Saksfremstilling: Forslag til endring i «Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune»

Transkript

1 Saksfremstilling: Forslag til endring i «Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune» 1 Bakgrunn Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune ble vedtatt av bystyret i sak 145/09 og trådte i kraft Narvik Vann håndhever forskriften og krever inn gebyrene. I forbindelse med en søknad om reduksjon av den faste delen av årsgebyret med påfølgende klagesak, ser Narvik Vann at det kan være behov for å innføre en unntaksbestemmelse i forskriften. Saken gjelder tilfeller der en gebyrpliktig eiendom har mange store bygninger som ikke er tilknyttet vann/avløp. I disse sakene tas alle bygninger med i beregningen av årsgebyret, og det er ikke adgang i lov eller kommunal forskrift til å gi unntak der dette gir urimelige utslag. Samtidig har Narvik Vann vurdert behovet for innføring av et krav om montering av vannmåler i alle næringsbygg i Narvik kommune. Bakgrunnen for at dette vurderes nå er at den variable delen av årsgebyret for vann som hovedregel skal beregnes etter mål forbruk, forurensningsforskriften 16-4, 4.ledd. For Narvik kommune er det vedtatt at dette skal beregnes etter stipulert forbruk, noe det også er anledning til. 2. Arealberegning som grunnlag for årsgebyret for vann og avløp,- skal det innføres unntak fra beregningen for bygninger som ikke er tilknyttet vann eller avløp? 2.1 Faktadel Kommunal forskrift for vann og avløpsgebyr i Narvik kommune 5 om Årsgebyr sier i andre ledd at abonnementsgebyr (fast del) skal være basert på bebyggelsens størrelse ihht 8. Forskriftens 8 sier at bruksarealet (BRA) etter norsk standard 3940 legges til grunn for gebyrberegningen. Det er ikke gjort noen unntak i forskriften for eiendommer som har flere bygninger med stort bygningsareal og der enkelte av bygningene ikke er tilknyttet vann/avløp. Problemstillingen har reist seg i forbindelse med et par saker i de årene forskriften har vært gjeldende. I de aktuelle sakene står det mange store bygninger på eiendommen hvorav flere av disse ikke er tilknyttet vann og avløp. Det er selve grunneiendommen, dersom den er tilknyttet vann- og avløpstjenester, som er gebyrobjektet. Gebyret beregnes av arealet av alle bygninger som står på eiendommen, uavhengig av om de er tilknyttet vann og avløp eller ikke. Unntatt fra gebyrplikten er garasje og uthus til privat boligformål. Spørsmålet er om dette er urimelig når en eller flere av bygningene ikke mottar den tjenesten det betales for. Ved vurdering av om det skal innføres et slikt unntak må en se på om en skal gå for et «bredt unntak». Det innebærer at forskriften endres slik at det kun beregnes gebyr for hver bygning som er tilknyttet. Dette vil isåfall gjelde både fastdelen av gebyret der størrelsen på det er avhengig av areal, og stipulert/variabel del der den er avhengig av areal. Det vil også gjelde både nærings- og husholdningsabonnenter. En slik endring medfører en total omlegging av gebyrberegningsmodellen. 1

2 Alternativet er et «smalt unntak» slik at det for eksempel etter søknad kan gis gebyrreduksjon for fastleddet for vann- og avløp kun for næringsabonnenter som har spesielt stort areal i forhold til vannforbruk. Narvik Vann kan ikke se at det er aktuelt å endre de grunnleggende reglene for beregning av gebyrene nå. Bestemmelsene fungerer godt i dag, det er få klager og svært få saker som fremstår urimelige. Det anbefales derfor at en kun vurderer å innføre en bestemmelse om unntak fra hovedregelen Praksis i andre kommuner Narvik Vann har gjennomgått forskriftene til ni andre kommuner: Alta, Bardu, Bergen, Bodø, Harstad, Molde, Oslo, Stavanger og Trondheim. Narvik Vann har sett på om disse kommunene har unntaksbestemmelser som gir adgang til reduksjon av det faste gebyret for vann og avløp. Stavanger har samme bestemmelser for beregning av gebyret som Narvik Vann. De øvrige kommunene har enten vedtatt at det bare er bygninger som er tilknyttet vann og avløp som tas med i beregningsgrunnlaget for den faste delen av gebyret, eller så har de fastsatt en fast sum for årsgebyret uavhengig av bebyggelsens størrelse. De har derfor ikke tilsvarende problemstilling som Narvik kommune. Molde kommune har i tillegg åpnet for en unntaksbestemmelse som gir mulighet for reduksjon i den faste delen for næringsabonnenter som har spesielt stort areal sammenlignet med vannforbruket Lovligheten av en egen bestemmelse om adgang til å gi gebyrreduksjon for fastleddet for vann- og avløp Av forurensningsforskriftens 16-1 om rammen for gebyrene fremgår det i annet ledd at kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av forurensningsforskriften. Der loven eller forskriften ikke gir begrensninger, står derfor kommunen fritt til å utforme egne bestemmelser. Bystyret i Narvik har vedtatt at årsgebyret skal beregnes etter en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del slik det gis mulighet for i Forurensningsforskriften Av bestemmelsens 4. ledd fremgår det at «For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk.» Bestemmelsen legger altså til grunn at det kan etableres særlige regler eller inngås særlige avtaler også for den faste delen av gebyret. Ut over dette sier ikke bestemmelsen noe om hvordan den faste delen av gebyret skal beregnes, annet enn at det i bestemmelsens 4. ledd fremgår at det ikke kan fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar Narvik Vann kan ikke se at det er noen begrensninger i forskriften som tilsier at det ikke kan etableres en egen bestemmelse om adgang til å gi gebyrreduksjon for fastleddet for vann- og avløpeiendom for eiendom som ikke brukes som bolig og som har spesielt stort areal i forhold til vannforbruk. Rammeforskriften inneholder kun den skranke at de totale gebyrene ikke skal overstige 2

3 kostnadene, jf Det er derfor i utgangspunktet opp til kommunene selv å definere etter hvilke kriterier det faste elementet skal fordeles på abonnentene. 2.2 Daglig leders vurdering Det kan fremstå urimelig at eiendommer som har svært stort bygningsareal i forhold til forbruk skal betale avgift for en tjeneste de bare i begrenset omfang mottar. Samtidig vet ikke Narvik Vann i hvilken grad for eksempel vann tatt ut i en bygning brukes i de andre bygningene eller i hvilken grad det er behov for tilgjengelig slokkevann ved en eventuell brann. Det er derfor ikke rimelig at alle bygg som ikke tilknyttet vann og avløp som hovedregel skal unntas fra beregningsgrunnlaget for den faste delen av gebyret. Narvik Vann mener imidlertid at det bør være mulig i enkelte tilfeller og etter søknad å redusere den faste delen av gebyret. Det bør være et krav at de som søker slikt unntak har eller installerer vannmåler. Da betales det gebyr også for reelt forbruk da det godt kan hende at vann som tas ut i en bygning benyttes i en bygning som ikke er tilknyttet. Narvik Vann kan ikke se grunn til at unntaket skal gjelde boliger. Det er ikke sannsynlig at det er bygninger på boligeiendommer som har spesielt store areal og som samtidig ikke er tilknyttet vann/avløp. Garasjer og uthus til privat boligformål er allerede fritatt fra gebyrplikt. Når det gjelder kriteriene for å falle inn under et slikt unntak må det ligge en viss urimelighet i betalingen for å komme inn under unntaksbestemmelsen. Etter vurdering av flere forskjellige løsninger for dette har Narvik Vann valgt å knytte det opp til antall kvadratmeter på det bygningsarealet som ikke er tilknyttet m² gir pr 2016 en kostnad på kr ,- eks mva. 2.3 Daglig leders tilråding Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune 12 Avvik i årsgebyr, tilføyes et nytt åttende ledd med følgende ordlyd: «Det kan etter søknad gis gebyrreduksjon for fastleddet for vann- og avløp. Dette gjelder næringsabonnenter som på den enkelte eiendom har frittliggende bygning(er) med spesielt stort bruksareal (BRA) som ikke er tilknyttet vann eller avløp. Før søknad innvilges må eiendommen ha installert vannmåler.» Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune 3 Definisjoner, tilføyes et nytt fjortende ledd med følgende ordlyd: «Spesielt stort bruksareal Bruksareal som utgjør mer enn 1000 m² pr tilknyttet eiendom.» 3

4 3. Skal det innføres krav om at alle boliger og næringsbygg/-eiendommer pålegges montering av vannmåler? 3.1 Faktadel Av forurensningsforskriften 16-4, 4.ledd fremgår det at årsgebyret, eventuelt den variable delen, skal beregnes på grunnlag av målt forbruk for eiendommer som ikke brukes som bolig, så fremt det ikke foreligger andre særlige bestemmelser eller avtaler. Hovedregelen er altså at den variable delen av gebyret beregnes på grunnlag av målt vannforbruk for alle bygg som ikke brukes som bolig. Det er i dag ikke krav om innstallering av vannmåler for abonnenter i Narvik kommune, hverken for næringseiendommer eller for husholdningsabonnenter. Av forurensningsforskriftens 16-4 om årsgebyr fremgår det imidlertid at både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Det er gjort i enkelte tilfeller i Narvik kommune. Med husholdningsabonnenter menes eiendommer med bygninger som er registrert i Matrikkelen som bolig. Med næringseiendommer menes i denne sammenhengen alle øvrige abonnenter inkludert landbrukseiendommer. Totalt har Narvik Vann ca 450 næringsabonnenter og ca husholdningsabonnenter. Narvik Vann har 247 abonnenter som har installert vannmåler. Disse har til sammen 464 målere. Av de 247 abonnentene er ca 158 næringseiendommer og 65 husholdningsabonnenter, mens 24 er kombinert nærings- og husholdningsabonnenter. Ca 283 næringsabonnenter har ikke vannmåler Praksis i andre kommuner Narvik Vann har gjennomgått forskriftene til seks andre kommuner: Alta, Bergen, Molde, Oslo, Stavanger og Trondheim. Alta, Molde, Oslo og Stavanger har krav om vannmåler for alle næringsbygg. Bergen har ikke krav om vannmåler for alle næringsbygg/-eiendommer, men kan i enkelte tilfeller kreve det. Mens Trondheim har krav til vannmåler for alle eiendommer som knyttes til etter , altså både for bolig og næring. Mange kommuner har altså krav om at vannmåler skal være installert i næringsbygg/-eiendommer, mens det er sjeldnere at det er et krav om at også private boliger skal ha installert vannmåler. Dette samsvarer også med hovedregelen i forurensningsforskriften 16-4, 4.ledd hvor det fremgår at årsgebyret, eventuelt den variable delen, skal beregnes på grunnlag av målt forbruk for næringsbygg og bygninger som ikke brukes som bolig. Det er ikke et tilsvarende krav for boliger. 3.2 Daglig leders vurdering Ved installering av vannmåler kan en måle og betale for det reelle forbruket av vann. Dette kan gi en mer rettferdig fordeling av kostnader i forhold til faktisk forbruk sammenlignet med stipulering av forbruk. For abonnenter i Narvik kommune utgjør den faste delen av gebyrene 40 %, mens den variable delen utgjør 60 % av kommunens totale kostnader til drift av vann og avløpsanlegg. All den tid den faste delen utgjør en såpass stor prosentdel, vil det gi begrenset effekt på kostnadene om den variable delen måles etter faktisk forbruk. Dette gjelder spesielt husholdningsabonnenter. Måling vil nok gi størst utslag for de største forbrukerne av vann slik som industribedrifter. 4

5 Et av argumentene for å innføre krav om innstallering av vannmåler er kommunens behov for kontroll med forbruket, og derav kontroll med antall og omfang av lekkasjer. Dette gjelder spesielt områder med vannmangel. Narvik kommune har ikke vannmangel og det er ikke veldig kostbart å produsere vann. Det er derfor ikke et stort behov for Narvik Vann for å fokusere så sterkt på forbruk, spesielt ikke hos husholdningsabonnenter. En omlegging der det skal installeres vannmålere i alle boliger og næringsbygg/-eiendommer vil være kostnadskrevende og ta lang tid. Som det fremgår ovenfor har Narvik Vann totalt ca abonnenter Det er et argument for å ikke kreve installering av vannmåler at abonnentene bør ha valgfrihet. Med dagens ordning kan alle som ønsker det installere vannmåler, også i bolighus. Samtidig har Narvik Vann også anledning til å kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk, det vil si ved innstallering av vannmåler, jf forurensningsforskriftens 16-4, 2. ledd Narvik Vann kan ikke se at det er hensiktsmessig å innføre et krav om vannmålere for alle abonnenter. Et alternativ er imidlertid å kreve innstallering av vannmålere for alle næringseiendommer, altså alle abonnenter som ikke er registrert som bolig i Matrikkelen. For det første er hovedregelen at den variable delen av gebyret beregnes på grunnlag av målt vannforbruk for alle bygg som ikke brukes som bolig. For det andre er det vanskeligere å stipulere gebyret korrekt for næringseiendommer enn for boliger. Årsaken til dette er at boligers forbruk normalt er nokså stabilt over tid, det er få utslagsgivende variasjoner i antall forbrukere og vannforbruk og derav avløpsmengde og det er små variasjoner mellom vannforbruk i de forskjellige husholdningene. For næringseiendommer derimot er det større sannsynlighet for at stipulert forbruk ikke er korrekt over tid. Det kan for eksempel skyldes variasjoner i antall ansatte, endringer av produksjon og av hvilke varer og tjenester som leveres fra det aktuelle lokalet. Et lokale med lite areal kan være storforbrukere av vann alt etter hvilken tjeneste som produseres, mens et lokale med stort areal kan ha svært lite forbruk. Med dagens gebyrsystem betaler noen vesentlig mer og andre vesentlig mindre enn det faktiske forbruket skulle tilsi. Med en ordning der alle næringer betaler den variable delen av gebyret etter faktisk målt forbruk betaler ingen for mye eller for lite Skal et krav om installering av vannmåler bare gjelde nye næringsbygg/næringseiendom, eller skal det også omfatte eksisterende næringsbygg/næringseiendom? Hvis ordningen også skal omfatte eksisterende eiendommer må det fremskaffes en oversikt over de aktuelle eiendommene, det må lages en tidsplan for når det skal være installert hos de forskjellige, antagelig bør dette gå over flere år og være tilpasset kapasitet hos de som skal installere (rørleggerbedrifter). Kostnader ved monteringen vil påhvile eier av næringseiendom. All den tid behovet for installering av vannmåler i Narvik kommune ikke er begrunnet i vannmangel og kostnader ved produksjon av vann kan Narvik Vann ikke se at det er behov for å pålegge eksisterende eiendommer slik installering. Et slikt pålegg vil påføre eierne kostnader. Det bør være tilstrekkelig å oppfordre til å installere vannmåler, blant annet ut fra hensynet til at de ikke skal betale mer eller mindre enn de bruker. Vet etablering av nye næringsbygg bør det imidlertid være et krav om vannmåler, slik at ordningen sakte men sikkert kan innføres. Ved at dette tas inn i forskriften er det en forutsigbar kostnad ved etablering av bygningen. 5

6 3.2.2 Hva menes med næring i denne sammenhengen? Det vil være naturlig å legge opplysningene i Matrikkelen til grunn. Disse bygger på de godkjenninger og tillatelser til bruk av bygninger som er gjort av offentlige myndigheter/narvik kommune. 3.3 Daglig lederes tilråding Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune 5 Årsgebyr, tilføyes et nytt sjette ledd med følgende ordlyd: «Eiendommer som tilknyttes etter skal ha installert vannmåler. Kravet gjelder ikke eiendommer som utelukkende benyttes til boligformål.» 4. Forslag til vedtak «Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune» med endringer jf vedlegg 2, vedtas med virkning fra