Innhold 1. Innledning... 3

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 1. Innledning... 3"

Transkript

1 Politidirektoratet 14. oktober 2015

2 Innhold 1. Innledning Oppsummering Hovedtall i kriminalitetsutviklingen Politiets straffesaksbehandling Kriminalitetsutviklingen Forbrytelser og forseelser... 6 Forbrytelser... 6 Forseelser Vinningsforbrytelser Narkotikaforbrytelser Voldsforbrytelser Seksualforbrytelser Økonomiforbrytelser Miljøkriminalitet Skadeverk Annen kriminalitet Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Saker med særlig saksbehandlingsfrist Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Restanser Inndragning

3 1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 2. tertial 2015 sammenlignet med 2. tertial i 2014 og i Lovbrudd er betegnelsen på både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelsene som omtales her. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Denne er også basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Rapporten har to hoveddeler. Rapportens første del gir en oversikt over anmeldelsesstatistikken på utvalgte lovbrudd. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del gis det en oversikt over resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. I STRASAK-rapporten for 2. tertial 2015 er teksten forenklet noe sammenlignet med tidligere. Under de ulike kriminalitetstypene gis det noen korte kommentarer til tallmaterialet. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og anmeldelsestallene sammenlignes i en fem års periode. Fra 1. oktober 2015 trer den nye straffeloven i kraft. 2 Innføringen av ny straffelov vil få konsekvenser for utformingen av de fremtidige STRASAK-rapportene. Hatkriminalitet omtales ikke lenger i tertialrapporteringene. Årsaken er at det kreves en annen bearbeiding av denne statistikken. Politidirektoratet har derfor valgt å publisere statistikk om hatkriminalitet i en egen rapport: «Anmeldelser med hatmotiv, ». 3 For leservennlighetens skyld er mange av tallene i teksten avrundet. De eksakte tallene står enten i tabellene, eller de kan fremskaffes ved behov. 2. Oppsummering 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt forbrytelser og forseelser. Anmeldte forbrytelser har i alt gått ned med 11 prosent sammenlignet med 2. tertial 2013, og antall forseelser har i alt gått ned med nærmere tre prosent i tilsvarende periode. Vinningsforbrytelsene utgjør 53 prosent av alle anmeldte forbrytelser, etterfulgt av narkotikaforbrytelser og voldsforbrytelser med henholdsvis med 19 og 12 prosent. Trafikksakene utgjør den største andelen av forseelsene med over 50 prosent. Det har vært en nedgang i anmeldte vinningsforbrytelser på 18 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i antall anmeldelser i undergruppene: simple og grove tyverier, brukstyverier av motorkjøretøy, og utpressing og ran. Det har vært en særskilt nedgang i grove tyverier fra personer på offentlig sted, mens det har vært en økning i antall anmeldelser for utpressing. I 2. tertial de tre siste årene har anmeldelsene for narkotikaforbrytelser variert. Sammenlignet med 2. tertial 2013 er det en nedgang i antall anmeldelser på åtte prosent. 1 Utdypende om mørketall i «Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall.» Politidirektoratet (2015) «Anmeldelser med hatmotiv, » 3

4 Reduksjonen gjelder både anmeldelser etter legemiddelloven ( 31) og straffeloven ( 162). Unntatt er såkalte "3. ledds saker" etter straffeloven 162, 3. ledd og anmeldelsene for bruk og besittelse av doping. Anmeldelsestallene for voldsforbrytelsene har også variert noe de tre siste årene. Sammenlignet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene gått ned med nærmere to prosent. Det har vært en nedgang i anmeldelsene i undergruppen "forbrytelser mot liv, legeme og helbred", hvor legemsfornærmelsene og legemsbeskadigelsene utgjør de største kategoriene. Anmeldelsene for "mishandling i familieforhold", eller vold i nære relasjoner har økt med 15 prosent. Økningen skyldes først og fremst den store økningen i anmeldelsene for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse Seksualforbrytelsene utgjør to prosent av samtlige anmeldte forbrytelser i 2. tertial Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har anmeldelsene for seksuallovbrudd økt med 21 prosent. Anmeldelsestallene innen de ulike undergruppene har variert de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i antall anmeldelser for voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuell handling med barn under 16 år, pornografi og grooming. I 2. tertial 2015 utgjør økonomiforbrytelsene tre prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. I andre tertial de tre siste årene har det vært små svingninger i anmeldelsestallene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en nedgang på åtte prosent. Nedgangen skyldes først og fremst en kraftig nedgang i anmeldte korrupsjonssaker og grove underslag, samt nedgang i grove bedragerier og grovt utroskap. Miljøforbrytelsene utgjør en svært liten del av samtlige anmeldte forbrytelser. De fleste lovbruddene har tidligere vært kategorisert om forseelser, men etter en skjerping av flere sentrale miljølover vil et større antall saker bli registrert som forbrytelser. Anmeldelsestallene har økt sterkt i antall for 2. tertial de tre siste årene. Anmeldelsene for skadeverk utgjør totalt seks prosent av samtlige anmeldelser i 2. tertial De tre siste årene er antallet anmeldelser redusert. Sammenlignet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på nærmere to prosent. Det har vært en nedgang i antall anmeldelser for ruteknusing, skadeverk på biler, motorsykler med mer, og skadeverk ved brann. Anmeldelsene for tagging og graffiti har derimot økt med 20 prosent. Kriminalitetstypen "andre anmeldte forbrytelser" utgjorde i 2. tertial 2015 fem prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Anmeldelsene innen kategorien har økt de tre siste tertial, og sammenliknet med 2. tertial 2013 er økningen på omtrent ni prosent. Økningen skyldes først og fremst en kraftig økning i anmeldelsene for falsk forklaring, som har økt fra 564 i 2013 til i Politiets straffesaksbehandling Produksjon av påtaleavgjørelser Det var ved utgangen av 2. tertial 2015 påtaleavgjort forbrytelser. Det er en reduksjon på 7,3 % prosent, sammenlignet med 2. tertial Oppklaringsprosent - Oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt i 2. tertial de tre siste årene, fra 37,5 i 2. tertial 2013 til 41 prosent i 2. tertial Det har vært en økning i oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene. Vinningsforbrytelsene viser en jevnt økende oppklaringsprosent, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 18,6 i 1. tertial Økt oppklaringsprosent og redusert antall anmeldelser 4

5 for vinningsforbrytelser har vært en viktig driver for økningen i den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser. Saksbehandlingstid - Saksbehandlingstiden for forbrytelser lå 2. tertial 2015 på 116 dager. Dette er en reduksjon i forhold til 2. tertial 2014, men en økning i forhold til 2. tertial Saksbehandlingstiden for økonomi- og miljøforbrytelser er redusert med henholdsvis 30 og 29 dager sammenliknet med 2. tertial Også saksbehandlingstiden for vinning og vold er redusert, mens narkotika- og seksualforbrytelser har en liten økning sammenliknet med resultatet på samme tid i fjor. Saker med saksbehandlingsfrist - Saksbehandlingstiden for voldssaker med særskilt frist var 2. tertial i på 94 dager, som er fire dager kortere enn resultatet på samme tid i fjor, men fortsatt fire dager over den fastsatte fristen på 90 dager. - Saker mot mistenkte under 18 år hadde 2. tertial 2015 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 33 dager for oppklarte saker, som gir god margin til den lovbestemte firsten på 42 dager. Saker under arbeid og restanser - Politiet hadde totalt saker under arbeid ved utgangen av 2. tertial Det er en økning på saker fra 1. tertial. Både beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker har økt, og utgjør 2. tertial henholdsvis og saker. - Ikke påtaleavgjorte saker har økt med saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker med saker, siden 1. tertial. - Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker redusert med 9 211saker, mens de ikke rettskraftige sakene har økt med saker. Restanser - Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder har økt med 5,4 %, fra saker 1. tertial til saker 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen redusert med 15,8 %. - Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, var på saker ved utgangen av 2. tertial, og har økt med 214 saker, tilsvarende 2,6 %, fra 1. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er restansen over 12 måneder redusert med 11,3 %. - Beholdningen av påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over tre måneder har økt med 5,4 %, fra saker 1. tertial til saker i 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen økt med 5,1 %. - Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over 12 måneder har hatt en jevn økning siden 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang 1. tertial i år. Ved utgangen av 2. tertial har beholdningen økt med 6,8 %, fra saker 1. tertial til saker i 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har det vært en økning i beholdningen på 7,2 %. Inndragning - Samlet antall inndragningssaker har økt fra saker i 2. tertial 2014 til l5 007saker 2. tertial Både inndragning av utbytte og gjenstandsinndragning har økt sammenliknet med samme tid i fjor. - Utvidet inndragning har økt fra 35 saker 2. tertial 2014 til tertial i år, men økningen kan antakelig ikke tolkes som en tendens. - Inndratt pengebeløp er ved utgangen av 2. tertial 2015 på samme nivå som 2. tertial 2013, etter å ha hatt en stor økning 2. tertial

6 3. Kriminalitetsutviklingen I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. 3.1 Forbrytelser og forseelser Forbrytelser Tabellen under viser antall anmeldte forbrytelser for de ulike kriminalitetstypene, samt den prosentvise endringen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial Kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forbrytelser illustreres i figuren under. 6

7 Kommentarer til tabell og figur: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt forbrytelser. Antallet anmeldelser er jevnt redusert i de tre sist årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på 11 prosent. Vinningsforbrytelsene utgjør den største andelen, med over 50 prosent, av samtlige anmeldte forbrytelser. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er anmeldte vinningsforbrytelser redusert med 18 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største andelen, med 19 prosent, av alle anmeldte forbrytelser, etterfulgt av voldsforbrytelsene som utgjør 12 prosent. Anmeldelsestallene har for begge kategoriene vært varierende i de tre siste årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det for begge kriminalitetstypene vært en reduksjon i antall anmeldelser i 2. tertial Omregnet til prosent er nedgangen i anmeldte narkotikaforbrytelser på nærmere åtte prosent, mens voldsforbrytelsene har gått ned med omtrent to prosent. Økonomiforbrytelsene utgjør tre prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Anmeldelsestallene har gått litt opp fra 2014 til 2015, men fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i anmeldte økonomiske forbrytelser på åtte prosent. Miljøforbrytelsene utgjør en liten andel av det totale antallet anmeldelser. Anmeldelsene har imidlertid økt sterkt i antall de tre siste årene, fra 52 i 2. tertial 2013 til 169 i 2. tertial På grunn av lave anmeldelsestall utgjør den prosentvise økningen 225 prosent. Seksualforbrytelsene utgjør to prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Det har også vært en økning i antall anmeldelser for seksualforbrytelser, spesielt fra 2. tertial 2014 til 2. tertial i år. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har anmeldelsene økt med 21 prosent. Forseelser Tabellen under viser antall anmeldte forseelser for de ulike kriminalitetstypene, samt den prosentvise endringen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial De siste årene har det vært økt fokus på lovbrudd begått innenfor arbeidslivet og arbeidsmarkedene. Vi har derfor valgt å synliggjøre de anmeldte forseelser knyttet til arbeidsmiljø i egen gruppe. 7

8 Kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forseelser illustreres i figuren under. Kommentarer til tabell og figur: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt forseelser. Antallet anmeldte forseelser har variert i 2. tertial de tre siste årene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2014 gikk antall anmeldelser opp, men fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 har antallet gått ned. Trafikkforseelsene utgjør den største andelen av samtlige anmeldte forseelser, med 50 prosent. Vinningsforseelsene utgjør 13 prosent av alle anmeldte forseelser. Naskeri er den største undergruppen av vinningsforseelsene. Narkotikaforseelsene har økt kraftig fra 1. tertial i 2013 og 2014 til 1. tertial I 2013 og 2014 var antallet anmeldte forseelser på henholdsvis en og fem, mens anmeldte narkotikaforseelser i 2015 var på 230. Antallet anmeldte arbeidsmiljøforseelser hadde en større endring i første tertial enn i andre tertial Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015 var det en økning på nesten 30 prosent, mens økningen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er på 12 prosent. 3.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelsene er den desidert største kategorien av alle forbrytelsene. Vinningslovbrudd regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller at egenandelen er høy. Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av vinningsforbrytelser. 8

9 9

10 Kommentarer: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt vinningsforbrytelser, mot i 2. tertial 2014 og i 2. tertial Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 18 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i antall anmeldelser i samtlige hovedstatistikkgrupper: Simple tyverier er redusert med 16 prosent. - Det har vært en reduksjon i de fleste undergruppene, som for eksempel simple tyverier fra villa, leilighet, hytte, restauranter og kafeer, samt simple tyverier fra motorkjøretøy og av kjennemerker. - Anmeldelsene for simple tyverier fra butikker og av sykler økte fra 2013 til 2014, men gikk ned igjen fra 2014 til Grove tyverier er redusert med 31 prosent, hvor nedgangen har vært jevn og sterk siden Det har vært en reduksjon i samtlige undergrupper, som for eksempel grove tyverier fra villa, leilighet, hytte, butikk og fra person offentlig på sted. Brukstyveri av motorkjøretøy er redusert med nesten 21 prosent. - Anmeldelsene for biltyverier har hatt en nedgang i de tre siste årene. Prosentvis er nedgangen på 33 prosent. - Tyverier av motorsykler, mopeder og båter gikk opp fra 2013 til 2014, for så å reduseres fra 2014 til Sammenliknet med 2. tertial 2013 utgjør nedgangen 12 prosent for motorsykkeltyveriene og omtrent fem prosent for tyverier av mopeder, mens båttyveriene har økt med to prosent. Utpressing og ran er redusert med 37 prosent. - Det har vært en nedgang i ran, grove ran, ran og grove ran fra butikker og kiosker. - I 2. tertial 2015 forekom det ingen ran av bank, post og verditransporter. - Utpressing har økt med 72 prosent fra 2. tertial 2013 til 2. tertial Antall anmeldelser for bedrageri av trygdeytelser er redusert, mens antallet anmeldelser for bedrageri av sosialytelser har økt. Når det gjelder grove tyverier har det vært en særlig nedgang i grove tyverier fra person på offentlig sted, fra i 2. tertial 2013 til i 2. tertial Disse tyveriene er et typisk storbyfenomen. Oslo politidistrikt har nærmere 25 prosent av samtlige anmeldte vinningsforbrytelser ( av ), og 55 prosent av grove tyverier fra person på offentlig sted (5 277 av 9 503). I august 2012 opprettet Oslo politidistrikt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. 10

11 3.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelser. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største kriminalitetstypen av samtlige forbrytelser, med 19 prosent. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Tallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang. Tabellen viser anmeldestallene for utvalgte undergrupper av narkotikaforbrytelsene. Kommentarer: I årets andre tertial ble det totalt registrert anmeldelser for narkotikaforbrytelser. Det er færre enn i 2. tertial Anmeldelsene etter legemiddelloven 31 gikk litt opp fra 2013 til 2014, for så å reduseres en del fra 2014 til Anmeldelsene etter straffeloven 162 har gått ned alle tre årene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er reduksjonen i anmeldelsene etter legemiddellovens 31 på seks prosent, og etter straffeloven 162 åtte prosent: Narkotikabruk og narkotikabesittelse etter legemiddelloven er redusert med henholdsvis 11 og fire prosent. Anmeldelsestallene for narkotikabruk har gått ned de tre siste årene, mens anmeldelsestallene for narkotikabesittelse gikk opp fra 2013 til 2014 for så å reduseres siste året. Anmeldelsestallene etter straffeloven , 2. og 4. ledd har variert noe de tre siste årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er det likevel en reduksjon i samtlige undergrupper, med henholdsvis 12, ni og 21 prosent. Det har vært en økning på 65 prosent i anmeldelser etter straffeloven ledd. Anmeldelsene for bruk og besittelse av doping har hatt en kraftig økning fra 2. tertial 2014 til 2. tertial

12 3.4 Voldsforbrytelser Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av voldsforbrytelsene. Kategorien voldsforbrytelser inneholder flere undergrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten vil være varierende. Eksempelvis er mishandling i familieforhold et område hvor det er grunn til å tro at mørketallet kan være høyt. De seneste årene har imidlertid anmeldelsene økt, noe som kan skyldes økende oppmerksomhet fra politiet og samfunnet for øvrig. Kommentarer: Oversikten omfatter ikke drap. Kripos utarbeider årlig en nasjonal oversikt over drap begått i Norge. I denne fremkommer opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre. 4 4 For mer informasjon om drapsstatistikken: 12

13 Det ble totalt anmeldt voldsforbrytelser i 2. tertial Det er en nedgang på nesten to prosent fra 2. tertial Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i undergruppen: Forbrytelser mot liv, legeme og helbred, som er redusert med nærmere seks prosent. - Anmeldelsestallene har variert noe i de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en nedgang både i legemsfornærmelsene og legemsbeskadigelsene. - Det har vært en sterk nedgang i legemsbeskadigelsene med kniv det siste året, fra 179 anmeldelser i 2. tertial 2014 til 134 i 2. tertial Anmeldelsestallene for legemsbeskadigelse med skytevåpen og grov legemsbeskadigelse er lave og har variert de tre siste årene. Den prosentvise høye økningen skyldes derfor de lave tallene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en økning i undergruppene: Anmeldelser for mishandling i familieforhold, også omtalt som vold i nære relasjoner, har økt med 15 prosent. Økningen i antall anmeldelser anses som positiv, og en sannsynlig forklaring er at flere saker kommer til politiets kjennskap. - Økningen skyldes først og fremst den sterke og jevne økningen i antall anmeldelser for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse. Mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse har økt med henholdsvis 258 og prosent de tre siste årene. Den svært høye prosentvise økningen skyldes også til dels lave anmeldelsestall. - Anmeldelsene for grov mishandling med legemskrenkelse er redusert med 23 prosent. Nedgangen er konsentrert til siste år. Anmeldelsene for forbrytelser mot den personlige frihet har de tre siste tertial vært relativt stabile. - Anmeldelsestallene har variert noe i treårsperioden, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i anmeldelsene for frihetsberøvelse, trusler med kniv og trusler diverse. - Det har vært en reduksjon i anmeldelsene for trusler med skytevåpen, og menneskehandel til prostitusjon og tvangsarbeid. Anmeldelsene for vold mot polititjenestemann og vold mot offentlig tjenestemann gikk ned fra 2013 til 2014, men har økt siste året. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er økningen på henholdsvis tre og fem prosent. Det er ikke mulig å gi noen enkeltstående forklaring på den kraftige økningen i anmeldelsene for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse. Årsakene er trolig flere og sammensatte. I flere av sakene er det også registrert fysisk voldsutøvelse. Politidistriktene har hatt ulik utvikling i anmeldelsene de tre siste årene. Enkelte politidistrikt har hatt store svingninger i tallene. De siste årene har det vært et sterkt fokus på vold i nære relasjoner, og det er blitt allment akseptert at familievold ikke bare er fysisk voldsutøvelse. Økt bevisstgjøring rundt dette kan for eksempel ha bidratt til at trusler (psykisk vold) mellom nærstående i større grad kodes som familievoldssaker i politiets registre, og ikke som trusselsaker. Et uttrykk for aksepten om at vold ikke bare handler om fysiske skader og fornærmelser, er straffeprosessloven 292 som fastslår fast at barn som er vitne til vold også skal anses som fornærmet. 3.5 Seksualforbrytelser I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er grunn til å tro at mørketallene kan være høye. Flere aktører har imidlertid økt innsatsen for å avdekke flere saker. Økt bevisstgjøring i politiet, opprettelsen og bruk av Statens Barnehus, alarmtelefoner og andre tiltak, samt medienes oppmerksomhet, kan derfor øke anmeldelsestilbøyeligheten. I så måte kan 13

14 økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. Tabellen viser anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper av seksualforbrytelsene. Kommentarer: I alt ble det anmeldt seksualforbrytelser i 2. tertial Det er en økning på 552 anmeldelser fra 2. tertial Sammenliknet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene for seksualforbrytelsene økt med 21 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en økning i de fleste utvalgte undergruppene: Voldtekt etter straffeloven 192, 1. og 2. ledd og voldtekt etter 3. ledd har økt med henholdsvis ni og 26 prosent. Økningen skyldes først og fremst økte anmeldelsestall fra 2014 til i år. Anmeldelsestallene for grov uaktsom voldtekt er stabile. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier; barn under 10 år, barn under 14 år og barn under 16 år. Anmeldelsestallene har variert noe de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har antallet anmeldelser økt i alle kategoriene. Anmeldelsene for seksuell handling med barn under 16 år har hatt en kraftig økning, på 82 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En 14

15 rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende tilfeller vil bli registrert under denne bestemmelsen. Anmeldelsestallene for kjøp av seksuelle tjenester av mindreårige har variert. På grunn av lave tall er det en prosentvis økning på 80 prosent. Anmeldelsene for pornografi og pornografi via data har økt, med henholdsvis 105 og 49 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i undergruppene: Voldtektsforsøk (straffeloven 192 jf. straffeloven 49). Den største nedgangen i antall anmeldelser var fra 2013 til Sammenliknet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på 24 prosent. Anmeldelsestallene for kjøp av seksuelle tjenester har variert de tre siste årene. I 2014 ble det anmeldt 94 saker, mot 221 i 2013 og 202 i Det er i hovedsak politiets innsats som synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 3.6 Økonomiforbrytelser Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, men det antas at det er betydelige mørketall innen denne kriminalitetstypen. Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av de økonomiske lovbruddene. Kommenterer: I 2. tertial 2015 ble det anmeldt forbrytelser innen økonomisk kriminalitet. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er det en nedgang i anmeldelsene på åtte prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i anmeldelsestallene i de fleste undergruppene: Anmeldelsene for grovt bedrageri gikk kraftig ned fra 2013 til 2014, for så å øke litt fra 2014 til i år. Det var 30 færre anmeldelser for grovt utroskap i år enn i

16 Sammenliknet med 2. tertial 2013 utgjør nedgangen omtrent 30 prosent for begge undergruppene. Anmeldelsene for grovt underslag har gått ned de tre siste årene, og med en kraftig reduksjon fra 2014 til i år. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på nærmere 70 prosent. Anmeldelsene for korrupsjon har også gått ned de tre siste årene, med en kraftig reduksjon fra 2013 til Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 75 prosent. Antallet anmeldelser for brudd på bokføringsloven, regnskapsloven og merverdiavgiftsloven har variert en del i treårsperioden. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i anmeldelsene etter bokføringsloven og merverdiavgiftsloven, mens det har vært en nedgang i antall anmeldelser etter regnskapsloven. 3.7 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (eksempelvis natur, fauna, forurensing) og det indre miljø (arbeidsmiljø og arbeidsmarked). I tillegg kommer hovedkategoriene kunst og kulturminner, og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b og omtrent 45 spesiallover. De fleste lovbruddene har tidligere vært kategorisert som forseelser. Etter en skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover, vil imidlertid et større antall saker nå bli registrert som forbrytelser. På grunn av innføringen av ny straffelov fra 1. oktober 2015 og at kodeverket innenfor miljøkriminalitet fortsatt er under ajourføring, presenteres ikke anmeldelsestall for 2. tertial Skadeverk Skadeverk regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikringsordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. Tabellen viser anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper av skadeverk. 16

17 Kommentarer: Det ble anmeldt skadeverk i 2. tertial Fra 2. tertial 2013 er skadeverkene redusert med omtrent to prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i undergruppene skadeverk ved brann og skadeverk bil, motorsykkel med mer på henholdsvis 17 og åtte prosent. Anmeldelsene for ruteknusing har gått ned med ti prosent. Tagging og graffiti har derimot økt med 20 prosent. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbyderne. 3.9 Annen kriminalitet Kriminalitetstypen "annen forbrytelse" er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre kategoriene. Tabellen illustrerer utviklingen i anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper for 2. tertial de tre siste årene. Kommentarer: I 2. tertial ble det i alt anmeldt lovbrudd. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene økt med omtrent ni prosent. Det har vært svingninger i antall anmeldelser for brudd på utlendingsloven i de tre siste årene. Fra 2013 til 2014 var det en økning i antall anmeldelser, mens anmeldelsestallene siste år er redusert. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 10 prosent. Anmeldelsene for falsk forklaring har økt kraftig de tre siste årene, spesielt fra 2013 til Sammenlignet med 2. tertial 2013 har økningen vært på 94 prosent. Det er ulike forklaringer på økningen. En forklaring kan være økt kontrollvirksomhet på utlendingsfeltet, og hvor kontrollerte som har gitt uriktige opplysninger til politiet også blir anmeldt for falsk forklaring. En annen forklaring på økningen kan ha sammenheng med urettmessige utbetalinger av trygde- og sosialytelser fra NAV. 17

18 4. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultatene av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 4.1 Påtaleavgjorte saker Tabellen gir en oversikt over antall påtaleavgjorte forbrytelser i 2. tertial i de tre siste årene. Kommentarer: Det ble påtaleavgjort forbrytelsessaker i 2. tertial Det var en reduksjon på saker sammenlignet med 2. tertial i fjor. Nedgangen i antallet påtaleavgjorte forbrytelser har sammenheng med nedgangen i antallet anmeldelser (innkomne saker). Det har først og fremst vært en nedgang i vinningsforbrytelsene, altså saker som er mindre krevende for politiet å jobbe med og/eller som i stor grad henlegges. Det er først og fremst saker som er mindre ressurskrevende som har blitt færre. En nedgang i saker som ikke kan oppklares vil bety lite for etterforsker og påtalejurist. Anmeldelser av saker som er ressurskrevende, som for eksempel vold i nære relasjoner, har økt. En økning i saker som kan oppklares vil kreve mer arbeid fra politiet. Som vist i tabellen over, er reduksjonen i ikke oppklarte saker betydelig større enn i de oppklarte. Reduksjonen av oppklarte saker fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 utgjør saker, mens ikke oppklarte saker er redusert med Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). Tabellen under viser oppklaringsprosenten for forbrytelsene fordelt etter kriminalitetstypene for 2. tertial

19 Kommentarer: I alt av de påtaleavgjorte sakene i 2. tertial 2015 hadde status som oppklart. Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser var på nærmere 41 prosent, en økning på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med 2. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene har gått jevnt opp. I kraft av å utgjøre en stor mengde saker, har økt oppklaringsprosent for vinningsforbrytelser stor påvirkning på oppklaringsprosenten totalt. I tillegg vil nedgangen i antall vinningsforbrytelser ha positiv innvirkning på den totale oppklaringsprosenten, ettersom vinningssakene har lav oppklaringsprosent. Økningen i den totale oppklaringsprosenten fra 2. tertial 2013 til annet tertial 2015 må i hovedsak tilskrives nedgangen i anmeldte vinningsforbrytelser. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser gikk ned fra 86,2 % 2. tertial 2013 til 84,2 % 2. tertial 2014, og ligger 2. tertial 2015 på 84,3 %, dvs. på samme nivå som i fjor. Nedgang i antall anmeldte narkotikaforbrytelser har negativ virkning for den totale oppklaringsprosenten. I tillegg er oppklaringsprosenten for denne sakstypen isolert redusert, hvilket påvirker den samlede oppklaringsprosenten ytterligere negativt. Oppklaringsprosenten for voldssaker ligger på 57,4 i år, og har økt med to prosentpoeng fra 2. tertial Resultatet 2. tertial i år er også marginalt bedre enn resultatet 2. tertial Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser har økt med 0,5 prosentpoeng fra 60,9 i 2. tertial 2014 til 61,4 2. tertial i år. Oppklaringsprosenten for miljøforbrytelser har økt med 0,8 prosentpoeng fra 57,0 2. tertial 2014 til 58,8 2. tertial i år. Oppklaringsprosenten for de andre kriminalitetstypene under ett har i år økt med 2,1 prosentpoeng, fra 65,9 2. tertial 2014 til 68,0 i 2. tertial i år, men ligger fortsatt lavere enn 2. tertial 2013 da resultatet var 70,2. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke 19

20 skal overstige 120 dager. Tabellen under viser saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser fordelt etter de ulike kriminalitetstypene. Kommentarer: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 2. tertial 2015 på 116 dager, som er tre dager lavere enn på samme tid i fjor. Det er likevel høyere enn i 2. tertial Vinningsforbrytelsene har gjennomsnittlig 123 dager saksbehandlingstid 2. tertial i år, som er 13 dager kortere enn på samme tid i fjor. På grunn av stort volum gir dette en redusert saksbehandlingstid for forbrytelser totalt, til tross for at flere kategorier forbrytelser har økt saksbehandlingstid. For miljøforbrytelsene har saksbehandlingstiden økt med 71 dager sammenliknet med 2. tertial 2014, men ligger fortsatt lavere enn på samme tid i Lite volum gjør at enkeltsaker kan påvirke resultatet relativt mye. Voldsforbrytelsene har 119 dager gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2. tertial i år. Det er reduksjon på 6 dager fra 2. tertial 2014, men saksbehandlingstiden er lengre enn på samme tid i Da resultatet var 114 dager. Saksbehandlingstiden for seksualforbrytelser ble redusert med 10 dager, fra 166 dager 2. tertial 2013 til 156 dager 2. tertial 2014, men har igjen økt til 162 dager 1. tertial Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid på 90 dager for visse voldssaker og på 42 dager i saker der mistenkte er under 18 år. Voldssaker med frist I tabellen under vises antall voldssaker med frist og saksbehandlingstiden for 2. tertial de tre siste årene. 20

21 Kommentarer: Det var registrert voldssaker med særskilt frist 2. tertial i år. Antall anmeldelser har vært jevnt synkende i perioden. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er antall registrerte anmeldelser redusert med 287. Fra 2. tertial i fjor til 2. tertial i år er reduksjonen på 187 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 2. tertial er på 94 dager, hvilket er fire dager over fastsatt frist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er kortere enn på samme tid i fjor, da resultatet var 98 dager. Saker med mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2. ledd. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen viser antall saker og saksbehandlingstid i saker hvor mistenkte er under 18 år. Kommentarer: I 2. tertial i år var det registrert saker med mistenkt under 18 år. Antall saker har gått ned 2. tertial de tre siste årene. Saker der mistenkte er under 18 år er redusert med 1 006, som tilsvarer 11 %, fra samme tid i Saksbehandlingstiden for oppklarte saker er redusert med to dager, og ligger på 33 dager for oppklarte saker, hvilket er godt innenfor den lovbestemte fristen. 4.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at positiv påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de 21

22 alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, blir sendt til statsadvokatene for avgjørelse. Berammelse av hovedforhandling er avhengig av domstolenes og forsvarernes kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Diagrammet viser den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid tertialvis for perioden 1. tertial 2013 til 2. tertial Kilde: JUS089 Kommentarer: Politiet hadde totalt saker under arbeid ved utgangen av 2. tertial Det er en økning på saker fra 1. tertial. Både beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker har økt. De påtaleavgjorte ikke rettskraftige sakene har økt jevnt med til sammen saker fra 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang i 1. tertial Ved utgangen av 2. tertial hadde politiet saker som var påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Beholdningen har økt med saker sammenliknet med 2. tertial 2014, til tross for at antall påtaleavgjørelser var marginalt mindre 2. tertial 2015 enn 2. tertial Beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker har økt med saker siste tertial. Økningen i totalbeholdningen er større enn økningen i restansebeholdningen. Diagrammet og tabellen under illustrerer utviklingen i ikke påtaleavgjorte saker totalt og de over tre måneder. 22

23 Kilde: JUS089 Ikke påtaleavgjorte saker 1. tertial 2013 til 2. tertial tert.13 tert.13 tert.13 tert.14 tert.14 tert.14 tert.15 tert.15 Over 3 mnd Totalt ikke påtaleavgjort Kilde: JUS089 Økningen i ikke påtaleavgjorte saker over tre måneder utgjør saker, mens saker fra 0 til 3 måneder har økt med saker. Det betyr at politidistriktene ikke har klart å ta unna nye anmeldelser i samme takt som de har kommet inn. Denne situasjonen medfører risiko for at restansebeholdningen vil øke ytterligere neste tertial. Restanser Diagrammet under viser utviklingen i antallet saker som er eldre enn tre måneder tertialvis i perioden 1. tertial 2013 til 2. tertial Kilde: JUS089 23

24 Kommentarer: Politiet hadde totalt restansesaker ved utgangen av 2. tertial. 65,3 % av totalrestansen utgjøres av de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene. Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder var ved utgangen av 2. tertial Etter en god nedarbeiding av restanser de tre første månedene i år har kurven flatet ut og begynt å stige igjen. Ved utgangen av 2. tertial har restansene på landsbasis økt med saker, tilsvarende 5,4 %, sammenliknet med 1. tertial. Fortsetter utviklingen er det fare for at politiet ikke når de nasjonale kravene om at restansene ikke skal overskride saker over tre måneder. Risikoen forsterkes av at også beholdningen av saker som er nyere enn tre måneder øker. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er imidlertid beholdningen redusert med 15,8 %. Diagrammet nedenfor viser fordelingen i alder på de ikke påtaleavgjorte restansesakene. Kilde: JUS089 Det er den nyeste delen av restansebeholdningen som har hatt størst økning siste tertial. Saker fra 6 til 12 måneder har hatt en jevn nedgang siden 2. tertial Det er likevel nesten like mange saker i spennet 6 til 12 måneder som i 3 til 6 måneder. Dette er en uheldig aldersprofil på restanseporteføljen. En stor andel saker fra 6 til 12 måneder gir stor risiko for at saker over 12 måneder vil øke. Totalt utgjør saker som har blitt eldre enn 6 måneder 57,2 % av restansebeholdningen ved utgangen av 2. tertial. Det er en positiv utvikling fra 1. tertial, da dette gjaldt 60,8 % av sakene. Ved utgangen av 2. tertial 2014 var 57,7 % av restansebeholdningen eldre enn 6 måneder. Beholdningen av påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over tre måneder har økt med 5,4 % fra 1. til 2. tertial, fra til saker. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har beholdningen økt med 5,1 %. Figuren under viser utviklingen i antallet saker som er eldre enn 12 måneder hvert tertial i perioden

25 Kilde: JUS089 Kommentarer: Beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, var på saker ved utgangen av 2. tertial. Beholdningen har økt med 214 saker, tilsvarende 2,6 %, fra 1. tertial. Det ble jobbet godt med nedbyggingen fra i fjor høst og frem til i februar 2015, men etter dette har utviklingen igjen gått i negativ retning. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er imidlertid restansen over 12 måneder redusert med 11,3 %. Enkelte distrikter har en betydelig økning i både totalrestansen og i den eldste delen av porteføljen. Politiet vil ikke nå målet om å ha mindre enn saker over 12 måneder hvis ikke politidistriktene iverksetter en målrettet nedarbeiding av de eldste restansesakene. Antall saker som må avgjøres i hvert distrikt for å nå det nasjonale målet er relativt lavt og bør være innenfor rekkevidde. Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over 12 måneder har hatt en jevn økning siden 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang 1. tertial i år. Fra 1. til 2. tertial har det vært en betydelig økning igjen, og resultatet ved utgangen av 2. tertial er det høyeste i perioden. Økningen fra 1. til 2. tertial er på 6,8 %. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har det vært en økning i beholdningen på 7,2 %. 4.3 Inndragning Det har de siste årene vært økt fokus på å bruke muligheten til inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er et politisk mål å øke antallet inndragninger. Tabellen viser samlede tall for bruken av ulike typer av inndragning. 25

26 Kommentarer: Den mest brukte formen for inndragning er inndragning av gjenstander i medhold av straffeloven 35. Fra 2. tertial 2013 og 2014 til 2. tertial 2015 har det vært kraftig økning i saker med utvidet inndragning i medhold av straffeloven 34 a. Økningen tilskrives 106 registreringer i Søndre Buskerud politidistrikt og 69 i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. De øvrige politidistriktene har ingen betydelige endringer. Resultatet kan antakelig ikke tolkes som en utviklingstendens. Ved utgangen av 2. tertial 2014 var inndragningsbeløpet på 152 millioner kroner. På samme tid i 2013 og 2015 lå det på nærmere 64 millioner kroner. Årsaken til de store svingningene i inndragningsbeløpene skyldes blant annet enkelte saker med svært høye inn dragningsbeløp. 26

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår

Straffesakstall, 1. halvår Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, -. Side 1 av 15 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forseelser...4 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...4 Anmeldte vinningsforbrytelser

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser...

Detaljer

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017

Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017 Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det

Detaljer

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012

Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012 Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første

Detaljer

Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet

Innledning. Registrert og uregistrert kriminalitet. Forbehold i datamaterialet 2 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over den registrerte kriminalitetsutviklingen i 2006 og siste femårsperiode og for straffesaksbehandlingen. Statistikken er basert på politiets straffesakssystem,

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

første halvår

første halvår 2009 første halvår 2009 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2009 Innhold 1. INNLEDNING...2 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 2 1.2 Mørketall... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

Året 2008: Sammendrag

Året 2008: Sammendrag Året 2008: Sammendrag Svak nedgang i antall anmeldelser Det ble registrert 82660 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2008, noe som er en svak nedgang sammenliknet med i 2007 (-1,4 %). Dette tilsvarer 1176

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 Politidirektoratet 20. mai 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 9 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt

Detaljer

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014 RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo DERES F V. kr DATO 2014/00660-016 HST/ggr 05.06.2014 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2009

Kommenterte STRASAK-tall 2009 Kommenterte STRASAK-tall 2009 Seksjon for analyse og forebygging 11.01.2010 POLITIDIREKTORATET Innhold INNHOLD...3 1. INNLEDNING...4 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 4 1.2 Mørketall...

Detaljer

Straffesakstall, 2010-2015

Straffesakstall, 2010-2015 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2010 - Side 1 av 17 Innhold Innledning... 2 1. Kriminalitetsutviklingen... 3 2. Kriminalitetstyper... 3 3. Vinningskriminalitet...

Detaljer

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 2017 Trøndelag politidistrikt, januar 2018 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt 2017 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-048 HST015 1.3.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I

Detaljer

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt

Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Kriminaliteten i Trøndelag politidistrikt Oppsummering av anmeldelser 1.halvår 2017 Trøndelag politidistrikt, august 2017 Anmeldt kriminalitet i Trøndelag politidistrikt Første

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING... 3

Innhold 1. INNLEDNING... 3 Politidirektoratet 20. september 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Sør-Vest politidistrikt Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Sør-Vest politidistrikt Innhold Kort om Sør-Vest politidistriktet... 4 Sammendrag... 6 Hovedtall kriminalitetsutviklingen... 6 Anmeldelser fordelt på

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.05.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE OG ANDRE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 22.09.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Årsmelding Hordaland politidistrikt

Årsmelding Hordaland politidistrikt Årsmelding 2007 Hordaland politidistrikt kdsfjaghkah gjkas. Om tallene Årsmeldingen presenterer politidistriktets foreløpige kriminalitetstall for 2007. Oversikten er basert på politiets straffesakssystem

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Vi vet lite om hvem som begår alle tyveriene, og dette dominerer totalbildet av rettssystemets straffesaksbehandling. Den nye statistikken over straffesakskjeden

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017

Hatkriminalitet. Anmeldelser. 10. oktober 2017 Hatkriminalitet Anmeldelser 2016 10. oktober 2017 INNHOLD 1. Innledning 3 1.1 Definisjon av hatkriminalitet 3 1.2 Straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet - 185 og 186 4 1.3 Andre lovbrudd hatmotiv

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.01.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen... 4 Geografiske

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING Innlandet politidistrikt ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2017 Innlandet politidistrikt Innholdsfortegnelse: 1. Figur 1.1: Antall anmeldelser i Innlandet politidistrikt 2. Figur 1.2: Antall anmeldelser i Innlandet

Detaljer

Mindre vinning og mer rus

Mindre vinning og mer rus Mindre vinning og mer rus Rettssystemet behandler flere av de fleste typer lovbrudd, sammenliknet med begynnelsen av 98-tallet. Men vi må mer enn 2 år tilbake for å finne et mindre omfang av tyverisaker

Detaljer

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 Sist regulert 21.05.15 23.03.12 14.06.12 26.06.13 15.07.15 PRIORITERINGSDIREKTIV 1. Innledning Prioriteringene for

Detaljer

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets

Detaljer

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned

Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal. Last ned Last ned Norsk spesiell strafferett - Magnus Matningsdal Last ned Forfatter: Magnus Matningsdal ISBN: 9788245020472 Format: PDF Filstørrelse:31.41 Mb I denne boken behandles de fleste sentrale straffebudene

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016 Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016 Kommenterte STRASAK-tall 20.01.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen... 4 2.2. Politiets

Detaljer

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ut fra aktiviteten i rettssystemet og rapporteringer til levekårsundersøkelsene er ungdom og unge voksne i langt større grad enn andre involvert i situasjoner hvor

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet Kriminalitet Ung, utsatt og tatt Selv med noe nedgang i anmeldelsene de aller siste årene, viser kriminalstatistikkene betydelige økninger for de fleste typer av lovbrudd siden begynnelsen av 980-tallet.

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

Ikke mer utsatt men flere tatt

Ikke mer utsatt men flere tatt Kriminalitet Ikke mer utsatt men flere tatt Folk flest er ikke blitt mer utsatt for lovbrudd i løpet av de siste årene. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at det er blitt

Detaljer

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 STATISTIKK 2005 Innholdsfortegnelse side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 II. Saksmengdestatistikk antallet mottatte saker i 2005 3 II.1 Saksmengdestatistikk saker etter strasak-koder 3 II.2

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge.

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge. Rundskriv fra Del II - nr. 1/1999 Riksadvokaten Oslo, 14. januar 1999 Ra 99-19 810/6 820/4 Statsadvokatene i Politimesteren i PRIORITERINGER FOR IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING AV ETTERFORSKING OG MÅL FOR

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR SEPTEMBER 2017 STATISTIKKNOTAT 26.10.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 11-33 820.6 Rundskriv nr. 1/2011 Oslo, 12. januar 2011 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Innledning Inneværende år vil

Detaljer

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT

EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT EVALUERING AV TILRETTELAGTE AVHØR MAI 2017 STATISTIKKNOTAT 15.06.2017 Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør i oktober 2015 har Politidirektoratet hatt fokus på å påse at de lovpålagte tidsfristene

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013

STATISTIKKVEDLEGG STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og

Detaljer