Høring av KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen

Transkript

1 Høring av KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og Bergen bystyre mener en plassering av godsterminalen på Unneland har uholdbare konsekvenser for naturmiljø (inkl. Nesvika naturreservat), dyreliv og landbruk og vil ikke under noen omstendigheter kunne gå inn for dette alternativet. 3. Bergen bystyre mener en godsterminal på Haukås er feil plassering i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til bolighus, er Haukås en helt uakseptabel plassering. 4. Bergen bystyre mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet, som er Bergens beste laksevassdrag, der undersøkelsene viser at elvene i Arna-vassdraget er meget egnet som oppvekstareal for laks og sjøørret. Alternativet forutsetter innløsing av ca. 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning. Bystyrets behandling: Geir Steinar Dale (A) har bedt om å få sin habilitet vurdert i saken på bakgrunn av at han har to svigerinner som bor i en tomannsbolig i Langerekkja 98 A og 98 B. Tomannsboligen ligger like utenfor terminalområde for terminalalternativet Espeland, men ligger innenfor et område som er tegnet inn som mulig område for lager i tilknytning til terminalområdet. Bystyret kjente ham habil. Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) har bedt om å få sin habilitet vurdert i saken fordi hennes søster eier og bor i Hordnesvegen 222. Fjeldstad sin søster blir ikke direkte berørt, men plassering av godsterminalen som forespeilet vil kunne medføre redusert pris for boligen ved et evt. salg. Bystyret kjente henne habil. Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Henning Warloe (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Harald Berge Breistein (KrF), Sondre L. Båtstrand (MDG), Per-Arne Larsen (V), Sofie Marhaug (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Roger Valhammer (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Eiler Macody Lund (FrP), Lise Rakner (SV), Trygve Birkeland (KrF), Njaal Neckelmann (V), Torstein Dahle (R), Rasmus Haugen Sandvik (A), Martin Smith-Sivertsen (H), Daniel Hägglund (FrP), Lillian Vangberg (A), Anette Strand (H), Christoffer Thomsen (FrP), Reidar Staalesen (A), Eivind Hermansen (H) og Nils Gunnar Knutsen (A). Forslag fremsatt i bystyret Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative høringsuttalelse: «Bystyret vedtar følgende høringsuttalelse til Jernbaneverkets konseptvalgutredning bestilt av samferdselsdepartementet vedrørende logistikknutepunkt for Bergensregionen: 1

2 1. Ny godsterminal i Bergen lokaliseres på Espeland i Arna/Arnadalen. 2. En løsning hvor godsterminal helt eller delvis legges i fjellhall bes utredet. 3. Godshavn flyttes fra Dokken til Ågotnes. Generelt Jernbaneverket har gjort en omfattende jobb på vegne av Samferdselsdepartementet. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har bidratt i arbeidet, og nærmere 30 alternative lokaliseringer av en ny godsterminal har vært vurdert. Etter flere års arbeid ligger det nå i konseptvalgutredningen fire fullverdige alternativer for en ny jernbaneterminal, og to løsninger for kombinert havn og jernbaneterminal. Bystyret i Bergen er enig i at et samlet konsept for jernbane og havn ikke gir den beste løsningen. Samlokalisering av jernbaneterminal og godshavn begrenser lokaliseringsalternativer, og det gir både høye kostnader og store inngrep i natur og nærmiljø. Jernbaneterminal ut av sentrum Det viktigste er at godsterminalen flyttes ut av sentrum så snart det lar seg gjøre. Det har vært lang tverrpolitisk enighet i at godsterminalen må flyttes, og at sentrum skal utvides og fortettes. Både for å oppfylle bystyret i Bergen sine ambisjoner innen byutvikling, og av hensyn til luftforurensningen i Bergensdalen, må godsterminalen flyttes fra Nygårdstangen. Jernbaneverkets KVU viser at Nygårdstangen har kapasitetsbegrensninger som gjør at den i løpet av en 15-års periode vil være uegnet som godsterminal. Dette er like lang tid det vil ta å etablere en ny terminal. Ny jernbaneterminal på Espeland Av de fire alternativene som konseptvalgutredningen viser til mener bystyret i Bergen at Espeland i Arna er det mest egnede alternativet. Hovedbegrunnelse for å anbefale Espeland er beliggenheten. Det er en fordel at en ny terminal ligger Øst i Bergen, når jernbanegodset kommer fra Øst. Dette vil en ny terminal på Espeland gjøre. Godsterminalen vil da ligge tett på ny Ringvei Øst, med ny vei fra Arna mot Bergen syd. En terminal på Espeland får en svært velegnet lokalisering for varetransport mot alle deler av Bergen, bergensregionen og øvrige deler av Vestlandet, samt hovedstamveier mot Østlandet. Ny Ringvei Øst, og ny trasé for E16 Bergen Voss gir mulighet for optimal tilpasning a vei, jernbane og godsterminal. Reguleringsplanen for Arnadalen, med plassering av godsterminal, ble vedtatt av bystyret i Bergen for flere år siden, og denne ligger fortsatt inne i gjeldende kommuneplan. Espeland har i lang tid vært den forventede lokaliseringen av en ny godsterminal. Forslaget i konseptvalgutredningen ligger lenger syd i Arnadalen enn tidligere regulert område for godsterminal. I nærmere planlegging av terminalen må Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket søke i større grad å benytte områder som tidligere var tiltenkt til godsterminal. Det må utredes bruk av fjelløsninger og fjellhaller som en del av terminalen på Espeland. Bystyret i Bergen mener at planlegging av en ny godsterminal, blant annet ved å flytte terminalen lenger nord og ved å benytte fjelløsninger, vil kunne gi en terminal med redusert konfliktpotensial. Målet er å skåne natur og nærmiljø, flest mulig eksisterende boliger, og unngå at området blir ubeboelig på grunn at støy. 2

3 Godshavn Bystyret i Bergen ønsker at store deler av området som i dag består av havneterminalen på Dokken frigjøres til byutvikling. Det er ikke ønskelig å etablere en ny havn på Hjellestad eller ved Raunefjorden. Bystyret i Bergen mener at store deler av dagens havnevirksomhet kan flyttes til Ågotnes, hvor det i tillegg til eksisterende havnevirksomhet er store utviklingsmuligheter. Bystyret i Bergen er også positiv til havnesamarbeid med regioner syd for Bergensområdet. Med fergefri kyststamvei mot Sunnhordland, Haugesundområdet og Stavangerregionen, vil det i fremtiden også være nyttig med et havnesamarbeid sørover langs kysten.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: 1. «FrP ønsker en videre utredning av Flesland Øst (forsvarets eiendom) med en kvalitetssikring gjennom KS1. 2. FrP mener at Flesland Øst er det beste alternativet sett ut i fra samfunnsnytte og godshåndtering.» KVU LOGISTIKKNUTEPUNKT I BERGENSREGIONEN- HØRINGSUTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN Vi viser til konseptvalgutredning for logistikknutepunkt i Bergensregionen som er lagt ut til høringsuttalelse ved offentlig ettersyn. Utgangspunktet for utredningen er behovet for en mer fremtidsrettet godsterminalløsning enn den som finnes i dag, og bestillingsbrev utsendt av og Samferdselsdepartementets Bergen FrP sin bystyregruppe har i denne forbindelse en del merknader til det utførte arbeidet og konklusjoner som trekkes. Frp sine merknader går først og fremst på: 1. Avvisning på sviktende premisser av lokaliseringsalternativ ved Flesland Øst 2. Avvisning på sviktende premisser av kombinasjonsmuligheten med persontogforbindelse mellom Flesland og Bergen. 3. Mulighet for å ivareta Avinor sine interesser med Flesland Lufthavn og evt. fremtidig utvidelse med rullebane 2, samt flytting av helikopterterminal, slik at storsamfunnet kan utnytte området og potensialet i eksisterende støysone best mulig. Dersom reelle alternativ avvises på sviktende grunnlag, vil dette være uheldig for den videre prosessen. Flesland kan være den mest optimale løsningen, men dersom den avvises vil den ikke utredes videre eller inngå i den kvalitetssikringen som skal gjennomføres(ks1). 1. Lokaliseringsalternativ Flesland Øst ved Storrinden En lokalisering til Fleslandsområdet vil samsvare med logistikkindustriens høringsuttalelse til gjeldende NTP, om en samlet terminalløsning for sjø, bane og vei her. (Se NHO Logistikk og Transport/NTP ). I tråd med overordnede samferdselspolitiske mål Interaksjonen mellom sjø og bane i dag er ikke av stor betydning. Imidlertid er FrP av den oppfatning av at en evt. samlokalisering ved Flesland vil kunne legge til rette for økt 3

4 interaksjon. Slik vi ser det vil det også være kostnadsbesparende å konsentrere terminalvirksomheten, fremfor å spre den i distrubisjonsområdet på flere anlegg. Frp synes dermed det er uheldig at alternativet Flesland Øst tidlig i en innledende fase avvises. Begrunnelsen for dette er at plasseringen som ble vurdert, er skissert inn på en evt. fremtidig rullebane 2. Her mener vi det er muligheter for å undersøke flere alternativer, bl.a. ved å flytte dagens helikopterterminal og justere plasseringen av tiltenkt ny rullebane 2. Dette vil vi utdype senere i vår uttale. ROM EIENDOM påpeker imidlertid følgende i sin høringsuttalelse;» Norconsult utførte imidlertid for JBV i 2010 en mulighetsstudie for godsspor til Flesland. Det ble sett på to alternative terminallokaliseringer (Storrinden og Lilandsområdet), begge øst for Flesland lufthavn. Avinors masterplan fra 2008 om en evt. rullebane 2 ble lagt som premiss, med terminallokalisering øst for rullebanen. Selv om JBVs mulighetsstudie pekte på utfordringer også her, utelukket den ikke videre utredning av alternative lokaliseringer i Fleslandsområdet. Avinor har på et senere tidspunkt justert sin masterplan slik at en evt. rullebane 2 er flyttet noe østover. Det er imidlertid fortsatt mulig å få til en god terminallokalisering østenfor denne uten konflikt, selv om man da må sprenge ut noe mer fjellmasser enn i de tidligere vurderte løsninger. Flesland øst ligger mer sentralt enn Sletten/Ådland (jfr. figur 8-3) og kun marginalt mindre sentralt enn Rådalalternativet (+1 min reisetid), og forventes å gi bedre måloppnåelse og samfunnsnytte enn andre alterntiv som er vurdert i KVUen. (Se vedlegg 1) På dette grunnlag er det etter vår oppfatning mangelfullt at ikke det videre utredningsarbeid også omfattet alternativet Flesland øst.» 2. Hurtigjernbane til Flesland- Et fremtidsrettet miljøvennlig kollektivprosjekt I samferdselsdepartementets bestilling fremgår det at «Noen av konseptene som kan være aktuelle kan innebære at det må gjøres større investeringer i nye jernbaneforbindelser i Bergensområdet. For disse konseptene skal det også gjøres en vurdering av om disse investeringene også kan dekke relevante behov for persontogtrafikk i Bergensområdet» FrP mener at KVUen i liten grad tar opp i seg logistikknutepunkt med muligheten for kombinasjon med persontrafikk. NSB har presentert en mulighetsstudie som viser hvordan togspor mellom Bergen og Flesland kan utnyttes til lokaltogforbindelse. En hurtigjernbane vil kunne dekke et annet marked enn den mer flatedekkende bybanen Bergen- Nestun- Flesland, og vil ytterligere kunne legge til rette for å øke kollektivandelen og trafikk på bane. Fordelen med en slik felles utnyttelse av togspor er at det vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytten av investeringen. I NSB AS sitt innspill til Nasjonal Transportplan (se vedlegg 2), Oftere, raskere og mer miljøvennlig, påpekes det hvordan flytting av dagens godsterminal fra Nygårdstangen til Flesland også vil kunne bedre det skinnegående kollektivtilbudet i Bergensområdet. Ved å ta i bruk eksisterende spor i kombinasjon med nye, vil Bergen kunne få et kollektivtilbud med tog «som forbinder Arna, Åsane og Flesland med Bergen sentrum, 6 minutter til Åsane og Arna, 13 minutter til Flesland.» se innspill NTP s 46. Dersom en forbinder Bergen sentrum og Flesland med tog i 15minutters frekvens vil dette bli et konkurransedyktig alternativ til privatbilen til noen av Bergens største arbeidsplasser. Dette fordi det kan inkluderes stopp ved Haukeland sykehus, Oasen og Kokstad, innenfor reisetiden på 13 minutter. På lik linje med NSB er vi av den oppfatning at en slik trase er optimal med tanke på befolkning, arbeidsplasser og kollektivvennlig byutvikling. Dette vil også være et regionalt godt tilbud for dem som bor langs jernbanestrekket mellom Voss og Bergen. 4

5 Med bakgrunn i dette er FrP enige med ROM EIDENDOM at det er viktige mangler i KVUen på denne delen av SDs bestilling. De trekker bl.a frem dette i i sin høringsuttalelse (se også vedlegg 1 her); En vurdering av mer markedsoptimal trase Samlet trafikkpotensial, underveis og til/fra Flesland Reel samfunnsøkonomisk beregning av kombinasjonsalternativet gods- og persontrafikk, herunder normale tidsverdier for flytilbringertjeneste. For FrP er det også viktig at alle NSB sine linjer blir finansiert helt og holdent gjennom statsbudsjettet. Dette betyr at det ikke er bompenger som skal finansiere togtilbudet. Dette er et miljøprosjekt som kan sammenlignes med intercity tog som man har på østlandet. Bergen sentrum har hatt problemer med dårlig luftkvalitet, spesielt på kalde dager. Derfor har flytting av godsterminal fra sentrum til annen lokasjon lenge vært drøftet som et miljøtiltak og ikke bare et kapasitetstiltak. En flytting av terminal til Flesland vil kunne avlaste sentrumskjernen i Bergen med over 1000 vogntog daglig. Selv om andelen kollektivreisende i Bergensområdet de siste årene har økt markant, mener FrP at et hurtig lokaltog alternativ vil kunne øke antall kollektivreisene betraktelig i årene som kommer. Med en forventet stor befolkningsvekst mener vi det er riktig å vurdere langsiktige løsninger, for både gods- og persontrafikk når nytt logistikknutepunkt skal velges. * Jernbanelinje på den nevnte strekningen vil være et effektivt og hurtig alternativ som kan gjøre det attraktivt å velge kollektiv fremfor bil. * Veikapasitet vil kunne bedres med at gods kan flyttes fra vei til bane. * Når Ringeriksbanen er på plass, kan regionstoget gå fra Flesland via Bergen stasjon til Oslo. * Lokaltog fra Myrdal, Voss eller Arna kan fortsette fram til Flesland, mest aktuelt via Bergen stasjon. * Passasjerer på regiontog og lokaltog kan på Bergen stasjon få overgang til tog som pendler mellom Åsane og Flesland. Det er også viktig å understreke at tog til Flesland og Åsane ikke vil komme i konkurranse med Bybanen; de to transportårene vil supplere hverandre, sammen med andre kollektivtilbud i Bergen. 3. I Masterplan fra Avinor for Bergen Lufthavn Flesland for perioden fremgår det at det ikke er behov for flere rullebaner i denne perioden. I planen pekes det imidlertid på at dersom trafikken fortsatt øker slik den gjorde frem til 2012, vil det sannsynligvis bli behov for en ekstra rullebane før Nye prognoser fra Transportøkonomisk Institutt datert 21. mai 2015 viser et betydelig lavere tall enn de som ble laget i Siste tilgjengelige prognoser fra TØI datert 3. mai 2016 viser at antall flybevegelser ikke vil overskride gjeldende kapasitet før etter 2060 (se vedlegg 3) FrP ønsker å holde mulighetene åpne for en eventuell rullebane 2 ved å båndlegge et område til rullebane for kortbanefly - Nord-øst for eksisterende rullebane. FrP mener likevel at det i første omgang vil være hensiktsmessig å se på muligheten for å effektivisere flytrafikken på eksisterende rullebane ved å: Flytte rullebanen for helikoptre nord-vest for eksisterende rullebane (se vedlegg 4) Gjøre endringer på eksisterende rullebane slik at flyene kan holde god fart inn og ut av rullebanen. I dag har rullebanen 90 graders svinger som skaper kø og dårlig flyt i trafikken. Få mer effektive innflygningsrutiner på linje med større flyplasser i Europa 5

6 Arbeide for å få mer tilpassede slot-tider i forhold til dagens kapasitet Slike grep vil kunne øke kapasiteten ved Bergen Lufthavn Flesland betraktelig. Behov for en egen helikopterrullebane. I gjeldende masterplan fremgår det at helikoptrene bruker dobbelt så lang tid som vanlige fly når de gjennomfører en flybevegelse. Maks. belastning med dagens trafikk er angitt til flybevegelser i året, der helikoptrene i dag utgjør ca. 20 % av disse. Dersom helikoptrene flyttes til en annen rullebane kan denne kapasiteten økes til flybevegelser i året i tillegg til helikoptertrafikken (se vedlegg 3 også her) En egen rullebane for helikoptre kan realiseres ved å lage en underjordisk gate fra Heliporten. Det betyr at innsjekk, som i dag, vil skje på Heliport. Det vil da ikke være behov for noen vesentlige bygningsmessige installasjoner ved den nye helikopterrullebanen. Dette vil kunne avlaste hovedrullebanen da helikoptertrafikken ikke lengre vil krysse eller oppta plass på rullebanen eller i luftrommet. Dette kan også endre støykartet og dermed gi mer byggeland utenfor en ny støysone. FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til omkringliggende boliger og fremtidig utbygging. Dersom det gjøres tiltak som det å flytte helikoptertrafikken ut fra hovedrullebanen, samt å effektivisere flytrafikken, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med en kortrullebane (dette må også ses i sammenheng med prognosene fra TØI). FrP kan ikke se at Avinor har klarert for hvilke kapasitetsbehov som vil komme i fremtiden sett i forhold til deres forslag til plassering og rullebanens dimensjon forøvrig. I sitt nyere forslag til plassering av rullebane 2 har Avinor lagt opp til en avstand på ca m fra senter av eksisterende rullebane og viser en avgangslengde på ca m. FrP ønsker å få utredet hvorvidt en ny rullebane for kortbanefly kan plasseres lengre vestover altså nærmere hovedrullebanen. Hvilke flytyper som bruker rullebanen er vesentlig for hvilke krav som stilles til distansen mellom rullebanene samt rullebanens dimensjonering. Ut i fra det regelverket som ligger til grunn (se vedlegg 5 Gjeldende forskrift (EU) no. 139/2014 hva gjelder avstander mellom parallelle rullebaner ) skal det i teorien være mulig å plassere en kortrullebane nærmere den eksisterende rullebanen (eksempelvis 760 m/250 m fra senter av hovedrullebanen). (se vedlegg 6 illustrasjon) Når viktige avgjørelser som det å fastsette plassering og dimensjonering på en ny rullebane skal tas er det viktig å se på det faktiske behovet samtidig som en tenker på å få til en best mulig arealutnyttelse. Dersom rullebane 2 ikke trengs å plasseres med den avstand Avinor har lagt opp til i sitt nyere forslag (ca m fra senter av eksisterende rullebane) vil dette bety en frigjøring av deler av forsvarets område som, om utredninger tilsier det, kan benyttes som godsterminal for jernbane. Dette sett i forhold til en fjellhallløsning i Storrinden. Det betyr at man ser på en løsning for terminal hvor deler av denne kan ligge i fjellhall. Muligheten for å utrede fjellhall konsepter- gjerne delt konsept ved Flesland Øst. FrP er av den oppfatning av at det med fordel kunne fremkommet en konseptbeskrivelse av godsterminal i fjellhaller. Faggruppen i Hordnesskogens venner påpeker i sitt notat at de opplever at Jernbaneverket ikke har levert en utreding i samsvar med oppdragsbeskrivelsen, pkt 8. Det å utrede alternativ med godsterminal i fjell som vil gjøre det mulig med en reel sammenligning med andre alternativ burde vært vurdert. Dette fordi for eksempel et delt 6

7 alternativ med løsning i dagen og i fjell ville kunne vise mer optimale alternativ. Derfor legger vi ved faggruppen i Hordnesskogens venner sitt notat om fjellhallkonsept (se vedlegg 7) Dersom utredninger viser oss at rullebane 2 kan flyttes nærmere eksisterende rullebane vil dette også bety en smartere arealutnyttelse (Se forøvrig vedlegg 8) FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til fremtidig utbygging i området. Jo nærmere hverandre støyende aktiviteter ligger, desto mindre vil flystøysonen bli. FrP ønsker at flystøykartet blir tegnet på nytt når denne utredningen foreligger. Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følende tilleggsforslag (Subsidiært): 1. «FrP ønsker en videre utredning av Flesland Øst (forsvarets eiendom) med en kvalitetssikring gjennom KS1. 2. FrP mener at Flesland Øst er det beste alternativet sett ut i fra samfunnsnytte og godshåndtering.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende alternative forslag til punkt 1 «Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende tilleggsforslag i 2 punkt: 1. «Bergen bystyre ser det som svært uheldig å plassere en ny terminal i Hordnesskogen. Viktige natur- og friluftsverdier vil gå tapt. Uavhengig av plasseringen av selve terminalen, ser man det som lite trolig at friluftsområdet kan opprettholdes. 2. Ved fremtidig kjøp av Jernbaneverkets tomter skal minst 20 % av eventuelt boligareal reguleres til sosial boligbygging.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og R følgende tilleggsforslag til punkt 1(sekundært): «Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland.» 7

8 Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende alternative forslag: 1. «Bergen bystyre mener det er vanskelig å fatte et endelig vedtak basert kun på en konseptvalgutredning, og ber derfor om at følgende alternativer blir konsekvensutredet i det videre arbeidet: * Flesland øst * Kokstad vest * Rådal/Hordnesskogen 2. Bystyret ber også om utredninger av mulighetene for å legge deler av terminalen i fjell. 3. Konseptvalgutredningen gir nok informasjon til at bystyret avviser muligheten for å legge terminalen på Haukås, Espeland eller Unneland. 4. Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggsforslag (subsidiært): 1. Bergen bystyre mener det er vanskelig å fatte et endelig vedtak basert kun på en konseptvalgutredning, og ber derfor om at følgende alternativer blir konsekvensutredet i det videre arbeidet: * Flesland øst * Kokstad vest * Rådal/Hordnesskogen 2. Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende alternative forslag til punkt 1: KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Med grunnlag i dei alternativa som JBV har lagt til grunn i si utgreiing deler Bergen Senterparti vurderinga av at ei felles løysing med både hamn og jarnbaneterminal er lite aktuelt. I den vidare vurderinga er derfor delt løysing lagt til grunn. Jernbaneterminal Bergen Senterparti har vurdert dei fire sluttalternativa som er lagt til grunn i KVU- rapporten. Dette gjeld Espeland, Unneland, Rådal og Haukås. JBV innstilte på Unneland og Rådal som beste alternativ. Etat for plan og geodata i Bergen kommune innstilte på Haukås. Miljø, jordvern og konsekvensar for nærområda er vekta altfor lågt JBV sin rapport. Bergen Senterparti var tidleg klar på at Unnelandsalternativet var uaktuelt. Tilsvarande vurdering gjorde vi også av dei andre alternativa knytt til eller nær Espeland. Haukås er også etter vår vurdering heilt uaktuelt. Rådal blir av byrådet vurdert som det minst skadelege alternativet. Vi vurderer det likevel slik at skadeverknadene ved å legge den i Rådal er for store til at vi kan støtte dette alternativet. Alle alternativa er i strid med vår grøne linje med ivaretaking av verdiar knytt til dyrka og dyrkbar mark og bygde- og bumiljø. Rådals-alternativet grip også inn i eit godt etablert 8

9 turområde og nærliggande bumiljø, samt eit historisk verneverdig område knytt til Stend. Ingen av alternativa er til no vurdert utfrå eit folkehelseperspektiv. Bergen Sp meiner derfor at ein bør vurdere andre alternativ, herunder: Oppgradert 0-alternativ på Nygårdstangen med ei delt løysing med plassering av vogner i fjellhall. Endelausmarka i Os Flesland aust og Kokstad vest Bruk av fjellhall (f.eks. i Ulriken) Samnanger alternativet Det må uansett gjerast oppgraderingar på Nygårdstangen som vil forlenge levetida. Vi trekkjer også i tvil om veksten i godstransporten bli så stor som det som er lagt til grunn i rapporten. Ein så stor vekst er etter vårt syn heller ikkje berekraftig. På bakgrunn av dette bør ein også sjå om dimensjonen på sjølve terminalen kan reduserast. I følgje Jarnbaneverket er også framleis drift på Nygårdstangen det mest samfunnsøkonomiske. Vi vil understreke at det er viktig å få på plass ei endeleg løysing i høve oppsitjarane på dei aktuelle alternativa. Bergen Sp går inn for at alternativa i Arnadalen (Unneland og Espeland) og Haukås blir skrinlagde i den vidare prosessen, sjølv om det ikkje skulle ende med lokaliseringsvedtak no. Begge består av store område med dyrka matjord i aktiv drift, og sårbare bynære bygdemiljø som treng avklarte føreseielege tilhøve for framtida. Konklusjon: Alternativa Espeland, Unneland, Rådal og Haukås bør alle avvisast. Departementet må sjå etter andre og betre alternativ, herunder eit oppgradert 0-alternativ sett i lys av lågare vekst enn det som er lagt til grunn i rapporten. Godshamn I høve til KVU-rapporten vil dagens hamn på Dokken ha teknisk levetid i mange år framover. Alternativa som blir trekt fram er Sletten og Ågotnes. Bergen Sp har programfesta at vi på sikt ynskjer hamna ut av Bergen Sentrum, men det er rom å framleis nytte denne eit tid framover. Vi vil rå til at ein ser nærare på å ta i bruk Ågotnes som avlastningshamn og over tid byggje ned aktiviteten på Dokken av omsyn til lokal luftforureining. Transport av gods og passasjerar til sentrum og sentrumsnære område bør framleis kunne skje i lang tid framover. Sletten vil medføre for store og usikre investeringar. Det er også usikkert i kva grad ei slik utbygging kan skje utan at det påverkar tryggleiken ved flyplassen. Vi kan ikkje tilrå dette med dagens kunnskap. Dersom nærare utgreiingar i høve til jarnbaneterminal kjem opp med alternativ lokalisering der hamn kan kombinerast med jarnbane bør dette vurderast nærare. Ved delt løysing vil plasseringa av godsterminalen også påverke kva som er gunstig plassering for godshamn. Konklusjon: Tilrår framleis drift på Dokken. Ågotnes kan nyttast som avlastningshamn. Endeleg vurdering av plassering av godshamn bør gjerast når lokalisering av ny godsterminal er vald. Votering: Alternativt forslag fra H, fremsatt av Henning Warloe fikk 14 stemmer(h(14)) og var dermed falt. Alternativt forslag fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 6 stemmer (FrP) og var dermed falt. 9

10 Alternativt forslag fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 4 stemmer (MDG) og var dermed falt. Alternativt forslag til punkt 1 fra Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp) fikk 1 stemme (Sp) og var dermed falt. Alternativt forslag til punkt 1 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1 ble vedtatt med 40 stemmer (A+ KrF+V+MDG). Innstillingen punkt 2 og 3 ble vedtatt med 52 stemmer (A+FrP+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Innstillingen punkt 4 ble vedtatt med 46 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Tilleggsforslag punkt 1 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 18 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 2 fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV), fikk 8 stemmer (FrP+SV+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) punkt 1 fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) punkt 2 fra MDG, fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG), fikk 18 stemmer (FrP+SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag (subsidiært) fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP), fikk 17 stemmer (FrP+SV+MDG+R) og var dermed falt. Tilleggsforslag til punkt 1 (subsidiært) fra SV og R, fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 17 stemmer (FrP+SV+MDG+R) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 68-16: Saken ble tatt til orientering. Komite for finans, kultur og næring hadde saken til orientering i møtet sak 70-16: Komite for finans, kultur og næring tok saken til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og