SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og betalingsregulativet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens evaluering av vann- og avløpsforskriften, samt betalingsregulativet til etterretning. Kommunestyret vedtar at forskriftens 7 og 8.3.1, 3. avsnitt endres slik at det betales engangsgebyr og abonnementsgebyr per boenhet. Endringen gjøres gjeldende fra Kommunestyret vedtar å innføre graderte satser for feiing fra og med Rådmannen bes legge fram en modell for dette i forbindelse med budsjettarbeidet for Rådmannen bes, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, å vurdere en overgang til fullt selvkostregnskap for områdene kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vann- og avløpsgebyrer Vedlegg 2: Betalingsregulativ 2011 Saksopplysninger Kommunestyret fattet i sak 58/10, i møte den 16. desember 2010 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å ikke endre forskriften for vann- og avløpsgebyrer, sist vedtatt i sak 57/09. Alle prinsipper blir gjennomgått i forskriften i løpet av For evaluering og erfaringer med gjeldende forskrift. Rådmannen har gjennomgått forskriften for vann- og avløpsgebyrer, som ble vedtatt i kommunestyret i september Rådmannen har også vurdert andre områder i sist vedtatte betalingsregulativ for 2011, for å se om det er noen prinsipper her som gir urimelige utslag for enkelte brukergrupper. Regnskapstall per i dag viser at inntektene fra kommunale avgifter (vann og avløp) ligger litt over budsjettet. Avviket er imidlertid ikke så stort at det er grunn til å endre avgiftene midt i ett budsjettår. Et eventuelt overskudd ved årets slutt vil uansett bli satt av til et eget selvkostfond, og slik være med på å dempe behovet for en økning i årene framover.

2 I denne saken vurderes kun prinsippene i de vedtatte dokumenter. Når det gjelder størrelsen på de ulike betalingssatsene, samt totale budsjetterte inntekter hører dette naturlig til den kommende budsjettprosessen for Vurdering Forskriften for vann- og avløpsgebyrer har nå vært gjeldende i drøyt ett og ett halvt år. Etter rådmannens oppfatning fungerer forskriften bra. Det har kommet noen innspill til ønske om endringer, samt at enkelte mener deler av forskriften slår uheldig ut enten for enkeltpersoner eller for hele brukergrupper. De berørte delene av forskriften blir kommentert under: Forskriftens 7: Engangsgebyrer for tilknytning: Kommunestyret ble forelagt to alternativer for fastsetting av engangsgebyrer ved tilknytning av vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett engangsgebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett engangsgebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Inntektstapet ved å frita boenhet nr 2 vil avhenge av antall nye tilknytninger det enkelte år. Det planlegges relativt store boligutbyggingprosjekter i årene framover. Ved å opprettholde dagens forskrift på området vil kommunen gå glipp av store inntekter, som må dekkes inn ved at øvrige abonnenter må betale tilsvarende mer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens 7 endres slik at alle betaler engangsgebyrer per boenhet. Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: På samme måte som for 7 ble kommunestyret forelagt to alternativer for fastsetting av årlig abonnementsgebyr på vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett gebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis, samtidig som alternativ 2 innebar et årlig inntektstap beregnet til kroner, som må fordeles på de øvrige abonnentene. Ett argument for alternativ 2 er at det i praksis kan være vanskelig i enkelte tilfeller å kontrollere om en bolig har en eller to boenheter, spesielt i tilfeller hvor det gjøres endringer på allerede oppførte boliger. Dette kan imidlertid kompenseres ved bedre rutiner for kontroll og tilsyn. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett gebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Etter hvert som flere og flere installerer vannmåler vil kommunens inntektstap stige. I 2015, når alle skal ha vannmåler, vil inntektstapet ved dagens forskrift være i størrelsesorden kroner per år.

3 Når de planlagte boligprosjektene gjennomføres i årene framover vil de årlige inntektstapene bli enda høyere. Dette inntektstapet må dekkes inn ved at øvrige abonnenter betaler tilsvarende mer i årlige gebyrer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens endres slik at alle betaler abonnementsgebyr per boenhet. Nivået på dagens vann- og avløpsgebyrer er relativt høyt sammenlignet med mange andre kommuner. Rådmannen mener derfor at alle tiltak som kan bidra til å stabilisere dagens nivå, alternativt redusere dette, bør vurderes. Forskriftens 8.3.1, 1. avsnitt: Abonnementsgebyr: Det åpnes her for at abonnementsgebyret (den faste delen av årsavgiften) kan differensieres etter brukerkategori. I betalingsregulativet er det ført opp fire ulike brukerkategorier; næring (per foretak), borettslag (per boenhet), bolig/fritidsbolig 1-2 boenheter og bolig med mer enn 2 boenheter (per boenhet). I 2011 er avgiften lik for alle fire gruppene (vann kr 1710, avløp kr 1700). Kommunestyret står fritt til å fastsette ulike satser for de ulike gruppene. I tillegg kan det foretas en ytterligere inndeling i flere brukerkategorier. I og med at vann- og avløpsavgiften fastsettes etter selvkostprinsippet, innebærer en reduksjon for en gruppe en økning i avgiften for de andre gruppene. Prinsippet om differensiering er allerede nedfelt i forskriften. For store forbrukere av vann betyr dagens satser lite for den totale kostnaden. For boliger vil størrelsen på den faste delen gebyret (abonnementsgebyret) bety relativt mer for det årlige gebyret som abonnenten må betale. Satsene er i dag fastsatt med tanke på at kommunen må få inn nok inntekter til å dekke de totale kostnadene til produksjonen av vann- og avløpstjenester. De store investeringene som er gjennomført til infrastrukturtiltak de senere år tilsier et høyt nivå på den faste delen av gebyret. En reduksjon av abonnementsgebyret for boliger kan ikke kompenseres ved en tilsvarende økning for næringseiendommer. Årsaken til dette er at antall næringseiendommer er så mye lavere enn antall boliger. En større differensiering mellom de ulike typene for boliger (herunder borettslag og sameier) vil medføre en forskjellsbehandling av brukere som mottar akkurat de samme tjenestene. Rådmannen vil derfor anbefale at dagens satser opprettholdes. Forskriftens 8.3.1, 2. avsnitt: Abonnementsgebyr: Abonnementsgebyr for næring betales per registrerte foretak på eiendommen, uavhengig av størrelse og faktisk forbruk. Det er imidlertid i betalingsregulativet åpnet for at foretak med dokumentert lavt forbruk kan betale en nedsatt sats. Rådmannen kan vanskelig se for seg en annen modell som er både mer rettferdig og enkel å forvalte. Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: I den nye forskriften må borettslag betale ett abonnementsgebyr per boenhet. Isolert sett kommer borettslagene dårligere ut med den nye forskriften sammenlignet med tidligere praksis. Dette skyldes at boenhetene i ett borettslag nå likebehandles med andre former for boenheter. Det kan likegodt argumenteres med at borettslag tidligere har vært subsidiert på bekostning av andre boformer. Dette temaet er behørig behandlet i kommunestyrets sak 58/10. Rådmannen vil med bakgrunn i den saken, ikke fremme forslag om å endre forskriften på dette området.

4 Forskriftens 10: Avvik i årsgebyret: Det er åpnet for at dersom avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller beregnet avløpsmengde. Spørsmålet er hvor grensen for ett slikt avvik skal settes. I en tidligere sak angående Matpartner ble det konkludert med at avviket var for lite til at en nedsetting av avløpsgebyret kunne innfris. Praksis i Trondheim kommune er at grensen for vesentlighet ligger på rundt 50 %. Praksisen i Trondheim kommune kan brukes som en rettesnor, men samtidig er det meget viktig at det i slike saker brukes en stor grad av skjønn uten at dette må medføre forskjellsbehandling ved ulike saker. I slike skjønnsmessige vurderinger må det legges vekt både på omfang (avvik målt i %) og beløpets størrelse og betydning. Det har ikke vært mange saker av denne type, slik at rådmannen vil anbefale at slike saker behandles som enkeltsaker ut i fra hver enkelt saks fakta. Alternativet, som rådmannen ikke vil anbefale, vil være å innføre eksakte grenser for hvor stort et avvik skal være. En slik modell vil nok oppleves som både rigid og lite fleksibel. Gebyrregulativet: Kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker: Det har den senere tid vært fokus på størrelsen på denne type gebyrer i kommunenorge. I Kostra er det mulig å sammenligne kommunenes ulike gebyrpolitikk. Klæbu kommune har valgt en modell som går ut på i størst mulig grad å harmonisere gebyrsatsene med Trondheim kommune. Dette er en modell som er begrunnet i at Klæbu tilhører samme region som Trondheim, og at det derfor er naturlig med tilnærmet samme gebyrnivå. Klæbu kommune er ikke i en slik situasjon at en må bruke unormalt lave gebyrer for å skaffe til veie økt tilflytting til kommunen. En alternativ modell er å harmonisere gebyrnivået med andre nabokommuner, f.eks Melhus, Skaun og Malvik. I praksis vil dette bety at gebyrene blir lavere enn dagens satser. Det er anbefalt at gebyrene innenfor denne sektoren i størst mulig grad skal gjenspeile hva det virkelig koster å produsere tjenestene (selvkostprinsippet). Det er vanskelig på forhånd å beregne hva som er riktig selvkostpris for de ulike gebyrene, da disse i stor grad er avhengig av aktiviteten i markedet og derfor vil svinge kraftig fra år til år. En mulighet er å foreta selvkostberegninger ved regnskapsårets slutt, og eventuelt avsette et overskudd til et eget selvkostfond, slik det i dag gjøres innenfor vann og avløp. I dårligere år vil det være mulig å bruke av dette fondet for å dekke opp underskudd på området. I en selvkostmodell er det viktig å se gebyrnivået i et femårig perspektiv for å unngå store svingninger i satsene fra et år til et annet. Dagens gebyrnivå reflekterer, etter rådmannens oppfatning, tilnærmet den kostnaden Klæbu kommune har på å produsere disse tjenestene. Rådmannen vil anbefale at en overgang til et selvkostregnskap for disse tjenestene vurderes i forbindelse med høstens budsjettarbeid. Gebyrregulativet: Feieavgifter: I Klæbu kommune betaler alle lik feieavgift uavhengig av frekvensen på feiing. Mange andre kommuner har innført graderte satser avhengig av om pipa feies hvert år, annethvert år eller en gang hvert fjerde år. Rådmannen mener det er et fornuftig prinsipp at det skal betales etter reelt forbruk av en tjeneste. Kostnaden med å feie en pipe hvert år vil være større enn om feiing utføres hvert fjerde år. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret vedtar et prinsipp om graderte satser for feiing. Størrelsen på satsene og øvrige prinsipper vil bli lagt fram i forbindelse med budsjettarbeidet for Ved fastsetting av satsene må det tas hensyn

5 til at kostnadene til feietjenesten ikke kun er avhengig av feiefrekvens, men at feieren også utfører andre relevante arbeidsoppgaver. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannens innstilling innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. En eventuell endring av forskriften eller betalingsregulativet på ett eller flere områder kan imidlertid på økonomiske konsekvenser avhengig av virkningstidspunktet for endringene.