PERIODEPLAN FOR NØTTELITEN 1. PERIODE

Transkript

1 PERIODEPLAN FOR NØTTELITEN 1. PERIODE AUGUST-SEPTEMBER-OKTOBER-NOVEMBER-DESEMBER HØSTEN 2017 Været og årstidene skal ha ulik betydning for hvilket utstyr og materiell vi finner fram. Regner det en dag kan vi ta ut vannrenne og ha vannlek. Mål: Barna får rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser i uteleken. Barnehagens visjon: Glade, lekende barn og voksne. Bøleråsen barnehage, Bregnefaret 5, 1405 Langhus TLF: / 52 mobil: (Nøtteliten) PERIODEPLAN FOR GRØNN 50 (kontoret) AVDELING e-post: boleraasen.barnehage@ski.kommune.no 1. PERIODE Pedagogisk leder: Hilde Yttereng(Hilde.Yttereng@ski.kommune.no) 1

2 PERIODEPLAN HØSTEN 2017 AUGUST, SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER OG DESEMBER Velkommen til et nytt barnehageår! Det nye barnehageåret er godt i gang, og vi tror dette blir et spennende år med uteleken i fokus. Det vi vektlegger sterkest i disse første månedene er at barna skal bli trygge, og at barn og voksne blir godt kjent med hverandre. Gode relasjoner mellom barn og voksne er helt avgjørende for barns trivsel, utvikling, utforskning og læring i barnehagen. Barnehagekvalitet for de yngste barna er det samme som gode barn-voksenrelasjoner. Etter hvert som barnet blir eldre blir barn-barn relasjonen stadig viktigere for barnet. Gode relasjoner er byggesteinene i all utvikling. Gode relasjoner kjennetegnes av et høyt nivå av nærhet og varme, og et lavt konfliktnivå. Personalet skal jakte på muligheter for positiv kontakt og samspill med barna. Det å dele noe positivt styrker relasjonen. Vi vet at positive følelser fremmer læring, mens negative følelser hemmer læring. Dagene på Nøtteliten skal være preget av livsglede, latter og lek. Uteleken er satsningsområde denne høsten. Tid til lek ute er en viktig indikator på kvalitet i barnehagen. Vi ønsker at uteområde skal være tilrettelagt for gode og varierte leke- og aktivitetsmuligheter for barna. De yngste barna på Nøtteliten bruker utetiden på å utforske alt rundt seg. Og da er det viktig at vi legger til rette for et spennende utemiljø med mulighet for utforskning. God lek med anerkjennende og nærværende voksne legger et godt grunnlag for å skape gode samspillmønstre mellom barna Barnehagens visjon Glade, lekende barn og voksne, vil være rettesnor for arbeidet vårt. Barnehagen har i år valgt å arbeide med utelek som tema. Målet for barna er: Barna får rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser i uteleken. Barnehagens satsningsområde i forhold til personalet er: Personalet gir inspirasjon og inviterer til lekende samspill med barna i uteleken. Personalet formidler holdninger og verdier i sitt arbeid som er med på å forebygge utestenging, trakassering og mobbing. Hvordan vi vil arbeide med dette, kommer til uttrykk i kjennetegn hos personalet og arbeidsmåter som står i denne planen. Dere kan også lese mer om dette i barnehagens årsplan. Pedagogisk dokumentasjon skal danne grunnlag for vurdering og videreutvikling av kvaliteten i det pedagogiske arbeidet vårt. Vi bruker bilder og praksishistorier som pedagogisk dokumentasjon og som et utgangspunkt for refleksjon. Vi skal også bruke Ski kommunes «Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagen» Og «Kvalitets kjennetegn for god ledelse av barnegruppa» jevnlig i vurderingsarbeidet. Vi har i år flere barn med flerspråklig bakgrunn. Forskning viser at disse barna trenger ekstra språkstimulering for å utvikle et godt nok norsk språk før skolestart. Vi vil legge til rette for språkstimulering og flerkulturelt fellesskap, og anvende det kulturelle og språklige mangfoldet som en ressurs. Vi vil lære ord på barnas morsmål, ha ukas ord, alltid bruke konkreter i samlingsstunden og små lekegrupper som sikrer god språkstimulering. 2

3 Personalet på NØTTELITEN: Anita Bakken: Barne- og ungdomsarbeider Aud Hultmann: Assistent Kai-Erik Sørensen: Lærling Mette Dybdahl: Konstituert barnehagelærer Hilde Yttereng: Pedagogisk leder Rød gruppe (1-åringene) Blå gruppe (2-åringene) Matheo, Adam, Fredrik, Matilde, Tilde, Michelle, Ingrid Synnøve Adna, Ella, Linus, Ella, Celine, Ellie og Maxine Arbeidet med å skape trygghet og tilknytning: Vi er i starten på et nytt barnehageår. Det viktigste er å få alle barna til å bli trygge og trives i barnehagen. Uten trygghet og trivsel har ikke barna energi til å leke, utforske og lære. Vi skal bygge trygge og gode relasjoner mellom barn og voksne. Nære relasjoner fremmer opplevelse av trygghet. Barnas trivsel er de voksnes ansvar. Vi arbeider derfor med at relasjonen og samspillet mellom voksne og barn skal være preget av anerkjennelse, kommunikasjon, trygghet, omsorg, likeverd og nærværende voksne. For å skape trygghet og trivsel er rutiner og struktur viktig. Trygge barn vil ha en mer positiv utvikling både sosialt og kognitivt enn barn som er utrygge. Gode relasjoner er viktig både for fysisk og psykisk helse. Og gode relasjoner fremmer tilhørighet og sosial kompetanse. Slik vil vi fremme positive samspillmønstre mellom barna. Barnehagekvalitet er relasjonskvalitet. Å stimulere barns utforskning i form av lek og læring er en av barnehagens viktigste oppgave. For at dette skal bli mulig trenger barnet å føle trygghet og grunnleggende tillit til de voksne i barnehagen. Læring forutsetter god omsorg. Det er nemlig først og fremst i samspill med de voksne i barnehagen at de minste barna lærer og utvikler seg. Å være en trygg base for barnets utforskning og en trygg tilknytning legger et godt grunnlag for videre utvikling. Barnets tilknytningsperson skal hjelpe barnet til rette på avdelingen og følge opp barnet i hverdagen. I den første tiden vil det være tilknytningspersonen som har mest med barnet og foreldrene å gjøre, slik at det knyttes nære bånd mellom dem. Dette er viktig for at barnet og foreldrene skal føle seg trygge i barnehagen. Tilknytningspersonen skal hjelpe barnet inn i lek og samspill. Den skal også ha et spesielt ansvar for god kontakt med foreldrene. På turer har denne personen et spesielt ansvar for sine barn. Tilknytningspersoner: Anita: Maxine, Ella og Matheo. Aud: Linus, Adam og Celine. Mette: Ellie, Matilde, Michelle og Ingrid Synnøve Hilde: Ella, Adna, Fredrik og Tilde. 3

4 Dagsrytme 7.15 Barnehagen åpner Frokost lek Lekegruppe ute og inne, tur Samlingsstund Måltid Stell Soving og hviling Lek inne etter hvert som barna våkner Ettermiddagsmat og frukt Stell Lek inne og ute Barnehagen stenger Ukeplan Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 9.30 Lekegrupper ute og inne 9.30 Turdag for 2-åringene 9.30 Lekegrupper ute og inne 9.30 Lekegrupper ute og inne 9.30 Lekegrupper ute og inne Samling Husk å ta med sekk med mat og drikke. 1-åringene går på tur innenfor gjerdet i barnehagen Samling Samling Samling Brødmat Brødmat og frukt Matpakke Brødmat og frukt Brødmat Brødmat og frukt Brødmat Brødmat og frukt Brødmat Brødmat og frukt 4

5 Turdag: Vi skal ha turdag på tirsdager. I første omgang er det 2- åringene som skal ut på tur. Noen av de yngste barna har fremdeles en annen soverytme og de har andre behov. 1- åringene får da gå på tur ute i barnehagen og utforske det de finner der en periode 2- åringene skal ha med seg sekk med mat og drikke på tirsdager, mens 1- åringene har matpakke vi eventuelt kan spise ute i barnehagen. Det blir også noen felles skogturer for alle barna litt senere. I skogen er det mye å utforske. Vi skal leke, lete etter insekter og småkryp, plukke bær. Skogen gir også god motorisk trening, fellesskap og vennskap. Turer i naturen gir også mye god språkstimulering. Turer ute i naturen gir oss mange opplevelser og inntrykk til alle årstider og i all slags vær. Deling av barnagruppa: Vi deler barnegruppa mest mulig i løpet av dagen. 1-åringene og 2-åringene har ulike interesser, behov og måter å være i samspill på. For å ivareta barna, deler vi barna på rød og blå side store deler av dagen i lek og under måltid. Delingen foregår også uavhengig av alder. Vi opplever at mindre grupper er positivt for barna. Det gir oversikt trygghet og ro. Mindre grupper gir større mulighet for konsentrasjon. Lydnivået blir lavere. Personalet ser hvert enkelt barn. Og det er lettere får alle barna å bli sett og hørt. Det er også da lettere å gripe fatt i barnas initiativ. Vi er heldige som har så stor plass Vi skal også dele inn i lekegrupper i utetiden. Vi deler barna inn i fire grupper etter alder og modenhet. 4 store barn på to grupper og 3 små barn på to grupper. Barna er på sin lekegruppe en dag i uka klokka Vi voksne rullerer etter to måneder. Vi starter i oktober, når vi er ferdige med tilvenningstiden. Små leke grupper og tilstedeværende voksne, hjelper barna å lykkes i sitt samspill med andre. 5

6 Viktige arbeidsområder på Nøtteliten: Disse områdene gjentar seg hver dag. Og vi har fokus på dette gjennom hele året. Det er det viktigste vi arbeider med og det gjentar seg år etter år. Og disse områdene er grunnleggende i alt vårt arbeid. Hverdagsaktiviteter: Det er de aktivitetene som gjentar seg hver dag. Disse hverdagsaktivitetene består av hente og bringe, måltider, hvile, påkledning og hygiene. Barn i barnehagealder lærer gjennom disse daglige aktivitetene i samhandling med andre. I disse situasjonene er det en direkte kontakt mellom barn og voksne. Og her formidles mye av kulturens skikk og bruk, vaner og holdninger. Vi legger vekt på å innarbeide gode rutiner for disse situasjonene og vi ønsker å lære barna å bli selvstendige og klare seg selv i stadig større grad. Barna får øve seg i å vaske hender, rydde av bordet, av og påkledning, smøre på brødskiva si og spise og drikke uten hjelp. Sosial utvikling: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling. Det er av stor betydning at alle barna opplever seg som en positiv del av det sosiale fellesskapet og at de har en følelse av å bli satt pris på og respektert. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Et aktivt og tydelig personalet er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende miljø. Anerkjennelse og støttende relasjoner er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Personalet skal legge til rette for aktiviteter og opplevelser som fremmer gode relasjoner og vi skal stoppe uheldige samspillmønstre. Personalet skal bruke ros og positiv oppmerksomhet mot atferd vi ønsker å fremme. Lek: Å få god erfaring med å delta i lek er viktig for barns allsidige utvikling, utforskning og lek. Lek er små barns måte å være sammen på. Å leke er like naturlig som å puste. Lek er barndommens signatur. Lek er en livsform og en læringsform. Lekegrupper gir leken gode vilkår og sikrer at alle barna får delta i lek med andre. Lekegrupper gir oversikt, struktur og trygghet. Vi skal skape et godt fysisk miljø som stimulerer lek, læring, utforskning, fysisk utfoldelse og kreativitet. Personalet skal dele inn barna i smågrupper gjennom store deler av dagen. Personalet skal være tilgjengelige, observerer og deltar i barnas lek, og vi er i lekemodus og har blikk for humor. Det er viktig at vi støtter, inspirerer og oppmuntrer barna i deres lek. Personalet skal tilrettelegge et inspirerende lekemiljø, utvikle og utvide lekemiljøet ut fra barnas interesser og behov. Vi skal tilby variert materiale på en inviterende og tydelig måte. Vi skal tilføre utstyr for ulik type lek, skifte ut materiell og gjøre det spennende å komme i barnehagen. Personalet skal gi barna felles opplevelser som stimulerer leken. 6

7 Barns medvirkning: Medvirkning kan forståes som barns rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Vi gir barna innflytelse og medbestemmelse i egen hverdag der dette er naturlig og mulig. Vi anerkjenner og møter barnets uttrykk, ønsker og behov. Barn mellom ett og tre år har stor kompetanse på kroppslig kommunikasjon. Personalet er sensitive overfor barna ved å følge med på barnets signaler og verbale og nonverbale uttrykk. Alle barn skal bli sett og hørt og tas på alvor. Barna på Nøtteliten skal ha medbestemmelse på sin barnehagehverdag. Barna skal ha rett til å uttrykk seg, bli lyttet til og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Vi vil oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser. Og vi vil møte disse med anerkjennelse. Språkstimulering: Småbarnsperioden er en grunnleggende periode for utvikling av språk. Barnehagen er en viktig arena for barnets språkutvikling. Personalet skal være gode språkmodeller. Vi skal snakke rolig og tydelig og bruker et variert ordforråd tilpasset barnets alder og modenhet. Vi setter ord på alt barnet og vi gjør. Vi bader barnet i språk hele dagen. Vi er bevisst alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter er en arena for språkstimulering. Vi er til stede lytter og støtter barnet i å bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Vi leser ofte for barna, og vi har mange ulike bøker tilgjengelige. I samlingsstunden bruker vi sanger, rim og regler og eventyrposer med konkreter. Og vi har ukas ord. Vi vil henge opp bilde av ordet med tegn til. Og vi vil repetere ordet og bruke det i ulike sammenhenger. Vi arbeider med å fremme god språkutvikling gjennom hele dagen og i alle hverdagssituasjoner. Og også i dette arbeidet ligger god kvalitet i voksen-barn relasjonen til grunn. De yngste barna kommuniserer gjennom gester, kroppsspråk og lyder, og de voksne har et stort ansvar for å forsøke å forstå. Vi voksne vil også være bevisste på å bruke mimikk og kroppsspråk for å tydeliggjøre for barna det vi sier. De yngste barna trenger bekreftelse og gjentagelse av ord, annerkjennelse av følelser og at vi voksne som setter ord på følelser. Det er viktig å sette ord både på positive og negative følelser. Personalet skal forberede barna muntlig før vi skal oppleve noe sammen, og vi gjenkaller i etterkant. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Språket læres ved å brukes. Når det gjelder de yngste barna som ennå ikke har så mange ord, må vi lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Det at personalet oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig sette ord på deres inntrykk og opplevelser er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. 7

8 Arbeidet vi har fokus på dette høsthalvåret: Utelek: Mål: Begrunnelse: Kjennetegn og arbeidsmåter: Leken er barnehagens viktigste sosialiserings arena. Utelek og turer i skog og nærmiljø gir gode muligheter for læring, utvikling, utforskning, relasjonsbygging og samspill med andre barn og voksne. Vi ser på uteleken på lik linje med leken vi har inne. Vi skal utvikle og utvide lekemiljøet ut fra barnets interesser og behov, for å fremme barns sosiale kompetanse og kreativitet. Vi skal gi barna et stimulerende og lærerikt miljø ute. Og vi skal legge til rette for ulike former for lek og aktivitet. Barna får rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser i uteleken. Kjennetegn for barna: - ønsker å leke ute. - deltar i lek og samspill med andre barn og voksne ute. - møter utfordringer i uteleken. - opplever mestring i uteleken. - har kunnskap om naturen. - har tilgang til utstyr, leker og materiell som kan brukes i uteleken. Arbeidsmåter for personalet: -er positive og motiverer barna til å gå ut å leke i allslags vær. - fordeler seg ute og følger barna. - deler barna i små lekegrupper, slik at vi sikrer at alle barna blir sett og får delta i lek og samspill med andre barn og voksne. - formidler kontakt mellom barna og gjør barna oppmerksomme på hverandre. - hjelper barna inn i lek og legger til rette for et inkluderende lekemiljø. - utelekeplassen vår og turer i skogen gir barna på Nøtteliten mange utfordringer. Hoppe fra en høyde, klatre opp stigen til tunellen, skli på sklia og gå i ulendt terreng er noen av de utfordringene barna møter. - legge til rette for mestring. La barna få klare selv. Når barna klarer å sykle for første gang, ta sine første skritt, kommer seg opp til sklia, balanserer på store steiner opplever de mestring. - lete etter insekter og småkryp. Finne vakre høstblader, fryse vann til is og smelte snø. Finne dyrespor i skogen. -legge til rette for ulike former for lek og aktivitet. Været og årstidene skal ha ulik betydning for utstyr og materiell. Regner det en dag har vi vannlek, og vi aker når det snør. -seinvakta har ansvar hver dag for å sette i gang en aktivitet ute. -reflektere over uteleken på våre refleksjonsmøter. 8

9 Sosial utvikling: Barna på Nøtteliten øver på å vente på tur, dele med andre og å vise empati og gode følelser for andre. Vi jobber kontinuerlig med miljøet og samspillet i barnegruppa. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barn skal få varierte samspillserfaringer og gode følelsesmessige opplevelser. Det er helt normalt at 2-3 åringen slår, biter, dytter eller klyper. Det er mange små sterke personligheter med følelsene på ville veier. Og de trenger hjelp til å regulere følelsene sine. De trenger trening i å håndtere sinnet sitt. Slik vil vi på Nøtteliten forebygge utestengning, trakassering, krenkelser og mobbing.. Kjennetegn på barna: - venter på tur og deler med andre. - bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. - viser empati. - tar hensyn og viser omsorg, gjennom kroppslige og språklige handlinger. regulerer følelsene sine. - har gode samspillsmønstre. Arbeidsmåter for personalet: -et aktivt, engasjert og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. -anerkjennende og støttende relasjoner. -setter ord på barnas handlinger og følelser. - deltar i lek og samspill. - hjelper barna når de er uenige eller har konflikter. - er i forkant og følger ekstra med på de barna som lett tyr til f.eks. biting, og stoppe barnet før det gjør noe negativt mot andre. - gi barnet veiledning og støtte, og lærer barnet positive handlingsalternativer. Når et barn er i sine følelsers vold, trenger det hjelp av oss voksne. - gi barnet tips slik at det opplever mestring i samspill med andre. - deler barna inn i små lekegrupper - tilstedeværende voksne hjelper barna å lykkes i sitt samspill med andre. -hjelpe barnet til å utsette sine behov og regulere følelsene sine. -i stede for time out vil vi bruke time in. Vi vil sette oss sammen med barnet og fortelle hvordan vi vil ha det sammen på Nøtteliten. - gi barna ros og heie dem fram når de lykkes med å dele, vente på tur og vise empati og gode følelser for andre 9

10 Andre tema vi skal arbeide med i denne perioden er høst, FN-dagen, vinter og advent Fagområdene: Høst og FN-dagen Vinter og Advent Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Vi synger høstsanger og høstvers. Vi lærer ulike begreper og har ukas ord. Dette er knyttet til natur og høst. Vi synger sanger på andre språk. Vi danser til musikk fra Sri Lanka. Vi synger bevegelsessanger. Vi er fysisk aktive ute. Vi går på tur med Blå gruppe i skogen Vi lager rytmeinstrumenter. Vi danser. Vi lager og maler høstbilder. Lage gevinster til FN-dagen. Synger sanger og hører på musikk fra andre kulturer. Vi finner småkryp og insekter. Vi plukker bær. Vi ser etter dyrespor i skogen. Barna utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Sammen gjør vi noe positivt for andre. Vi får innblikk i andre kulturer. Vi går på tur i nærmiljøet og ser etter høsttegn. Vi lærer om hvordan andre barn i andre land lever. Vi ser på størrelser, antall og former i naturen. (steiner, kongler, pinner, blader m. m) Vi synger jule og vintersanger og lærer vers, rim og regler som handler om vinter og jul. Vi leser julebøker. Vi går på turer i skogen med Blå gruppe. Vi beveger oss ute og erfarer is og snø. Vi aker. Vi lager julepynt og julegaver. Vi former i snø, og maler på snø. Vi lager vinterbilder. Vi fryser is og smelter snø. Vi ser etter dyrespor i snøen. Vi snakker om adventstiden og hvorfor vi feirer jul. Vi går turer i nærmiljøet. Vi har grøt tur i skogen og vi skal hente juletre. Vi teller hvor mange dager det er til jul. Høsten byr på rognebær som er et spennende materiale å utforske. 10

11 I oktober skal vi arbeide med markering av FN-dagen ved å delta i FORUTs barneaksjon. Barnehagen bruker aktivitetsopplegg fra FORUT til forberedelser til FN-dagen. Opplegget i år handler om livet til fire år gamle Sivatas som bor i landsbyen Mullivaikal på Sri Lanka. Gjennom møte med barn på Sri Lanka bygges toleranse, omsorg og empati. FORUTs barneaksjon er et godt pedagogisk opplegg, som dekker mange aktuelle læringsmål i barnehage. Vi på Nøtteliten skal synge sanger og høre på musikk fra andre land. Gaute Ormåsen har skrevet ny musikk til årets barneaksjon som vi skal høre på. Vi skal danse og spille på rytmeinstrumenter. Se på DVD fra Sri Lanka. Vi skal se og snakke om hvordan «vennene» våre i Sri Lanka lever Vi skal lage gevinster til FN-dagen og smake på mat fra andre land. Det legges vekt på demokrati, solidaritet, toleranse, livssyn, kulturforskjeller og fordeling av verdens ressurser. FORUT ønsker at barn i Norge skal lære om barn i andre land. FORUT ønsker også at barn i Norge skal forstå at det går an å hjelpe dem som ikke har det så bra som oss. Vi gjør noe positivt for andre barn. FORUT får offentlig støtte gjennom NORAD, og driver utviklingsarbeid i Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone, Gambia og Senegal. FN-dagen vil i år bli markert tirsdag 24. oktober med basar og kafé. Vi inviterer alle til å komme fra kl og ut dagen. I desember skal vi også arbeide med jul og advent som tema. Vi ønsker at barna skal bli kjent med julens innhold og tradisjoner. Samtidig ønsker vi å lage en koselig stemning på avdelingen med forventning og glede. Vi skal kose oss med juleforberedelsene. Dere vil få utdelt en aktivitetsplan for desember i slutten av november 11

12 DOKUMENTASJON OG VURDERING: Dokumentasjon og vurdering av arbeidet med barna: Dokumentasjon og vurdering av arbeidet med barna: Satsningsområde for barna dette året vil være hovedområdet for jevnlig dokumentasjon og vurdering. Kjennetegn på barna og personalet i periodeplanen blir jevnlig observert og vurdert. Samtaler med barna ut fra opplevelser og erfaringer. Tilbakemeldinger fra foreldre i foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg/brukerråd. Vurderinger som vil påvirke neste periode tas med i påfølgende måneds- og vårens periodeplan. Pedagogisk leder og assistentene på avdelingen er ansvarlig for dokumentasjonen og vurderingen. Dokumentasjon og vurdering av satsningsområdet for personalet: Kjennetegn på personalet i forbindelse med barnehagens skoleringsområde observeres og vurderes jevnlig. Personalet bruker praksisfortellinger og refleksjon ukentlig i team knyttet til skoleringsområdet. Erfaringer og vurderinger tas med i det videre arbeidet internt i barnehagen. Eventuelle konkrete mål og tiltak tas med i neste års plan. Personalet på den enkelte avdeling og styrer er ansvarlig for dokumentasjonen og vurderingen. Ski kommunes «Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene» brukes i vurderingsarbeidet. Ski kommunes «Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski» brukes i vurderingsarbeidet. Utelekeplassen vår er full av utfordringer for barna på Nøtteliten. 12

13 INFORMASJON: Dato 17 og 18. august. Planleggingsdag - barnehagen stengt for barna. 6.september Fotografering med firmaet «Utestemme». 14.september Foreldremøte kl september Felles skogtur og høstaktivitetsdag. 26.september Barnehagens bursdag 31 år! 24.oktober FN-dag med kafé og basar. 3.november Planleggingsdag - barnehagen er stengt for barna. Desember Fellessamlinger hver fredag. 13.desember Lysfrokost med foreldre. 18.desember Julelunsj (bare barna). 20.desember Nissefest. Er det noe dere lurer på eller ønsker å snakke med oss om, er det bare å ta kontakt. HILSEN Anita, Aud, Kai, Mette og Hilde Å være en trygg base for barnets utforskning og en trygg tilknytning legger et godt grunnlag for videre utvikling. 13