MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 28/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 29/11 11/528 Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune 30/11 11/528 Kontrollutvalgets rapport til kommunestyret om utvalgets virksomhet og gjennomført forvaltningsrevisjon i valgperioden /11 11/1440 Økonomirapport nr /11 11/41 Tanem velforening - søknad om kommunal garanti og kjøp av andeler 33/11 11/332 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og betalingsregulativet 34/11 11/433 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 35/11 11/1609 Adressering og navning av veger i Klæbu

2 36/11 11/891 Forvaltningsplan for vannforekomster for Klæbu kommune med vedlagte plandokumenter 2. gangs behandling 37/11 11/179 Trafikksikkerhetsplan - Rullering av tiltaksplan 38/11 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre, Middag ca kl Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 28/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 41

4 Sak 29/11 Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 29/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret vedtar Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune slik de fremgår av saken. Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget oversender reviderte Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune slik de fremgår av saken. Kontrollutvalgets behandling Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender reviderte Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret vedtar Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune slik de fremgår av saken. Vedlegg Retningslinjer for kontrollutvalget i Klæbu kommune - revidert 2011 SAKSUTREDNING Kontrollutvalgets sekretariat viser innledningsvis til samling for kontrollutvalg den 5. oktober 2010 der det ble informert om at kontrollutvalgets retningslinjer burde revideres innen utløpet av inneværende valgperiode. Kontrollutvalget foretok en gjennomgang av Retningslinjer for kontrollutvalget (vedtatt av kommunestyret i møte , sak 50/06) på sitt møte i sak 43/2010. Side 4 av 41

5 Sak 29/11 Kontrollutvalget vedtok følgende: Forslag til reviderte retningslinjer for kontrollutvalget legges frem for utvalget før sommeren Under behandling av kontrollutvalgets sak 3/2011, Kontrollutvalgets oppfølging av rapport med anbefalinger om styrket egenkontroll i kommunene, hvor ordfører og rådmann deltok under behandling av saken, ble det også diskutert en revidering av retningslinjene for utvalget. Kontrollutvalget har nå over 2 års erfaring med at 2 av utvalgets faste medlemmer er valgt blant kommunestyrets medlemmer, utvalget ser dette som en styrke for sitt arbeid og for kommunikasjonen til/fra kommunestyret. Etter diskusjonen i kontrollutvalgets møte17. februar 2011 i sak 3/2011, ble sekretariatet bedt om å ta med i reviderte retningslinjer for utvalget, at minst to av utvalgets medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer. Spørsmålet om åpne/lukkede møter ville det sittende kontrollutvalget overlate til det nye kontrollutvalget for valgperioden å avgjøre. I rapporten 85 tilrådningar for styrkt eigenkontroll i kommunane tilrådning nr. 8, er det foreslått at kontrollutvalgets møter som hovedregel skal være åpne, dette vil i så fall kreve en lovendring. Kontrollutvalgets arbeid krever at medlemmene er aktive og setter seg inn i til dels kompliserte saker som kan favne hele virksomhetsområdet som Klæbu kommune er beskjeftiget med, Kontrollutvalget ser at det kan være hensiktsmessig å velge kontrollutvalgets varamedlemmer etter nummerering og ikke etter partitilhørighet. Ny setning i 2 Organisering av kontroll- og tilsynsfunksjonen : Kontrollutvalgets varamedlemmer velges etter nummerering. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat har endret punktene som kontrollutvalget har hatt en diskusjon på i reviderte retningslinjer for kontrollutvalget. Sekretariatet anbefaler utvalget å oversende reviderte retningslinjene til kommunestyret for endelig behandling og vedtak Side 5 av 41

6 Sak 30/11 Kontrollutvalgets rapport til kommunestyret om utvalgets virksomhet og gjennomført forvaltningsrevisjon i valgperioden Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon til orientering. Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget ber om at sekretariatet innarbeider eventuelle forslag til endringer i rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon som fremkommer i møtet. De endelige rapportene legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon til orientering. Kontrollutvalgets behandling Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ber om at sekretariatet innarbeider eventuelle forslag til endringer i rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon som fremkommer i møtet. De endelige rapportene legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon til orientering. Vedlegg Egen evaluering av kontrollutvalgets virke Gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden Side 6 av 41

7 Sak 30/11 SAKSUTREDNING Kontrollutvalget vil legge frem en rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden og vurdere om man har nådd de lovmessige krav til kontrollutvalgets virksomhet. Formålet med rapporten er fra kontrollutvalgets side å informere om utvalgets rolle og funksjon, og at man på den måten kan gi føringer og signaler om lovmessige krav og om formålet med sin egen virksomhet i valgperioden. Rapporten innholder innledningsvis en kort presentasjon av kontrollutvalget og kontrollutvalgets rolle. Videre gir den en kortfattet oversikt over kontrollutvalgets oppgaver slik de fremgår av de gjeldende bestemmelsene om tilsyn og kontroll i kommuneloven og i forskriftene om revisjon og kontrollutvalg. I henhold til forskrift om kontrollutvalg 11, skal kontrollutvalget rapportere til kommunestyret om gjennomført forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jf. 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Oversikten omfatter følgende prosjekter: Spesialundervisning Oppfølging av brukernes rettigheter (fra valgperioden ) Offentlige anskaffelser følges regelverket? Oppfølging av planlegging Sletten skole Økonomiplanlegging, rapportering og styring Styringssystemer Evaluering av bestiller utfører modellen I oversikten er det gjort rede for problemstilling, rapportens konklusjon, revisors anbefalinger, kontrollutvalgets vedtak og kommunestyrets vedtak, samt den administrative oppfølgingen av kommunestyrets vedtak. Med bakgrunn i kontrollutvalgets gjennomgang og eventuelle endringer i møte den 9. juni vil saken fremmes for kommunestyret på kommunestyrets møte i juni. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til vedlagt rapport om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon. Eventuelle forslag til endringer i rapportene som fremkommer i kontrollutvalgets møte, innarbeides i rapportene før de legges frem for endelig behandling i kommunestyret. Side 7 av 41

8 Sak 31/11 Økonomirapport nr Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 31/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: 1. Eiendomsskatt fra næringseiendommer økes med kroner 2. Avsetning til næringsfondet økes med kroner 3. Skatteinntektene økes med kroner 4. Tilskudd til etablering og drift av Klæbu næringsforum AS økes med kroner SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling (se vedlegg). Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen utover rådmannens innstilling. Side 8 av 41

9 Sak 32/11 Tanem velforening - søknad om kommunal garanti og kjøp av andeler Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunstyret vedtar at Klæbu kommune garanterer for Tanem velforening sitt lån i Klæbu sparebank til prosjektet Tanem kunstgressbane. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol inntil kroner. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Garantien tidsbegrenses til 5 år fra opptak av lånet. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyret vedtar å kjøpe midtsirkelen på banen (andeler) for kr Andelskjøpet finansieres ved bruk av kapitalfondet. Kjøpet sikrer kommunen rett til profilering gjennom reklameplakat rundt banen, samt logo på anleggets hjemmesider. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Pkt. 5 midtsirkelen Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunstyret vedtar at Klæbu kommune garanterer for Tanem velforening sitt lån i Klæbu sparebank til prosjektet Tanem kunstgressbane. 2. Garantien omfatter lånets hovedstol inntil kroner. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Garantien tidsbegrenses til 5 år fra opptak av lånet. 4. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. 5. Kommunestyret vedtar å kjøpe midtsirkelen på banen (andeler) for kr Andelskjøpet finansieres ved bruk av kapitalfondet. Kjøpet sikrer kommunen rett til profilering gjennom reklameplakat rundt banen, samt logo på anleggets hjemmesider. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Søknad fra Tanem velforening Side 9 av 41

10 Sak 32/11 Saksopplysninger Tanem velforening skal legge et kunstgressdekke på Kabelbanen på Tanem. Velforeningen leier arealet vederlagsfritt av Klæbu kommune. Leieavtalen mellom velforeningen og Klæbu kommune ble godkjent av formannskapet i sak 16/11 i møte den 17. februar i år. Reguleringsmessige og andre forhold rundt anlegget forutsettes ivaretatt gjennom formannskapets vedtak. Dette er derfor ikke tema videre i denne saken. Tanem velforening har et budsjett på kroner inkl. renter for prosjektet. Dette finansieres over 5 år gjennom inngåtte sponsoravtaler, salg av andeler samt bruk av egenkapital. Det er per i dag inngått sponsoravtaler til en verdi av kroner, hvorav mesteparten av dette utbetales over en 5-årsperiode. I tillegg har velforeningen en egenkapital på vel kroner (andelssalg og oppsparte midler). Det arbeides videre med andelssalg og innhenting av mer økonomisk støtte. Tanem velforening må imidlertid ta opp et lån på kr i Klæbu sparebank for å finansiere byggingen av anlegget. Lånet nedbetales i takt med at inntekter fra sponsorsalg etc. kommer inn. I den forbindelse søker Tanem velforening om kommunal garanti fra Klæbu kommune på lånet. En kommunal garanti vil sikre at velforeningen oppnår en gunstigere lånerente sammenlignet med et lån uten garanti. I tillegg tilbys kommunen å kjøpe andeler i anlegget for en ønsket sum eller å kjøpe hele midtsirkelen på banen for kr Som motytelse vil kommunen få profilering gjennom et reklameskilt på banen, og logoen på anlegget hjemmeside Vurdering Rådmannen konstaterer at Tanem velforening har gjort et godt arbeid for å realisere prosjektet. Når det gjelder spørsmålet om å stille kommunal garanti for låneopptak, må dette vurderes opp i mot risikoen for prosjektet. Ut i fra forelagt kostnadsoverslag, samt finansieringsplan er prosjektet allerede i dag tilnærmet fullfinansiert gjennom sponsorsalg, andelssalg og egenkapital. Det er også beskrevet planer for finansiering av årlig drift av anlegget. En kommunal garanti vil medføre lavere rente på lånet, noe som i seg selv innebærer redusert økonomisk risiko. I tillegg er størrelsen på lånet, kroner, i seg selv et relativt lavt beløp, slik at kommunen ikke påtar seg vesentlig økonomisk risiko ved å stille garanti. Alle kommunale garantier skal i utgangspunktet godkjennes av Fylkesmannen. Det er imidlertid gjort unntak i garantiforskriften for garantier under kr Ut i fra en totalvurdering vil derfor rådmannen anbefale at kommunestyret vedtar å stille en kommunal garanti for låneopptaket på kroner, som trappes ned i takt med lånets løpetid på 5 år. Fra før finnes det ett kunstgressanlegg i kommunen. Ved byggingen av Sørborgen kunstgressbane gikk kommunen inn som medeier i aksjeselskapet som ble stiftet. I tillegg yter kommunen årlige driftstilskudd og betaler leie for skolenes bruk av anlegget. På Tanem kunstgressbane er kommunen gjennom leieavtalen med velforeningen sikret fri bruk av anlegget. Det er veldig positivt at det opparbeides gode og tidsriktige anlegg rundt omkring i kommunen. Dette er blant annet med på å sikre aktiviteter også i områder utenfor Klæbu Side 10 av 41

11 Sak 32/11 sentrum. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret er positive til å kjøpe andeler i anlegget. Dette for å sikre realisering av prosjektet, samt å vise en støtte til private, som i dette tilfellet har utvist et godt engasjement. Med tanke på kommunens engasjement i Sørborgen kunstgressbane, vil rådmannen anbefale at Klæbu kommune takker ja til tilbudet om å kjøpe banens midtsirkel for kr Økonomiske og administrative konsekvenser En kommunal garanti vil ikke få økonomiske konsekvenser med mindre lånet blir misligholdt. Ut i fra en helhetsvurdering anses risikoen for dette som lav. Kjøp av andeler kan finansieres av kapitalfondet. Etter dette vil fondets beholdning være på 9,1 mill. kr (hensyntatt beholdning per og budsjettert bruk og avsetning i 2011). Dette er et engangskjøp og vil ikke få konsekvenser for driftsbudsjettet framover. Side 11 av 41

12 Sak 33/11 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og betalingsregulativet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling Kommunestyret tar rådmannens evaluering av vann- og avløpsforskriften, samt betalingsregulativet til etterretning. Kommunestyret vedtar at forskriftens 7 og 8.3.1, 3. avsnitt endres slik at det betales engangsgebyr og abonnementsgebyr per boenhet. Endringen gjøres gjeldende fra Kommunestyret vedtar å innføre graderte satser for feiing fra og med Rådmannen bes legge fram en modell for dette i forbindelse med budsjettarbeidet for Rådmannen bes, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, å vurdere en overgang til fullt selvkostregnskap for områdene kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker. Formannskapet behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende tilleggsforslag til innstilling: For å ivareta formålet å øke abonnentenes påvirkning av egne VA-kostnader, skal forholdet mellom fast- og forbruksrelatert gebyr bevisst dreies mot stadig økende andel forbruksmålt gebyrdel. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende endringsforslag: 2. avsnitt i rådmannens forslag tas ut. Ved votering falt Nordseths tilleggsforslag med 4 mot 3 (2AP/SP) stemmer. Ved votering falt Nordseths endringsforslag med 6 mot 1 (AP) stemmer. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for næring, miljø og samferdsel innstilling Kommunestyret tar rådmannens evaluering av vann- og avløpsforskriften, samt betalingsregulativet til etterretning. Side 12 av 41

13 Sak 33/11 Kommunestyret vedtar at forskriftens 7 og 8.3.1, 3. avsnitt endres slik at det betales engangsgebyr og abonnementsgebyr per boenhet. Endringen gjøres gjeldende fra Kommunestyret vedtar å innføre graderte satser for feiing fra og med Rådmannen bes legge fram en modell for dette i forbindelse med budsjettarbeidet for Rådmannen bes, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, å vurdere en overgang til fullt selvkostregnskap for områdene kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende tilleggsforslag til innstilling: For å ivareta formålet å øke abonnentenes påvirkning av egne VA-kostnader, skal forholdet mellom fast- og forbruksrelatert gebyr bevisst dreies mot stadig økende andel forbruksmålt gebyrdel. Medlem Johan L. Borgen fremmet følgende forslag: 2. Avsnitt i rådmannens forslag tas ut. Ved votering falt Nordseths forslag med 3 mot 3 (AP) stemmer, med lederens dobbeltstemme. Ved votering falt Borgens forslag med 3 mot 3 (AP) stemmer, med lederens dobbeltstemme. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens evaluering av vann- og avløpsforskriften, samt betalingsregulativet til etterretning. Kommunestyret vedtar at forskriftens 7 og 8.3.1, 3. avsnitt endres slik at det betales engangsgebyr og abonnementsgebyr per boenhet. Endringen gjøres gjeldende fra Kommunestyret vedtar å innføre graderte satser for feiing fra og med Rådmannen bes legge fram en modell for dette i forbindelse med budsjettarbeidet for Rådmannen bes, i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, å vurdere en overgang til fullt selvkostregnskap for områdene kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vann- og avløpsgebyrer Vedlegg 2: Betalingsregulativ 2011 Saksopplysninger Kommunestyret fattet i sak 58/10, i møte den 16. desember 2010 følgende vedtak: Side 13 av 41

14 Sak 33/11 Kommunestyret vedtar å ikke endre forskriften for vann- og avløpsgebyrer, sist vedtatt i sak 57/09. Alle prinsipper blir gjennomgått i forskriften i løpet av For evaluering og erfaringer med gjeldende forskrift. Rådmannen har gjennomgått forskriften for vann- og avløpsgebyrer, som ble vedtatt i kommunestyret i september Rådmannen har også vurdert andre områder i sist vedtatte betalingsregulativ for 2011, for å se om det er noen prinsipper her som gir urimelige utslag for enkelte brukergrupper. Regnskapstall per i dag viser at inntektene fra kommunale avgifter (vann og avløp) ligger litt over budsjettet. Avviket er imidlertid ikke så stort at det er grunn til å endre avgiftene midt i ett budsjettår. Et eventuelt overskudd ved årets slutt vil uansett bli satt av til et eget selvkostfond, og slik være med på å dempe behovet for en økning i årene framover. I denne saken vurderes kun prinsippene i de vedtatte dokumenter. Når det gjelder størrelsen på de ulike betalingssatsene, samt totale budsjetterte inntekter hører dette naturlig til den kommende budsjettprosessen for Vurdering Forskriften for vann- og avløpsgebyrer har nå vært gjeldende i drøyt ett og ett halvt år. Etter rådmannens oppfatning fungerer forskriften bra. Det har kommet noen innspill til ønske om endringer, samt at enkelte mener deler av forskriften slår uheldig ut enten for enkeltpersoner eller for hele brukergrupper. De berørte delene av forskriften blir kommentert under: Forskriftens 7: Engangsgebyrer for tilknytning: Kommunestyret ble forelagt to alternativer for fastsetting av engangsgebyrer ved tilknytning av vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett engangsgebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett engangsgebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Inntektstapet ved å frita boenhet nr 2 vil avhenge av antall nye tilknytninger det enkelte år. Det planlegges relativt store boligutbyggingprosjekter i årene framover. Ved å opprettholde dagens forskrift på området vil kommunen gå glipp av store inntekter, som må dekkes inn ved at øvrige abonnenter må betale tilsvarende mer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens 7 endres slik at alle betaler engangsgebyrer per boenhet. Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: På samme måte som for 7 ble kommunestyret forelagt to alternativer for fastsetting av årlig abonnementsgebyr på vann og avløp. Alternativ 1 var at det betales per boenhet. Alternativ 2 var at abonnenter med inntil to boenheter betaler ett gebyr, mens abonnenter med flere enn to boenheter betaler per boenhet. Rådmannen innstilte den gangen på alternativ 1 med den Side 14 av 41

15 Sak 33/11 begrunnelse at dette var den mest rettferdige ordningen og likt med tidligere praksis, samtidig som alternativ 2 innebar et årlig inntektstap beregnet til kroner, som må fordeles på de øvrige abonnentene. Ett argument for alternativ 2 er at det i praksis kan være vanskelig i enkelte tilfeller å kontrollere om en bolig har en eller to boenheter, spesielt i tilfeller hvor det gjøres endringer på allerede oppførte boliger. Dette kan imidlertid kompenseres ved bedre rutiner for kontroll og tilsyn. Ved tredje gangs behandling av saken vedtok kommunestyret forskriften med alternativ 2, dvs at abonnenter med 1 eller 2 boenheter kun betaler ett gebyr. Etter rådmannens oppfatning innebærer ordningen en subsidiering av en type eiendommer på bekostning av øvrige abonnenter. Etter hvert som flere og flere installerer vannmåler vil kommunens inntektstap stige. I 2015, når alle skal ha vannmåler, vil inntektstapet ved dagens forskrift være i størrelsesorden kroner per år. Når de planlagte boligprosjektene gjennomføres i årene framover vil de årlige inntektstapene bli enda høyere. Dette inntektstapet må dekkes inn ved at øvrige abonnenter betaler tilsvarende mer i årlige gebyrer. Rådmannen vil derfor anbefale at forskriftens endres slik at alle betaler abonnementsgebyr per boenhet. Nivået på dagens vann- og avløpsgebyrer er relativt høyt sammenlignet med mange andre kommuner. Rådmannen mener derfor at alle tiltak som kan bidra til å stabilisere dagens nivå, alternativt redusere dette, bør vurderes. Forskriftens 8.3.1, 1. avsnitt: Abonnementsgebyr: Det åpnes her for at abonnementsgebyret (den faste delen av årsavgiften) kan differensieres etter brukerkategori. I betalingsregulativet er det ført opp fire ulike brukerkategorier; næring (per foretak), borettslag (per boenhet), bolig/fritidsbolig 1-2 boenheter og bolig med mer enn 2 boenheter (per boenhet). I 2011 er avgiften lik for alle fire gruppene (vann kr 1710, avløp kr 1700). Kommunestyret står fritt til å fastsette ulike satser for de ulike gruppene. I tillegg kan det foretas en ytterligere inndeling i flere brukerkategorier. I og med at vann- og avløpsavgiften fastsettes etter selvkostprinsippet, innebærer en reduksjon for en gruppe en økning i avgiften for de andre gruppene. Prinsippet om differensiering er allerede nedfelt i forskriften. For store forbrukere av vann betyr dagens satser lite for den totale kostnaden. For boliger vil størrelsen på den faste delen gebyret (abonnementsgebyret) bety relativt mer for det årlige gebyret som abonnenten må betale. Satsene er i dag fastsatt med tanke på at kommunen må få inn nok inntekter til å dekke de totale kostnadene til produksjonen av vann- og avløpstjenester. De store investeringene som er gjennomført til infrastrukturtiltak de senere år tilsier et høyt nivå på den faste delen av gebyret. En reduksjon av abonnementsgebyret for boliger kan ikke kompenseres ved en tilsvarende økning for næringseiendommer. Årsaken til dette er at antall næringseiendommer er så mye lavere enn antall boliger. En større differensiering mellom de ulike typene for boliger (herunder borettslag og sameier) vil medføre en forskjellsbehandling av brukere som mottar akkurat de samme tjenestene. Rådmannen vil derfor anbefale at dagens satser opprettholdes. Forskriftens 8.3.1, 2. avsnitt: Abonnementsgebyr: Side 15 av 41

16 Sak 33/11 Abonnementsgebyr for næring betales per registrerte foretak på eiendommen, uavhengig av størrelse og faktisk forbruk. Det er imidlertid i betalingsregulativet åpnet for at foretak med dokumentert lavt forbruk kan betale en nedsatt sats. Rådmannen kan vanskelig se for seg en annen modell som er både mer rettferdig og enkel å forvalte. Forskriftens 8.3.1, 3. avsnitt: Abonnementsgebyr: I den nye forskriften må borettslag betale ett abonnementsgebyr per boenhet. Isolert sett kommer borettslagene dårligere ut med den nye forskriften sammenlignet med tidligere praksis. Dette skyldes at boenhetene i ett borettslag nå likebehandles med andre former for boenheter. Det kan likegodt argumenteres med at borettslag tidligere har vært subsidiert på bekostning av andre boformer. Dette temaet er behørig behandlet i kommunestyrets sak 58/10. Rådmannen vil med bakgrunn i den saken, ikke fremme forslag om å endre forskriften på dette området. Forskriftens 10: Avvik i årsgebyret: Det er åpnet for at dersom avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller beregnet avløpsmengde. Spørsmålet er hvor grensen for ett slikt avvik skal settes. I en tidligere sak angående Matpartner ble det konkludert med at avviket var for lite til at en nedsetting av avløpsgebyret kunne innfris. Praksis i Trondheim kommune er at grensen for vesentlighet ligger på rundt 50 %. Praksisen i Trondheim kommune kan brukes som en rettesnor, men samtidig er det meget viktig at det i slike saker brukes en stor grad av skjønn uten at dette må medføre forskjellsbehandling ved ulike saker. I slike skjønnsmessige vurderinger må det legges vekt både på omfang (avvik målt i %) og beløpets størrelse og betydning. Det har ikke vært mange saker av denne type, slik at rådmannen vil anbefale at slike saker behandles som enkeltsaker ut i fra hver enkelt saks fakta. Alternativet, som rådmannen ikke vil anbefale, vil være å innføre eksakte grenser for hvor stort et avvik skal være. En slik modell vil nok oppleves som både rigid og lite fleksibel. Gebyrregulativet: Kart- og delingsforretninger, oppmåling og byggesaker: Det har den senere tid vært fokus på størrelsen på denne type gebyrer i kommunenorge. I Kostra er det mulig å sammenligne kommunenes ulike gebyrpolitikk. Klæbu kommune har valgt en modell som går ut på i størst mulig grad å harmonisere gebyrsatsene med Trondheim kommune. Dette er en modell som er begrunnet i at Klæbu tilhører samme region som Trondheim, og at det derfor er naturlig med tilnærmet samme gebyrnivå. Klæbu kommune er ikke i en slik situasjon at en må bruke unormalt lave gebyrer for å skaffe til veie økt tilflytting til kommunen. En alternativ modell er å harmonisere gebyrnivået med andre nabokommuner, f.eks Melhus, Skaun og Malvik. I praksis vil dette bety at gebyrene blir lavere enn dagens satser. Det er anbefalt at gebyrene innenfor denne sektoren i størst mulig grad skal gjenspeile hva det virkelig koster å produsere tjenestene (selvkostprinsippet). Det er vanskelig på forhånd å beregne hva som er riktig selvkostpris for de ulike gebyrene, da disse i stor grad er avhengig av aktiviteten i markedet og derfor vil svinge kraftig fra år til år. En mulighet er å foreta selvkostberegninger ved regnskapsårets slutt, og eventuelt avsette et overskudd til et eget Side 16 av 41

17 Sak 33/11 selvkostfond, slik det i dag gjøres innenfor vann og avløp. I dårligere år vil det være mulig å bruke av dette fondet for å dekke opp underskudd på området. I en selvkostmodell er det viktig å se gebyrnivået i et femårig perspektiv for å unngå store svingninger i satsene fra et år til et annet. Dagens gebyrnivå reflekterer, etter rådmannens oppfatning, tilnærmet den kostnaden Klæbu kommune har på å produsere disse tjenestene. Rådmannen vil anbefale at en overgang til et selvkostregnskap for disse tjenestene vurderes i forbindelse med høstens budsjettarbeid. Gebyrregulativet: Feieavgifter: I Klæbu kommune betaler alle lik feieavgift uavhengig av frekvensen på feiing. Mange andre kommuner har innført graderte satser avhengig av om pipa feies hvert år, annethvert år eller en gang hvert fjerde år. Rådmannen mener det er et fornuftig prinsipp at det skal betales etter reelt forbruk av en tjeneste. Kostnaden med å feie en pipe hvert år vil være større enn om feiing utføres hvert fjerde år. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret vedtar et prinsipp om graderte satser for feiing. Størrelsen på satsene og øvrige prinsipper vil bli lagt fram i forbindelse med budsjettarbeidet for Ved fastsetting av satsene må det tas hensyn til at kostnadene til feietjenesten ikke kun er avhengig av feiefrekvens, men at feieren også utfører andre relevante arbeidsoppgaver. Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannens innstilling innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. En eventuell endring av forskriften eller betalingsregulativet på ett eller flere områder kan imidlertid på økonomiske konsekvenser avhengig av virkningstidspunktet for endringene. Side 17 av 41

18 Sak 34/11 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Utvalg for tjenesteyting Formannskapets innstilling Deles ut i møtet. Utvalg for tjenesteytings innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Side 18 av 41

19 Sak 34/11 Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. Utvalg for tjenesteyting behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Side 19 av 41

20 Sak 34/11 Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato Side 20 av 41

21 Sak 34/11 - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Vurdering Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Vurdering Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Forslag i høringsnotatet Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Side 21 av 41

22 Sak 34/11 Høringsuttalelser Vi synes dette er et bra forslag. Vurdering Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Forslag i høringsnotatet Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. Side 22 av 41

23 Sak 34/11 5. Telledato Forslag i høringsnotatet Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Vurdering Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Forslag i høringsnotatet Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd Forslag i høringsnotatet Side 23 av 41

24 Sak 34/11 I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Høringsuttalelser Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Vurdering Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Side 24 av 41

25 Sak 34/11 De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale barnehager. De forutgående punkt 1 7 omhandler prinsippene for tilskudd til private barnehager Med et vedtak på prinsippene før juli 2011, vil beregningen på størrelsen på tilskuddet og påfølgende utbetaling kunne skje innen august Dersom beregningene viser at det kommunale tilskudd til finansieringen av ikke-kommunale barnehager avviker mye i forhold til dagens praksis, vil rådmannen orientere om dette før iverksettelse. Side 25 av 41

26 Sak 35/11 Adressering og navning av veger i Klæbu Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i matrikkelloven kap. 4 og matrikkelforskriften kap. 12, at det skal tildeles offisielle vegadresser i hele Klæbu kommune. Finansiering av prosjektet, kr , tas opp i forbindelse med budsjettarbeidet for Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende vegnavn i henhold til vedlagt kart datert : 1. Brøttemsvegen, fylkesveg 704 og 926, Skjøla Selbusjøen (til krysset Ståggån). 2. Bjørklivegen, fylkesveg 926 fra Ståggån (krysset) langs Selbusjøen, til snuplass for buss. 3. Tanemsbruvegen, fylkesveg 921, Sentrum Tanemskrysset. 4. Sveanvegen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Moenkrysset. 5. Bostadvegen, fylkesveg 924, Bostad. 6. Nordsetvegen, fylkesveg 922, Korsen - Nordset til Kambrua. 7. Osbakkvegen, fylkesveg 922, Vangsmo Tanemsbrua. 8. Ståggåvegen, kommunal veg, Ståggån. 9. Rønningsvegen, fylkesveg 922 og 923 og kommunal veg, fra Lysklett om Rønningen til Amundsdalen 10. Nidengvegen, privat veg Nideng: 11. Vassfjellvegen, fylkesveg 925, til Vassfjellet skisenter: 12. Amundsdalvegen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Trondheim: 13. Skjøla, privat sideveg til fylkesveg 704 mot nord ved Skjøla. 14. Bromstadtrøa, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest ved Tullusmyra. 15. Svevegen, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest nord for Moenkrysset. 16. Løkkaunet, privat veg ved boliger på Løkkaunet. Formannskapet behandling : Medlem May O. Aarø fremmet følgende forslag: Nr. 10. Nidengvegen Side 26 av 41