Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv. Tekna/NAL: Bybolig November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv. Tekna/NAL: Bybolig 2007 20. November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe"

Magnar Nordli
8 år siden
Visninger:

1 Høy utnyttelsesgrad og bærekraftig byutvikling i et kommuneplanperspektiv Tekna/NAL: Bybolig November 2007 Etatsdirektør Ellen de Vibe

2 Nye boligmønstre vokser fram i eksisterende by Hva slags krav til utearealer i boligprosjektet? Hvordan stille kravene? 2

3 Innhold: A - B - C - D - Utfordringer Kommuneplanens strategier Hvor og hvordan skal det bygges? Rommelighet og mulige normer for utearealer 3

4 A: Utfordring: Bærekraft og fysisk planlegging. 1.Demografi 2.Opprettholdelse av økologisk balanse 3.Forbruk av ikke-fornybare ressurser 4

5 Bærekraft og fysisk planlegging - Byplanlegging bidrar til bærekraftig utvikling ved strategier som reduserer reisebehovet. - Samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) og Compakt City er grunnlaget for arealplanleggingen, også i Oslo kommune. - Flerfunksjonell høy utnyttelse på steder med godt kollektivt transporttilbud (knutepunktstrategi). - Høy utnyttelse med kvalitet for trygg og attraktiv by som ivaretar økonomisk bærekraft over tid. 5

- Samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) og Compakt City er grunnlaget for arealplanleggingen, også i

6 Boligbygging og befolkningsvekst i Oslo Boliger Befolkningsvekst Måltall for boligbygging ca boliger per år ( ), totalt 60000

1996 1998 2000 2002 2004 Boliger Befolkningsvekst 2006 12000 11000 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000

7 Utfordringer mot 2025 Befolkningen vil vokse med ca personer til Byen trenger arealberedskap for ca boliger og arbeidsplasser Markagrensen skal beholdes Arealbehov for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur (barnehager og skoler) må avklares & sikres Miljøbelastninger fra biltrafikk særlig i sentrale områder må reduseres Kommunen skal håndtere vekst og vekstproblematikk 7

000 arbeidsplasser Markagrensen skal beholdes Arealbehov for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur

8 Utfordring: Boligfortetting der grøntpotensialet er minst

9 9

10 Overordnede planstrategier i Oslo Strategi: - KP (forslag) Kvalitetsbestilling/normer - KDP Torg og møteplasser (forslag) - KDP for Grøntstruktur (revisjon) - KDP Byutvikling og bevaring (forslag) - Områdeprogrammer - Kvalitetshåndbøker - Reguleringsplaner for infrastruktur - P-normer Detaljprosjekter: - Regulerings/bebyggelsesplaner - Byggesaker 10

(revisjon) - KDP Byutvikling og bevaring (forslag) - Områdeprogrammer - Kvalitetshåndbøker

11 B: Kommuneplan strategier 1. Tilrettelegge for et konsentrert og knutepunktbasert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone 2. Bidra til at Osloregionen får en samordnet areal- og transportstrategi 3. Videreutvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem 4. Tilrettelegge for en mest mulig miljøvennlig og effektiv varetransport og samordning av de store logistikkterminalene i Osloregionen 5. Redusere miljøbelastningene i det sentrale byområdet 11

Bidra til at Osloregionen får en samordnet areal- og transportstrategi 3.

12 6. Tilrettelegge for en forutsigbar arealberedskap for nærings og servicefunksjoner 7. Sikre arealer til barnehage, grunnskoler, ulike idrettsarenaer, friområder og møteplasser 8. Tilrettelegge for tilstrekkelig og variert boligbygging 9. Videreutvikle den blågrønne strukturen 10.Legge til rette for energi- og miljøeffektive bygninger og bygningsmiljøer 11.Bærekraftig forvaltning av kulturarven 12.Ta vare på nasjonale kulturminneverdier 12

Tilrettelegge for tilstrekkelig og variert boligbygging 9. Videreutvikle den blågrønne strukturen 10.

13 Konsentrert og knutepunktbasert byutvikling er bærekraftig k 13

14 Grøntplanen revideres og alle grøntområder registreres 14

15 Kommunedelplan byutvikling og bevaring - Hovedkartet H

16 C: Hvor og hvordan skal det bygges? Transformasjon Knutepunktene Fortetting Småhusområdene 16

17 Fjordbyen 2,1 mill m2 BRA Ca boliger Ca arbeidsplasser 720 daa byggeområder 580 daa park 600 daa havneterminal 140 daa trafikkområder 17

18 Transformasjon, Pilestredet park 18

19 Knutepunktutvikling, Grefsen stasjonsby 19

20 Fortetting indre by, Stiklestadkvartalet, Teaterplassen 20

21 Fortetting langs Akerselva, Waldemars Hage

22 D: Rommelighet og kvalitetsnormer for utearealer

23 Elsa Svennar, NBI 1970 Rommelighet = Ubebygget grunnareal / brutto gulvareal 23

24 Elsa Svennar (forts.) Optimal boligstørrelse for barnefamilier m2. Ute-/inneareal må vurderes i sammenheng Beboertilfredshet: 4 5,5 timers solinnfall Gjennomlyste leiligheter: 3 timers solinnfall v/jevndøgn 24

25 Elsa Svennar (forts.) 3-etasjes blokker med avstand mindre enn 28 meter gir manglende sol i 1.etasje om vinteren Øst-vest-bebyggelse: Må ha avstand minimum 2,25 x fasadehøyde Nord-syd bebyggelse: Må ha avstand minimum 3 x fasadehøyde ER SLIKE NORMER REALISTISKE OG NØDVENDIGE? 25

26 Bokvalitetsprosjektet (PBE, Husbanken, NF): Undersøkelse av utearealer i 20 boligprosjekter med 4000boliger: Vurderinger av - størrelser på utearealer - fordeling nede og på tak - privat og felles, - store sammenhengende uteareal Grønlandskvartalene 700 leiligheter 26

27 4 av de 10 befaringsprosjektene: Colosseum park, LilleBorg, Skippergt.12, Wldm.s Hage 27

28 Prosjekttendenser: TU < 100% / BYA < 30%: Lett å sikre utearealer på bakken / plass nok 100 < TU < 300% / 30 <BYA < 60%: Gode utearealer på bakken er avhengig av komposisjonen av volum- og uterom og solretning, Arealnormer helt nødvendig, men ikke nok: Kvalitetskriterier må til i fht rommelighet TU > 2 300% / BYA > 60%: Felles uteareal på tak Uteareal på bakken er neppe gode nok ifh barns behov. Grøntpotensial i byområdet er avgjørende: Det er barn 5 10 år som mangler arealer, og som bør være dimensjonerende for utearealene. 28

29 Hovedkonklusjoner: 1. De større grunnskole - barna får ikke store nok uteområder for bevegelse og ballspill innenfor de nye boligprosjektene, (de minste 1-5år tilgodeses). 2. Uteareal for bevegelse, lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting i prosjektene overstiger TU = ca %. 3. Boligfortetting med dagens utnyttelse forutsetter område-strategier som sikrer tilgang på utearealer for større barn. 29

30 Hovedkonklusjoner forts. 4. Boliger og uteareal koplet til grøntstruktur gir fortettingspotensial, men tilgjengelighet mellom utearealer og grøntstruktur må sikres for barn. 5. Kvalitetsnormer for utearealer må presenteres tidlig, i starten av prosjekteringsprosessen 30

31 Områdenivået: - Kopling til grøntstruktur og kopling mellom prosjektene - Trafikksikre lekearealer og parkområder til 5 10 åringer - Barnehager i takt med utbygging - Parker og ballbaner i området til trafikktrygge barn Utsikt, gløtt, rommelighet og lys 31

32 HVORDAN UTVIKLE SAMMENHENGENDE GRØNTSTRUKTUR I DEN BYGDE BYEN? Ensjø/VPOR: Plan for etablering av sammenhengende grøntstruktur

33 Grøntstruktur og forbindelser mellom parker og boliger gir fortettingspotensial Akerselva Miljøpark 6000 nye boliger de siste 10 årene 33

34 Prosjektnivået: Normer for felles uteareal = sum av nede og på tak: TU = 150% TU = 250 TU = 450% Samme boligprosjekt kan ha helt forskjellig TU. Tomteutnyttelse TU er lite egnet som norm for utearealer. 34

35 Differensiert norm for uteareal for ulike aldersgrupper Mulig forslag: 0 1 år: foreldre med barnevogner ute: SOLRIKE PLASSER MED GODT MIKROKLIMA 1 4 år: sandlekeplasser m/ sittegruppe MINST 1 stk. 150M2 / 25 BOLIGER < 50 meter fra inngang: (100m2 / 25 BOLIGER) 5 10 år: Større sammenhengende CA 500M2 / 50 BOLIGER lekearealer nede (2000M2 / 200 BOLIGER) Ballplass, trafikktrygg tilgjengelig: M2 / 500 BOLIGER (6000M2 / 600 BOLIGER) Trafikktrygge forbindelser mellom gårdsrom, kvartalslekeplasser, ballplasser og parker knyttet til byens grøntstruktur er forutsetning for god fortetting år: Fritidsklubber idrettsanlegg, møteplasser, SATS etc utenfor prosjektet Voksne og eldre beboere: Sittegrupper og solplasser, sol i februar og godt mikroklima Elsa Svennars norm i parentes ( ) 35

36 Norm for felles utearealer nede og på tak: Differensierte krav til felles utearealer ved plassering på tak og nede : (på bakken eller på lokk, eller annen bygning). Differensiering av norm for felles uteareal ut fra hvor brukergrupper vil være: Voksne/eldre: Nede Takterrasse sittegrupper X og solkroker sosiale grupper 1-4 år: sandlekeplasser X 5 10 år: kvartalslekeplass X koplet til barnehageareal trafikktrygge atkomster til parker, ballbane og grønt X (X) (x) Ungdom: X (X) primært i området utenfor prosjektet 36

37 Rommelighetsnorm vs. uteareal for nederste leilighet: Avst. mellom fasader min. 15 m og motstående gesimsvinkel < 30 gr. 37

38 PLASSERING AV UTEAREALER AVHENGER AV BYGNINGSSTRUKTUR OG ORIENTERING: Tre bebyggelsestrukturer: Kvartal: Lamell: Hybrid: Samlet og sammenhengende aktivitets- uteareal for større barn ( kvartalslekeplassen ) forutsetter stor rommelighet i boligprosjektet. Alternativt må utearealet ligge i nærheten med trafikktrygg forbindelse til boligprosjektet.(barn kan gå dit alene) 38

39 PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I KVADRATUREN, - SNITT: 39

40 Kommunedelplan for Byutvikling og Bevaring (forslag): Differensiering av norm for uteareal. Områdekate gori Konsolidering s- områder Utviklingsomr åder Sentrum Delområde Minimumskra Krav til v til boligandel uteoppholdsa(andel av Byvillaområder 25% (herav 80% realer BRA) (S3) 75% på Sammensatte (S1)(% bakken) 20% av (herav BRA) Lamellområder (K4) Karréområder(S2) 50% på Akerselva (U4) bakken) 20% (herav 50% 50% på Sentrumsranden bakken) 15% (herav (U1) 50% på Knutepunkter (U2) bakken) Strøksgater Områder innenfor (U5) konsolideringsomr Kvadraturen (S3) åder Vika (S1) (U3) Ring 1(S2) 15% 10% 5% 50% 20%(?) 40

41 Ensjø Naturbant og levende Tilgjengelig og attraktivt Illustrasjon Petersborgaksen

42 ORIENTERING, BEBYGGELSESSTRUKTUR OG VOLUMER LIKE VIKTIG SOM UTNYTTINGSGRAD: TIEDEMANNSFABRIKKEN PÅ ENSJØ, ca 1500 BOLIGER: 42

43 Kommunedelplanen for torg og møteplasser imøtekommer utfordringene med fortetting & økt bruk av byrom ved å sikre en struktur av torg og møteplasser i hele Oslo unntatt sentrum - både eksisterende og nye plasser inngår ved bindende bestemmelser som skal sikre tilgjengelighet og kvalitet på plassene ved bestemmelser som skal sikre gode torg og møteplasser i store utbyggingsprosjekt 43

Like dokumenter

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010.

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010. FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved Seniorarkitekt Magnus Boysen 27.09.2010 på Bolig- og Byplanforeningens