullmakt til å forhandle om eierskap i nasjonal universitetsavis
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedat: Universitetsstyret 82/18 30.08.2018 Dat: 16.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/4165 Fullmakt til å frhandle m eierskap i nasjnal universitetsavis Henvisning til
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerHele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner
Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange
DetaljerInnledning: 15-1164 1
Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerINTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?
INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerDet integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU
Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerStillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler Ekspertgruppens sluttrapport
Stillingsstrukturer ved universiteter g høyskler Ekspertgruppens sluttrapprt Arild Underdal, Innledning, Den nasjnale frskerutdanningsknferansen, UiO 13.06.2018 Mandatet: T hvedprblemstillinger fra KD
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerSAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM
SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter
Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep 0032 OSLO Dat: 28.7.2016 Deres ref.: 16/1630 Vår ref.: 2016/6352 Vurdering av mulig sammenslåing av FSAT g CRIStin Vi viser
DetaljerTiltaksplan for at VRI og RFF skal bidra til flere større/ internasjonale FoUprosjekter
Oppsummering fra VRI/RFF-samlingen på Hurtigruten 9.-10. mars 2011 Tiltaksplan fr at VRI g RFF skal bidra til flere større/ internasjnale FUprsjekter i Nrd-Nrge Tiltak fr å få bedre uttelling på søknader
DetaljerHøgskolen i Hedmark. Høringsuttalelse fra Høgskolen i Hedmark til NOU 2008: 3 Sett under ett
Høgsklen i Hedmark Høgskleadministrasj nen Saksbehandler: Hans Ingmar Vår dat: 28.04.2008 Thrstensen Vår ref.: 2008/238 E-pst: Hans.Thrstensen a;hihm.n Deres dat: 28.01.2008 Telefn: 62 43 00 07 Deres ref.:
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007
Årsplan fr Institutt fr ssilgi g samfunnsgegrafi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Innledning Hensikten med årsplanen fr 2007 er å gjøre rede fr instituttets pririteringer innen
DetaljerSensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerSpørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok
Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerInstitusjonsakkreditering og fagområdegodkjenning
Institusjnsakkreditering g fagmrådegdkjenning NOKUTs fagskleknferanse 21. ktber 2015 Bjørn R. Stensby, seksjnssjef, Akkrediterings- g rådgivningsseksjnen, Tilsynsavdelingen Tema NOU 2014: 14 Fagsklen et
DetaljerLitt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte
Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer
DetaljerHandlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk
Handlingsplanen revisjn av krtversjn Utkast 1) Frrd v/rektr g direktør 2) Histrikk I 2008 fikk UiB en handlingsplan fr frskerutdanning. Handlingsplanen var et resultat av at et utvalg i lengre tid hadde
DetaljerSTRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015
STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerIntern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT
Fakultet fr bivitenskap, fiskeri g øknmi Arkivref.: 2016/1514 Dat: 13.02.2018 Julia Hlte Sempler Intern høring - Delrapprt 2 fra arbeidsgruppe fr fremtidig rganisering av administrasjnen ved UiT Høringsuttalelse
DetaljerBakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»
Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerTilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT
Tilsyn med studiekvalitet Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT Kvalitetsmråder fr studieprgram Tilsyn g stimulans til kvalitetsutvikling Strtingets føringer Strukturmeldingen Knsentrasjn fr kvalitet Skjerpede
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Osl Ntat Til: EL Enhet fr lederstøtte Dat: 23.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 INGERJU Høringssvar fra HF m rapprt fra arbeidsgruppe 4 etter arbeidet til Strategic
DetaljerIdrettsglede for alle, også for døve og tunghørte!
Oppdatert 12.06.12 HANDLINGSPLAN FOR NORGES DØVEIDRETTSUTVALG 2011-2015 Idrettsglede fr alle, gså fr døve g tunghørte! Nrges idrettsfrbund g lympiske g paralympiske kmité Innledning Nrges Døveidrettsutvalg
DetaljerAksjonærbrev nr. 2/2002
88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd
DetaljerSensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerEr det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?
Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av
DetaljerInnkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning
Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerInternasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo
Internasjnal handel g vekst Karen Helene Ulltveit-Me Universitetet i Osl FU-investeringer er i seg selv ingen garanti fr vekst: BNP per innbygger i 1995 US$ 33000 31000 29000 27000 Nrge 25000 Danmark 23000
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Osl Avdeling fr fagstøtte Fra avdelingsdirektør, Avdeling fr fagstøtte Sakstype: Diskusjnssak Saksnr.: Møte nr.: 08/2017 Møtedat: 07.112017 Ntatdat: 01.11.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:
DetaljerUNIVERSITETS- og FUSJONSPROSJEKTET Delprosjekt 2 Faglig organisering
UNIVERSITETS- g FUSJONSPROSJEKTET Delprsjekt 2 Faglig rganisering Mandatet skal behandles av fellesstyret. Det tas frbehld m justeringer i mandatet sm følge av dette. 1 Bakgrunn Det vises til styresakene
DetaljerAmnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter
Amnesty Internatinal i Nrges landsmøte i Trndheim 4.-6. nvember 2016 Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter Innhld MR 1/16 Strategisk mål 1... 2 MR 2/16 Strategisk mål 2... 3 MR 3/16 Strategisk mål 3...
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn
Detaljer27. september HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl
27. september 2016 HelsIT 2016 Stig A. Slørdahl DET STORE HAMSKIFTET I HELSETJENESTEN DIGITAL DISRUPTION Se det stre bildet 2016: Mer enn 25 prsent ver 67 år 21 24 prsent 18 20 prsent 15 17 prsent 8 14
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerRealfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet
Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn
DetaljerBrukerundersøkelse om språkkafe
Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
Detaljer- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering
Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc
DetaljerIKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen
IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...
DetaljerUttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder
Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse
DetaljerVERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»
VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle
DetaljerStyremøte 5. mars 2015
Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerNettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010
Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg
DetaljerUniversitets- og høyskolesektoren Statsbudsjettet 2015. Universitets- og høyskoleavdelingen
Universitets- g høysklesektren Universitets- g høyskleavdelingen Universitets- g høysklesektren Frslag til bevilgning ver 07.60: ttalt 32,3 mrd. krner Økning til 75 mill. krner fr å stimulere til samarbeid,
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerOppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1
19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.
DetaljerFREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.
Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn
DetaljerVurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: Bachelr i markedsføring Bachelr i markedsføring g salgsledelse Emnekde/navn: MVB3100 Merkevarebygging Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdat/tid: 22.09.14 klkken 09:00
DetaljerArbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr
Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver
DetaljerPlan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo
Saksframlegg Saksbehandler: Stein Egil Drevdal Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/147-1 Plan fr utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan fr Nrdre Fll Vedlegg: 1. Prgramplan Nrdre Fll 2. Gevinst 3. SØF-rapprt 01/17,
DetaljerArbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier
Arbeid med læringsutbyttebeskrivelser i tilsynet med eksisterende studier Lanseringsknferansen fr fagskletilsynsfrskriften 15. januar 2014 Magnus Strand Hauge Tilsyn med mastergradsstudier i histriskfilsfiske
DetaljerUtlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)
1 Utlysning av prsjektmidler «Prgram fr undervisningskvalitet» ved UiT Nrges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde) UiT pririterer å styrke undervisnings- g læringskvaliteten ved egen institusjn.
DetaljerFREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen
FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt
DetaljerGrunnlag for Teknas IKT politikk
Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn
DetaljerHøring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)
Fr mer infrmasjn m høringen - se nettsiden m høringen Sm grunnlag fr å kunne besvare spørsmålene ber vi m at respndentene leser høringsutkastet. Spørsmålene sm stilles er både av generell g spesifikk karakter.
DetaljerVenstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet
Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerRÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi
RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...
DetaljerKompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020
Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side
DetaljerRektors spørsmål om avdelingenes planer
Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt
Detaljer