Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag Del II: Omsetningstall og foretakstyper Jon Marius Vaag Iversen Roald Lysø

Transkript

1 Utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag Arbeidsnotat 203:20 Del II: Omsetningstall og foretakstyper ĈÆ ĊD ĈÆ Ċ ĈÆ ČD ĈÆ Č Í ŎǾŊÑ ĈÆ ĈD Î ŒÕŎ Í ŎǾŇǼİǾ ŌŇÑÕMŊ ĈÆ Ĉ Ĭ ǾǼİ Ǿ ŌŇÑÕMŊ ĈÆ ĆD İ ǾŎŌŇOÑÒÖ Ĉ ĆÆ ED ĆÆ E ČĆĆÇ ČĆĆÐ Jon Marius Vaag Iversen Roald Lysø ČĆĆE ČĆĈĈ Arbeidsnotat 203:20 Postboks 250, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 250, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel : UTVIKLINGEN I KULTURNÆRINGENE I TRØNDELAG DEL II: MED OMSETNINGSTALL OG FORETAKSTYPE Forfattere : Jon Marius Vaag Iversen og Roald Lysø Notat : 203:20 Prosjektnummer : 2422 ISSN : Prosjektnavn : Analyse VRI Oppdragsgiver : VRI Trøndelag Prosjektleder : Jon Marius Vaag Iversen Medarbeider : Roald Lysø Layout/redigering : Gunnar Nossum/Roald Lysø Referat : En analyse av utviklingen av antall foretak, type foretak, sysselsatte og omsetning i kulturnæringene i Trøndelag. Analysen baserer seg på MENONs anvendelse av NACE-koder, kategoriseringer og analyse i 20. Data er hentet fra foretaksregisteret i SSB. Emneord : Opplevelsesnæring, Kulturnæring, Foretak, Sysselsatte, Omsetning Dato : Desember 203 Antall sider : 48 Pris : 00, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 250, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD i Dette notatet er en oppfølging av analyser presentert i TFoU-notat 203:2 som omhandler utviklingen i antall bedrifter og antall ansatte innenfor kulturnæringene i Trøndelag. Notatet baserte seg på data fra NAVs A/a-register og manglet opplysninger om den økonomiske utviklingen i bransjene. I dette notatet presenteres en ny analyse basert på statistikk fra SSBs foretaksregister for perioden Notatet inneholder statistikk over utviklingen av antall foretak, sysselsatte, foretakstype og omsetning innenfor kulturnæringene i Trøndelag. Data er levert av SSB og oppbyggingen av tabeller er gjort med utgangspunkt i Menon (20) sin kategorisering av bransjene gjennom revidering av hvilke Nace-koder som er relevant for hver bransjekategori. Notatet inngår som en del av arbeidet med å analysere opplevelsesnæringene i Trøndelag initiert av VRI Trøndelag og vil, sammen med TFoU-notat 203:2, danne grunnlag for oppfølgende analyser av utviklingen i kulturnæringene i Trøndelag. Steinkjer, desember 203 Jon Marius Vaag Iversen prosjektleder

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER FIGURLISTE i ii iii iii. INNLEDNING. Kulturnæringer og kreativ økonomi/opplevelsesøkonomi 2 2. DATA- OG ANALYSEGRUNNLAG 5 3. PRESENTASJON AV DATA OG ANALYSER 6 3. Status per Sammenligning Utviklingen i kulturnæringene Sysselsetting i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Antall foretak i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Selskapsform i kulturnæringene Økonomisk utvikling i kulturnæringene Bransjeanalyse perioden Annonse og reklamevirksomhet Arkitektur Trykte medier Design Film, foto og spill TV og Radio Musikk Kunstnerisk virksomhet Kunsthåndverk Kulturarv Organiserte opplevelser Sport Utvikling uansett næring 40 LITTERATUR 4 VEDLEGG : NACE-KODER BENYTTET I ANALYSEN 42

5 iii TABELLER Tabell side 3.: Utviklingen i sysselsetting i kulturnæringene og kulturbaserte næringer 3.2: Utviklingen i antall foretak i kulturnæringene og kulturbaserte næringer 2 3.3: Utviklingen i selskapsform for foretak i kulturnæringene 4 3.4: Økonomisk utviklingen i kulturnæringene 5 3.5: Utviklingen i antall foretak, sysselsatte og omsetning innenfor annonse og reklamevirksomhet 6 3.6: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor arkitektur 8 3.7: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Trykte medier : Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Design : Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Film, foto og spill : Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor TV og Radio 26 3.: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Musikk : Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor kunstnerisk virksomhet : Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor Kunsthåndverk : Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor Kulturarv : Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor organiserte opplevelser : Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor sport : Utvikling uansett næring FIGURLISTE Figur side 3.: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i 6 3.2: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i 7 3.3: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i 8 3.4: Antall foretak innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene 8 3.5: Sysselsetting innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene 9 3.6: Omsetning innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene 0 3.7: Utvikling i sysselsetting innenfor Kulturnæringene 2 3.8: Utvikling i antall foretak innenfor Kulturnæringene 3 3.9: Utvikling i omsetning innenfor Kulturnæringene 6 3.0: Utvikling i antall foretak innenfor Annonse og reklamevirksomhet 7 3.: Utvikling i sysselsetting innenfor Annonse og reklamevirksomhet 7 3.2: Utvikling i omsetning innenfor Annonse og reklamevirksomhet 8 3.3: Utvikling i antall foretak innenfor Arkitektur 9 3.4: Utvikling i sysselsetting innenfor Arkitektur 9

6 iv 3.5: Utvikling i omsetning innenfor Arkitektur : Utvikling i antall foretak innenfor trykte medier 2 3.7: Utvikling i sysselsetting innenfor Trykte medier 2 3.8: Utvikling i omsetning innenfor Trykte medier : Utvikling i antall foretak innenfor Design : Utvikling i sysselsetting innenfor Design : Utvikling i omsetning innenfor Design : Utvikling i antall foretak innenfor Film, foto og spill : Utvikling i sysselsetting innenfor Film, foto og spill : Utvikling i omsetning innenfor Film, foto og spill : Utvikling i antall foretak innenfor Tv og radio : Utvikling i sysselsetting innenfor Tv og radio : Utvikling i omsetning innenfor Tv og radio : Utvikling i antall foretak innenfor musikk : Utvikling i sysselsetting innenfor musikk : Utvikling i omsetning innenfor musikk : Utvikling i antall foretak innenfor Kunstnerisk virksomhet : Utvikling i sysselsetting innenfor Kunstnerisk virksomhet : Utvikling i omsetning innenfor Kunstnerisk virksomhet : Utvikling i antall foretak innenfor Kunsthåndverk : Utvikling i sysselsetting innenfor Kunsthåndverk : Utvikling i omsetning innenfor Kunsthåndverk : Utvikling i antall foretak innenfor kulturarv : Utvikling i sysselsetting innenfor kulturarv : Utvikling i omsetning innenfor kulturarv : Utvikling i antall foretak innenfor organiserte opplevelser : Utvikling i sysselsetting innenfor organiserte opplevelser : Utvikling i omsetning innenfor organiserte opplevelser : Utvikling i antall foretak innenfor sport : Utvikling i sysselsetting innenfor sport : Utvikling i omsetning innenfor sport 40

7 . INNLEDNING «Hvilken betydning har kulturnæringene» i Trøndelag?» er ett av mange spørsmål som kommer opp når en skal prioritere innsatser for næringsutvikling. Her er det oftest spørsmål om hvilke bransjer, antall foretak, størrelse, ansatte, vekst og økonomi. Kulturnæringene oppfattes av mange som vanskelig å «få grep om». Dette notatet omfatter økonomisk utvikling i bransjen, utviklingen mht antall foretak og ansatte. Vi utnytter også informasjon om foretakstyper i næringen og utviklingen i denne. Iversen og Lysø (203) presenterte statistikk på antall bedrifter og ansatte. Denne statistikken var hentet fra SSB s bedriftsstatistikk, som ikke inneholder informasjon om sysselsetting og omsetning. Antall ansatte blir her hentet inn gjennom NAV s A/a register. Trøndelag Forskning og Utvikling bestilte derfor ny statistikk fra SSB s foretaksregister. Dette er i utgangspunktet taushetsbelagte opplysninger. For kategorier med færre enn 3 enheter er derfor opplysninger sladdet i dette dokumentet eller tatt bort. Foretaksstatistikken avviker noe fra bedriftsstatistikken, særlig for sysselsetting. Antall ansatte fra NAV s A/a-register er et dårlig tall for sysselsetting siden de undervurderer sysselsettingen i enkeltpersonforetak og andre selskaper hvor kun eier sysselsettes. Foretaksregisteret tar i større grad hensyn til dette. Antall foretak avviker også en del fra antall bedrifter i Iversen og Lysø (203). Det er hovedsakelig tre årsaker til dette. For det første hentes data ut på ulike tidspunkt. For det andre er foretaksregisteret en «årsstatistikk» hvor man har tilgang på mer informasjon enn i bedriftsdatabasen. Man kan dermed «vaske bort» foretak som ikke er aktiv eller som ikke bør inngå i statistikken av andre årsaker. Dette utgjør en ganske stor andel av bedriftene, slik at tallene i dette notatet skal vise en utvikling nærmere virkeligheten. For det tredje er det en definert forskjell mellom foretak og bedrifter. Et foretak er den juridiske enheten, og kan ha flere bedrifter plassert på ulike geografiske områder. Det er derfor naturlig at det er flere bedrifter enn foretak, og det kan ikke være flere foretak enn bedrifter. Foretak med hovedkontor i, vil da være registrert i. VRI Trøndelag finansierte en studie gjennomført i 2008/2009, «Kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag. Kartlegging og eksempelstudier.» ( /default.asp?publikasjon=60). Studien problematiserer begrepet begreper knyttet til kultur- og opplevelsesnæringene og inneholder en statistisk analyse av næringene fra , resultatene fra en spørreundersøkelse til kommunene samt tre case a) om opplevelsesnæringene på Hitra/Frøya, b) om kultur og opplevelsesnæringer med blikket rettet mot festivaler, turisme og sted og c) om festivaler/ arrangement og frivillighet i Trøndelag. Den statistiske analysen tok i stor grad utgangspunkt i Østlandsforsknings definisjoner av kulturnæring og tilhørende Nace-koder. Vi har tatt sikte på å fremstille kulturnæringene på en omforent måte der en med forankring i både internasjonal og nasjonal FoU kan si hvilke næringer som faller inn

8 2 under begrepet kulturnæring. I dette notatet har vi derfor forholdt oss til Menon sin rapport om «Kulturnæringens betydning for norsk økonomi» (Espelien og Gran 20). Menon har studert internasjonale, nordiske og norske publikasjoner, foretatt en kritisk gjennomgang og kommet med forslag til justeringer. Det er denne justerte klassifiseringen vi har tatt utgangspunkt i. Innen noen områder kan våre data som bygger på data fra SSB avvike fra Menons data. Dette kan skyldes at Menon har hatt tilgang til andre datakilder eller «luket ut» foretak etter en nøye gjennomgang av enkeltforetak eller grupper av foretak innen en kategori. Vi har ikke hatt tilgang til så detaljerte opplysninger, men mener at våre data likevel gir et godt bilde av utvikling og status per utgangen av 20. Iversen og Lysø (203) diskuterte antall bedrifter og ansatte fram til 203. Foretaksregisteret inkluderer tall kun fram mot 20. Statistikk må leses og reflekteres over mens man leser, ikke minst der en regner på prosentvise endringer med utgangspunkt i få foretak eller ansatte. I tabellene har vi valgt å benytte både absolutte tall for antall foretak og ansatte og å fremstille endringene i %. I små enheter vil små utslag kunne utgjøre en stor prosentvis forskjell. På bakgrunn av dette vil vi fra tabell 3.5 til 3.6 bare kommentere data på Trøndelagsnivå sammenlignet med landet som helhet og. Data på kommunenivå er tenkt som underlagsmateriale for et videre analysearbeid for kulturnæring i Trøndelag, men de viser samtidig interessante regionale/kommunale ulikheter. Omsetningstallene i rapporten er ikke justert for prisstigninger. Vi har sammenlignet tall fra 2009 til 20. Omsetningsøkningen for alle næringer har i perioden vært på hele 4 % (se tabell 3.7). Utviklingen innenfor kulturnæringene må ses i forhold til dette.. Kulturnæringer og kreativ økonomi/opplevelsesøkonomi I vår analyse av kulturnæringene har vi, som nevnt tidligere, tatt utgangspunkt i Menons undersøkelse og gjennomgang av hvilke bransjer og næringskoder som bør inngå i statistikken. Slike analyser inngår i eller vil være en del av en diskurs omkring betydningen av kreative utdanninger og kreative mennesker som inngår i kreative bransjer, og om hvordan de også inngår i, har betydning for, benyttes av, bidrar til eller inspirerer til produktutvikling eller verdiskaping i andre bransjer og av hvordan effekten av anvendelsen av slik kreativ kompetanse kan tallfestes. Nesta (the UK innovation foundation) har foreslått A manifesto for the creative economy. Her er fokuset kreativ økonomi, eller: «Those sectors which specialize in the use of creative talent for commercial purpose. (Nesta 203)

9 3 Nesta (203) anbefaler at det arbeides videre med å utvikle en statistisk ny metodologi for å klassifisere og måle den kreative økonomien der en tar utgangspunkt i hvor kreative mennesker arbeider, hva som tydelig kjennetegner de kreative industrienes bruk av kreative talent, men også fanger opp betydningen av «embedded» kreativitet i øvrig økonomisk aktivitet. I sitt arbeid peker Nesta dessuten på betydningen av at software-bransjen langt på vei er ute av statistikkgrunnlaget, og mener at software bør inngå som en betydelig og viktig bransje, med stor betydning for øvrige bransjer. Nesta foreslår også en definisjon av en kreativ jobbfunksjon eller yrkesrolle som: «a role within the creative process that brings cognitive skills to bear to bring about differentiation to yield either novel, or significantly enhanced products whose final form is not fully specified in advance. Forskning (Nesta 203) foreslår også fem kriterier for kreativitet som må inngå for å bli klassifisert som å inneha en kreativ jobbfunksjon:. Nyskapende prosess bidrar utøvelsen av rollen vanligvis til å løse et problem eller nå et mål, selv om det er blitt etablert av andre, på en nyskapende måte? 2. Resistent mot mekanisering bidrar rollen til noe som ikke kan erstattes av et mekanisk substitutt? 3. Ikke gjentakende eller ikke likeartet funksjon varierer arbeidet på grunn av samhandling mellom faktorer, ferdigheter, kreative impulser og læring? 4. Kreativt bidrag til verdikjeden er utfallet av rollen nyskapende eller kreativ uavhengig av konteksten den er produsert i? 5. Tolkning, ikke bare endring bidrar rollen til noe mer enn bare et skift i en tjeneste eller en artefakts form, sted eller tid? Hvert av disse kriteriene er problematisk, isolert sett, og de gir ikke klare avgrensninger eller regler for når en yrkesrolle er kreativ eller ikke. Dessuten er det overlapp eller kobling mellom kriteriene. Likevel er det sannsynlig at yrkesroller som slår positivt ut på alle eller de fleste av indikatorene fungerer som en positiv økonomisk ressurs som bedriften har behov for. Denne forskningen sier videre (Nesta 203) at..there is a distinctive set of industries the creative industries which share a common feature: they are disproportionately significant employers of creative talent. But they also highlight the huge significance of creative employment outside the creative industries. In this sense, we both agree and take issue with exceptionalist critiques that creative markets cannot by their nature easily fit into industrial frameworks. The creative economy is indeed complex, socially networked and to a large extent an outgrowth of the previously non market economy of cultural public goods and private imagination. But the results show that they can still be measured, insofar as occupational classifications permit us to track where creative people work, and on that basis a distinctive set of creative industries, set within a broader creative economy, can be clearly identified in the data.

10 4 Når det gjelder kunst og kultur som del av den kreative økonomien sier Nesta at det er behov for en betydelig forskningsinnsats med tanke på å forstå, synliggjøre og forklare spillover eller nytte av investeringer eller kostnader knyttet til offentlig kunst og kultur for den kommersielle kreative industrien og vice versa. De mener samtidig at det er tid for å akseptere at kunst produserer verdier som både kan bli verdsatt og målt av økonomer, men at det samtidig skapes kulturelle verdier som ikke kan uttrykkes gjennom tradisjonelle pengeenheter. Dette er tema og problemstillinger det er viktig å ta med på reisen inn mot forståelsen av den kreative økonomien/opplevelsesøkonomien.

11 2. DATA- OG ANALYSEGRUNNLAG 5 Dette dokumentet tar for seg kulturnæringene i Nord- og sammenlignet med landet for øvrig. Analysene er basert på statistikk om Nace-undergrupper, på det mest detaljerte nivået bestilt fra SSB sitt foretaksregister. Kulturnæringen kan i hovedsak deles inn i ni undergrupper. Dette er trykte medier, kunstnerisk virksomhet enkeltkunstnere og kulturorganisasjoner, arkitektur, TV og radio, Film foto og spill, Annonse og reklame, design, musikk og kulturarv. I tillegg har vi inkludert organiserte opplevelser, spill og organiserte opplevelser og sport som annen kulturbasert næring. I analysene nedenfor er alle kategoriene inkludert. Vi har benyttet Espelien og Gran (20) som utgangspunkt for definisjonen av kulturnæringene. Nace-kodene ble endret etter 2007 fra SN2002 til SN2007. Vi har benyttet SSB s egen konverteringstabell for å lage sammenlignbare tall over tid. Det ser likevel ut som om det ligger flere foretak og ansatte inne i noen av kodene etter En annen feilkilde er at koder er delt opp i En undergruppe var gitt med en kode etter SN2002, men delt i flere koder i SN2007. I følge Espelien og Gran (20) bør bare noen av kodene inngå i definisjonen av kulturnæringer. Et eksempel er at en kode i SN2002 deles inn i fire koder til SN2007. I følge Espelien og Gran (20) bør imidlertid kun 2 av dem regnes som kulturnæringer. En konsekvens av det er da at vi ikke har mulighet til å dele SN2002-koden på tilsvarende måte som SN2007, og sammenligningen fra 2008 til 2009 gir feilkilder. En måte å lese analysene på da vil være å fokusere på utviklingen siden 2009, og bruke utviklingen før 2008 som kontroll. Det vil si at man ikke fokuserer alt for mye på utviklingen fra 2008 til Menon (Espelien og Grand 20) gjennomgikk i 20 disse kodene og foreslo endringer. Deres forslag var basert på statistikk om Nace-koder, men også bedriftsdatabaser og informasjon fra nøkkelpersoner i bransjene. Vi har ikke mulighet til å etterprøve samtlige endringer som ble gjort, men resultatene fra Menon, hvor de foreslår å kutte enkelte Nace-koder fra kulturnæringene, siden de har informasjon om at bedriftene som er inkludert ikke bør regnes inn i denne næringen. Vi bruker derfor forslagene fra Menon for å studere utviklingen etter Først ser vi på utviklingen i sysselsatte, antall foretak, foretakstype og omsetning totalt i kulturnæringen og andre kulturbaserte næringer. Måten vi ser på dette gjennom hele perioden på er å ta utgangspunkt i SN2007 og det som var definert inn i kulturnæringene da, og følge utviklingen inn i SN2007 ved hjelp av konverteringstabellene fra SSB. Veksten fra 2004 til 2008 er innenfor samme kategorisering, og veksten fra 2009 til 20 er innenfor samme kategorisering. Statistikken tar utgangspunkt i data per.januar hvert år, dvs at data per er status ved inngangen til 2004,..20 er status ved inngangen til 20.

12 3. PRESENTASJON AV DATA OG ANALYSER 6 Nedenfor presenterer vi først en oppsummering av resultater per 20 på bransjenivå for sammenlignet med, kapittel 3.. Deretter presenterer vi data for utviklingen (kapittel 3.2) før vi til slutt presenterer bransjeanalyse for perioden (kapittel 3.3). 3. Status per 20 Kulturnæringene har vokst i omfang ifølge foretaksstatistikken til SSB. I Trøndelag har veksten vært sterkere enn landet ellers, både når det gjelder antall foretak, sysselsetting og omsetning. Kulturnæringene har imidlertid hatt en annen utvikling i selskapsform enn andre næringer. Innenfor kultur vokser andelen enkeltpersonforetak, mens aksjeselskap styrker sin posisjon i andre næringer. Nedenfor oppsummerer vi kulturnæringene i noen figurer. Vi ser regionvis på Sør- Trøndelag, og på hvilke kategorier som dominerer og hvilke som utgjør en mindre andel. Til slutt ser vi på forskjeller mellom trøndelagsfylkene og resten av landet. I figurene er foretak målt i antall foretak, sysselsatte er mål i antall personer, mens omsetning er målt i millioner kroner. 3.. Samlet sett er det 720 foretak innenfor kulturnæringene i. Næringen sysselsetter 55 personer, med en samlet omsetning på i underkant av en milliard kroner. Fordelingen mellom de ulike undergruppene ser slik ut: Antall foretak Sysselsatte Omsetning Figur 3.: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i

13 7 Her ser vi, at når det gjelder antall foretak, utgjør kunstnerisk virksomhet nesten 300 av de totalt 720 foretakene. For de andre kategoriene er antall foretak stort sett under 50 for hver kategori, med noen i overkant av 50. Film, foto og spill har 93 foretak i Nord- Trøndelag. Sysselsettingseffekten av kunstnerisk virksomhet er imidlertid ikke så stor som andre kategoriene. De nesten 300 foretakene sysselsetter kun 220 personer. Innenfor trykte medier er sysselsettingen på 324 personer, fordelt på 62 foretak. Innenfor kategorien sport er det også over 50 sysselsatte i. Trykte medier står for nesten 400 millioner av den totale milliarden i omsetning innenfor kulturnæringene i. Kunstnerisk virksomhet bidrar med 49 millioner kroner Innenfor kulturnæringene i er det totalt foretak, 4 25 sysselsatte og omtrent 4,6 milliarder kroner i omsetningen. I er det,9 sysselsatte per foretak mot,6 sysselsatte per foretak i. Omsetningen per sysselsatt er også større i ( ) enn i nord ( ). Kategorien trykte medier bidrar til stor sysselsetting per foretak og høy omsetning per sysselsatt, i enda større grad i enn i Antall foretak Sysselsatte Omsetning Figur 3.2: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i 3..3 På landsbasis står kulturnæringene for nesten foretak, omtrent sysselsatte og nesten 4 milliarder kroner i omsetning. Fordelingen på landsbasis er ganske lik den som gjaldt i trøndelagsfylkene. Kunstnerisk virksomhet står for en svært høy andel av foretakene, mens trykte medier dominerer i større grad sysselsettingen og i enda større grad omsetningen. På landsbasis er andelen omsetning innenfor TV og radio vesentlig høyere enn hva som gjelder i Trøndelag.

14 Antall foretak Sysselsatte Omsetning Figur 3.3: Antall foretak, sysselsetting og omsetning i 20 innenfor ulike kategorier i kulturnæringene i 3..4 Sammenligning De tre påfølgende figurene sammenligner kategoriene i, og Nord- Trøndelag, når det gjelder antall foretak, sysselsetting og omsetning. For antall foretak er kategoriene ganske like. Kunstnerisk virksomhet dominerer. For er andelen foretak innenfor design noe lavere, mens organiserte opplevelser er en del høyere. Bortsett fra det er forskjellene ganske små og er veldig lik den samlede norske strukturen. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 3.4: Antall foretak innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene

15 9 Heller ikke for sysselsetting avviker trøndelagsfylkene mye fra resten av landet, men forskjellene er noe større. Her er det trykte medier som dominerer, delvis sammen med kunstnerisk virksomhet. Innenfor arkitektur og kunstnerisk virksomhet skiller Sør- Trøndelag seg en del ut med høyere andeler enn landet for øvrig. TV og radio sysselsetter nesten 7 % i landet for øvrig, men så godt som ingenting i trøndelagsfylkene. Her er det viktig å skille mellom foretak og bedrifter. Vi vet at TV sysselsetter en del personer i, men siden dette ikke er et trøndersk foretak kommer ikke det inn i denne statistikken. I Lysø og Iversen (203) ble bedriftsstatistikken benyttet og der var TV og Radio mer dominerende i trøndelagsfylkene enn hva denne kategorien er her. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 3.5: Sysselsetting innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene For omsetning er forskjellene noenlunde de samme som for sysselsetting. Kunstnerisk virksomhet dominerer i mindre grad enn ovenfor. Det høye antallet foretak, relativt høye sysselsettingstall, slår ikke ut i veldig høy omsetning.

16 0 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 3.6: Omsetning innenfor kategorier i kulturnæringene i og trøndelagsfylkene 3.2 Utviklingen i kulturnæringene Figurene og tabellene nedenfor oppsummerer utviklingen i kulturnæringene i perioden I tabellene er sysselsetting målt i antall personer, foretak målt som antall og omsetning målt i tusen kroner. De grafiske illustrasjonene måler utviklingen hvor tilstanden det første året er satt til, og utviklingen siden målt i forhold til denne tilstanden. I analysene omkring hver kategori, konsentrerer vi analysene om perioden , for å få mest sammenlignbare resultater med tanke på nye definisjoner av næringskategorier.

17 3.2. Sysselsetting i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Tabell 3.: Utviklingen i sysselsetting i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Kulturnæringene totalt Vekst Vekst ,2 % 4,8 % ,5 % 4,9 % ,4 %,6 % ,6 % 4,4 % , % 6,4 % Sør Trøndelag uten ,5 % -3,9 % Trøndelag uten ,8 % 4,9 % Steinkjer ,6 % 4,6 % Verdal ,4 % 39,6 % Levanger ,4 % 20,5 % Stjørdal ,8 %,5 % Namsos ,9 % 2,8 % Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun ,2 % 4,9 % Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan ,9 % -29, % Røros ,6 % -0,2 Det har vært en positiv utvikling i næringen gjennom hele perioden på landsbasis. Nord- Trøndelag hadde en svakere vekst i starten av perioden, men fra 2009 har sysselsettingen økt med nesten 2 %. har også hatt en positiv utvikling i antall ansatte i kulturnæringene gjennom hele perioden. Utviklingen i er i stor grad påvirket av. For de fleste byene i har det vært en god utvikling, særlig etter Verdal og Levanger utpeker seg med en sterk positiv utvikling i sysselsettingen etter Tabell 3. viser også utviklingen for ulike områder i der kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun samlet har en positiv utvikling fram til 2009, mens enkelte har hatt en negativ utvikling etter det. Figur 3.7 illustrerer utviklingen og man ser det samme som i tabellen at trøndelagsfylkene kommer godt ut. er den gruppen som kommer best ut. Vi bruker her utviklingen gjennom hele perioden, selv om næringskodene ikke er direkte sammenlignbare mellom 2008 og Både, og har en utvikling som er mer positiv enn landsgjennomsnittet. Den bratteste kurven etter 2009 er i.

18 2,35,3,25,2,5,,05 5 Figur 3.7: Utvikling i sysselsetting innenfor Kulturnæringene Antall foretak i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Tabell 3.2: Utviklingen i antall foretak i kulturnæringene og kulturbaserte næringer Kulturnæringene totalt Vekst Vekst % 3 % ,9 % 33,6 % ,4 % 42, % , % 37,3 % ,4 % 40,5 % Sør Trøndelag uten ,3 % 29,3 % Trøndelag uten , % 36 % Steinkjer ,8 % 23,7 % Verdal ,4 % 85,5 % Levanger , % 38,7 % Stjørdal % 33,7 % Namsos % 36,4 % Malvik, Klæbu, Melhus, ,9 % 29, Skaun Rissa, Ørland, Bjugn, % 27,3 % Åfjord, Osen, Roan Røros ,2 % 9,4 %

19 3 Når det gjelder antall foretak er veksten stor. På landsbasis har antall foretak innenfor kulturnæringene vokst med 49 % mellom 2004 og 2008, 3 % mellom 2009 og 20. I trøndelagsfylkene er veksten enda større. Selv om er den dominerende kommunen peker Verdal og Levanger seg ut med sterkest vekst. Også Stjørdal hadde en sterk vekst, særlig fram mot Figuren illustrerer også at ale kategoriene for Trøndelag har en sterkere utvikling enn og landet for øvrig. Figuren illustrerer også svakheten med å sammenligne fra 2008 til 2009, med at kulturnæringene er kategorisert annerledes, som ikke er mulig å oppnå før Figuren må leses på lik linje som tabellene, hvor perioden før 2008 er sammenlignbar og utviklingen etter 2009 er sammenlignbar. 3 2,5 2,5 0,5 0 Figur 3.8: Utvikling i antall foretak innenfor Kulturnæringene

20 Selskapsform i kulturnæringene Tabell 3.3: Utviklingen i selskapsform for foretak i kulturnæringene AS, ASA ENK ANS, DA AS, ASA ENK ANS, DA Alle næringer 35,8 % 56, % 4,2 % 39,2 % 5,6 % 3,9 % 26,3 % 63,7 % 5 % 29,7 % 59,6 % 5,5 % 35,3 % 56,7 % 4 % 38,7 % 52,3 % 4, % Kulturnæringene totalt 33,3 % 57,8 % 3, % 2, % 65,6 % 4,3 % 43,2 % 44,9 % 2,7 % 23,9 % 57,8 % 5 % 35,3 % 54,8 % 4 % 2 % 63,7 % 6,3 % Annonse og 45,5 % 48 % 4, % 45,8 % 43,7 % 3, % reklamevirksomhet 43,2 % 56,8 % 46,7 % 42,2 % 4,4 % 48 % 44,9 % 3,9 % 50,4 % 39,2 % 2,4 % Arkitektur 42,4 % 55,3 % 2, % 46,8 % 48,5 % 2 % 52,2 % 43,5 % 4,3 % 54,2 % 45,8 % 46,3 % 5 % 2,8 % 56,5 % 39,8 %,8 % Trykte medier 43, % 5,4 % 3,2 % 56 % 34,3 % 4,8 % 56,7 % 38,3 % 0,5 % 66, % 25,8 % 8, % 47,7 % 49, % 2,3 % 57,4 % 35,2 % 4,3 % Design 7,5 % 78,3 % 4, % 20,4 % 72,5 % 3,5 % 8,2 % 72,3 % 9, % 2,2 % 72,7 % 6 % 4,7 % 79,3 % 6 % 20,4 % 69,6 % 4,2 % Film, foto og spill 2,9 % 70,7 % 3 % 2 % 70,5 % 3,7 % 36,4 % 45,5 % 3,6 % 24,7 % 64,5 %, % 2,7 % 72,5 % 2,9 % 23,2 % 70,3 % 3,8 % Tv og radio 5,9 % 26, %,7 % 67,5 % 9,7 % 2,6 % 60 % 20 % 50 % 37,5 % 25 % 25 % 25 % Musikk 44,5 % 47,5 % 7 % 44,4 % 42,4 % 8, % 58,3 % 4,7 % 42,8 % 35,7 % 7, % 39,3 % 44,6 % 4,3 % 4, % 42,9 % 2,5 % Kunstnerisk virksomhet 5,9 % 76,3 %,6 % 5, % 85,2 % 4,8 % 2 % 63,2 % 2,6 % 8,8 % 77 % 4,7 % 6,9 % 69,9 % 2,9 % 4,4 % 82,2 % 8, % Kulturarv 6,3 % 4,4 % 3,5 % 6,5 %,5 % 37,5 % 6,7 % 3,6 % 0,7 % Organiserte opplevelser 69,7 % 24,8 %,4 % 33,5 % 42,7 % 2,3 % 62,5 % 37,5 % 2,4 % 50 % 7,9 % 72,7 % 9, % 9, % 26,8 % 39,3 % 26,8 % Sport 42,8 % 26 % 2,9 % 2,4 % 37,6 % 3,2 % 50 % 25 % 26 % 27,3 %,3 % 50,6 % 2,5 % 5, % 26,7 % 3,9 % 2,8 % Tabell 3.3 viser hvilken selskapsform foretakene i kulturnæringene har valgt. Vi har valgt ut de mest vanlige organisasjonsformene sett under ett. Det er imidlertid en rekke mindre vanlige organisasjonsformer som er utelukket slik at det summerer seg ikke til 00 % for hver kategori. For eksempel innenfor kulturarv, hvor det er relativt få bedrifter, er en del av dem stiftelser. Dette gjør at selskapsformene i tennetabellen summerer seg kun til drøye 20 %. Sett under ett i 2004 avviker ikke kulturnæringene veldig fra andre næringer i gjennomsnitt. Fram mot 20 har imidlertid kulturnæringene hatt en annen utvikling enn andre næringer. Mens andre næringer ser en nedgang i enkeltpersonforetak og en

21 5 økning i aksjeselskap er utviklingen motsatt i kulturnæringene. Utviklingen i kulturnæringene i trøndelagsfylkene har vært lik utviklingen ellers. Enkeltpersonforetakene øker innen kulturnæringene. Noen næringer skiller seg ut fra andre. Design, film, foto og spill og kunstnerisk virksomhet har en høyere andel enkeltpersonforetak. Annonse og reklamevirksomhet, arkitektur, trykte medier, TV og radio og musikk har en høyere andel aksjeselskap. Fordelingen i trøndelagsfylkene er noenlunde lik landet ellers Økonomisk utvikling i kulturnæringene Tabell 3.4: Økonomisk utviklingen i kulturnæringene Kulturnæringene totalt Vekst Vekst ,4 % 3,9 % ,2 % 6,3 % ,2 %,3 % ,2 %,7 % ,2 % 2,2 % Sør Trøndelag uten ,8 % 34,3 % Trøndelag uten ,7 % 2, % Steinkjer ,2 % 5,7 % Verdal ,3 % 25,4 % Levanger ,2 % 9 % Stjørdal ,5 % 2,9 % Namsos , % 8,6 % Malvik, Klæbu, Melhus, , 2 69,8 5,8 % 8 % Skaun Rissa, Ørland, Bjugn, ,6 58,6 20,5 % -5,8 % Åfjord, Osen, Roan Røros ,5 85,2 4,8 % -8,9 % Data fra foretaksregisteret inneholder også informasjon om økonomisk utvikling, målt i omsetning. hadde en sterk utvikling fram mot 2009, mens det har vært en svak positiv utvikling etter det. Utviklingen for alle næringer mellom var på hele 4 %. Trøndelagsfylkene har hatt en sterk utvikling i hele perioden. Kommuner som skiller seg ut positivt her er Verdal, Levanger og Namsos. uten har også en positiv utvikling og skiller seg ut ved å ha en sterk positiv utvikling i begge perioder. Dette ser vi også illustrert i figur 3.9. skiller seg ut ved å ligge lavest i figuren og ha minst positiv vekst.

22 6,6,5,4,3,2, Figur 3.9: Utvikling i omsetning innenfor Kulturnæringene 3.3 Bransjeanalyse perioden I det videre ser vi på utviklingen etter 2009 basert på Menon sine vurderinger. Vi har fremstilt kulturnæringene og andre kulturbaserte næringer slik som beskrevet i Menons rapport, hvor altså en del av bedriftene i tabellen ovenfor for årene 2004 til og med er tatt ut. Det er derfor mulig kun å sammenligne fra 2009 til 20. Tabellene nedenfor viser utviklingen fra innenfor hver kategori i Menon sin rapport, for hvert geografiske område. For hver tabell har vi satt inn hvilke Nacekoder den omfatter. For hver tabell kommenterer vi utviklingen i Trøndelag Annonse og reklamevirksomhet Annonse- og reklamevirksomhet 73.0 Reklamebyråer Tabell 3.5: Utviklingen i antall foretak, sysselsatte og omsetning innenfor annonse og reklamevirksomhet Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,6 8,3 26, ,9 3, 37, , , ,6 8,4 3,8 28, , ,8 0,2 uten ,4 4,8 20 Trøndelag uten , ,6 3,8 4,7 27,

23 7 Tabell 3.5 viser at utviklingen innenfor annonse og reklamevirksomhet. På grunn av taushetsbelagte opplysninger presenterer vi ikke tall for enkeltkommuner og små regioner her. Nord- Trøndelag ligger over landsgjennomsnittet og når det gjelder veksten i antall foretak, ansatte og i omsetning. har hatt en noe svakere utvikling i antall foretak og omsetning. Figur illustrerer utviklingen innenfor annonse og reklamevirksomhet. skiller seg ut i antall foretak, sysselsettingsutviklingen er ganske lik, mens vi ser at omsetningsøkningen i størst grad har skjedd i hovedstaden.,2,5,, Figur 3.0: Utvikling i antall foretak innenfor Annonse og reklamevirksomhet Figur 3.: Utvikling i sysselsetting innenfor Annonse og reklamevirksomhet

24 8,4,35,3,25,2,5,, Figur 3.2: Utvikling i omsetning innenfor Annonse og reklamevirksomhet Arkitektur Arkitektur 7. Plan- og reguleringsarbeid 7.2 Arkitekttjenester vedrørende byggverk 7.3 Landskapsarkitekttjenester Tabell 3.6: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor arkitektur Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,9 5, ,3 5, , , ,2-0,3 4, ,9 7, ,5 2,7 8, uten Trøndelag uten ,4 3 0, , , ,2 2,6 6,7 3, Tabell 3.6 viser at utviklingen innenfor arkitektur i Nord- Trøndelag er svakere mht antall foretak, men høyere i antall ansatte mens den i ligger på eller over landet og når det gjelder veksten i antall foretak og omsetning. Veksten i Sør- Trøndelag er alltid drevet av som har opp mot 90 % av alle foretak. Veksten er imidlertid størst i de andre kommunene i. Dette viser også figur 3.3. Også innenfor arkitektur ser vi at selv med en relativt svak vekst i antall foretak og sysselsetting i, ser vi at omsetningsøkningen er stor i hovedstaden. Også i ser vi at omsetningsøkningen er høy sett i sammenheng med utviklingen i sysselsetting og antall foretak.

25 9,, Figur 3.3: Utvikling i antall foretak innenfor Arkitektur,, Figur 3.4: Utvikling i sysselsetting innenfor Arkitektur

26 20,25,2,5,, Figur 3.5: Utvikling i omsetning innenfor Arkitektur Trykte medier Trykte medier 8.0 Trykking av aviser 8.20 Trykking ellers 8.30 Ferdiggjøring før trykking og publisering 8.40 Bokbinding og tilknyttede tjenester Engroshandel med bøker, aviser og blader Butikkhandel med bøker Butikkhandel med brukte varer ellers Postordre-/internetthandel med bøker, papir, aviser og blader Nyhetsbyråer 58.0 Utgivelse av bøker Utgivelse av aviser Utgivelse av blader og tidsskrifter Forlagsvirksomhet ellers Tabell 3.7: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Trykte medier Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,5-8, , ,6-4,4 7, ,2-5, ,4-7, -7,3 uten Trøndelag uten ,9-4, 4, , Tabell 3.7 viser at utviklingen innenfor trykte medier i er mer positiv enn i som helhet eller. Særlig gjelder dette fra 200 til 20 for antall foretak. I er utviklingen mer lik utviklingen i landet som helhet, men som

27 2 vi ser fra figur 3.7 og 3.8 er utviklingen i mer negativ enn landet for øvrig når det gjelde sysselsetting og omsetning. Når det gjelder omsetning er det tydelig fra figur 3.8 at har en positiv utvikling, mens resten av landet har negativ utvikling., Figur 3.6: Utvikling i antall foretak innenfor trykte medier, Figur 3.7: Utvikling i sysselsetting innenfor Trykte medier

28 22,, Figur 3.8: Utvikling i omsetning innenfor Trykte medier Design Design 74.0 Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet Tabell 3.8: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Design Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,2 4,9 35, ,6,8 33, ,2-3, , 29, ,3 3,9 48 uten Trøndelag uten ,3 9,2-6, , 3,9 0,3 Tabell 3.8 viser at veksten i antall foretak og ansatte i Sør- Trøndelag innenfor Design er vesentlig større enn i landet som helhet og i. Også utviklingen i antall foretak og omsetning i er god, men her er det en negativ utvikling i sysselsetting. Dette illustreres godt i figur For antall foretak er trøndelagskategoriene høyere i diagrammet enn og landet for øvrig, mens i sysselsetting kommer dårlig ut. skiller seg ut med høy vekst i omsetning, som også driver samlet i figuren. Det er særlig fra 200 til 20 at omsetningen innenfor Design har økt mye i.

29 23,25,2,5,,05 5 Figur 3.9: Utvikling i antall foretak innenfor Design,4,3,2, 0,7 0,6 Figur 3.20: Utvikling i sysselsetting innenfor Design

30 24 3 2,5 2,5 0,5 0 Figur 3.2: Utvikling i omsetning innenfor Design Film, foto og spill Film, foto og spill Reproduksjon av innspilte opptak Utgivelse av programvare for dataspill 59.0 Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Distribusjon av film, video og fjernsynsprogrammer Filmframvisning Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak Fotografvirksomhet Tabell 3.9: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Film, foto og spill Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,9 3,6 9, ,6 4, , ,9,9 5, ,3 5,2 4,3 uten Trøndelag uten ,2-9, ,6 -,6 -, Tabell 3.9 viser at det innenfor Film, foto og spill har vært en sterkere vekst i Trøndelag enn i landet som helhet eller når det gjelder antall foretak. Omsetningsveksten har vært større i landet for øvrig. Figur illustrerer utviklingen innenfor denne kategorien. For antall foretak ser vi at alle kategorier har en positiv vekst, men Nord-

31 25 Trøndelag ligger øverst i diagrammet med sterkest utvikling. Alle de trønderske kategoriene har sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsutviklingen er mer lik for alle kategoriene hvor utviklingen fra år til år er ganske ustabil. Den økonomiske utviklingen er best i drevet av.,2,5,,05 5 Figur 3.22: Utvikling i antall foretak innenfor Film, foto og spill,, Figur 3.23: Utvikling i sysselsetting innenfor Film, foto og spill

32 26,2,5,, Figur 3.24: Utvikling i omsetning innenfor Film, foto og spill TV og Radio TV og radio Radiokringkasting Fjernsynskringkasting Tabell 3.0: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor TV og Radio Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,8,4 7, , 2,6 3, , ,6 * * * , , , ,9-0, ,3 * * * * * * * * * * * * uten Trøndelag uten 5 9 5, ,6 * * * -0,4 0, , , ,3-44,5 0-3,4 Tabell 3.0 viser at mht TV og radio har hatt en mer negativ utvikling enn landet for øvrig og i alle tre kategorier. har en mer positiv utvikling. Fra figur ser vi at dette gjelder særlig for sysselsetting og omsetning. har den sterkeste utviklingen både for sysselsetting og omsetning. Dette er imidlertid en kategori med svært få foretak, og en enhets endring gir stort utslag i vekstraten. På landsbasis er antall foretak også ganske lavt men med høyt antall ansatte.

33 27,2, 0,7 0,6 0,5 Figur 3.25: Utvikling i antall foretak innenfor Tv og radio,7,5,3, 0,7 0,5 Figur 3.26: Utvikling i sysselsetting innenfor Tv og radio

34 28,3,2, 0,7 0,6 Figur 3.27: Utvikling i omsetning innenfor Tv og radio Musikk Musikk Produksjon av musikkinstrumenter Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter Butikkhandel med innspillinger av musikk og video Impresariovirksomhet Postordre-/Internetthandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter Tabell 3.: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor Musikk Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,3-5, -9, ,8-0, , , ,8-45,5-60, , -44,6-6 uten Trøndelag uten , ,3 Tabell 3. viser et blandet bilde der (les ) har en svak negativ vekst mht antall foretak og en sterk negativ vekst når det gjelder sysselsetting og omsetning sammenlignet med landet som helhet og med. Her er det viktig å se hva som ligger i denne kategorien musikere finner vi igjen i kategoriene under kunstnerisk virksomhet. har også hatt en negativ vekst gjennom perioden for sysselsetting og omsetning, men skiller seg positivt ut for antall foretak.

35 29,2,5,, Figur 3.28: Utvikling i antall foretak innenfor musikk, 0,7 0,6 0,5 Figur 3.29: Utvikling i sysselsetting innenfor musikk

36 30, 0,7 0,6 0,5 0,4 Figur 3.30: Utvikling i omsetning innenfor musikk Kunstnerisk virksomhet Kunstnerisk virksomhet Undervisning i kunstfag Annen undervisning innen kultur 90.0 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet sted Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen musikk Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen scenekunst Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur Selvstendig kunstnerisk virksomhet ikke nevnt annet sted Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet Tabell 3.2: Utviklingen i antall foretak, ansatte og omsetning innenfor kunstnerisk virksomhet Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,8 45, ,6 4 20, ,4 9,3 7, ,5 50,3 54, ,9 65,6 uten Trøndelag uten ,3 27,6 7, ,4 6 43,8 Tabell 3.2 viser betydelig vekst og at Trøndelag samlet har omtrent samme utvikling som landet som helhet og, både når det gjelder antall foretak og sysselsetting. Mens omsetningen har gått ned i landet for øvrig har vi sett en sterk positiv omsetningsvekst i trøndelagsfylkene. Alle kategorier har en ganske lik utvikling for antall foretak. Når

37 3 det gjelder sysselsetting skiller seg positivt ut og for omsetning skiller hele Trøndelag seg positivt ut sett i sammenheng med og resten av landet. Figur illustrerer utviklingen.,9,7,5,3, 0,7 0,5 Figur 3.3: Utvikling i antall foretak innenfor Kunstnerisk virksomhet,9,7,5,3, 0,7 0,5 Figur 3.32: Utvikling i sysselsetting innenfor Kunstnerisk virksomhet

38 32,8,6,4,2 0,6 Figur 3.33: Utvikling i omsetning innenfor Kunstnerisk virksomhet Kunsthåndverk Kunsthåndverk en del av kunstnerisk virksomhet Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler Produksjon av bijouteri og lignende artikler Tabell 3.3: Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor Kunsthåndverk Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,6-6,7 4, ,9 0 5, , , ,3 50-6,7-4, , , ,9-4, ,3 7 8, ,8 0-7,7 6 uten Trøndelag uten 7 4 2,2 6 3,2 7 4, ,5 0 4,6 0 3, ,5 8, ,9 Tabell 3.3 viser at kunsthåndverk som kategori har relativt få foretak og få ansatte. Her er det slik at små endringer gjør store utslag. Vi konkluderer med at det her er omtrent status quo fra Grafisk ser vi fra figurene at det er noen forskjeller mellom kategoriene. To ekstra foretak i gjør at man ser en sterk vekst i dette fylket. Det bør ikke legges vekt på disse utslagene når man leser figurene.

39 33,6,5,4,3,2, 0,7 0,6 Figur 3.34: Utvikling i antall foretak innenfor Kunsthåndverk,2,5,, Figur 3.35: Utvikling i sysselsetting innenfor Kunsthåndverk

40 34,, Figur 3.36: Utvikling i omsetning innenfor Kunsthåndverk Kulturarv Kulturarv 9.0 Drift av folkebiblioteker 9.02 Drift av fag- og forskningsbiblioteker 9.03 Drift av arkiver 9.02 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer Drift av kulturhistoriske museer Drift av naturhistoriske museer Drift av museer ikke nevnt annet sted Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter Tabell 3.4: Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor Kulturarv Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,7-2, , 6 9, ,3-24,4-2, ,2-8, ,9-37,7 uten Trøndelag uten ,7-47,8-47, ,8-34,6 3,6 Tabell 3.4 viser at dette er en kategori som varierer mye fra år til år i alle variabler. Utviklingen i byene i er noe mer positiv enn landet forøvrig, men på grunn av få observasjoner gir de større utslag prosentvis i trøndelagsfylkene enn landet for øvrig. Den økonomiske utviklingen slår mer positivt ut i enn resten av landet. Selv om har en svakere utvikling i antall foretak og sysselsetting, har man i hovedstaden en god økonomisk utvikling innenfor kulturarv.

41 35,6,5,4,3,2, 0,7 Figur 3.37: Utvikling i antall foretak innenfor kulturarv,2,5,, ,75 0,7 Figur 3.38: Utvikling i sysselsetting innenfor kulturarv

42 36,3,2, 0,7 0,6 0,5 Figur 3.39: Utvikling i omsetning innenfor kulturarv 3.3. Organiserte opplevelser Organiserte opplevelser Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater Drift av fornøyelses- og temaparker Opplevelsesaktiviteter Fritidsetablissement Fritidsvirksomhet ellers Tabell 3.5: Utviklingen i antall foretak, omsetning og ansatte innenfor organiserte opplevelser Vekst 09- i % F S O F S O F S O F S O ,7 4, , -4,4 25, ,3 5, ,8 5, ,3 4,8 -,6 uten Trøndelag uten , 45,5 7, ,7 4, 9,4 Tabell 3.5 viser at innenfor organiserte opplevelser i Trøndelag som i landet som helhet eller har en positiv utvikling både mht antall foretak og sysselsetting om omsetning. Utviklingen er noe sterkere i, særlig når det gjelder antall foretak og omsetning. Den økonomiske utviklingen er sterkere i, slik vi også har sett for andre kategorier.