Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Transkript

1 Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak

2 Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter rundt tettstedet Kvartalstruktur Men ikke så veldig pent? Så mye interntrafikk at det utløser krav om fire felts veg Nesten ingen som bor i tettstedet, men et meget attraktivt handelsliv midt i sentrum

3 Skal bli by nye mennesker i Bergensregionen, og Lindås ønsker å ta del i dette Men med slike muligheter kommer også en del krav og knallhard konkurranse: Osøyro, Sotra Kystby, Kleppestø, Arna Men også Frekkhaug og Flatøybyen Samt Fana, Ytrebygda, Fyllingsdalen og Åsane mm

4 Det store spørsmålet blir: Hvorfor skal folk sove i Knarvik, når de kan sove i Åsane i stedet? Bedre infrastruktur Nærmere Bergen Mer handel, større sentra, IKEA Leiligheter på toppen av kjøpesentrene, og flere skal det bli Ønsker en å ta opp kampen om innbyggerne, eller holder det å kapre de innbyggerne som flytter fra Nordhordland, men ikke tør å flytte helt til byen?

5 Kvartalstruktur? Et av de største urbane potensialene av alle nettverksmodeller «Linjebyer» er dårligst Store potensialer for fotgjengerbasert transport

6 For en kan telle og måle en gates urbane potensial Å videreutvikle dette er god byutvikling! Krysstetthet er et av målene for urbanitet

7 Gaters integrasjon er et annet urbanitetsmål

8 For mobilitet må være styrende, ikke bare for gatestruktur, men også for utforming av bygg

9 Mobilitet brukes allerede for å planlegge handel men da innendørs IKEA Dette er bakgrunnen for Sotra kystby Dette gjør vi for Bergen Men det er enda viktigere i tettsteder som kjemper om vekst Harrods Sentrum må bli vel så profesjonelt i sitt tilbud som kjøpesenterområder, både i form av organisering, men også i plassering av type-butikker, og i utforming av byområder.

10 Så Knarvik har altså Bedre struktur enn Sotra Kystby, Åsane, Flatøybyen og Mindemyren Har med bakgrunn i forskning fra hele verden derigjennom et høyere urbant potensiale. Men dette må utnyttes, ikke motarbeides

11 To måter å utvikle by. No 1: Regulere alt til sentrumsformål Gi alle høy utnyttelse (her rett under 300%BRA) Og gjennom bestemmelser, forsøke å sikre: - Utearealer (offentlig, privat og felles) - Struktur (gater, møteplasser) - Bebyggelsestyper (boliger, næring) I realiteten er det da kravene som gir mulighetene for å bygge ikke potensialene. I tillegg vil kommunen ha: 1850 kr/m2 for oppgradering av infrastruktur Parkering under bakken (under havnivå) for alle felt. Krav om at utbygger skal bygge ut sosial infrastruktur Dette er ikke mulig å gjennomføre, det er dyrt siden alle må betale alt selv, og en får innsigelser

12 Martin Smith Sivertsen: «Skal man bygge nye boliger i sentrum, utløser dagens kommunale regler et samlet krav på om lag 700 mål med uteoppholdsareal - Dette tilsvarer cirka 140 Torgallmenninger. Etter min mening er det ikke egne uteoppholdsareal man trenger i en storby, man trenger gode og trivelige offentlige utearealer som parker, allmenninger og gode gater for myke trafikanter, sier Smith- Sivertsen.

13 Så i stedet for å legge alle krav på grunneiere Sette av gode areal til offentlig rom ute først, så planlegge bygg Redusere krav til private areal, fordi vi har gode fellesområder Øke fotgjengerbevegelighet, for å bedre livskvalitet, øke salgspris på boliger, og sikre bedre lokalt næringsliv Redusere behovet for bil, ved å gjøre tettstedet bedre Redusere internkjøring ved å samle parkering i felles anlegg, som også blir billigere siden man spleiser på løsningene, og som bidrar til bevegelse i tettstedet. Poenget er at dette i sum blir BILLIGERE og BEDRE. En øker grad av tilfredshet, og øker verdien av byggene som bygges. Men det er vanskeligere å organisere, og det krever at både kommune og grunneiere/næringsdrivende ønsker utvikling

14 Verdi i bygningsmassen Spacescape

15 Det har vært kritikk til planen Parkering er for dyr For store kostnader til infrastruktur For mange krav For lavt, for lite utnyttelse

16 Parkering selv i Ytre Arna

17 Klart vi skal ha parkering i Knarvik, men den skal være felles, og den skal planlegges, og kostnadene skal deles og være synlige

18 Kostbar infrastruktur Det er dagens kjøring som utløser nye veisystemer ikke planen Dette er krav som kommer uansett Vi har fått parkering (opp og nedkjørsler) inn i E39prosjektet mulig betalt av bompenger

19 Krav? Enten er man by, eller så er man ikke Man kan ikke få reduserte krav til uteareal, høyere tetthet etc, og samtidig beholde landsbyløsninger på parkering og vei.

20 Men kostnadene Er i stor grad pålagt fra regionale og nasjonale aktører Alle er egentlig interessert i at Knarvik utvikler seg i planens retning, det vil bli bedre for miljø, bedre for trafikk, bedre for beboerstruktur, det vil nå regionale krav og nasjonale krav Og er det da slik at det bare er utbyggere som skal betale for alt dette her? Utbyggere teller +er og er og bygger kun prosjekter de vil tjene penger på. Det er dyrere å bygge bolig i tettsted enn i by, og en får atskillig mindre penger igjen. Marginen må være tilstede.

21 Og til alle dere regionale og nasjonale myndigheter: Vi er samfunnsbyggere! Å bygge vei for veiens skyld er ikke farbar vei. Hvis målet er å bruke vei for å bygge best mulig Knarvik, tror jeg svaret ville sett annerledes ut Eller sykkel, park, handel. Planlegging handler ikke om å gjøre alle fornøyd

22 Internasjonal forskning støtter opp: UN HABITAT 2014 Sustainable planning five principles: 1. Minimum 30% bør være gate for å sikre konnektivitet og urbanitet 2. Høy tetthet. 150 mennesker pr hektar (15 pr daa) 3. Funksjonsmiks 40% av bebyggelsen bør være næring/offentlige funksjoner 4. Stor variasjon i boligstørrelse (20-50% lavpris enheter, og ingen typer mer enn 50%) 5. Bygninger med kun en funksjon bør utgjøre mindre enn 10% av ethvert nabolag

23 Nøkkeltall i Knarvik Planområdet: 390 daa Byggeområde: 213 daa FORMÅL Næring/handel Kontor Bolig AREAL m m m2 Tjenesteyting (offentlig/privat) m2 Kultur og hotell 7000 m2

24 Utnyttelse i Knarvik Det er muligheter for to Lagunen i dette forslaget. Det er store potensialer for næringsliv Det er potensialer for 2000 boliger. Det er mer enn doblet. Det gir en befolkning på ca mennesker

25 Og i forhold til UN Habitat: 5500 mennesker/390 daa: 14,1 personer/daa Bergen sentrum: 7 personer pr/daa (uten vannene, spaghettikrysset, jernbanen og Bystasjonen).

26 Derfor områdeplan Knarvik

27 Illustrasjonsplan kvalitativ byutvikling med fokus på grønt Elveåpning Allmenning Grønt Mangfold Hager Urbant og tett Høyt og lavt Kultur, næring, bolig, helse, skole med mer

28 Og det spennende er Det var innsigelse på grøntstruktur fra Fylkesmann Vi halverte kravet til m2 uteareal pr bolig. Vi økte byggehøyder Vi økte utnyttelsesgrad Alle utbyggere kan bygge mer m2 bygg, og mer enn dobbelt så mye bolig Men vi innførte en frikjøpsordning for uteareal, og gjennom dette muliggjorde gode offentlige areal. Og gjennom dette fjernet Fylkesmann innsigelse!

29 For det er disse rommene som er byrom

30 Og det er dette som er kvalitativ byutvikling

31 Og det er derfor dette blir en god by å bo i

32 Takk for meg