Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt"

Torbjørn Andersen
6 år siden
Visninger:

1 Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

Oslo vokser Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca. 200 000.

2 Oslo vokser Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca Dette vil gi behov for nye boliger. Ca. halvparten av boligene forventes åbli realisert i indre by.

Masteroppgave Barn i den fortettede byen Undersøker sammenhengen mellom fortetting og oppvekstvilkår for barn i Oslo. Hvordan blir barn ivaretatt i nye boligprosjekter?

3 Masteroppgave Barn i den fortettede byen Undersøker sammenhengen mellom fortetting og oppvekstvilkår for barn i Oslo. Hvordan blir barn ivaretatt i nye boligprosjekter? Kan det nye plangrunnlaget fra PBE representere en forbedring med hensyn til åsikre gode uteområder for barn? Vurdert tre boligprosjekter i forhold til kravene som stilles.

4 Fortetting som strategi St.mld. nr. 31 Den regionale planleggingen og arealpolitikken anbefaler fortetting som strategi for utbygging av byer og tettsteder. Dette begrunnes med sammenhengen mellom arealbruk og miljøbelastning. Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025: Bærekraftig utvikling bærekraftig utvikling skal nås ved fortetting innenfor eksisterende byggesone.

5 Bærekraftig fortetting Bærekraft = kun reduksjon av klimagasser? en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. vil intensjonen i et utvidet bærekraftbegrep ivaretas når krav om kvalitet blir satt opp mot ønsket om betydelig fortetting? Mål: en by som er brukbar for alle, og som er robust og fleksibel nok til å tilpasse seg endringer i framtiden.

6 Politisk virkelighet Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen (H), Aftenposten 18.mars 2010: Boliger i byen må ha gode uteoppholdsområder, med muligheter for lek. Det er viktig at vi bygger for barnefamilier i indre by. Da er det avgjørende at de har trygge oppholdsrom ute. Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen (H), Aften, 8.juni Punkt nr.4 i 5 punktsplanen for åøke boligbyggingen: ikke legge like mye vekt på alle krav til miljøvennlig utforming og kulturminnevern

7 Uteromsnormene Normer for felles leke og uteoppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo Normforslaget dekker den tette byen, tilsvarende planavgrensningen for forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring (KDP BB). Områdetypene i utearealnormene er samkjørt med områdetypene i KDP BB. Normforslaget gjelder felles leke og uteoppholdsarealer til boliger. Normen forutsettes lagt til grunn ved behandling av reguleringsplaner og byggesøknader i indre Oslo.

8 Normene differensieres ut fra tetthet og bytopologi i fire områdetyper i indre by: Tettest: Kvadraturen, Sentrum, Strøksgater, Institusjoner % BRA Tett: Sentrumsranden, Knutepunkter. Inntil 450 % BRA Mindre tett: Sammensatte områder, Tett kvartalsbebyggelse, Akerselva og andre områder % BRA. Åpnere: Lamellbebyggelse, Frittliggende bebyggelse, Områder knyttet til ytre by. Inntil 250 % BRA

9 Områdekart for normene

10 Normene stiller krav til: Minstestørrelse på leke og oppholdsarealer. Fordeling av arealet på terreng/lokk. Rommelighetskrav i forhold til lys og solinnfall + høyde/breddeforhold. Utformingskrav til brukbarhet, vegetasjon og lekeareal.

11 Eksempelstudie

12 Pilestredet Park

13 Tomteareal: ca m2. TU: 213 %. Områdetype ihht. normene: Tett. Inntil 450 % Maksimal utnyttingsgrad i dette området iflg. KDP BB er betydelig høyere enn tettheten i Pilestredet Park. PP innfrir kravene til uteareal sett under ett tett på delområdenivå, men det kompanseres av store, felles uterom. Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin Lekearealer for små og større barn er prioritert. Krav til ballekeplass ikke innfridd skolegården på Katta.

14 Marienlyst Park

15 Tomteareal: Ca m2. TU 184 %. Områdetype ihht. normene: Åpnere. Inntil 250 % KDP BB tillater en høyere utnyttelse av tomta enn dagens situasjon. MP har mindre felles uteareal enn de nye normer krever, men høyere bebyggelse og smalere mellomrom enn normene tillater. Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin. Lekearealer for de minste barna er prioritert (1 3). Krav til ballekeplass ikke innfridd Tørteberg.

16 Sjølyststranda

17 Tomteareal: Ca m2. TU 340 %. Områdetype ihht. normene: Tett. Inntil 450% KDP BB tillater en høyere utnyttelse av tomta enn dagens situasjon. Sjølyststranda har betydelig mindre felles uteareal enn normkravet, bare ca. 40%. Innfrir kravene til minste, felles uteareal med god margin. Avstanden mellom blokkene er ca. halvparten av det normene krever. Lekearealer for de minste barna er prioritert (1 3) Krav til ballekeplass ikke innfridd Ferd stadion, Bygdøy.

18 Sentrale funn Bare PP innfrir mht. størrelsen på utearealet. Krav til opparbeiding av lekearealer for større barn ble ofte gitt dipensasjon fra. Alle prosjektene har lavere arealutnyttelse enn maksimal tillatt tetthet i KDP BB. Kombinasjonen høy tillatt tetthet og krav til boligandel i prosjektene er vanskelig åforene med normkravene.

19 Planlegg store områder Sikring av tilstrekkelige utearealkvaliteter i de tetteste byområdene må skje gjennom områderegulering eller andre områdestrategier. (normene). Store arealer gir større fleksibilitet mht. å strukturere bebyggelsen hensiktsmessig. Disse kvalitetene bør være mulig åoverføre til mindre prosjekter ved at man inkluderer dem i mer overordnede planer, der trafikksanering vil være et viktig tiltak.

20 Prioriter kravet om minste, sammenhengende uteareal PBE understreker at man vil måtte gjøre avveininger mellom to hensyn ; åsikre boligfortetting, og gi akseptable oppvekstvilkår for barn i byen. Normgiverne anbefaler at prosjektet sjekkes i prioritert rekkefølge, der kravet til felles uteareal veier tyngre enn f.eks høyde breddefaktor der det ikke er mulig å innfri begge deler.

21 Still krav om lekedekning Uteromsnormene understreker at for å dekke de større barnas behov for areal i prosjekter på over 300 % BRA må behovet for større utearealer dekkes ved trafikktrygg tilgjengelighet til eksisterende parker, grøntområder og plasser i bystrøket. (PBE 2009a:25). Krav om lekedekning utenfor prosjektet tilsvarende parkeringsdekning, vil kunne motvirke overbeiting på offentlige friområder.

22 Vurder maksimumstak på tillatt tetthet og blandet bruk Kommunedelplan for byutvikling og bevaring for indre Oslo (KDP BB) angir maksimal tomteutnyttelse i ulike områder av indre Oslo. Gode løsninger blir vanskeligere jo høyere man presser tettheten. I prosjekter med TU (tomteutnyttelse) over % er det vanskelig åinnfri krav til gode uterom, uansett organisering av bygningene. Ved å integrere andre typer bruk i prosjekter reduseres antall boliger, og det blir mulig åinnfri normkravene.

23 Normene kan gjøre en forskjell! Krav til leilighetsstørrelser, UU og parkeringsdekning ikke la uterommene bli salderingspost Signaliserer at kommunen prioriterer gode uterom Gir konkret forhandlingskort i den tautrekkingen et utbyggingsprosjekt ofte er. Utbygger vil måtte søke dispensasjon fra noe hvis han ønsker å redusere kvaliteten i prosjektet og han må begrunne søknaden. Sikrer større forutsigbarhet for utbyggere ved at de klargjør forventningene til utearealer.

24 Vilje til kvalitet man vil måtte gjøre avveininger mellom to hensyn ; å sikre boligfortetting, og gi akseptable oppvekstvilkår for barn i byen. Det er avgjørende at politikerne tar gode valg, slik at avveiningen går i favør av kvalitet framfor fortjeneste...

Like dokumenter

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010.

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010. FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved Seniorarkitekt Magnus Boysen 27.09.2010 på Bolig- og Byplanforeningens