Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Transkript

1 Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

2

3 Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete havneforhold m/dypvannskaier Gode forhold for håndtering og lagring av gods Stor lagringskapasitet m/utvidelsesmuligheter Realistisk mulighet for jernbanetilknytning Flyplassen ligger her, ny rullebane planlegges Bybanen er planlagt forlenget til Flesland Kun 9 km til E39 Rådal - Svegatjønn De store transportørene foretrekker Flesland

4

5 Fleslandalternativet - fakta Området er allerede regulert til industriformål Kan bli 750 mål med tilknytning til sjø Kaikapasitet på godt over løpemeter Gode lagringsmuligheter øst for rullebanen Adkomst via tunneler under rullebanen Flere tusen mål er nå frigitt fra Forsvaret Overføring av arealer fra Skifte Eiendom skal skje uten vederlag til annen statlig enhet utenfor statens forretningsdrift (Jernbaneverket)

6 Flesland flere fakta God kommunikasjon for både gods og passasjerer (cruise ønskes fortsatt til indre havn) Dypvannskai, ny kai for hurtigbåter/bilferger, jernbanefremføring og bybane vil bidra til dette Godstrafikk sydfra sparer ca. en time hver vei i forhold til Dokken Kystverket fremhever fordelen ved å unngå Vatlestraumen, Sotra- og Askøybroen Samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting Gir samordnet areal- og transportpolitikk Gir en meget miljøvennlig løsning

7 Flesland - nærmiljøet Dette alternativet berører boligområdet i betydelig mindre grad enn 2007-planen Dagens tungtransport gjennom boligfeltet opphører ved tilkomst under rullebanene Ny havn er det eneste prosjektet som er stort nok til å forsvare slike tunneller All annen industrivirksomhet vil øke tungtransporten gjennom boligfeltet Nåværende hurtigbåtkai og området rundt blir frigjort til fritidsaktiviteter og rekreasjon Totalt sett vil dagens boligområde bli

8

9 NSB skisserer ny jernbane til Flesland via Fyllingsdalen (bare 13 minutter til/fra sentrum)

10 Hva mener brukerne av havnen? Logistikk- og transportindustriens Landsforening (LTL) ønsker ny havn lagt til Flesland Maritimt Forums undersøkelse i 2008 viste at 80% av de store brukerne av Bergen Havn foretrekker Flesland Hvis sentrumsnære arealer på Dokken og Nygårdstangen skal kunne frigjøres og tungtrafikken i sentrum begrenses, tyder alt på at Flesland er det beste alternativet Samlokalisering jernbane/container/godsterminal på Dokken krever jevnlig stenging av Vestre Strømkai (bybane/biler/busser ganger pr. døgn á 5-10 minutter)

11 Regional fordeling av godset (fraktberegningsvekt)

12 LTL sin innstilling -- Ettersom det er samlasterne / speditørene som styrer godsvolumene inn- og ut av regionen, må morgendagens Jernbaneterminal og Havn lokaliseres i samme område, sammen med terminalene til alle samlasterne / speditørene. På den måten får man et EKTE Logistikknutepunkt for regionen. Dette er en WINWIN situasjon både for næringlivet i regionen, og for byen sett i et byutviklingsperspektiv. Morgendagens logistikknutepunkt for regionen bør etableres i Fleslandsområdet, da godstyngdepunktet i regionen er sør for Bergen Sentrum. Forutsetter at det settes av tilstrekkelig areal i området til Havn, Jernbaneterminal og Logistikksentra / Terminaler, noe som sammen med eierskap av land / infrastruktur må avklares i det videre arbeidet med Fylkesdelplanen.

13 Brukerfordeler Sjøveis godstransportører vil kunne få tilgang til bygningsfasiliteter innenfor kaiene, vest for rullebanen på Flesland Både jernbaneterminal, containerterminal og godsterminal for veitransport bør lokaliseres øst for rullebanen, med transporttunnel til havnen Slik samlokalisering og samlasting vil gi et intermodalt trafikknutepunkt med synergieffekter både for aktørene og for samfunnet

14 Hurtig realisering er viktig Kapasiteten er allerede sprengt på Dokken og Nygårdstangen, så det haster Planene for Bergen Indre Havn må hensyntaes når det gjelder fremtidig utnyttelse av Dokken Stavanger/Jæren med Risavika har nå et forsprang på Bergensregionen Fylkestinget behandler havnesaken i juni 2010 Videre prosess og finansiering bør forberedes i god tid, slik at rask gjennomføring kan oppnås Flesland havn kan tas i bruk fra 2015 og utover

15 Politisk håndtering Hordaland Fylkeskommune står for saksbehandling, KU og politisk vedtak i saken Bergen Kommune er grunneier både ved Flesland og Dokken, og går klart inn for Flesland. Kombinasjonsalternativene med fortsatt godshåndtering på Dokken er ikke ønsket av byrådet. Bergen har ikke flertall i Fylkestinget. Politisk samarbeid med omkringliggende kommuner må derfor til for å få flertall for det mest rasjonelle og fremtidsrettede lokaliseringsalternativet,flesland

16 Oppsummering 1 Tyngdepunktet for gods, inn og ut, ligger syd for Bergen sentrum Sjøveis godstransport fra Stavanger bruker dobbelt så mye drivstoff for å nå Mongstad like fort som Flesland Båt, bane, vei og fly kan bare kombineres her Store utvidelsesmuligheter øst for rullebanen, container-, jernbane- og trailerterminal Frigir indrefiletene Dokken og Nygårdstangen

17 Oppsummering 2 Flesland gir en meget miljøvennlig løsning Tilbakefører nærområdet til beboerne Hurtig realisering er mulig (Dokken skulle jo frigis til ny fotballarena innen 2014) Flesland egner seg godt til OP-finansiering Kombinasjonsalternativet Dokken/Ågotnes/Mongstad gir bare en kortsiktig løsning, og mangler dessuten samlastingsmuligheter

18 Oppsummering 3 Bergen klarte å få vedtatt og realisert Bybanen gjennom Bergensprogrammet Bergensregionen må nå stå samlet slik at vi også får en fremtidsrettet havne- og samlastningsløsning som kan vare i hvert fall ut dette århundredet Eventuelt statlig bidrag forutsetter et klart flertallsvedtak Havnen må lokaliseres slik at de store godstransportørene ønsker å bruke den, deres alternativ blir fort Risavika!

19