Privatisering av kommunale veier

Transkript

1 Privatisering av kommunale veier Arkivsaknr: 16/4170 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune K2 - Q14 Per Varøy Forvaltningsorgan Dato Sak nr Driftsutvalget /17 Innstilling fra rådmannen: 1. Rådmannen støtter arbeidsgruppa med følgende unntak: 2. Rådmannen legger ut forslaget til privatisering av veger til offentlig ettersyn i 4 uker. Saken behandles på nytt politisk etter offentlig ettersyn i driftsutvalget og kommunestyret. Driftsutvalget : Behandling: Forslag fra Nome AP v/tormod Halvorsen Driftsutvalget legger forslaget ang. privatisering av veg ut til offentlig høring i 4 uker. Saken behandles på nytt i driftsutvalget og sluttbehandles i kommunestyret. Forslaget fra Nome AP ble enstemmig vedtatt DU- 065/17 Vedtak: Driftsutvalget legger forslaget ang. privatisering av veg ut til offentlig høring i 4 uker. Saken behandles på nytt i driftsutvalget og sluttbehandles i kommunestyret. Vedlegg: Arbeidsgruppa sitt forslag til privatisering av kommunale veger tekst med etterskrift Arbeidsgruppa sitt forslag til privatisering av kommunale veger tabell Lundeområdet Nord Lundeområdet Sentrum Lundeområdet Syd Lundeområdet Vest

2 Lundeområdet Øst Ulefossområdet Heglandsheia Ulefossområdet Nord Ulefossområdet Sentrum Ulefossområdet Syd Faktiske opplysninger Rådmannen fikk i kommunestyresak 61/15 punkt 8 oppdraget med å være sekretær for politisk arbeidsutvalg. Mandatet var som følger: «Kommunestyret ber utviklingsutvalget nedsette en politisk arbeidsgruppe for vurdering av omfanget av det kommunale vegnettet; a. Det utarbeides kriterier for hvilke veger som fortsatt bør være kommunale b. Det legges opp til en høringsrunde før kommunestyret får saken til behandling. c. Teknisk etat er sekretariat. d. Frist for ferdigstillelse av arbeid: 1. oktober.» Arbeidsgruppa sitt arbeid følger med som vedlegg i saken. Vurdering Hvilke veger kan privatiseres Det rettslige utgangspunktet er veglovens 7, tredje ledd hvoretter kommunen kan treffe vedtak om at kommunal veg skal legges ned. Offentlig veg som blir nedlagt, blir privat veg. Dette følger av definisjonen i veglovens 1, der alle andre veger enn de som er offentlige er private. Et vedtak om nedlegging av offentlig veg etter veglovens 7 er ikke ansett som et forvaltningsvedtak etter forvaltningsloven, men som et politisk vedtak om at kommunen ikke lenger vil påta seg omkostninger og ansvaret med å holde vegen åpen som offentlig veg. Dette innebærer blant annet at de av kommunen sine innbyggere som berøres av vedtaket ikke har rett til forhåndsvarsel eller klagerett på vedtaket. Det innebærer at kommunen står fritt til å bestemme om og i tilfelle hvilke veger som kan legges ned som kommunale veger. Kommunen vil likevel være bundet av alminnelige prinsipper om saklighet. Hensyn til kommunen sin økonomi vil utvilsomt være et saklig hensyn ved vurdering av om en kommunal veg skal legges ned. Når det gjelder spørsmålet om nedleggelse av regulerte offentlige veger, det vil si veger der det finnes en reguleringsplan og denne sier offentlig veg, er det rådmannen sin vurdering at det først må gjennomføres en omregulering av veg fra offentlig til privat. Det vil derfor være en omfattende prosess med nedleggelse av disse vegene. Rådmannen mener at veger som tilfredsstiller en eller flere av kriteriene som er listet under kan nedlegges som kommunale veger og overføres til privat drifts og vedlikeholdsansvar. Ikke er regulert til offentlig kjøreveg i en reguleringsplan Ligger utenfor tettbygde strøk Har liten trafikk Ikke inngår i et gjennomgående vegnett med mye gjennomgangstrafikk Ikke tjener allmenne brukerinteresser eller offentlige formål og virksomheter Veger som betjener få brukere

3 Nedlegging av kommunale veger vil nødvendigvis skape motstand blant brukerne av vegen. Dette fordi brukerne vil få et redusert tjeneste tilbud, noe som nok vil oppfattes som urettferdig i forhold til andre brukere av kommunale veger. En annen følge av nedlegging av kommunale veger er at det i utgangspunktet vil ramme utkantene, mens sentrumsområdene i stor grad vil bli som i dag. Her er det som oftest både mye gjennomgangstrafikk og eller er regulert til offentlig veg. I den grad det er mulig bør det søkes en størst mulig likebehandling sett i forhold til andre kommunale veger. Det vil si at det er vegens funksjon som i stor grad blir bestemmende for vegens status. Samleveger og adkomstveger og i sentrum, sentrumsnære områder og tettbebygde områder bør som hovedregel ha status som kommunal veg. Dette fordi disse vegene utgjør viktige elementer i et rasjonelt vei og transportsystem i kommunen. Videre vil vegene dekke samfunnsnyttige og allmenne behov i forhold til sentrumsnære og viktige offentlige og private virksomheter (kollektivtrafikk, rådhus, skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kontorer, forretninger etc). Tilsvarende bør veger som utgjør viktige forbindelseslinjer til annet offentlig vegsystem med regional tilknytning (gjennomgangsveger) være en del av det kommunale vegnettet med kommunalt drift og vedlikeholdsansvar. Det anses som fullstendig upraktisk å tenke seg veger i sentrumsområder, tettbebyggelse og i boligfelt skal være en del av det private vegnettet. Hvilken standard bør de vegene som nedlegges som offentlig veg ha? Kommunen har ingen rettslige forpliktelser til oppgradering av vegstandard før en kommunal nedleggelse med mindre det er inngått en skriftlig avtale om at en veg skal ha en viss standard. Rådmannen er ikke kjent med at kommunen har inngått slike avtaler. Oppgradering av vegene som skal overtas til privat drift og vedlikehold har en økonomisk kostnad. Hvis jobben skal gjøres med egne mannskaper og maskiner har kommunen utgifter til diesel, grus og stikkrenner. Arbeidene med istandsettingen har også en tidsmessig kostnad da kommunen samtidig må vedlikeholde egne veger. Slik rådmannen ser det er det ikke mulig å oppgradere alle vegene som er foreslått privatisert samtidig med å opprettholde en normal drift på egne kommunale veger. Det er en mulighet å leie inn hjelp til oppgraderingen av vegene. Man kan gå ut i markedet å etterspørre en pris på oppgradering. Det er ikke foretatt et kostnadsestimat ved en slik løsning, men det er god grunn til å tro at kostnaden er vesentlig høyere enn det som spares ved å privatisere vegen i et år. Et annet alternativ kan være at man gir et engangstilskudd til oppgradering av vegen tilsvarende besparelsen på et år. En veg på 1000 meter vil dermed få et engangstilskudd på kr Hvis det skulle bli et politisk forslag for en tilskuddsløsning anser rådmannen det som en fordel at utbetalingen av tilskuddet først finner sted etter at det er dannet et formelt veglag som har ansvar for drift og vedlikehold. Det er også mulig med kombinasjoner av disse. Ut fra kommunens økonomiske situasjon finner ikke rådmannen å ville tilrå noen generelle tilskudd. Hva er besparelsen pr km veg som nedlegges Det er sett på regnskapet for årene 2013 til Regnskapet er i hovedsak delt opp i to hoveddeler (inntekter og utgifter). Inntektene er for programområdet veg sin del salgsinntekter (kommunen har solgt tjenester til NCC/veidekke og Mesta) og mva refusjon. Utgiftene er delt opp i hoveddeler som lønn og sosiale utgifter, varer og tjenester som inngår

4 i kommunens egenproduksjon. Ved beregning av kostnader på grusveger er det deler at disse kostnadene som er benyttet. I kommunen sitt regnskapssystem føres det kostnader som kan henføres til grusveger i sin helhet (som støvdemping/salting, veggrus etc) og utgifter som nesten ikke kan henføres til grusveger (som veidekke asfalt, gatelys). Det er også poster som blir benyttet like mye på både asfalt og grusveg (som brøyting, strøing, grøfting etc). Kommunen har i dag 10 mil med grusveg og 4 mil med asfaltveg, totalt 14 mil med veg. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å gjøre et estimat på besparelsen av å privatisere kommunale grusveger: Ingen endringer i lønn og sosiale utgifter Utgiftsposter som ikke er direkte henførbare til vegvedlikehold er ikke medtatt (mobiltelefon, annonser, lisenser, konsulenttjenester for kontroll av broer etc). Der hoveddelen av posten kan tilskrives grusveger deles posten med 10. Der hoveddelen av posten er for alle veger deles posten med 14. Der det er en kombinert og ulik bruk gjøres et estimat på hvor stor andel av posten som kan tilskrives grusveger og denne deles på 10. På bakgrunn av gjennomgangen av regnskapstallene kan det settes opp følgende tabell over antatte besparelser pr km grusveg. Kostnader regnskap Tallene i tabellen over må oppfattes som estimerte. Det ligger inne mer kostnader enn det som vil være mulig å fjerne i rene utgifter da det for eksempel er med utgifter til leaset hjulgraver og utgifter til veghøvel. Disse utgiftene vil fortsatt være der selv om lengden av grusveger blir mindre. Da tallene er beheftet med en usikkerhet bør ikke antatte besparelser settes til den gjennomsnittlige kostnaden på kr Det bør tas høyde for at maskiner og utstyr fortsatt skal benyttes men nå på færre antall km med kommunale veger. Det anbefales at besparelsen settes til maksimalt kr pr km. Hva er besparelsen samlet sett for foreslått privatisert veglengde. Rådmannen sitt forslag til privatisering er sammenfallende med utvalget sin innstilling med unntak av Holteheia. Utvalget har en samlet veglengde på meter. Dette har et potensiale til innsparing på kr Rådmannens innstilling er en samlet veglengde på meter. Dette har et potensiale til innsparing på kr Kostnader kommunale veger Tema: Samferdsel Nome KG11 Telemark Landet eks. Oslo Avvik i % Nome i forhold til KG11 Antall innbyggere pr km veg 49 (47) 75 (69) 96 (88) 120 (120) 53,1 % Andel kommunale veier og gater med fast 37 (37) 55,6 (56,6) 70,1 (68,6) 68,7 (68,7) 50,3 %

5 dekke (%) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate (80933) (100875) (114582) (125104) 31,8 % Kostnader i kr til gatebelysning pr. lyspunkt 480 (543) 712(663) 616 (606) 706 (680) 48,3 % Det er flere av disse tallene det er verdt å reflektere over. Regnskapstallene fra 2016 viser at for å komme opp på det samme nivået som KommuneGruppe 11 (KG11) trengs det ytterlige kr for Tallene for 2015 var kr Det er ikke et godt tegn at avstanden til sammenlignbare kommuner (KG11) øker. Kommunen har også klart mest veg pr innbygger. Til sammenligning har Bø ca. 71 personer pr km mens Sauherad har ca. 67 personer pr km (tallene er hentet fra KOSTRA sitt bakgrunnsmateriale). Hvis Nome skal ha samme antall km veg pr innbygger som Bø kan Nome kommune maksimalt ha 94 km kommunal veg. Rådmannen er i all hovedsak enig i arbeidsgruppen sitt forslag til veger som kan nedlegges som kommunal veg med et unntak. Dette unntaket er Holteheia. Rådmannen mener at dette er en viktig veg for Lunde delen av befolkningen. Holteheia binder Lunde sammen med RV 36 mellom Bø og Ulefoss og er den korteste vegen for den delen av befolkningen som skal i retning Notodden og Kongsberg. Hvis Holteheia skal privatiseres bør det skje i samarbeid med Sauherad kommune, som har driftsansvaret for den delen som ligger i Sauherad. Oppsummering konklusjon Rådmannen er enig med utvalget med unntak av Holteheia. Ulefoss, Rådmannen