Kulturnæringer. Stavanger Øst 2010/11 URBAN SJØFRONT AS / STAVANGER KOMMUNE

Transkript

1 Kulturnæringer Stavanger Øst 2010/11 URBAN SJØFRONT AS / STAVANGER KOMMUNE

2 FORORD Rapporten Kulturnæringer i Stavanger Øst 2010/11 er utarbeidet for å måle status og utvikling av kulturnæringer i Stavanger Øst, holdt opp mot strategier om Stavanger Øst som tyngdepunkt for kulturnæringer i Stavanger. Rapporten er utarbeidet av Urban Sjøfront as v/kristin Gustavsen, med delfinansiering fra Stavanger kommune. Stavanger kommunes kontaktpersoner i arbeidet har vært: Anna- Marie Antonius Næringsavdelingen og Trond Lie - Kulturavdelingen. Analysearbeidene er utført våren 2011, med sluttføring høsten samme år. Stavanger, Kristin Gustavsen /s/ INNHOLD FORORD... 0 SAMMENDRAG... 1 Sammendrag av funn... 1 INNLEDNING... 2 Kilder og utvalg KULTURNÆRINGER STAVANGER ØST 2006 vs Oppsummering... 6 Hovedtall i de respektive undersøkelsene... 6 Årsaker til endring... 7 Utvikling basert på korrigert sammenligningsgrunnlag UTDYPENDE STUDIE KULTURNÆRINGER I STAVANGER ØST 2010/ Oppsummering Andel kulturnæringer fordelt i Stavanger Andel Kulturnæringer vs. annen næring Fordeling næringskategorier Virksomhetenes stiftelsesår Selskapsform BETRAKTNINGER... 16

3 SAMMENDRAG Rapporten Kulturnæringer i Stavanger Øst 2010/11 er utarbeidet for å måle status og utvikling av kulturnæringer i Stavanger Øst, holdt opp mot strategier om Stavanger Øst som tyngdepunkt for kulturnæringer i Stavanger. Rapporten inneholder to undersøkelser: 1. Kulturnæringer i Stavanger Øst 2006 vs. 2010/11, som sammenholder funn i en tidligere gjennomført kartlegging i 2006, med ny informasjon virksomheter i området pr. i dag. 2. Utdypende studie av Kulturnæringer i Stavanger Øst 2010/11, inkl. sammenligning med tilsvarende virksomheter i øvrige geografiske områder i Stavanger Sammendrag av funn Antallet kulturnæringer i Stavanger Øst har i perioden fra 2006 til 2010/11 økt med 95% og en brutto tilvekst på 147 virksomheter. Økningen gir grunnlag for å si at utviklingen fram til 2010/11 er meget positiv sammenholdt med strategier om Stavanger Øst som tyngdepunkt for kulturnæringer i Stavanger. Påstanden underbygges av Stavanger Øst sin høye andel av kommunens kulturnæringer og enda mer markant målt mot andel kulturnæringer vs. annen næringsvirksomhet. Et netto frafall på 42 virksomheter i perioden, fordelt på flyttet og opphørt, kan imidlertid være tidlige indikasjoner på en mulig stagnasjon/reversering som antydet allerede i undersøkelsen i 2006 og bør derfor undersøkes mer inngående. Undersøkelsen viser interessante funn om tendensene til en clusterdannelse innenfor audiovisuell industri i Stavanger Øst. Andre betraktninger å ta med seg videre er at fordelingen på selskapsformer underbygger målsetningen om bymessig utvikling av Stavanger Øst. Ringvirkningene av Tou Scene og Kulturaksen, målt i eksakt geografisk plassering, var synlige allerede i 2006 og framtrer enda tydeligere i dag. Andel nyetablerte etter 2006 indikerer at området fungerer som en inkubator, men holdt opp mot andre funn kan det være tegn som tyder på at denne utviklingen ikke vil fortsette uten stimulerende tiltak. 1

4 INNLEDNING Stavanger Øst / Urban Sjøfront er et byutviklingsområde i endring fra et tidligere industriområde, til et sammensatt sentrumsområde. Som én av hovedstrategiene for utviklingen, har Urban Sjøfront as søkt å stimulere til etablering av kulturnæringer, ved å ha et definert fokus på elementer som tilrettelegger og tiltrekker nettopp denne type næringsvirksomhet. Tyngst ligger satsningen på etableringen av Tou Scene / Nye Tou men også andre prosjekter som Kulturaksen, Nuart, Tou Works mv. er ledd i arbeidet for en ønsket byutvikling i Stavanger Øst. Bistand til å finne egnede lokaler i eksisterende bygg, har også vært en viktig del av arbeidet for å stimulere til næringsvekst i området. En rekke prosjekter, som f.eks Borgen og Orangeriet, representerer i denne sammenheng prosjekter som både kommer som resultat av byutviklingsstrategien og som igjen blir er helt sentrale bidragsytere for videreutvikling av området. Strategier om etablering av Kulturnæring i Stavanger Øst, er også bredt forankret i offentlige planer. I Kommunedelplan for Kunst og Kultur , utpekes Stavanger Øst som hovedtyngdepunkt for etablering av kulturnæringer. Tilsvarende satsninger har også høy prioritet i Kulturnæringene i Stavangerregionen, strategi- og handlingsplan og Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen , begge utarbeidet av Greater Stavanger. I 2006 gjennomførte Stavanger kommune og Urban Sjøfront as i samarbeid en kartlegging av virksomheter innenfor kunst- og kulturrelatert næring (kulturnæringer) i Stavanger Øst. I denne kartleggingen ble det registrert 92 kulturnæringer i området. Samtlige mottok et spørreskjema og tilbakemeldingene i disse gav verdifull informasjon til videre arbeid med virkemiddelplanlegging og gjennomføring. Kartleggingen ble også benyttet av Stavanger kommune i arbeidet med sektorplaner for kunstfeltene, som bl.a setter fokus på arbeidsforhold/produksjonslokaler og kompetanseutvikling. Kartleggingen i 2006 bekreftet antagelsen om en sterk vekst innenfor kulturnæringer i Stavanger Øst de siste årene fram til kartleggingstidspunktet. I ettertid er satsningen betydelig forsterket gjennom de offentlige strategiplanene og konkret virkemiddelbruk, bl.a. kjøpet av bygningsmassen i tidl. Tou Bryggeri for utvikling til et produksjons- og visningssenter for kunst og deler av den øvrige kulturbaserte næringen. Samtidig vet vi at en positiv næringsutvikling innenfor kulturnæringer er meget sårbar for gentrifisering. Oppfølgingen av strategiene om tyngdepunkt for kulturnæringer i Stavanger Øst forutsetter derfor at sentrale aktører (offentlige- og private) har førstehånds kunnskap om status og utviklingstrekk. Allerede i kartleggingen fra 2006 ble følgende framhevet i oppsummeringen: Det er et bredt spekter av virksomheter både i underkategorier, størrelse og fase (hele næringskjeden ) Leietagerne har et bevist forhold til lokaliseringen, også utover det at det fram til nå har vært mulig å finne lokaler med rimelig leie. Miljøet virker imidlertid svært sårbart, med tegn på at utviklingen kan komme til å reverseres. Årsakene til å måtte flytte og viktige faktorer for en positiv utvikling av området er sammensatte. Kilder og utvalg Datakilder 2011 Datagrunnlaget for undersøkelsen fra 2011 er komplette lister nedlastet fra Proff Forvalt, som leverer oppdatert firmaopplysninger sammensatt fra samarbeidspartnere/informasjonsleverandører som bl.a. Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå. Uttak av data for 2010/11 er lastet ned uke 1 i 2011 og beskriver dermed status ved årsskiftet 2010/11. 2

5 Datakilder 2006 I 2006 ble dataene innhentet som sammenhold mellom telefonregistre og enkeltoppslag på Brønnøysundregistrene. Mulighetene for tilsvarende komplett uttak av data som i 2010/11 var ikke tilgjengelig i Uttaket i 2006 skjedde i en periode på 2 uker i juni Tematisk avgrensning I undersøkelsen fra 2011 er det tatt utgangspunkt i Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) tilsvarende europeisk standard (NACE Rev.2) og SSB sin definisjon av kulturnæringer. På samme måte som i Kulturnæringene i Stavanger-regionen, strategi- og handlingsplan er det imidlertid valgt å justere utvalget med at Sport/Idrett er tatt ut, mens Reklame er inkludert i utvalget. Kategoriene som er tatt inn i undersøkelsen er dermed (alfabetisk etter hovedkategori): Agentur- og engroshandel Engroshandel med bøker, aviser og blader Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater Engroshandel med spill og leker Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet Fotografvirksomhet Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign Impresariovirksomhet Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet Oversettelses- og tolkevirksomhet Arkitektvirksomhet Arkitekttjenester vedrørende byggverk Landskapsarkitekttjenester Plan- og reguleringsarbeid Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater Drift av folkebiblioteker Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter Drift av kunst- og kunstindustrimuseer Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet Drift av museer ikke nevnt annet sted Film-, video, fjernsynsprogramproduksjon mv. Distribusjon av film, video og fjernsynsprogrammer Etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Filmframvisning Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak Butikkhandel Butikkhandel med aviser og papirvarer Butikkhandel med bøker Butikkhandel med innspillinger av musikk og video Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter Butikkhandel med spill og leker Postordre-/internetthandel med bøker, papir, aviser og blader Drift av kulturvirksomhet Drift av arkiver Forlagsvirksomhet Forlagsvirksomhet ellers Utgivelse av aviser Utgivelse av blader og tidsskrifter Utgivelse av bøker Informasjonstjenester Nyhetsbyråer Kunstnerisk virksomhet Selvstendig kunstnerisk virksomhet ikke nevnt annet sted Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur 3

6 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen musikk Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen scenekunst Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet sted Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst Produksjon av musikkinstrumenter Produksjon av musikkinstrumenter Radio- og fjernsynskringkasting Fjernsynskringkasting Radiokringkasting Reklamebyråer Reklamebyråer Trykking og reproduksjon Bokbinding og tilknyttede tjenester Ferdiggjøring før trykking og publisering Reproduksjon av innspilte opptak Trykking av aviser Trykking ellers Undervisning Annen undervisning innen kultur Kommunal kulturskoleundervisning Undervisning i kunstfag Undersøkelsen fra 2006 er ikke like konsistent mht. definisjoner. Der det evt. framkommer avvik, f.eks at bedrifter som ble inkludert i 2006 ikke faller inn under begrensningen i 2010/11, framkommer dette tydelig i oppstillingene. Geografisk avgrensning I undersøkelsen fra 2006 ble studieområdet Stavanger Øst avgrenset av gateløp innenfor definert grense, tilsvarende definisjonsområdet til Stavanger Øst/Urban Sjøfront. Undersøkelsen i 2006 ble kun gjennomført i dette området. I 2010/11 er geografisk grense for Stavanger Øst definert til postnummer Figur 1 Geografisk avgrensning av Stavanger Øst I kapittel 2 er det relevant å se analyseresultatene for Stavanger Øst i kontekst med andre geografiske områder. 4

7 Det er i denne sammenhengen tatt utgangspunkt i bydelsinndelingene i Stavanger, justert for hele postnummer-serier, som følger: Eiganes og Våland: 4007, 4008, 4009, 4010, 4022, 4023, 4024 Hillevåg: 4011, 4016, 4017, 4019, 4021 Hinna: 4018, 4020, 4032, 4033, 4034 Hundvåg: 4085, 4076 Madla: 4036, 4041, 4042, 4043, 4044, 4045, 4046, 4047, 4048, 4049 Storhaug: 4012, 4013, 4014, 4015 (dvs inkl. Stavanger Øst) Tasta: 4025, 4026, 4027, 4028, 4029 Sentrum er løftet ut som eget område med postnummer: 4005, I ordinær bydelsinndeling ville disse tilhørt hhv. Eiganes/Våland og Storhaug. Feilmarginer Datakildene fra 2011 gir en komplett datasett for alle bedrifter, uavhengig av selskapsform. Stikkprøvekontroll sammenholdt med lokalkunnskap om bedrifters lokalisering, har imidlertid avdekket en svakhet knyttet til Enkeltmannsforetak. Innehavere av slike foretak benytter i større omfang sin bostedsadresse som forretningsadresse. Dette gir dermed feilkilder ift selskapets reelle arbeidssted, som undersøkelsen er ment å fange opp. Likeledes er det betydelig større forsinkelse i registreringer av endringer mht. både forretningsadresse- og reell arbeidsstedslokalisering blant disse foretakene, samt at enkelte av foretakene er relativt sovende. I datagrunnlaget er det korrigert for enkelte åpenbare feilkilder. Dette styrker sammenligningsgrunnlaget mot dataene for Generelt er det imidlertid valgt å benytte kildedataene slik de framkommer ved nedlasting. Valget forsvares med: - det antas relativ lik grad av feilkilder i de respektive geografiske områdene som sammenlignes - evt. omfattende korrigeringer vil likevel kun fange opp deler av aktuelle virksomheter, da Enkeltmannsforetak ikke er omfattet av samme opplysningsplikt som øvrige selskaper og er derfor ikke sporbare for endringer på tilsvarende måte. - evt. omfattende korrigeringer vil svekke muligheten for sammenlignbare undersøkelser med tilsvarende kildedata i kommende år. Datakildene fra 2006 har tilsvarende utfordring ved at det her kun var reelt arbeidssted som var utvalgskriteriet. Noen enkeltmannsforetak som ikke er registrert med arbeidssted innenfor Stavanger Øst er kan derfor ha falt ut. Siden endringer i Enkeltmannsforetak ikke er like sporbare er det begrensede muligheter til å bekrefte/avkrefte om et mindre utvalg av Enkeltmannsforetakene i dag, også var i området i Som det framkommer er det i endelige sammenstillinger mellom undersøkelsen i 2006 og 2010/11 korrigert for svakheter mht. eksakt geografisk grense og utvalg av næringskoder, senere omtalt som geografiske- og tematiske avgrensninger. Oppsummert er datakildene fra 2006 og 2010/11 mao ikke fullstendig sammenlignbare. Det ble vurdert å benytte samme kildegrunnlag i 2010/11. Dette ble valgt bort fordi kildegrunnlaget som er valgt i 2010/11 ansees som betydelig mer komplett enn kildegrunnlaget i 2006 og gir et objektivt sammenlignbart kildegrunnlag for framtidige studier av utviklingen Korrigert for identifiserbare svakheter mht. geografiske- og tematiske avgrensninger, gir sammenstillinger i Kapittel 1 likevel et klart bilde av utviklingen de siste 4-5 årene. 5

8 1. KULTURNÆRINGER STAVANGER ØST 2006 vs Første undersøkelse omfatter en sammenstilling av undersøkelsene i 2006 og 2010/11, der målet er å se utviklingstrekk over denne tidsperioden. Oppsummering Sammenstillinger av undersøkelsene fra 2006 og 2010/11 viser en netto økning på 95% (dvs nær dobling) i antall kulturnæringer i Stavanger Øst, fra 108 til 211 virksomheter, korrigert for identifiserbare svakheter i sammenligningsgrunnlaget. Brutto tilvekst i perioden var 146 virksomheter Brutto frafall i perioden var 42 virksomheter Av virksomheter som har kommet til området mellom undersøkelsene, utgjør største andel virksomheter som er Etablert etter undersøkelsen i Av virksomheter som har forlatt området mellom undersøkelsene, er størst andel virksomheter som har Flyttet. Allerede i 2006 avtegnes et tydelig geografisk bilde med tetthet av kulturnæringer i området rundt Tou Scene, videre opp Kulturaksen og i gang-/sykkeltraseen mot sentrum via Pedersgata. I 2010/11 er aksen fra Tou Scene til sentrum ytterligere forsterket, mens det også ses en bredere spredning i området for øvrig. Hovedtall i de respektive undersøkelsene Undersøkelsen fra 2006 I undersøkelsen fra 2006 ble det registrert 92 kulturnæringer i området. Allerede i 2006 avtegnes et tydelig geografisk bilde med tetthet av kulturnæringer i området rundt Tou Scene, videre opp Kulturaksen og i gang-/sykkeltraseen mot sentrum via Pedersgata. Figur 2 Kulturnæringer registrert i

9 Undersøkelsen fra 2010/11 I undersøkelsen fra 2010/11 er det registrert 211 virksomheter. I 2010/11 er aksen fra Tou Scene til sentrum ytterligere forsterket. I tillegg ser vi også en bredere spredning i området for øvrig. Som senere sammenstillinger også vil kommentere, kan deler av denne spredningen forklares med at kildegrunnlaget i 2010/11 i større grad enn for 2006 evner å fange opp samtlige registrerte Enkeltmannsforetak. Figur 3 Kulturnæringer registrert i 2010/11 Netto endringer Av de 92 virksomhetene som var med i undersøkelsen i 2006 var 47% (43 stk) også med ved uttaket av virksomheter i 2010/11, mens 53% (49 stk) hadde falt fra. De 43 virksomhetene som er med i begge undersøkelsene utgjør i dag 20% av virksomhetene totalt, mens virksomheter som har kommet til etter 2006 utgjør 80% (169 stk). Korreksjoner For å kvalitetssikre sammenligningsgrunnlaget, identifisere svakheter og korrigere for disse, må vi gå nærmere inn i årsakene til endring. Årsaker til endring Som nevnt innledningsvis er det ikke fullt samsvar mellom geografisk- og tematisk avgrensning eller kilde i de to undersøkelsene. Når vi under har sett på årsaker til endringer er dette derfor gjort for å avdekke to forhold: 1. De reelle årsakene til endring 2. Avvik i tematisk-/geografisk utvalg, for korreksjoner av sammenligningsgrunnlaget 7

10 Når vi ser nærmere på de 49 virksomhetene som hadde falt fra mellom undersøkelsen i 2006 og datauttaket i 2010/11, er det av følgende årsaker: Opphørt 29 % Faller ikke inn under utvalgskoder i 2010 Faller utenfor 10 % geografisk grense i % Midlertidig opphold eksternt / fremleier 2 % Flyttet 55 % Figur 4 Årsaker til frafall mellom 2006 og 2010/11 Majoriteten av virksomhetene som har falt fra mellom 2006 og 2010/11 har enten flyttet ut av området (55%) eller opphørt (29%), samlet utgjør disse 84%. For de øvrige henvises det til eget avsnitt om korrigeringer. Ser vi på tilsvarende forklaringsgrunner for de 169 virksomhetene som har kommet til etter undersøkelsen i 2006, er det av følgende årsaker: Definert utenfor området i % Kun oppført med ett hovedfirma i % Usikker årsak 21 % Flyttet hit etter % Etablert etter undersøkelsen i % Ikke del av utvalgskriteriene i % Figur 5 Årsaker til tilvekst fra 2006 til 2010/11 Majoriteten av virksomhetene som har kommet til mellom undersøkelsene har enten etablert etter undersøkelsen i 2006 (49%) eller har flyttet til området (17%), samlet utgjør disse 65%. 8

11 Andel øvrige er imidlertid større for denne gruppen, noe som behandles samlet i neste avsnitt om korrigeringer. Utvikling basert på korrigert sammenligningsgrunnlag Går vi tilbake til de virksomhetene som ikke faller inn under de respektive majoritetene, så representerer de den svakheten i sammenligningsgrunnlaget som ble omtalt innledningsvis. For virksomheter som har falt fra kommer 10% (5 stk) ikke inn under utvalgskriteriene (næringskodene) i 2010/11 og 4% (2 stk) faller utenfor geografisk grense. Dersom vi korrigerer for disse tallene ville utgangspunktet for hoved sammenstilling av endring tatt utgangspunkt i 85 (-7) virksomheter i Ser vi tilsvarende for de som har kommet til etter 2006 så er 9% (15 stk) innenfor utvalgskriterier (næringskoder) som ikke var med i 2006, 3% (5 stk) falt utenfor den geografiske grensen som ble satt i denne undersøkelsen, mens 2% (3 stk) kun var oppført med ett firma i 2006, mens undersøkelsen i 2010/11 har fanget opp selvstendige underfirma. Disse virksomhetene eksisterte i Dersom vi korrigerer for dette ville utgangspunktet dermed utgjort 115 (+23) virksomheter i Som samlet betraktning blir sammenligningsgrunnlaget mer korrekt framstilt dersom det korrigeres for begge disse, med nettodifferanse på + 16 til 108 virksomheter i Utviklingen fra 2006 til 2010/11 blir med dette en netto økning av antall virksomheter på 95 %, korrigert for identifiserbare svakheter i sammenligningsgrunnlaget. I tillegg har vi en andel på 21% (36 stk) av virksomhetene registrert i 2010/11 som hvor det ikke er sporbare forklaringer til årsak. Denne andelen representerer en svakhet i sammenstillingene, men gir ingen utslag for undersøkelsen i neste kapittel om utdypende studier fra 2010/11. Etter korreksjoner for kjente svakheter (geografisk-/tematisk) i sammenligningsgrunnlaget kan det oppsummeres at av dagens 211 virksomheter, så var 65 stk (31%) etablert i området allerede i 2006, mens 146 (69%) er nye etter Brutto reelt frafall av virksomheter fra undersøkelsen i 2006 justert for samme geografiske-/og tematiske område som i 2010/11 er 42 stk. 9

12 2. UTDYPENDE STUDIE KULTURNÆRINGER I STAVANGER ØST 2010/11 I denne andre undersøkelsen er det sett nærmere på Kulturnæringene i Stavanger Øst i 2010/11. Oppsummering Av Stavangers totale antall Kulturnæringer har Stavanger Øst i 2010/11 alene en andel på 9%, dvs høyere enn hele bydeler som Hundvåg og Tasta, samt delområdet Sentrum I gjennomsnitt utgjør kulturnæringer 12% av virksomhetene i Stavanger, mens andelen i Stavanger Øst er på hele 21%. Kulturnæringene i Stavanger Øst er samlet av relativt lik alder som gjennomsnittet for Stavanger. Delkategoriene Kunstnerisk virksomhet, Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet, samt Film, video og fjernsynsprogramproduksjon utgjør størst andel av de yngste selskapene i Stavanger Øst. I Stavanger Øst er andelen virksomheter innenfor delkategorien Kunstnerisk virksomhet lavere enn for gjennomsnittet i Stavanger. Tilsvarende er andelen av virksomheter innenfor Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet, Film, video, fjernsynsprogramprodusjon mv og Arkitektvirksomhet høyere i Stavanger Øst enn gjennomsnittet i Stavanger. Av 211 kulturnæringer i Stavanger Øst i 2010/11 er 69% Enkeltmannsforetak og 21% Aksjeselskap. Andel kulturnæringer fordelt i Stavanger Kildegrunnlaget for 2010/11 viser Kulturnæringer totalt i Stavanger. Dersom vi fordeler Kulturnæringene på bydeler, markerer Storhaug seg ut som den bydelen med størst andel (23%). Isolerer vi Stavanger Øst (innenfor Storhaug) ser vi at dette område alene har 9% av kommunens Kulturnæringer, dvs høyere andel enn hele bydeler som Hundvåg og Tasta, samt delområdet Sentrum, og tett opp under hele bydeler som Madla og Hinna. 25% 23% 20% 21% 15% 14% 12% 11% 10% 5% 5% 7% 7% 9% 0% Eiganes og Våland Hillevåg Hinna Hundvåg Madla Sentrum Tasta Storhaug Stavanger Øst Figur 6 Bydelenes andel av Kulturnæringer i Stavanger kommune 10

13 Andel Kulturnæringer vs. annen næring Fordelingen av kulturnæringer fordelt på bydeler og delområder gir imidlertid kun et delvis bilde av situasjonen. Under er den samme næringsandelen fordelt, men da også tatt i betraktning bydelens/ områdets totale antall virksomheter. 25% 20% 15% Gjennomsnitt Stavanger 12% 10% 5% 0% 8% 14% 11% 7% 9,7 % 12% 19% 11% 21% Sentrum Eiganes og Våland Hillevåg Hinna Hundvåg Madla Storhaug Tasta Stavanger Øst Figur 7 Andel kulturnæringer i bydelene sammenholdt med øvrig næringsvirksomhet I gjennomsnitt utgjør kulturnæringer 12% av virksomhetene i Stavanger, mens andelen i Stavanger Øst er på hele 21%. Også Storhaug bydel ligger markant over gjennomsnittet med 19%. 11

14 Fordeling næringskategorier Ved fordeling av virksomhetene innenfor næringskodene som utgjør Kulturnæringer, ser vi at Stavanger Øst ligger mest markant under gjennomsnitt for Kunstnerisk virksomhet, og tilsvarende markant mest over gjennomsnittet for Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet, Film, video, fjernsynsprogramprodusjon mv og Arkitektvirksomhet. 50,0 % 45,0 % 40,0 % Stavanger 35,0 % 30,0 % 25,0 % Storhaug Stav. Øst 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 8 Andel fordelt på underkategori for Storhaug og Stavanger Øst, sammenholdt med gjennomsnitt i kommunen Undergruppene til Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet er: Fotografvirksomhet Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign Impresariovirksomhet Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet Oversettelses- og tolkevirksomhet Stavanger Øst har spesielt stor andel innenfor de to første underkategoriene. Statistikken samsvarer med oppfatningen av høy representasjon av denne type virksomheter i området. Sammenholdt med høy andel innenfor nærliggende kategori Film, video, fjernsynsprogramprodusjon mv, kan vi her se starten på en clusterdannelse innenfor audiovisuell industri. 12

15 Virksomhetenes stiftelsesår Områdets- og områdeutviklingens karakter som transformasjonsområde ( Brown field development ) tilsier at området er/har vært tilgjengelig for virksomheter som både søker rimelige lokaler og som ønsker/aksepterer relativt røffe industrilokaler som utgangspunkt for sin virksomhet. Virksomheter innenfor Kulturnæringen antas i større grad å falle inn under denne kategorien, og da gjerne yngre virksomheter i etableringsfasen. I dette perspektivet er det derfor interessant å se på virksomhetenes aler, målt fra stiftelsesår. Som det framkom i Kap 1. utgjør Nyetablerte, den største gruppen blant de som har etablert seg i området etter Dette underbygger teorien over. Ser vi imidlertid på hele Stavanger så finner vi imidlertid et relativt stort sammenfall mellom virksomheter i Stavanger Øst og for Stavanger totalt. For begge er tilnærmet 40% av dagens virksomheter stiftet i perioden Med unntak av en periode mellom 1981 og 1991, er det tilsvarende sammenfall for de øvrige periodene. 40% 30% Stavanger Stavanger Øst 20% 10% 0% 1950 og tidligere Figur 9 Stiftelsesår for kulturnæringene - sammenligning mellom Stavanger Øst og gjennomsnittet i hele Stavanger En gjennomsnittsberegning viser også at virksomhetene i Stavanger Øst totalt sett er av relativt lik alder som gjennomsnittet for Stavanger Gjennomsnitt for Stavanger Eiganes og Våland Hillevåg Hinna Hundvåg Madla Sentrum Tasta Storhaug Stavanger Øst Figur 10 Gjennomsnitt for stiftelsesår fordelt på bydeler 13

16 Ved tilsvarende fordeling kun for Stavanger Øst, men fordelt mellom næringskategoriene som samlet utgjør Kulturnæringer, ser vi at kategoriene Kunstnerisk virksomhet, Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet, samt Film, video og fjernsynsprogramproduksjon utgjør størst andel blant de yngste selskapene. 40% Undervisning 35% Trykking og reproduksjon Reklamebyråer 30% 25% 14,7 % Radio- og fjernsynskringkasting Produksjon av musikkinstrumenter Kunstnerisk virksomhet 20% 15% 13,3 % 4,7 % Informasjonstjenester Forlagsvirksomhet 10% 8,1 % 3,8 % Film-, video, fjernsynsprogramproduksjon mv. Drift av kulturvirksomhet 5% 0% 1,4 % 12,3 % 0,9 % 0,5 % 1,4 % 6,2 % 0,5 % 4,7 % 2,4 % 0,9 % Butikkhandel Arkitektvirksomhet Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet Figur 11 Kulturnæringene i Stavanger Øst stiftelsesår fordelt på underkategorier 14

17 Selskapsform Stikkprøvekontroll i kildematerialet og kjennskap til enkeltbedrifter, gir klare indikasjoner på at Enkeltmannsforetak i relativt stor grad er knyttet til eierens boligadresse, enten fordi virksomheten er en bi-virksomhet og/eller fordi disse virksomhetene i langt større grad utfører arbeidene på mer skiftende arbeidssteder, som ikke blir oppdatert i offentlige registre. I motsatt retning viser kildegrunnlaget at Aksjeselskap i betydelig større grad følger virksomhetens reelle arbeidssted (grunnet registreringsplikt ved endring), samt at disse virksomhetene i all hovedsak har arbeidssted i næringsbygg. Fordelingen av selskapsform kan derfor være en indikasjon både mht. bymessig sammensetning av områdene og reel utøvelse av næringsaktivitet innenfor det registrerte området. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 84% 77% 75% 90% 83% 53% 90% 80% 40% 30% 20% 10% 0% 6% Eiganes og Våland 30% 12% 17% 13% 0% 4% 4% Hillevåg Hinna Hundvåg Madla Sentrum Tasta Storhaug ANS AS BA DA ENK FLI IKS KF NUF SA STI UNDERAVD Figur 12 Kulturnæringene i bydelene fordelt på selskapsform Ved en ren bydelsinndeling, samt Sentrum, ser vi at andel Enkeltmannsforetak varierer fra 53 % i Sentrum til 90% i mer boligbaserte bydeler som Hundvåg og Tasta. Storhaug bydel ligger her relativt gjennomsnittlig for Stavanger med 80%. Tilsvarende andel av Aksjeselskap viser et spenn fra 30% i Sentrum til hhv. 0% og 4% i de samme bydelene, Hundvåg og Tasta, samt Madla. Tilsvarende andel for Storhaug bydel er 13%. Fordelingen i Stavanger Øst isolert er 69% Enkeltmannsforetak og 21% Aksjeselskap. AS 21% ENK 69% Figur 13 Fordelingen mellom Enkeltmannsforetak og Aksjeselskap i Stavanger Øst 15

18 BETRAKTNINGER Med en nettovekst på 95% og bruttovekst på 147 virksomheter innenfor Kulturnæringer siden 2006, er det dekning for å si at utviklingen er i samsvar med strategiene både isolert for pågående byutvikling og de mer overordnede strategiplanene. Påstanden underbygges av Stavanger Øst sin høye andel av kommunens kulturnæringer og enda mer markant målt mot andel kulturnæringer vs. annen næringsvirksomhet. Allerede i undersøkelsen i 2006, ble det imidlertid flagget en bekymring knyttet til at miljøet virker imidlertid svært sårbart, med tegn på at utviklingen kan komme til å reverseres. Selv om veksttall som vist over indikerer at denne utviklingen ikke har startet, så er det all grunn til å merke seg at det har vært et reelt nettofrafall på 42 virksomheter i perioden, fordelt på flyttet og opphørt. Årets kartlegging har ikke, på tilsvarende måte som i 2006, inkluder intervju med virksomhetene og vi har derfor ikke grunnlag for å si noe kategorisk om underliggende årsaker til frafallet. En utvidet undersøkelse m/intervju kunne gitt oss denne kunnskapen, samt tilsvarende økt kunnskap om forhold som har påvirket lokaliseringen blant virksomhetene som representerer veksten. Av øvrige interessante funn er tendensene til en clusterdannelse innenfor audiovisuell industri i Stavanger Øst. Videre satsning på etableringer av kulturnæringer i Stavanger Øst bør gjerne vie ekstra oppmerksomhet rundt denne tendensen og mulighetene som dette danner. Andre betraktninger å ta med seg videre er at fordelingen på selskapsformer underbygger målsetningen om bymessig utvikling av Stavanger Øst. Eksakt geografisk lokalisering av virksomhetene viser allerede i 2006 ringvirkninger av Tou Scene og Kulturaksen. I 2010/11 er dette bildet ytterligere forsterket i tillegg til at økt fokus på Sentrumsaksen mellom Stavanger Øst og Sentrum via Pedersgata, kan ha bidratt til økt lokalisering også langs denne aksen. Ut fra et ønske om at Stavanger Øst skal være en inkubator for nyetablerere, gitt forutsetninger som rimelige lokaler med røff/industriell karakter, er det positivt å se at en betydelig andel bedrifter som har kommet til de siste årene er nyetablerte. Ved sammenstilling av informasjon fra øvrige områder, ser vi imidlertid at Stavanger Øst totalt sett ikke i vesentlig grad utmerker seg som et område for nyetableringer. Dette kan være en indikasjon på at leieprisen er i ferd med å øke i så stor grad at området ikke lengre har preferanse på å kunne tilby rimelige leieobjekter og/eller at tilgangen på denne type utleieobjekter nå er fylt opp. Dette gir utfordringer mht. en fortsatt positiv næringsvekst innenfor Kulturnæringer i Stavanger Øst. 16