Den 15. juni 2016 holdt Bergen bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 15. juni 2016 holdt Bergen bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Arbeiderpartiet Marte Mjøs Persen, Geir Steinar Dale, Lubna Boby Jaffery, Linn Katrin Pilskog, Rune Bakervik, Lillian Vangberg, Thor Brekkeflat, Kristin Akselberg, Ronja H. Løseth Breisnes, Øystein Hassel, Jan Davidsen Raa, Line Berggreen Jacobsen, Nils Gunnar Knudsen, Shady Abusaada, Ruth Sølvi Brudvik, Per E Stiegler, Siw-Anita Lien, Natacha Vallebona Rivera, Rasmus Haugen Sandvik, Reidar Staalesen, Stig Morten Frøiland, Linda Lein - vara, Margareth Eilifsen vara, Aleksander Lambrechts Solberg - vara Odd Egil Rambøl vara og Karl Johan Kirkebø - vara Høyre Martin Smith-Sivertsen, Henning Warloe, Hilde Onarheim Norvald Bjarne Visnes, Charlotte Spurkeland, Asle Steiestøl Wingsternes, Eivind H. Hermansen, Didrik Fasmer, Anette Strand, Anine Frølich, Robert Monsen, Jacob Mæhle, Chris Jørgen K. Rødland vara, Geir Kaland - vara, Petter Nilsen vara, Fremskrittspartiet Tor A. Woldseth, Eiler Macody Lund, Daniel C.E. Hägglund, Marte J Monstad vara, Christoffer Thomsen vara og Øivind Kristoffersen - vara Sosialistisk Venstreparti Mikkel Grüner, Hilde Maria Boberg Andresen, Lillian Blom, Andreas Madsen Berg og Marianne Sæhle - vara Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Harald Berge Breistein, Per Erik Gåskjenn vara og Per Ove Berg - vara Miljøpartiet De Grønne Sondre L. Båtstrand, Randi Elisabeth Amundsen, Ingrid Randisdatter Fjellberg og Diane Alexandra Berbain 198

2 Venstre Per-Arne Hvidsten Larsen, Åsta Årøen, Njaal Hendrik Neckelmann og Ingrid Nergaard Fjeldstad Rødt Torstein Dahle og Sofie Marhaug Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet Stig Hammersland - uoppsettelig arbeid Endre M. Tvinnereim - uoppsettelig arbeid Rolf Jens Brunstad - uoppsettelig arbeid Høyre Jana Midelfart Hoff - reise Dag Skansen - uoppsettelig arbeid Fremskrittspartiet Helge Stormoen - uoppsettelig arbeid Silje Hjemdal - uoppsettelig arbeid Sara Økland - Sosialistisk Venstreparti Kerim Hestnes Nisancioglu - reise Kristelig Elisabeth Leirgul syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Arbeiderpartiet: Roger Valhammer (uoa)ble avløst av Aleksander Lambrechts Solberg Lubna Boby Jaffery (uoa) ble avløst av John Brattåker kl slutt Siw-Anita Lien (syk) ble avløst av Karl Johan Kirkebø Kl slutt Liw-Wigdis Smith ble avløst av Karl Johan Kirkebø Kl Høyre: Hannah Sumeja Atic (uoa) ble avløst av Petter Nilsen kl Chris Jørgen K. Rødland ble avløst av Lise Wergeland Strømmen kl slutt Fremskrittspartiet: Øivind Kristoffersen ble avløst av Guttorm Alvsaker Kl slutt Christoffer Thomsen ble avløst av Anatoli Helena Olsen Halkidis kl slutt 199

3 Sosialistisk Venstreparti: Marianne Sæhle ble avløst Lise Rakner kl slutt Kristelig Folkeparti: Marita Moltu (uoa) ble avløst av Per Ove Berg kl Rødt: Sofie Marhaug (uoa) ble avløst av Mathias Hunskår Furevik kl Habilitetsvurdering: Til sak Bystyret fant Tor A. Woldseth (FrP), Anette Strand (H), Line Berggreen Jacobsen (A) og Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) inhabil etter forvaltningsloven 6, 1. ledd bokstav e. Karl Johan Kirkebø (A), Atle Fasteland (H) og Anders Waage Nilsen (V) møtte. Til sak 148 Bystyret fant Geir Steinar Dale (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Bystyret fant Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sak 150 Bystyret fant Didrik Fasmer (H) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sak 151 Bystyret fant Njaal Neckelmann (V) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sak 154 Bystyret fant Ruth Sølvi Brudvik (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Fra byrådet: Møteleder: Fra Bystyrets kontor: Merknader til dagsorden: Byrådsleder Harald Schjelderup, Byråd Kristian Kopperud, Byråd Erlend Andreas Horn, Byråd Pål Hafstad Thorsen, Byråd Julie Andersland, og Byråd Rebekka Ljosland Ordfører Marte Mjøs Persen (A). Rådgiver Marte Holm Rådgiver Lisa L. Engervik Førstekonsulent Birgitte Bratland Førstekonsulent Nina Steimler Førstekonsulent Andreas Berg Førstekonsulent Heidi Johannesen Førstekonsulent Bodil B. Vetaas Koordinator Grace K Espedal Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. 200

4 Den 16. juni 2016 holdt Bergen bystyre møte i Gamle Rådhus fra kl til kl Til stede under opprop: Arbeiderpartiet: Marte Mjøs Persen, Geir Steinar Dale, Lubna Boby Jaffery, Linn Katrin Pilskog, Rune Bakervik, Lillian Vangberg, Thor Brekkeflat, Stig Hammersland, Kristin Akselberg, Ronja H. Løseth Breisnes, Øystein Hassel, Jan Davidsen Raa, Line Berggreen Jacobsen, Nils Gunnar Knudsen, Shady Abusaada, Ruth Sølvi Brudvik, Per E Stiegler, Liv-Wigdis Smith, Rolf Jens Brunstad, Siw-Anita Lien, Natacha Vallebona Rivera, Rasmus Haugen Sandvik, Reidar Staalesen, Stig Morten Frøiland, Linda Lein - vara og John Brattåker vara Høyre: Martin Smith-Sivertsen, Henning Warloe, Hilde Onarheim, Jana Midelfart Hoff, Norvald Bjarne Visnes, Charlotte Spurkeland, Hannah Sumeja Atic, Eivind H. Hermansen, Didrik Fasmer, Anette Strand, Anine Frølich, Robert Monsen, Jacob Mæhle, Liese Wergeland Strømmen - vara og Geir Kaland vara Fremskrittspartiet: Tor A. Woldseth, Helge Stormoen, Silje Hjemdal, Eiler Macody Lund, Daniel C.E. Hägglund og Hallstein Aadland - vara Sosialistisk Venstreparti: Mikkel Grüner. Hilde Maria Boberg Andresen, Lillian Blom, Andreas Madsen Berg og Tina Åsgård - vara Kristelig Folkeparti : Marita Moltu, Trygve Birkeland, Harald Berge Breistein og Per Erik Gåskjenn - vara Miljøpartiet De Grønne: Sondre L. Båtstrand, Randi Elisabeth Amundsen, Ingrid Randisdatter Fjellberg og Diane Alexandra Berbain Venstre: Per-Arne Hvidsten Larsen, Åsta Årøen, Njaal Hendrik Neckelmann og Ingrid Nergaard Fjeldstad Rødt: Torstein Dahle og Sofie Marhaug Senterpartiet: Ove Sverre Bjørdal 201

5 Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet: Endre Meyer Tvinnereim - uoppsettelig arbeid Høyre: Dag Skansen - uoppsettelig arbeid Fremskrittspartiet: Sara Økland - syk Sosialistisk Venstreparti: Kerim Hestnes Nisancioglu - reise Kristelig Folkeparti: Elisabeth Leirgul syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Arbeiderpartiet: Roger Valhammer (uoa) ble avløst av John Brattåker kl Shady Abusaada (uoa) ble avløst av John Brattåker kl slutt Liv-Wigdis Smith (uoa) ble avløst av Karl Johan Kirkebø kl slutt Siw-Anita Lien (syk) ble avløst av Hamdi Hader Sæther kl slutt Høyre: Asle Steiestøl Wingsternes (uoa) ble avløst av Geir Kaland Kl Eivind H. Hermansen (uoa) ble avløst av Geir Kaland kl slutt Didrik Fasmer (uoa) ble avløst av Kjersti Pettersen Kl slutt Fremskrittspartiet: Eiler Macody Lund (reise) ble avløst av Marte J Monstad kl slutt Daniel C.E. Hägglund ble avløst av Halkidis Anatoli Helena Olsen kl Sosialistisk Venstreparti: Lillian Blom ble avløst av Ayla Tessem kl Miljøpartiet De Grønne: Diane Alexandra Berbain (uoa) ble avløst av Øystein Bønes Kl slutt Habilitetsvurdering: Til sak 164 Bystyret fant Lillian Blom (SV) inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd. Ayla Tessem (SV) møtte. Bystyret fant Roger Valhammer (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. 202

6 Til sak 179 Bystyret fant Lillian Vangberg (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sakene 180 og 181 Bystyret fant Ove Sverre Bjørdal (Sp) inhabil. Han er i henhold til vedtak i BEBY inhabil i revisjonssaker fra Deloitte. Steinulf Tungesvik (Sp) møtte. Bystyret fant Robert Monsen (H) etter kommuneloven 40 nr. 4. Petter Nilsen (H) møtte. Til sak 183 Bystyret fant Lubna Boby Jaffery (A) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sakene 188, 189, 190 og 191 Bystyret fant Lillian Vangberg (A) inhabil etter kommuneloven 40 nr. 3, bokstav b. Hamdi Hader Sæther (A) møtte. Til sak 191 Bystyret fant Åsta Årøen (V) inhabil forvaltningsloven 6, 1. ledd, bokstav e). Ingen vara møtte. Fra byrådet: Møteleder: Fra Bystyrets kontor: Merknader til dagsorden: Byrådsleder Harald Schjelderup, Byråd Kristian Kopperud, Byråd Erlend Andreas Horn, Byråd Pål Hafstad Thorsen, Byråd Julie Andersland, og Byråd Rebekka Ljosland Ordfører Marte Mjøs Persen (A). Bystyredirektør Roar Kristiansen Rådgiver Marte Holm Rådgiver Lisa L. Engervik Førstekonsulent Birgitte Bratland Førstekonsulent Nina Steimler Førstekonsulent Andreas Berg Førstekonsulent Arne Vågenes Førstekonsulent Heidi Johannesen Førstekonsulent Bodil B. Vetaas Koordinator Grace K Espedal Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Følgende saker ble behandlet : , og Følgende saker ble behandlet : , og

7 Godkjenning av protokoll fra BEBY Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Kjøreplan og saker til gjennomsyn BEBY Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Følgende dokumenter ble sendt ut i forkant av møtet: Kjøreplan Uttalelse fra formannskapet i Fjell kommune vedrørende fremdrift i arbeidet med reguleringsplan for Sotrasambandet. Revidert kjøreplan pr Muntlige spørsmål til bystyret Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Se muntlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Øystein Hassel (A) stilte spørsmål om/vedr. ungdomsledighet. Byråd Erlend Andreas Horn besvarte spørsmålet. 66. Anine Frölich (H) stilte spørsmål vedr. sykehjemsmat versus private helsetjenester Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 67. Marte J. Monstad (FrP) stilte spørsmål vedr. økt sykefravær i hjemmesykepleien i Bergen. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 68. Mikkel Grüner (SV)) stilte spørsmål vedr søknader om sosialhjelp fra europeiske borgere med permanent eller midlertidig opphold i riket. Byråd Erlend Andreas Horn besvarte spørsmålet. Byråd Erlend Andreas Horn ba om at spørsmålet oversendes byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering for skriftlig besvarelse. 204

8 69. Randi Elisabeth Amundsen (MDG) stilte spørsmål vedr. rådgivningskontoret for hørselshemmede og døvblinde Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 70. Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) stilte spørsmål vedr skolevei for sykkel og gange Byråd Pål Hafstad Thorsen besvarte spørsmålet. 71. Torstein Dahle (R) stilte spørsmål vedr handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 72. Ove Sverre Bjørdal (Sp) stilte spørsmål vedr. lederlønn i Bergen kommune. Byrådsleder Harald Schjelderup besvarte spørsmålet. 73. Siw-Anita Lien (A) stilte spørsmål vedr endring i investeringstilskudd til sykehjem. Byråd Rebekka Ljosland besvarte spørsmålet. 74. Chris Jørgen Rødland (H) stilte spørsmål vedr. kanal mellom Sælenvannet og Nordåsvannet. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 75. Christoffer Thomsen (FrP) stilte spørsmål vedr bompenger i fellesferien. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 76. Diane Alexandra Berbain (MDG) stilte spørsmål vedr kommunal boligbygging. Byråd Erlend Andreas Horn besvarte spørsmålet. 77. Martin Smith-Sivertsen (H) stilte spørsmål vedr. samarbeid. Byrådsleder Harald Schjelderup besvarte spørsmålet. 205

9 Interpellasjoner til bystyret Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr 20: 1. Bystyret ber byrådet sørge for at Bergen Kommune er en ansvarlig eier som balanserer utbyttekrav og miljøkrav. 2. BKKs miljø- og forskningsengasjement i Cedren og i LIV-prosjektet anerkjennes og roses. Bergen kommune støtter dette arbeidet fullt ut, og vil be BKK om fortsatt å gi dette arbeidet høy prioritet for å nå mål om kraftproduksjon god miljøtilstand i vassdragene. Til interpellasjon nr 21: 1. Bystyret ber byrådet legge fram ei sak som viser korleis kommunen gjennom ein aktiv språkpolitikk kan bidra til at Bergen tar sitt språklege ansvar som Vestlandets nynorskhovudstad. 2. Ein slik sak bør inkludere ei vurdering av nynorsken sine kår i bergensskulen og byen forøvrig. ein strategi for korleis Bergen kommune skal nytte meir nynorsk i forvaltninga, i offentleg informasjon, og i utadretta kommunikasjon med publikum. retningsliner som sikrar at ein viss prosentdel av dei politiske sakene som blir levert til bystyret sine organ har saksutgreiingar som er skrivne på nynorsk. 3. Saka skal leggast fram for bystyret innan sommaren Merknad Bergensk språk/dialekt benytter seg historisk sett bare av to kjønn og er uten a-endinger. Dette er en viktig del av bergensernes identitet, og må tas hensyn til i det videre arbeidet. Til interpellasjon nr 22: 1. Bergen kommune tar initiativ til en nasjonal konferanse som ser på hvordan norske kommuner kan forhindre at offentlige midler havner i skatteparadis. I dette arbeidet bes byrådet om å involvere kompetente fagmiljøer knyttet til blant annet Norges Handelshøyskole, skatteetaten og Konkurransetilsynet. Bergen kommune skal være en synlig aktør i å fremme samfunnsansvar og å motvirke arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. 2. Bystyret ber byrådet ta opp med regjeringen at det bør foretas en gjennomgang av dagens skatte-, hvitvaskings-, og rapporteringsregler med sikte på å vurdere om det er behov for innstramming/utvidelse. Dette vil gjelde for selskaper som har vesentlig utenlandsk eierskap eller vesentlig internasjonal handel m.v. Se interpellasjoner i spørsmålsregisteret på Diane A. Berbain (MDG) fremmet på vegne av MDG interpellasjon vedr BKK og miljøkrav. Diane A. Berbain (MDG) fremmet på vegne av MDG følgende forslag til vedtak: 206

10 1. «Bystyret ber byrådet sørge for at Bergen Kommune er en ansvarlig eier som balanserer utbyttekrav og miljøkrav. 2. Bystyret ber byrådet kreve av BKK å skape god miljøtilstand i sine kraftregulerte elver i henhold til vannforskriften.» Reidar Staalesen (A) fremsatte på vegne av A, V og KrF følgende alternative forslag til punkt 2: «BKKs miljø- og forskningsengasjement i Cedren og i LIV-prosjektet anerkjennes og roses. Bergen kommune støtter dette arbeidet fullt ut, og vil be BKK om fortsatt å gi dette arbeidet høy prioritet for å nå mål om kraftproduksjon god miljøtilstand i vassdragene.» Votering: Ingen motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet Diane A. Berbains forslag punkt 1 ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Alternativt forslag til punkt 2 fra A, KrF og V, fremsatt av Reidar Staalesen (A), ble vedtatt med 58 stemmer (A+H+FrP+KrF+V+R+Sp). Diane A. Berbains forslag punkt 2 fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Byråd Kristian Kopperud besvarte spørsmålet. 21. Njaal Neckelmann (V) fremmet på vegne av V interpellasjon om mål i forvaltninga i Bergen kommune. Njaal Neckelmann (V) fremmet på vegne av V følgende forslag til vedtak i 3 punkt: 1. «Bystyret ber byrådet legge fram ei sak som viser korleis kommunen gjennom ein aktiv språkpolitikk kan bidra til at Bergen tar sitt språklege ansvar som Vestlandets nynorskhovudstad. 2. Ein slik sak bør inkludere ei vurdering av nynorsken sine kår i bergensskulen og byen forøvrig. ein strategi for korleis Bergen kommune skal nytte meir nynorsk i forvaltninga, i offentleg informasjon, og i utadretta kommunikasjon med publikum. retningsliner som sikrar at ein viss prosentdel av dei politiske sakene som blir levert til bystyret sine organ har saksutgreiingar som er skrivne på nynorsk. 3. Saka skal leggast fram for bystyret innan sommaren 2017.» Jacob Mæhle (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag i 3 punkt: 1. «Bystyret ber byrådet ivareta både bokmål og nynorsk gjennom kommunens språkpolitikk. 2. En slik sak bør inneholde: -En vurdering og kartlegging av nynorsken sin stilling i Bergensskolen og byen 207

11 forøvrig. - En strategi for hvordan Bergen kommune kan ivareta og styrke sin posisjon for nynorskbrukere. - Retningslinjer som sikrer at de politiske sakene som blir lagt frem for bystyret kan skrives på saksbehandlerens eget hovedmål, og som sikrer reell språklig likestilling i Bergen. 3. Saken skal legges frem for bystyret innen sommeren 2017.» Diane A Berbain (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggforslag til punkt 2: «Ein strategi for satsing på opplæring på nynorsk for innvandrarar» Merknader fremsatt i bystyret Jacob Mæhle (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad: «Bergensk språk/dialekt benytter seg historisk sett bare av to kjønn og er uten a-endinger. Dette er en viktig del av bergensernes identitet, og må tas hensyn til i det videre arbeidet.» Sofie Marhaug (R) fremsatte på vegne av R følgende merknad: «Bystyret merker seg at de to eneste rene nynorskskolene i Bergen kommune (Haugland skole og Riple skole) er foreslått nedlagt i skolebruksplanen. Bystyret beklager dette forslaget, og anerkjenner at planene ikke egner seg til å oppnå byrådsplattformens formulering om at for at Bergen skal være en «inkluderende by for hele Vestlandet, må byen også ta et språklig og kulturelt ansvar». Votering: Ingen motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet Alternativt forslag fra H, fremsatt av Jacob Mæhle (H) fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Forslag fra V fremsatt av Njaal Neckelmann (V) ble vedtatt 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Tilleggsforslag fra MDG, fremsatt av Diane A. Berbain (MDG) fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Merknad fra H, fremsatt av Jacob Mæhle (H) ble vedtatt med 55 stemmer (A+H+FrP+KrF+V). Merknad fra R, fremsatt av Sofie Marhaug (R), fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Byrådsleder Harald Schjelderup besvarte spørsmålet. 22. Andreas Madsen Berg (SV) fremmet på vegne av SV interpellasjon vedr Bergen kommune som skatteparadisfrisone. 208

12 Andreas Madsen Berg (SV) fremmet på vegne av SV følgende forslag i 3 punkt: 1. «Bergen kommune erklærer seg som skatteparadisfrisone. 2. I alle aktuelle anskaffelser skal Bergen kommune kreve rapportering av mottaker av utbytte, hvilket land de bor i, skatt betalt i forskjellige land (land-for-landrapportering), skatteattester fra aktuelle land, samlet konsernbidrag og alle betalinger til selskap som har felles eiere med den betalende part. 3. Bergen kommune tar initiativ til en nasjonal konferanse som ser på hvordan norske kommuner kan forhindre at offentlige midler havner i skatteparadis.» Rune Bakervik (A) fremsatte på vegne av A, V og KrF følgende tilleggsforslag til punkt 3: «I dette arbeidet bes byrådet om å involvere kompetente fagmiljøer knyttet til blant annet Norges Handelshøyskole, skatteetaten og Konkurransetilsynet. Bergen kommune skal være en synlig aktør i å fremme samfunnsansvar og å motvirke arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.» Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende tilleggsforslag: «Bystyret ber byrådet ta opp med regjeringen at det bør foretas en gjennomgang av dagens skatte-, hvitvaskings-, og rapporteringsregler med sikte på å vurdere om det er behov for innstramming/utvidelse. Dette vil gjelde for selskaper som har vesentlig utenlandsk eierskap eller vesentlig internasjonal handel m.v.» Votering: Ingen motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet Tilleggsforslag fra Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp), ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Forslag punkt 1 og 2 fra SV, fremsatt av Mikkel Grüner (SV) fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Forslag punkt 3 fra SV, fremsatt av Mikkel Grüner (SV), ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Tilleggsforslag til punkt 3 fra A, V og KrF, fremsatt av Rune Bakervik (A), ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Byråd Kristian Kopperud besvarte spørsmålet. 23. Fra Jana Midelfart Hoff (H): Representanten har til bystyrets møte fremsendt interpellasjon vedrørende brukerundersøkelse på kommunale og private sykehjem og hjemmesykepleien. Interpellasjonen ble ikke behandlet pga. overskredet tid. 209

13 Bergen kommunes Årsregnskap 2015 og Årsmelding 2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Bergen kommunes årsregnskap og lånefondsregnskap for Bystyret vedtar Bergen kommunes årsmelding Bystyret vedtar å disponere årets regnskapsmessige mindreforbruk som følger jf. punkt 2 i saksutredningen: Avsetning til disposisjonsfond kr Merknad 1 Bystyret merker seg at irregulære migranter/papirløse er ikke er nevnt i årsmeldingen. Det kreves en bevisst tilnærming til dette vanskelige feltet, kanskje særlig med tanke på utfordringene ved å yte det minstemålet av helsehjelp som denne gruppen har krav på. Neste årsmelding bør derfor inneholde informasjon om kommunens arbeid på dette området. Merknad 2 Bystyret ber om at budsjettert kostnad på tidspunkt for vedtak av iverksettelse av den enkelte investering også tas med i oversiktene. Dette vil gi et mer korrekt bilde av kostnadsutviklingen for hvert enkelt prosjekt. Er det vedtatt endringer i omfanget av det enkelte prosjekt bør dette vises særskilt. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Rune Bakervik (A), Martin Smith-Sivertsen (H), Tor A. Woldseth (FrP), Mikkel Grüner (SV), Trygve Birkeland (KrF), Diane Alexandra Berbain (MDG), Åsta Årøen (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Odd E. Rambøl (A), Henning Warloe (H), Eiler Macody Lund (FrP), Lillian Blom (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Lillian Vangberg (A), Lillian Blom (SV) Andreas Madsen Berg (SV) og Hilde Maria Boberg Andresen. Merknader fremsatt i bystyret Martin Smith-Sivertsen (H) fremsatte på vegne av H og FrP følgende merknader 1-3: Merknad 1 «Bystyret er tilfreds med utviklingen i tjenestetilbudet og i kommunens økonomiske utvikling i 2015.» Merknad 2 «Regnskapet viser en positiv omstilling av tjenestetilbudet i Bergen Kommune. Innføring av Smart Omsorg og hverdagsrehabilitering til alle bydeler har gitt et fremtidsrettet løft til eldreomsorgen i kommunen. Vedlikeholdsetterslepet på skolebygg hentes inn igjen og luftkvaliteten er tydelig forbedret fra 2014 til Bystyret ser det som svært tjenlig at enda flere barn har fått tildelt barnehageplass i egen bydel og at Bergen har det beste skoleresultatet av storbyene. Bystyret i Bergen er også glad for at regjeringen har utvidet barnehageopptaket, og økt satsingen på videreutdanning av byens lærere.» 210

14 Merknad 3 «Regnskapet for 2015 gav et netto driftsresultat på 574 millioner kroner, som tilsvarer 3 % av driftsinntektene, og er over godt over anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Dette gir 235 millioner kroner til finansiering av investeringer, og en dobling av fondsavsetningene. Sammen med økt nedbetaling av lån i budsjettet for 2016, hvor avdragstiden er redusert fra 37 til 25 år, ligger alt til rette for en fortsatt god økonomisk styring av byen og at gjeldsnivået holdes stabilt i fremtiden.» Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av H og Sp følgende merknad: «Bystyret ber om at budsjettert kostnad på tidspunkt for vedtak av iverksettelse av den enkelte investering også tas med i oversiktene. Dette vil gi et mer korrekt bilde av kostnadsutviklingen for hvert enkelt prosjekt. Er det vedtatt endringer i omfanget av det enkelte prosjekt bør dette vises særskilt.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad 1 og 2: Merknad 1 «Årsmeldingen er preget av et fravær av en sykkelsatsning. Meldingen inneholder fagre ord, men fakta er at i 2015 ble det knapt bygd en km med sykkelvei. Av de få lyspunkt I meldingen, trekker vi fram 25 punkter med hevet kantstein/fortau i sentrum, de øvrige tiltakene dreier seg om gjenoppbygging av sykkelveien ut mot Flesland (etter bybane bygging).» I realiteten gikk sykkelandelen ned i 2015! Dette betyr at Bergen Kommune og byrådets mål angående sykkel ikke er i nærheten av å bli oppnådd.» Merknad 2 «Bergen og Omland havnevesen (BOH) hadde i 2015 til sammen anløp av offshorefartøy med liggedøgn. I snitt er dette ni skip om dagen. Fartøyene står for en stor del av energiforbruket i havnen. Energien produseres i dag av dieselaggregat og etablering av landstrømanlegg gir en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp og lokal luftforurensing. Dette er uholdbart og det er spesielt ille at BOH ikke klarer å finansiere landstrøm. Bergen Kommune må ta grep å ha en langt mer proaktiv rolle for å sikre at BOH vil avvise unødvendige anløp av offshore fartøy til indre havn inntil landstrøm er på plass.» Mikkel Grüner (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad 3 og 7: Merknad 3 «Barnevern er det tjenesteområdet med størst negativt regnskapsavvik. Det kommunale barnevernet utfører oppgaver av stor betydning, og må ha tilstrekkelige ressurser. Bystyret erkjenner at det kan være behov for ytterligere stillinger for å sikre nødvendig bemanning i det kommunale barnevernet.» Merknad 7 «Bystyret er bekymret for at det er hele 82 husstander som har ventet mer enn 2 år på kommunal bolig. Arbeidet for å øke antallet kommunale boliger må prioriteres høyt.» 211

15 Marianne Sæle (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad: Merknad 4 «Det er fortsatt mye sykefravær i helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune. Bystyret viser til sykefraværsprosjektet på Bergan sykehjem i Kristiansund som har ført til nedgang i sykefraværet, sparte utgifter til vikarer og overtid, bedre arbeidsmiljø og økt rekruttering. Et vesentlig element i prosjektet har vært økt grunnbemanning. Bystyret ber derfor om at bemanningen økes ved utvalgte enheter innenfor helse- og omsorg. Ved utvalgte sykehjem bør man ha særskilt fokus på å øke aktiviteten mellom de eldre. Bystyret forutsetter at det skal være trygg legedekning i alle sykehjem.» Hilde Maria Boberg Andresen (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknader 5 og 6: Merknad 5 «I hovedopptaket for barnehager 2015 hadde Bergen bydelsvis dekning i 6 av 8 bydeler. Bystyrets langsiktige mål er at alle barn skal kunne gå i en nærbarnehage med samme opptakskrets som nærskolen.» Merknad 6 «En god helsesøstertjeneste er et effektivt og godt forebyggende helsetiltak. God psykisk helse er viktig, og ettersom elever tilbringer store deler av hverdagen på skolen er det viktig å styrke skolehelsetjenesten med fokus på psykisk helse. Bystyret har som mål at innen 2019 skal alle skoler ha ansatt miljøarbeider, og alle elever skal ha tilgang til helsesøster hver dag.» Diane Alexandra Berbain (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende merknader 1 og 2: Merknad 1 «Bystyret merker seg at årsmål om oppdatert aktsomhetskart for forurenset grunn ikke ble oppnådd, og ber byrådet sikre at dette gjennomføres i 2016.» Merknad 2 «Bystyret ber om at årsmeldingen ikke bare inneholder et mål om, men også en konkret oversikt over hvor mange kommunale enheter som har handlingsplaner for ytre miljø og ulike miljøsertifiseringer.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad fra innstillingen ble vedtatt med 61 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Merknad 1 og fra MDG, fremsatt av Diane Alexandra Berbain (MDG) fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Merknad 1-3 fra fra H og FrP, fremsatt av Martin Smith-Sivertsen (H), fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Merknad fra H og Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp), ble vedtatt med 61 stemmer A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Merknad 1og 2 fra SV, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. 212

16 Merknad 3 og 7 fra SV, fremsatt av Mikkel Grüner (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Merknad 4 fra SV, fremsatt av Marianne Sæle (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Merknad 5 og 6 fra SV, fremsatt av Hilde Maria Boberg Andresen (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Komite for finans, kultur og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Med unntak av merknad er komiteens innstilling likelydende med bystyrets vedtak. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 69-16: Saken ble tatt til orientering. Merknad Bystyret merker seg at irregulære migranter/papirløse er ikke er nevnt i årsmeldingen. Det kreves en bevisst tilnærming til dette vanskelige feltet, kanskje særlig med tanke på utfordringene ved å yte det minstemålet av helsehjelp som denne gruppen har krav på. Neste årsmelding bør derfor inneholde informasjon om kommunens arbeid på dette området. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak : Komite for miljø og byutvikling tok saken til orientering. Komite for barnehage, skole og idrett hadde saken til orientering i møtet sak 50-16: Komite for barnehage, skole og idrett tok saken til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Med unntak av merknaden er byrådets og komite for finans, kultur og nærings innstilling likelydende Bergensprogrammet - årsmelding 2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret tar Årsmelding for Bergensprogrammet 2015 til orientering. Merknad 1 Bystyret merker seg at gang- og sykkeltiltak har langt mindre forbruk enn budsjettert. Bystyret mener at kapasiteten på planlegging av sykkelveier må økes slik at flere og større prosjekter kan gjennomføres og slik at man har en planreserve som kan iverksettes dersom nye midler blir tilgjengelig for formålet. Merknad 2 I årsmelding er det beskrevet at i 2015 har det igjen vært rekordstor aktivitet i Bergensprogrammet, med en samlet produksjon som har oversteget 2 mrd. Kroner, og byrådet beskriver årsmeldingen som det dokumenteres stor gjennomføringskraft i 213

17 Bergensprogrammet. Dessverre er ikke dette tilfellet for områdene miljøtiltak, gang-sykkel, trafikksikkerhet og kollektivtiltak, som alle viser et faktisk forbruk langt under planlagt forbruk. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Lillian Vangberg (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Lillian Blom (SV) og Sondre L. Båtstrand (MDG). Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad 1 fra innstillingen ble vedtatt med 61 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Merknad 2 fra innstillingen ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Med unntak av merknader er byrådets og komite for finans, kultur og nærings innstilling likelydende Årsberetning og årsregnskap 2015 for Bergen Vann KF Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Styrets årsberetning og årsregnskap 2015 for Bergen Vann KF godkjennes. 2. Det regnskapsmessige overskudd i driftsregnskapet for 2015 på kr ,- disponeres som følger: a) Kr ,- overføres til disposisjonsfond i BV for kompetanseutvikling/fou. b) Kr ,- trekkes fra disposisjonsfond i BV for fremtidige pensjonsforpliktelser. c) Kr ,- overføres til bykassen. 3. Merinntekten på kr ,-, ut over budsjettkrav på MNOK 3, foreslås disponert i forbindelse med tertialrapport Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Andreas Madsen Berg (SV). 214

18 Merknad fremsatt i bystyret Andreas Madsen Berg (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknad: «Bergen bystyre erkjenner at organisering i eget KF ikke er hensiktsmessig. Bystyret oppfordrer byrådet å forberede en sak om tilbakeføring til VA etaten.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad fra SV, fremsatt av Andreas Madsen Berg (SV) fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Komite for finans, kultur og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak : Komite for miljø og byutvikling tok saken til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Årsrapport for Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP) for 2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse for 2015 til orientering. Bystyrets behandling: Tor A. Woldseth (FrP), Anette Strand (H), Line Berggreen Jacobsen (A) og Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) er medlemmer i BKP sitt styre. Bystyret fant dem inhabile etter forvaltningsloven 6, 1. ledd bokstav e). Henry Berg (A), Atle Fasteland (H) og Anders Waage Nilsen (V) møtte. Det møtte ingen vara for FrP. 66 stemmeberettigede til stede. Følgende representanter tok ordet: Stig Morten Frøiland (A), Sondre L. Båtstrand (MDG), Anders Waage Nilsen (V), Torstein Dahle (R) og Lubna Boby Jaffery (A). Forslag fremsatt i bystyret Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggsforslag i 3 punkt. 1. Bystyret ber om at etterlevelse av de etiske retningslinjene blir gitt større oppmerksomhet i kommende årsrapporter. Årsrapporten bør også inneholde mer informasjon om investeringenes konsekvenser for miljøet. 2. Bystyret viser til vedtak i sak 203/2013, gjentatt i sak 148/2015, der bystyret [ber] om at styret i BKP drøfter selskapets investeringer i fossile ressurser. med bakgrunn i 215

19 klimaendringene og Bergens store realeksponering mot virksomhet i olje- og gassektoren. Bystyret ber styret i BKP om en oppdatering om arbeidet som er gjort for å følge opp bystyrets vedtak. 3. I sak 148/2015 ba bystyret BKP å vurdere salg av aksjer og obligasjoner i selskaper som får mer enn 50 % av sine inntekter fra kullbasert virksomhet. Status på gjennomføringen burde fulgt med årsrapporten.» Merknad fremsatt i bystyret Torstein Dahle (R) fremsatte på vegne av R følgende merknad: «Bystyret viser til at pensjonskassen ved utgangen av 2015 hadde en forvaltningskapital 13,9 milliarder kroner. Bystyret viser videre til at pensjonskassen i dag er organisert som en selveiende stiftelse, der bystyret etter pensjonskassens vedtekter har rett til å velge styremedlemmer, men der pensjonskassens styre selv kan endre vedtektene og fastsette sine egne honorarer. Bystyret mener dette er en uryddig konstruksjon. Bystyret viser til at Oslo kommune har organisert sin pensjonskasse som et heleid aksjeselskap, der kommunen utgjør generalforsamlingen i selskapet. Bystyret ber byrådet legge frem en sak om mulig omdanning av Bergen kommunale pensjonskasse til et heleid kommunalt aksjeselskap. Bystyret presiserer at en eventuell omdanning til aksjeselskap ikke skal påvirke de ansattes rett til medbestemmelse i pensjonsordningen.» Votering: Innstillingen ble vedtatt med 64 stemmer (A+H+FrP(5)+SV+KrF+MDG+V+Sp). Tilleggsforslag punkt 1-3 fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Merknad fra R, fremsatt av Torstein Dahle (R), fikk 17 stemmer (FrP+SV+MDG+ R) og var dermed falt. Komite for finans, kultur og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Årsmelding Byombudet Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret tar byombudets årsmelding for 2015 til orientering. 216

20 Merknad Bystyret tar det for gitt at alle elever som har rett til spesialundervisning får en individuell behandling av dette behovet. Dersom så ikke er tilfellet, og Bergen kommune har benyttet forhåndsdefinerte timesatser slik Byombudet beskriver, må denne praksisen avsluttes umiddelbart. Det er barnets individuelle behov som skal legge føringer for tildelte timer. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Kristin Akselberg (A), Asle Steiestøl Wingsternes (H), Marte J. Monstad (FrP), Mikkel Grüner (SV), Torstein Dahle (R) og Didrik Fasmer (H). Merknader fremsatt i bystyret Marte J. Monstad (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende merknad: «Bystyret ser med bekymring på at flere, særlig eldre, opplever å få avslag på sin søknad om fornyelse av parkeringstillatelse til tross for at de ikke har hatt noen forbedringer i sin situasjon. Dette er urimelig ovenfor dem som har et stort behov for parkeringslette for å kunne gjennomføre dagligdagse gjøremål. Bystyret ønsker at rettighetene ikke skal kunne fratas brukeren før ankemulighetene er prøvd. Bystyret ser også at det kan være hensiktsmessig med en politisk behandling av retningslinjene» Mikkel Grüner (SV) fremsatte på vegne av SV følgende merknader 1 og 2: Merknad 1 «Bystyret deler Byombudets bekymring for at brukere med BPA og med PBP behandles ulikt når det gjelder reiser eller opphold utenfor kommunegrensen, og de konsekvensene dette medfører. Bystyret ber derfor Byrådet sørge for at disse to brukergruppene behandles likt.» Merknad 2 «Bystyret tar det for gitt at alle elever som har rett til spesialundervisning får en individuell behandling av dette behovet. Dersom så ikke er tilfellet, og Bergen kommune har benyttet forhåndsdefinerte timesatser slik Byombudet beskriver, må denne praksisen avsluttes umiddelbart. Det er barnets individuelle behov som skal legge føringer for tildelte timer.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad 1 fra SV, fremsatt av Mikkel Grüner (SV), fikk 27 stemmer (H+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Merknad 2 fra SV, fremsatt av Mikkel Grüner (SV), ble vedtatt med 61 stemmer (A+H+SVKrF+MDG+V+R+Sp). Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Med unntak av merknad er komiteens innstilling likelydende med bystyrets vedtak. 217

21 Komite for finans, kultur og næring hadde saken til orientering i møtet sak 91-16: Komite for finans, kultur og næring tok saken til orientering. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak : Komite for miljø og byutvikling tok saken til orientering. Komite for barnehage, skole og idrett hadde saken til orientering i møtet sak 51-16: Komite for barnehage, skole og idrett tok saken til orientering. Forslag til vedtak: Byrådets og komite for helse og sosials innstilling er likelydende Årsmelding 2015 for bystyrets organer Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre tar årsmelding for 2015 for bystyrets organer til orientering. Bystyrets behandling: Ingen representanter tok ordet. Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Forretningsutvalgets innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for fullmakter og politisk styringssystem hadde saken til orientering i møtet sak 34-16: Komiteen tok saken til orientering. Komite for finans, kultur og næring hadde saken til orientering i møtet sak 90-16: Komite for finans, kultur og næring tok saken til orientering. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak : Komite for miljø og byutvikling tok saken til orientering. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 70-16: Saken ble tatt til orientering. Komite for barnehage, skole og idrett hadde saken til orientering i møtet sak 52-16: Komite for barnehage, skole og idrett tok saken til orientering. 218

22 Forslag til innstilling til bystyret: Bergen bystyre tar årsmelding for 2015 for bystyrets organer til orientering Høring av KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og Bergen bystyre mener en plassering av godsterminalen på Unneland har uholdbare konsekvenser for naturmiljø (inkl. Nesvika naturreservat), dyreliv og landbruk og vil ikke under noen omstendigheter kunne gå inn for dette alternativet. 3. Bergen bystyre mener en godsterminal på Haukås er feil plassering i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til bolighus, er Haukås en helt uakseptabel plassering. 4. Bergen bystyre mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet, som er Bergens beste laksevassdrag, der undersøkelsene viser at elvene i Arna-vassdraget er meget egnet som oppvekstareal for laks og sjøørret. Alternativet forutsetter innløsing av ca. 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning. Bystyrets behandling: Geir Steinar Dale (A) har bedt om å få sin habilitet vurdert i saken på bakgrunn av at han har to svigerinner som bor i en tomannsbolig i Langerekkja 98 A og 98 B. Tomannsboligen ligger like utenfor terminalområde for terminalalternativet Espeland, men ligger innenfor et område som er tegnet inn som mulig område for lager i tilknytning til terminalområdet. Bystyret kjente ham habil. Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) har bedt om å få sin habilitet vurdert i saken fordi hennes søster eier og bor i Hordnesvegen 222. Fjeldstad sin søster blir ikke direkte berørt, men plassering av godsterminalen som forespeilet vil kunne medføre redusert pris for boligen ved et evt. salg. Bystyret kjente henne habil. Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Henning Warloe (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Harald Berge Breistein (KrF), Sondre L. Båtstrand (MDG), Per-Arne Larsen (V), Sofie Marhaug (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Roger Valhammer (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Eiler Macody Lund (FrP), Lise Rakner (SV), Trygve Birkeland (KrF), Njaal Neckelmann (V), Torstein Dahle (R), Rasmus Haugen Sandvik (A), Martin Smith-Sivertsen (H), Daniel Hägglund (FrP), Lillian Vangberg (A), Anette Strand (H), Christoffer Thomsen (FrP), Reidar Staalesen (A), Eivind Hermansen (H) og Nils Gunnar Knutsen (A). 219

23 Forslag fremsatt i bystyret Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative høringsuttalelse: «Bystyret vedtar følgende høringsuttalelse til Jernbaneverkets konseptvalgutredning bestilt av samferdselsdepartementet vedrørende logistikknutepunkt for Bergensregionen: 1. Ny godsterminal i Bergen lokaliseres på Espeland i Arna/Arnadalen. 2. En løsning hvor godsterminal helt eller delvis legges i fjellhall bes utredet. 3. Godshavn flyttes fra Dokken til Ågotnes. Generelt Jernbaneverket har gjort en omfattende jobb på vegne av Samferdselsdepartementet. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har bidratt i arbeidet, og nærmere 30 alternative lokaliseringer av en ny godsterminal har vært vurdert. Etter flere års arbeid ligger det nå i konseptvalgutredningen fire fullverdige alternativer for en ny jernbaneterminal, og to løsninger for kombinert havn og jernbaneterminal. Bystyret i Bergen er enig i at et samlet konsept for jernbane og havn ikke gir den beste løsningen. Samlokalisering av jernbaneterminal og godshavn begrenser lokaliseringsalternativer, og det gir både høye kostnader og store inngrep i natur og nærmiljø. Jernbaneterminal ut av sentrum Det viktigste er at godsterminalen flyttes ut av sentrum så snart det lar seg gjøre. Det har vært lang tverrpolitisk enighet i at godsterminalen må flyttes, og at sentrum skal utvides og fortettes. Både for å oppfylle bystyret i Bergen sine ambisjoner innen byutvikling, og av hensyn til luftforurensningen i Bergensdalen, må godsterminalen flyttes fra Nygårdstangen. Jernbaneverkets KVU viser at Nygårdstangen har kapasitetsbegrensninger som gjør at den i løpet av en 15-års periode vil være uegnet som godsterminal. Dette er like lang tid det vil ta å etablere en ny terminal. Ny jernbaneterminal på Espeland Av de fire alternativene som konseptvalgutredningen viser til mener bystyret i Bergen at Espeland i Arna er det mest egnede alternativet. Hovedbegrunnelse for å anbefale Espeland er beliggenheten. Det er en fordel at en ny terminal ligger Øst i Bergen, når jernbanegodset kommer fra Øst. Dette vil en ny terminal på Espeland gjøre. Godsterminalen vil da ligge tett på ny Ringvei Øst, med ny vei fra Arna mot Bergen syd. En terminal på Espeland får en svært velegnet lokalisering for varetransport mot alle deler av Bergen, bergensregionen og øvrige deler av Vestlandet, samt hovedstamveier mot Østlandet. Ny Ringvei Øst, og ny trasé for E16 Bergen Voss gir mulighet for optimal tilpasning a vei, jernbane og godsterminal. Reguleringsplanen for Arnadalen, med plassering av godsterminal, ble vedtatt av bystyret i Bergen for flere år siden, og denne ligger fortsatt inne i gjeldende kommuneplan. Espeland har i lang tid vært den forventede lokaliseringen av en ny godsterminal. Forslaget i konseptvalgutredningen ligger lenger syd i Arnadalen enn tidligere regulert område for godsterminal. I nærmere planlegging av terminalen må Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket søke i større grad å benytte områder som tidligere var tiltenkt til godsterminal. Det må utredes bruk av fjelløsninger og fjellhaller som en del av terminalen på Espeland. 220

24 Bystyret i Bergen mener at planlegging av en ny godsterminal, blant annet ved å flytte terminalen lenger nord og ved å benytte fjelløsninger, vil kunne gi en terminal med redusert konfliktpotensial. Målet er å skåne natur og nærmiljø, flest mulig eksisterende boliger, og unngå at området blir ubeboelig på grunn at støy. Godshavn Bystyret i Bergen ønsker at store deler av området som i dag består av havneterminalen på Dokken frigjøres til byutvikling. Det er ikke ønskelig å etablere en ny havn på Hjellestad eller ved Raunefjorden. Bystyret i Bergen mener at store deler av dagens havnevirksomhet kan flyttes til Ågotnes, hvor det i tillegg til eksisterende havnevirksomhet er store utviklingsmuligheter. Bystyret i Bergen er også positiv til havnesamarbeid med regioner syd for Bergensområdet. Med fergefri kyststamvei mot Sunnhordland, Haugesundområdet og Stavangerregionen, vil det i fremtiden også være nyttig med et havnesamarbeid sørover langs kysten.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: 1. «FrP ønsker en videre utredning av Flesland Øst (forsvarets eiendom) med en kvalitetssikring gjennom KS1. 2. FrP mener at Flesland Øst er det beste alternativet sett ut i fra samfunnsnytte og godshåndtering.» KVU LOGISTIKKNUTEPUNKT I BERGENSREGIONEN- HØRINGSUTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN Vi viser til konseptvalgutredning for logistikknutepunkt i Bergensregionen som er lagt ut til høringsuttalelse ved offentlig ettersyn. Utgangspunktet for utredningen er behovet for en mer fremtidsrettet godsterminalløsning enn den som finnes i dag, og bestillingsbrev utsendt av og Samferdselsdepartementets Bergen FrP sin bystyregruppe har i denne forbindelse en del merknader til det utførte arbeidet og konklusjoner som trekkes. Frp sine merknader går først og fremst på: 1. Avvisning på sviktende premisser av lokaliseringsalternativ ved Flesland Øst 2. Avvisning på sviktende premisser av kombinasjonsmuligheten med persontogforbindelse mellom Flesland og Bergen. 3. Mulighet for å ivareta Avinor sine interesser med Flesland Lufthavn og evt. fremtidig utvidelse med rullebane 2, samt flytting av helikopterterminal, slik at storsamfunnet kan utnytte området og potensialet i eksisterende støysone best mulig. Dersom reelle alternativ avvises på sviktende grunnlag, vil dette være uheldig for den videre prosessen. Flesland kan være den mest optimale løsningen, men dersom den avvises vil den ikke utredes videre eller inngå i den kvalitetssikringen som skal gjennomføres(ks1). 1. Lokaliseringsalternativ Flesland Øst ved Storrinden En lokalisering til Fleslandsområdet vil samsvare med logistikkindustriens høringsuttalelse til gjeldende NTP, om en samlet terminalløsning for sjø, bane og vei her. (Se NHO Logistikk og Transport/NTP ). 221

25 I tråd med overordnede samferdselspolitiske mål Interaksjonen mellom sjø og bane i dag er ikke av stor betydning. Imidlertid er FrP av den oppfatning av at en evt. samlokalisering ved Flesland vil kunne legge til rette for økt interaksjon. Slik vi ser det vil det også være kostnadsbesparende å konsentrere terminalvirksomheten, fremfor å spre den i distrubisjonsområdet på flere anlegg. Frp synes dermed det er uheldig at alternativet Flesland Øst tidlig i en innledende fase avvises. Begrunnelsen for dette er at plasseringen som ble vurdert, er skissert inn på en evt. fremtidig rullebane 2. Her mener vi det er muligheter for å undersøke flere alternativer, bl.a. ved å flytte dagens helikopterterminal og justere plasseringen av tiltenkt ny rullebane 2. Dette vil vi utdype senere i vår uttale. ROM EIENDOM påpeker imidlertid følgende i sin høringsuttalelse;» Norconsult utførte imidlertid for JBV i 2010 en mulighetsstudie for godsspor til Flesland. Det ble sett på to alternative terminallokaliseringer (Storrinden og Lilandsområdet), begge øst for Flesland lufthavn. Avinors masterplan fra 2008 om en evt. rullebane 2 ble lagt som premiss, med terminallokalisering øst for rullebanen. Selv om JBVs mulighetsstudie pekte på utfordringer også her, utelukket den ikke videre utredning av alternative lokaliseringer i Fleslandsområdet. Avinor har på et senere tidspunkt justert sin masterplan slik at en evt. rullebane 2 er flyttet noe østover. Det er imidlertid fortsatt mulig å få til en god terminallokalisering østenfor denne uten konflikt, selv om man da må sprenge ut noe mer fjellmasser enn i de tidligere vurderte løsninger. Flesland øst ligger mer sentralt enn Sletten/Ådland (jfr. figur 8-3) og kun marginalt mindre sentralt enn Rådalalternativet (+1 min reisetid), og forventes å gi bedre måloppnåelse og samfunnsnytte enn andre alterntiv som er vurdert i KVUen. (Se vedlegg 1) På dette grunnlag er det etter vår oppfatning mangelfullt at ikke det videre utredningsarbeid også omfattet alternativet Flesland øst.» 2. Hurtigjernbane til Flesland- Et fremtidsrettet miljøvennlig kollektivprosjekt I samferdselsdepartementets bestilling fremgår det at «Noen av konseptene som kan være aktuelle kan innebære at det må gjøres større investeringer i nye jernbaneforbindelser i Bergensområdet. For disse konseptene skal det også gjøres en vurdering av om disse investeringene også kan dekke relevante behov for persontogtrafikk i Bergensområdet» FrP mener at KVUen i liten grad tar opp i seg logistikknutepunkt med muligheten for kombinasjon med persontrafikk. NSB har presentert en mulighetsstudie som viser hvordan togspor mellom Bergen og Flesland kan utnyttes til lokaltogforbindelse. En hurtigjernbane vil kunne dekke et annet marked enn den mer flatedekkende bybanen Bergen- Nestun- Flesland, og vil ytterligere kunne legge til rette for å øke kollektivandelen og trafikk på bane. Fordelen med en slik felles utnyttelse av togspor er at det vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytten av investeringen. I NSB AS sitt innspill til Nasjonal Transportplan (se vedlegg 2), Oftere, raskere og mer miljøvennlig, påpekes det hvordan flytting av dagens godsterminal fra Nygårdstangen til Flesland også vil kunne bedre det skinnegående kollektivtilbudet i Bergensområdet. Ved å ta i bruk eksisterende spor i kombinasjon med nye, vil Bergen kunne få et kollektivtilbud med tog «som forbinder Arna, Åsane og Flesland med Bergen sentrum, 6 minutter til Åsane og Arna, 13 minutter til Flesland.» se innspill NTP s 46. Dersom en forbinder Bergen sentrum og Flesland med tog i 15minutters frekvens vil dette bli et konkurransedyktig alternativ til privatbilen til noen av Bergens største arbeidsplasser. Dette fordi det kan inkluderes stopp ved Haukeland sykehus, Oasen og Kokstad, innenfor reisetiden på 13 minutter. På lik linje med 222

26 NSB er vi av den oppfatning at en slik trase er optimal med tanke på befolkning, arbeidsplasser og kollektivvennlig byutvikling. Dette vil også være et regionalt godt tilbud for dem som bor langs jernbanestrekket mellom Voss og Bergen. Med bakgrunn i dette er FrP enige med ROM EIDENDOM at det er viktige mangler i KVUen på denne delen av SDs bestilling. De trekker bl.a frem dette i i sin høringsuttalelse (se også vedlegg 1 her); En vurdering av mer markedsoptimal trase Samlet trafikkpotensial, underveis og til/fra Flesland Reel samfunnsøkonomisk beregning av kombinasjonsalternativet gods- og persontrafikk, herunder normale tidsverdier for flytilbringertjeneste. For FrP er det også viktig at alle NSB sine linjer blir finansiert helt og holdent gjennom statsbudsjettet. Dette betyr at det ikke er bompenger som skal finansiere togtilbudet. Dette er et miljøprosjekt som kan sammenlignes med intercity tog som man har på østlandet. Bergen sentrum har hatt problemer med dårlig luftkvalitet, spesielt på kalde dager. Derfor har flytting av godsterminal fra sentrum til annen lokasjon lenge vært drøftet som et miljøtiltak og ikke bare et kapasitetstiltak. En flytting av terminal til Flesland vil kunne avlaste sentrumskjernen i Bergen med over 1000 vogntog daglig. Selv om andelen kollektivreisende i Bergensområdet de siste årene har økt markant, mener FrP at et hurtig lokaltog alternativ vil kunne øke antall kollektivreisene betraktelig i årene som kommer. Med en forventet stor befolkningsvekst mener vi det er riktig å vurdere langsiktige løsninger, for både gods- og persontrafikk når nytt logistikknutepunkt skal velges. * Jernbanelinje på den nevnte strekningen vil være et effektivt og hurtig alternativ som kan gjøre det attraktivt å velge kollektiv fremfor bil. * Veikapasitet vil kunne bedres med at gods kan flyttes fra vei til bane. * Når Ringeriksbanen er på plass, kan regionstoget gå fra Flesland via Bergen stasjon til Oslo. * Lokaltog fra Myrdal, Voss eller Arna kan fortsette fram til Flesland, mest aktuelt via Bergen stasjon. * Passasjerer på regiontog og lokaltog kan på Bergen stasjon få overgang til tog som pendler mellom Åsane og Flesland. Det er også viktig å understreke at tog til Flesland og Åsane ikke vil komme i konkurranse med Bybanen; de to transportårene vil supplere hverandre, sammen med andre kollektivtilbud i Bergen. 3. I Masterplan fra Avinor for Bergen Lufthavn Flesland for perioden fremgår det at det ikke er behov for flere rullebaner i denne perioden. I planen pekes det imidlertid på at dersom trafikken fortsatt øker slik den gjorde frem til 2012, vil det sannsynligvis bli behov for en ekstra rullebane før Nye prognoser fra Transportøkonomisk Institutt datert 21. mai 2015 viser et betydelig lavere tall enn de som ble laget i Siste tilgjengelige prognoser fra TØI datert 3. mai 2016 viser at antall flybevegelser ikke vil overskride gjeldende kapasitet før etter 2060 (se vedlegg 3) FrP ønsker å holde mulighetene åpne for en eventuell rullebane 2 ved å båndlegge et område til rullebane for kortbanefly - Nord-øst for eksisterende rullebane. FrP mener likevel at det i første omgang vil være hensiktsmessig å se på muligheten for å effektivisere flytrafikken på eksisterende rullebane ved å: Flytte rullebanen for helikoptre nord-vest for eksisterende rullebane (se vedlegg 4) 223

27 Gjøre endringer på eksisterende rullebane slik at flyene kan holde god fart inn og ut av rullebanen. I dag har rullebanen 90 graders svinger som skaper kø og dårlig flyt i trafikken. Få mer effektive innflygningsrutiner på linje med større flyplasser i Europa Arbeide for å få mer tilpassede slot-tider i forhold til dagens kapasitet Slike grep vil kunne øke kapasiteten ved Bergen Lufthavn Flesland betraktelig. Behov for en egen helikopterrullebane. I gjeldende masterplan fremgår det at helikoptrene bruker dobbelt så lang tid som vanlige fly når de gjennomfører en flybevegelse. Maks. belastning med dagens trafikk er angitt til flybevegelser i året, der helikoptrene i dag utgjør ca. 20 % av disse. Dersom helikoptrene flyttes til en annen rullebane kan denne kapasiteten økes til flybevegelser i året i tillegg til helikoptertrafikken (se vedlegg 3 også her) En egen rullebane for helikoptre kan realiseres ved å lage en underjordisk gate fra Heliporten. Det betyr at innsjekk, som i dag, vil skje på Heliport. Det vil da ikke være behov for noen vesentlige bygningsmessige installasjoner ved den nye helikopterrullebanen. Dette vil kunne avlaste hovedrullebanen da helikoptertrafikken ikke lengre vil krysse eller oppta plass på rullebanen eller i luftrommet. Dette kan også endre støykartet og dermed gi mer byggeland utenfor en ny støysone. FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til omkringliggende boliger og fremtidig utbygging. Dersom det gjøres tiltak som det å flytte helikoptertrafikken ut fra hovedrullebanen, samt å effektivisere flytrafikken, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med en kortrullebane (dette må også ses i sammenheng med prognosene fra TØI). FrP kan ikke se at Avinor har klarert for hvilke kapasitetsbehov som vil komme i fremtiden sett i forhold til deres forslag til plassering og rullebanens dimensjon forøvrig. I sitt nyere forslag til plassering av rullebane 2 har Avinor lagt opp til en avstand på ca m fra senter av eksisterende rullebane og viser en avgangslengde på ca m. FrP ønsker å få utredet hvorvidt en ny rullebane for kortbanefly kan plasseres lengre vestover altså nærmere hovedrullebanen. Hvilke flytyper som bruker rullebanen er vesentlig for hvilke krav som stilles til distansen mellom rullebanene samt rullebanens dimensjonering. Ut i fra det regelverket som ligger til grunn (se vedlegg 5 Gjeldende forskrift (EU) no. 139/2014 hva gjelder avstander mellom parallelle rullebaner ) skal det i teorien være mulig å plassere en kortrullebane nærmere den eksisterende rullebanen (eksempelvis 760 m/250 m fra senter av hovedrullebanen). (se vedlegg 6 illustrasjon) Når viktige avgjørelser som det å fastsette plassering og dimensjonering på en ny rullebane skal tas er det viktig å se på det faktiske behovet samtidig som en tenker på å få til en best mulig arealutnyttelse. Dersom rullebane 2 ikke trengs å plasseres med den avstand Avinor har lagt opp til i sitt nyere forslag (ca m fra senter av eksisterende rullebane) vil dette bety en frigjøring av deler av forsvarets område som, om utredninger tilsier det, kan benyttes som godsterminal for jernbane. Dette sett i forhold til en fjellhallløsning i Storrinden. Det betyr at man ser på en løsning for terminal hvor deler av denne kan ligge i fjellhall. 224

28 Muligheten for å utrede fjellhall konsepter- gjerne delt konsept ved Flesland Øst. FrP er av den oppfatning av at det med fordel kunne fremkommet en konseptbeskrivelse av godsterminal i fjellhaller. Faggruppen i Hordnesskogens venner påpeker i sitt notat at de opplever at Jernbaneverket ikke har levert en utreding i samsvar med oppdragsbeskrivelsen, pkt 8. Det å utrede alternativ med godsterminal i fjell som vil gjøre det mulig med en reel sammenligning med andre alternativ burde vært vurdert. Dette fordi for eksempel et delt alternativ med løsning i dagen og i fjell ville kunne vise mer optimale alternativ. Derfor legger vi ved faggruppen i Hordnesskogens venner sitt notat om fjellhallkonsept (se vedlegg 7) Dersom utredninger viser oss at rullebane 2 kan flyttes nærmere eksisterende rullebane vil dette også bety en smartere arealutnyttelse (Se forøvrig vedlegg 8) FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til fremtidig utbygging i området. Jo nærmere hverandre støyende aktiviteter ligger, desto mindre vil flystøysonen bli. FrP ønsker at flystøykartet blir tegnet på nytt når denne utredningen foreligger. Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følende tilleggsforslag (Subsidiært): 1. «FrP ønsker en videre utredning av Flesland Øst (forsvarets eiendom) med en kvalitetssikring gjennom KS1. 2. FrP mener at Flesland Øst er det beste alternativet sett ut i fra samfunnsnytte og godshåndtering.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende alternative forslag til punkt 1 «Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende tilleggsforslag i 2 punkt: 1. «Bergen bystyre ser det som svært uheldig å plassere en ny terminal i Hordnesskogen. Viktige natur- og friluftsverdier vil gå tapt. Uavhengig av plasseringen av selve terminalen, ser man det som lite trolig at friluftsområdet kan opprettholdes. 2. Ved fremtidig kjøp av Jernbaneverkets tomter skal minst 20 % av eventuelt boligareal reguleres til sosial boligbygging.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende tilleggsforslag til punkt 1(sekundært): «Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det 225

29 arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende alternative forslag: 1. «Bergen bystyre mener det er vanskelig å fatte et endelig vedtak basert kun på en konseptvalgutredning, og ber derfor om at følgende alternativer blir konsekvensutredet i det videre arbeidet: * Flesland øst * Kokstad vest * Rådal/Hordnesskogen 2. Bystyret ber også om utredninger av mulighetene for å legge deler av terminalen i fjell. 3. Konseptvalgutredningen gir nok informasjon til at bystyret avviser muligheten for å legge terminalen på Haukås, Espeland eller Unneland. 4. Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggsforslag (subsidiært): 1. Bergen bystyre mener det er vanskelig å fatte et endelig vedtak basert kun på en konseptvalgutredning, og ber derfor om at følgende alternativer blir konsekvensutredet i det videre arbeidet: * Flesland øst * Kokstad vest * Rådal/Hordnesskogen 2. Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende alternative forslag til punkt 1: KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Med grunnlag i dei alternativa som JBV har lagt til grunn i si utgreiing deler Bergen Senterparti vurderinga av at ei felles løysing med både hamn og jarnbaneterminal er lite aktuelt. I den vidare vurderinga er derfor delt løysing lagt til grunn. Jernbaneterminal Bergen Senterparti har vurdert dei fire sluttalternativa som er lagt til grunn i KVU- rapporten. Dette gjeld Espeland, Unneland, Rådal og Haukås. JBV innstilte på Unneland og Rådal som beste alternativ. Etat for plan og geodata i Bergen kommune innstilte på Haukås. Miljø, jordvern og konsekvensar for nærområda er vekta altfor lågt JBV sin rapport. Bergen Senterparti var tidleg klar på at Unnelandsalternativet var uaktuelt. Tilsvarande vurdering gjorde vi også av dei andre alternativa knytt til eller nær Espeland. Haukås er også etter vår vurdering heilt uaktuelt. Rådal blir av byrådet vurdert som det minst skadelege alternativet. Vi 226

30 vurderer det likevel slik at skadeverknadene ved å legge den i Rådal er for store til at vi kan støtte dette alternativet. Alle alternativa er i strid med vår grøne linje med ivaretaking av verdiar knytt til dyrka og dyrkbar mark og bygde- og bumiljø. Rådals-alternativet grip også inn i eit godt etablert turområde og nærliggande bumiljø, samt eit historisk verneverdig område knytt til Stend. Ingen av alternativa er til no vurdert utfrå eit folkehelseperspektiv. Bergen Sp meiner derfor at ein bør vurdere andre alternativ, herunder: Oppgradert 0-alternativ på Nygårdstangen med ei delt løysing med plassering av vogner i fjellhall. Endelausmarka i Os Flesland aust og Kokstad vest Bruk av fjellhall (f.eks. i Ulriken) Samnanger alternativet Det må uansett gjerast oppgraderingar på Nygårdstangen som vil forlenge levetida. Vi trekkjer også i tvil om veksten i godstransporten bli så stor som det som er lagt til grunn i rapporten. Ein så stor vekst er etter vårt syn heller ikkje berekraftig. På bakgrunn av dette bør ein også sjå om dimensjonen på sjølve terminalen kan reduserast. I følgje Jarnbaneverket er også framleis drift på Nygårdstangen det mest samfunnsøkonomiske. Vi vil understreke at det er viktig å få på plass ei endeleg løysing i høve oppsitjarane på dei aktuelle alternativa. Bergen Sp går inn for at alternativa i Arnadalen (Unneland og Espeland) og Haukås blir skrinlagde i den vidare prosessen, sjølv om det ikkje skulle ende med lokaliseringsvedtak no. Begge består av store område med dyrka matjord i aktiv drift, og sårbare bynære bygdemiljø som treng avklarte føreseielege tilhøve for framtida. Konklusjon: Alternativa Espeland, Unneland, Rådal og Haukås bør alle avvisast. Departementet må sjå etter andre og betre alternativ, herunder eit oppgradert 0-alternativ sett i lys av lågare vekst enn det som er lagt til grunn i rapporten. Godshamn I høve til KVU-rapporten vil dagens hamn på Dokken ha teknisk levetid i mange år framover. Alternativa som blir trekt fram er Sletten og Ågotnes. Bergen Sp har programfesta at vi på sikt ynskjer hamna ut av Bergen Sentrum, men det er rom å framleis nytte denne eit tid framover. Vi vil rå til at ein ser nærare på å ta i bruk Ågotnes som avlastningshamn og over tid byggje ned aktiviteten på Dokken av omsyn til lokal luftforureining. Transport av gods og passasjerar til sentrum og sentrumsnære område bør framleis kunne skje i lang tid framover. Sletten vil medføre for store og usikre investeringar. Det er også usikkert i kva grad ei slik utbygging kan skje utan at det påverkar tryggleiken ved flyplassen. Vi kan ikkje tilrå dette med dagens kunnskap. Dersom nærare utgreiingar i høve til jarnbaneterminal kjem opp med alternativ lokalisering der hamn kan kombinerast med jarnbane bør dette vurderast nærare. Ved delt løysing vil plasseringa av godsterminalen også påverke kva som er gunstig plassering for godshamn. Konklusjon: Tilrår framleis drift på Dokken. Ågotnes kan nyttast som avlastningshamn. Endeleg vurdering av plassering av godshamn bør gjerast når lokalisering av ny godsterminal er vald. 227

31 Votering: Alternativt forslag fra H, fremsatt av Henning Warloe fikk 14 stemmer(h(14)) og var dermed falt. Alternativt forslag fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 6 stemmer (FrP) og var dermed falt. Alternativt forslag fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 4 stemmer (MDG) og var dermed falt. Alternativt forslag til punkt 1 fra Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp) fikk 1 stemme (Sp) og var dermed falt. Alternativt forslag til punkt 1 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1 ble vedtatt med 40 stemmer (A+ KrF+V+MDG). Innstillingen punkt 2 og 3 ble vedtatt med 52 stemmer (A+FrP+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Innstillingen punkt 4 ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Tilleggsforslag punkt 1 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 18 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 2 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 8 stemmer (FrP+SV+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) punkt 1 fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) punkt 2 fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG), fikk 18 stemmer (FrP+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP), fikk 17 stemmer (FrP+SV+MDG+R) og var dermed falt. Tilleggsforslag til punkt 1 (subsidiært) fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 17 stemmer (FrP+SV+MDG+R) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 68-16: Saken ble tatt til orientering. Komite for finans, kultur og næring hadde saken til orientering i møtet sak 70-16: Komite for finans, kultur og næring tok saken til orientering. 228

32 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og Privat forslag fra Sondre L. Båtstrand (MDG) vedr opprettelse av sykkelveikontor Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret viser til byrådets arbeid for å opprette et eget sykkelvei- og mobilitetskontor for å samle alle ressursene som arbeider med sykkeltiltak, som del av den pågående omorganiseringen av byrådsavdeling for byutvikling. Ungdommens bystyre stiller seg bak forslaget til Sondre L. Båtstrand om eget sykkelveikontor. Ungdommens Bystyre er positiv til det private forslaget Sondre L. Båtstrand (MDG) kommer med om opprettelse av sykkelveikontor. Vi mener at forslaget vil være med å gjøre Bergen til en bedre sykkelby. Om sykkelstrategien for Bergen skal være et realistisk mål, er det en god ide med et eget sykkelveikontor. Målet for Bergen er at innen 2019 skal sykkelandelen være på minst 10% av alle reisende. Vi i Ungdommens Bystyre er enig om at forslaget fra Sondre L. Båtstrand vil forsterke Bergens sykkelmuligheter. Forslaget vil også gjøre Bergen mer attraktiv og det vil være tryggere å sykle for alle. Bergen er i dag ikke en optimal sykkelby for innbyggerne. Bare 3 prosent av daglige reiser foretas på sykkel, og dette innebærer at Bergen er dårligst blant storbyene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Vi kan også sammenligne Bergen sin sykkelpolitikk med Trondheim og Kristiansand. Da ser vi at årsaken til Bergens svake posisjon som sykkelby kommer av dårlig organisering, vi i Ungdommens Bystyre mener at sykkelkontoret vil være med å endre på dette. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ronja H. Løseth Breisnes (A), Jacob Mæhle (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lise Rakner (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Njaal Neckelmann (V), Mathias Hunskår Furevik (R) og Geir Steinar Dale (A). Forslag fremsatt i bystyret Ronja H. Løseth Breisnes (A) fremsatte på vegne av A, H, SV, KrF, MDG, V, R og Sp følgende alternative forslag: «Bystyret viser til byrådets arbeid for å opprette et eget sykkelvei- og mobilitetskontor for å samle alle ressursene som arbeider med sykkeltiltak, som del av den pågående omorganiseringen av byrådsavdeling for byutvikling.» Votering: Alternativt forslag fra A, H, SV, KrF, MDG, V, R og Sp, fremsatt av Ronja H. Løseth Breisnes (A) ble vedtatt enstemmig. 229

33 Uttalelse fra UB ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Innstilligen fikk 0 stemmer og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret mener at arbeidet med sykkelplanlegging i Bergen kommune må styrkes. Bystyret ber om at eventuell etablering av eget sykkelveikontor avklares gjennom det pågående arbeid med omorganisering i Byrådsavdeling for Byutvikling. Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Ungdommens bystyre stiller seg bak forslaget til Sondre L. Båtstrand om eget sykkelveikontor. Ungdommens Bystyre er positiv til det private forslaget Sondre L. Båtstrand (MDG) kommer med om opprettelse av sykkelveikontor. Vi mener at forslaget vil være med å gjøre Bergen til en bedre sykkelby. Om sykkelstrategien for Bergen skal være et realistisk mål, er det en god ide med et eget sykkelveikontor. Målet for Bergen er at innen 2019 skal sykkelandelen være på minst 10% av alle reisende. Vi i Ungdommens Bystyre er enig om at forslaget fra Sondre L. Båtstrand vil forsterke Bergens sykkelmuligheter. Forslaget vil også gjøre Bergen mer attraktiv og det vil være tryggere å sykle for alle. Bergen er i dag ikke en optimal sykkelby for innbyggerne. Bare 3 prosent av daglige reiser foretas på sykkel, og dette innebærer at Bergen er dårligst blant storbyene i den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Vi kan også sammenligne Bergen sin sykkelpolitikk med Trondheim og Kristiansand. Da ser vi at årsaken til Bergens svake posisjon som sykkelby kommer av dårlig organisering, vi i Ungdommens Bystyre mener at sykkelkontoret vil være med å endre på dette. Forslag til vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 15. juni Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Sondre Båtstrand (MDG) om å opprette et eget sykkelveikontor som kan samle alle ressursene som arbeider med sykkeltiltak, og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Forslagsstillers innstilling til bystyret: Bystyret ber byrådet opprette et eget sykkelveikontor som kan samle alle ressursene som arbeider med sykkeltiltak. 230

34 Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune vil ikke legge til rette for en utvikling som gir behov for en rullebane 2 på Flesland. Det er et viktig transportpolitisk mål for kommunen å styrke de miljøvennlige transportformene, herunder å arbeide for at Bergensbanen blir et konkurransedyktig alternativ til flyreiser mellom Oslo og Bergen. 2. Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode Området for rullebane 2 avsettes derfor ikke til arealformål Lufthavn i kommuneplanens arealplankart. Det er likevel viktig at arealet rundt flyplassen ikke disponeres på en måte som utelukker en mulig fremtidig utvidelse, dersom det viser seg forenlig med klimamål. 3. Kommuneplanens arealdel fastsetter hensynssoner for støy med bestemmelser for planperioden. Støysonen i tilknytting til flyplassen skal fortsatt ta høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn. Bystyrets behandling: Didrik Fasmer (H) har bedt om å få sin habilitet vurdert fordi han eier og er involvert i eiendomsdrift som er påvirket av Avinors flystøysoner. Bystyret kjente ham habil. Følgende representanter tok ordet: Rasmus Haugen Sandvik (A), Henning Warloe (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lise Rakner (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Njaal Neckelmann (V), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Geir Steinar Dale (A) og Odd Rambøl (A). Forslag fremsatt i bystyret Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende alternativ forslag: «Bystyret er opptatt av at Bergensregionen skal kunne vokse og at næringslivet skal ha gode konkurransemuligheter i et globalt marked. Det er derfor nødvendig å sikre at Bergen har en moderne og effektiv flyplass med tilstrekkelig kapasitet. For å sikre fremtidige vekstmuligheter for flytrafikken må det derfor settes av areal til rullebane to på Flesland i ny KPA.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: 1. «Det avsettes areal (Nord-øst) til en kortbane rullebane med en avstand på 250 m eller 760 m fra senter av rullebane Det avsettes areal (Nord-vest) til en rullebane for helikopter 3. Støysonene avgrenses etter ovennevnte alternative rullebaner, og ber derfor om at det tegnes nytt støysonekart for bruk i KPA.» 231

35 Lise Rakner (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 2: «Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode , og kommunens ambisjoner for reduserte klimagassutslipp tilsier at det ikke skal legges til rette for økt flytrafikk. Området for rullebane 2 avsettes derfor ikke til arealformål Lufthavn i kommuneplanens arealplankart, og arealet rundt flyplassen kan dermed disponeres på en måte som utelukker en mulig fremtidig utvidelse.» Lise Rakner (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 3: «Kommuneplanens arealdel fastsetter hensynssoner for støy med bestemmelser for planperioden. Støysonen i tilknytting til flyplassen skal kun ta høyde for rullebane 1 på Bergen lufthavn.» Merknader fremsatt i bystyret Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad: «Bystyret ber byrådet legge frem sak om egen støyforskrift for Bergen lufthavn Flesland. Byrådet bes intensivere samarbeidet med Avinor med sikte på å begrense negative konsekvenser av fly- og helikoptertrafikk til og fra Flesland.» Lise Rakner (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende merknader: Merknad 1 «Usikkerhet om miljø- og klimaeffektene av bl.a. biodrivstoff og flytrafikk i høyere luftlag, tilsier behov for ekstra forsiktighet, og bør tas hensyn til.» Merknad 2 «En vektfaktor på 1,2-1,8 er vanlig å bruke for å angi størrelsen på tilleggseffektene av utslipp utover CO2. Bystyret mener det er feil å holde tilleggseffektene utenfor klimaregnskapet.» Merknad 3 «Ved kun å regne med avganger fremfor alle flybevegelser, kan beregningene av utslipp bli kunstig lave. Et charterfly med norske passasjerer bør regnes inn både ved avgang og ankomst.» Votering: Alternativt forslag fra H, fremsatt av Henning Warloe (H), fikk 15 stemmer (H) og var dermed falt. Alternativt forslag punkt 1-3 fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP), fikk 6 stemmer (FrP) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1 ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Alternativt forslag til punkt 2 fra SV og MDG, fremsatt av Lise Rakner (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. 232

36 Innstillingen punkt 2 ble vedtatt med 34 stemmer (A+KrF+V). Alternativt forslag til punkt 3 fra SV og MDG, fremsatt av Lise Rakner (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 3 ble vedtatt med 34 stemmer (A+KrF+V). Merknad 1-3 fra SV og MDG, fremsatt av Lise Rakner (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Merknad fra H, fremsatt av Henning Warloe (H), fikk 26 stemmer (H+SV+MDG+R) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 67-16: Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Nasjonal transportplan høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse til transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Bergen kommune stiller seg bak felles prioriteringer utarbeidet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, NHO, LO, Bergen næringsråd. En samlet region står bak en tydelig prioritering av fire likestilte prosjekt: Bymiljøavtale/Bybanen i Bergen, ferjefri E39, Rv 555 Sotrasambandet og Vossebanen/E16 Arna-Voss (K5). a. Økonomiske rammer: Nasjonal transportplan bør minimum legge til grunn høy ramme. b. Bysatsingen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme de store utfordringene i byene, og satsingen må oppfylles fullt ut fra c. På bakgrunn av mangelfull statlig oppfølging av finansielle forpliktelser i Bergensprogrammet siden 2002 samt de store utfordringene fremover for å sikre at all vekst i transportsystemet tas av kollektivtransport, sykkel og gange, må staten finansiere 70 % av videre utbygging av Bybanen. 233

37 d. Det er behov for store økninger i statlige tilskudd til drift av kollektivtransporten. Bergen kommune støtter transportetatenes vurdering av at slik styrking bør realiseres som økte rammeoverføringer til fylkeskommunene. e. Ferjefri E39 må fremskyndes og startes opp i første fireårsperiode. Dette inkluderer delprosjektene Ådland-Svegatjørn (Hordfast), E39/E16 Ringveg Øst og E39 Nordhordlandstunnelen. f. Vossebanen/E16 Arna-Voss må gjennomføres som felles, sammenhengende utbyggingsprosjekt så snart som mulig. Første etappe Arna-Stanghelle startes opp i første fireårsperiode, og hele strekningen bør ferdigstilles i løpet av planperioden. g. Rv 555 Sotrasambandet må prioriteres for gjennomføring så raskt som mulig og med oppstart senest i Staten må bidra med minimum 50 % finansiering av sambandet. h. Nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen må være etablert innen utgangen av planperioden. Omtale av videre prosess og prioritering av nødvendige midler bør presenteres i Nasjonal transportplan Merknad 1 Bystyret beklager at den statlige andelen av finansiering av Bybanen spesielt og Bergensprogrammet historisk har vært svært lav. Merknad 2 Bystyret viser til målstrukturen i det strategiske plangrunnlaget, og fremhever at insentiver for null- og lavutslippskjøretøyer, samt bymiljøavtaler, er blant de viktigste verktøyene for å nå målet om halvering av utslippene i transportsektoren innen Bystyret vil særlig understreke viktigheten av at staten støtter kommunenes arbeid med å opprette nullutslippsog lavutslippssoner i byområder. Merknad 3 Bystyret viser til departementets fremhevelse av prosjekter som bidrar til lavutslippssamfunnet. Bymiljøpakker med bybane og sykkelveier er slike tiltak. Merknad 4 Bystyret peker på at midlene til Bymiljøpakker bør styrkes i NTP. Merknad 5 Sjøen har alltid vært helt sentral som transportåre i Kyst-Norge - og er dessuten et vedlikeholdsfritt alternativ. En enda bedre utnyttelse av sjøen til både last- og passasjertransport, med moderne nullutslippsfartøy, er fremtidsrettet og klimavennlig. NTP må i langt større grad synliggjøre og konkretisere denne muligheten. Merknad 6 Bystyret støtter utbyggingen av Ringeriksbanen med oppstart i 2019, som sammen med Arna- Voss vil gi en stor innkorting av Bergensbanen. 234

38 Bystyrets behandling: Njaal Neckelmann (V) har bedt om å få sin habilitet vurdert i saken fordi han gjennom et enkeltpersonforetak har tatt et oppdrag for Hardangerviddatunnelene AS. Bystyret kjente ham habil. Følgende representanter tok ordet: Ruth Brudvik (A), Henning Warloe (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Harald Berge Breistein (KrF), Sondre L. Båtstrand (MDG), Njaal Neckelmann (V), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Roger Valhammer (A) og Lise Rakner (SV). Forslag fremsatt i bystyret Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: - «Videreføre E39 fra Vågsbotn til Norhordalandsbroen - Ringvei Øst fra Vågsbotn til Fjøsanger med videre føring til Ringvei Vest i Fyllingsdalen - Hordfast E39 - E16 mot Voss - Sotrasambandet» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende tilleggsforslag: «Riksvei 7 Hardangervidden. Strakstiltak for å holde åpent om vinteren prioriteres. Strakstiltaket bør være tunell mellom området rundt Sysendammen og Haugastøl.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag: a. «Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse til transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan , med følgende endringer: a. En justert versjon av seksjonen under overskriften «ferjefri E39»: «Hordfast og ferjefri E39 lar seg ikke kombinere med et ønske om redusert trafikk og mindre forurensning. Bystyret mener ideen om ferjefri E39 står i skarp kontrast til politisk vedtatte ambisjoner om klima, lokal luftkvalitet og naturvern, da ferjefri E39 vil legge til rette for en stor økning i biltrafikken. Bergen kommune vil be om at ferjefri E39 skrinlegges til fordel for en plan om å elektrifisere ferjedriften langs kysten.» b. Høringsuttalelsen skal suppleres med følgende avsnitt: «Bergen kommune vil be om at regjeringen snur prioriteringen mellom vei og tog/bane, og flytter flere hundre milliarder vekk fra veiinvesteringer og over til tog. Kommunen mener Nasjonal transportplan må inneholde en klar plan for utbygging av ladestasjoner langs riksveiene. Målet om nullvekst i biltrafikken i byene må endres til et mål om reduksjon i biltrafikken slik at vi får bedre plass til kollektivreisende, syklende og gående. Det må også legges til rette for samkjøring. Vedtaket om Nasjonal transportplan i Stortinget må ledsages av et klimaforlik som garanterer at vi får den radikale omleggingen av kjøretøyparken som hele Nasjonal transportplan forutsetter. Klimamålsettingene i nasjonal transportplan må oppdateres i tråd med de skjerpede klimamålsettingene i Paris. Nasjonal transportplans mål om 50 prosent kutt i 2030 må antakelig skjerpes ytterligere.» 235

39 2. Bergen kommune vil prioritere Bymiljøavtale/Bybanen i Bergen og Vossebanen/E16 Arna-Voss (K5) blant prosjektene fremhevet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, NHO, LO, Bergen næringsråd. a. Økonomiske rammer: Nasjonal transportplan bør minimum legge til grunn høy ramme. b. Bysatsingen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme de store utfordringene i byene, og satsingen må oppfylles fullt ut fra c. På bakgrunn av mangelfull statlig oppfølging av finansielle forpliktelser i Bergensprogrammet siden 2002 samt de store utfordringene fremover for å sikre at all vekst i transportsystemet tas av kollektivtransport, sykkel og gange, må staten finansiere minimum 70 % av videre utbygging av Bybanen. d. Det er behov for store økninger i statlige tilskudd til drift av kollektivtransporten. Bergen kommune støtter transportetatenes vurdering av at slik styrking bør realiseres som økte rammeoverføringer til fylkeskommunene. e. Ferjefri E39 skrinlegges. Dette inkluderer delprosjektene Ådland-Svegatjørn (Hordfast), E39/E16 Ringveg Øst og E39 Nordhordlandstunnelen. Bergen kommune vil prioritere utbedring av dagens vei med tunnel forbi Grimesvingene fremfor firefelts motorvei som Ringveg Øst. Arbeidet med rassikring og trafikksikre veger må prioriteres høyere enn i dag f. Vossebanen/E16 Arna-Voss må gjennomføres som felles, sammenhengende utbyggingsprosjekt så snart som mulig. Første etappe Arna-Stanghelle startes opp i første fireårsperiode, og hele strekningen bør ferdigstilles i løpet av planperioden. g. Staten må bidra med minimum 50 % finansiering av Rv 555 Sotrasambandet. Sotrasambandet skal prosjekteres for framtidig Bybane-utbygging og med regulerte kollektivfelt ihht. Plan- og bygningsloven. h. Nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen må være etablert innen utgangen av planperioden. Omtale av videre prosess og prioritering av nødvendige midler bør presenteres i Nasjonal transportplan » Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende tilleggsforslag: «Bystyret ser det som positivt at transportetatene for første gang har forholdt seg til en felles økonomisk ramme der rangering av prosjekter er gjort på tvers av transportformene. Bystyret mener likevel at også Avinors investeringer bør inngå i en felles ramme, slik at prioritering av investeringer mellom transportformene også inkluderer flytrafikken.» Merknader fremsatt i bystyret Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad: «Bystyret vil peke på behovet for tunnelløsninger under Hardangervidda for å sikre en vintersikker øst-vest løsning langs Rv.7.I henhold til Statens Vegvesen egne trafikkfremskrivninger for fjellovergangene øst-vest til Rv.7. firedobles ÅDT og tidoble tungbilandelen frem mot 2050, uavhengig av hvilke hovedveiforbindelse som velges av Stortinget ved behandling av NTP Dette medfører at Rv.7. vil oppleve sterk vekst i trafikk som vil gjøre sambandet til den mest trafikkerte øst-vestforbindelsen i flere tiår med påfølgende ulemper for forvaltningen av villreinstammen på Hardangervidda. Av hensyn til både villreinforvaltningen og behovet for en vintersikker Rv.7. bes byrådet jobbe for tunnelløsninger under Hardangervidda i forbindelse med det pågående NTP-arbeidet». 236

40 Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte på vegne av R følgende merknad: «Bystyret viser til planene om «bytog» mellom Åsane og Ytrebygda, og ber om at det startes et statlig utredningsarbeid for å klargjøre om et slikt prosjekt kan realiseres.» Votering: Alternativt forslag fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 6 stemmer (FrP) og var dermed falt. Alternativt forslag fra SV og MDG, fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1-2 ble vedtatt med 50 stemmer (A+H+KrF+V+Sp). Tilleggsforslag fra SV og MDG, fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Tilleggsforslag fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Merknad 1-5 fra innstillingen ble vedtatt med 61 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp) Merknad 6 fra innstillingen ble vedtatt enstemmig. Merknad fra R, fremsatt av Mathias Hunskår Furevik (R) fikk 7 stemmer (MDG+R+Sp) og var dermed falt. Merknad fra H, fremsatt av Henning Warloe (H) fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Med unntak av merknader er byrådets og komiteens innstilling likelydende Rv 555 Sotrasambandet - prinsippsak om bompengefinansiering Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune stiller seg positiv til delfinansiering av Sotrasambandet med bompenger. 2. Bergen kommune slutter seg til prinsippene for delvis bompengefinansiering av Sotrasambandet som beskrevet i notatet «Rv 555 Sotrasambandet prinsipp for delvis bompengefinansiering» av 3. februar 2016, kapittel 2.1, og ber om at disse forutsetningene legges til grunn for utarbeiding av formell bompengesøknad til Stortinget. 237

41 3. Bystyret forutsetter bompengefinansiering (bompengepakke 2) som en del av finansieringen av neste fase når nord-sør aksen på Sotra og Storavatnet Liavatnet realiseres. Bystyret viser for øvrig til sak 51/15 RV 555 Storavatnet Liavatnet kommunedelplan med konsekvensutredning.«bystyret forutsetter at planen må inngå i bompengesøknaden for Sotrasambandet samt gjennomføres som en del av dette.» Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Rasmus Haugen Sandvik (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Mathias Hunskår Furevik (R) og Ove Sverre Bjørdal (Sp). Forslag fremsatt i bystyret Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: 1. «FrP er i prinsippet mot bompengefinansiering av vei 2. FrP i Bergen er av den oppfatning at eventuelle bompenger bør avgjøres av den kommunen som har mest nytte av tiltaket (veien). I dette tilfellet blir dette kommunene Øygarden, Fjell og Sund.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 3: «Trafikknivået ved åpning (2022) vil være avhengig av hvilket takstnivå som velges. I analysen er det regnet på forventet trafikkmengde i prinsipp 3 og viser ved et takstnivå på kr 80 (lett bil, hver veg, etter rabatt) en nedgang i trafikk på ca. 10 % som er i samsvar med de mål Bergen bystyre har vedtatt. Prinsipp om en forventet nedgang i trafikk på 10 % må legges til grunn for takstnivå.» Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte på vegne av R følgende alternative forslag: «Bystyret slutter seg ikke til forslaget om bompengefinansiering av Sotrasambandet. Utbygging av riksveier er et statlig ansvar som skal finansieres over statsbudsjettet.» Merknader fremsatt i bystyret Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende merknad: «Bergen kommune registrerer at regjeringen vil bompengefinansiere prosjektet, men forutsetter at det i forslaget til ny NTP settes av statsmidler slik at næringsliv og privatpersoner ikke rammes av urimelig av høye bompengesatser.» Votering: Alternativt forslag fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP), fikk 6 stemmer (FrP) og var dermed falt. Alternativt forslag fra R, fremsatt av Mathias Hunskår Furevik (R), fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1-3 ble vedtatt med 59 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+Sp) 238

42 Alternativt forslag til punkt 3 fra SV og MDG, fremsatt av Lillan Blom (SV) fikk 9 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. Merknad fra Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp) fikk 1 stemme (Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune stiller seg positiv til delfinansiering av Sotrasambandet med bompenger. 2. Bergen kommune slutter seg til prinsippene for delvis bompengefinansiering av Sotrasambandet som beskrevet i notatet «Rv 555 Sotrasambandet prinsipp for delvis bompengefinansiering» av 3. februar 2016, kapittel 2.1, og ber om at disse forutsetningene legges til grunn for utarbeiding av formell bompengesøknad til Stortinget Fremtidig utskifting til stålsøyler på Torgallmenningen prinsippvedtak Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Eksisterende søyler på Torgallmenningen skiftes ut til stålsøyler, signert Bård Breivik. 2. Utskifting av glasstak utføres samtidig som utskifting av søylene. 3. Bystyret ber om at tiltaket innarbeides ifm. byrådets forslag til Økonomiplan Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Lillian Blom (SV). Votering: Innstillingen punkt 1-3 ble vedtatt enstemmig. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Bergenhus, gnr 164 bnr 941 mfl., Agnes Mowinckels gate 5, Arealplan-ID Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2. gangs behandling 239

43 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas følgende forslag til detaljregulering: A. Bergenhus gnr 164 bnr 941 Agnes Mowinckels gate 5, Arealplan-ID , vist på plankart sist revidert med de endringer av høyder og byggelinjer som vist på understående skisse. a. Bredden på Fylkeshusets «høyhus 2» sett fra Lars Hilles gate, skal tilpasses bredden på eksisterende høyhus. Maksimal byggehøyde på «mellombygget» reduseres til kote +30. b. Bredden på Wigand-gårdens påbygg sett fra Lars Hilles gate kan være inntil 60 % av bredden på eksisterende bygg. Maksimal byggehøyde på eksisterende byggs sørlige del reduseres til kote +30. c. De på plankartet angitte maksimale byggehøyder og grader av utnytting må være i samsvar med bystyrets vedtak før vedtaket kan kunngjøres. d. Påbygg på Wigand-gården skal innen for en maksimal høyde på kote +54, ha en etasjehøyde som muliggjør bruk av påbygget i sin helhet til kontorformål. e. Tillegg til bestemmelsenes punkt «Det skal anlegges strømuttak for samtlige parkeringsplasser for bolig». f. Tillegg til bestemmelsenes punkt : «Sykkelparkering skal ha gunstig plassering under tak/garasje med god tilkomst til gateplan». B. Bestemmelsene må være i samsvar med bystyrets vedtak før kunngjøring. Dette gjelder også oppdatering av plandata iht. GIS- kontroll. C. Basert på prinsippsak om "Byggehøyder i det sentrale byrommet» bystyresak , åpnes for vurdering av økte byggehøyder utover de høydene som det er lagt opp til i planforslaget utlagt til offentlig ettersyn; eventuelt opp mot ca meter. En slik økning krever revisjon av planforslaget og nytt offentlig ettersyn. Det vises til saksutredningen. Merknad 1 Tiltaket omfatter bygg som er ruvende og innebærer viktige funksjoner. Begge disse faktorene krever et arkitektonisk grep med svært gode visuelle kvaliteter som også ivaretar inneværende bygningsmasse. 240