Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009"

Transkript

1 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

2 Innhold Innledning 3 Teknisk analyse 4 Oppgavenes vanskegrad 4 Reliabilitetsanalyser 5 Diskriminering 5 Gjennomsnitt og spredning 5 Tabeller og figurer Tabell 1: Andeler riktige svar per oppgave 4 Tabell 2: Diskriminering målt som point-bisereal-korrelasjon 5 Figur 1: Fordeling av skåreverdier for prøven som helhet 6 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1, 2009 s. 2

3 Innledning Denne rapporten beskriver gjennomføringen av en obligatorisk prøve som kartlegger elevers tallforståelse og regneferdighet ved starten av Vg1. Formålet med kartleggingsprøven er å avdekke enkeltelevers behov for individuell oppfølging og tilrettelegging både på individ- og skolenivå, og prøven inngår i og må ses i forhold til øvrige komponenter i det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet til myndighetene. Den viktigste hensikten med kartleggingsprøven er å identifisere hvilke elever det er som har et dårlig grunnlag i forhold til å følge den ordinære undervisningen i videregående opplæring. På grunnlag av denne informasjonen kan lærerne og skolene iverksette tiltak med tanke på å bøte på det sviktende grunnlaget. På den måten vil prøven kunne være et godt verktøy for å gi særlig de elevene med svakest grunnlag bedre utbytte av undervisningen og større muligheter for et godt studieløp i den videregående opplæringen. Fordelingen av skåreverdier for prøven gjennomført høsten 2009 viser at 22,4 % av elevene skårer 14 poeng eller lavere. Vi setter derfor dette som den såkalte bekymringsgrensen, se ellers Figur 1, side 6 i denne rapporten. Kartleggingsprøven er initiert av Kunnskapsdepartementet som i stortingsmeldingen Kvalitet i skolen (Stortingsmelding 31, 2008) foreslår å innføre en obligatorisk kartleggingsprøve i regning ved starten av Vg1. Formålet med prøven er i stortingsmeldingen beskrevet på denne måten (Stortingsmelding 31, side 62-63): Disse prøvene skal avdekke hvilke elever som har særskilte problemer og som trenger spesiell oppfølging. Dette vil gi skolene muligheten til å fange opp elever med særskilte utfordringer tidlig og være med på å forebygge at elever avbryter videregående opplæring fordi de har for svake grunnleggende ferdigheter til å følge med i fagene. Et vesentlig punkt i stortingsmeldingen er å øke gjennomstrømningen i den videregående opplæringen. Innføring av kartleggingsprøver skjer blant annet med det som argument at en stor andel av de som faller fra i videregående opplæring gikk ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter (Stortingsmelding 31, side 63). Fokuset i stortingsmeldingen er dermed ikke spesifikt på matematikkfaget, men på kunnskaper og ferdigheter i et bredere perspektiv. Regning synes dermed å være oppfattet som den grunnleggende ferdigheten som i større eller mindre grad finnes i alle fag. Utviklingen av prøven er gjort i henhold til et rammeverk basert på 10. trinns læreplan i matematikk etter LK06, samtidig som vi har sett på kravene i de andre fagenes læreplaner. Rammeverket er beskrevet i veiledningen til kartleggingsprøven. Når det gjelder utvalg av emner i rammeverket, har vi blant annet sett på det som venter elevene i undervisningen, i hovedsak slik det er beskrevet i læreplanene i matematikk for Vg1, både Vg1T og Vg1P. På grunnlag av rammeverket ble det høsten 2008 pilotert to oppgavesett. Av praktiske grunner ble piloteringen gjort med skriftlige prøver på papir. På grunnlag av piloteringen ble det endelige oppgavesettet utformet. Det ble så omarbeidet til en nettbasert prøve som ble gjennomført av over elever i starten av Vg1 høsten Denne rapporten beskriver den tekniske analysen av dataene fra denne gjennomføringen. Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1, 2009 s. 3

4 Teknisk analyse I det følgende presenterer vi tekniske analyser av prøven som ble gjennomført høsten Analysene er basert på et tilfeldig utvalg på i overkant av elever. Dette utgjør om lag en tredel av årskullet som gjennomførte prøven. Utvalget består av elever ved alle utdanningsprogrammer. Oppgavenes * vanskegrad Tabell 1 viser oppgavenes vanskegrader uttrykt som p-verdier, dvs. andeler av elevene som får poeng på oppgaven. Tabellen viser betydelig spredning i vanskegrader, fra svært lette oppgaver (for eksempel o2a, o7, o8a, o19b) til vanskelige oppgaver (for eksempel o5, o10, o20b). Tabell 1: Andeler riktige svar per oppgave. N= o1: 0,43 o4: 0,50 o11: 0,76 o17: 0,37 o2a: 0,95 o5: 0,26 o12: 0,64 o18: 0,46 o2b: 0,63 o6: 0,60 o13a: 0,33 o19a: 0,53 o2c: 0,69 o7: 0,85 o13b: 0,30 o19b: 0,85 o2d: 0,74 o8a: 0,85 o13c: 0,46 o19c: 0,43 o3a: 0,81 o8b: 0,77 o14a: 0,58 o20a: 0,53 o3b: 0,71 o8c: 0,61 o14b: 0,59 o20b: 0,23 o3c: 0,58 o9: 0,46 o15: 0,46 o21: 0,56 o3d: 0,47 o10: 0,24 o16: 0,55 o22: 0,59 Oppgavene ble fordelt på tre ulike oppgavesett. De tre oppgavesettene bestod altså av samme oppgaver, men rekkefølgen var ulik. For å teste om oppgavenes rekkefølge hadde betydning, har vi sammenlignet andelen elever som har fått til de fire første oppgavene i hvert sett med de tilsvarende andelene i de to andre settene. Tilsvarende har vi sammenlignet de fire siste oppgavene. I gjennomsnitt fikk 59 % av elevene til de fire første oppgavene. Til sammenligning fikk 57 % av elevene til de samme oppgavene når de var plassert lengre ut i oppgavesettet. I gjennomsnitt fikk 52 % av elevene til de fire siste oppgavene. Til sammenligning fikk 56 % av elevene til oppgavene når de var plassert tidligere i oppgavesettet. Dette viser at oppgavenes plassering har betydning, men at denne er relativt liten. Elevene skårer litt bedre når oppgavene er plassert tidlig i oppgavesettet og litt dårligere når de er plassert seint. Det at forskjellen er såpass liten, betyr at vurderingen i stor grad er uavhengig av oppgavenes plassering. Vel så viktig er det at dette innebærer at elevenes testmotivasjon har holdt ut prøvetiden. Hvis elevene hadde vært umotiverte og ikke ytt sitt beste, ville det antakeligvis medført at elevene hadde fått betydelig svakere skåreverdier på de siste oppgavene i oppgavesettet. * Oppgavenumrene det refereres til i denne rapporten er gjengitt i rekkefølgen fra oppgavesett 1. Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1, 2009 s. 4

5 Reliabilitetsanalyser Prøvens reliabilitet er 0,87 målt ved Cronbach s alpha (totalt 36 skårepoeng), noe som må betegnes som meget tilfredsstillende. Utelatelse av enkeltoppgaver i prøven fører ikke til forhøyet alpha-verdi. Diskriminering Tabell 2 viser oppgavenes diskriminering målt i form av point-bisereal-korrelasjon (mao korrelasjon mellom skåre på den enkelte oppgave og totalskåre på prøven som helhet). Tabellen viser at 6 av 36 oppgaver diskriminerer noe lavere enn den valgte grensen på 0,30, men alle disse verdiene ligger i intervallet fra 0,20-0,30. For o3a og o5 må den noe lave diskrimineringen sees i sammenheng med at oppgavene er henholdsvis svært lett og svært vanskelig. I oppgave 12 skal elevene først finne 40 % av et beløp og deretter trekke dette fra det opprinnelige beløpet. Her har en god del av elevene kun gjort første del og valgt alternativet som er 40 % av beløpet, noe som forklarer at oppgaven akkurat tipper under grensen på 0,30. Tabell 2: Diskriminering målt som point-bisereal-korrelasjon. Korrelasjoner lavere enn 0,30 er uthevet. N= o1: 0,46 o4: 0,30 o11: 0,54 o17: 0,47 o2a: 0,30 o5: 0,26 o12: 0,29 o18: 0,45 o2b: 0,47 o6: 0,43 o13a: 0,41 o19a: 0,25 o2c: 0,51 o7: 0,39 o13b: 0,52 o19b: 0,42 o2d: 0,50 o8a: 0,38 o13c: 0,38 o19c: 0,41 o3a: 0,25 o8b: 0,55 o14a: 0,38 o20a: 0,52 o3b: 0,36 o8c: 0,50 o14b: 0,53 o20b: 0,45 o3c: 0,27 o9: 0,63 o15: 0,22 o21: 0,55 o3d: 0,44 o10: 0,49 o16: 0,46 o22: 0,43 Gjennomsnitt og spredning Figur 1 viser fordelingen av skåreverdier for prøven som helhet. Gjennomsnittet for fordelingen er 20,3 poeng, med andre ord noe over halvparten av full skåre (36 poeng). Fordelingen i figur 1 er noe forskjøvet mot høye skåreverdier, men må sies å ligge rimelig nær en normalfordeling (skewness = 0,13). Figur 1 viser også at noen få elever har besvart alle oppgavene korrekt, mens vi i den andre enden av fordelingen finner elever som har oppnådd svært få skårepoeng. Nærmere analyse av fordelingen av skåreverdier viser at 22,4 prosent av elevene skårer 14 poeng eller lavere på prøven. Vi setter derfor dette som bekymringsgrense. 14 poeng utgjør 39 prosent av full skåre på prøven. Videre analyser viser at guttene skårer litt høyere på prøven sammenliknet med jentene (21,1 skårepoeng mot 19,5 skårepoeng). Spredningen av skåre blant henholdsvis jenter og gutter er imidlertid av helt tilsvarende størrelse. Karakterstatistikken fra skriftlig grunnskoleeksamen i matematikk våren 2009 viser en liten prestasjonsforskjell i jentenes favør, med karaktergjennomsnittene 3,5 for jenter og 3,4 for gutter. Kartleggingsprøven ved starten av Vg1 viser derimot altså en svak tendens i motsatt retning; guttene skårer litt bedre enn Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1, 2009 s. 5

6 jentene. Jentene skårer litt bedre enn guttene på fire oppgaver. Dette er oppgaver som omhandler parentesregning og behandling av algebraiske uttrykk og som tester mer formelle ferdigheter. Guttene gjør det betydelig bedre enn jentene på seks oppgaver. Disse oppgavene er svært ulike, så det er ikke åpenbart hva det er som gjør at guttene skårer bedre. Konklusjonen er at det er vanskelig å se at selve utformingen av de faglige oppgavene skal kunne forklare denne forskjellen. En viktig forskjell er imidlertid at mens kartleggingsprøven er IKT-basert, kunne ikke eksamen i matematikk våren 2009 gjennomføres IKT-basert. Annen forskning har vist at guttene gjerne gjør det relativt sett bedre i forhold til jentene når prøven gjennomføres IKT-basert sammenliknet med papirbasert. Dette skyldes høyere motivasjon og preferanse for å arbeide IKT-basert. Vår tolkning er derfor at de små avvikene i prestasjonsforskjeller mellom jenter og gutter på kartleggingsprøven sammenliknet med grunnskoleeksamen kan forklares av forskjeller i prøveformat. Figur 1: Fordeling av skåreverdier for prøven som helhet. Gjennomsnittsskåre er 20,3 poeng (standardavvik=7,0). Totalt antall oppnåelige poeng er 36. N= Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1, 2009 s. 6

Acta Didactica Oslo INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING UNIVERSITETET I OSLO

Acta Didactica Oslo INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING UNIVERSITETET I OSLO Acta Didactica Oslo 2/ i INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING UNIVERSITETET I OSLO Rapport fra kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet for 2. årstrinn og Vg1 Bjørnar Alseth, Inger

Detaljer

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver. Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,

Detaljer

Mot et helhetlig system for individvurdering

Mot et helhetlig system for individvurdering Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine? Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, krav, tips Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Rapport fra utvikling og pilotering av Regneprøven. Acta Didactica 2/2007. Bjørnar Alseth, Inger Throndsen, Are Turmo

Rapport fra utvikling og pilotering av Regneprøven. Acta Didactica 2/2007. Bjørnar Alseth, Inger Throndsen, Are Turmo Acta Didactica 2/2007 Bjørnar Alseth, Inger Throndsen, Are Turmo Rapport fra utvikling og pilotering av Regneprøven INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING UNIVERSITETET I OSLO ILS og forfatterne,

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Om utvikling av tester og bruk av testresultat 11/11/2006 Oslo Utgangspunkt: Osloprøven i digital kompetanse for 5. trinn (år 2008) Rammeverk: læreplan

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge

Detaljer

«Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse»

«Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse» «Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse» Innlegg ved Bjørg Wangen på ledersamling i oktober 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Vokal som registreringsverktøy for kartlegging

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 3 2.1. Tidspunkt for gjennomføring

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2013 Kartleggingsprøver i grunnskolen Sist oppdatert 30.11.2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 4 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav Hvorfor vurdere Hvordan vurdere Styrker og svakheter ved ulike vurderingsformer Multi Smart Vurdering Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, tips, krav Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007 av Hans Bonesrønning og Per Tovmo SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING AS TRONDHEIM, JUNI 2008 På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Senter for

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen

Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra et representativt

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport

Detaljer

Utdanningskonferansen, HUM, UiS 2015

Utdanningskonferansen, HUM, UiS 2015 Utdanningskonferansen, HUM, UiS 2015 Hildegunn Støle Førsteamanuensis, Lesesenteret, UiS 14.08.2015 lesesenteret.no Sammendrag: Norske myndigheter ønsker å kunne bruke de nasjonale prøvene til å måle utvikling.

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Versjon februar 2011 Bokmål Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Bedre resultater i Nord-Trøndelag Bedre resultater i Nord-Trøndelag Nå er resultatene fra de nasjonale prøver på ungdomstrinnet for høsten 2016 publisert i Skoleporten. Elever på 8. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

DIGITAL VURDERING. Kompetanse i addisjon MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER. Stort fokus på vurdering. To krav til god vurdering.

DIGITAL VURDERING. Kompetanse i addisjon MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER. Stort fokus på vurdering. To krav til god vurdering. DIGITAL VURDERING Kompetanse i addisjon På en skole fikk 100 elever på 4. trinn denne oppgaven: MULIGHETER, FORDELER, UTFORDRINGER Bjørnar Alseth 18 av elevene svarte galt. 82 svarte riktig. Vi lager en

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Rammeverk for nasjonale prøver. Del I Innledning og organisering

Rammeverk for nasjonale prøver. Del I Innledning og organisering Rammeverk for nasjonale prøver Del I Innledning og organisering Hensikten med et felles rammeverk for de nasjonale prøvene er å etablere et felles grunnlag for utforming, gjennomføring og rapportering

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Vurdering med nasjonale prøver

Vurdering med nasjonale prøver Grethe Ravlo Vurdering med nasjonale prøver Etter siste gjennomføring i september 2008, har totalt ca. 600 000 elever i Norge gjennomført nasjonale prøver i tre fag. I 2007 og 2008 ble elevene testet i

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer