Byrådssak 122/15. Forslag til ny lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr. EVA

Transkript

1 Byrådssak 122/15 Forslag til ny lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr. ANLS EVA Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag til ny lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten har evaluert og revidert den gjeldende vann- og avløpsgebyrforskriften fra Byrådet vedtok å sende forslaget ut på høring i møtet den , sak Høringsrunden er gjennomført i tråd med forvaltningsloven 37. Innkomne høringsuttalelser, i alt 2, er vurdert i Vann- og avløpsetatens fagnotat datert Etter Vann- og avløpsetatens mening gir ingen av høringsuttalelsene grunnlag for å anbefale endringer i det forslaget som ble sendt på høring. Forskriftsforslaget, høringsuttalelsene og endringene er redegjort nærmere for under saksutredning. Gjeldende lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer ble vedtatt av Bergen bystyre i Dette følger av forskriftens punkt 14 at denne skal evalueres for å rette opp eventuelle skjevheter. Vann- og avløpsetaten har evaluert forskriften og erfaringene med denne i praksis. Erfaringene ved forskriften er gjennomgående positive. De relativt få tilbakemeldingene som er mottatt på høringsforslaget samstemmer med de positive erfaringene. Forslaget til ny lokal forskrift innebærer ingen vesentlige materielle endringer eller gebyrmessige endringer for kommunens abonnenter. Beregningsprinsippene og innretningene videreføres. Enkelte bestemmelser er nye, men i hovedsak er endringene presiseringer og tydeliggjøring av eksisterende forskrift. En del formuleringer i forskriften er også tilpasset endrede lover og forskrifter. "Norm for vannmålerinstallasjoner" og forslag til forskrift er søkt harmonisert, særlig med hensyn til definisjoner, samt at flere av bestemmelsen i vannmålernormen er foreslått som regler på forskriftsnivå. Regelteknisk er forskriften inndelt i paragrafer i stedet for punkter. Gjennom disse endringene har den nye forskriften fått en bedre formaloppstilling, oversiktlighet og leservennlighet. Byrådet viser til Vann- og avløpsetatens notat datert og slutter seg i hovedsak til de vurderinger som fremkommer der. Byrådet anbefaler at forslaget til forskrift vedtas slik det fremkommer i vedlegg 1. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det tilligger bystyret å fatte vedtak om lokale forskrifter. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 5, jf. 4, og forurensingsforskriften kapittel 16 vedtas lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr for Bergen kommune slik det fremkommer i vedlegg Forskriften kunngjøres i henhold til lov om Norsk Lovtidend av 19. juni 1969 nr. 53 og trer i kraft en måned etter kunngjøringen, jf. samme lovs 3. Dato: 14. april

2 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Forslag til lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr i Bergen kommune. 2. Vann- og avløpsetatens fagnotat datert med følgende vedlegg: - Høringsuttalelse 1 - Høringsuttalelse 2/utdrag fra korrespondanse - Brev om høringsuttalelse ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer - Høringsliste for brev om høring - Kunngjøring annonser BT og BA Kunngjøring BT Kommunetorget

3 Saksutredning: Bakgrunn: Gjeldende lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer ble vedtatt av Bergen bystyre i Dette følger av forskriftens punkt 14 at denne skal evalueres for å rette opp eventuelle skjevheter. Vann- og avløpsetaten (VA-etaten) har evaluert forskriften og erfaringene med denne i praksis. Erfaringene ved forskriften er gjennomgående positive. Bakgrunnen for evalueringen skyldes at det ved vedtakelsen av gjeldende forskrift i 2001, ble innført en omfattende systemomlegging av gebyrregelverket. Det ble bl.a. innført en todelt gebyrmodell, hvor det totale årsgebyret besto av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Retten for den enkelte abonnent til å kreve forbruket målt, ble også innført. Minimumsgebyrer ble ikke tillatt lenger. Systemomleggingen ga et særlig behov for etterkontroll av forskriftens virkninger. VA-etaten har vurdert henvendelser fra abonnenter, klagesaker, herunder tema og antall, for å belyse om forskriften virker etter sin hensikt og hvorvidt det er behov for endringer eller forbedringer. Siden forskriften trådte i kraft i 2002 har det vært få tilbakemeldinger om opplevde skjevheter. I korte trekk har kommunen gjennomsnittlig hatt 4-6 klagesaker årlig, og disse er fordelt på alle av forskriftens virkeområder: vannmålersaker, lekkasjesaker, engangsgebyr og årsgebyr. Basert på antall årlige klagesaker i forhold til ca abonnenter, mener VA-etaten at forskriften virker etter sitt formål. På bakgrunn av evalueringen har VA-etaten utarbeidet forslag til ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Bergen kommune. Forslaget til ny lokal forskrift innebærer ingen vesentlige materielle endringer eller gebyrmessige endringer for kommunens abonnenter. Beregningsprinsippene og innretningene videreføres. Høringsinnspill: Byrådet vedtok å sende forslaget ut på høring i møtet den , sak Gjennomføring av høringen ble utført av VA-etaten. Forslaget ble sendt på høring ved at annonser ble satt inn i lokalpressen, BT og BA, den og kunngjort på kommunetorget i BT I tillegg fikk 17 organisasjoner og virksomheter brev med orientering om høring og høringsfrist. Brevet var datert Høringsutkastet ble også lagt ut på Vann- og avløpsetatens hjemmesider på internett. Liste med oversikt over høringsparter følger vedlagt fagnotatet. Det samme gjelder for annonser og kunngjøring. Det er mottatt 2 skriftlige tilbakemeldinger på høringsforslaget. 1. E-post fra Erik Lindmo mottatt : Denne abonnenten skriver at "hvis abonnementsgebyret (vann og avløp) beregnes etter kvm mens forbruksgebyrene beregnes etter antall personer i husstanden, så blir hele gebyrgrunnlaget for vannog avløp mer rettferdig og mange slipper å installere vannmålere for å unngå dagens urettferdighet. Eventuelt kan både abonnement og forbruk beregnes etter antall personer." VA-etaten viser til at årsgebyr for vann- og avløp består av en abonnementsdel og en forbruksdel. Prinsippet for beregning av disse gebyrene er at de skal dekke kommunenes kostnader til vannforsyning og avløp. Gebyrene skal ikke være unødvendig vanskelig å administrere og samtidig skal de gi en best mulig rettferdig fordeling. 3

4 Der gebyrene beregnes etter eiendommens areal, er det vanlig at disse tar utgangspunkt i registrert bruksareal. For forbruksgebyret vil en stipulering av forbruk med utgangspunkt i areal og en vedtatt påslagsfaktor, gi det mest stabile realitetsbilde av forbruket. Det gir også forutsigbarhet i utmåling av gebyrene. Det blir likhet for alle abonnenter der forbruket beregnes etter stipulert modell. For abonnenter som mener det er store avvik mellom stipulert mengde vann og faktisk forbruk av vann, kan det søkes om vannmåler. Beregningsmåten er i samsvar med forurensingsforskriften 16-4, som sier at "[f]or eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse." Både gjeldende forskrift og forslag til ny forskrift stiller opp muligheten for privatabonnenter til å velge mellom stipulert eller målt forbruk. Beregningsmodellen som følger av forskriften er anerkjent og i bruk i store deler av landet og blant kommunene. 2. Innspill fra styret i Boligsameiet Kolstien Panorama. Dette innspillet er del av en lengre e-postkorrespondanse i en særskilt sak. Abonnent ønsker i sluttfasen av denne at sakens sentrale spørsmålstilling skal stå som uformelt høringsinnspill. VA-etaten har derfor tatt utdrag av den delen av korrespondansen som er sentral som høringsinnspill. Korrespondansen går utover denne sakens ramme og er derfor ikke gjengitt eller vedlagt i sin helhet. (Sakens dokumenter og vedlegg kan i sin helhet leses i ): "Situasjonen er den at dette bygget pga terrenget, terrassering og BYA har et enormt "dødt" areal som utelukkende har konstruksjonsmessig formål og som ikke kan brukes til noe, men som allikevel kommer med i beregningsgrunnlaget siden dette er definert som BRA. BRA for hele komplekset her er beregnet til 7430 kvm, noe som med kommunens norm for stipulert forbruk (1.3 m3 pr kvm BRA) ga et stipulert årsforbruk på 9659 m3 vann og tilsvarende for avløp. Da vi først ble klar over problemstillingen (etter tre måneder) fikk vi umiddelbart installert felles vannmåler. Den har nå vært virksom i noen uker og blir avlest av oss ukentlig. Det viser seg at ukeforbruket for hele sameiet så langt ligger på gjennomsnittlig 47 m3, tilsvarende ca m3 i året - altså bare 25 % av det stipulerte. Dette sparer vi selvsagt store summer på i forbruksgebyr. Men når det gjelder abonnementsgebyrene, så er jo disse faste. Hvilket vi opplever slår svært skjevt/urettferdig ut for oss. Logisk sett bør jo abonnenmentsgebyret stå i forhold til det reelle forbruket, og skulle i så fall vært redusert med 75 % for å komme i samsvar med dette. For kort å oppsummere den grunnleggende problemstillingen: Som forbruker kan man velge mellom stipulert vannmengde, som forholder seg til BRA. Eller målt vannmengde, dersom man antar at den stipulerte vil slå ugunstig ut. Kolstien Panorama har valgt målt vannmengde og kan dokumentere at reelt forbruk bare utgjør 25 % av det stipulerte. Altså slår BRA svært skjevt ut for oss. Da oppfattes det som svært urimelig at vi allikevel skal straffes for denne skjevheten på abonnementsdelen av avgiften. Vi mener at abonnementsavgiften bør harmoniseres med reelt forbruk. Det gjør det ikke slik Bergen Kommunes system er bygget opp og praktiseres i dag." VA-etaten viser til at formålet med gebyrregelverket er at kommunen skal få dekket sine kostnader med å levere vann- og avløpstjenester. Det er stor frihet for den enkelte kommune til å velge innretning av gebyrregelverket og hvordan gebyrene fordeles på brukerne. Det er mest vanlig å fordele gebyrene etter boenhetens størrelse, etter en bestemt arealberegningsmetode og altså uavhengig av hvor mye vann som brukes. Bergen kommune har valgt å bruke arealdata fra matrikkelen, for at arealene skal være entydig fastlagt etter samme beregningsmetode, og kun en gang. 4

5 Alle abonnenter kan kreve årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk, jf. forurensingsforskriften 16-4, 2. ledd. For abonnenter som har store hus/boliger og bruker lite vann er dette fordelaktig. Imidlertid er kostnadene med vann- og avløp slik at forbruksdelen, d.v.s. kostnadene med å produsere en liter ekstra med vann bare utgjør 10 % av det totale kostnadsbildet og 90 % av kostnadene ligger i bygging, drift og vedlikehold av selve infrastrukturen. De faste kostnadene (90 %) som ligger i å bygge, drive og vedlikeholde vannbehandlingsanlegg, rørsystemer og renseanlegg må fordeles på alle abonnenter (uavhengig av forbruk). Dette har betydning for innretningen av gebyrsystemet i Bergen kommune, og tilsier at den faste abonnementsdelen er relativt høy i forhold til forbruksdelen, men at de også skal bidra forholdsmessig til de faste kostnadene. Gebyrsystemet er tilstrebet lagt opp balansert slik at det for de som har store hus/leiligheter og bruker lite vann skal tjene på å installere vannmåler. Hvis abonnementsdelen skulle reduseres vesentlig ville pris pr m 3 måtte heves vesentlig d.v.s. selve innretningen på gebyrsystemet måtte endres. Totalt sett anses systemet i Bergen kommune å gi en rimelig fordeling som også oppfattes rettferdig. Bergen kommune har lave vann- og avløpsgebyrer i landsmålestokk, og i særdeleshet sammenlignet med våre omegnskommuner. Forskriftsforslaget etter høringsrunden: Det er ikke gjort noen endringer i forslaget til ny forskrift etter høringsrunden. 5