Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Transkript

1 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015

2 Referanseverdier Side 2

3 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet (value added) til alle foretakene. BNP Fastlands-Norge omfatter ikke verdiskapningen skapt i utenriks sjøfart og oljevirksomhet. BNP Fastlands-Norge Verdi målt i løpende priser 2,0 % 3,4 % 2,6 % 1,7 % -1,6 % Verdi målte i faste 2005-priser 1,9 % 3,5 % 2,4 % 1,5 % 1,7 % Utenriks sjøfart og oljevirksomhet holdes vanligvis utenfor ved analyser av verdiskapning og konjunkturutvikling fordi produksjonen i disse sektorene viser store svingninger uten at det er særlig grad påvirker behovet for arbeidskraft. BNP (totalt) per innbygger* Økonomisk vekst måles tradisjonelt ved så se på om økonomien vokser mer enn befolkningen. Derfor er BNP per innbygger det vanligste målet på økonomisk vekst. BNP per innbygger i tabellen nedenfor inkluderer utenriks sjøfart og oljevirksomhet. BNP (totalt) per innbygger Markedsverdi (løpende priser) Vekst 2,2 % 4,8 % 6,4 % 5,3 % -7,9 % Tall for kun BNP fastland per innbygger finner vi i revidert nasjonalbudsjett for 2014 (side 22). Her fremkommer det at BNP Fastland per innbygger har en vekst på litt over 1% i gjennomsnitt i perioden Side 3 *Kilde ssb.no "Årlig nasjonalregnskap 2013"

4 Antall foretak i Drammen kommune utvikling Utvikling i antall foretak i Drammen kommune (kilde ssb.no). Antall foretak I alt Herav: Ansvarlig selskap Aksjeselskap (AS) Allment aksjeselskap (ASA) Selskap med delt ansvar (DA) Kommandittselskap (KS) Sum Foretakene og fordeling på antall ansatte (kilde: ssb.no). Antall foretak. Fordeling på antall ansatte Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Sum alle størrelsesgrupper Side 4

5 Næringslivsanalysen - metode Side 5

6 Innledende kommentarer og avgrensninger Analyse av I) Verdiskapning/ lønnsomhet private bedrifter i Drammen kommune og II) Sentrumsaktivitet I) Analyse av verdiskapning/lønnsomme bedrifter innen Drammen kommunes grenser er basert på følgende utvalg: Selskapsform ASA, AS, ANS, DA og KS (Analysen gir ikke innsikt i virksomhet i form av enkeltpersonforetak, samvirkeforetak og offentlig forvaltning) Bransje «omsetning og drift av fast eiendom» er utelatt (skaper støy ved måling av verdiskapning) Kun medregnet selskaper med 1 eller flere ansatte Kun medregnet dersom det er registrert resultatbevegelse siste 5 år Aktive selskaper (dvs. slettede, konkurser, fusjonerte mv. selskaper er ikke med) Formålet med analysen er å måle verdiskapningen i det private næringslivet i Drammen. Det er lagt vekt på å finne representative tall. II) Sentrumsaktivitet Samme kriterier som ovenfor, men inkluderer også selskaper innen bransje eiendomsdrift. Formålet med analysen av sentrumsaktivitet er å se aktiviteten i sentrum fordelt på bransjer. Analysen bygger på offentlig data gjort tilgjengelige av Proff Forvalt og Statistisk Sentralbyrå. Side 6

7 Verdiskapning i Drammen kommune - metode Hvordan kommer vi frem til tall for verdiskapning? Verdiskapning i bedriftene måles ved bruttoproduktet (value added). Salgsinntekter Varekostnad (innsatsfaktorer) 70 = Bruttoprodukt 30 Regnskapsmessig finner vi dette ved å ta utgangspunkt i bedriftenes driftsresultat og legge til lønnskostnader og avskrivninger. Salgsinntekter Varekostnad (innsatsfaktorer) 70 - Annen driftskostnad 3 - Avskrivninger 5 - Lønnskostnad 10 = Driftsresultat 12 + Annen driftskostnad 3 + Avskrivninger 5 + Lønnskostnad 10 = Bruttoprodukt 30 Side 7

8 I) Verdiskapning i Drammen kommune Side 8

9 Verdiskapning i Drammen kommune Verdiskapning i bedriftene måles ved bruttoproduktet (value added). Verdiskapning Drammen ,6 % ,2 % ,0 % ,6 % ,3 % Verdiskapning MNOK Gj.snitt Datagrunnlag fra Proff Forvalt er bedrifter Utliggere som er fjernet fra datamaterialet er Eltek AS, EB Kraftproduksjon AS, Vardar AS og Vardar Vannkraft AS Årsak er svært høy verdiskapning i forhold til andre bedrifter eller svært høy verdiskapning per ansatt. Samlet verdiskapning i 2013 fra ovennevnte selskaper er 1,23 mrd. For mer om utvalget - se innledende kommentarer og avgrensninger. Side 9

10 Vekst i verdiskapning sammenlignet med andre kommuner Verdiskapning i bedriftene sammenligning mellom kommuner. 12,0 % Gjennomsnittlig vekst i verdiskapning ,0 % 8,0 % 10,5 % 8,8 % 11,3 % 8,6 % 8,7 % 9,1 % 9,8 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Stavanger Kristiansand Drammen Fredrikstad Skien Sarpsborg Lillehammer Stavanger Kristiansand Drammen Fredrikstad Skien Sarpsborg Lillehammer Datagrunnlag fra Proff Forvalt utliggere fjernet også for øvrige kommuner. Stavanger: 10 utliggere fjernet fra data. Dersom flere av disse inkluderes, øker gj.snittlig vekst opp mot 13,2%. Men; når alle medtas er gjennomsnittlig vekst for Stavanger 10,8% Hovedårsak: Avtagende vekst i Statoil. Side 10

11 Verdiskapning per ansatt sammenlignbare kommuner Stavanger Drammen Kristiansand Fredrikstad Skien Sarpsborg Lillehammer Alle data er korrigert for utliggere. Gjennomgående er de lokale kraftselskapene fjernet. Stavanger og Kristiansand hadde flere store selskaper med svært høy samlet verdiskapning eller svært høy verdiskapning per ansatt. Disse er derfor tatt ut av datasettene for å komme frem til representative tall. Side 11

12 Verdiskapning i Drammen kommune fordelt på bransjer Tabellen under viser verdiskapningen fordelt på bransjer Verdiskapning etter bransje Vekst i MNOK Endring i andel MNOK Andel MNOK Andel Handel % -2 % % % Forretn.messig, finansiell tjenesteyting og teknisk bistand % 2 % % % Produksjon % -1 % % % Transport og logistikk % 4 % % % Bygg og anlegg, håndverkertjenester % 1 % % % Bilhandel, bilverksted o.a. relatert til bil 0 0 % -2 % % % Hotell, servering, kultur og underholdning % 0 % % % Annen tjenesteyting % -1 % % % Helse, omsorg og undervisning % 0 % % % Annet % 0 % % % Totalt % % % Vekst i % Størst vekst i verdiskapning viser «forretningsmessig/ finansiell tjenesteyting og teknisk bistand» med 711 mill. Ovennevnte bransje er typisk kontorarbeidsplasser. Bransjen står for en økt andel av verdiskapningen Den bransjen som viser sterkest prosentvis vekst er transport og logistikk med 97% vekst i verdiskapning. Skyldes i hovedsak selskapet Nettbuss Sør AS som har vokst mye de siste 5 årene som følge av omorganisering. Nettbuss Sør AS 2013: Verdiskapning 646 mill. 2010: Verdiskapning 198 mill. Transport og logistikk har også økt sin andel av verdiskapningen mest med 4 prosentenheter (fra 8% til 12%). Side 12

13 Omsetning i Drammen kommune fordelt på bransjer Tabellen under viser omsetning fordelt på bransjer Omsetning etter bransje Vekst i MNOK Vekst i % Endring i andel MNOK Andel MNOK Andel Handel % -4 % % % Forretn.messig, finansiell tjenesteyting og teknisk bistand % 2 % % % Produksjon % 0 % % % Transport og logistikk % 3 % % % Bygg og anlegg, håndverkertjenester % 2 % % % Bilhandel, bilverksted o.a. relatert til bil % -3 % % % Hotell, servering, kultur og underholdning % 0 % % % Annen tjenesteyting % 0 % % % Helse, omsorg og undervisning % 0 % % % Annet % 0 % % % Totalt % 0 % % % Bransjen «forretningsmessig/ finansiell tjenesteyting og teknisk bistand» viser størst vekst i omsetning med 1,7 mrd. Transport og logistikk viser sterkest prosentvis vekst også målt etter omsetning med 88% vekst i omsetning. Nettbuss Sør AS 2013: Omsetning 1,07 mrd. 2010: Omsetning 336 mill. Transport og logistikk har økt sin andel av omsetningen mest med 3 prosentenheter fra 6% til 9%. Side 13

14 II) Sentrumsaktivitet Side 14

15 Omsetning og verdiskapning i sentrum Omsetning i / utenfor sentrum av Drammen 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 63% 61% 59% 57% 37% 39% 41% 43% Øvrig omsetning Sentrumsomsetning Verdiskapningen i sentrum av Drammen fordeling på bransjer Sentrum defineres her som: Bragernes (Brakerøya - sykehuset) Strømsø (Telthusgt Øvre Sund ) Figuren til venstre viser omsetning i/ utenfor sentrum av Drammen kommune for utvalget definert innledningsvis. Tabellen under viser tall for foretak i sentrum (postnummer som nevnt ovenfor). Tabellen inkluderer eiendomsselskapene, for å få med den totale aktiviteten i sentrum. Analysen av sentrum omfatter 773 foretak Ant. Ant. Verdiskapning Verdiskapning Sentrumsaktivitet foretak % ansatte % MNOK % MNOK % Kontorarbeidsplasser % % % % Handel % % % % Hotell, servering, kultur og underholdning % % % % Annet % % % % SUM % % % % Side 15

16 Omsetning og verdiskapning i sentrum forts. Tabellen under viser verdiskapning for foretakene i sentrum fordelt på bransjer. Utvalget her er det samme som i tabellen på forrige slide, slide 15 Tabellen viser nærmere fordelingen på bransjer. Beløp i MNOK Verdiskapning fordelt på bransjer Vekst i MNOK Vekst i % Endring i andel Verdiskapning 2013 Andel 2013 Verdiskapning 2010 Forr.messig, fin. tj.yting og teknisk bistand Kontorarbeidsplasser % 0 % % % Agentur og engroshandel Handel % 0 % % % Butikkhandel Handel % -1 % % % Hotell og servering Hotell, servering, kultur % 0 % % % Kultur og underholdning Hotell, servering, kultur % -2 % % % Transport og logistikk % 6 % % % Industriell produksjon % -2 % % % Bygg og anlegg, håndverkertjenester % -1 % % % Helse, omsorg, undervisning, pers. tj.yting % -1 % % % Bilhandel, bilverksted o.a. bilrelatert % 0 % % 97 3 % Annet % 0 % 41 1 % 31 1 % SUM % % % Andel 2010 Side 16

17 Omsetning og verdiskapning i sentrum forts. Tabellen under viser omsetning for foretakene i sentrum fordelt på bransjer. Utvalget her er det samme som i tabellen på slide 15 Tabellen viser nærmere fordelingen på bransjer. Vekst i MNOK Vekst i % Endring i andel Omsetning Andel Omsetning Omsetning fordelt på bransjer Forr.messig, fin. tj.yting og teknisk bistand Kontorarbeidsplasser % 0 % % % Agentur og engroshandel Handel % -2 % % % Butikkhandel Handel % -1 % % % Hotell og servering Hotell, servering, kultur % 0 % % % Kultur og underholdning Hotell, servering, kultur 30 6 % -1 % % % Transport og logistikk % 4 % % % Industriell produksjon % -1 % % % Bygg og anlegg, håndverkertjenester % 0 % % % Helse, omsorg, undervisning, pers. tj.yting % 0 % % % Bilhandel, bilverksted o.a. bilrelatert % 1 % % % Annet % 0 % % 69 1 % SUM % % % Andel 2010 Side 17

18