Vår ref: Arkiv: Gnr./Bnr./Fnr./Snr.: Dato: Marit Lillehagen Tlf: /5346(19)

Transkript

1 Byggesak Werner Hafsal Hafsalvegen VANG PÅ HEDMARKEN Vår ref: Arkiv: Gnr./Bnr./Fnr./Snr.: Dato: Marit Lillehagen Tlf: /5346(19) L42/ 103/17 202/1/632/ FJELLVEGEN 2063 VANG H - TILLATELSE TIL RIVING AV RESTERENDE DEL AV UTHUS/FJØS, SAMT OPPFØRING AV NYTT ANNEKS (ERSTATNINGSBYGG) ETTER PBL UTEN ANSVARSRETT, SAMT DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS PKT 14.4 Tiltakshaver: Werner Hafsal Søknad mottatt: Søknad komplett: Bygningsnummer: (rives) - (nytt anneks) VEDTAK: Med hjemmel i delegeringsreglementet og i medhold av plan- og bygningslovens 20-4 gis det tillatelse til tiltaket i samsvar med søknaden. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2og delegeringsreglementet pkt. 1.3 og 3.4 gis det dispensasjon fra Kommuneplanens pkt 14.4 for riving av resterende del av uthus (bygningsnummer ) og oppføring av nytt anneks på seterområdet. Begrunnelse: Dispensasjon til riving av resterende del av uthus/fjøs og oppføring av nytt anneks gis med bakgrunn i at Hamar kommune anser at: Eksisterende uthus/fjøs er lite relevant å rehabilitere/gjenoppbygge/bevare da det betraktes som nedfalls. Andel materialer som eventuelt kan gjenbrukes anses som liten. Det må imidlertid foretas en antikvarisk dokumentasjon, jf. Kommunedelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, pkt. 36 før restene av uthuset/fjøset rives. Omsøkt anneks vil komplettere dagens seterhus/fritidsbolig og uthus og vil medføre at setra igjen vil få et inntrykk av å være et tun og en seter både med hensyn til antall bygninger, estetisk uttrykk og framtidig drift. Besøksadresse: Hamar Rådhus, Vangsvegen 51 Telefon: E-post: postmottak@hamar.kommune.no Bankgiro: Postadresse Postboks 4063, 2306 Hamar Telefax: Web: Foretaksnr:

2 Antall bygninger i forhold til opprinnelig seterdrift ikke vil øke. Annekset vil fungere som en «erstatning» for uthus/fjøs som rives, selv om bruksformålet blir et annet. Hamar kommune har gitt tilsvarende tillatelser både til riving og oppføring av nye bygninger (erstatningsbygninger) tidligere. Søknaden skiller seg ikke vesentlig ut fra tidligere gitte tillatelser. Vedtaket gis på følgende vilkår: 1. Tiltakshaver må sende inn sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse når søknadspliktig tiltak er sluttført. Tiltaket tillates ikke tatt i bruk for ferdigattest foreligger. 2. Tiltakshaver er ansvarlig for at byggverket plasseres i samsvar med godkjent situasjonsplan. Endringer kan ikke gjøres uten at dette er avklart med bygningsmyndighetene i kommunen. 3. Det må foretas en antikvarisk kartlegging av uthuset/fjøset før riving igangsettes, jf. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, pkt Behandlingsgebyr: Arealberegning Bruksareal (BRA) etter NS 3940 og beregnet areal (BA) 1. etasje (hovedplan)... 32,0 m 2 BRA 32,0 m 2 BA ( faktor 1,0 ) Sum 32 m 2 BRA 32 m 2 BA Behandlingsgebyr For saksbehandling og kontroll betales det følgende gebyr etter bruksarealet (BRA) Grunnbeløp første 15 m 2 (fast) 15,0 m 2 = kr 2 500,00 Neste 185 m 2 à kr 80,- 17,0 m 2 = kr 1 360,00 Sum totalt 32,0 m 2 = kr 3 860,00 Dispensasjon med administrativ behandling = kr 5 000,00 Sum behandlingsgebyr = kr 8 860,00 Faktura ettersendes fra kommunekassen. KLAGEADGANG: Dette vedtaket kan etter Forvaltningslovens 28 påklages innen 3 uker etter mottagelsen av dette brev. Eventuell klage sendes: Hamar rådhus, byggesak- og oppmålingsavd., Pb. 4063, 2306 Hamar. Der kan De også få nærmere informasjon om - rett til å se sakens dokumenter - rett til veiledning - adgangen til å søke om utsettelse av iverksettelse av vedtaket Selv om De har klagerett kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Klageskjema ihht Forvaltningslovens 27, 3. ledd fås ved henvendelse til Hamar Rådhus, servicekontoret, Vangsvegen 51, tlf FAKTA: Beskrivelse av eiendommen historikk - søknad Werner Hafsal har søkt om oppføring av anneks på 32 m² BRA som skal oppføres ca 10 meter fra eksisterende fritidsbolig i vestlig retning. Omsøkt anneks vil, sammen med uthus og fritidsbolig, danne et tun bestående av 3 bygninger og ha et estetisk

3 uttrykk som er tilpasset eksisterende bebyggelse. Det opplyses i søknaden at tunbebyggelsen var vesentlig i setermiljøet på Lavlia i Med bakgrunn i at det på setra var flere bygninger fra opprinnelsen, er søker av den oppfatning at oppføring av annekset vil fremme formålet med gjenskaping av setermiljøet, som også er referert i pkt i Kommunedelplan for Vang Almenning. Det er søkt om dispensasjon for oppføring av nytt anneks. Det er oppgitt at familien har behov for større plass når storfamilien samles og at eksisterende seterhus er oppført i tømmer, at standarden er god men at bygningen er lite praktisk. Det opplyses at en ombygging at seterhuset er umulig og uaktuelt og at det søkes heller om frittstående anneks enn påbygg. Hafsal opplyser også at dette er et tiltak for at oppvoksende slekt skal finne det attraktivt å bruke seterområdet i framtiden. Werner Hafsal har i tilleggsdokumentasjon til søknaden bedt om tillatelse til riving av uthus/fjøs. Det er ikke formelt søkt om dispensasjon til rivingen, men riving av uthus/fjøs er tatt med som en del av dispensasjonsbehandlingen. Søknaden er godt dokumentert (bildedokumentasjon) i forhold til seterområdet. På seterområdet er det for øvrig oppført et uthus/fjøs som ligger i en avstand på ca 80 meter fra dagens seterhus/fritidsbolig. Uthuset/fjøset er SEFRAK-registrert og er oppført i tidsrommet Bildedokumentasjon fra 1956 viser at det var 4 hus på setra seterhus, fjøs, størhus for overnatting og uthus/løe for høy. Det oppgis i søknaden at all seterdrift opphørte etter krigen, men at ungdyra ble sluppet på beite på løkka og at fjøset var i bruk til fjøsdrift fram til Det opplyses at uthuset/fjøset fra 1970 ble brukt som lager. Seterhuset ble flyttet til nåværende beliggenhet på grunn av at huset lå på delvis myr og ble skadet av fuktighet, men uthuset/fjøset ble liggende på samme sted. Uthus /løe og størhus ble nedfalls i 1960-årene. Fra begynnelsen av 1980 opphørte bruken av uthuset/fjøset. Eksisterende uthus/fjøs ble allerede ved eiendomsskattebesiktigelse i januar 2012 registrert som kondemnabelt. Dokumentasjon fra 2016 viser at det kun er rester av bygget som står igjen. Beliggenhet/plangrunnlag Eiendommen ligger på Lavlisætra og er omfattet av Kommuneplanens arealdel Reguleringsstatus: LNF-område med spredt fritidsbebyggelse. Lavlisætra er definert som 1 av 14 seterområder i kommuneplanen hvor bevaring av kulturmiljø er viktig. Kommuneplan for Hamar , pkt har blant annet slik ordlyd, jf. også pkt. 4 i Kommunedelplan for Vang Almenning: «Innenfor disse områdene skal eksisterende seteranlegg opprettholdes gjennom bruk til landbruks og/eller fritidsformål. Landbruksdrift/seterdrift eller aktiv skjøtsel skal prioriteres for å ivareta kulturlandskapsverdier på seterområdene.

4 Økning i antall bygninger tillates i hovedsak ikke. Det kan tillates bruksendring, innvendige ombygginger, tilbygg eller andre tiltak, under forutsetning av at dette gjøres på en slik måte at det fremmer bevaring eller gjenskaping av setermiljø. Gjenoppføring av bygning på samme sted og med samme ytre mål som opprinnelig seterbygg, og med et uttrykk som er tilpasset bebyggelsen for øvrig, kan tillates etter søknad dersom det bidrar til å ivareta eller gjenskape setermiljø. Eksisterende bygninger, opprinnelige trapper, murer, gjerder, terrasseringer og lignende elementer i bygningsmiljøet tillates ikke revet eller fjernet med mindre i samråd med antikvarisk myndighet/kommunen. Eldre fasader skal bevares med eksisterende uttrykk eller gjenskapes i dokumentert tidligere utførelse. Før det gis tillatelse til tiltak, skal antikvarisk myndighet gis anledning til å uttale seg.» I Kommunedelplan for Vang Almenning, pkt. 4 Seterområder prioritert for vern heter det også: «I motsetning til i hytteområder hvor en gjerne vil unngå for mange hus spredt rundt i landskapet, så vil det i et setermiljø gjerne være en fordel om boder /uthus er atskilt fra seterhuset, og gjerne også gjøres større enn tillatt i hytteområder nettopp for i volum og fasong å kunne minne om gamle fjøs og løer. Uthus må helst også plasseres slik at det oppstår tunvirkning.» Andre myndigheter - høringsuttalelser Vang Almenning har samtykket til tiltaket. Saken er forelagt Hedmarken Landbrukskontor, som ikke har noen landbruksfaglige merknader til søknaden. Fylkesmannen i Hedmark har i sin uttalelse ikke vesentlige merknader til søknaden om dispensasjon, men ber kommunen vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt. Hedmark fylkeskommune, Fylkesdirektøren mener, ved sin vurdering , at det vil være presedensskapende og uthule både kommuneplanen og kommunedelplanen når det gjelder bevaringsområder knyttet til setring, dersom tillatelse gis. Fylkesdirektøren fraråder at det gis dispensasjon. VURDERING: Hamar kommune foretok allerede i januar 2012 en vurdering av eksisterende uthus/fjøs i forbindelse med eiendomsskattebesiktigelse. Det ble på det tidspunktet konstatert at uthuset/fjøset allerede da var i så dårlig forfatning og at det var kondemnabelt. Det er nå gått 5 år siden denne besiktigelsen. I løpet av de 5 årene som er gått, har uthuset/fjøset forfalt enda mer. Bildedokumentasjon tatt i 2016 viser at det kun er rester av bygget som står igjen. Omsøkt anneks er på 32 m² BRA (bruksareal)og mye mindre i areal enn opprinnelig uthus/fjøs. Uthuset/fjøset er i Matrikkelen registrert med BRA på 140 m².. Hamar kommunes planfaglige/antikvariske myndighet har vurdert søknaden om riving av restene av uthuset/fjøset, og kommet fram til at uthuset/fjøset er i så dårlig

5 forfatning at en rehabilitering av bygningen for å få den funksjonell i forhold til omsøkt bruk, vil påføre eier store kostnader. Hamar kommune anser at det blir det samme som å oppføre et nytt bygg. Det antas at restene av uthuset før eller siden vil rase sammen uten at det fysisk blir revet. Hamar kommune anser derfor at uthuset/fjøset med bakgrunn i opphørt bruk og slik det fremstår som lite relevant å rehabilitere/ gjenoppbygge/bevare og at riving av restene er naturlig. Det opplyses i søknaden at omsøkt anneks skal oppføres i laftet tømmer, ha torv på taket og vil få et estetisk uttrykk som er tilpasset eksisterende bebyggelse. Antall bygninger i forhold til opprinnelig seterdrift vil ikke øke. Hamar kommune er av den oppfatning at omsøkt anneks bidrar til å gjenskape opprinnelig setermiljø og at annekset kan fungere som en «erstatning» for uthus som rives, selv om bruksformålet blir et annet. Plan- og bygningslovens 19-2 gjelder for behandling av dispensasjoner: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Begge kriteriene må være til stede for at lovens vilkår om å kunne gi dispensasjon skal være oppfylt. Når det snakkes om fordelene, er det primært de samfunnsmessige hensyn og areal- og ressursdisponeringshensyn som er relevant. Vurdering i forhold til Kommuneplanen pkt og Kommunedelplanen pkt. 4 s intensjon og lovens formål «Eksisterende seteranlegg skal opprettholdes gjennom bruk til landbruks- og/eller fritidsformål. Landbruksdrift/seterdrift eller aktiv skjøtsel skal prioriteres for å ivareta kulturlandskapsverdier på seterområdene.» Uthuset/fjøset forfaller bare mer og mer. Hamar kommune anser at det kun er snakk om tid før restene av uthuset/fjøset faller ned. Da vil det kun være 2 bygninger igjen på seteranlegget som tidligere besto av 4 bygninger. For at seteranlegget skal bære preg av å være seter, anser derfor Hamar kommune det som en fordel at annekset bidrar til å gjenskape det opprinnelige setermiljøet. «Økning i antall bygninger tillates i hovedsak ikke. Det kan tillates bruksendring, innvendige ombygginger, tilbygg eller andre tiltak, under forutsetning av at dette gjøres på en slik måte at det fremmer bevaring eller gjenskaping av setermiljø.» Hamar kommune er av den oppfatning at det ikke vil bli en økning i antall bygninger, men at annekset oppføres som et erstatningsbygg for uthus/fjøs. Det vil heller ikke bli økning i antall bygninger i forhold til tidligere seterdrift (4 bygninger). «Gjenoppføring av bygning på samme sted og med samme ytre mål som opprinnelig seterbygg, og med et uttrykk som er tilpasset bebyggelsen for øvrig, kan tillates etter søknad dersom det bidrar til å ivareta eller gjenskape setermiljø.»

6 Hamar kommune har i flere saker gitt tillatelser til riving og gjenoppføring av bygninger med annen størrelse og annen plassering enn det opprinnelige både på Lavlisætra og andre seterområder i Vang Almenning. De sakene som kan nevnes er saknr. 12/2985 og saknr.14/626 som gjelder riving og oppføring av både ny fritidsbolig og nytt uthus på eiendommen Fjellvegen 2055 (Lavlisætra) og saknr. 13/4382 som gjelder riving og oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen Lageråkvislavegen 253 (Lageråkvisla). I tillegg har Hamar kommune i saknr 01/2670 gitt tillatelse til oppføring av ny uthusbygning på Syljuset (gnr 46, bnr 1). Hamar formannskap har i saknr. 10/79 gitt tillatelse til oppføring av erstatningsbygg for fritidsbolig på Bringbu. Det er også i 2011 i saknr 11/4040 gitt tillatelse til riving og oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen Fjellvegen 2918 (Bringbu). Disse tillatelsene, med unntak av saknr. 01/2670 og formannskapssaknr. 10/79, er gitt etter at Kommuneplan for ble vedtatt i oktober Med bakgrunn i at det er gitt tilsvarende tillatelser både til riving og oppføring av nye bygninger (erstatningsbygninger) tidligere, at søknaden ikke skiller seg vesentlig ut fra tidligere gitte tillatelser og at oppføringen av annekset bidrar til gjenskaping av setermiljø, anser Hamar kommune at det derfor kan gis tillatelse til omsøkt riving og nyoppføring. Hamar kommune ser det som en fordel at det oppføres et erstatningsbygg for uthuset/låven som også uten riving med tiden vil forsvinne. Dette for å gjenskape setermiljøet og for å sikre at seterområdet får framtidig bruk. «Eksisterende bygninger, opprinnelige trapper, murer, gjerder, terrasseringer og lignende elementer i bygningsmiljøet tillates ikke revet eller fjernet med mindre i samråd med antikvarisk myndighet/kommunen. Eldre fasader skal bevares med eksisterende uttrykk eller gjenskapes i dokumentert tidligere utførelse. Før det gis tillatelse til tiltak, skal antikvarisk myndighet gis anledning til å uttale seg.» Saken er forelagt både kommunens planfaglige/antikvariske myndighet og antikvarisk myndighet i Hedmark fylkeskommune. Hamar kommunes planfaglige/antikvariske myndighet har etter en nøye vurdering funnet det naturlig at det som er igjen av låven/uthuset ikke vil være noe av bevaringsverdi og heller ikke noe å rehabilitere/gjenoppbygge. Det anses at det kun er en liten andel av materialene som eventuelt kan gjenbrukes. Med bakgrunn i at bygningen er SEFRAK-registrert og at bygningen ligger innenfor område hvor bevaring av kulturmiljø er vesentlig, vil det ved riving være behov for antikvarisk dokumentasjon i henhold til pkt. 36 i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommune, Fylkesdirektøren har i sin uttalelse ikke gitt noen spesiell begrunnelse for hvorfor en eventuell riving av uthuset/fjøset ikke kan gjennomføres. De har kun sagt at riving ikke kan anbefales. Antikvarisk myndighet i fylkeskommunen er av den oppfatning at oppføring av nytt hytteanneks vil være presedensskapende og uthule planbestemmelsene. De fraråder derfor at det gis dispensasjon. Verneverdi og utfordringer knyttet til setermiljøer er omtalt i Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer.

7 «Verneverdi: Setermiljøene er viktige som levende miljøer, men også som kilder til tidligere tiders bruksmåter og ressursutnyttelse i utmark. Disse miljøene inneholder også en stor bredde og variasjon i typer kulturminner, og omfatter både bygninger og landskap. Seterområdene har i tillegg stor estetisk verdi og opplevelsesverdi, og spiller en viktig rolle i forhold til verdiskaping og profilering innen næringen. Utfordringer: Sikre helhetlige miljøer, med både landskap og bygninger. Sikre et representativt utvalg mht setertyper. Hindre at landskapet gror igjen. Sikre i størst mulig grad opprinnelig funksjon og preg. Opprettholde en aktiv bruk gjennom beiting og slått. Hindre at husene forfaller.» Hamar kommune anser at det, selv om den tradisjonelle seterdriften opphørte for mange år siden, er viktig at seterområdene blir brukt av framtidige generasjoner. Hamar kommune er av den oppfatning at oppføring av nytt anneks kan bidra til at det, som søker også oppgir som begrunnelse for oppføringen, blir plass til storfamilien og at dette vil skape «liv og røre» på seterområdet i framtiden. Hamar kommune mener at oppføring av nytt anneks vil sikre framtidig bruk av seterområdet. Bruk av seteranlegget vil også hindre at landskapet gror igjen og hindre at husene forfaller. I stedet for at seterområdet på sikt kun skal bestå av 2 bygninger (seterhus og uthus) og mer bære preg av å være et område med fritidsbolig med uthus, vil oppføringen av et anneks i samme stil som eksisterende seterhus og uthus bidra til at det mer vil se ut som en seter bestående av flere bygninger. I Kommunedelplan for Vang Almenning, pkt. 4 Seterområder prioritert for vern heter det også:: «I motsetning til i hytteområder hvor en gjerne vil unngå for mange hus spredt rundt i landskapet, så vil det i et setermiljø gjerne være en fordel om boder /uthus er atskilt fra seterhuset, og gjerne også gjøres større enn tillatt i hytteområder nettopp for i volum og fasong å kunne minne om gamle fjøs og løer. Uthus må helst også plasseres slik at det oppstår tunvirkning.» Omsøkt anneks som er på 32 m² BRA skal plasseres med en avstand på ca 10 meter i vestlig retning for seterhuset. Både avstand og størrelse er mer enn det som er tillatt i forhold til vanlig hytteområder i Vang Almenning. Annekset vil, sammen med seterhus og uthus, danne et tun. Hamar kommune anser derfor at oppføringen ikke kommer i konflikt med bestemmelsen i Kommunedelplan for Vang Almenning. Vurdering i forhold til Naturmangfoldslovens 8-12 Temakart for naturmangfold er sjekket, og det er ikke gjort noen funn.

8 Det er ovenfor gitt en redegjørelse for hvilke vurderinger kommunen har gjort i forhold til riving av restene av uthuset/fjøset og hva som er bakgrunnen for at kommunen mener det er en fordel av det gis tillatelse til oppføring av anneks. Hamar kommune er av den oppfatning at en innvilgelse av dispensasjonssøknaden ikke vil ha noen negativ innvirkning på det samfunnsmessige og areal- og ressursdisponeringshensyn. Hamar kommune anser at det kan komme lignende saker på sikt på seterområder, men er likevel av den oppfatning at dersom bygningsmasse skal bevares eller at det skal foretas gjenoppbygging, må det skje på et tidligere stadium enn i angjeldende sak. Hamar kommune er av den oppfatning at hver og en av de sakene som eventuelt kommer i ettertiden, vil måtte vurderes særskilt, slik som det også er gjort ved tidligere tillatelser. Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger, er Hamar kommune av den oppfatning at hensynet med bestemmelsen det dispenseres fra derfor ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi tillatelse er større enn ulempene. KONKLUSJON: Ut fra en totalvurdering og i samråd med Hamar kommunes planfaglige myndighet, gis det derfor tillatelse til riving av resterende del av uthus/fjøs og oppføring av nytt anneks i samme estetiske utførelse som seterhus og uthus. MERKNADER: a) For tiltak som trekkes tilbake eller faller bort, refunderes 50% av gebyret for saksbehandling. Beregnede gebyr for ansvarsforhold refunderes ikke. Tillatelsen faller bort hvis tiltaket ikke er igangsatt inne 3 år, eller innstilles i mer enn 2 år, fristen kan ikke forlenges. jf. Plan- og bygningslovens b) På grunn av at et betydelig antall mennesker skades og dør i hjemmeulykker hvert år er det blant annet viktig å passe på følgende: Mot beferdet område skal det være snøfangere ved rasfare. Det skal etableres forskriftsmessige røykvarslere, brannslokkingsutstyr og rømningsveger. c) Tomta kan ikke oppfylles og/eller nedskjæres mer enn 1.5 m i tettbebygd strøk og 3.0 m i strøk med spredt bebyggelse. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Endringer i terrenget må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei. d) Bygningen tillates ikke tatt i bruk til annet formål uten at dette er godkjent på forhånd etter søknad. e) Installasjon av nytt ildsted er unntatt fra søknadsplikt dersom det er sikret en kvalifisert kontroll. f) Overvann fra taknedløp skal være infiltrert på egen grunn. g) Dersom det i forbindelse med gravingen oppdages automatisk fredede kulturminner eller forurenset grunn, skal arbeide straks stanses og videre fremdrift avklares med Hedmark fylkeskommune for kulturminner og Hamar kommune for forurenset grunn. h) Tiltakshaver skal koordinere alle endringer i planene med bygningsmyndigheten samt at vilkårene som bygningsmyndigheten stiller i tillatelsen blir ivaretatt. i) Bygningen tillates ikke tatt i bruk før det foreligger ferdigattest eller unntaksvis midlertidig brukstillatelse.

9 j) Med henvisning til Matrikkelovens 20 og forskriftenes 60 gjøres det oppmerksom på at alle endringer som følge av tiltaket blir oppdatert i Matrikkelen (nasjonalt eiendomsregister). k) Kasserte løsøregjenstander eller stoffer fra bygging, rehabilitering og riving, slik som treverk, metaller, betong, tegl, asfalt m.v. er produksjonsavfall som skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte jf. forurensningsloven 32. Brenning av denne type avfall er ikke tillatt. Med lovens formulering brukes på annen måte menes her fylling. Fylling kan skje med rene, sorterte masser som jord og stein samt sortert og knust betong, betongvarer og tegl. Fylling krever tillatelse ihht. Plan- og bygningsloven. l) Tiltakshaver skal ha avklart forholdet til offentlige eller private ledninger og kabler i grunnen og i luft som kan bli berørt av tiltaket. Vi ønsker lykke til med byggearbeidet og står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger/veiledning tlf: Med vennlig hilsen Marit Lillehagen Byggesaksbehandler postmottak@hamar.kommune.no Børge H Jacobsen Avdelingsleder Byggesak Dette brevet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. KOPI: Hedmark Fylkeskommune, Fylkesdirektøren, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmarken Landbrukskontor, Stange kommune, 2336 STANGE Hedmarken Brannvesen, Åkersvikvegen 3, 2321 HAMAR Hamar kommunes planfaglige myndighet