Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2018 Sør-Vest politidistrikt Stab for Virksomhetsstyring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2018 Sør-Vest politidistrikt Stab for Virksomhetsstyring"

Transkript

1 Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Stab for Virksomhetsstyring

2 Innhold Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 4 Kriminalitetsutviklingen i Sør-Vest politidistrikt Kriminalitetstypen Økonomi Kriminalitetstypen Vinning Kriminalitetstypen Vold Kriminalitetstypen Sedelighet Kriminalitetstypen Narkotika Kriminalitetstypen Skadeverk Kriminalitetstypen Miljø Kriminalitetstypen Arbeidsmiljø Kriminalitetstypen Trafikk Kriminalitetstypen Annen Undersøkelsessaker U18-saker Straffesaksbehandlingen Oppklaring og saksbehandlingstid Saker med krav til særskilt saksbehandlingstid Restanser straffesaker Reaksjoner varetekt, påtaleavgjørelser, dommer og inndragning Støttesenteret for kriminalitetsutsatte Operativ informasjon Forvaltningsoppgaver Sivile saker Kort om Sør-Vest politidistriktet

3 Innledning I denne rapporten presenteres statistikken over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i perioden 2014 til hvor gjerningsstedet er Sør-Vest politidistrikt. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert i politiets straffesaksregister (STRASAK). Noe statistikk blir også hentet ut fra andre politiregistre, og det vil da komme tydelig frem hvilke kilder som er brukt i de ulike tabellene. Statistikken er politiets driftstatistikk, da det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som er ansvarlig for den offisielle kriminalitetstatistikken i Norge. Anmeldelsestatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt, og derfor kjent, for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Denne kriminaliteten omtales gjerne som mørketall. Rapporten har to deler. Rapportens første del gir en oversikt over anmeldelsestatistikken de siste fem årene for de ti ulike kriminalitetstypene, samt anmeldelsestatistikken innenfor utvalgte lovbruddsgrupper innen vinning, narkotika, vold- og seksuallovbrudd. I rapportens andre del gis det en oversikt over resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling, samt forvaltningsvirksomhet, den sivile rettspleien og den operative virksomheten. Innføringen av den nye straffeloven 1. oktober 2015 førte til en rekke endringer i politiets driftstatistikk. Blant annet opphørte skillet mellom forseelser og forbrytelser slik at anmeldelsestatistikken ble samlet. For å kunne sammenligne statistikk bakover i tid for anmeldte lovbrudd har vi måtte inkludere forseelser i det tallmaterialet som gjaldt før 1. oktober En annen konsekvens av endringen er manglende sammenlignbarhet av tall. Mange statistikkgrupper (koder i politiets driftstatistikk STRASAK for de ulike straffbare forholdene) er etter gammel straffelov ikke opprettholdt og det ble i tillegg etablert flere nye statistikkgrupper. De gamle statistikkgruppene er imidlertid fremdeles gjeldende for nye saker der gjerningstidspunkt er tidligere enn 1. oktober Dette innebærer at driftsstatistikken i noe tid fremover vil måtte basere seg på både gammelt og nytt kodeverk. Enkelte lovbrudd i den nye straffeloven er tilordnet en annen kriminalitetstype enn tidligere. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom en økning i økonomiske lovbrudd og voldslovbrudd, samt en nedgang i vinningslovbrudd. Simple bedragerier ble etter gammel straffelov kategorisert som vinningslovbrudd, i ny blir de kategorisert som økonomilovbrudd. Trusler mot- og forulemping av, offentlig tjenestemenn og andre særskilt utsatte yrkesgrupper ble tidligere tilordnet kriminalitetstypen Annen, mens de nå er kategorisert kriminalitetstypen Vold. Enn videre er dataene i STRASAK basert på de kodene som politiet manuelt legger inn når en sak blir registrert. God kvalitet på driftsstatistikken er derfor avhengig av at politiet er nøye 2

4 med å kode hver enkelt sak riktig. Økt fokus og kunnskap kan i enkelte tilfeller føre til endre kodepraksis og riktigere koding av sakene. Endring i kodepraksis kan derfor gjøre det utfordrende å følge utviklingstrekk på detaljert nivå. Den nye straffeloven medfører i all hovedsak ingen nykriminalisering eller avkriminalisering. Les mer om ny straffelov her: Les mer om politiet her: 3

5 Hovedtall kriminalitetsutviklingen Tabell 1: Utviklingen i antall anmeldte lovbrudd i perioden for Sør-Vest politidistrikt. Anmeldelser til politiet er delt opp i ti kriminalitetstyper. I tillegg kommer en kategori for undersøkelsessaker. Mens tabell 1 viser antallet anmeldte lovbrudd i perioden 2014, viser tabell 2 det totale antallet anmeldelser fordelt på de ti kriminalitetstypene. Ettersom flere lovbrudd endret kriminalitetstype i forbindelse med den nye straffeloven i 2015, fikk dette også konsekvenser for politiets kriminalitetstatistikk. For eksempel kan det nevnes at alminnelige bedragerier hørte til vinningslovbrudd, men ble etter 2015 kategorisert under økonomilovbruddene. Den tilsynelatende kraftige økningen i tallet på økonomisaker i årene 2014 til 2015/16 kan langt på vei forklares med dette. Ved årsslutt viste antallet mottatte anmeldelser for første gang på flere år en liten økning. Økningen var på 355 saker, noe som utgjør i underkant av to prosent. Mens andelen Vinningsanmeldelser fortsatt synker, er det andelen anmeldelser innen andre lovbruddskategorier som har økt. Dette gjelder Vold, Narkotika og Sedelighet, samt Skadeverk. Samlet sett har altså økningen innen disse lovbruddskategoriene ført til en økning av anmeldelser totalt sett. Tabell 2: Utviklingen av lovbrudd etter kriminalitetstype (Kilde: Jus 066) 4

6 Barne- og Ungdomskriminalitet Politiet fører statistikk med ungdomskriminalitet og registrerer straffbare forhold begått av barn og ungdom under 15 år, og mellom år. Dette er det som omtales som U18-saker. Mens lovbrudd begått av ungdom (U18) år har falt gjennom flere år, registrerte vi for første gang en økning i antall anmeldelser i Denne økningen fortsatte i. Det er spesielt antallet registrerte Narkotikasaker som har økt mellom 2017 og, men også Voldssakene har økt i. (Se tabell 36 og 38 på side 28) Også for var antallet registrerte førstegangsforhold U18 høyt, sammenlignet med tidligere år. Sett i forhold til 2017 var det likevel noe lavere. Derimot var antallet registrerte tilbakefall og gjengangerforhold høyere i. (se tabell 50, 51, 52 på side 36) Anmeldelser fordelt på kriminalitetstypene Figur 1 og 2: Anmeldelser delt på kriminalitetstypene for året. (Kilde Jus066/068) Sør-Vest pd (u / Undersøkelser) (Kilde: Jus066) Annen 12,9 % Økonomi 7,6 % Vinning 29,3 % Trafikk 15,0 % Arb.miljø 0,3 % Miljø 0,6 % Skadev 6,4 % Nark 14,9 % Vold 10,6 % Sedel 2,4 % Kriminalitetstypene er svært ulike når det kommer til antallet anmeldelser. Dette illustreres tydelig i figurene over. I Sør-Vest politidistrikt var vinningslovbrudd den kriminalitetstypen med flest anmeldelser i. Slik har det vært i lang tid. I forhold til det totale antallet anmeldelser har andelen anmeldte lovbrudd innen Vinning imidlertid falt hvert år de siste årene og utgjør for første gang i referanseperioden under 30 prosent. I utgjorde anmeldelsene innen denne gruppen 29,3 prosent. De registrerte lovbruddene innen Vinning også har falt på nasjonalt nivå, men andelen Vinningsforhold hold seg likevel på samme nivå som Den nest største gruppen anmeldte lovbrudd finner vi innen kriminalitetstypen Trafikk med 15,0 prosent, en liten nedgang fra Antallet anmeldelsene innen Trafikk har ligget jevnt på ca. 15 prosent de siste årene. Anmeldelsene innen kriminalitetstypen Narkotika utgjorde 14,6 prosent i 2017, men økte noe i til 14,9 prosent. Narkotikalovbrudd utgjør således den tredje største gruppen av 5

7 anmeldelser til politiet. De siste årene har anmeldelser innen Narkotika ligget på mellom 14 og 15 prosent. Deretter kommer kriminalitetstypen "Annen" med 12,9 prosent, en liten økning sammenlignet med 2017 (12 prosent), og "Vold" som økte til 10,6 prosent mot 9,8 prosent i Anmeldelser innen kriminalitetstypen "Økonomi" var 7.6 prosent, "Skadeverk" 6,4 prosent og "Sedelighet" 2,4 prosent. Innen "Sedelighet" har anmeldelsene økt de siste årene. Det har ikke blitt registrert flere anmeldelser i referanseperioden Anmeldelser innen kriminalitetstypen "Miljø" utgjorde i 0,6 prosent, mens kriminalitetstypen "Arbeidsmiljø" utgjorde 0,3 prosent. Figur 3: Endringer fra 2017 til (Kilde: Jus 066) Diagrammet over viser differansen i antallet anmeldelser fra 2017 til fordelt på de ulike kriminalitetstypene. Den største endringen i anmeldelser finner vi fortsatt innenfor kriminalitetstypen "Vinning" som gikk ned med 630 anmeldelser sammenlignet med Anmeldelser innen Vinning har falt hvert år de siste fem årene, og utgjør for første gang i referanseperioden under 30 prosent av anmeldelsene 6

8 På motsatt ende av skalaen finner vi kriminalitetstype "Annen" som økte med 307 saker. Som det fremgår av tabellen har også Voldsanmeldelser økt med 274 saker sammenlignet med Vi ser videre at Skadeverk, Narkotika og Sedelighetssaker har økt, mens anmeldelser innen Økonomi, Trafikk og Arbeidsmiljø sank. Anmeldelser fordelt etter driftsenhet i Sør-Vest politidistrikt for årene Tabellen under viser anmeldelser 1 fordelt på gjerningssted i Sør-Vest politidistrikt i perioden Tabellen viser i tillegg differansen mellom 2017 og, gjennomsnittet for årene , og til slutt antallet anmeldelser pr 1000 innbygger. Den største driftsenheten, Driftsenhet Stavanger og Ryfylke 2, hadde flest anmeldelser totalt, og også flest anmeldelser pr innbygger. Både Driftsenhet Stavanger og Ryfylke, og Driftsenhet Jæren, Sandnes og Dalane, registrerte en økning sammenlignet med Selv med en registrert nedgang i de andre driftsenhetene er det for første gang på flere år registrert en økning i antallet anmeldelser til politidistriktet. Tabell 3: Anmeldelser på hver driftsenhet i Sør-Vest politidistrikt i årene (ikke medregnet undersøkelsessakene) (Kilde: Jus 066og SSB) Kriminalitetstype Driftsenhet Sum totalt uten undersøkelser Pr: 1000 innb: S-V pd: 54,98 Landet: 60, Haugesund og Karmøy ,56 Jæren, Sandnes og Dalane ,81 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,30 Stavanger og Ryfylke ,76 Stord ,85 Sum totalt (- undersøkelser): ,98 Politiets straffesaksbehandling Antallet anmeldelser sier noe om hvor mange nye saker politiet har fått å jobbe med i løpet av et år, mens antall påtaleavgjorte saker sier noe om hva politiet har ferdigstilt i løpet av året. Som nevnt innledningsvis er indikatorene som måler straffesaksbehandlingen i politiet påvirket av den nye straffeloven. Blant annet ble skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet, noe som betyr at alle saker nå blir omtalt som lovbrudd. Tradisjonelt har forseelsene hatt en høy oppklaringsprosent, mens forbrytelsene en lavere, derfor steg oppklaringsprosenten når kategoriene ble slått sammen. Den samlede oppklaringsprosenten for Sør-Vest politidistrikt var 52,3 prosent i,(se tabell 38, side 29) De de siste har oppklaringsprosenten ligget ett sted mellom 51 og 55 prosent. 3 1 Med unntak av undersøkelsessakene 2 Se kartet over politidistriktet i vedlegg 1 3 Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte) 7

9 I oppklarte politidistriktet saker. Dette er 114 færre saker sammenlignet med året før. (Se tabell 38, side 29) Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle oppklarte saker, det vil si tiden fra anmeldelsen ble registrert til saken er påtaleavgjort, var i på 100 dager. I 2017 var saksbehandlingstiden 110 dager. Saksbehandlingstiden for oppklarte straffesaker har falt hvert år siden 2014 (Se tabell 39, side 30) Her er det imidlertid store forskjeller fra 74 dagers gjennomsnittlig saksbehandlingstid på trafikklovbrudd til 387 dager på Arbeidsmiljølovbrudd. Når vi ser på oppklaringsprosenten viser statistikken at den er høyest for trafikksaker på over 80 prosent. I den andre enden av skalaen ligger lovbruddene innen kriminalitetstypen Skadeverk, med en oppklaringsprosent på 19 prosent.(se tabell 40, side 31) Ved utgangen av hadde politidistriktet 4781 restanser (saker eldre enn tre måneder). Dette er 1089 flere saker enn i (se tabell 43, side 32). Når det gjelder saksbehandlingstid for forhold hvor gjerningsperson er under 18 år (U18) er det lovpålagte kravet 42 dager. Dette har vært et krav politidistriktet har nådd gjennom flere år, men i lå politidistriktet over kravet med ni dager. Heller ikke nasjonalt blir dette kravet nådd. Se tabell 42, side 32) Politidistriktet klarer ikke det lovpålagte kravet om 90 dagers saksbehandlingstid på prioriterte voldssaker. Ved utgangen av lå vi på 197 dager. Dette er et krav som heller ikke blir nådd nasjonalt. (Se tabell 41, side 31). Det ble i løpet av skrevet ut 5476 forelegg, tatt ut 1739 siktelser, 4508 tiltaler, 1328 påtaleunnlatelser, mens 432 saker ble behandlet i konfliktråd. (Se tabell 46, side 34). Antall avgjørelse i Konfliktrådet falt med 142 avgjørelser i, sammenlignet med 2017, også antallet siktelser falt sammenlignet med 2017, mens påtaleunnlatelser og forelegg økte. Forvaltning I Sør-Vest politidistrikt ble det utstedt over pass i løpet av. Det har vært en økning i antallet passutstedelser hvert år siden I løpet av ble det opprettet 433 bort- og utvisninger, mens 260 ble uttransportert. Det knyttes i overkant av 700 straffbare forhold til flere av de personene som ble uttransportert. (Se tabell 62 og 63, side 43) Politiets tilstedeværelse på nett Politiets tilstedeværelse på internett (PTI) startet med Nettpatruljen Sør-Vest på Facebook den 31.oktober. PTI overtok da Facebook-siden til Politiet Sør-Vest som frem til da var drevet av stab for kommunikasjon. Nettpatruljen opererer som en politipost hvor de sender ut informasjon i form av innlegg, og mottar melding fra innbyggere via Messenger. I den korte perioden PTI var i drift i mottok nettpatruljen totalt 295 Messenger henvendelser. Det ble publisert 29 innlegg, som på det meste nådde totalt personer. 4 4 Merk at en person kan ha sett flere forskjellige innlegg, og samme personen vil da telle som flere nådde personer totalt 8

10 Den sivile rettspleien Antallet registrerte saker innen den sivile rettspleien har økt hvert år de siste årene, denne økningen fortsatte også i. Både forlikssaker, gjeldsordningssaker og utleggsaker økte. Til tross for økningen har den sivile rettspleien saksbehandler flere saker enn innkomne saker (se side 44 og 45) 9

11 Kriminalitetsutviklingen i Sør-Vest politidistrikt Kriminalitetstypen Økonomi Kriminalitetstypen "Økonomi" utgjør 7,6 prosent av alle anmeldelsene i Sør-Vest politidistrikt. Dette er en liten økning sammenlignet med 2017, men på samme nivå som I politidistriktet fant den største økningen sted i driftsenhet Stavanger med 249 saker. Bedragerisakene som har økt hvert år siden 2014, falt noe i (se Tabell 5) Den nye straffeloven, som ble innført 1. oktober 2015, medførte noen endringer som fikk utslag på statistikken for økonomilovbrudd. Bl.a. ble "simple bedragerier" overført fra kriminalitetstypen "Vinning" til "Økonomi". Denne endringen er noe av bakgrunnen for at antallet anmeldelser økte på "Økonomi" fra og Tabell 4: Endringer fra 2014 på hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen "Økonomi (økning markeres med rødt) Kriminalitetstype Driftsenhet Utvalgte lovbrudd innen kriminalitetstypen "Økonomi": Tabell 5: Bedrageri ØKONOMI Haugesund og Karmøy ,22 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,79 S-V pd: 4,01 Landet: 5,55 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,15 Stavanger og Ryfylke ,20 Stord ,83 Sum Økonomi: ,01 Bedrageri ( ) Pr 1000 i 2017 Haugesund og Karmøy ,12 Jæren, Sandnes og Dalane ,34 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,46 Stavanger og Ryfylke ,06 Stord ,54 Sum distriktet: ,30 10

12 Kriminalitetstypen Vinning Kriminalitetstypen "Vinning" utgjør 29.3 prosent av alle anmeldelsene i Sør-Vest politidistrikt og er den kriminalitetstypen med flest anmeldelser. Dette gjelder både for Sør-Vest politidistrikt og landet for øvrig. Som grafen viser har det vært en betydelig nedgang i antallet anmeldelser. Denne nedgangen fortsatte inn i som endte med 630 færre anmeldelser sammenlignet med året før. Med unntak av driftsenhet Stord, og Haugesund og Karmøy gikk anmeldelser innen vinningskriminalitet ned i samtlige driftsenheter. Tabell 6: Endringer fra 2014 på hver driftsenhet for kriminalitetstypen "Vinning." Kriminalitetstype Driftsenhet VINNING Haugesund og Karmøy ,90 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,76 S-V pd: 16,14 Landet: 18,80 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,63 Stavanger og Ryfylke ,15 Stord ,03 Sum Vinning: ,14 Utvalgte statistikkgrupper innenfor kriminalitetstypen Vinning Tabell 7: Grove tyveri fra bolig Grovt tyveri fra bolig Haugesund og Karmøy ,45 Jæren, Sandnes og Dalane ,32 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,09 Stavanger og Ryfylke ,60 Stord ,12 Sum distriktet: ,41 Tabellen over viser antallet anmeldte grove tyverier fra bolig som ble registrert i løpet av den siste femårsperioden. I statistikken inngår også statistikkgruppen "Tyveri fra bolig" som ble innført i forbindelse med ny straffelov i Denne statistikkgruppen er tatt med fordi den kan inneholde tyverier som etter gammel straffelov ville blitt definert som grove tyverier. Sammenlignet med 2017 har det vært en nedgang på 112 saker i. Størst reduksjon har funnet sted i driftsenhet Jæren, Sandnes og Dalane, mens det er anmeldt flest grove tyverier fra bolig i driftsenhet Stavanger og Ryfylke pr innbygger. 11

13 Grovt tyveri fra person på offentlig sted sank fortsatte også å synke, med 86 færre saker enn Tabell 8: Tyveri (inkludert grove) fra person på offentlig sted Tyveri (inkl grovt) fra person på off. sted Tabellen viser antallet tyverier (inkludert grove) fra person på diverse offentlige steder i Sør- Vest politidistrikt i løpet av den siste femårsperioden. Den nye straffeloven har ikke lenger som hovedregel at tyveri fra person på offentlig sted skal anses som grovt, tyveriene vil kun være grove i den grad det er holdepunkter for å si at tyveriet har et profesjonelt preg og dette medfører trolig at det ved inngivelse av anmeldelser vil være noe tilfeldig om tyveri fra person på offentlig sted registreres som grovt eller ikke. Totalt har politidistriktet registrert færre anmeldelser sammenlignet med 2017, men både driftsenhet Haugesund og Karmøy og Driftsenhet Stord, og i noe grad også Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord registrerte en økning sammenlignet med året før. Som det fremgår av tabellene har registrerte anmeldelser likevel variert en god del fra år til år. Sammenlignet med referanseperioden ble det registrert færrest saker i. Totalt registrerte politidistriktet en nedgang på 86 saker. En nedgang på 11 prosent sammenlignet med Hoveddelen av tyveriene fra person på offentlig sted skjer i Stavanger. I tidligere årsrapporteringen har Politidirektoratet (POD, 2017) påpekt at det hefter stor usikkerhet knyttet til det oppgitte antallet anmeldelser for tyveri/grovt tyveri fra person på offentlig sted fordi det bl.a. kan være variasjoner i kodepraksis. 5 Tabell 9: Tyveri, og grove tyveri, fra motorkjørevogn/fartøy Tyveri / grove tyveri fra motorkj. / fartøy Tabellen over viser antallet anmeldte grove tyverier fra motorvognkjøretøy og fartøy, samt antall anmeldelser pr i Sør-Vest politidistrikt den siste femårsperioden. De fleste driftsenheter har hatt en nedgang i og denne nedgangen har vedvart over tid. Sammenlignet med 2014 har det vært en nedgang på 20 prosent. Haugesund og Karmøy ,36 Jæren, Sandnes og Dalane ,09 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,70 Stavanger og Ryfylke ,36 Stord ,12 Sum distriktet: ,76 Haugesund og Karmøy ,75 Jæren, Sandnes og Dalane ,33 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,47 Stavanger og Ryfylke ,78 Stord ,44 Sum distriktet: ,46 5 Se vedlegg for hvilke lovbrudd som er definert inn i de ulike undergruppene. 12

14 Tabell 10: Ran/utpressing Ran Haugesund og Karmøy ,08 Jæren, Sandnes og Dalane ,10 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,00 Stavanger og Ryfylke ,14 Stord ,06 Sum distriktet: ,10 Tabellen viser en oversikt over antallet anmeldt ran/utpressing registrert i Sør-Vest politidistrikt, samt antall anmeldelser pr 1000 i distriktet i løpet av siste femårsperiode. Antallet anmeldte ran har variert de siste årene, og gikk ned i sammenlignet med

15 Kriminalitetstypen Vold I den nye straffeloven er kapittelet om voldslovbrudd endret. Felles for bestemmelsene i kapitlet er at de er ment å verne om individets fysiske integritet mot alvorlige krenkelser. legemsbeskadigelse er erstattet med kroppsskade. Innholdsmessig et det få endringer, men det er gjort store endringer med tanke på terminologi og systematikk. Det som tidligere ble omtalt som legemsfornærmelse er erstattet med kroppskrenkelse, og Voldslovbruddene inneholder flere lovbruddsgrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten vil være varierende. Eksempelvis er mishandling i nære relasjoner et område hvor det er grunn til å tro at mørketallene kan være høye. Kriminalitetstypen "Vold" utgjør 10.6 prosent av alle anmeldelsene i politidistriktet, og økte i sammenlignet med I femårsperioden har anmeldelsene innen "Vold" økt hvert år, med unntak av liten nedgang Økningen innen kriminalitetstypen "Vold" kan skyldes endringene i den nye straffeloven hvor statistikkgrupper som tidligere var kategorisert under andre lovbrudd ble tilordnet kriminalitetstypen "Vold" Trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper er eksempler på statistikkoder som etter gammel straffelov var tilordnet kriminalitetstypen "Annen" men som i ny straffelov ble flyttet til voldslovbrudd. 6 "Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017" Sør-Vest politidistrikt () 14

16 Med unntak av driftsenhet Haugesund og Karmøy hadde samtlige driftsenheter en økning i, sammenlignet med Til tross for at driftsenhet Haugesund og Karmøy har registrert en nedgang er det likevel denne driftsenheten som har høyest andel anmeldelser pr innbygger, fulgt av Driftsenhet Stavanger og Ryfylke. Tabell 11: Endring fra 2014 på hver driftsenhet innen kriminalitetstypen "Vold" Kriminalitetstype Driftsenhet Utvalgte statistikkgrupper innen kriminalitetstypen Vold. Mishandling i nære relasjoner Dette er en av kategoriene innenfor "Vold" som har gått noe tilbake siden Sammenlignet med 2017, registrerte politidistriktet 22 færre saker i. Det antas å være høye mørketall innenfor denne kategorien. Det er verdt å merke at det er strl. 282 og 283 (tidligere 219 i gammel straffelov) som er grunnlaget for statistikken. Inkluderer vi alle saker hvor det anmeldes trusler, skadeverk, vold eller andre forhold under sakskategorien "Familievold" ville vi fått andre tall. Tabell 12: Mishandling i nære relasjoner (strl. 282 og 283 (tidligere 219 i gammel straffelov) Tabell 13: Menneskehandel VOLD Haugesund og Karmøy ,07 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,12 S-V pd: 3,58 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,51 Landet: 6,21 Stavanger og Ryfylke ,40 Stord ,34 Sum Vold: ,85 Mishandling i nære relasjoner Haugesund og Karmøy ,12 Jæren, Sandnes og Dalane ,18 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,00 Stavanger og Ryfylke ,13 Stord ,15 Sum distriktet: ,14 I ble det registrert en menneskehandelsak i Sør-Vest politidistrikt. 15

17 Tabell 14: Krenkelse og skade mot kropp og liv Anmeldelsene innenfor denne kategorien økte med 70 saker i, sammenlignet med Dette utgjør en økning på fem prosent. Det er Jæren, Sandnes og Dalane som har den største økningen sammenlignet med Kun driftsenhet Haugesund og Karmøy fikk en nedgang i registrerte krenkelser mot kropp og liv i. Kategorien omfatter en rekke ulike straffbare forhold. For en fullstendig oversikt henvises til vedlegget over hvilke statistikkgrupper som er benyttet. Tabell 15: Trusler Antallet anmeldelser under "Trusler" økte i med 64 anmeldelser sammenlignet med Dette er det høyeste antallet anmeldelser i femårsperioden. Alle driftsenhetene, med unntak av Stord, registrerte en økning i. Mens driftsenhet Stavanger og Ryfylke registrerte flest saker, er det driftsenhet Haugesund og Karmøy med flest anmeldelser per 1000 innbygger. Sammenlignet med gjennomsnittet for årene er det registrert 108 flere saker i. Lovbruddskategorien "Trusler" omfatter en rekke ulike straffbare forhold, blant annet trusler mot polititjenestemenn/-kvinner og andre særskilt utsatte yrkesgrupper, samt trusler med våpen og farlige redskaper. Dette var lovbrudd som i gammel straffelov ble definert under kriminalitetstypen "Annen" 16

18 Kriminalitetstypen Sedelighet Kapittelet om seksuallovbrudd ble modernisert ved den nye straffeloven i En vesentlig endring fra gammel til ny lov var at seksuell omgang 7 med barn under 14 år ble ansett som voldtekt. Dette ble gjort for å styrke barns beskyttelse mot overgrep og for å signalisere alvorligheten av seksuelle overgrep mot barn. 8 Det er en understrekning av at barn under den seksuelle lavalder ikke kan samtykke i seksuell omgang. Seksuallovbrudd kan bestå både av fysiske overgrep og overgrep som ikke involverer fysisk kontakt. Ikke-fysiske overgrep kan for eksempel være når barn forledes, gjennom kommunikasjon på internett til å begå seksuelle handlinger med seg selv, at dette dokumenteres på bilde og film og at materialet deles med andre. (POD, 2017) Seksuell omgang med barn år blir ikke definert som voldtekt. 9 I likhet med lovbruddsgruppen seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år, omfatter lovbruddsgruppen seksuell omgang mot barn over 14 år flere straffbare forhold etter gammel og ny straffelov. Inkludert her er statistikkgruppen seksuell handling med barn under 17 år. Kriminalitetstypen sedelighet utgjorde 2,4 prosent av alle anmeldelsene i Sør-Vest politidistrikt. Dette er en liten økning sammenlignet med I politidistriktet ble det registrert 71 flere anmeldelser i. Fra 2014 er økningen av anmeldelser innen sedelighet mer enn 80 prosent. At det har vært en økning i anmeldte seksuallovbrudd gjennom den siste femårsperioden, og særlig overgrep mot barn, kan skyldes mer oppmerksomhet de siste årene og avdekking av mørketall. De fleste driftsenhetene registrerte en økning (se tabell 16) i sammenlignet med Det er grunn til å tro at økningen skyldes økt avdekking av mørketall, men også en reell økning. Den reelle økningen tilskrives i hovedsak at overgriper når mange ofre gjennom internett, noen som gir seg utslag i at det ofte er mange fornærmede i hver sak. Det er høye mørketall innenfor seksuallovbrudd. Mange av ofrene anmelder ikke fordi de føler skam og skyld eller fordi de ikke vet at de over internett har kommunisert med annen enn den de trodde. (POD, 2017) 7 Seksuell omgang kan være samleie, masturbering, suging og slikking, og penetrering med fingre eller gjenstander

19 Tabell 16: Endringer for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Sedelighet Kriminalitetstype Driftsenhet Med unntak av én driftsenhet, Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord, registrerte samtlige driftsenheter en økning i antallet anmeldelser sammenlignet med Utvalgte undergrupper innen kriminalitetstypen "Sedelighet": Tabell 17: 2014 Voldtekt Voldtektstallene inkluderer de gamle og nye straffebestemmelsene. Inkludert i tabellen er imidlertid ikke de nye kodene som gjelder voldtekt av barn under 14 år. (se tabell 18 under) Anmeldelser innen Voldtekt økte mellom 2017 til med 70 saker. En økning på 60 prosent. Tabell 18: Voldtekt av barn Siden 2016 har politidistriktet registrert en stor økning av anmeldelser innenfor kategorien "Voldtekt av barn" og "Seksuelle overgrep mot barn". Antallet registrerte anmeldelser holdt seg på samme høye nivå også i, med en økning innen kategorien "Voldtekt av barn". Med unntak av driftsenhet "Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord", "Stavanger og Ryfylke" registrerte alle driftsenhetene en økning innen denne kategorien. Tabell 19: 2014 Seksuelle overgrep mot barn Seksuelle overgrep mot barn SEDELIGHET Haugesund og Karmøy ,76 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,23 S-V pd: 1,33 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,94 Landet: 1,58 Stavanger og Ryfylke ,29 Stord ,09 Sum Sedelighet: ,33 Voldtekt Haugesund og Karmøy ,55 Jæren, Sandnes og Dalane ,33 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,23 Stavanger og Ryfylke ,33 Stord ,21 Sum distriktet: ,36 Voldtekt av barn Haugesund og Karmøy ,20 Jæren, Sandnes og Dalane ,13 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,14 Stavanger og Ryfylke ,14 Stord ,18 Sum distriktet: , Haugesund og Karmøy ,37 Jæren, Sandnes og Dalane ,32 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,23 Stavanger og Ryfylke ,33 Stord ,09 Sum distriktet: ,31 18

20 Tabell 20: 2014 Kjøp av seksuelle tjenester Kjøp av seksuelle tjenester Haugesund og Karmøy ,01 Jæren, Sandnes og Dalane ,01 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,00 Stavanger og Ryfylke ,04 Stord ,03 Sum distriktet: ,02 Antallet anmelder innen kjøp av seksuelle tjenester har variert noe de siste årene. I perioden 2014-, var registrerte saker lavest i. Tabell 21: Hallikvirksomhet Hallikvirksomhet mm Haugesund og Karmøy ,01 Jæren, Sandnes og Dalane ,00 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,00 Stavanger og Ryfylke ,01 Stord ,00 Sum distriktet: ,00 19

21 Kriminalitetstypen Narkotika Etter innføring av ny straffelov i 2015 reguleres narkotikalovbruddene etter straffeloven 231 og 232 (narkotika) og 234 og 235 (doping). Bruk og besittelse av narkotika og doping rammes fortsatt av legemiddelloven. Antall registrerte narkotikalovbrudd gjenspeiler i stor grad politi og tollvesenets prioritering og ressurstilgang, men hendelsesstyrte oppdrag knyttet til rusadferd, klagesteder og narkotikaomsetning vil også påvirke tallene. Det totale omfanget av narkotikalovbrudd er vanskelig å beregne fordi avdekkingsgraden anses å være lav og anmeldelsestatistikken sjelden er et resultat av anmeldelse fra en fornærmet. (POD, 2017) Kriminalitetstypen Narkotika utgjorde 14,9 prosent av alle anmeldelsene i Sør-Vest politidistrikt i, noe som gjør denne kriminalitetstypen til den tredje største etter vinningog trafikklovbrudd. Mens det har vært en svak nedgang i narkotikaanmeldelsene de siste årene, stoppet denne noe opp i som endte med 127 flere registrerte anmeldelser sammenlignet med året før. Driftsenhet Stavanger og Ryfylke registrerte blant annet mer enn 300 flere saker i, sammenlignet med 2017.Det er fortsatt slik at Haugesund og Karmøy har flest anmeldelser pr innbygger. Tabell 22: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Narkotika Kriminalitetstype Driftsenhet Utvalgte statistikkgrupper innen kategorien "Narkotika": Narkotikaovertredelsene utgjør den største lovbruddskategorien innenfor kriminalitetstypen "Narkotika" med 4010 anmeldelser. Dette er en økning på 163 saker sammenlignet med 2017 (se tabell 23). Imidlertid fortsetter registrerte grove narkotikaovertredelser å falle sammenlignet med året før. Flest grov narkotikaovertredelse er registrert i driftsenhet Jæren, Sandnes og Dalane, Stavanger og Ryfylke, samt Haugesund og Karmøy (se tabell 24) NARKOTIKA Haugesund og Karmøy ,32 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,20 S-V pd: 8,24 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,72 Landet: 6,67 Stavanger og Ryfylke ,18 Stord ,84 Sum Narkotika: ,24 20

22 Tabell 23: Narkotikaovertredelse Narkotikaovertredelse Tabell 24: Grov narkotikaovertredelse Haugesund og Karmøy ,66 Jæren, Sandnes og Dalane ,61 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,54 Stavanger og Ryfylke ,74 Stord ,64 Sum distriktet: ,73 Grov narkotikaovertredelse Haugesund og Karmøy ,13 Jæren, Sandnes og Dalane ,08 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,05 Stavanger og Ryfylke ,08 Stord ,03 Sum distriktet: ,08 Kjøp, bruk og besittelse av doping ble forbudt 1. juli I årene før lovendringen var kun tilvirkning, innførsel, utførsel, oppbevaring, sending eller overdragelse straffbart. Fokuset på avdekking av doping har økt etter at man har iverksatt kompetanseheving om fenomenet i politi og påtalemyndighet. Tabell 25: Dopingmidler Dopingmidler Haugesund og Karmøy ,52 Jæren, Sandnes og Dalane ,50 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,14 Stavanger og Ryfylke ,36 Stord ,18 Sum distriktet: ,42 21

23 Kriminalitetstypen Skadeverk Denne kriminalitetstypen utgjør 6,4 prosent av alle anmeldelser i Sør-Vest politidistrikt. Antallet anmeldelser har økt etter Sammenlignet med 2017 registrerte politidistriktet 191 flere saker i. Dette gjør til året med flest anmeldelser i den siste femårsperioden. Som det fremgår av tabellene 27 og 28 har både skadeverk på/i biler og skadeverk på/i bygninger økt. Antallet anmeldelser i ligger 308 saker over gjennomsnittet for perioden Som Tabell 26 under viser er det spesielt driftsenhetene Jæren, Sandnes og Dalane og Stavanger og Ryfylke, som spesielt har registrert en økning i. Tabell 26: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Skadeverk Kriminalitetstype Driftsenhet SKADEVERK Haugesund og Karmøy ,79 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,43 S-V pd: 3,56 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,96 Landet: 3,19 Stavanger og Ryfylke ,61 Stord ,24 Sum Skadeverk: ,56 Utvalgte statistikkgrupper innenfor lovbruddskategorien "Skadeverk": Tabell 27: Skadeverk på/i motorkjøretøy Skadeverk på/i motorkjøretøy Tabell 28: Skadeverk på/i bygninger Haugesund og Karmøy ,29 Jæren, Sandnes og Dalane ,28 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,61 Stavanger og Ryfylke ,93 Stord ,92 Sum distriktet: ,44 Skadeverk på/i bygninger Haugesund og Karmøy ,11 Jæren, Sandnes og Dalane ,18 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,75 Stavanger og Ryfylke ,35 Stord ,86 Sum distriktet: ,18 22

24 Kriminalitetstypen Miljø Kriminalitetstypen utgjør kun 0,6 prosent av alle anmeldelser i Sør-Vest politidistrikt. Dette er en like stor andel som tidligere år, men det er registrert noen flere anmeldelser i sammenlignet med året før. Oversikten til høyre viser en jevn økning de siste årene. Antallet saker er lite og marginale endringer får år til år kan derfor gjøre store utslag i prosent. Miljø (Utgjør 0,6 %) Kilde: Jus066/068 og SSB ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Tabell 29: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Miljø Kriminalitetstype Driftsenhet MILJØ Haugesund og Karmøy ,39 Pr: 1000 innb: S-V pd: 0,31 Landet: 0,37 Jæren, Sandnes og Dalane ,33 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,37 Stavanger og Ryfylke ,22 Stord ,38 Sum Miljø: ,31 Det er Jæren, Sandnes og Dalane som har flest registrerte saker pr innbygger, mens Haugesund og Karmøy har flest pr 1000 innbygger. 23

25 Kriminalitetstypen Arbeidsmiljø Kriminalitetstypen Arbeidsmiljø utgjorde kun 0,3 prosent av alle anmeldelsene til politidistriktet i. Videre ble det registrert 35 færre saker i sammenlignet med året før. Flere av sakene som a-krim gruppen ved politidistriktet avdekker og etterforsker trenger ikke nødvendigvis være kodet på kriminalitetstypen "Arbeidsmiljø". Derfor speiler ikke statistikken den faktiske satsningen på arbeidslivskriminalitet i politidistriktet. En oversikt over hvilke statistikkgrupper som er omfattet under "Arbeidsmiljø" ligger som vedlegg til rapporten. Tabell 30: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen "Arbeidsmiljø" Kriminalitetstype Driftsenhet ARB. MILJØ Haugesund og Karmøy ,19 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,18 S-V pd: 0,17 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,42 Landet: 0,16 Stavanger og Ryfylke ,12 Stord ,21 Sum Arb. miljø: ,17 24

26 Kriminalitetstypen Trafikk Kriminalitetstypen "Trafikk" utgjør 15,0 prosent av anmeldelsene i Sør-Vest politidistrikt, og er den nest største kriminalitetstypen i politidistriktet. De siste årene er det registrert en svak nedgang i antall saker, denne nedgangen fortsatte i. Det ble registrert 81 færre saker enn året før. Med unntak av Stavanger og Ryfylke hadde alle driftsenheter en nedgang i. Når det derimot gjelder registrerte anmeldelser i kategorien "Påvirket beruset" ser vi en økning i samtlige driftsenheter, sammenlignet med Totalt 117 saker (se tabell 32) Tabell 31: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Trafikk Kriminalitetstype Driftsenhet TRAFIKK Haugesund og Karmøy ,51 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,19 S-V pd: 8,32 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,16 Landet: 10,21 Stavanger og Ryfylke ,73 Stord ,20 Sum Trafikk: ,32 Tabell 32: Trafikk, påvirket beruset Trafikk, påvirket / beruset Haugesund og Karmøy ,70 Jæren, Sandnes og Dalane ,00 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,64 Stavanger og Ryfylke ,86 Stord ,15 Sum distriktet: ,83 Tabell 33: Trafikk uten rus Trafikkuhell uten rus Haugesund og Karmøy ,41 Jæren, Sandnes og Dalane ,40 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,24 Stavanger og Ryfylke ,05 Stord ,27 Sum distriktet: ,32 25

27 Kriminalitetstypen Annen Kriminalitetstypen "Annen" dekker en rekke andre lovbrudd som ikke naturlig går inn under de andre hovedgruppene av kriminalitet. For eksempel er en rekke av spesiallovene tilknyttet "Annen" derimot registrert en økning med 307 saker. 12,9 prosent av anmeldelsene i politidistriktet faller inn under denne kategorien. Etter å ha ligget stabilt i noen år, ble det i 2016 og 2017 registrert færre anmeldelser enn tidligere. 10 I ble det Som det fremgår av tabellen under er det spesielt i driftsenhet Jæren, Sandnes og Dalane økningen har skjedd., men også i driftsenhet Stavanger og Ryfylke. Tabell 34: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Annen Kriminalitetstype Driftsenhet ANNEN Haugesund og Karmøy ,43 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,58 S-V pd: 7,06 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,43 Landet: 7,41 Stavanger og Ryfylke ,85 Stord ,67 Sum Annen: ,06 10 Dette skyldes muligens endringene i den nye straffeloven hvor statistikkgrupper som tidligere var kategorisert under "Annen" ble tilordnet andre kriminalitetstyper. " 26

28 Undersøkelsessaker Undersøkelsessakene har ligget nokså jevnt på over 900 anmeldelser de siste årene, men økte i med 56 saker sammenlignet med Tabell 36 viser at det er spesielt driftsenhet Stavanger og Ryfylke undersøkelsessakene har økt. Kriminalitetstypen "Undersøkelsessaker" er ikke definert som lovbrudd, men forhold som skal undersøkes med henblikk på å avklare om et lovbrudd er begått, eller ikke. Dersom det viser seg å være et lovbrudd, vil saken bli kodet om fra "Undersøkelsessak" til en av de 10 andre kriminalitetstypene som står omtalt tidligere i rapporten. Tabell 35: Endringer fra 2014 for hver driftsenhet innenfor kriminalitetstypen Undersøkelser Kriminalitetstype Driftsenhet UNDERSØK Haugesund og Karmøy ,71 Pr: 1000 innb: Jæren, Sandnes og Dalane ,70 S-V pd: 1,81 Sauda-Suldal og Etne-Vindafjord ,34 Landet: 2,33 Stavanger og Ryfylke ,96 Stord ,74 Sum Økonomi: ,81 27

29 U18-saker Politiet fører statistikk med ungdomskriminalitet og registrerer straffbare forhold begått av barn og ungdom under 15 år, og mellom år. Dette er det som omtales som U18-saker. Sør-Vest politidistrikt registrerte for første gang på flere år en økning i antall anmeldelser i Økningen fortsatte inn i. Det er spesielt anmeldelser innen Narkotikakriminalitet som har økt med 72 prosent sammenlignet med 2017 (Se tabell 36). Den største økningen i registrerte U18-saker har funnet sted i Driftsenhet Stavanger og Ryfylke (Se tabell 37). Antall registrerte førstegangskriminelle U18 var noe lavere i, enn i 2017 (se tabell 50), men antallet registrerte tilbakefall og gjengangerforhold U18 var høyere i, enn i 2017 (se tabellene 51 og 52) Tabell 36: Antall forhold med anmeldt person U18 fordelt på kriminalitetstype Krimtype Endring fra 2017 Endring i % ANNEN % ARBEIDSMILJØ 0 MILJØ NARKOTIKA % SEDELIGHET % SKADEVERK % TRAFIKK % UNDERSØKELSESSAKER % VINNING % VOLD % ØKONOMI % Totalsum % Tabell 37: Antall forhold med anmeldt person U18 fordelt på gjerningsdriftenhet Gjerningsdriftsenhet Endring fra 2017 Endring i % Haugesund og Karmøy % Jæren, Sandnes og Dalane % Sauda-Suldal og Etne- Vindafjord % Stavanger og Ryfylke % Stord % #Uspesifisert % SVpd totalt % 28

30 Straffesaksbehandlingen Straffesaksbehandlingen Etterforskningen av straffesaker er en lovstyrt prosess som utføres av politiet, men ledes av påtalemyndigheten. Alle kan innlevere anmeldelser til politiet vedrørende antatt straffbart forhold. I tillegg oppretter politiet selv anmeldelser ved kunnskap om straffbare forhold. Hvorvidt saken skal etterforskes avgjøres av påtalemyndigheten i politiet (politijurist) basert på straffeprosess- og straffelovens vilkår og rundskriv fra Riksadvokaten. Ferdig etterforskede straffesaker avgjøres ved at påtalemyndigheten fatter et påtalevedtak. Dersom etterforskningen har avklart hvem som har begått et straffbart forhold og påtalemyndigheten ut fra bevisene er overbevist om at gjerningspersonen er skyldig, vil det reageres i saken. I motsatt fall vil saken henlegges. Det finne en rekke reaksjonsformer. Noen kan påtalemyndigheten selv beslutte, slik som oversendelse til konfliktråd, påtaleunnlatelse og forelegg. I andre tilfeller fremmer påtalemyndigheten saken for retten, som beslutter reaksjonsform. Se tabell 46 på side 34 for en oversikt over fordelingen og utviklingen på de ulike reaksjonsformene i Sør-Vest politidistrikt i årene Alle anmeldelser politiet mottar avgjøres endelig med en kode som avgir grunnlaget for avgjørelse. Oppklaring og saksbehandlingstid Tabell 38: Antall oppklarte straffesaker og oppklaringsprosent I var den samlede oppklaringsprosenten for Sør-Vest politidistrikt 52,3 prosent. Tabellen til venstre viser antallet påtaleavgjorte oppklarte straffesaker. I forbindelse med ny straffelov opphørte skillet mellom forseelser og forbrytelser. I ettertid er anmeldelsene blitt presentert samlet. I årene forut for 2015 er forseelsene og forbrytelsene slått sammen slik at tallene for Sør-Vest politidistrikt i størst mulig grad skal bli sammenlignbare over tid. 29

31 Tradisjonelt har forseelsene hatt en høy oppklaringsprosent, mens lovbruddene en noe lavere og derfor steg oppklaringsprosenten da kategoriene ble slått sammen. Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte) Det ble avgjort saker i. Dette er laveste antallet oppklarte saker i løpet av den siste femårsperioden Tabell 39: Saksbehandlingstid oppklarte straffesaker Tabellen viser endringen i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser i Sør- Vest politidistrikt sammenlignet med resten av landet. Saksbehandlingstiden er tiden fra anmeldelsen blir registrert til saken er påtaleavgjort. I Sør-Vest politidistrikt var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 100 dager, mot 110 dager i

32 Tabell 40: Oppklaringsprosent og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser i Tabellen over viser oppklaringsprosenten og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser i fordelt på hver av de ti kriminalitetstypene. Mens Vinning- og Trafikklovbrudd utgjør flest anmeldelser er det Trafikklovbrudd og Narkotikalovbrudd som blir oppklart med kortest saksbehandlingstid. Saker med krav til særskilt saksbehandlingstid Enkelte voldssaker, og saker der mistenkte er under 18 år (U18), har en særskilt saksbehandlingstid. Dette er for eksempel prioriterte voldssaker og saker med barn og ungdom U 18. Prioriterte voldssaker Voldssaker med frist er spesielt utpekte saker der regjeringen og Riksadvokaten har satt mål om at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensyn til etterforskningen, eller andre hensyn, gir grunnlag for det. Tabell 41: Saksbehandlingstid og oppklaring for voldssaker med frist Ved utgangen av hadde Sør- Vest politidistrikt ikke nådd det lovpålagte kravet om 90 dagers saksbehandlingstid for voldssaker med frist. I løpet av den siste femårsperioden har saksbehandlingstiden steget hvert år. Ved utgangen av var saksbehandlingstiden 70 dager lengre enn i Heller ikke 31

33 nasjonalt ble målet om 90 dagers saksbehandlingstid for voldssaker nådd. Saker - ungdom under 18 år (U18) Frist for saksbehandlingstid i saker som gjelder personer U18 er fastsatt i straffeprosesslovens 249,2. ledd. Som hovedregel skal etterforskning gjennomføres og påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Dette er et mål politidistriktet har nådd over flere år, men saksbehandlingstiden steg imidlertid i over det lovpålagte kravet med ni dager. Tabell 42: Saksbehandlingstid og oppklaring for fristsaker U18 Tabellen viser saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for forhold hvor gjerningspersonen er U18. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte saker var over det lovpålagte kravet på 42 dager i med syv dager. 32

34 Restanser straffesaker Sør-Vest politidistrikt hadde saker under arbeid ved utgangen av. Antallet ikke-påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder saker har variert noe i løpet av den siste femårsperioden. (Se Tabell 43 under). Disse sakene omtales som restanser. Ved utgangen av hadde politidistriktet 4781 saker eldre enn tre måneder. Tabell 43: Ikke-påtaleavgjorte straffesaker eldre enn tre måneder Antallet ikke-påtaleavgjorte saker (restanser) eldre enn tre måneder økte med 1089 saker sammenlignet med Tabell 44 og 45 33

35 Reaksjoner varetekt, påtaleavgjørelser, dommer og inndragning Tabell 46: Endringer i påtaleavgjørelser (040-koder) Tabellen over viser utviklingen i påtaleavgjørelsene (040-koder) for årene I Sør- Vest politidistrikt ble det i skrevet ut forelegg, mens 1739 munnet ut i en siktelse, i tiltale, til påtaleunnlatelse og 432 ble sendt til konfliktråd. Foreleggene er den vanligste reaksjonsformen, men bruken av påtaleunnlatelse har økt gjennom hele femårsperioden. Frem til 2017 økte også bruken av konfliktråd, men denne reaksjonsformen gikk ned med 142 saker i løpet av. 34

36 Førstegangsvaretektsfengslinger og dommer i Sør-Vest politidistrikt: Tabell 47: Antall 1.gangsvareteksfengslinger Antallet førstegangsvaretektsfengslinger har variert noe de siste fem årene. I sank antallet førstegangsvaretektsfengslinger fra 280 i 2017 til 249 i. Tabell 48: Antall dommer Det ble avsagt 1792 dommer i Sør-Vest politidistrikt i løpet av. Som det fremgår av tabell 47 over har antallet dommer variert mellom 1979 som det høyeste i 2017 og 1770 som det laveste i Tabell 49: Konfliktråd - antall saker og saksbehandlingstid Antallet forhold som ble behandlet i konfliktrådet falt sammenlignet med I tillegg økte saksbehandlingstiden sammenlignet.. Tabellen viser antall forhold avgjort med konfliktråd og endring i saksbehandlingstiden for disse. 35

37 Førstegangsforhold i aldersgruppen under 15 og 15-17, samt tilbakefall og gjengangerforhold fordelt på og år. Tabell 50: Førstegangsforhold Tabell 49 viser antall førstegangsforhold for personer under 15 år og antall førstegangsforhold i aldergruppen 15 til 17 år. Etter å ha sunket jevnt over flere år økte antallet førstegangsforhold i 2017 og er noe mindre, men fremdeles høyt i. En del barn og ungdom begår straffbare forhold mer enn én gang og de blir definert som enten gjenganger, tilbakefall eller fortsatt gjenganger. Økningen i registrerte lovbrudd U18 er tydelig når vi henter ut statistikk på antall forhold som defineres som "Tilbakefall" og "Gjenganger" i aldersgruppen 15 til 17 år, og Dette illustreres i tabellene under. Det er avgjørelsesdatoen for forholdet som er ledende for beregning av om man er gjenganger, tilbakefall eller fortsatt gjenganger. Det er altså avgjørelsesdatoen som er ledende for beregningen. Er flere forhold avgjort på samme dato brukes sakens registrerte dato for å finne første tellende forhold Tabell 51 og 52: Antall tilbakefall/gjengangerforhold fordelt og år 36

38 Inndragning av vinning Denne tabellen viser beløpet som er inndratt, og antallet inndragninger i femårsperioden for Sør-Vest politidistrikt. De mest omfattende sakene politiet etterforsker kan ta år å etterforske og iretteføre. Inndragning ett år vil da nødvendigvis ikke gjenspeile tall på inndratt beløp samme år. Gjennom har politidistriktet fortsatt fokuset på å frata kriminelle verdier som er utbytte fra straffbare handlinger. Tabell 53: Inndragning av vinning 37

39 Støttesenteret for kriminalitetsutsatte Støttesenteret for kriminalitetsutsatte i Sør-Vest politidistrikt ble etablert i 2017 og er en del av regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner, vold og overgrep mot unge voksne og barn og annen identitetskrenkende kriminalitet. Satsingen skal gi en bedre ivaretakelse av de utsattes behov og bidra til at de kriminalitetsutsatte i større grad klarer å stå i en straffesak til den er ferdig behandlet. Støttesenteret i har to lokasjoner, ett i Haugesund og ett i Stavanger. Statistikken viser jevn økning i antall brukere som er i kontakt med Støttesenteret, og antall registrerte saker stiger. Støttesenteret mottok totalt 203 henvendelser i fordelt på Haugesund og Stavanger Støttesenteret i Sør- Vest politidistrikt har videre vært vitnestøtte i retten fire ganger i. 11 Statistikken fra Støttesenteret viser at politidistriktet fanger opp målgruppen i henhold til målsettingen som er satt. 11 Kilder: PSV årsrapport 38

40 Operativ informasjon I 2017 ble de to operasjonssentralene i Haugesund og Stavanger slått sammen til en felles operasjonssentral for Sør-Vest politidistrikt med hovedsete i Stavanger. Fra november 2017 ble alle oppdrag ivaretatt av den felles operasjonssentralen i Stavanger. er derfor det første hele året med felles operasjonssentral. I hadde operasjonssentralen i Sør-Vest politidistrikt oppdrag. Operasjonssentralen behandlet av disse oppdragene, de resterende oppdragene har blitt behandlet ved de ulike driftsenhetene, uten at det har vært behov for å sette av operativ ressurser på oppgavene. 12 Tabell 54: Oppdrag via operasjonssentralen i Sør-Vest politidistrikt 12 Dette kan for eksempel være Forkynnelser, etterlysninger, SNA, forebyggende oppgaver. Ett oppdrag i PO er nødvendigvis ikke ensbetydende med at det er blitt ringt inn til politiet, og sendt patrulje til stedet. Mange oppdrag initieres av politiet selv. Kilde: Uttrekk fra Pal for PO 39

41 Nødtelefoner Tabell 55: Mottatte nødtelefoner og Pri11X telefoner til operasjonssentralen i I 13 mottok operasjonssentralen i Sør-Vest politidistrikt nødtelefoner (112) og 6181 Pri11x telefoner. Sistnevnte er telefoner som er prioriterte fra de andre nødsentralene som helse og brann. I tillegg besvarte Operasjonssentralen 650 prioriterte telefoner fra Hovedredningssentralen og 310 prioriterte telefoner fra mobil voldsalarm. 14 Tabell 56: Antall redningsoppdrag Sør-Vest politidistrikt Antall redningsoppdragsv-pd Kilde Pal for PO Tallene for 2017 er noen lavere da statistikk fra Pri11x for 2017 kun ble hentet ut fra operasjonssentralen i Stavanger som frem til november 2017 betjente området som utgjorde gamle Rogaland politidistrikt. Fra november 2017 ble de to operasjonssentralene slått sammen. 14 Kilder: Report Manager 40

42 Tabell 58: Antall oppdrag med bevæpning i Sør-Vest politidistrikt I var det 365 oppdrag med bevæpning i politidistriktet. VIPoppdrag inngår ikke i denne beregningen. Innsettelser i arresten Tabell 59: Innsettelser i arresten (Kilde: PO) Arrestforhold (Kilde: Pal for PO) Antall arresteforhold varetekt politi/retten 1816 Antall arresteforhold utlendingsloven 226 Arrestforhold andre ((I kategorien andre er arrestforhold etter Politiloven 8,9,12, husvill og overføring fra annen anstalt) 1631 Totale arrestforhold 3673 Sør-Vest politidistrikt har en politiarrest i Haugesund og en arrest i Stavanger. 41

43 Forvaltningsoppgaver Politiet ønsker å forebygge kriminalitet og skape trygghet i samfunnet ved aktiv bruk av lovhjemler på en rekke områder, blant annet nektelse eller tilbakekall av skytevåpen, førerrett, pass eller andre tillatelser. Sør-Vest politidistrikt utfører grensekontroll og kontroll med utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag, og utvisning og bortvisning av utlendinger som begår straffbare forhold har høy prioritet, det samme gjelder bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet i samarbeid med andre etater. Sør-Vest politidistrikt har Schengen yttergrense både på luft- og sjøgrense. Dette medfører arbeidsoppgaver knyttet til Schengenkontroll. Grensekontrollseksjonen ved lufthavnen i Stavanger disponerer også en mobil kontrollenhet til bruk i kontroll av sjøgrensen. Tabell 59: Passutstedelser i Sør-Vest politidistrikt Sør-Vest politidistrikt utsteder også pass. Det har vært en økning i antallet passøknader i, sammenlignet med Tabell 60: Reisende over Stavanger lufthavn Sola Den største lufthavnen i politidistriktet ligger i Sola kommune og betjente i, hvorav var utenlandsreisende. Også i løpet av ble det avdekket tilfeller at grensekryssende kriminalitet knyttet til beslag av ulike typer narkotika og smugling av andre varer ved både luft og sjøgrensen. 42

44 Tabell 61: Antall bort- og utvisningssaker i Sør-Vest politidistrikt 15 Utvisningssaker Kilde: Duf rapp I løpet av ble det opprettet 433 bort- og utvisningssaker i Sør- Vest politidistrikt Tabell 62: Uttransporterte utlendinger og registrerte straffesaker i Sør-Vest politidistrikt I den operative delen av utlendingsforvaltningen har Sør-Vest politidistrikt gjennomført 260 uttransporteringer av utlendinger uten lovlig opphold i Norge. Flere av de uttransporterte er registrert med straffbare forhold. I alt er 725 straffesaker tilknyttet personer som er uttransportert i. 15 Med utvisning menes vedtak etter utlendingsloven med plikt til å forlate riket, samt innreiseforbud i et visst antall år, som regel fordi vedkommende er straffet i riket. Med bortvisning menes vedtak etter utlendingsloven med plikt til å forlate riket, men uten senere innreiseforbud. 43

45 Sivile saker Totalt har Sør-Vest politidistrikt fått inn saker til behandling innen den sivile rettspleien. Dette er mer enn syv prosents økning fra Den totale inngangen innen sivil rettspleie har økt hvert år de siste fem årene. Tabell 63: Totalt inngang sivil rettspleie for Sør-Vest politidistrikt Total inngang sivil rettspleie Sør-Vest pd Landet nn 98,8 104,7 Utvalgte statistikkgruppen innen den sivile rettspleien Tabell 64: Total inngang forliksklager Forliksklager Sør-Vest pd Landet nn 13,7 15,3 Saksbeh.tid

46 Tabell 65: Gjeldsordningssaker Gjeldsordning Sør-Vest pd Landet nn 0,7 0,9 Saksbeh.tid Tabell 66: Utleggsaker Utleggsaker Kilde: Sian Mottatt Behandlet Saksbeh. Tid Utlegg Sør Vest pd Landet nn 70,0 93,1 Saksbeh.tid

47 Kort om Sør-Vest politidistriktet Sør-Vest politidistrikt fordeler seg over et geografisk område fra Moi og Lund i sør, til Bømlo og Fitjar i nord, Sirdal og Suldal i øst og Utsira i Vest. Politidistrikt er landet tredje største politidistrikt målt etter antall innbyggere. Ved inngangen til bodde det mennesker fordelt på 32 kommuner. De fleste kommunene ligger i Rogaland fylke, fem i Hordaland, mens en kommune ligger i Vest-Agder. Hovedsetet for politidistriktet er Stavanger med plassering av politimesteren og operasjonssentralen. Distriktet er delt av Boknafjorden. Politimesteren i Sør-Vest politidistrikt har ansvaret for all polititjeneste og forvaltningsmessig behandling av utlendingssaker knyttet til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen sør for 62. breddegrad, og har bistands- og opplæringsansvar for de andre politidistriktene med sokkelansvar. Politidistriktet er gitt et særlig ansvar for ordningen med søk etter antatt omkomne i Sør- Norge og havområdene utenfor, med ett eget budsjett for denne ordningen. Politimesteren er videre leder for Hovedredningssentralen (HRS) i Sør- Norge og politidistriktet har bistandsansvar i sokkelsaker. Sør-Vest politidistrikt er inndelt i fem geografiske driftsenheter (GDE). Se oversikt på kartet side 5. I tillegg er politidistriktet delt i seks funksjonelle driftsenheter som er følgende; Felles enhet for operativ tjeneste, Felles enhet for etterretning og etterforskning, Felles enhet for kriminalitetsforebygging, Felles enhet for utlending og forvaltning, Felles enhet for påtale og Felles enhet for sivile rettspleie. For mer informasjon om politidistriktet: 46

48 47