#OMSTILLING Sektorgruppe 3 Samfunn og infrastruktur

Transkript

1 #OMSTILLING Sektorgruppe 3 Samfunn og infrastruktur Samfunnsutvikling Plan Teknisk Prosjekt Byggesak Oppmåling Landbruk Næringsutvikling Folkehelse / Kommuneoverlege Samferdsel og park Vann og avløp Eiendom Brann og redning

2 Prioritering: I netto driftsutgifter inngår funksjonene: 301, 302, 303, 335, 360 og 365 Dere har middels samlet ressursbruk Noen «spesielle» planer har medført ekstra arbeidsmengde/ressursbruk på f. 301 Tall for 2015: 713,- pr innb. Tall for 2014: 765,- pr innb.

3 Byggesak mm. - prioritering pr funksjon: Litt lavt på f. 335 «Rekreasjon i tettsted» og høyt på f. 301 «Plansaksbehandling»

4 Samfunnsutvikling Anbefalte tiltak Gebyrnivåer Kostra-nivåene en middels ressursinnsats og noe høy på planlegging. Vi har lave gebyrnivåer på plansaksbehandling. Det bør være mulig å heve gebyrnivåene noe, og spesielt på plansaksbehandling. Herunder også å vri noe av saksbehandlingsressursen mot byggesak Samlet sett kan det innebære en inntektsøkning på kr , Risiko: Mindre ressurser til egenplanarbeid og dyrere for utbyggere Innføre gebyr for skjenkesaker for enkeltanledninger avslutte avtale om karrieresenteret OPUS ,- Risiko samarbeidet avsluttes - mindre lokal opplæring for voksne Kutte særskilte tiltak til integrering som i dag gis til lag og foreninger gjennom Frivilligsentralen kr ,- Tilskuddet til frivillige arbeid kuttes integreringstiltak ikke gjennomført 4

5 Samfunnsutvikling Tiltak som kan gjennomføres Avslutte avtale om etablererveileder ,- Risiko: Mindre veiledning til private nyetablerere Generell driftsreduksjon på landbruk ,- Risiko: mindre veiledning, befaringer og oppfølging av enkeltbrukere Vurdere interkommunalt samarbeid om oppmåling, plan og byggesaksbehandling med Lunner kommune. Kan gi større grad av fleksibilitet og robusthet forenkling for byggenæringen. Må utredes nærmere hvis det er politisk initiativ og vilje i begge kommuner. 5

6 Samfunnsutvikling Vurderte, ikke anbefalte tiltak Kommunen har høy prioritering på næring. En andel av dette er samarbeidsavtaler om Hadelandshagen og Reiselivssamarbeidet for Gjøvikregion, Hadeland og Ringerike. Samlet er det tilskudd på kr ,- årlig Viktige samarbeidstiltak for næringslivet og samarbeidsavtaler om finansiering må sies opp. En har et interkommunalt for å gjennomføre kontroll og støtte ifht Miljørettet helsevern: GHMT kr ,- årlig Lovpålagte oppgaver for miljøretta helsevern blir ikke gjennomført Ytterligere reduksjon driftsnivået på landbrukskontoret kr ,- Må kutte i lovpålagte oppgaver Kutte i næringsutvikling kr ,- Oppfølging av næringslivet, bredbåndsutvikling, eiendomssalg Kutte i tilskuddet til frivilligsentralen, fra kr Gir reduserte inntekter 6

7 Teknisk Anbefalte tiltak Kommunale veger Kostra viser at Gran kommune prioriterer kommunale veger høyt, men at kommunen driver svært rimelig pr. km veg. = Antall km kommunal veg må reduseres dersom kommunen skal redusere utgiftene til kommunale veger. Forslag: Adkomstveger (både i og utenfor boligfelt) og bygdeveger med inntil 20 boenheter, overføres til brukerne av vegene (omklassifiseres til private veger). Vil berøre inntil 32 km veg som betjener 700 boenheter. Kan gi ca. 1 mill. (+ 200 i reduserte brøytekostnader fra 2022) Det finnes i dag flere tilsvarende veger i kommunen som driftes privat (Hanserudvegen, Bergetgutua, Fagertunbakken, Nesgutua, Orstadgutua, Plassbakken med flere) 7

8 Gatelys Kommunen drifter gatelys langs private veger og langs fylkesveger Gatelysdrift langs private veger kan tilbakeføres til private. Kan gi ca. 150 Risiko: Mørklagte veger Gatelysdrift langs fylkesveger er egentlig fylkeskommunens ansvar. Kan gi ca. 400 Risiko: Mørklagte veger 8

9 Selvkostområdene innen Vann og avløp (VA) Det er gjennomgått hvilke tjenester VA mottar fra andre virksomheter i kommunen, som VA ikke betaler for. Kan gi ca

10 Teknisk - Tiltak som kan gjennomføres Redusert drift og vedlikehold på veg: Kutte ut støvdemping, kan gi 200 Risiko: Dårligere veger og mer støvplager Fakturering ved falske automatiske brannalarmer fra bedrifter. Kan gi 50 Risiko: Færre firmaer kommer til å benytte seg av muligheten, noe som gir senere varsling og større omfang ved reelle hendelser. 10

11 Teknisk Vurderte, ikke anbefalte tiltak Nedklassifisering til private veger, adkomst- og bygdeveger som betjener mellom 20 og 40 boenheter (berører 575 boenheter, 25 km veg, kan gi 800,) relativt høyt trafikkgrunnlag Kutte drift av gatelys langs kommunale veger ingen besparelse på kort sikt fordi anleggene må fjernes Kutte ut rensk av vegkanter vil føre til mer behov for annet vedlikehold og dårligere sikt langs vegene La være å vedlikeholde kommunens grøntområder (brukes 1 mill.,) meget uheldig i forhold til omdømme 11

12 Eiendom: Prioriterer omtrent som Kgr. 10, men under landssnittet Hvis samme ressursbruk som landssnitt = + 9,0 mill. kroner

13 Utgifter til vedlikehold pr m2: MEGET lavt nivå, 26 kr/m2 i h.t. Kostra, men vedlikeholdsutgiftene er reelt noe høyere da tallet ikke inkluderer utgifter til vaktmestere Tar man inn kostnader til vaktmestere, ligger snittet på 44 kr/m2 til vedlikeholdsaktiviteter Norsk Prisbok tilsier et behov på ca. 73 kr/m2 i snitt for å ivareta bygningenes verdi Kommunens beregninger viser at vedlikeholdsnivået bør øke med 3 mill. årlig for verdibevaring. I tillegg er det et stort vedlikeholdsetterslep, samt at det brukes mindre på drift enn det burde (særlig knyttet til tekniske anlegg).

14 KOMMUNALE EIENDOMMER Gran kommune har flere kvm formålsbygg pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med Østre Toten og Lunner, kunne Gran hatt 9500 m2 mindre. I forhold til snitt for sammenlignbare kommuner ca m2 mindre. Viktig å utnytte kapasiteten i eksisterende bygg Ved å redusere bygningsmassen med 5000 m2, reduseres behovet for økte bevilgninger til eiendommer med ca. 2,5 mill., til 6,5 mill. 14

15 SALG AV EIENDOMMER direkte inntekter Kommunen har en del eiendommer som bør selges. De av kommunens boliger som er dårlig egnet i forhold til behovet, kan innbringe ca. 15 mill. kr. ved salg. Betyr til dels reduserte inntekter Kan gi rom for å anskaffe egnede boliger (jfr. boligplan) som kan gi inntekter Salg av Solvang og deler av Bjørklund, kan gi mill. kr. Dersom skolestrukturen endres, vil det gi rom for salg av eiendommer. Huset har en sentral plassering i Brandbu, salg kan gi ca. 15 mill. HUSK: Dette er «engangspenger», men vil gi mindre vedlikeholdsbehov. 15

16 SALG AV EIENDOMMER drift og vedlikehold Salg av Solvang og hele eller deler av Bjørklund Innsparingen er i hovedsak tatt før. Vil gi ca. 25 pr. skole. Salg av Huset (tall fratrukket inntekter) Kan gi ca. 90 i innsparing på eiendomsdrift med dagens nivå Kommunen burde brukt 250 Nedleggelse av en skole med påfølgende salg av eiendommen Kan gi mellom i innsparing på eiendomsdrift pr. skole Kommunen burde brukt mellom mill. pr. skole I tillegg slipper kommunen å utbedre vedlikeholdsetterslep med: Grymyr 5,1 mill. Sanne 12,3 mill. Fredheim 7,3 mill. Kostnader for å få disse byggene oppgradert slik at de tilfredsstiller dagens behov/krav (lærerarbeidsplasser, garderober, universell utforming etc.), er ikke medregnet. 16

17 Oversikt Samfunnsutvikling Anbefalte tiltak : 0,8 mill. Kan gjennomføres: 0,4 mill. Ikke anbefalt: 2,0 mill. Teknisk Anbefalte tiltak : 1,8 mill. Kan gjennomføres: 0,2 mill. Ikke anbefalt: 1,8 mill. 17

18 Oppsummering Sektorgruppe 3 har samlet kommet fram til: Mulige tiltak med potensial besparelse i størrelsesorden kr. 2,6 mill. som kan / bør gjennomføres Mulig tiltak på ytterligere 0,6 mill. som kan gjøres, men som ikke anbefales. I tillegg er det vurdert tiltak som ikke kan / bør gjøres, som utgjør ca. 4,0 mill. Besparelser som følge av eventuell avhending av bygg, er ikke medregnet. Dette er knyttet mot hva som vedtas i forhold til tjenestenivå / -struktur i andre virksomheter. Besparelsene knyttet til formålsbygg ligger på ca. 500 kr/m2 i forhold til dagens nivå. Besparelser på framtidig vedlikehold og lukking av vedlikeholdsetterslepet, er veldig varierende i forhold til hvilke bygg som avhendes 18