1. INNLEDNING OPPSUMMERING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5"

Transkript

1 Politidirektoratet, 13. mai 2015

2 1. INNLEDNING OPPSUMMERING Hovedtall i kriminalitetsutviklingen Politiets straffesaksbehandling KRIMINALITETSUTVIKLINGEN Forbrytelser og forseelser... 5 Forbrytelser... 5 Forseelser Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier... 8 Brukstyveri av motorkjøretøy... 8 Ran og utpressing... 8 Bedrageri av trygde- og sosialytelser Narkotikaforbrytelser... 9 Straffeloven Legemiddelloven Voldsforbrytelser Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Forbrytelser mot den personlige frihet Vold mot offentlig tjenestemann Vold i nære relasjoner Drap Seksualforbrytelser Økonomiforbrytelser Miljøkriminalitet Skadeverk Annen kriminalitet POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Saker med særlig saksbehandlingsfrist Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Restanser Inndragning

3 1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 1. tertial 2015 sammenlignet med 1. tertial i 2014 og i Lovbrudd er betegnelsen på både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelsene som omtales her. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Rapporten har to hoveddeler. I rapportens første del kommenteres anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og anmeldelsestallene sammenlignes i en fem års periode. Hatkriminalitet omtales ikke lenger i tertialrapporteringene. Årsaken er at det kreves en annen bearbeiding av denne statistikken. Politidirektoratet har derfor valgt å publisere statistikk om hatkriminalitet i en egen rapport: «Anmeldelser med hatmotiv, ». 2 For leservennlighetens skyld er mange av tallene i teksten avrundet. De eksakte tallene står enten i tabellene, eller de kan fremskaffes ved behov. 2. Oppsummering 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt forbrytelser og forseelser. Anmeldte forbrytelser har i alt gått ned med 11 prosent sammenlignet med 1. tertial 2013, og antall forseelser har i alt gått ned med tre prosent i tilsvarende periode. Vinning utgjør den største andelen av forbrytelsene med 51 prosent, deretter narkotika med 21 prosent og vold med 12 prosent. Trafikksakene utgjør den største andelen av forseelsene med over 50 prosent av totalen. Det har vært en nedgang i anmeldte vinningsforbrytelser på 17 prosent. Nedgangen gjelder både for anmeldelsene av simple og grove tyveri, samt ran og brukstyveri av bil. Det har vært en økning i anmeldelsene av grovt tyveri fra villa og for bedrageri av trygde- og sosialytelser. I 1. tertial de tre siste årene har anmeldelsene av narkotikaforbrytelser variert. Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det en nedgang i antall anmeldelser på 12 prosent. Med unntak av straffeloven 162, 3. ledd, gjelder nedgangen både anmeldelser etter straffeloven 162, 1. og 2. ledd, samt 4. ledd, og for narkotikabruk og narkotikabesittelse etter legemiddelloven 31. Sammenlignet med 1. tertial 2013 har antall anmeldte voldsforbrytelser gått ned med to prosent. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred og forbrytelser mot den personlige frihet har gått ned 1 Utdypende om mørketall i «Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling Kommenterte STRASAK-tall.» https://www.politi.no/politidirektoratet/aktuelt/nyhetsarkiv/2015_01/nyhet_14638.xhtml 2 Politidirektoratet (2015) «Anmeldelser med hatmotiv, » 3

4 med henholdsvis fem og to prosent, mens anmeldelsene for mishandling i familieforhold og vold mot offentlig tjenestemann har økt med henholdsvis 14 og 42 prosent. Nedgangen i anmeldte forbrytelser mot liv, legeme og helbred knyttes først og fremst til undergruppene legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelsene med kniv. Nedgangen i anmeldte forbrytelser mot den personlige frihet knyttes først og fremst til undergruppene trusler med skytevåpen og frihetsberøvelse. Økningen i anmeldelsene for mishandling i familieforhold knyttes først og fremst til undergruppene mishandling uten legemskrenkelse og grov mishandling uten legemskrenkelse. Økningen i anmeldelsene for vold mot offentlig tjenestemann knyttes først og fremst til undergruppen vold mot offentlig tjenestemann. (Vold mot polititjenestemann utgjør en annen undergruppe.) Det har vært en økning i anmeldte seksualforbrytelser på 17 prosent. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 har det vært en økning i antall voldtektsanmeldelser, seksuell handling med barn under 16 år, kjøp av seksuelle tjenester og 'grooming'. Det var en nedgang i anmeldelsene for seksuell omgang med mindreårige fra 1. tertial 2014, men en økning sammenlignet med 1. tertial Anmeldelsene for økonomisk kriminalitet har hatt en nedgang på ni prosent. Grove bedragerier har gått ned med 71 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Anmeldelsene for skadeverk har variert i 1. tertial de tre siste årene. Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det økning på to prosent. Økningen kan først og fremst knyttes til undergruppen tagging/grafitti som har økt med 30 prosent. Undergruppen skadeverk ved brann har vist nedgang i 1. tertial de tre siste årene. Innen kriminalitetstypen "andre anmeldte forbrytelser" er det særskilt undergruppen falsk forklaring som utmerker seg. Anmeldelsene har økt de tre siste årene, og sammenlignet med 1. tertial 2013 har økningen vært på 56 prosent. 2.2 Politiets straffesaksbehandling I 1. tertial 2015 ble det påtaleavgjort saker. Det er en reduksjon på 8,6 prosent, sammenlignet med 1. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt fra 40,2 prosent i 1. tertial 2013 til 43,4 prosent i 1. tertial Det har vært en økning i oppklaringsprosenten for vinnings- og seksualforbrytelsene. Vinningsforbrytelsene viser en jevnt økende oppklaringsprosent, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 18,6 i 1. tertial Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser har økt med 3,8 prosentpoeng fra 1. tertial 2014 til 1. tertial i år, og ligger nå på 60,9 prosent. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 1. tertial 2015 på 121 dager. Dette er en økning i forhold til 1. tertial 2013 og Særlig har saksbehandlingstiden for seksualforbrytelsene økt fra i fjor til i år. Saksbehandlingstiden for disse har økt med 12 dager og ligger 1. tertial i år på 168 dager. Ved avslutningen av 1. tertial 2015 hadde politiet totalt saker under arbeid. Den største mengden saker er påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker ( saker eller 53 prosent). Antallet påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker, har vist en generelt økende tendens frem til 3. tertial I 1. tertial i år er antallet saker moderat redusert. 4

5 3. Kriminalitetsutviklingen I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. 3.1 Forbrytelser og forseelser Forbrytelser Antall anmeldte forbrytelser totalt har gått ned i 1. tertial de tre siste årene. Nedgangen gjelder flere kriminalitetstyper, men kan særlig knyttes til kategorien vinning. Som tabellen under viser, gikk vinningsforbrytelsene ned med 17 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Vinningsforbrytelsene utgjør likevel omtrent 50 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. I de tre siste års 1. tertial har antall anmeldelser innen kategorien narkotika variert. Anmeldelsestallene gikk opp fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, for så å gå ned igjen i 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 har narkotikaforbrytelsene gått ned med nærmere 11 prosent. Økonomiforbrytelsene har hatt en nedgang på åtte prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Antall anmeldelser innen kategoriene vold, seksualforbrytelser, miljølovbrudd og annen har økt fra 1. tertial 2014 til 1. tertial Sammenliknet med 1. tertial 2013 har seksualforbrytelsene økt med 16 prosent, miljølovbruddene med over 300 prosent (61 saker) og skadeverk med to prosent. Den prosentvise voldsomme økningen i miljølovbruddene skyldes først og fremst lave anmeldelsestall. En mulig forklaring kan være at flere straffebestemmelser i sentrale miljølover er blitt skjerpet. Se punkt 3.7. Voldsforbrytelsene og kategorien annen her derimot hatt en nedgang siden 1. tertial 2013, med henholdsvis to og åtte prosent. Innenfor flere av kriminalitetstypene må antallet anmeldelser ses i sammenheng med politiets og andre kontrollinstansers innsats. Dette gjelder spesielt innen narkotika-, miljø- og de økonomiske forbrytelsene. Figuren under illustrerer de ulike kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Vinningsforbrytelsene utgjorde som nevnt over 50 prosent i 1. tertial Narkotikaforbrytelsene var den nest største gruppen, med 21 prosent, mens voldsforbrytelsene var den tredje største og utgjorde 12 prosent av alle forbrytelsene. Skadeverk og samlekategorien annen kriminalitet var hver for seg på seks prosent, etterfulgt av økonomiske forbrytelser og seksualforbrytelser med henholdsvis tre og to prosent. 5

6 Forseelser Som tabellen under viser gjaldt halvparten av alle forseelsene i 1. tertial 2015 trafikksaker, med av Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i det vesentligste et resultat av politiets innsats på området. Kategorien annen utgjorde 32 prosent av det totale antallet forseelser og vinningsforseelsene utgjorde 13 prosent. Innen kategorien annen utgjorde forseelser etter straffelovens kapittel 35 (forseelser mot den alminnelige orden og fred) en stor andel, med anmeldelser, og naskeri utgjorde en stor gruppe av vinningsforseelsene, med anmeldelser. De siste par årene har det vært økt fokus på lovbrudd begått innenfor arbeidslivet og arbeidsmarkedene. Vi har derfor valgt å synliggjøre de anmeldte forseelser knyttet til arbeidsmiljø i egen gruppe. Antallet anmeldte arbeidsmiljøforseelser har økt de tre siste årene, fra 211 i 1. tertial 2013 til 272 i 1. tertial

7 3.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelsene er som nevnt den desidert største kategorien av alle forbrytelsene. I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt vinningsforbrytelser, færre enn 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 har vinningslovbruddene gått ned med 17 prosent. Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller at egenandelen er høy. 7

8 Simple tyverier Simple tyverier utgjør over 50 prosent av vinningsforbrytelsene. Per 1. tertial 2015 var det anmeldt simple tyverier. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en nedgang på 15 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjorde den største enkeltgruppen, med anmeldelser i 1. tertial 2015, etterfulgt av simpelt tyveri fra butikk, med anmeldelser. Sammenliknet med 1. tertial 2013 har sykkeltyverier økt med 56 prosent og simple tyverier fra butikker har økt med 19 prosent. Det har vært en nedgang i kategoriene simpelt tyveri fra restaurant/kafé og simpelt tyveri fra leilighet og fra villa. Sammenliknet med 1. tertial 2013 var nedgangen på henholdsvis 44, 16 og ni prosent. Grove tyverier Grove tyverier utgjør i underkant av 26 prosent av vinningsforbrytelsene. Antallet grove tyverier er jevnt redusert fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Nedgangen har vært på nærmere 29 prosent. Nedgangen skyldes særlig færre anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted, som er redusert med 39 prosent fra Antall anmeldelser 1. tertial 2015 var Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og Oslo har hovedtyngden av disse sakene. (69 prosent i 1. tertial 2013, 59 i 1. tertial 2014 og 57 i 1. tertial 2015.) I august 2012 opprettet Oslo politidistrikt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Denne innsatsen synes å ha gitt resultater. For kategorien grovt tyveri fra leilighet har det også vært en nedgang. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var nedgangen på 25 prosent. Kategorien grove tyveri fra villa viser derimot en jevn og sterk økning, på nærmere 24 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Grovt tyveri fra motorkjøretøy er jevnt redusert, med 35 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det anmeldt brukstyverier av motorkjøretøy i 1. tertial Det har vært en sterk nedgang det siste året, som knytter seg til den største undergruppen brukstyveri av bil. Antallet slike saker er jevnt redusert, med 30 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Ellers utmerker undergruppen brukstyveri av båt seg, med sterkt vekst hvert av årene. Tallene er likevel små. Det var 103 saker 1. tertial Ran og utpressing Det var totalt 353 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 1. tertial Antallet saker er jevnt redusert, med 34 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Nedgangen gjelder alle de ulike formene av ran. Den største kategorien ran har mest betydning for utviklingen. Antallet saker har gått jevnt ned, med 38 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Antall anmeldelser av grovt ran er også sterkt redusert, fra 87 saker 1. tertial 2013 til 80 i 2014 og 48 i årets første tertial. Det var ingen tilfeller av bank-, post- og verditransportran i 1. tertial I de tre siste års første tertial har det kun vært ett tilfelle (1. tertial 2014). Kategorien utpressing viser motsatt utvikling enn ran. Antallet saker har økt fra år til år, fra 24 i 1. tertial 2013, til 30 i 2014 og tertial Bedrageri av trygde- og sosialytelser Antall anmeldelser for bedrageri av trygde- og sosialytelser har begge økt sterkt fra 1. tertial 2014 til 1. tertial i år. Anmeldelsene reflekterer anmeldelseshyppigheten hos NAV. I antall er det den største gruppen, bedrageri trygdeytelser, som har hatt størst økning. Disse utgjør 450 anmeldelser i 1. tertial 2015 mot 362 i 1. tertial Kategorien bedrageri sosialytelser utgjør små tall, men viser sterk vekst de siste tre årene. Anmeldelsene økte fra 26 saker 1. tertial 2014 til 39 i 1. tertial

9 3.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelser. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser var den nest største lovbruddsgruppen blant samtlige forbrytelse, med 21 prosent. I årets første tertial ble det totalt registrert anmeldelser, færre enn i 1. tertial Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Tallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang. Straffeloven 162 Fra 1. tertial 2014 til 1.terial 2015 var det en nedgang på anmeldelser for forbrytelser mot straffeloven 162, fra til anmeldelser. I 1. tertial i år utgjorde overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd den største andelen av anmeldelsene under straffeloven 162, med nærmere 96 prosent. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var det økning i de alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, fra 28 til 38 anmeldelser. For de resterende sakene etter straffeloven 162 var det i samme periode en nedgang i antall anmeldelser. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven har det også vært en nedgang i antall anmeldelser, fra i 1. tertial 2014 til i 1. tertial Nedgangen gjelder både anmeldelser for narkotikabruk, narkotikabesittelse og narkotika, diverse. Anmeldelsene for narkotikabruk har gått ned med hele 890 saker, og sammenlignet med 1. tertial 2013 var reduksjonen på nærmere 17 prosent. Fra 1. juli 2013 ble det innført et lovforbud mot bruk, kjøp og besittelse av dopingmidler. I 1. tertial 2015 var det registrert 46 anmeldelser for bruk av dopingmidler og 126 anmeldelser for besittelse av dopingmidler. 9

10 3.4 Voldsforbrytelser I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt voldsforbrytelser. Det er 196 flere enn i 1. tertial 2014, men 200 færre enn i 1. tertial Kategorien voldsforbrytelser inneholder flere undergrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten er varierende. Eksempelvis er mishandling i familieforhold et område hvor det er gode grunner til å tro at mørketallet kan være høyt. De seneste årene har imidlertid anmeldelsene økt, noe som kan skyldes økende oppmerksomhet fra politiet og samfunnet for øvrig. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Forbrytelse mot liv, legeme og helbred var den største gruppen innen kategorien vold. Disse utgjorde nærmere halvparten av det totale antallet voldsanmeldelser i 1. tertial Anmeldelsene for 1. tertial i de tre siste årene har imidlertid gått ned, og 1. tertial 2015 sammenlignet med 1. tertial 2013 viser en nedgang på over fem prosent. Nedgangen gjelder både legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelser med kniv viser relativt sett sterkest nedgang. Anmeldelsene for 1. tertial 2013 sammenlignet med 1. tertial 2015 viser en nedgang på 32 prosent for legemsfornærmelsene med skadefølge og 25 prosent for legemsbeskadigelsene hvor det var brukt kniv. Antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen har vært lave, og kan sies å ha vært relativt stabile i de tre siste årenes 1. tertial. 10

11 Forbrytelser mot den personlige frihet I 1. tertial 2015 utgjorde forbrytelser mot den personlige frihet 30 prosent av alle voldsforbrytelsene. Antallet anmeldelser har variert, men sammenlignet med 1. tertial 2013 har det vært en nedgang på godt over to prosent. Nedgangen knyttes først og fremst til undergruppene trusler med skytevåpen og trusler, diverse. Anmeldelsene for menneskehandel, både til prostitusjon eller andre seksuelle formål og til tvangsarbeid og tvangstjenester, har også gått ned, med henholdsvis 42 og 167 prosent. Den prosentvise høye nedgangen i anmeldelsene til tvangsarbeid og tvangstjenester, skyldes lave anmeldelsestall. Vold mot offentlig tjenestemann Anmeldelser for vold mot polititjenestemann har økt fra 346 i 1. tertial 2014 til 383 i 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det imidlertid en nedgang i anmeldelsene på nærmere fem prosent. Vold mot offentlig tjenestemann har økt hvert av årene, fra 147 anmeldelser 1. tertial 2013, til 159 i 2014, og til 169 i årets første tertial. Dette utgjør en økning på 13 prosent. Vold i nære relasjoner Kategorien mishandling i familieforhold omtales også som vold i nære relasjoner. I årets første tertial var det 158 flere anmeldelser enn i 1. tertial 2014, fra anmeldelser til Antall anmeldelser har økt de siste årene, og sammenlignet med 1. tertial 2013 er det økning på 14 prosent. Økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap. Av samtlige voldsanmeldelser utgjør vold i nære relasjoner nærmere 14 prosent. Den definitivt største andelen av anmeldelsene innen vold i nære relasjoner gjelder mishandling med legemskrenkelse. I 1.tertail 2015 ble det registrert 990 anmeldelser. I 3. tertial rapport for 2014 (årsrapport) var det en kraftig økning i antall anmeldelser for mishandling uten legemskrenkelse i forhold til forutgående år. Også i 1. tertial 2015 er anmeldestallene høye, med 157 anmeldelser for mishandling uten legemskrenkelse og 46 for grov mishandling uten legemskrenkelse. Tallene har økt for hvert av de tre siste års 1. tertial, og sammenliknet med 1. tertial 2013 var økningen på 76 prosent for mishandling uten legemskrenkelse og 93 prosent for grov mishandling uten legemskrenkelse. Økningen antas at skyldes økt fokus på området. Drap Kripos fører statistikk med opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre. 3 Det har ikke vært mulig å innhente drapsstatistikk for 1. tertial Kripos vil publisere en mer omfattende statistikkrapport om drapstallene. Denne er planlagt ferdigstilt før sommeren Seksualforbrytelser Det var i alt anmeldelser for seksualforbrytelser i 1. tertial Dette var en økning på 184 anmeldelser fra 1. tertial Sammenliknet med 1. tertial 2013 har anmeldelsene for seksualforbrytelsene økt med nærmere 14 prosent. I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er gode grunner til å tro at mørketallene kan være høye. Økt bevisstgjøring i politiet, bruk av Statens barnehus, alarmtelefoner og andre tiltak, samt medienes oppmerksomhet, kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. I så måte kan økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. 3 For mer informasjon om drapsstatistikken: https://www.politi.no/kripos/statistikk/drap/ 11

12 I 1. tertial 2015 var det totalt 407 anmeldelser av voldtekt og voldtektsforsøk: 357 anmeldelser for voldtekt etter straffeloven 192, 1. og 2. ledd 13 anmeldelser for voldtekt etter straffelovens 192, 3. ledd 10 anmeldelser for grov uaktsom voldtekt 27 anmeldelser for forsøk på voldtekt Anmeldelsestallene for grov uaktsom voldtekt og voldtektsforsøk har vært stabile i 1. tertial for de tre siste årene. Anmeldelser for voldtekt etter 192, 3. ledd har variert, mens voldtekt etter 192, 1. og 2. ledd har økt med fem prosent sammenlignet med 1. tertial Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I alle undergruppene var det nedgang i registrerte saker fra 1. tertial 2014, men en økning sammenlignet med 1. tertial I 1. tertial 2015 var det i undergruppen: Seksuell omgang med barn under 10 år (som er den mest alvorlige) 64 anmeldelser, mot 69 i 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på nesten 27 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år 111 anmeldelser, mot 121 i 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på 17 prosent. Seksuell omgang med barn under anmeldelser, mot 111 i 1. tertial Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på nærmere fem prosent. Anmeldelsene for seksuell handling med barn under 16 år har økt kraftig fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015, fra henholdsvis 128 anmeldelser til 262. Det utgjør en økning på 51 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. 12

13 En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende tilfeller vil bli registrert under denne bestemmelsen. Antall anmeldelser for incest har variert i 1. tertial for de tre siste årene. Sammenlignet med anmeldelsene i 1. tertial 2013 har antallet registrerte saker økt med nesten 14 prosent. Anmeldelsene for undergruppene krenkende uanstendig adferd og krenkende uanstendig adferd via data har variert i de tre sist årenes 1. tertial. De største svingene har vært innen krenkende uanstendig atferd via data. Fra 104 anmeldelser i 1. tertial 2013 til 125 i 2014, tilbake til 103 anmeldelser i 1. tertial Groomingparagrafen (straffeloven 201a) har først og fremst vist seg egnet til tidlig inngripen i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. Antall anmeldelser for 'grooming' har økt fra fem i 1. tertial 2014 til 11 i 1. tertial Det ble i 1. tertial 2015 registrert 129 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester. Det er godt over en dobling fra 1. tertial 2014, men omtrent på samme nivå som i 1. tertial Det er i hovedsak politiets innsats som synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 3.6 Økonomiforbrytelser De økonomiske forbrytelsene utgjorde tre prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i 1. tertial Økonomiforbrytelser totalt har vist en nedgang i 1. tertial for de tre siste årene. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en nedgang på nærmere ni prosent. Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, og det antas at det er betydelige mørketall. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 har det vært en stor nedgang i kategorien grovt underslag, fra henholdsvis 176 til 43 anmeldelser. Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 var det derimot en tredobling av antall anmeldelser. Årsaken til den voldsomme økningen var et stort sakskompleks i Oslo politidistrikt. 13

14 Det har også vært en nedgang i grovt bedrageri fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015, fra henholdsvis 361 anmeldelser til 211. Nedgangen utgjorde 71 prosent. 3.7 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (eksempelvis natur, fauna, forurensing) og det indre miljø (arbeidsmiljø og arbeidsmarked). I tillegg kommer hovedkategoriene kunst og kulturminner, og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b og omtrent 45 spesiallover. De fleste lovbruddene har, av ulike årsaker, tidligere vært kategorisert som forseelser. Etter en skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover, vil imidlertid et større antall saker nå bli registrert som forbrytelser. Kodeverket innenfor miljøkriminalitet er under ajourføring etter gjennomførte endringer i lovverket og av denne grunn presenteres ikke anmeldelsestall for 1. tertial Skadeverk Det ble anmeldt skadeverk i 1. tertial 2015, skadeverkene utgjorde seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. Antallet saker økte betydelig fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, men har så gått ned og var i 1. tertial i år på samme nivå som i Undergruppen skadeverk ved brann har vist nedgang i første tertial de tre siste årene, med nærmere 24 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Undergruppen tagging/grafitti har økt med 30 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Økningen er konsentrert til 2014, for årets første tertial ligger tallene på nivå med fjoråret. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbyderne. De øvrige undergruppene viste alle en økning fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, deretter nedgang i 1. tertial Skadeverk på bil, motorsykkel med mer, som er den største av undergruppene, er redusert med 10 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Antallet saker økte svakt fra 2013 til 2014, men er så betydelig redusert fra 2014 til 2015 og utgjør nå saker. 14

15 3.9 Annen kriminalitet Annen forbrytelse er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre lovbruddstypene. I 1. tertial 2015 var antallet anmeldelser 4 091, hvilket utgjorde seks prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var antall anmeldelser stabilt, men sammenlignet med 1. tertial 2013 har det vært en økning på syv prosent. I undergruppene utlendingsloven og manglende selvangivelse har anmeldelsestallene i 1. tertial variert de tre siste årene. Anmeldte forbrytelser etter utlendingsloven var i 1. tertial 2013 på 397, i 2014 økte de til 524, for igjen i 1. tertial 2015 å gå ned til 384 anmeldelser. Anmeldelsene for manglende selvangivelse var i 1. tertial 2013 på 354. I 1. tertial 2014 sank anmeldelsene til 174, for så å øke til 288 i 1. tertial Anmeldelsene for falsk forklaring har økt de tre siste årene. Fra 250 i 1. tertial 203, til 430 i 2014, og ytterligere til 567 i 1. tertial Sammenlignet med 2013 har økningen vært på 56 prosent. Det er trolig ulike forklaringer på økningen. En forklaring kan være økt kontrollvirksomhet på utlendingsfeltet, og hvor kontrollerte som har gitt uriktige opplysninger til politiet også blir anmeldt for falsk forklaring. Som vist i punkt 3.2 har det vært en økning i anmeldelsene av trygde- og sosialytelser. Økningen i anmeldte falske forklaringer kan ha sammenheng med urettmessige utbetalinger av trygde- og sosialytelser fra NAV. 15

16 4. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 4.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort saker i 1. tertial Antallet påtaleavgjorte saker er dermed redusert med saker, det vil si 8,6 prosent, sammenlignet med 1. tertial i fjor. Nedgangen i antallet påtaleavgjorte saker anses over tid å henge sammen med nedgangen i antallet anmeldelser (innkomne saker). Det har først og fremst vært en nedgang i vinningsforbrytelsene, altså saker som er mindre krevende for politiet å jobbe med og/eller som i stor grad henlegges. De "lette" sakene (dvs. saker som er mindre ressurskrevende) blir altså færre. En nedgang i saker som ikke kan oppklares vil bety lite for etterforsker og påtalejurist. Anmeldelser på såkalte "tunge" saker (dvs. saker som er ressurskrevende) øker, som for eksempel vold i nære relasjoner. En økning i saker som kan oppklares vil kreve mer arbeid fra politi og påtale. Som vist i tabellen over, er reduksjonen i ikke-oppklarte saker betydelig større enn i de oppklarte. Politiet har mye mer arbeid med de oppklarte sakene enn de ikke-oppklarte. Reduksjon av oppklarte saker fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 utgjør saker (4,2 prosent) og omtrent 1/6 av nedgangen i de påtaleavgjorte forbrytelsene totalt. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). I alt av de påtaleavgjorte sakene i 1. tertial 2015 hadde status som oppklart. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 43,4 prosent. Oppklaringsprosenten har økt jevnt i perioden som sammenlignes, med 1 prosentpoeng fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 og med ytterligere 2,2 prosentpoeng fra 2014 til

17 Selv om oppklaringsprosenten totalt sett har økt, er det noe ulik utvikling for de ulike kategoriene. Vinningsforbrytelsene viser økt oppklaringsprosent for de tre siste års 1. tertial, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 17,2 i 2014 til 18,6 prosent 1. tertial i år. I kraft av å utgjøre en stor mengde saker, har økt oppklaringsprosent for vinningsforbrytelser stor påvirkning på oppklaringsprosenten totalt sett. Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser ligger på 57,4 prosent for 1. tertial i år. Oppklaringsprosenten har økt med ett prosentpoeng fra 1. tertial i fjor til i år og ligger i år på samme nivå som i Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser lå på 60,9 i 1. tertial i år og har dermed økt med 3,8 prosentpoeng fra 1. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for økonomisaker lå 1. tertial i år på 66,3 prosent. Den var da redusert med 2,8 prosentpoeng sammenlignet med i fjor, men ligger høyere i 1. tertial 2015 enn i Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelsene er jevnt redusert i 1. tertial for de tre siste årene. Den lå på 86,7 prosent 1. tertial 2013, ble så redusert til 85,6 prosent i 1. tertial 2014 og til 84,7 prosent i Oppklaringsprosenten for skadeverk ligger på 21,2 prosent 1. tertial i år, samme nivå som i fjor. Sammenlignet med 2013 er oppklaringsprosenten redusert med 1,8 prosent. Oppklaringsprosenten for miljøforbrytelser har variert mellom 50,0 og 78,9 i de tre tertialene som sammenlignes. Et lite antall saker skaper store svingninger i oppklaringsprosent. Oppklaringsprosentene for gruppen annen forbrytelse økte fra 1. tertial i fjor til i år, fra 66,2 til 68,1, men er lavere i år enn i 2013, da den lå på 70,3. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. 17

18 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 1. tertial 2015 på 121 dager. Behandlingstiden har dermed økt med to dager fra 1. tertial i fjor og med ni dager fra De fleste kategorier av lovbrudd viser økt saksbehandlingstid. Særlig har saksbehandlingstiden for seksualforbrytelser økt fra i fjor til i år. Behandlingstiden lå på 168 dager 1. tertial i år og har dermed økt med 23 dager fra 1. tertial i fjor. Narkotikasakene viser jevnt økende saksbehandlingstid i de tre sammenligningsperiodene, fra 93 dager 1. tertial i 2013 til tertial i 2014 til 111 i år. Saksbehandlingstiden har dermed økt med 18 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial Saksbehandlingstiden for skadeverk har økt fra 109 dager i 1. tertial i fjor til 124 dager 1. tertial i år. For kategorien annen forbrytelse har saksbehandlingstiden økt med sju dager fra i fjor til i år. Saksbehandlingstiden ligger på 107 dager 1. tertial i år. Økonomisakene hadde saksbehandlingstid på 197 dager 1. tertial i år og ligger på nær samme nivå som i fjor. De øvrige kategorier av forbrytelser viser redusert saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for vinningsforbrytelsene er redusert fra 140 dager 1. tertial i fjor til 127 dager i år. Likeledes er det en nedgang i saksbehandlingstiden for voldsforbrytelser. Saksbehandlingen ligger på 120 dager 1. tertial i år og er dermed redusert med fem dager fra 1. tertial i fjor. Likevel er saksbehandlingstiden lengre 1. tertial i år sammenlignet med 1. tertial 2013, da det i gjennomsnitt gikk 116 dager fra anmeldelse til påtaleavgjørelse. Saksbehandlingstiden for miljøkriminalitet er jevnt og sterkt redusert, fra 203 dager 1. tertial i 2013, til 195 i 2014 og 145 dager i 1. tertial i år. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter, gir grunn til det. 18

19 Voldssaker med frist Det var i alt voldssaker med særskilt frist 1. tertial i år. Tallet på saker er dermed lavere 1. tertial i år enn i de foregående tertialene. Antall saker er redusert med 8,6 prosent 1. tertial i år sammenlignet med 1. tertial i fjor. De prioriterte voldssakene hadde totalt sett en saksbehandlingstid på 90 dager 1. tertial 2015, mens de oppklarte sakene hadde 99 dagers saksbehandlingstid. Dette er nær det samme resultatet som i fjor. Fristen på 90 dager er altså ikke oppnådd for de oppklarte sakene. Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2. ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Antallet saker med mistenkte under 18 år var igjen redusert, fra å utgjøre saker i 1. tertial 2013, til i 2014 og tertial i år. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker og alle saker økte moderat fra 1. tertial i fjor til i år. Det ligger likevel godt innenfor fristen på 42 dager og for begge kategorier var saksbehandlingstiden lengre i 2013 enn i 2014 og Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker lå 1. tertial i år på 36 dager mot 33 i fjor, mens saksbehandlingstiden for alle saker lå på 38 i år mot 37 året før. 4.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse 19

20 av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes og forsvarernes kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. For å kunne se den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid (ikke-påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker) er det sett på saksbeholdningen tertial for tertial gjennom årene Politiet hadde totalt saker under arbeid ved avslutningen av 1. tertial Den største mengden saker er påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Disse utgjorde saker, 53 prosent av det totale antall saker under arbeid. De ikke påtaleavgjorte sakene utgjorde saker og stod for den andre halvdelen (47 prosent) av saker under arbeid. Begge kategorier av saker viser nedgang fra årsskiftet. De ikke påtaleavgjorte sakene er jevnt redusert fra 2. tertial 2014, med saker, det vil si 16,2 prosent. Restanser Figuren under viser utviklingen i antallet saker eldre enn tolv måneder hvert tertial i treårsperioden. Den store mengden av restansesaker gjelder de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene. Disse preger beholdningen av restanser totalt sett. De utgjorde saker 1. tertial i år, mens de ikke påtaleavgjorte sakene utgjorde Den tertialvise utviklingen viser at tallet på ikke påtaleavgjorte restansesaker ikke har vært lavere tidligere (i sammenligningsperioden) enn i 1. tertial Antallet påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker har vist en generelt økende tendens frem til 3. tertial I 1. tertial i år er antallet saker moderat redusert. 20

21 4.3 Inndragning Det har de siste årene vært økt fokus på å bruke muligheten til inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er et politisk mål å øke antallet inndragninger. Tabellen under viser samlede tall for bruken av ulike typer av inndragning. Den mest brukte formen for inndragning gjelder inndragning av gjenstander, straffelovens 35. Antallet slike inndragninger har økt sterkt over tid, fra saker 1. tertial 2013 til tertial 2014 til i år. Antallet saker som gjelder inndragning av utbytte, straffelovens 34, ligger på tertial i år og er dermed høyere enn ved 1. tertial i fjor, men på nivå med 1. tertial Antallet saker som gjaldt utvidet inndragning, straffeloven 34a, ligger på et stabilt lavt nivå. Det var i alt 21 saker 1. tertial i år, 15 i fjor og 16 i 1. tertial Inndragningsbeløpet kan variere mye fra en periode til en annen fordi enkeltsaker kan gjøre store utslag i den ene eller annen retning. Det fremkommer tydelig av statistikken. Mens inndragningsbeløpet i 1. tertial i år ligger på 39 millioner kroner, lå det på 72,4 i 2014 og 38,9 i Årsaken til de store utslagene i inndragningsbeløpene skyldes blant annet enkelte saker med svært høye inndragningsbeløp. 21

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

Straffesakstall, første halvår 2010.

Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, første halvår. Side 1 av 11 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår,

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 3

Innhold 1. Innledning... 3 Politidirektoratet 14. oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Oppsummering... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2006 - Side 1 av 16 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 2. Forseelser...4 3. Forbrytelser...4 4. Antall

Detaljer

Straffesakstall,

Straffesakstall, Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, 2005 - Side 1 av 15 Innhold Innledning...2 1. Kriminalitetsutviklingen...3 1. Forseelser...3 2. Forbrytelser...4 3. Antall lovbrudd pr. 1000 innbygger 2005

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017

Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012

KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 KOMMENTERTE STRASAK-TALL 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser...

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen Innhold: 1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen 3. Vurdering av straffesaksbehandlingen 4. Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Straffesakstall, 2010-2015

Straffesakstall, 2010-2015 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår 2010. Straffesakstall, 2010 - Side 1 av 17 Innhold Innledning... 2 1. Kriminalitetsutviklingen... 3 2. Kriminalitetstyper... 3 3. Vinningskriminalitet...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

Året 2012: Sammendrag

Året 2012: Sammendrag Året 212: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 91996 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 212. Dette var en økning på 4,2 % sammenlignet med 211. Det ble i 212 registrert

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %

Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 % Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt Resultater og betraktninger om året 2010 i Utarbeidet i januar 2011 2010 - Hovedinntrykk Høy oppklaringsprosent, god saksbehandlingstid og lite restanser Markert reduksjon i antallet registrerte forbrytelsessaker

Detaljer

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT www.politi.no Utarbeidet i januar 2010 Noen hovedtrekk fra 2009 Virkningen av politikonflikten Barnehuset er nå operativt Høy oppklaringsprosent,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014

RIKSADVOKATEN. Anmeldte orbr lelser (STRASAK JUS 068) STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL 2014 RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo DERES F V. kr DATO 2014/00660-016 HST/ggr 05.06.2014 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE TERTIAL

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

Innhold 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 Politidirektoratet 20. mai 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 9 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall 2009

Kommenterte STRASAK-tall 2009 Kommenterte STRASAK-tall 2009 Seksjon for analyse og forebygging 11.01.2010 POLITIDIREKTORATET Innhold INNHOLD...3 1. INNLEDNING...4 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 4 1.2 Mørketall...

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-048 HST015 1.3.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Innhold 1. INNLEDNING... 3

Innhold 1. INNLEDNING... 3 Politidirektoratet 20. september 2016 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 7 Vinningslovbrudd generelt... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9

Detaljer

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet

Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Vi vet lite om hvem som begår alle tyveriene, og dette dominerer totalbildet av rettssystemets straffesaksbehandling. Den nye statistikken over straffesakskjeden

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet

Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling FØRSTE TERTIAL 2017 Kommenterte STRASAK-tall 23.05.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen...

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet

Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet Kriminalitet Ung, utsatt og tatt Selv med noe nedgang i anmeldelsene de aller siste årene, viser kriminalstatistikkene betydelige økninger for de fleste typer av lovbrudd siden begynnelsen av 980-tallet.

Detaljer

Mindre vinning og mer rus

Mindre vinning og mer rus Mindre vinning og mer rus Rettssystemet behandler flere av de fleste typer lovbrudd, sammenliknet med begynnelsen av 98-tallet. Men vi må mer enn 2 år tilbake for å finne et mindre omfang av tyverisaker

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 03.12.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Kriminalitet. Reid Jone Stene Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,

Detaljer

Årsmelding Hordaland politidistrikt

Årsmelding Hordaland politidistrikt Årsmelding 2007 Hordaland politidistrikt kdsfjaghkah gjkas. Om tallene Årsmeldingen presenterer politidistriktets foreløpige kriminalitetstall for 2007. Oversikten er basert på politiets straffesakssystem

Detaljer

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før

Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ut fra aktiviteten i rettssystemet og rapporteringer til levekårsundersøkelsene er ungdom og unge voksne i langt større grad enn andre involvert i situasjoner hvor

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013

STATISTIKKVEDLEGG STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG STRATEGISK KRIMINALITETSANALYSE 2013 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold 07.01.2014 Kapittel 12 Kriminalitet og rettsforhold I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Anmeldte lovbrudd Personofre

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Nye særreaksjoner mindre brukt

Nye særreaksjoner mindre brukt Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Ikke mer utsatt men flere tatt

Ikke mer utsatt men flere tatt Kriminalitet Ikke mer utsatt men flere tatt Folk flest er ikke blitt mer utsatt for lovbrudd i løpet av de siste årene. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at det er blitt

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016 Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2016 Kommenterte STRASAK-tall 20.01.17 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Datagrunnlag... 3 2. HOVEDRESULTATER... 4 2.1. Kriminalitetsutviklingen... 4 2.2. Politiets

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

Mindre utsatt men hvem utsettes hvor?

Mindre utsatt men hvem utsettes hvor? Mindre utsatt men hvem utsettes hvor? Vi må antakelig mer enn 0 år tilbake for å finne mindre kriminalitet enn det vi har i dag, men lovbruddsbildet er endret, og nedgangen gjelder ikke for alle typer

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

Færre lovbrudd, flest utsatt på hjemstedet

Færre lovbrudd, flest utsatt på hjemstedet Færre lovbrudd, flest utsatt på hjemstedet Vi må antakelig mer enn 20 år tilbake for å finne mindre kriminalitet, men lovbruddsbildet er endret, og nedgangen gjelder ikke for alle typer lovbrudd. Stort

Detaljer

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2012 Innhold Sammendrag 6 1. Innledning 8 2. Bakgrunn og metode

Detaljer

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 Sist regulert 21.05.15 23.03.12 14.06.12 26.06.13 15.07.15 PRIORITERINGSDIREKTIV 1. Innledning Prioriteringene for

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

På vei mot et tryggere Norge

På vei mot et tryggere Norge På vei mot et tryggere Norge noen tall og fakta DESEMBER 28 Utarbeidet av Analysestaben, Justis- og politidepartementet Vi skal forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre. Knut

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 STATISTIKK 2005 Innholdsfortegnelse side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 II. Saksmengdestatistikk antallet mottatte saker i 2005 3 II.1 Saksmengdestatistikk saker etter strasak-koder 3 II.2

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer

Narkotika, kontroll og bruk

Narkotika, kontroll og bruk Siktede for narkotikalovbrudd, -21 Narkotika, kontroll og bruk For 35 år siden dukket begrepet "narkotika" opp i kriminalstatistikken. I 1968 ble det etterforsket 21 narkotikaforbrytelser, som den gang

Detaljer

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014

Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Rapport basert på registrert kriminalitet fra 2010-2014 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Rapportens avgrensinger...

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 08-149 820.6 Rundskriv nr. 1/2008 Oslo, 14. mars 2008 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET 2008 I. INNLEDNING Mål- og prioriteringsrundskrivet for

Detaljer