Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet"

Transkript

1

2 2

3 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over den registrerte kriminalitetsutviklingen i 2006 og siste femårsperiode og for straffesaksbehandlingen. Statistikken er basert på politiets straffesakssystem, STRASAK. Rapporten for 2006 er noe forkortet i forhold til tidligere, da det er først og fremst er lagt vekt på å beskrive utviklingen der det er særlige endringer. STRASAK er en intern driftsstatistikk for politiet og ikke den offisielle kriminalstatistikken. Denne er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som gir ut. SSBs statistikk er også basert på STRASAK. SSB og Politidirektoratets statistikk vil likevel ikke være like. SSB bearbeider materialet i større grad og presenterer et større utvalg tabeller. Statistikken for siste år, 2006, må regnes som foreløpig. Dette skyldes at saker registrert i STRASAK kan bli omkodet etter hvert som det samles mer informasjon om saken og det gjøres nye etterforsknings- og påtalemessige vurderinger. Slik kan saker etter hvert bli endret til et annet juridisk forhold enn det som først ble registrert. Det kan også komme til saker eller det kan være at et anmeldt forhold viser seg å ikke være straffbart. Tall for tidligere år (før 2006) er justert, og vi regner dem som endelige. Registrert og uregistrert kriminalitet STRASAK tallene sier bare noe om kriminaliteten som er anmeldt til politiet og gjenspeiler ikke nødvendigvis bilde av den faktiske kriminalitet. Hva som blir kjent for politiet avhenger av flere forhold, som: - et lovbrudds synlighet, oppdagelsesrisiko - publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbruddet - ulike kontrollmyndighetenes, herunder politiets, innsats og prioriteringer Forbehold i datamaterialet Det gjøres oppmerksom på at store tekniske omlegginger av politiets datasystemer i 2002 gjør at det heftes noe usikkerhet med anmeldelsestallene dette året, og også i

4 Kriminalitetsutviklingen Generell utvikling Det ble anmeldt forbrytelser i 2006, nær det samme, eller 0,7 prosent færre enn året før. Antall anmeldelser er redusert med , eller 19,2 prosent, siden begynnelsen av femårsperioden. Det må imidlertid minnes om at antallet anmeldelser lå spesielt høyt i Den registrerte kriminaliteten har verken før eller senere ligget så høyt (se kommentar i innledning). Anmeldte forbrytelser , kriminalitetstyper Økonomi ,8-21,5 Vinning ,7-23,5 Vold ,7-3,8 Seksual ,5 2,0 Narkotika ,6-15,8 Skadeverk ,7-3,1 Miljø ,0 0,0 Annen ,4-19,9 I alt Kilde jus ,7-19,2 Utviklingen er noe ulik for de enkelte kriminalitetstyper. Kategoriene vinning økonomi og annen gikk ned fra 2005 til Særlig økonomisakene viste sterk nedgang siste år, på 14,8 prosent. Vinningskriminaliteten gikk ned med 2,7 prosent fra 2005 til 2006 og har i perioden gått ned med 23,5 prosent, eller saker. Kategorien annen kriminalitet gikk ned med 5,4 prosent siste år. Saksmengden ble redusert med 19,2 prosent fra 2002, den hovedsaklige nedgangen kom fra 2002 til De øvrige kategoriene av forbrytelser viste økning siste år. Volds- og sedelighetsforbrytelsene økte svakt, med henholdsvis 1,7 og 2,5 prosent. De har gjennom hele perioden ligget på dette nivået. Kategoriene narkotika og skadeverk økte med henholdsvis 6,6 og 7,7 prosent siste år, men har i perioden sett under ett blitt redusert, særlig narkotikasakene som har gått ned med 15,8 prosent fra 2002 til Miljøsakene utgjør en liten gruppe saker. Når de økte fra 66 til 101 siste år, tilsvarte dette en økning på 53 prosent. 4

5 5

6 Vinningskriminalitet Vinningskriminaliteten er den største gruppen av forbrytelser, selv om de i dag utgjør en mindre andel av forbrytelsene enn tidligere. I 2006 tilhørte 61 prosent av forbrytelsene kategorien vinning. Tyverier dominerer innen kategorien vinning. For øvrig inngår ran, utpressing, bedrageri og underslag i kategorien. Anmeldte vinningsforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring Endring %vis %vis Vinningskriminalitet i alt ,7-23,5 Simpelt tyveri ,8-13,3 fra villa ,8-27,5 fra leilighet ,4-11,5 fra butikk ,8-26,5 fra hytte ,9-19,5 fra motorkjøretøy ,7-20,2 fra restaurant/kafé ,1-23,5 av sykkel ,4-27,4 Grovt tyveri ,7-30,4 fra villa ,3-32,1 fra leilighet ,3-27,5 fra hytte ,0-39,8 fra butikk ,0-49,7 fra motorkjøretøy ,0-41,6 fra person på off sted ,0-7,6 Brukstyveri av motorkjøretøy ,0-38,9 bil ,0-47,5 motorsykkel ,1-32,0 båt ,4-37,2 Utpressing og ran ,2-17,8 Utpressing ,1-40,0 Ran ,1-15,5 Grovt ran ,7-33,9 Bankran ,8-87,5 Postran ,0-100,0 Ran av verditransport ,0-100,0 Kilde jus 065 6

7 Simple tyverier Simple tyverier er den største gruppen av tyverier. I alt ble det anmeldt saker i 2006, nær det samme som i Siden 2002 er antall simple tyverier redusert med saker. Sykkeltyveriene er den største gruppen av simple tyverier. Sykkeltyverier har over lengre tid vist en jevn og sterk nedgang, siden 2000 er antallet saker redusert med nær 7 000, fra i overkant av saker i 2000 til nær i De siste tre årene ser sakene ut til å ha stabilisert seg på Den sterke nedgangen har sammenheng med etablering og bruk av sykkelregister på slutten av nittitallet. Siden 2001 har forsikringsselskapene hatt som krav at alle nye forsikrede sykler skal registreres i sykkelregisteret. En sykkel som er registrert er bedre beskyttet mot tyveri og vanskeligere å omsette. Samtidig vet vi at mange sykkeltyverier ikke blir anmeldt. Dette har bl.a. sammenheng med den generelle velstandsvekst i samfunnet, samt at svært mange stjålne sykler har en verdi under den gjeldende egenandel. Av de øvrige kategorier simple tyverier som har vist tilbakegang i femårsperioden, kan nevnes tyveri fra villa, fra restaurant og kafé og fra butikk. Det finns ingen opplagt forklaring på denne nedgangen. Nedgangen kan skyldes en lavere anmeldesestilbøyelighet, men også redusert faktisk utsatthet. Politiet har for øvrig i de senere årene hatt et mer proaktivt fokus på denne type kriminalitet. Dette fokus har bl.a. bestått i analyse av årsakene til denne kriminaliteten og har foranlediget samarbeid med publikum, restauranter og butikker for å sette inn forebyggende tiltak. Simpelt tyveri fra hytte og fra motorkjøretøy har økt med henholdsvis 4,9 og 5,7 prosent siste år, men er ellers i femårsperioden blitt jevnt redusert. Grove tyverier Antall anmeldte grove tyverier gikk ned med 7,7 prosent siste år. De grove tyveriene har også totalt sett vist nedgang i femårsperioden, med 30,4 prosent. Den største gruppen, grovt tyveri fra motorkjøretøy står for den største tallmessige nedgangen i perioden. Antall saker er redusert med fire prosent siste år (til saker) og med 41,1 prosent i femårsperioden. Ser man ennå lenger tilbake, i nittiårene, lå antall saker på rundt hvert år. Nedgangen har bl.a. sammenheng med bedre sikring av kjøretøyene. Tyveri fra person på offentlig sted er en annen stor gruppe av grove tyverier. Disse økte meget sterkt fra andre halvdel av nittiårene og til og med I 2005 viste sakene sterk nedgang, og de lå i 2006 på om lag samme nivå som året før. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, det skjer gjerne der det er samlet mange mennesker; på jernbanestasjoner, utesteder, parker og annet. 65 prosent av de grove tyveriene fra person på offentlig sted fant i 2006 sted i Oslo. Gruppene grove tyverier fra leilighet, villa og hytte har alle gått markant tilbake siden 2002, med henholdsvis 32,1 og 27,5 prosent. Tyveri fra leilighet gikk likevel så vidt opp siste år. Det har også vært en sterk nedgang i antallet tyverier fra 7

8 hytte hele perioden. Nedgangen har vært på 49,7 prosent i femårsperioden. Økt bruk av alarmer, både i bolig og hytte, er en naturlig forklaring på den sterke nedgangen. Tyverier fra automat nådde et toppnivå i 2005 og gikk deretter sterkt ned i Nedgangen har i hovedsak skjedd i 2. halvår, noe som sammenfaller i tid med økte restriksjoner på gevinstautomater innført fra 1. juli 2006, blant annet gevinstbegrensning og seddelforbud. Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at omsetningen er sterkt redusert, nedgangen er på 44 prosent for perioden augustoktober 2006 sammenlignet med samme periode for Den reduserte omsetningen kan ha medført at automattyverier gir mindre fortjeneste enn tidligere. Dermed fremstår denne kriminalitetsform som mindre attraktivt. Nedgangen gjelder mange av politidistriktene. Motorvogntyverier Antall motorvogntyverier gikk totalt ned med fire prosent siste år og er redusert med saker siden Nedgangen gjelder både bil, motorsykkel og båt, men det er biltyveriene som utgjør den desidert største gruppen. Disse har også relativt sett hatt den sterkeste nedgangen. Antall biltyverier lå i 2006 på 9 384, mot i Utpressing og ran Antall anmeldte tilfelle av utpressing og ran gikk ned med 3,2 prosent fra 2005 til 2006 og har i femårsperioden blitt redusert med 17,8 prosent. Den største gruppen ran er i stor grad personran, som ofte skjer på åpen gate. Disse gikk så vidt ned siste år, med 2,1 prosent. Gruppen grove ran viste nedgang på 16,7 siste år og er redusert med 33,9 prosent siste fem år. Også andre grove ran viser tilbakegang. Grove ran fra forretning/kiosk og drosjeran har gått tilbake siste år. Bank- og postran og ran av verditransport er jevnt redusert de siste årene. I 2006 ble det registrert to tilfelle, begge var bankran. Til sammenligning var det i 2002 totalt 31 slike saker, der flesteparten var bankran. Opprullingen av Nokas-saken herunder bred kartlegging av ransmiljøene fra politiets side, har hatt klare ringvirkninger og en positiv effekt på ransutviklingen. Gode sikringstiltak har også bidratt til å holde sakene på et lavt nivå. Det er likevel viktig å ha en stadig høy oppmerksomhet på denne grove kriminaliteten for å forhindre at den skjer. Økonomisk kriminalitet Lovbrudd kategorisert som økonomisk kriminalitet, inngår dels i straffeloven og dels i ulike spesiallover. Innenfor straffeloven er ulike former for underslag og bedragerier, pengefalsk og forbrytelser i gjeldsforhold. Merverdiavgiftsloven, konkurranseloven og regnskapsloven er eksempler hentet utenfor straffeloven. De fleste av underkategoriene ligger på et lavere nivå nå enn i begynnelsen av femårsperioden. Antall saker er redusert med totalt 21,5 prosent i perioden, nedgangen fra 2005 til 2006 var særlig sterk (14,8 prosent). 8

9 Anmeldt økonomisk kriminalitet , utvalgte undergrupper Økonomisk kriminalitet i alt ,8-21,5 pengefalsk ,6-85,0 grovt underslag av offentlig ,3-48,1 tjenestemann 11 andre grove underslag ,3-41,7 grovt bedrageri ,4 22,7 forsikringsbedrageri ,4-41,6 forbrytelse i gjeldsforhold ,7-33,0 regnskapsloven ,3 93,4 merverdiavgiftsloven ,3 25,1 Kilde jus 065 Den største undergruppen ved utgangen av femårsperioden er grove bedragerier, som har økt med nærmere 23 prosent fra 2002 til skiller seg ut som et spesielt år, noe som skyldes et stort fakturabedragerikompleks ved Oslo politidistrikt (ca anmeldelser). Forbrytelser i gjeldsforhold omhandler blant annet uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, og utgjorde den største gruppen økonomiske forbrytelser ved begynnelsen av perioden, Antall saker er redusert med 33 prosent fra 2002 og ligger nå på det laveste nivået i hele perioden. Nedgangen har imidlertid ikke sammenheng med en tilsvarende reduksjon i antall begjærte konkurser da disse ikke har gått ned. Forbrytelse i gjeldsforhold må også ses i sammenheng med brudd på regnskapsloven, som etter lovendringen i 1999 har økt sterkt frem til 2005 da det fulgte en nedgang på hele 19 prosent. Denne plutselige nedgangen kan vi ikke forklare fyllestgjørende. Imidlertid er nivået fortsatt nesten dobbelt så høyt som i Økningen vi har sett over flere år kan også ses i sammenheng med at saker som tidligere ble rammet av straffeloven (forbrytelser i gjeldsforhold), etter endringen i regnskapsloven i stor grad blir subsumert under denne. Utviklingen i den økonomiske kriminaliteten som vi har redegjort for her, påvirkes for øvrig mye av andre etaters kontrollvirksomhet. Statistikken må derfor også ses i lys av dette. Pengefalsk omhandlet et stort antall saker i begynnelsen av femårsperioden, men er blitt sterkt redusert, fra saker i 2002 til 239 i Dette skyldes trolig både at sedlene er gjort vanskeligere å kopiere og at falske pengesedler er blitt vanskeligere å bruke som følge av større oppmerksomhet og skjerpede rutiner i butikker og restauranter. I dag regnes dette ikke som et stort kriminalitetsproblem. Narkotikakriminalitet Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser har variert en del etter I 2005 utgjorde narkotikaforbrytelser 10 prosent av alle anmeldte lovbrudd. Som vi ser av tabellen nedenfor, sank antall anmeldelser med 19 prosent fra 2002 til I 2003, 2004 og 2005 fortsatte den svake nedgangen når det gjelder brudd på legemiddelloven. Vi ser derimot en svak økning i antall brudd på strl. 162 i både 9

10 2004 og Ser vi på utviklingen fra 2005 og 2006, viser tallene en relativt stor økning når det gjelder alle kategorier narkotikaforbrytelser bortsett fra 4. ledd sakene. Vi ser også at de alvorligste narkotikaforbrytelsene har økt mest. Selv om det i utgangspunktet ikke er mange slike saker, er det verd å merke seg at antall 2. ledd saker økte med 21,8 prosent og antall 3. ledd saker økte fra 61 til 89 (45,9 prosent) fra 2005 til Fra flere politidistrikter er det anført at den plutselige reduksjon i 2. og 3. ledd saker i 2005 skyldes opphopning av denne type saker fra 2003 og Samtidig kan iverksettelsen av nye etterforskningsmetoder ha ført til at mer av ressursene som tidligere ble brukt i mer aktiv narkotikabekjempelse ute, er blitt konsentrert om arbeidet inne. Dette kan ha redusert kapasiteten midlertidig. Økningen i de mindre alvorlige kategoriene brudd på legemiddelloven, er noe lavere, men likevel tydelig fra 2005 til Dette kan indikere at politidistriktene det siste året har hatt større fokus på brukermiljøene og omsettingsleddene på gateplan. Dette er viktig også for at politiet skal kunne skaffe seg bedre informasjon og dermed ha mulighet til å opprettholde innsatsen mot de alvorligste sakene. Antall anmeldelser henger også sammen med antall beslag som politi og tollmyndighetene gjør. I 2005 ble det jevnt over beslaglagt mindre narkotika enn de foregående år. Siste års tall fra Kripos når det gjelder beslag av narkotika, viser en økning når det gjelder de fleste stofftyper. Anmeldte narkotikaforbrytelser , utvalgte undergrupper Narkotikaforbrytelser i alt ,6-15,8 Legemiddellovens ,2-20,2 narkotikabruk ,9-16,1 narkotikabesittelse ,7-25,3 narkotika, diverse ,0-22,0 Straffelovens ,1-10,8 1. ledd ,2-10,9 2. ledd ,8-12,3 3. ledd ,9 12,7 4. ledd ,9 150,0 Kilde jus

11 Voldskriminalitet Vold utgjorde en andel på 9 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Antallet anmeldelser hadde en økning fra 1993 fram til Fra 2002 til 2006 har antallet anmeldelser vært mer stabilt. Lovbrudd mot liv legeme og helbred utgjør den største saksmengden innenfor kategoriene vold. Legemsfornærmelser har gått noe opp og ned de siste årene, og fra 2005 til 2006 ser vi svak økning på 1 prosent. Legemsfornærmelser med skadefølge har også økt noe hvert år fra 2002 til 2006, og økningen det siste året var på 1,8 prosent. Når det gjelder legemsbeskadigelser, ser vi at det har vært en stor økning fra 2005 til Grov legemsbeskadigelse har økt med 31,3 prosent og legemsbeskadigelse med 5,8 prosent. Vi ser at det spesielt er bruk av kniv og skytevåpen som har økt, med henholdsvis 37,5 og 27,8 prosent. Forbrytelser mot den personlige frihet består bl.a. av kategoriene frihetsberøvelse, trusler med kniv og trusler med skytevåpen. Antallet anmeldelser økte fram til 2002, men har vært avtagende for alle kategorier de siste årene, bortsett fra kategorien trusler med skytevåpen som økte med 65 saker fra 2005 til 2006 noe som utgjør 24,7 prosent. Økningen har funnet sted i flere politidistrikter, men Oslo har en relativt stor andel av økningen i form av 23 saker. Den største nedgangen ser vi for øvrig i kategorien frihetsberøvelse, som gikk ned med 17,4 prosent fra 2005 til Politiets fokus på gjengkriminalitet i 2006 vil trolig kunne forklare sistnevnte endringer. Anmeldte voldsforbrytelser , utvalgte undergrupper Voldsforbrytelser i alt ,7-3,8 liv, legeme og helbred ,0 1,5 grov legemsbeskadigelse ,3-8,7 legemsbeskadigelse ,8 2,1 legemsbeskadigelse med kniv legemsbeskadigelse med skytevåpen ,5-2, ,8 15,0 legemsfornærmelse ,2-1,1 legemsfornærmelse med skadefølge ,8 65,7 Forbrytelse mot den personlige frihet i alt ,6-18,8 frihetsberøvelse ,4-29,0 trusler med kniv ,1-9,3 trusler med skytevåpen ,7-19,6 trusler diverse ,7-19,4 Kilde jus

12 Seksualforbrytelser Seksualforbrytelsene utgjorde 1,2 prosent av de anmeldte forbrytelsene i Antallet saker har ligget på et stabilt nivå i femårsperioden, det har bare vært mindre variasjoner. Anmeldte seksualforbrytelser , utvalgte undergrupper Seksualforbrytelser i alt ,5 2,0 voldtekt, 192, 1. og 2. ledd ,2 34,3 voldtekt, 192, 3. ledd ,4-58,0 grovt uaktsomt voldtekt ,3-54,5 forsøk på voldtekt ,1 32,7 utuktig omgang med barn under 10 år ,3-27,0 utuktig omgang med barn under 14 år utuktig omgang med barn under 16 år ,7 3, ,8 24,3 Incest ,4-31,2 krenkende uanstendig adferd ,9 2,6 Pornografi ,0 9,6 pornografi via data ,0-71,6 Kilde jus 065 Antallet anmeldte voldtekter, første- og annet ledd saker, økte med 3,6 prosent fra 2005 til I femårsperioden har antall saker økt med 206, dvs. 34,3 prosent. Om økningen kan forklares med at det begås flere voldtekter eller om det først og fremst gjenspeiler økt vilje til å anmelde, fremgår ikke av statistikken. Vi har tidligere sett økningen i antall anmeldelser i sammenheng med endringer i sedelighetskapitlet i straffeloven (ved lov av 11.august 2000 nr. 76), der voldtektsbegrepet ble justert. Både innholdet i begrepet og skyldkravene ble utvidet. Dette innebærer at flere handlinger enn tidligere (før august 2000) regnes som voldtekt. Det kan være at terskelen for å anmelde av den grunn også blir lavere. Medias fokus på økningen i antallet saker kan også i seg selv gjøre det lettere å anmelde. Antallet tredjeleddsaker (når handlingen er begått av flere i fellesskap og på en særlig smertefull eller krenkende måte ) viste nedgang i 2006, som i 2005, men har tidligere gått litt opp og ned. Det ble anmeldt 29 saker i fjor. Antallet anmeldte 12

13 forsøk på voldtekt økte sterkt i 2006, fra 93 saker i 2005 til 134 i I de siste årene lå tallene på rundt 100 saker. Når det gjelder utuktig omgang med mindreårige, har det blitt registrert en nedgang i saker som gjelder de yngste, under ti år, i femårsperioden. I gruppen under 14 år har det vært relativt små endringer i perioden. Gruppen utuktig omgang med barn under 16 år har totalt sett hatt en vekst på 24,3 prosent i perioden, men det har likevel vært en ujevn utvikling i denne perioden, tallene har gått litt opp uten at de antyder en klar tendens. Anmeldelser som gjelder incest, har blitt redusert i årene mellom 2002 til I 2006 lå antallet saker på 86, mot 125 i Krenkende uanstendig adferd, er en av de største kategoriene under seksualforbrytelser. Tallene har holdt seg relativt stabile på rundt 650 anmeldelser i året. I 2006 lå antallet saker på 634. Skadeverk Anmeldte skadeverk utgjør 4,7 prosent av all registrert kriminalitet i Skadeverk gikk ned fra 2002 til 2005, men økte i 2006 og antall saker er samlet omlag 3 prosent lavere i 2006 enn i Anmeldte skadeverk , utvalgte undergrupper Skadeverk i alt bil/motorsykkel med mer ,7-3, ,8-5,0 ruteknusing ,8-3,5 tagging/grafitti ,0-16,9 Kilde jus 065 Den største gruppen er skadeverk på bil og motorkjøretøy. Denne økte med 5,8 prosent siste år, men har totalt sett ligget på et stabilt nivå i hele femårsperioden. Skadeverk ved ruteknusing har også ligget på nær samme nivå siste fem år. Gruppen skadeverk ved tagging/graffiti har hatt størst variasjon i antall anmeldelser. Disse ble nesten halvert fra 2002 til 2004, men har deretter økt til i Oslo politidistrikt står for en stor andel av disse sakene, 60 prosent i Oslo politidistrikt viser i sin omtale av kriminalitetsutviklingen i 2006 at disse tallene har sterk sammenheng med registreringsrutinene i Oslo Sporveier. En del av økningen i 2006 forklares med selskapets egne aksjoner. 13

14 Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort forbrytelsessaker i 2006, som er en nedgang fra 2005 på 2,8 prosent. Reduksjonen for påtaleavgjorte saker flater derfor ut idet den samme prosentvise nedgang fra 2005 til 2006 var på 6,1. Likevel er reduksjonen i påtaleavgjorte forbrytelser (8 482) klart større enn for anmeldte forbrytelser (1 926), der reduksjonen nå er på beskjedne 0,7 prosent. Det er imidlertid viktig å merke seg at sakene målt i JUS 065 (anmeldelser) og JUS 319 (påtaleavgjørelser) ikke er identiske. Dette skyldes at anmeldte saker registreres når anmeldelsen kodes, mens påtaleavgjorte saker får sin status på et senere stadium av saksbehandlingen. Som vi kommer tilbake til under punktet om saker under arbeid, har ovennevnte utvikling betydning også for restansesituasjonen. Påtaleavgjorte forbrytelser Påtaleavgjorte forbrytelser Av disse oppklarte Kilde jus Med påtaleavgjørelse menes her påtalemyndighetens beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 14

15 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom antall saker som er avgjort med en kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Tidspunktet for påtaleavgjørelse legges til grunn ved beregning av oppklaringsprosenten i STRASAK. Antall anmeldelser som er registrert i perioden, er derfor uten betydning for beregning av oppklaringsprosenten. Oppklaringsprosenten på landsbasis og for ulike kriminalitetsformer Oppklaringsprosenten på landsbasis for forbrytelser lå på 36,6 prosent i Dette innebærer en økning fra året før på 0,4 prosent. Som tabellen nedenfor viser, har oppklaringsprosenten for de fleste kriminalitetstyper vært svært stabil i hele femårsperioden. For vinningsforbrytelsene, som utgjør den største gruppe saker i tabellen på i alt , er oppklaringsprosenten redusert med 0,6 det siste år. Til tross for den beskjedne reduksjonen prosentuelt, utgjør reduksjonen et ikke ubetydelig antall saker. Oppklaringsprosent for forbrytelser i årene kriminalitetstyper Økonomi 63,7 83,8 71,4 72,3 72,8 Vinning 19,9 18,1 18,4 17,8 17,2 Vold 61,5 61,1 60,9 60,8 61,2 Seksuallovbrudd 56,2 58,1 57,6 57,6 59,5 Narkotika 90 89,3 90,4 90,2 89,9 Gj.snitt alle kriminalitetstyper 36,1 36, ,2 36,6 Kilde jus 319 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse. I det følgende omtales saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse 2 eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Politiets saksbehandlingstid for forbrytelser har på landsbasis blitt redusert med i alt 16 dager. Resultatet er en virkning av en målrettet innsats fra politidistriktene som for de flestes vedkommende også i 2006 har bedret sin saksbehandlingstid. Det vises til punktet nedenfor som viser politidistriktenes resultater med hensyn til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for Saksbehandlingstid etter sakstype Økonomisakene har som følge av kompleksitet og omfang fortsatt lengst saksbehandlingstid. Vinningssakene er redusert med hele 19 dager. Da oppklaringsprosenten i tabellen ovenfor gjelder oppklarte saker kan det sluttes at det ligger godt arbeid bak en reduksjon som utgjør ca. 14 prosent. 2 Med påtaleavgjørelse menes politijuristenes beslutning om bruk av påtalekodene 040 (forelegg), 041 (siktelse tilståelse), 041 (tiltale), 043 (påtaleunnlatelse), 044 (konfliktråd), 045 (sendt annet politidistrikt for overtakelse). 15

16 Seksualforbrytelsene har økt saksbehandlingstid i det vesentligste som følge av økt saksbehandlingstid for de store saksgruppene seksuell omgang med barn under 10 og 14 år og saker om pornografi. Markant nedgang i saksbehandlingstiden for saker etter str.l. 162,1.og 2.ledd har foranlediget nedgang for narkotikasaker. For voldssaker er det nedgang i saksbehandlingstid på 13 dager forårsaket i det vesentligste av reduksjon for legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser med og uten kniv. Innenfor disse sakstypene sorterer også de såkalte voldssaker med frist. Dette er spesielt utpekte voldssaker der regjeringen i budsjettproposisjonene de siste år har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det. Når målet på 90 dager nå er nådd i løpet av 2006, og med god margin, og saksbehandlingstiden for voldssaker generelt også er redusert, er dette som følge av en målrettet innsats. Denne målrettede innsats har altså også påvirket sakebehandlingstiden for hele voldsfeltet positivt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid , utvalgte kriminalitetstyper Økonomi Vinning Vold Seksuallovbrudd Narkotika Gj.snitt alle kriminalitetstyper Kilde jus 319 Voldssaker med frist; antall og saksbehandlingstid (Tall ikke tilgjengelig før 2004) Voldssaker med frist i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde jus 605 (kodegrupper , 1714 og 1716) For personer under 18 år gjelder en særlig saksbehandlingsfrist fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen nedenfor viser at saksbehandlingstiden for oppklarte saker er redusert fra 52 til 41 dager og målet om å ikke overstige en saksbehandlingstid på 42 dager er derfor nådd. 3 Saker der mistenkte er under 18 år (Tall ikke tilgjengelig før 2004) Antall saker i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde jus Det må fortsatt tas forbehold om JUS 613 og dens validitet. Statistikken måler tiden fra saken blir registrert til første påtaleavgjørelse. Blir mistenkte under 18 år registrert i saken etter dens registreringsdato vil måling av saksbehandlingstid avvike. Dette skyldes at man i STRASAK foreløpig ikke kan registrere tidspunktet personen blir mistenkt. 16

17 Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for politidistriktene I det følgende oppgis saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for de enkelte politidistrikter. Disse er svært ulike i saksantall og i demografi. Sammenlikning av politidistriktene alene ut fra statistikk over oppklaringsprosent og saksbehandlingstid vil ikke gi et fullstendig bilde av det enkelte politidistrikts innsats og resultater. De aller fleste politidistrikter har redusert saksbehandlingstiden vesentlig i Noen politidistrikter har imidlertid økt sin saksbehandlingstid i En gjennomgående årsak til dette er innsats for å saksbehandle de eldste sakene. Når disse påtaleavgjøres påvirkes saksbehandlingstiden. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid pr politidistrikt 2006 Politidistrikt Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Oslo 21,9 92 Østfold 41,2 120 Follo 33,7 111 Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vest-Oppland Nordre Buskerud Asker og Bærum Søndre Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nord-Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark Kilde jus , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

18 Saker under arbeid For at politiet ikke skal ligge etter i straffesaksbehandlingen er det viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker. Statistikken over saker under arbeid (JUS 089) viser beholdningen av saker totalt i politidistriktene (både forseelser og forbrytelser) uansett sakens alder. Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets retts - og påtaleenhet i påvente av vedtakelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Politiet har fortsatt ansvar for sakene, men er mer avhengig av andre for å oppnå rettskraft. Et eksempel er at berammelse av tid for hovedforhandling er avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i politidistriktene pr i det enkelte år fordelt på saker, som ikke er påtaleavgjort, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Saker under arbeid Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker Kilde jus 089 Politiet hadde saker under arbeid ved utgangen av desember Med denne økningen på 2,3 prosent er trenden med årlige reduksjoner i saksvolum siden 2002 brutt. 18

19 Restanser Når saksbeholdningen har nådd en viss alder, snakker man om restanser. Det er vanlig å karakterisere saker eldre enn tre måneder som restanser. Restanseportefølje Ikke rettskraftige saker totalt Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjorte - ikke rettskraftige saker Kilde jus 089 Tabellen ovenfor viser at ikke rettskraftige restanser totalt ble redusert i Reduksjonen skyldes at gruppen påtaleavgjorte men ikke rettskraftige sakene er redusert med På den annen side har restansegruppen ikke påtaleavgjorte saker økt med Denne utvikling vise at politiet fortsetter arbeidet fra tidligere år med å redusere restansegruppen påtaleavgjorte ikke rettskraftige saker. Dette er saker som er avgjort av saksansvarlig påtalejurist og som befinner seg på vei til endelig avgjørelse og rettskraft. Arbeidet med å redusere sakstypen er positivt fordi de aktuelle sakene er de presumtivt eldste. Når det gjelder ikke påtaleavgjorte saker, øker denne restansegruppen. Tabellene nedenfor viser alderfordelingen i politiets restanseportefølje. For ikke påtaleavgjorte saker ser vi at saker over 12 mnd også i 2006 er redusert. Imidlertid økte antall saker som nå er 3-12 måneder i Restanser - ikke påtaleavgjorte saker aldersfordelt mnd 6-12 mnd over 12 mnd Kilde jus For sakene som er påtaleavgjort men ikke rettskraftige viser tabellen under en reduksjon for saker eldre enn 12 måneder. Kilde jus 089 Restanser ikke rettskraftige - aldersfordelt mnd 6-12 mnd over 12 mnd

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår

Straffesakstall, 1. halvår Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 3

Innhold 1. Innledning... 3 Politidirektoratet 14. oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Oppsummering... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

første halvår

første halvår 2009 første halvår 2009 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2009 Innhold 1. INNLEDNING...2 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 2 1.2 Mørketall... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Året 2008: Sammendrag

Året 2008: Sammendrag Året 2008: Sammendrag Svak nedgang i antall anmeldelser Det ble registrert 82660 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, noe som er en svak nedgang sammenliknet med i 2007 (-1,4 %). Dette tilsvarer 1176

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2009

Kommenterte STRASAK-tall 2009 Kommenterte STRASAK-tall 2009 Seksjon for analyse og forebygging 11.01.2010 POLITIDIREKTORATET Innhold INNHOLD...3 1. INNLEDNING...4 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 4 1.2 Mørketall...

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014 RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo DERES F V. kr DATO 2014/00660-016 HST/ggr 05.06.2014 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Årsmelding Hordaland politidistrikt

Årsmelding Hordaland politidistrikt Årsmelding 2007 Hordaland politidistrikt kdsfjaghkah gjkas. Om tallene Årsmeldingen presenterer politidistriktets foreløpige kriminalitetstall for 2007. Oversikten er basert på politiets straffesakssystem

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-048 HST015 1.3.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Straffesakstall, 2010-2015

Straffesakstall, 2010-2015 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2010 - Side 1 av 17 Innhold Innledning... 2 1. Kriminalitetsutviklingen... 3 2. Kriminalitetstyper... 3 3. Vinningskriminalitet...

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Sør-Vest politidistrikt Innhold Kort om Sør-Vest politidistriktet... 4 Sammendrag... 6 Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 6 Anmeldelser fordelt på

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 Politidirektoratet 20. mai 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 9 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Vi vet lite om hvem som begår alle tyveriene, og dette dominerer totalbildet av rettssystemets straffesaksbehandling. Den nye statistikken over straffesakskjeden

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010

PRESSEKONFERANSE 25. januar 2010 PRESSEKONFERANSE 25. januar 21 Presentasjon av kriminalstatistikk for 29 MOBILE KRIMINELLE STORE NARKOTIKASAKER 7 DREPTE I TRAFIKKEN SOGN OG FJORDANE ET TRYGT FYLKE Fordeling i Norge annen 11 % økonomi

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE OG ANDRE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 22.09.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.01.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen... 4 Geografiske

Detaljer

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2010 Rapport Side 2 av 99 Forord Politidirektoratet har gjennomført en landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet.

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.05.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Salten Politidistrikt 2011

Salten Politidistrikt 2011 Salten Politidistrikt 2011 Året 2011 Salten politidistrikt har et overordnet mål å dempe kriminaliteten mest mulig og bidra til at folk som bor og ferdes i Salten kjenner seg trygge. Kriminalitetsbekjempelsen

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 07.01.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2017 Innlandet politidistrikt Innholdsfortegnelse: 1. Figur 1.1: Antall anmeldelser i Innlandet politidistrikt 2. Figur 1.2: Antall anmeldelser i Innlandet

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

På vei mot et tryggere Norge

På vei mot et tryggere Norge På vei mot et tryggere Norge noen tall og fakta DESEMBER 28 Utarbeidet av Analysestaben, Justis- og politidepartementet Vi skal forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre. Knut

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

FINNMARK POLITIDISTRIKT. Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta

FINNMARK POLITIDISTRIKT. Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta Politiet i Finnmark i 2017-2018 Pressemøte, Kirkenes 29. januar 2018 Politimester Ellen Katrine Hætta Finnmark politidistrikt 2017-2018 Agenda Tilbakeblikk mot 2017 Kriminalitetsutvikling og straffesaksbehandling

Detaljer

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017 Hatkriminalitet Anmeldelser 2016 10. oktober 2017 INNHOLD 1. Innledning 3 1.1 Definisjon av hatkriminalitet 3 1.2 Straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet - 185 og 186 4 1.3 Andre lovbrudd hatmotiv

Detaljer