Årsmelding Hordaland politidistrikt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Hordaland politidistrikt"

Transkript

1 Årsmelding 2007 Hordaland politidistrikt

2 kdsfjaghkah gjkas.

3 Om tallene Årsmeldingen presenterer politidistriktets foreløpige kriminalitetstall for Oversikten er basert på politiets straffesakssystem STRASAK. Statistikken må regnes som en driftsstatistikk for politidistriktet og må ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken som utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB) senere i år. SSBs statistikk er også basert på STRASAK, men fordi SSB bearbeider materialet vil denne og politiets statistikk ikke alltid være lik. At statistikken for 2007 er foreløpig, skyldes at saker registrert i STRASAK kan bli oppdatert av ulike årsaker; ny informasjon, etterforsknings og påtalemessige vurderinger etc. Saken kan dermed bli endret til et annet juridisk forhold enn det som først ble registrert. Det kan også komme nye saker til allerede anmeldte saker. Bergen 24. januar 2007 Kriminalitetsutviklingen Det ble registrert anmeldte forbrytelser i Dette utgjør en reduksjon på 4,8 prosent i forhold til samme periode i fjor, og er det laveste antallet anmeldte forbrytelser siden Både med og uten narkotikasakene har det vært en reduksjon i 2007 i forhold til de foregående fem årene. Trenden er synkende og prognosen for neste år tilsier en ytterligere reduksjon. Forbrytelser i alt Uten narkotikasakene Forbrytelsenes struktur Utvikling ,8 % - 3,6 % Forbrytelsenes struktur er en oversikt over forbrytelser årene 2005, 2006 og 2007 fordelt på markedsandeler i prosent. Grafen viser at vinningssakene har en mindre prosentandel av forbrytelsene i 2007 enn tidligere. Vold-, økonomi og sedelighetsforbrytelser økte sin andel på bekostning av vinningssakene. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vinning 58,2 % 57,0 % 56,4 % Narkotika Vold Skadeverk Annet Økonomi Sedelighet Miljø 18,2 % 17,3 % 16,3 % 10,6 % 11,3 % 12,0 % 5,3 % 6,1 % 6,3 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % 2,6 % 2,5 % 2,9 % 1,6 % 1,9 % 2,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %

4 Vinningssakene Vinning Utvikling ,8 % Vinningssakene, som er den største gruppen saker, hadde en reduksjon på 5,8 prosent i forhold til året før. Trenden de siste fem årene viser en reduksjon i sakstypen. I forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene var det en nedgang på 17,2 prosent i Vinningsforbrytelser er den største gruppen forbrytelser, men utgjør en mindre andel av forbrytelser totalt enn tidligere. I 2007 utgjorde vinningsforbrytelser 56 prosent av alle anmeldte forbrytelser, mens andelen var 58 prosent i Det er tyveriene som dominerer denne gruppen. Vinningsforbrytelser Simple tyverier - sykkeltyverier - tyveri fra restaurantkunde Utvikling ,8 % - 21,9 % + 3,9 % Grove tyverier - fra villa - fra leilighet - fra bolig - fra hytte - fra motorkjøretøy - fra person på offentlig sted ,5 % ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % ,8 % ,1 % Brukstyveri av motorkjøretøy - bil - motorsykkel - moped - båt ,1 % ,4 % ,0 % ,5 % - 7-6,4 % Ran og utpressing ,3 % Bedrageri ,6 % Simple tyverier De simple tyveriene er den største gruppen av vinningsforbrytelsene. Denne gruppen har en reduksjon på 10,8 prosent i 2007 i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene er det en reduksjon i 2007 på 15,3 prosent. Trenden viser en reduksjon de fem siste årene, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Sykkeltyveriene, som tradisjonelt har vært største enkeltgruppe av de simple tyveriene, hadde en reduksjon på 21, 9 prosent fra 2006 til I forhold til gjennomsnittet de fem siste årene var det en reduksjon på 26,4 prosent i Den langsiktige trenden viser en reduksjon, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Tyveri fra restaurantkunde hadde en marginal økning på 3,9 prosent. I forhold til gjennomsnittet av saker de siste fem årene var det en reduksjon på 12,5 prosent. Trenden de siste årene viser en reduksjon, og det anslås en fortsatt reduksjon i Grove tyverier De grove tyveriene hadde en økning på 6,5 prosent i 2007 forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem siste årene, var det i 2007 en reduksjon på 21,3 prosent. Den langsiktige trenden de siste årene viser, til tross for en økning i 2007, en nedgang i saker. Det forventes en ytterligere nedgang i En av grunnene til at det er en økning i grove tyverier det siste året, er at grove tyveri fra person på offentlig sted øker. Grovt tyveri fra person på offentlig sted hadde en økning på 34,1 prosent i 2007 i forhold til 2006, og en økning på 56,6 prosent i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. De siste fem årene viser trenden en stigning, og det er særlig de høye tallene i 2007 som gir stigningen. Grovt tyveri fra person på offentlig sted har en del til felles med simpelt tyveri fra restaurantkunde og tyveri fra person i park og på gate. Skillet går ved om vedkommende har den stjålne tingen på seg (grovt tyveri) eller i sin nærhet (simpelt tyveri). Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen. Tyveriene skjer ofte der det er samlet mange mennesker, slik som på jernbanestasjonen, på utesteder, i parker og annet. Det er særlig mobiltelefoner, lommebøker og mp3-spillere som er aktuelle for tyvene. Andre former for grovt tyveri viser en nedgang. En av de viktigste årsakene til reduksjonen i de grove tyveriene de siste årene er en markant reduksjon i grovt tyveri fra motorvogn/bil. Her var reduksjonen i 2007 i forhold til 2006 på 2,8 prosent. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene var reduksjonen på 33,8 prosent. Trenden de siste årene viser en klar reduksjon i denne typen saker, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Nedgangen i grove tyveri fra bil har sammenheng med utvikling av moderne teknologi i biler. Bilalarm og innebygde stereoanlegg gjør tyveriene vanskeligere. Informasjonskampanjer i media og mer skilting om ikke la verdisaker ligge i bilene kan også ha bidratt til reduksjonen.

5 Det er verdt å merke seg at tyveriobjektene har dreid over til GPS-apparat og DVD-fremvisere. Jo mer utbredt det blir å forlate disse i bilen, jo større vil faren for en økning i sakstypen bli. Grovt tyveri fra bolig viser en reduksjon på 13,2 prosent i 2007 forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet av saker de fem siste årene er reduksjonen på 19,5 prosent. Trenden de siste årene viser en reduksjon. Nedgangen i grove tyveri fra bolig kan bl.a. skyldes at flere boliger har boligalarm, at det er flere blokker som har adgangskontrollsystemer og at boliger i mindre grad har lett omsettelig tyvegods for det norske markedet. Brukstyveri av motorkjøretøy har en reduksjon på 9,1 prosent i 2007 i forhold til 2006 og en reduksjon på 30,9 prosent i forhold til gjennomsnittet de foregående fem årene. Verdien i 2007 gir en signifikant reduksjon i forhold til de foregående fire årene. Trenden de fem siste årene viser en reduksjon, og det kan med en viss grad av sikkerhet anslås en ytterligere reduksjon Det er særlig bilbrukstyveriene som er årsaken til denne reduksjonen. Her var reduksjonen på 23,4 prosent fra 2006 til 2007, og 48 prosent i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. Den nedadgående trenden er veldig robust og det forventes en videre reduksjon i Dette forklares med at bilparken er blitt nyere, og at en sterkt voksende andel biler har startsperre. I politidistriktet har bilbrukstyverier særlig vært gjennomført av kriminelle som har brukt bilene som transportmiddel til og fra tyverihandlinger. En annen gruppe er yngre personer som har stjålet biler og kjørt disse for gøy. Begge disse gruppene mangler kompetanse til å starte biler med startsperre. Bilbrukstyverier av dyre nye biler for utførsel til andre land forekommer i liten grad i politidistriktet. Dette kan snu seg. Det er avdekket en omfattende innførsel av narkotika fra Litauen i 2007, og stjålne biler er tidligere formentlig brukt som betaling i slik trafikk. Tilreisende fra Øst-Europa Tilreisende kriminelle, da særlig fra land i østeuropa, har stått for en del av vinningskriminaliteten. Vi ser f.eks. at grove tyverier fra forreting og bedrifter ikke øker, men skadeomfanget har økt de siste årene. For grove tyverier fra bedrifter og fra person utgjør utenlandske kriminelle en økende trussel. Første halvår i 2007 er det avdekket at profesjonelle personer fra Romania har operert i Bergen, Oslo og Trondheim. Fem personer er nylig dømt i Bergen Tingrett, enkelte til en straff på to år eller mer. Økningen i 2007 kan altså dels forklares med mer liberale innreiseregler for rumenske borgere etter at de kom med i EU fra januar Disse har sikret seg pin-koder ved å observere mot betalingsterminaler og deretter stjålet bankkort og tappet dette. Ved enkelte tilfeller er kortet siden lagt tilbake for å forsinke en eventuell oppdagelse. Disse miljøene er i hovedsak ute etter kontante penger, og har operert i områder med stor trengsel og hvor berusede mennesker har behandlet sine bankkort bl.a. ved noen av Bergen sentrums skjenkesteder. Det er fortsatt personer som er aktive innen denne sakstypen i politidistriktet. Det er antatt at dette også er tilreisende utenlandske statsborgere. Pga. de høye tallene i 2007 vil er det usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling, men politiet forventer en fortsatt økning i grove tyverier fra person på offentlig sted. Velstandsnivå Nedgangen i vinningskriminalitet må også ses i sammenheng med velstandsutviklingen. I Norge har vi oppnådd et høyt velstandsnivå, noe som gir færre tyverier, samtidig som det også fører til at færre anmelder tap. I tillegg er politiets forebyggende og proaktive fokus viktig for å bekjempe vinningskriminalitet. Mer bruk av kartlegging og analyser i politiarbeidet har gitt større grad av samarbeid med publikum, restauranter og butikker. Dette har gitt gode forebyggende tiltak, i tillegg til at private på egenhånd har ansatt eget vakthold. Økonomisk kriminalitet Økonomi Utvikling ,9 % Økonomisk kriminalitet har en økning på 11,9 prosent det siste året. Antall saker i 2007 lå nært gjennomsnittet for de fem foregående årene. Trenden de siste årene er synkende, men det er store variasjoner fra år til år. Økonomisk kriminalitet Utvikling Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Grovt bedrageri og forsikringsbedrageri ,8 % - 9,1 % - 30,4 % Gjeldsforhold ,9 % Økonomiforbrytelsene utgjorde 2,9 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Andelen økonomilovbrudd i politiets register er altså svært lav. Dette til tross for at flere former for kriminalitet er profittmotivert. At økonomilovbrudd utgjør en så liten del av det som er kjent for politiet betyr ikke at økonomisk kriminalitet er et minimalt problem i samfunnet vårt. Innen økonomisk kriminalitet er det store mørketall. Lave anmeldelsestall gjenspeiler flere ting, slik som publikums anmeldelsestilbøyelighet, kontrollmyndighetenes prioriteringer og ressurser, politiets registreringsrutiner og lovendringer. I tillegg kan økonomisaker kodes som annen type kriminell aktivitet, som for eksempel vinning.

6 De grove bedrageriene og forsikringsbedrageriene har relativt små tall. De grove bedrageriene har en reduksjon fra 2006 til 2007, og i forhold til de foregående årene. Gjeldsforholdene har hatt en økning på 16,9 prosent i 2007 forhold til året før, og en økning på 21 prosent i forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene. Trenden er svakt stigende, men er svært usikker. Forbrytelser i gjeldsforhold er en av de største gruppene innen økonomisk kriminalitet. Den inkluderer blant annet uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs. Politiet i distriktet har gode rutiner for behandling av disse sakene. Dette kan være en av grunnene til at det har vært en økning den siste tiden. Økokrim melder at antall konkurser på landsbasis er høyere enn det som har vært vanlig de siste 15 årene. Konkurser er ikke kriminelt i seg selv, men det antaes at antall konkurslovbrudd stiger med generell økning i konkurser. Det er grunn til å forvente en økning i antall konkurser om de gode økonomiske tidene snur. Narkotikaforbrytelser Narkotika Utvikling ,5 % Narkotikasakene hadde en reduksjon på 10,5 prosent i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet var det en reduksjon på 20,9 prosent. Det utgjør en sterk reduksjon i forhold til de foregående årene. Trenden viser en reduksjon de siste fem årene. Sakstypen er sterkt forbundet med politiets innsats. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største gruppen forbrytelser, og utgjorde i ,3 prosent av alle anmeldelser. Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162, 1. ledd Straffeloven 162, 2. og 3. ledd Legemiddelloven - bruk Legemiddelloven - besittelse Utvikling ,8 % ,0 % ,3 % - 27,9 % Antall anmeldelser for grove narkotikaforbrytelser (2.- og 3. ledd saker) har svingt i perioden, og det er en økning på 28 prosent i 2007 i forhold til I forhold til gjennomsnittet av antall grove narkotikasaker de fem foregående årene er det 31,6 prosent økning. Det siste året har en signifikant økning i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. De grove narkotikasakene er et resultat av tollkontroller og oppfølgning av politiet ved indikasjoner om narkotikasalg ved andre politioppdrag. Dette kan tyde på to ting. Det ene er at stofftilgangen i distriktet er økt. Dette støttes av Bergensklinikkenes Føre Var rapport fra høsten Her rapporteres det om økt bruk av heroin og økt tilgang på kokain. Det rapporteres om fremdeles god tilgang på amfetamin. Det er derfor grunn til å anta at den reelle situasjonen på narkotikamarkedet er en økning i tilgjengelighet og dermed bruk av kokain, heroin og amfetamin. Den andre forklaringen er at politiet og tollvesen er blitt bedre til å identifisere indikasjoner på narkotikaomsetning, og at det igangsettes effektive tiltak for å beslaglegge narkotikaen. Det kan også være en kombinasjon av de to hypotesene. Vi ser en reduksjon i de mindre alvorlige narkotikasakene og trenden er synkende de siste seks årene. Økning i de grove narkotikasakene avspeiler i stor grad politiets prioriteringer. Økningen ses også på landsbasis. Dette er saker som inngår i de kontrollrelaterte forbrytelsene og der mørketallet er stort. Det er et mål for politiet å øke oppdagelsesrisikoen for bruk og besittelse blant utsatte ungdomsmiljø, og begrense tilgangen på narkotiske stoffer. De grove narkotikasakene krever til dels store ressurser over tid. Lovendringer de senere år har gitt politiet muligheter til å starte utradisjonell etterforskning i andre saker enn bare narkotikasaker. Uten en samtidig ressursøkning har dette ført til større utfordringer når det gjelder å båndlegge ressurser på en sakstype over tid. I 2007 ble det avdekket større narkotikasaker der politiets forarbeider ikke krevde stor ressursinnsats over tid.

7 Voldskriminalitet Vold Utvikling ,8 % Voldssakene hadde en økning på 0,8 prosent i forhold til i fjor. I forhold til gjennomsnittet de foregående fem årene viser tallene for 2007 en økning på nærmere 2 prosent. Trenden de siste fem årene viser en økning i voldssakene. Voldsforbrytelser Utvikling Liv, legeme og helbred - legemsfornærmelse ,1 % - 1,5 % - legemsbeskadigelse - legemsbeskadigelse med kniv - legemsbeskadigelse med skytevåpen ,5 % , 3 % ,0 % - legemsbeskadigelse med skadefølge Herunder prioriterte voldssaker ,8 % + 7,5 % Personlig frihet - trusler - trusler med kniv - trusler med skytevåpen ,5 % - 1,7 % - 3,6 % - 11,1 % Forbrytelser mot liv, legeme og helbred lå på tilsvarende nivå sammenliknet med tallene for i fjor og sammenliknet med gjennomsnittet for de fem siste årene. De mindre alvorlige legemskrenkelsene, legemsfornærmelsene, har hatt en reduksjon i forhold til 2006 på 1,5 prosent. I forhold til de fem foregående årene er reduksjonen på 2,1 prosent. Forbrytelser mot den personlige frihet hadde en reduksjon 5,5 prosent i 2007 i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene var reduksjonen 13,2 prosent. Trenden de fem siste årene viser en synkende tendens, og det forventes en nedgang også i Gruppen domineres av trusselsakene. Prioriterte voldssakene inkluderer legemsbeskadigelser, legemsbeskadigeleser med kniv, med skytevåpen og med skadefølge. Prioriterte voldssaker har hatt en økning på 7, 5 prosent i 2007 sammenliknet med I forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene var det en økning på 16,7 prosent. Trenden de siste fem årene viser en økning i denne sakstypen, og vi kan forvente en fortsatt økning i Alkoholrelatert voldskriminalitet i utelivet Det alvorlige er at legemsbeskadigelsene har økt med 11,5 prosent i 2007 i forhold til året før. Dette er saker som har en opphopning rundt skjenkestedene i Bergen sentrum i helgene. Alkoholberuselsen er høy blant de som utsettes for vold. Forskning tilsier at svært berusede personer i mindre grad evner å oppfatte konflikteskalering og i mindre grad evner å flykte fra, eller beskytte seg når konflikten bryter ut i fysisk angrep. Dette medfører at angrepstiden øker og at sårbare punkter på kroppene rammes oftere. Konfliktene i tilknytning til skjenkestedene oppstår ofte mellom personer som ikke har relasjoner fra tidligere. Konfliktene utvikler seg som følge av frustrasjoner som oppstår, når andre personer hindrer en å nå sine mål. I sentrumskjernen er konkurransen om varer og tjenester økt voldsomt de senere årene. Det er utviklet en 24/7 økonomi der berusede og trette mennesker konkurrer om mat, drikke, plass og transport hjem. I områder med fortetning av konkurransearenaer oppstår volden. På grunn av beruselsen må politiet ved inngripen fremstille pågrepne og innbrakte personer for lege før nedsettelse i politiarrest. Politiet låser store ressurser på legevakten i den perioden det er størst behov for synlig og tydelig politi på de utsatte stedene. Bekymringsfullt siste året er utviklingen med fotballpøbler som endrer målgruppe til vanlige mennesker, som er på byen for å hygge seg. Fotballpøblene utøver vold for å skaffe seg makt og status i eget miljø. Økning i familievold Det er en økning i antall familievoldsaker i 2007 i forhold til de foregående årene. I 2006 ble det registrert 274 familievoldsaker i politidistriktet, mens det i 2007 ble registrert 506 saker. Økningen skyldes først og fremst familievoldskoordinatorens aktive arbeid med å følge opp aktuelle saker slik at de kodes riktig og at politiet anmelder sakene (offentlig påtale). Flesteparten av familievoldsakene var kodet som legemskrenkelser, etterfulgt av trusselsaker. De øvrige sakene er kodet under sedelighetsforbrytelser og forbrytelser mot familieforhold. Det reelle omfanget av familievold er langt større enn det som er kjent for politiet. Sakstypen inneholder flere elementer som bidrar til lav anmeldelsestilbøyelighet. Offer og gjerningsmann kjenner hverandre og volden skjer i den private sfære, ofte over lang tid. I tillegg er sakstypen fremdeles tabubelagt.

8 Kvinner er overrepresentert blant gruppen fornærmede i familievoldsakene, mens menn dominerer blant registrerte gjerningspersoner. Kvinner utgjorde 83 prosent av de fornærmede i familievoldsaker i 2006, mens menn utgjorde 94 prosent av gjerningspersonene. Det er en spredning i alder på både gjerningsmann og offer i familievoldsakene. Det forventes at antallet registrerte familievoldsaker vil øke i politidistriktet i årene som kommer og Hordaland politidistrikt vil møte utfordringer i å følge opp de økende familievoldsaker. Spesielt knytter det seg utfordringer til å følge opp familievoldsaker som skjer innen familier med annen etnisk og kulturell bakgrunn. Familievoldsaker mellom etnisk norske og utenlandske ektefeller vil også by på utfordringer. Sedelighetsforbrytelser Sedelighet Utvikling ,7 % Sedelighetssakene hadde en økning på 3,7 prosent i forhold til året før og en økning på 19,9 prosent sett opp mot gjennomsnittet for de fem foregående årene. Den langsiktige trenden viser en økning i sakstypen og det forventes en ytterligere stigning i Sedelighetsforbrytelser Utvikling Sedelighetsforbrytelser i alt ,7 % Voldtekt (også grove og forsøk) ,2 % Utuktig omgang med barn under 10 år ,1 % Utuktig omgang med barn under 14 år ,8 % Utuktig omgang med barn under 16 år Incest ,6 % - 40,0 % Det er først og fremst voldtekter som utgjør økningen i denne gruppen. Voldtektene hadde en økning på 18,2 prosent i 2007 i forhold til 2006 og en økning på 42,5 prosent i forhold til de fem foregående årene. Økningen er signifikant. To omfattende menneskehandelsaker er ført for retten i Sakene framstår som grove og det er domfellelser for menneskehandel i begge sakene. Dette er saker som medfører internasjonal etterforskning, og som krever store ressurser over tid. Økning i voldtektssakene Det er en økning i voldtektssakene (inklusiv forsøk og grove voldtekter). Økningen i disse sakstypene ser vi også på landsbasis. Disse saksgruppene har relativt få saker, og det er ikke uproblematisk å generalisere en utvikling basert på så små tall. Anmeldelsestilbøyeligheten i sedelighetssakene vil variere avhengig av omstendighetene rundt sakene, og det er store mørketall særlig der forbrytelsene skjer i nære relasjoner. I de langt fleste sedelighetssakene er det en eller annen form for relasjon mellom offer og gjerningsperson. I Statens Institutt for Rusmiddelforskning sin Ungdomsundersøkelse opplyses det at jentenes drikkemønster av alkohol nærmer seg guttenes. Tidligere drakk gutter i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som jentene, men det siste ti årene har jentene nærmet seg guttene i større grad. I flere av de sedelighetssakene som øker mest, ser vi at offeret har vært til dels kraftig påvirket av alkohol. Relasjon mellom offer og gjerningsperson i voldtektssaker En gjennomgang av samtlige anmeldte voldtekter i Hordaland politidistrikt i perioden 2006 og frem til 31. mai 2007 ga følgende typer relasjonen mellom gjerningsperson og offer: Ukjent/kundeforhold Denne kategorien representerer 10 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Eksempler på voldtekter og voldtektsforsøk hvor relasjonen er ukjent og/eller anonym kunde finner vi innen prostitusjon, der overgrepet skjer enten av kunden eller av den prostituerte. Voldtekter og voldtektsforsøk hvor relasjonen mellom gjerningsperson og offer beskrives som ukjent/kundeforhold gjelder også for overfallsvoldtekter. Med overfallsvoldtekter menes her voldtekter eller voldtektsforsøk der offeret utsettes for et overfall uten noen forvarsel, og gjerningspersonen nytter tvan, vold eller trusler for å gjennomføre overgrepet. I Hordaland politidistrikt ble det registrert seks overfallsvoldtekter i I 2007 har det vært en økning, men det hersker usikkerhet rundt det reelle tallet. Det er på det rene at enkelte av disse anmeldelsene ikke medfører riktighet.

9 Ytre bekjente Andre kategori voldtektsrelasjon er ytre bekjente. Denne relasjonen gjelder voldtekter og voldtektsforsøk der gjerningsperson tidligere eller samme dag har truffet fornærmede, uten at de kjenner hverandre. Av totalt 155 voldtektsanmeldelser i perioden, har 43 av sakene, eller 28 prosent, en slik relasjon mellom partene. Typiske eksempler på slike voldtekter er saker der offer og gjerningsperson har truffet hverandre i løpet av en kveld. Svært ofte har de truffet hverandre i sosiale samlinger hvor alkohol er en sentral del av aktiviteten, slik som på vorspiel, fest eller ute på byen. I flertallet av sakene er både offer og gjerningsperson alkoholpåvirket i gjerningsøyeblikket. Av sakene som ble registrert perioden har gjerningsperson og/eller offer vært ruspåvirket i hele 86 prosent av sakene. Voldtektene og voldtektsforsøkene skjer typisk senere på kvelden, enten på festen eller i tilknytning til festen, eller på nachspiel. Bekjente/venner Den tredje kategorien voldtektsrelasjon er bekjente/venner. Denne kategorien er den største kategorien og utgjør 29 prosent av det totale antallet voldtektsanmeldelser for perioden. Av totalt 155 saker anmeldt i perioden har 46 saker denne relasjonen mellom partene. Voldtekt eller voldtektsforsøk mellom bekjente/ venner skjer oftest på fest eller nachspiel, etterfulgt av sakene hvor overgrepet har skjedd hjemme hos gjerningsperson eller fornærmet. Kjennetegn ved flere av disse sakene er at alkohol svært ofte er inkludert. Av sakene som ble registrert perioden har gjerningsperson og/eller offer vært ruspåvirket i hele 76 prosent av sakene. Alkohol er naturlig nok inkludert i samtlige av sakene hvor overgrepet har skjedd i tilknytning til fest eller på nachspiel. I sakene hvor overgrepet har skjedd hjemme hos enten gjerningsperson eller fornærmet er alkohol inkludert i halvparten av sakene. Partner/ekspartner Denne kategorien representerer 25 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Kjennetegnet ved disse sakene er at de skjer hjemme, i bopel til partene eller i bopel til fornærmede eller gjerningsperson. Dette er voldtekter som går under gruppen vold i nære relasjoner. I denne kategorien er alkohol inkludert i 55 prosent av sakene. Familie Den femte og siste kategorien voldtektsrelasjon er familien. Dette gjelder saker hvor gjerningsperson og offer står i familienære relasjoner, dvs. gjerningspersonenes tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i rett oppadstigende linje, noen i gjerningspersonens husstand eller i gjerningspersonens omsorg. Voldtekter i familienære relasjoner utgjør en liten gruppe av de anmeldte sakene. Kun 5 av totalt 155 saker, eller 3 prosent, er registrert med denne relasjonen. Sedelighetsforbrytelser innen den nære familie vil regelmessig ha høyt mørketall. I denne kategorien er alkohol inkludert i 20 prosent av sakene.

10 Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjørelser Det ble påtaleavgjort i alt forbrytelser i Dette var tilsvarende nivå som for Påtaleavgjorte forbrytelser Oppklarte saker Ikke oppklarte saker Toltalt antall saker Utvikling ,7 % + 0,3 % - 0,3 % Totalt antall saker viser antall påtaleavgjorte saker som er oppklart eller ikke oppklart. Enkelte saker trekkes ut før oppklaringsprosenten beregnes og teller ikke med i denne. Summen av antall oppklarte saker og antall ikke oppklarte saker er derfor ikke lik totalt antall saker. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom antall saker som er avgjort med en kode som teller som oppklart, og summen av oppklarte og ikke oppklarte saker. Tidspunktet for påtaleavgjørelse legges til grunn ved beregning av oppklaringsprosenten i STRASAK. Oppklaringsprosent Forbrytelser under ett Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Annet ,1 49,4 26,3 59,7 51,6 88,3 30,4 73,8 44,0 64,0 26,5 59,1 62,1 88,3 26,7 70,0 42,5 69,4 24,8 62,8 55,5 89,9 28,6 69,9 43,3 68,9 24,1 58,9 63,0 88,1 35,2 70,5 41,5 64,4 24,6 56,7 59,6 84,2 32,7 66,2 41,1 72,2 23,2 54,4 50,6 84,3 32,3 67,3 I 2007 var oppklaringsprosenten på 41,1 prosent, noe som er en marginal reduksjon i forhold til de tidligere årene. Politidistriktet nådde ikke målet på 43 prosents oppklaringsprosent i Det er flere sakstyper som bidrar til å redusere oppklaringsprosenten. Sedelighetssakene har en særlig stor nedgang i oppklaringsprosent, men siden dette er få saker spiller dette mindre inn på den totale oppklarinsgprosenten. Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger en påtaleavgjørelse. Under vises saksbehandlingstiden på oppklarte forbrytelser, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Saksbehandlingstid - dager Forbrytelser under ett Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Annet Saksbehandlingstiden viste en økning i 2003, noe må ses i sammenheng med mange innkomne saker i 2002, og en omlegging av systemet. Deretter er saksbehandlingstiden i det vesentligste redusert, og var i 2007 på 122 dager. Saksbehandlingstiden varierer mellom de forskjellige forbrytelsestypene. Dette har sammenheng med sakenes omfang, kompleksitet og mengde. Saker med stor mengde må ha en kortere gjennomstrømningstid for at ikke den totale saksmengden under behandling skal bli for stor. Politidistriktet nådde ikke målet om 110 dager i Det er noen få saker som trekker opp saksbehandlingstiden, og for 97 prosent av sakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 110 dager.

11 Prioriterte voldssaker Voldssaker med frist er spesielt utpekte saker der regjeringen i budsjettproposisjonene og riksadvokaten i sine prioriteringsdirektiv, har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til dette. Prioriterte voldssaker Toltalt antall saker Total saksbehandlingstid (dager) Oppklarte saker (dager) I 2007 ble det påtaleavgjort 476 saker, mens det i 2006 ble påtaleavgjort 371 saker. Politiet ligger over fristen på 90 dager. Dette skyldes en teknisk endring i datasystemet som skjedde i desember. Medianen, som måler midtverdien til de oppklarte sakene viser 90 dager. Medianen korrigerer for de få enkeltsakene med særlig lang saksbehandlingstid. Saker mot ungdom under 18 år For personer under 18 år gjelder en tilsvarende særlig saksbehandlingsfrist fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker (42 dager) etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Saker mot ungdom under 18 år Toltalt antall saker Total saksbehandlingstid (dager) Oppklarte saker (dager) Det ble påtaleavgjort saker mot ungdom under 18 år i Det ble i gjennomsnitt brukt 29 dager på de oppklarte sakene. Dette ligger godt innenfor den lovregulerte fristen på 42 dager. Sammenligning med andre politidistrikt Under er noen nøkkeltall sammenlignet med tall fra andre politidistrikt. Det er naturlig å sammen-ligne med disse tre distriktene på grunn av størrelse og kombinasjonen storby og distrikt (Oslo unntatt) Innbyggere Anmeldte forbrytelser Prosentvis endring Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland ,9 % 20,8 % 115 dager 32,2 % 158 dager ,9 % 30,4 % 111 dager ,8 % 41,1 % 122 dager

12 Utgitt av Hordaland politidistrikt - januar 2007

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår

Straffesakstall, 1. halvår Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet

Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet 2 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over den registrerte kriminalitetsutviklingen i 2006 og siste femårsperiode og for straffesaksbehandlingen. Statistikken er basert på politiets straffesakssystem,

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 3

Innhold 1. Innledning... 3 Politidirektoratet 14. oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Oppsummering... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

første halvår

første halvår 2009 første halvår 2009 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2009 Innhold 1. INNLEDNING...2 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 2 1.2 Mørketall... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Året 2008: Sammendrag

Året 2008: Sammendrag Året 2008: Sammendrag Svak nedgang i antall anmeldelser Det ble registrert 82660 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, noe som er en svak nedgang sammenliknet med i 2007 (-1,4 %). Dette tilsvarer 1176

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2009

Kommenterte STRASAK-tall 2009 Kommenterte STRASAK-tall 2009 Seksjon for analyse og forebygging 11.01.2010 POLITIDIREKTORATET Innhold INNHOLD...3 1. INNLEDNING...4 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 4 1.2 Mørketall...

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

Salten Politidistrikt 2011

Salten Politidistrikt 2011 Salten Politidistrikt 2011 Året 2011 Salten politidistrikt har et overordnet mål å dempe kriminaliteten mest mulig og bidra til at folk som bor og ferdes i Salten kjenner seg trygge. Kriminalitetsbekjempelsen

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser...

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Sør-Vest politidistrikt Innhold Kort om Sør-Vest politidistriktet... 4 Sammendrag... 6 Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 6 Anmeldelser fordelt på

Detaljer

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014 RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo DERES F V. kr DATO 2014/00660-016 HST/ggr 05.06.2014 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2017 drap i Norge 2008 2017 Foto: Shutterstock.com Innhold 1. Hovedfunn... 4 1.1 Funn knyttet til drap i 2017 4 1.2 Funn knyttet til drap på barn under 18 år i perioden 2008 2017

Detaljer

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Vi vet lite om hvem som begår alle tyveriene, og dette dominerer totalbildet av rettssystemets straffesaksbehandling. Den nye statistikken over straffesakskjeden

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2007

Voldtekt i Oslo 2007 ISBN 978-82-996840-4-0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING...4 INNLEDNING...6 MATERIALET OG METODEN... 6 TOLKNINGSBEGRENSNINGER VED ANMELDELSESTALL... 7 OMFANGET AV VOLDTEKTER I 2007...9 POLITISTASJONSKRETS...

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 Politidirektoratet 20. mai 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 9 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE OG ANDRE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 22.09.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-048 HST015 1.3.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007. Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2007 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING 6 1.1. FORMÅL 6 1.2. AVGRENSNING 6 2. METODE 9 2.1.

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.05.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2008 En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune Oslo kommune INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 9 2.1.

Detaljer

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010

Oslo politidistrikt Trendrapport 2010 1 2 Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten er skrevet med tanke på den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet.

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.01.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen... 4 Geografiske

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2017 Innlandet politidistrikt Innholdsfortegnelse: 1. Figur 1.1: Antall anmeldelser i Innlandet politidistrikt 2. Figur 1.2: Antall anmeldelser i Innlandet

Detaljer

Salten Politidistrikt 2012

Salten Politidistrikt 2012 Salten Politidistrikt 2012 Året 2012 Salten politidistrikt har et overordnet mål om å dempe kriminaliteten mest mulig, og vår visjon er Salten politidistrikt for et tryggere samfunn. For å nå dette målet

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

Undervisningsopplegg Ny på mottak

Undervisningsopplegg Ny på mottak Undervisningsopplegg Ny på mottak Politiet Politiet har alltid polititjenestemenn på vakt Vi kommer om du trenger hjelp, men gjelder det mindre saker skal dette tas på dagtid Politiet skal forebygge og

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt

Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Voldtekt i Oslo, 2004 2 Voldtekt i Oslo 2004 Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal Seksjonen mot organisert kriminalitet Oslo politidistrikt

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge.

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge. Rundskriv fra Del II - nr. 1/1999 Riksadvokaten Oslo, 14. januar 1999 Ra 99-19 810/6 820/4 Statsadvokatene i Politimesteren i PRIORITERINGER FOR IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING AV ETTERFORSKING OG MÅL FOR

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

Straffesakstall, 2010-2015

Straffesakstall, 2010-2015 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2010 - Side 1 av 17 Innhold Innledning... 2 1. Kriminalitetsutviklingen... 3 2. Kriminalitetstyper... 3 3. Vinningskriminalitet...

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer