BOLIGKONFERANSEN Hvordan skaffe nok, gode boliger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger"

Hildegunn Aas
8 år siden
Visninger:

1 BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger Etatsdirektør Ellen de Vibe

2 Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON

3 A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa

4 Oslo - raskest voksende by i Europa Oslo og Akershus vil i 2030 ha 1,5 mill. innbyggere Befolkningsøkning i Oslo; over personer mot år 2030 I Oslo må det bygges boliger hvert år for å dekke etterspørselen ved middels boligvekst. I år bygges det ca 4000 boliger Rammetillatelse for 2400 /år pr Behov for boliger og 6 mill. m 2 næring Akershus vil få samme vekst som Oslo Byen skal vokse innenfor byggesonen

000 personer mot år 2030 I Oslo må det bygges 5-6000 boliger hvert år for å dekke etterspørselen ved middels

5 Oslo kommunes bidrag: Regionalt samarbeid Kommuneplanen Oslo mot 2030 Saksbehandling som skaper merverdi

6 Pålagt regionalt plansamarbeid: Ot.prp.nr 10 ( ) pålagt regionalt plansamarbeid: PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTKAST Vedtak i Bystyret : Sak 75 om: - Planstrategi - Planprogram Vedtatt av Politisk styringsgruppe 14. mars 2011

PLANPROGRAM FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTKAST Vedtak

7 Lillestrøm potensialskisse: Beregnet bruksareal for alle bygg med dagens utnyttelse og alternativer for framtidig utnyttelse. Lillestrøm Lillestrøm er et regionalt knutepunkt med godt kollektivtilbud, både til Oslo, Gardermoen og øvrige deler av Romerike. Det er et stort handelssenter, og knutepunktets utstrekning i 1000 meter fra jernbanestasjonen omfatter både deler av Skedsmo og Rælingen kommune.

Lillestrøm Lillestrøm er et regionalt knutepunkt med godt kollektivtilbud, både til Oslo, Gardermoen

8 Tre alternative regionale mulighetsstudier: 3 modeller for en langsiktige utvikling: Videreføre historisk utbyggingsmønster Konsentrert utvikling av byer Fortetting i mange knutepunkter

9 Nasjonal transportplan, (NTP) Oslopakke 3 (O3): Strategi med tre hovedelementer: -utbygging av kollektivtrafikk og tilrettelegging for gåing og sykling for å ta trafikkveksten i byområdene Utbygging av jernbane, veg og lufthavner for å bidra til regionforstørring og regional utvikling Utbygging og opprusting av transportnettet mellom byer, regioner og landsdeler

trafikkveksten i byområdene Utbygging av jernbane, veg og lufthavner for å bidra til

10 Nabokommunenes arealplaner er like viktige: Bærum: Fullføring av Kolsåsbanen: Planlagt åpning av Kolsås stasjon: 2014

11 Kommuneplanen 2013 Parallelloppdrag - 3 byplangrep:

12 Korridorbyen MVRDV

13 Ringbanebyen Alt Arkitekter AS

14 Herlighetsbyen Dark Arkitekter AS

15 Elementer i framtidig byutvikling: Antatt boligpotensial pr Gjersrud/Stensrud: boliger Skøyen Lysaker: inntil Grorud,, inkl Breivoll: Østbyen Hovinbyen : Fjordbyen: Utvikling innenfor etablert infrastruktur bygd by(vest): Knutepunktutvikling/ stasjonsnære områder: Generell fortetting: Sum: boliger i Oslos byggesone

000 Fjordbyen: 8.000 Utvikling innenfor etablert 5.

16 Elementer i framtidig byutvikling: Potensiale i fht. infrastrukturbehov: Knutepunktstrategien videreføres Feltområder i nærhet av knutepunkter/stasjonspunkter vurderes Nye stasjonsmuligheter ved utbygging av T-bane, f.eks Fornebubanen til Majorstuen Høyere grad av utnytting (U-grad)

nærhet av knutepunkter/stasjonspunkter vurderes Nye stasjonsmuligheter

17 Strategisk kart boligpotensial

18 Potensialet i vest: flere tusen boliger? Utvikling langs eksisterende infrastruktur Majorstuen/Diakonhjemmet Hovseter/Huseby Sogn/Gaustad Lilleaker Vækerø Skøyen/Bestumkilen

19 Mulig utvikling av Bestumkilen?

20 B: KVALITET Tre nivåer: - Byområdenivå: variert boligsammensetning - Prosjektnivå: merverdi til eksisterende by - Enkeltbolignivå: brukbarhet & fleksibilitet

21 Forslag til utearealnormer Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast 2011) Oversendt til politisk behandling

22 BARCODE; sammenhengende bygulv gir urban kvalitet, høy tetthet og verdi

23 Utearealnormen: verktøy for boligfortetting: Arkitektur eller boligstabling? Pilestredet park: tett by og kvalitet!

24 Utearealnormens egenskaper: Differensiert områdevis Forenlig med Kommuneplanarbeid Indre by: størst vekt på byplangrep Differensiert ut fra tomtestørrelse

25 Kvalitetsnorm utearealer: Arealer: Ulike krav til uteareal ut fra tetthet: Differensiert for fire områdetyper, kartfestet: 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum 2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand 3. Mindre tett Kvartaler/ Murbyen 4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer Rommelighet Minstekrav til sol Avstander Utforming kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer

26 Temaer revidert etter høring: Mer spisset for små tomter Forenklet for tomter > 600m2 Minste felles uteareal (MFUA) forenklet Solkravet mer fleksibelt Samlet felles uteareal (SFUA) kan inneholde harde arealer & ulike funksjoner hvis lekbare Vegetasjon på takterrasser Tilknytning til eksisterende gate & byromsstruktur vektlagt

27 Utearealnormen som byformingsverktøy, Sørenga Foreskriver ikke bygd form (funksjonskrav); Påvirker fysisk form

28 Flerfunksjonelle prosjekter: Schouskvartalet Boligfortetting i flerfunksjonelt kvartal med sammenhengende trafikktrygge større og mindre uterom

29 Schou-kvartalet og utearealnormen: NORM: Bredde uteareal/ høyde bygning = 1,5/1: Normen er oppfyllt for de store uterommene. 2/1 1/2 1,3/1 1/3 2,5/1 HELHETLIG BYPLANGREP viktigst i store prosjekter med uteromsforløp som knytter sammen plasser og større aktivitetsarealer mindre uterom

30 Løren v/kanonhallen og utearealnormen 1,3-1,6/1 Gårdrom nord for Kanonhallen: 1/1,2 Bredde/høyde Gårdsrom: 1,6/1 og 1,3/1 Litt trangt en vei: Lite åpent mot sol- sydvest Godt byplangrep med stort uteområde ved Kanonhallen og lamellbebyggelse på motsatt side: Gårdsrom/passasjer Bredde/høyde: 1/1 1,2 Mellom lameller (tvers overfor Kanonhallen) Mørkt og smalt (innkikk til leiligheter)

31 C: INNOVASJON Utfordringer: - Tomtepriser - Lovverk - Byggekostnader

32 Utfordringer i byggemarkedet: VG, 27.juni 2012: Dagens Næringsliv, 28.juni 2012: Realprisstigning/år på 5 10% - for boliger ut over vanlig prisvekst Likevel: i flg. Dagens Næringsliv, 25.juni 2012: De største bygg- og anleggsselskapene tjener knapt på byggejobbene Årsaker? i flg. Dagens Næringsliv, 25.juni 2012: Per Jæger Byggeprodusentenes forening: Slurv og juks: 800 millioner I flg. Dagens Næringsliv 28. juni 2012: Schumann, Selvaag: Sparer 10% på å styre prosjekt selv Organisering - anbudsformer - kan spare mye på egen styring

33 Utfordringer - Tomtepriser: KP 2013 forutsetter utbygging av boliger/år: - Juridisk bindende arealdel som signaliserer tydelig ønsket utvikling - Stort arealbehov for sosial og grønn infrastruktur angis - Områderegulering og planprogram for større transformasjonsområder (Filipstad/Breivoll) - Tidsrekkefølgebestemmelser?

34 Utfordringer Lovverk: Boligutvalget: - partnerskap oppfølging - redusere sektorinteressenes dybdejobbing - ta i bruk rikspolitiske retningslinjer for areal & transport - Forenkle innsendte planprosesser

35 Utfordringer Byggekostnader: Organisering og styring i byggeprosessen Livssyklusanalyser- (LCA) kostnadseffektive miljøprosjekter FOU hvordan?

36 Fremtidens boliger? Korsgata 4 Årvollskogen Parkveien 5

Like dokumenter

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra