Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet

Transkript

1

2 2

3 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over den registrerte kriminalitetsutviklingen i 2006 og siste femårsperiode og for straffesaksbehandlingen. Statistikken er basert på politiets straffesakssystem, STRASAK. Rapporten for 2006 er noe forkortet i forhold til tidligere, da det er først og fremst er lagt vekt på å beskrive utviklingen der det er særlige endringer. STRASAK er en intern driftsstatistikk for politiet og ikke den offisielle kriminalstatistikken. Denne er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir ut. SSBs statistikk er også basert på STRASAK. SSB og Politidirektoratets statistikk vil likevel ikke være like. SSB bearbeider materialet i større grad og presenterer et større utvalg tabeller. Statistikken for siste år, 2006, må regnes som foreløpig. Dette skyldes at saker registrert i STRASAK kan bli omkodet etter hvert som det samles mer informasjon om saken og det gjøres nye etterforsknings- og påtalemessige vurderinger. Slik kan saker etter hvert bli endret til et annet juridisk forhold enn det som først ble registrert. Det kan også komme til saker eller det kan være at et anmeldt forhold viser seg å ikke være straffbart. Tall for tidligere år (før 2006) er justert, og vi regner dem som endelige. Registrert og uregistrert kriminalitet STRASAK tallene sier bare noe om kriminaliteten som er anmeldt til politiet og gjenspeiler ikke nødvendigvis bilde av den faktiske kriminalitet. Hva som blir kjent for politiet avhenger av flere forhold, som: - et lovbrudds synlighet, oppdagelsesrisiko - publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbruddet - ulike kontrollmyndighetenes, herunder politiets, innsats og prioriteringer Forbehold i datamaterialet Det gjøres oppmerksom på at store tekniske omlegginger av politiets datasystemer i 2002 gjør at det heftes noe usikkerhet med anmeldelsestallene dette året, og også i

4 Kriminalitetsutviklingen Generell utvikling Det ble anmeldt forbrytelser i 2006, nær det samme, eller 0,7 prosent færre enn året før. Antall anmeldelser er redusert med , eller 19,2 prosent, siden begynnelsen av femårsperioden. Det må imidlertid minnes om at antallet anmeldelser lå spesielt høyt i Den registrerte kriminaliteten har verken før eller senere ligget så høyt (se kommentar i innledning). Anmeldte forbrytelser , kriminalitetstyper Økonomi ,8-21,5 Vinning ,7-23,5 Vold ,7-3,8 Seksual ,5 2,0 Narkotika ,6-15,8 Skadeverk ,7-3,1 Miljø ,0 0,0 Annen ,4-19,9 I alt Kilde jus ,7-19,2 Utviklingen er noe ulik for de enkelte kriminalitetstyper. Kategoriene vinning økonomi og annen gikk ned fra 2005 til Særlig økonomisakene viste sterk nedgang siste år, på 14,8 prosent. Vinningskriminaliteten gikk ned med 2,7 prosent fra 2005 til 2006 og har i perioden gått ned med 23,5 prosent, eller saker. Kategorien annen kriminalitet gikk ned med 5,4 prosent siste år. Saksmengden ble redusert med 19,2 prosent fra 2002, den hovedsaklige nedgangen kom fra 2002 til De øvrige kategoriene av forbrytelser viste økning siste år. Volds- og sedelighetsforbrytelsene økte svakt, med henholdsvis 1,7 og 2,5 prosent. De har gjennom hele perioden ligget på dette nivået. Kategoriene narkotika og skadeverk økte med henholdsvis 6,6 og 7,7 prosent siste år, men har i perioden sett under ett blitt redusert, særlig narkotikasakene som har gått ned med 15,8 prosent fra 2002 til Miljøsakene utgjør en liten gruppe saker. Når de økte fra 66 til 101 siste år, tilsvarte dette en økning på 53 prosent. 4

5 5

6 Vinningskriminalitet Vinningskriminaliteten er den største gruppen av forbrytelser, selv om de i dag utgjør en mindre andel av forbrytelsene enn tidligere. I 2006 tilhørte 61 prosent av forbrytelsene kategorien vinning. Tyverier dominerer innen kategorien vinning. For øvrig inngår ran, utpressing, bedrageri og underslag i kategorien. Anmeldte vinningsforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring Endring %vis %vis Vinningskriminalitet i alt ,7-23,5 Simpelt tyveri ,8-13,3 fra villa ,8-27,5 fra leilighet ,4-11,5 fra butikk ,8-26,5 fra hytte ,9-19,5 fra motorkjøretøy ,7-20,2 fra restaurant/kafé ,1-23,5 av sykkel ,4-27,4 Grovt tyveri ,7-30,4 fra villa ,3-32,1 fra leilighet ,3-27,5 fra hytte ,0-39,8 fra butikk ,0-49,7 fra motorkjøretøy ,0-41,6 fra person på off sted ,0-7,6 Brukstyveri av motorkjøretøy ,0-38,9 bil ,0-47,5 motorsykkel ,1-32,0 båt ,4-37,2 Utpressing og ran ,2-17,8 Utpressing ,1-40,0 Ran ,1-15,5 Grovt ran ,7-33,9 Bankran ,8-87,5 Postran ,0-100,0 Ran av verditransport ,0-100,0 Kilde jus 065 6

7 Simple tyverier Simple tyverier er den største gruppen av tyverier. I alt ble det anmeldt saker i 2006, nær det samme som i Siden 2002 er antall simple tyverier redusert med saker. Sykkeltyveriene er den største gruppen av simple tyverier. Sykkeltyverier har over lengre tid vist en jevn og sterk nedgang, siden 2000 er antallet saker redusert med nær 7 000, fra i overkant av saker i 2000 til nær i De siste tre årene ser sakene ut til å ha stabilisert seg på Den sterke nedgangen har sammenheng med etablering og bruk av sykkelregister på slutten av nittitallet. Siden 2001 har forsikringsselskapene hatt som krav at alle nye forsikrede sykler skal registreres i sykkelregisteret. En sykkel som er registrert er bedre beskyttet mot tyveri og vanskeligere å omsette. Samtidig vet vi at mange sykkeltyverier ikke blir anmeldt. Dette har bl.a. sammenheng med den generelle velstandsvekst i samfunnet, samt at svært mange stjålne sykler har en verdi under den gjeldende egenandel. Av de øvrige kategorier simple tyverier som har vist tilbakegang i femårsperioden, kan nevnes tyveri fra villa, fra restaurant og kafé og fra butikk. Det finns ingen opplagt forklaring på denne nedgangen. Nedgangen kan skyldes en lavere anmeldesestilbøyelighet, men også redusert faktisk utsatthet. Politiet har for øvrig i de senere årene hatt et mer proaktivt fokus på denne type kriminalitet. Dette fokus har bl.a. bestått i analyse av årsakene til denne kriminaliteten og har foranlediget samarbeid med publikum, restauranter og butikker for å sette inn forebyggende tiltak. Simpelt tyveri fra hytte og fra motorkjøretøy har økt med henholdsvis 4,9 og 5,7 prosent siste år, men er ellers i femårsperioden blitt jevnt redusert. Grove tyverier Antall anmeldte grove tyverier gikk ned med 7,7 prosent siste år. De grove tyveriene har også totalt sett vist nedgang i femårsperioden, med 30,4 prosent. Den største gruppen, grovt tyveri fra motorkjøretøy står for den største tallmessige nedgangen i perioden. Antall saker er redusert med fire prosent siste år (til saker) og med 41,1 prosent i femårsperioden. Ser man ennå lenger tilbake, i nittiårene, lå antall saker på rundt hvert år. Nedgangen har bl.a. sammenheng med bedre sikring av kjøretøyene. Tyveri fra person på offentlig sted er en annen stor gruppe av grove tyverier. Disse økte meget sterkt fra andre halvdel av nittiårene og til og med I 2005 viste sakene sterk nedgang, og de lå i 2006 på om lag samme nivå som året før. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, det skjer gjerne der det er samlet mange mennesker; på jernbanestasjoner, utesteder, parker og annet. 65 prosent av de grove tyveriene fra person på offentlig sted fant i 2006 sted i Oslo. Gruppene grove tyverier fra leilighet, villa og hytte har alle gått markant tilbake siden 2002, med henholdsvis 32,1 og 27,5 prosent. Tyveri fra leilighet gikk likevel så vidt opp siste år. Det har også vært en sterk nedgang i antallet tyverier fra 7

8 hytte hele perioden. Nedgangen har vært på 49,7 prosent i femårsperioden. Økt bruk av alarmer, både i bolig og hytte, er en naturlig forklaring på den sterke nedgangen. Tyverier fra automat nådde et toppnivå i 2005 og gikk deretter sterkt ned i Nedgangen har i hovedsak skjedd i 2. halvår, noe som sammenfaller i tid med økte restriksjoner på gevinstautomater innført fra 1. juli 2006, blant annet gevinstbegrensning og seddelforbud. Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at omsetningen er sterkt redusert, nedgangen er på 44 prosent for perioden augustoktober 2006 sammenlignet med samme periode for Den reduserte omsetningen kan ha medført at automattyverier gir mindre fortjeneste enn tidligere. Dermed fremstår denne kriminalitetsform som mindre attraktivt. Nedgangen gjelder mange av politidistriktene. Motorvogntyverier Antall motorvogntyverier gikk totalt ned med fire prosent siste år og er redusert med saker siden Nedgangen gjelder både bil, motorsykkel og båt, men det er biltyveriene som utgjør den desidert største gruppen. Disse har også relativt sett hatt den sterkeste nedgangen. Antall biltyverier lå i 2006 på 9 384, mot i Utpressing og ran Antall anmeldte tilfelle av utpressing og ran gikk ned med 3,2 prosent fra 2005 til 2006 og har i femårsperioden blitt redusert med 17,8 prosent. Den største gruppen ran er i stor grad personran, som ofte skjer på åpen gate. Disse gikk så vidt ned siste år, med 2,1 prosent. Gruppen grove ran viste nedgang på 16,7 siste år og er redusert med 33,9 prosent siste fem år. Også andre grove ran viser tilbakegang. Grove ran fra forretning/kiosk og drosjeran har gått tilbake siste år. Bank- og postran og ran av verditransport er jevnt redusert de siste årene. I 2006 ble det registrert to tilfelle, begge var bankran. Til sammenligning var det i 2002 totalt 31 slike saker, der flesteparten var bankran. Opprullingen av Nokas-saken herunder bred kartlegging av ransmiljøene fra politiets side, har hatt klare ringvirkninger og en positiv effekt på ransutviklingen. Gode sikringstiltak har også bidratt til å holde sakene på et lavt nivå. Det er likevel viktig å ha en stadig høy oppmerksomhet på denne grove kriminaliteten for å forhindre at den skjer. Økonomisk kriminalitet Lovbrudd kategorisert som økonomisk kriminalitet, inngår dels i straffeloven og dels i ulike spesiallover. Innenfor straffeloven er ulike former for underslag og bedragerier, pengefalsk og forbrytelser i gjeldsforhold. Merverdiavgiftsloven, konkurranseloven og regnskapsloven er eksempler hentet utenfor straffeloven. De fleste av underkategoriene ligger på et lavere nivå nå enn i begynnelsen av femårsperioden. Antall saker er redusert med totalt 21,5 prosent i perioden, nedgangen fra 2005 til 2006 var særlig sterk (14,8 prosent). 8

9 Anmeldt økonomisk kriminalitet , utvalgte undergrupper Økonomisk kriminalitet i alt ,8-21,5 pengefalsk ,6-85,0 grovt underslag av offentlig ,3-48,1 tjenestemann 11 andre grove underslag ,3-41,7 grovt bedrageri ,4 22,7 forsikringsbedrageri ,4-41,6 forbrytelse i gjeldsforhold ,7-33,0 regnskapsloven ,3 93,4 merverdiavgiftsloven ,3 25,1 Kilde jus 065 Den største undergruppen ved utgangen av femårsperioden er grove bedragerier, som har økt med nærmere 23 prosent fra 2002 til skiller seg ut som et spesielt år, noe som skyldes et stort fakturabedragerikompleks ved Oslo politidistrikt (ca anmeldelser). Forbrytelser i gjeldsforhold omhandler blant annet uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, og utgjorde den største gruppen økonomiske forbrytelser ved begynnelsen av perioden, Antall saker er redusert med 33 prosent fra 2002 og ligger nå på det laveste nivået i hele perioden. Nedgangen har imidlertid ikke sammenheng med en tilsvarende reduksjon i antall begjærte konkurser da disse ikke har gått ned. Forbrytelse i gjeldsforhold må også ses i sammenheng med brudd på regnskapsloven, som etter lovendringen i 1999 har økt sterkt frem til 2005 da det fulgte en nedgang på hele 19 prosent. Denne plutselige nedgangen kan vi ikke forklare fyllestgjørende. Imidlertid er nivået fortsatt nesten dobbelt så høyt som i Økningen vi har sett over flere år kan også ses i sammenheng med at saker som tidligere ble rammet av straffeloven (forbrytelser i gjeldsforhold), etter endringen i regnskapsloven i stor grad blir subsumert under denne. Utviklingen i den økonomiske kriminaliteten som vi har redegjort for her, påvirkes for øvrig mye av andre etaters kontrollvirksomhet. Statistikken må derfor også ses i lys av dette. Pengefalsk omhandlet et stort antall saker i begynnelsen av femårsperioden, men er blitt sterkt redusert, fra saker i 2002 til 239 i Dette skyldes trolig både at sedlene er gjort vanskeligere å kopiere og at falske pengesedler er blitt vanskeligere å bruke som følge av større oppmerksomhet og skjerpede rutiner i butikker og restauranter. I dag regnes dette ikke som et stort kriminalitetsproblem. Narkotikakriminalitet Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser har variert en del etter I 2005 utgjorde narkotikaforbrytelser 10 prosent av alle anmeldte lovbrudd. Som vi ser av tabellen nedenfor, sank antall anmeldelser med 19 prosent fra 2002 til I 2003, 2004 og 2005 fortsatte den svake nedgangen når det gjelder brudd på legemiddelloven. Vi ser derimot en svak økning i antall brudd på strl. 162 i både 9

10 2004 og Ser vi på utviklingen fra 2005 og 2006, viser tallene en relativt stor økning når det gjelder alle kategorier narkotikaforbrytelser bortsett fra 4. ledd sakene. Vi ser også at de alvorligste narkotikaforbrytelsene har økt mest. Selv om det i utgangspunktet ikke er mange slike saker, er det verd å merke seg at antall 2. ledd saker økte med 21,8 prosent og antall 3. ledd saker økte fra 61 til 89 (45,9 prosent) fra 2005 til Fra flere politidistrikter er det anført at den plutselige reduksjon i 2. og 3. ledd saker i 2005 skyldes opphopning av denne type saker fra 2003 og Samtidig kan iverksettelsen av nye etterforskningsmetoder ha ført til at mer av ressursene som tidligere ble brukt i mer aktiv narkotikabekjempelse ute, er blitt konsentrert om arbeidet inne. Dette kan ha redusert kapasiteten midlertidig. Økningen i de mindre alvorlige kategoriene brudd på legemiddelloven, er noe lavere, men likevel tydelig fra 2005 til Dette kan indikere at politidistriktene det siste året har hatt større fokus på brukermiljøene og omsettingsleddene på gateplan. Dette er viktig også for at politiet skal kunne skaffe seg bedre informasjon og dermed ha mulighet til å opprettholde innsatsen mot de alvorligste sakene. Antall anmeldelser henger også sammen med antall beslag som politi og tollmyndighetene gjør. I 2005 ble det jevnt over beslaglagt mindre narkotika enn de foregående år. Siste års tall fra Kripos når det gjelder beslag av narkotika, viser en økning når det gjelder de fleste stofftyper. Anmeldte narkotikaforbrytelser , utvalgte undergrupper Narkotikaforbrytelser i alt ,6-15,8 Legemiddellovens ,2-20,2 narkotikabruk ,9-16,1 narkotikabesittelse ,7-25,3 narkotika, diverse ,0-22,0 Straffelovens ,1-10,8 1. ledd ,2-10,9 2. ledd ,8-12,3 3. ledd ,9 12,7 4. ledd ,9 150,0 Kilde jus

11 Voldskriminalitet Vold utgjorde en andel på 9 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Antallet anmeldelser hadde en økning fra 1993 fram til Fra 2002 til 2006 har antallet anmeldelser vært mer stabilt. Lovbrudd mot liv legeme og helbred utgjør den største saksmengden innenfor kategoriene vold. Legemsfornærmelser har gått noe opp og ned de siste årene, og fra 2005 til 2006 ser vi svak økning på 1 prosent. Legemsfornærmelser med skadefølge har også økt noe hvert år fra 2002 til 2006, og økningen det siste året var på 1,8 prosent. Når det gjelder legemsbeskadigelser, ser vi at det har vært en stor økning fra 2005 til Grov legemsbeskadigelse har økt med 31,3 prosent og legemsbeskadigelse med 5,8 prosent. Vi ser at det spesielt er bruk av kniv og skytevåpen som har økt, med henholdsvis 37,5 og 27,8 prosent. Forbrytelser mot den personlige frihet består bl.a. av kategoriene frihetsberøvelse, trusler med kniv og trusler med skytevåpen. Antallet anmeldelser økte fram til 2002, men har vært avtagende for alle kategorier de siste årene, bortsett fra kategorien trusler med skytevåpen som økte med 65 saker fra 2005 til 2006 noe som utgjør 24,7 prosent. Økningen har funnet sted i flere politidistrikter, men Oslo har en relativt stor andel av økningen i form av 23 saker. Den største nedgangen ser vi for øvrig i kategorien frihetsberøvelse, som gikk ned med 17,4 prosent fra 2005 til Politiets fokus på gjengkriminalitet i 2006 vil trolig kunne forklare sistnevnte endringer. Anmeldte voldsforbrytelser , utvalgte undergrupper Voldsforbrytelser i alt ,7-3,8 liv, legeme og helbred ,0 1,5 grov legemsbeskadigelse ,3-8,7 legemsbeskadigelse ,8 2,1 legemsbeskadigelse med kniv legemsbeskadigelse med skytevåpen ,5-2, ,8 15,0 legemsfornærmelse ,2-1,1 legemsfornærmelse med skadefølge ,8 65,7 Forbrytelse mot den personlige frihet i alt ,6-18,8 frihetsberøvelse ,4-29,0 trusler med kniv ,1-9,3 trusler med skytevåpen ,7-19,6 trusler diverse ,7-19,4 Kilde jus

12 Seksualforbrytelser Seksualforbrytelsene utgjorde 1,2 prosent av de anmeldte forbrytelsene i Antallet saker har ligget på et stabilt nivå i femårsperioden, det har bare vært mindre variasjoner. Anmeldte seksualforbrytelser , utvalgte undergrupper Seksualforbrytelser i alt ,5 2,0 voldtekt, 192, 1. og 2. ledd ,2 34,3 voldtekt, 192, 3. ledd ,4-58,0 grovt uaktsomt voldtekt ,3-54,5 forsøk på voldtekt ,1 32,7 utuktig omgang med barn under 10 år ,3-27,0 utuktig omgang med barn under 14 år utuktig omgang med barn under 16 år ,7 3, ,8 24,3 Incest ,4-31,2 krenkende uanstendig adferd ,9 2,6 Pornografi ,0 9,6 pornografi via data ,0-71,6 Kilde jus 065 Antallet anmeldte voldtekter, første- og annet ledd saker, økte med 3,6 prosent fra 2005 til I femårsperioden har antall saker økt med 206, dvs. 34,3 prosent. Om økningen kan forklares med at det begås flere voldtekter eller om det først og fremst gjenspeiler økt vilje til å anmelde, fremgår ikke av statistikken. Vi har tidligere sett økningen i antall anmeldelser i sammenheng med endringer i sedelighetskapitlet i straffeloven (ved lov av 11.august 2000 nr. 76), der voldtektsbegrepet ble justert. Både innholdet i begrepet og skyldkravene ble utvidet. Dette innebærer at flere handlinger enn tidligere (før august 2000) regnes som voldtekt. Det kan være at terskelen for å anmelde av den grunn også blir lavere. Medias fokus på økningen i antallet saker kan også i seg selv gjøre det lettere å anmelde. Antallet tredjeleddsaker (når handlingen er begått av flere i fellesskap og på en særlig smertefull eller krenkende måte ) viste nedgang i 2006, som i 2005, men har tidligere gått litt opp og ned. Det ble anmeldt 29 saker i fjor. Antallet anmeldte 12

13 forsøk på voldtekt økte sterkt i 2006, fra 93 saker i 2005 til 134 i I de siste årene lå tallene på rundt 100 saker. Når det gjelder utuktig omgang med mindreårige, har det blitt registrert en nedgang i saker som gjelder de yngste, under ti år, i femårsperioden. I gruppen under 14 år har det vært relativt små endringer i perioden. Gruppen utuktig omgang med barn under 16 år har totalt sett hatt en vekst på 24,3 prosent i perioden, men det har likevel vært en ujevn utvikling i denne perioden, tallene har gått litt opp uten at de antyder en klar tendens. Anmeldelser som gjelder incest, har blitt redusert i årene mellom 2002 til I 2006 lå antallet saker på 86, mot 125 i Krenkende uanstendig adferd, er en av de største kategoriene under seksualforbrytelser. Tallene har holdt seg relativt stabile på rundt 650 anmeldelser i året. I 2006 lå antallet saker på 634. Skadeverk Anmeldte skadeverk utgjør 4,7 prosent av all registrert kriminalitet i Skadeverk gikk ned fra 2002 til 2005, men økte i 2006 og antall saker er samlet omlag 3 prosent lavere i 2006 enn i Anmeldte skadeverk , utvalgte undergrupper Skadeverk i alt bil/motorsykkel med mer ,7-3, ,8-5,0 ruteknusing ,8-3,5 tagging/grafitti ,0-16,9 Kilde jus 065 Den største gruppen er skadeverk på bil og motorkjøretøy. Denne økte med 5,8 prosent siste år, men har totalt sett ligget på et stabilt nivå i hele femårsperioden. Skadeverk ved ruteknusing har også ligget på nær samme nivå siste fem år. Gruppen skadeverk ved tagging/graffiti har hatt størst variasjon i antall anmeldelser. Disse ble nesten halvert fra 2002 til 2004, men har deretter økt til i Oslo politidistrikt står for en stor andel av disse sakene, 60 prosent i Oslo politidistrikt viser i sin omtale av kriminalitetsutviklingen i 2006 at disse tallene har sterk sammenheng med registreringsrutinene i Oslo Sporveier. En del av økningen i 2006 forklares med selskapets egne aksjoner. 13

14 Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort forbrytelsessaker i 2006, som er en nedgang fra 2005 på 2,8 prosent. Reduksjonen for påtaleavgjorte saker flater derfor ut idet den samme prosentvise nedgang fra 2005 til 2006 var på 6,1. Likevel er reduksjonen i påtaleavgjorte forbrytelser (8 482) klart større enn for anmeldte forbrytelser (1 926), der reduksjonen nå er på beskjedne 0,7 prosent. Det er imidlertid viktig å merke seg at sakene målt i JUS 065 (anmeldelser) og JUS 319 (påtaleavgjørelser) ikke er identiske. Dette skyldes at anmeldte saker registreres når anmeldelsen kodes, mens påtaleavgjorte saker får sin status på et senere stadium av saksbehandlingen. Som vi kommer tilbake til under punktet om saker under arbeid, har ovennevnte utvikling betydning også for restansesituasjonen. Påtaleavgjorte forbrytelser Påtaleavgjorte forbrytelser Av disse oppklarte Kilde jus Med påtaleavgjørelse menes her påtalemyndighetens beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 14

15 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom antall saker som er avgjort med en kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Tidspunktet for påtaleavgjørelse legges til grunn ved beregning av oppklaringsprosenten i STRASAK. Antall anmeldelser som er registrert i perioden, er derfor uten betydning for beregning av oppklaringsprosenten. Oppklaringsprosenten på landsbasis og for ulike kriminalitetsformer Oppklaringsprosenten på landsbasis for forbrytelser lå på 36,6 prosent i Dette innebærer en økning fra året før på 0,4 prosent. Som tabellen nedenfor viser, har oppklaringsprosenten for de fleste kriminalitetstyper vært svært stabil i hele femårsperioden. For vinningsforbrytelsene, som utgjør den største gruppe saker i tabellen på i alt , er oppklaringsprosenten redusert med 0,6 det siste år. Til tross for den beskjedne reduksjonen prosentuelt, utgjør reduksjonen et ikke ubetydelig antall saker. Oppklaringsprosent for forbrytelser i årene kriminalitetstyper Økonomi 63,7 83,8 71,4 72,3 72,8 Vinning 19,9 18,1 18,4 17,8 17,2 Vold 61,5 61,1 60,9 60,8 61,2 Seksuallovbrudd 56,2 58,1 57,6 57,6 59,5 Narkotika 90 89,3 90,4 90,2 89,9 Gj.snitt alle kriminalitetstyper 36,1 36, ,2 36,6 Kilde jus 319 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse. I det følgende omtales saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse 2 eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Politiets saksbehandlingstid for forbrytelser har på landsbasis blitt redusert med i alt 16 dager. Resultatet er en virkning av en målrettet innsats fra politidistriktene som for de flestes vedkommende også i 2006 har bedret sin saksbehandlingstid. Det vises til punktet nedenfor som viser politidistriktenes resultater med hensyn til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for Saksbehandlingstid etter sakstype Økonomisakene har som følge av kompleksitet og omfang fortsatt lengst saksbehandlingstid. Vinningssakene er redusert med hele 19 dager. Da oppklaringsprosenten i tabellen ovenfor gjelder oppklarte saker kan det sluttes at det ligger godt arbeid bak en reduksjon som utgjør ca. 14 prosent. 2 Med påtaleavgjørelse menes politijuristenes beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 15

16 Seksualforbrytelsene har økt saksbehandlingstid i det vesentligste som følge av økt saksbehandlingstid for de store saksgruppene seksuell omgang med barn under 10 og 14 år og saker om pornografi. Markant nedgang i saksbehandlingstiden for saker etter str.l. 162,1.og 2.ledd har foranlediget nedgang for narkotikasaker. For voldssaker er det nedgang i saksbehandlingstid på 13 dager forårsaket i det vesentligste av reduksjon for legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser med og uten kniv. Innenfor disse sakstypene sorterer også de såkalte voldssaker med frist. Dette er spesielt utpekte voldssaker der regjeringen i budsjettproposisjonene de siste år har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det. Når målet på 90 dager nå er nådd i løpet av 2006, og med god margin, og saksbehandlingstiden for voldssaker generelt også er redusert, er dette som følge av en målrettet innsats. Denne målrettede innsats har altså også påvirket sakebehandlingstiden for hele voldsfeltet positivt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid , utvalgte kriminalitetstyper Økonomi Vinning Vold Seksuallovbrudd Narkotika Gj.snitt alle kriminalitetstyper Kilde jus 319 Voldssaker med frist; antall og saksbehandlingstid (Tall ikke tilgjengelig før 2004) Voldssaker med frist i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde jus 605 (kodegrupper , 1714 og 1716) For personer under 18 år gjelder en særlig saksbehandlingsfrist fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen nedenfor viser at saksbehandlingstiden for oppklarte saker er redusert fra 52 til 41 dager og målet om å ikke overstige en saksbehandlingstid på 42 dager er derfor nådd. 3 Saker der mistenkte er under 18 år (Tall ikke tilgjengelig før 2004) Antall saker i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde jus Det må fortsatt tas forbehold om JUS 613 og dens validitet. Statistikken måler tiden fra saken blir registrert til første påtaleavgjørelse. Blir mistenkte under 18 år registrert i saken etter dens registreringsdato vil måling av saksbehandlingstid avvike. Dette skyldes at man i STRASAK foreløpig ikke kan registrere tidspunktet personen blir mistenkt. 16

17 Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for politidistriktene I det følgende oppgis saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for de enkelte politidistrikter. Disse er svært ulike i saksantall og i demografi. Sammenlikning av politidistriktene alene ut fra statistikk over oppklaringsprosent og saksbehandlingstid vil ikke gi et fullstendig bilde av det enkelte politidistrikts innsats og resultater. De aller fleste politidistrikter har redusert saksbehandlingstiden vesentlig i Noen politidistrikter har imidlertid økt sin saksbehandlingstid i En gjennomgående årsak til dette er innsats for å saksbehandle de eldste sakene. Når disse påtaleavgjøres påvirkes saksbehandlingstiden. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid pr politidistrikt 2006 Politidistrikt Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Oslo 21,9 92 Østfold 41,2 120 Follo 33,7 111 Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vest-Oppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nord-Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark Kilde jus , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

18 Saker under arbeid For at politiet ikke skal ligge etter i straffesaksbehandlingen er det viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker. Statistikken over saker under arbeid (JUS 089) viser beholdningen av saker totalt i politidistriktene (både forseelser og forbrytelser) uansett sakens alder. Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets retts - og påtaleenhet i påvente av vedtakelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Politiet har fortsatt ansvar for sakene, men er mer avhengig av andre for å oppnå rettskraft. Et eksempel er at berammelse av tid for hovedforhandling er avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i politidistriktene pr i det enkelte år fordelt på saker, som ikke er påtaleavgjort, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Saker under arbeid Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker Kilde jus 089 Politiet hadde saker under arbeid ved utgangen av desember Med denne økningen på 2,3 prosent er trenden med årlige reduksjoner i saksvolum siden 2002 brutt. 18

19 Restanser Når saksbeholdningen har nådd en viss alder, snakker man om restanser. Det er vanlig å karakterisere saker eldre enn tre måneder som restanser. Restanseportefølje Ikke rettskraftige saker totalt Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjorte - ikke rettskraftige saker Kilde jus 089 Tabellen ovenfor viser at ikke rettskraftige restanser totalt ble redusert i Reduksjonen skyldes at gruppen påtaleavgjorte men ikke rettskraftige sakene er redusert med På den annen side har restansegruppen ikke påtaleavgjorte saker økt med Denne utvikling vise at politiet fortsetter arbeidet fra tidligere år med å redusere restansegruppen påtaleavgjorte ikke rettskraftige saker. Dette er saker som er avgjort av saksansvarlig påtalejurist og som befinner seg på vei til endelig avgjørelse og rettskraft. Arbeidet med å redusere sakstypen er positivt fordi de aktuelle sakene er de presumtivt eldste. Når det gjelder ikke påtaleavgjorte saker, øker denne restansegruppen. Tabellene nedenfor viser alderfordelingen i politiets restanseportefølje. For ikke påtaleavgjorte saker ser vi at saker over 12 mnd også i 2006 er redusert. Imidlertid økte antall saker som nå er 3-12 måneder i Restanser - ikke påtaleavgjorte saker aldersfordelt mnd 6-12 mnd over 12 mnd Kilde jus For sakene som er påtaleavgjort men ikke rettskraftige viser tabellen under en reduksjon for saker eldre enn 12 måneder. Kilde jus 089 Restanser ikke rettskraftige - aldersfordelt mnd 6-12 mnd over 12 mnd