Eventuell forfall meldes Thomas Petersen via epost eller på telefon

Transkript

1 MØTEINNKALLING Gran ungdomsråd Dato: kl. 18:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00011 Arkivkode: 033 Eventuell forfall meldes Thomas Petersen via epost eller på telefon SAKSLISTE 8/13 13/ Drift av gatelys Tema/orienteringer Kommunal ungdomsklubb i Brandbu fra høsten Lokalisering og innhold v/rune Larsen Thomas Petersen Utvalgssekretær 1

2 2

3 8/13 Drift av gatelys Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Gran ungdomsråd /13 Planutvalget /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: Følgende prinsipp legges til grunn for videre drift av gatelys: 1. Gatelys langs offentlige veger og gangveger med armatur som benytter HQL pærer, skiftes ut med armatur med LED pærer. Kommunale veger og gangveger prioriteres. 2. Gatelys langs private veger med nytte for flere enn 2 boligeiendommer med armatur som benytter HQL pærer, skiftes ut med armatur med LED pærer. Skoleveger prioriteres. 3. Gatelys langs øvrige private veger vedlikeholdes så lenge det er mulig å skaffe pærer til armaturene. Deretter fases de ut. 4. Kommunale anlegg langs fylkesvegnettet kobles som egne anlegg slik at Fylkeskommunen kan overta drifta. 5. Kommunen overtar eksisterende private anlegg langs kommunale veger. 6. Nye anlegg i privat regi langs kommunale veger tas kun over dersom det er avtalt i forkant av etablering. 7. Økning av bevilgningene for raskere utskifting vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplan for Vedlegg Vedlagt Oppsummering Gran kommune står ovenfor store kostnader knyttet til påkrevd oppgradering av gatelys. Saken diskuterer hvilke prinsipper som skal legges til grunn for videre drift og hvilke anlegg som skal prioriteres. Drift av kommunale gatelys langs private veger er et tema. Saksutredning Bakgrunn for saken 3

4 Gran kommune drifter i dag ca 1850 gatelyspunkt. Av disse er 288 punkt langs private veger og 462 langs riks- og fylkesveger. Resten er langs kommunale veger og gangveger. Mange av anleggene er gamle og det vil bli et betydelig behov for rehabilitering av disse i årene framover, særlig som følge av innføring av EU-direktiv 245/2009 (økodesigndirektivet). Direktivet som er innført i Norge gjennom forskrift i 2011, forbyr distribusjon av høyintensive utladningslamper (HQL) og erstatningspærer for armaturer tilpasset HQL pærer, etter HQL pærene inneholder kvikksølv. Ca. 80 % av kommunens gatelys har armaturer tilpasset HQL pærer. Fra og med 2015 vil det derfor ikke lenger være mulig å få skiftet pærer i disse armaturene, og hele armaturen må skiftes. HQL pærene har en levetid på ca. 4 år. En stor andel av anleggene kommunen i dag drifter er etablert av lokale velforeninger på 1960-, 70- og 80-tallet. Kommunen overtok driftsansvaret og eierrettighetene til disse anleggene i 1988 i henhold til kommunestyrevedtak 44/87. Kommunen kan i følge avtalene ikke selge disse anleggene, men det er ikke en evigvarende plikt til drift. I tillegg til at kommunen drifter mange gatelys, både langs offentlig og private veger, er det 2 velforeninger i kommunen som drifter gatelys langs offentlig veg. Gran kommune tok høsten 2012 ned gatelysene langs den private vegen Søndre Morstadgutua etter at anlegget ble satt ut av drift i forbindelse med etableringen av den nye Morstadvegen. Anlegget ble betegnet som gammelt og dårlig av kommunens driftsoperatør, Nettpartner AS. Det ble vurdert som uhensiktsmessig å bruke penger på tilkobling anlegget i den stand det var. Det må derfor drøftes om kommunen skal rehabilitere / bygge nye anlegg langs private veger når det som i dette tilfelle, ikke er hensiktsmessig å reparere det gamle. Bruk av LED teknologi. Armaturer som bruker LED er nå blitt så bra at det er et reelt alternativ. Armaturene koster pr. i dag ca. 30 % mer. De har imidlertid mindre strømforbruk og lengere levetid. De tallene som er framlagt fra Nettpartner viser at den økte utgiften ved montering av LED armatur er innspart i løpet av ca. 5 år. De aktuelle LED lampene bruker 50 W, mens alternativet NAVT bruker 115 W. Dersom alle lampene med HQL skiftes til LED istedenfor NAVT, vil forbruket i Gran kommunes gatelysnett reduseres med over kwh i året. Det vil imidlertid ta noen år før alt er skiftet, avhengig av tilgjengelige midler. Statens vegvesen utarbeidet i 2012 en nasjonal gåstrategi. Der pekes det på viktigheten av belysning i forhold til trygghet, forebygge kriminalitet, komfort og attraktivitet, for at folk skal forflytte seg mer som gående. Konsekvenser Lover og forskrifter FOR nr. 190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) Eksisterende planer Kommunedelplan for Energi og klima Temaplan for turveger og trafikksikkerhet Gjeldende vedtak Kommunestyrevedtak 44/87 4

5 Økonomi Foreslått utskifting av armatur med HQL pærer til armatur med LED pærer vil koste ca. 10 mill. kr. Utskifting av gatelyspærer er en driftssak. Ekstra utgifter til oppgradering ut over det nødvendige som f.eks. skifte til LED for å redusere driftsutgiftene, vil kunne tas som en investering. Det vil si at ca. 1/3 av utgiftene kan tas over investeringsbudsjettet. I driftsbudsjettet til Samferdsel avsettes det ca ,- kr. til drift av gatelys. Dersom man i tillegg kan hente ,- fra investeringsbudsjettet for trafikksikkerhetstiltak, har man ,- kr. til rådighet uten at det gis ekstra bevilgninger. Dette vil imidlertid bety at foreslåtte utskiftinger ikke vil være gjennomført før i år 2025, noe som vil medføre at enkelte strekninger vil ha sterkt redusert gatelys (til dels helt mørkt) innen den tid. Det må derfor vurderes om det skal avsettes større driftsrammer som et prosjekt, i budsjett og økonomiplan for Dersom man skal klare å skifte ut alt innen 2016, må det bevilges 3,5 mill. kr. årlig i perioden Av dette kan 1,2 million årlig betraktes som investering. Fra året etter at alle armaturene er skiftet ut, kan årlig driftsbudsjett reduseres med ,-. Tilsvarende kan strømbudsjettet reduseres med ca ,- Årlige strømutgifter knyttet til gatelys langs private veger som ikke har vesentlig betydning som gjennomgående skole- eller turveg (foreslås utfaset i alt B), er i dag ca ,-. Dersom det velges å utfase disse punktene, vil det gi en besparelse på ca. 1 mill i utskifting av armatur. De private anleggene langs kommunale veger omfatter ca 80 punkt. Oppgradering av disse anleggene til LED vil utgjøre ca ,- Bemanning Ingen. Utskiftingen utføres av ekstern driftsoperatør. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Vurdering/alternative løsninger Gatelys anses som et godt trafikksikkerhetstiltak under forutsetning av at anleggene er av god standard. De fleste av anleggene kommunen drifter i dag, kan ikke sies å ha tilfredsstillende standard for at det skal være effektive trafikksikkerhetstiltak. Anleggene som benytter HQL pærer gir for dårlig lysspredning til å oppfylle dagens krav til trafikksikkerhet. Lysene bidrar til at de som går langs vegen kan se hvor de skal gå, men gir falsk trygghet fordi lysene i liten grad bidrar til at bilistene ser fotgjengerne. I et folkehelseperspektiv er det viktig å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet. Arenaer for slik aktivitet er ofte våre fellesarealer som gang- og sykkelveger og stier. Belysning av slike arealer kan fjerne en barriere for at folk beveger seg til fots eller med sykkel etter mørkets frambrudd. Gatelys bidrar til at flere velger å gå eller sykle, framfor bruk av motoriserte kjøretøy. Dette gjelder både i forbindelse med arbeidsveg, skoleveg og tur-/mosjonsformål. Det påpekes fra virksomhetsområde Skole at gatelys er en svært viktig faktor for at elevene skal gå til skolen. Gatelys vurderes derfor som svært viktig i folkehelsesammenheng. 5

6 Gran kommune har vedtatt en kommunedelplan for Energi og klima Et av målene i planen er å legge til rette for at flere velger å sykle eller gå til jobb, skoler eller fritidsaktiviteter. Gatelys er et viktig bidrag til å oppfylle dette målet. De økonomiske følgene av det store utskiftingsbehovet de nærmeste årene er betydelige. Det må derfor drøftes hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved framtidige prioriteringer. Gatelys langs veger og gangveger i nærheten av skoler bør prioriteres høyt, både med hensyn til trafikksikkerhet og folkehelse. Gatelys langs veger i sentrumsområder og boligområder er viktig. Flere boliger innen området betyr mer effekt i forhold til utgiftene. Gatelys langs veger som har funksjon som turveger kan føre til økt fysisk aktivitet og gi en folkehelsegevinst. Størst potensiale for bruk gir størst effekt. Kommunen drifter gatelys langs fylkeskommunale, kommunale og private veger. Idéelt sett burde fylkeskommunen overtatt ansvaret for gatelysene langs sine veger, men det har de ikke vært villige til så langt. Det pågår imidlertid et arbeid på fylkeskommunalt nivå for å se på en mulig overtakelse. I så fall kan det bli aktuelt å splitte opp noen anlegg slik at gatelys langs fylkeskommunale og kommunale/private veger ikke henger sammen. Det kan bety en kostnad, men den vil bli raskt inntjent dersom fylkeskommunen overtar driften langs fylkesvegene. Det anbefales at det fortsatt jobbes for en slik overtakelse. Gatelys langs private veger er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar, men det er enkelte private veger som har vesentlig betydning som skoleveger eller er viktige turveger. Private anlegg som eventuelt blir utfaset, kan tilbakeføres til opprinnelige eiere. Armaturene vil ikke ha noen verdi så lenge det ikke kan skaffes pærer. Ledningsnettet kan imidlertid ha en verdi. Følgende private veger med gatelys anses helt eller delvis å ha en viktig funksjon som gjennomgående skole- og/eller turveg: Antall lyspunkt Plassbakken 11 Gullabakken 3 Søndre Skogskoleveg 4 Paalsbakken 4 Martegutua 13 Jensegutua 3 Veistengutua 12 Steinerudsvingen 7 Råstadvegen 9 Dæhlengutua 5 Horgenmoen v/alfenga (veg mot Granumstranda) 2 Søndre Morstadgutua 0 for tiden Saugssvingen 4 Trulserudgutua 6 Tømtevegen 2 Sittpåvegen 4 Elvetanglinna 2 Skiakersgutua 2 Øvre Ringstadvegen (arm øst) 3 Skarimoen 18 Amundrudvegen (arm ved Sørbråten) 6 Holtergutua 1 6

7 Undelisgutua (arm mot Lindvollen) 6 Ringdalslinna (snarveg ved Ringvold) 4 Lynnebakka (arm ved Bekkeli) 2 Totalt 133 Følgende private veger anses hovedsakelig å ha funksjon som boligadkomster uten gjennomgangstrafikk (noen av de fører til utmarksområder, men ikke videre til andre belyste veger): Antall lyspunkt Betjener kun 1-2 eiendommer, ikke allmennheten Merrabakken 6 Bisgård 5 Nordberg 5 Orstadgutua 7 Hammerenga 15 Hanserudvegen 13 Skjervumsvegen, arm 1 Skotterudgutua 11 Saugssvingen, arm 1 Tomtehaugen 2 Risenfallgutua 6 Andskytten 2 Stastadbråtan 3 Bråtavika 2 Movegen, arm til nr Øvre Haugsbakklia 9 Risbakkvegen, armer 8 Skiakersgutua, arm 1 Hagalykkja, armer 6 Saugsstien 2 Øvre Ringstadvegen, arm vest 3 Skarimoen, arm 4 Eggelinna, arm 1 X Amundrudvegen, arm 3 Movegen, arm til nr X Nordre Ålsvegen, armer 3 X (1 punkt) Kverndalslinna, arm 1 X Jarenstranda, arm 4 Søndre Ålsvegen, armer 8 Lynnebakka, armer 4 Emsevegen, arm 1 X Haugengutua 2 Stikkvegen 3 Gjefsenbråtan 4 Kvernerudvegen 1 X Sevaldrudvegen 1 X Horgenmoen, arm ved Horgenvika 4 X (2 punkt) punkt Totalt 7

8 Det anses som urimelig sett ut fra et likhetsprinsipp, at kommunen holder gatelys langs private veger samtidig som det ikke tas ansvar for enkelte anlegg langs kommunale veger. Rådmannen ser følgende alternativer: A. Tilgjengelig midler benyttes til oppgradering av gatelys langs offentlige veger og gangveger. Kommunale veger prioriteres. Gatelys langs private veger vedlikeholdes så lenge det er mulig å benytte dagens armaturer. Deretter fases de ut. B. Tilgjengelig midler benyttes til oppgradering av gatelys langs offentlige veger og gangveger. Kommunale veger prioriteres. Gatelys langs private veger vedlikeholdes så lenge det er mulig å benytte dagens armaturer. Anlegg langs viktige skoleveger og turveger som er private, oppgraderes. Kommunen overtar eksisterende private anlegg langs kommunale veger. C. Tilgjengelig midler benyttes til oppgradering av gatelys som er i kommunal drift. Der anlegg er tatt ned etableres nytt. Anlegg langs viktige skoleveger, sentrumsområder og turveger prioriteres i den rekkefølge. Kommunen overtar eksisterende private anlegg langs kommunale veger. D. Tilgjengelig midler benyttes til oppgradering av gatelys langs kommunale veger og gangveger. Gatelys langs fylkeskommunale og private veger vedlikeholdes så lenge det er mulig å benytte dagens armaturer. Deretter fases de ut. Ved oppgradering av gamle anlegg er det tre mulige løsninger: 1. Utskifting av armaturer med bruk av eksisterende (tre-)stolper. Mange av de gamle anleggene har armatur kun på annen hver stolpe. 2. I tillegg til tiltak i punkt 1: Oppsetting av nye armaturer på stolper som står mellom dagens lyspunkter. Det vil gi betydelig bedre effekt for trafikksikkerheten, men vil samtidig føre til betydelig høyere framtidige drift- og vedlikeholdsutgifter fordi antall lyspunkt vil øke. 3. Etablering av helt nytt og moderne anlegg med jordkabler og stålmaster. Dette kan uansett være nødvendig der eksisterende stolper er i svært dårlig forfatning (som f.eks. i Søndre Morstadgutua). Effekt på trafikksikkerhet og drift (strøm og pærer)blir som punkt 2, mens vedlikeholdsutgiftene til stolper og kabler ikke vil øke. Følgende kostnader anslås for de forskjellige løsningene (ved skifte til armatur med NAVT pærer): Alternativer \ løsninger A Ca. 5,6 mill kr. +mva Ca. 7,1 mill kr. +mva Ca. 27,0 mill kr. +mva B Ca. 6,9 mill kr. +mva Ca. 8,5 mill kr. +mva Ca. 29,8 mill kr. +mva C Ca. 7,6 mill kr. +mva Ca. 9,4 mill kr. +mva Ca. 35,6 mill kr. +mva D Ca. 4,3 mill kr. +mva Ca. 5,3 mill kr. +mva Ca. 18,8 mill kr. +mva Uansett valg av strategi betyr det at kommunen står foran betydelige utgifter i årene framover. Alternativ A vil føre til at en del private veger som benyttes skole- og turveger vil bli mørklagt. Alternativ B vil kunne oppfattes som forskjellsbehandling av de private oppsitterne langs vegene som ikke får beholde gatelys. Noen av disse vegene er relativt lange og benyttes som skoleveg, men har ikke gjennomgangstrafikk. Alternativ C vil medføre at kommunen fortsetter å drifte en del gatelys som kun betjener enkelte boliger som ligger i private blindveger. Det er eksempler på gatelys som kun har funksjon for en eller to eiendommer. Disse bør uansett ikke oppgraderes. Alternativ D er uheldig fordi de fleste av fylkesvegene som har gatelys, har stor betydning som skoleveger. Det anses derfor at disse anleggene langs disse vegene fortsatt må belyses selv om fylkeskommunen ikke påtar seg sitt ansvar. 8

9 En oppgradering av anleggene slik løsning 2 og 3 innebærer vil gi bedre effekt på trafikksikkerheten, men har betydelige økonomiske konsekvenser. Løsning 3 er det eneste som er fullgodt i forhold til trafikksikkerhet, men anses helt urealistisk. Bruk av LED vil være et godt tiltak for å redusere kommunens energibruk. Bruk av LED anses som framtidsrettet. Krav om utskifting av HQL pærer kommer fra EU. Man skal ikke se bort fra at det også kan komme krav om utskifting av NAVT pærer innen år. Skiftes det til NAVT nå, kan det bli behov for ny utskifting på et senere tidspunkt. Saken blir en avveining mellom økonomi og tjenestenivå. Ideelt sett skulle alle gatelysanleggene vært oppgradert til moderne anlegg, men det blir en stor økonomisk belastning. Rådmannen anbefaler ut fra en total vurdering at alternativ C med løsning 1 og bruk av LED teknologi, legges til grunn. Anlegg som kun har nytte for 2 eller færre eiendommer forutsettes utfaset. Som en konsekvens av foreslått strategi etableres nytt gatelysanlegg i Søndre Morstadgutua som er en privat veg som benyttes som turveg. Videre anbefales at kommunen overtar driftsansvaret for eksisterende private anlegg langs kommunale veger, samt jobber videre med å få fylkeskommunen til å ta over anlegg langs sine veger. Alternativ B med løsning 1 og bruk av LED, kan være et akseptabelt valg. Det vil bety mindre utgifter for kommunen knyttet til utskifting. Forskjellen i vanlig driftssituasjon er ikke spesielt stor. Ulempen med denne løsningen er at det blir 8 km mindre veg som får beholde belysningen. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Sammenfatning av kommunens vedtak offentliggjøres på kommunens nettsider. Dato:22 May 2013 Godkjent av rådmannen 9

10 10