Kommuneplan 2015 Oslo mot Ronny Kristiansen Prosjektleder Kommuneplan 2015

Transkript

1 Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Ronny Kristiansen Prosjektleder Kommuneplan 2015

2 Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

3 Hovedgrep Formål: Tilrettelegge nødvendig areal for vekst Ivareta og videreutvikle kommunens bymessige, naturgitte og historiske kvaliteter Effektiv saksbehandling Strategi: Knutepunkt- og banebasert byutviklingsstrategi Utvikle nye områder med bymessige kvaliteter Balansere utvikling og bevaring

4 Juridisk bindende arealdel Innhold: Plan- og temakart Bestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse

5 «Opprydding» i plangrunnlaget oppdatert plangrunnlag for hele kommunen Flere, eldre kommunedelplaner opphevet Oslos sentrale sjøside Fjordbruksplanen Grøntplan for Oslo Gravplassarealer Groruddalens sentrale deler Indre Oslo Oslo-Ski, nytt dobbeltspor Oslos del av Marka Flere hundre eldre reguleringsplaner i Marka og indre by helt eller delvis opphevet (jf. planbeskrivelse s. 80) Erstattes av kommuneplanens plankart og bestemmelser

6 Eksempel på reguleringsplan som delvis oppheves REGULERINGSSPLAN FOR DEL AV OSLO SENTRUM, S-2413 VEDTATT

7 3.2 Presisering av plankrav 1. Tiltak etter plan- og bygningsloven som medfører vesentlig økt miljøbelastning for omgivelsene i form av trafikk, støy og forurensning, andre vesentlig negative virkninger for nærmiljøet (bygde og naturgitte omgivelser, kulturminner, verdifull vegetasjon, byrom m.m.) eller vesentlig negativ virkning for nasjonale og vesentlige regionale kulturminneverdier som angitt på temakart for kulturminnevern krever reguleringsplan. 2. For områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan kommunen gi unntak fra krav om detaljregulering for oppføring av nybygg/tilbygg/påbygg og bruksendring for tomteareal under m2, dersom visse kriterier oppfylles 3. For prosjekter der hvor minst 60 prosent av total % BRA på tomten utgjør boliger, utenfor områder med nasjonale kulturminneinteresser, kan det gis unntak for tomter inntil 2000 m2

8 Kriterier for unntak fra plankrav Generelt: Opprettholde områdets gate- og byromsstruktur, bebyggelsesstruktur samt dominerende volum og høyder på eksisterende bebyggelse, dersom ikke annet fremgår av godkjent reguleringsplan. For u-områder i indre by kan det vurderes høyere gesimshøyder i henhold til Tiltak skal ikke ha vesentlig negativ virkning, for eksempel gjennom riving og vesentlig fasadeendring, for viktige bevaringsverdige bygg og anlegg med nasjonal og vesentlig regional interesse i områder med nasjonale kulturminneinteresser, Tiltaket ivaretar bestemmelser og retningslinjer i denne planen

9 Kriterier for unntak fra plankrav Indre by: Krav til boligandel Krav om publikumsrettede funksjoner mot strøksgater (U4) og gater/byrom i Kvadraturen Ytre by: Områdets dominerende arealformål opprettholdes 4. Mulighet for unntak fra plankrav gjelder ikke: Utviklingsområder i ytre by, kollektivknutepunkter, transformasjonsområder, båndleggingssone for naturmiljø, arealer regulert til bevaring, ny bebyggelse over 30 meter eller hensynssone kulturmiljø dersom det medfører vesentlig negative virkninger for nasjonalt og vesentlige regionale kulturminneverdier som angitt på temakart for kulturminnevern

10 Plankart 1-2 MARKA TIL DEP U = Utviklingsområde (jf. 3.2, 11) U = Ytre by U1 = Sentrum U2 = Kvadraturen, sentrumsranden og knutepunkter U3 = Akerselva og andre områder U4 = Strøksgater U5 = Institusjonelle utviklingsområder T= Transformasjonsområde (jf. 3.2, 11.1)

11 Plankart 2-2 ( )

12 Temakart T1 Støy NB! Til departementet 7.1 Støy T2 & T3 Luftforurensning 7.2 Luftkvalitet T4 Naturmiljø 7.6 Naturmiljø T5 Kulturminnevern 8 Kulturmiljø T6 Storulykke 9.2 Områder som kan være utsatt for brann og eksplosjonsfare T7 Blågrønn struktur 12.3, 13.3 Grønnstruktur og vassdrag

13 Indre by ( 11.1) Utviklings- og transformasjonsområder Skal vurderes med høy tetthet og sikre høy bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate- og byrom. Området skal videreføre omkringliggende nettverk av offentlige rom og forbindelser

14 Høydebestemmelser i indre by For utviklingsområder kan det vurderes høyere maksimal gesims- /mønehøyde enn områdets dominerende høyde Dersom etasjer avtrappes for å innordne seg gatestrekningens høyeste dominerende fasadegesims

15 Høyder indre by Inntil 30/42 meter gesimshøyde Strøksgater (U4): Mønehøyder inntil syv meter over kvartalets/gatestrekningens høyest dominerende gesimshøyde

16 Utviklingsområder ytre by Har/vil få god kollektivdekning og høyt boligpotensial Trenger nye gate-, byromsog bebyggelsesstrukturer De fleste med krav om felles planlegging eller områderegulering 61 utviklingsområder angitt med krav om felles planlegging

17 Hensynssone med krav om felles planlegging ( 17.1) Innenfor utviklingsområder avgrenset med hensynssone H stilles det krav om felles planlegging for hvert hensynssonefelt før gjennomføring av tiltak

18 11.2 angir hva som skal sikres gjennom felles planlegging a. Avsetting av nødvendig areal til teknisk, sosial grønn og kulturell infrastruktur, samt idrettshaller/- anlegg. b. Bymessig utforming av området, gjennom høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner i 1. etasje i sentrale gater/byrom, gode solfylte byrom og integrering av viktige eksisterende stedskvaliteter. c. Stasjonsområde for skinnegående trafikk skal gis en sentral rolle som sted, med offentlige byrom og sosiale/kulturelle og andre publikumsrettede funksjoner.

19 11.2 angir hva som skal sikres gjennom felles planlegging d. God tilgjengelighet, med prioritering av gangog sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og gate- og byromsstruktur, både internt og til tilstøtende områder skal sikres. e. God gang- og sykkeltilgjengelighet til kollektivmidler og effektive bytter mellom kollektivmidler skal sikres. f. Vei- og gatesystemet skal prioritere lokalsamfunnet fremfor gjennomgangstrafikk. g. Tilfredsstillende skjerming mot støy- og luftforurensning gjennom lokalisering og utforming av bebyggelse skal inngå.

20 Områdeutnyttelse Områdeutnyttelse: Bruksareal i prosent av områdeareal, som inkluderer alt bebygd og ubebygd areal innenfor et område. U-områder uten kollektivknutepunkt bør ha samlet områdeutnyttelse på 100 prosent U-områder med kollektivknutepunkt bør ha samlet områdeutnyttelse på 125 prosent Eksemplene her viser alle 100 prosent OU

21 OU 100/125 prosent

22 Unntak fra krav om felles planlegging Kommunen kan gjøre unntak fra krav om felles planlegging for større områder som nylig har vedtatt planprogram/områdeprogram eller andre veiledende dokument som dekker behovet for felles planlegging ( ) Enkle, mindre tiltak som ikke vanskeliggjør helhetlig utvikling innenfor den aktuelle hensynssonen, samt er i tråd med føringene gitt for utviklingsområdene i ytre by i 11.2, kan av kommunen unntas fra kravet om felles planlegging ( )

23 Unntak fra krav om områderegulering Tiltak, herunder detaljregulering, som ikke vanskeliggjør påfølgende regulering og utbygging og som er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer for øvrig, kan godkjennes av kommunen før det foreligger vedtatt områderegulering

24 Kommuneplan gjelder foran eldre planer ved motstrid Unntatt: Reguleringsplaner vedtatt etter og frem til bystyrets vedtak av kommuneplanen Jf. Bystyrets protokoll Eksisterende reguleringer av anlegg med arealformål samferdsel og teknisk infrastruktur er ikke i motstrid med kommuneplanen og gjelder foran arealdelen (jf. 1.3). Eksisterende reguleringer som inneholder formålet spesialområde bevaring gjelder ved motstrid foran kommuneplanen for så vidt gjelder dette formål (jf. 1.3) For KDP 18 skal tilleggsvedtak vedrørende Haugenstua skatepark, tillegg til kommunedelplanens 17, gjelde foran kommuneplanen (jf. 1.2)

25 Eksempel: Ryen Utviklingsområde i kommuneplanen med krav om bymessig utforming med høy tetthet og variert arealbruk Store deler er i dag regulert til industri

26 Kommuneplanens innvirkning på innsendt plan-området Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør Områdeutvikling / Innsendt plan

27 Hva er viktig og hva er nytt? Viktig: Hensikten er økt kvalitet og enklere saksbehandling Les planen Nytt: Reguleringsplanleggingen må forholde seg til én, juridisk bindende kommuneplan Omforente, tydelige avklaringer for alle områder i hele kommunen.

28 Steds og mulighetsanalyse Konseptskisse (forslagstiller) Kartlegging - temakart Analysekart Anbefalingskart

29

30 6.2 Vann- og vegetasjonskvaliteter KP har et stort fokus på åpen og lokal overvannshåndtering. Dette får betydning både for reguleringsplaner og byggesaker. Bestemmelser om åpen og lokal overvannshåndtering: Vi er i ferd med å utarbeide veiledning og standardbestemmelse for dette for bruk i reguleringsplaner. 5 Rekkefølgekrav sier at blågrønn struktur, herunder overvann, vegetasjon og utearealer skal være ferdig opparbeidet før brukstillatelse gis.

31 Vann- og vegetasjonskvaliteter Eksempler på åpen overvannshåndtering, regnbedd og grønn hage på lokk/tak.

32 7.1 Støy Bestemmelsene vedr. avvikssonene i 7.1 er ikke trådt i kraft da det er innsigelse til denne paragrafen. Saken ligger i departementet til endelig avgjørelse. Fram til 7.1 trår i kraft vil vi veilede i alle pågående plansaker om hva som er forslaget til bestemmelser. Intensjonene i T-1442 skal innfris, og planen åpner for at dette skal skje gjennom god design som ivaretar kvalitetskravene innenfor dette temaet.

33 9 Miljøoppfølging og overvåking 9.1 Kvalitetsprogram for miljø og energi: 1. Ved regulering av utbyggingsprosjekter med mer enn m² BRA skal det utarbeides et retningsgivende kvalitetsprogram for miljø og energi for godkjenning av Oslo kommune ved plan- og bygningsmyndighet. Dette betyr alle underformål i bebyggelse og anlegg, bl.a. bolig, skole, barnehage mm. Kvalitetsprogrammet bør redegjøre for prosjektets miljøprofil med hensyn til transport, energibruk, utslipp, materialvalg og massehåndtering, samt oppfølging gjennom alle ledd frem til gjennomføring.

34 10 Marka 10 er ikke trådt i kraft da det som vedrører marka avventer stadfestelse i departementet (Markaloven). Fram til 10 trår i kraft gjelder kun Markaloven, iverksatt , samt reguleringsplaner som ikke er opphevet.

35 ROS-analyse I plankart 2 av 2 Hensynssoner for sikringssoner og faresoner vises: Nedslagsfelt for drikkevann Restriksjoner for anlegg i grunnen Ras- og skredfare (kvikkleire og steinsprang) Flomfare (stormflo og elveflom) Deponi Dette er et juridisk bindende plankart som har kartlagt kjente forekomster over en viss størrelse. Likevel må det fortsatt vurderes omfang av RoS-analyse i alle saker.

36 Plankart 2-2 Sikringssoner og faresoner ( )

37 ROS-analyse, forts. I tillegg er temakartet for naturmiljø (T4) også juridisk bindende. Dette gjør at vi har et bedre kunnskapsgrunnlag og en bedre hjemmel til å kreve bedre ROS-analyser. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har laget veiledere som hjelper dere og oss til å få ROSanalysene på et riktig nivå for å unngå store skader i fremtiden. Disse finner du på NVE sine hjemmesider: Vi ber dere også være oppmerksomme på temakart T6 Storulykke. Dette vil få innvirkning på alle planer som ligger innenfor aktsomhetssonen.

38 Temakart 4 Naturmiljø og 6 Storulykke

39 Konsekvenser for byggesaker/ mangler i nylig vedtatte planer: Eksempler på tema som kan være aktuelle: 4.2 Avløp og overvann, pkt. 2: Bevaring av flomveier og sikring av bygninger mot flomskader. 4.2, pkt. 3: ROS-analyse som dokumenter at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. 6.2 Vann og vegetasjonskvaliteter ved tiltak. 6.4 Utearealer for boliger, skoler og barnehager: Det bør dokumenteres i hvilken grad utearealer sikres i henhold til de enhver tid gjeldende normer/retningslinjer. 7.2 Luftkvalitet og lokalklima: Vurdering av luftforurensning og tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet.

40 Nyttige hjelpemidler

41 Konsekvenser for byggesaksbehandlingen Per-Arne Horne Enhetsleder Byggesak Indre by Bedre grønn by - med samspill og kompetanse

42 Konsekvenser for byggesaker/ mangler i nylig vedtatte planer: Eksempler på tema som kan være aktuelle: 4.2 Avløp og overvann, pkt. 2: Bevaring av flomveier og sikring av bygninger mot flomskader. 4.2, pkt. 3: ROS-analyse som dokumenter at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. 6.2 Vann og vegetasjonskvaliteter ved tiltak. 6.4 Utearealer for boliger, skoler og barnehager: Det bør dokumenteres i hvilken grad utearealer sikres i henhold til de enhver tid gjeldende normer/retningslinjer. 7.2 Luftkvalitet og lokalklima: Vurdering av luftforurensning og tiltak for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet.

43 Plankrav Planens overordnede tosidige hensikt: Økt kvalitet og enklere saksbehandling. Plankravet vurderes både der det er eksisterende reg.planer, og der planen er helt eller delvis opphevet.

44 Byforming med kvalitet Viktige stier/barnetråkk og landskaps- og vegetasjonselementer sikres Bevisst utforming ifht viktige siktlinjer, betydningsfulle byggverk, viktige kulturminner og landskapstrekk Særlig høy arkitektonisk kvalitet på allment tilgjengelige bygg og anlegg skal sikres

45 Høyder Planens høydebestemmelse Gjelder kun for indre by Gjelder alle planer i indre by

46 Bestemmelser Formål - Bebyggelse- og anlegg med noen unntak Utnytting Funksjonsbestemmelser Generelle kvalitets- og funksjonskrav Sosial og teknisk infrastruktur Rekkefølgekrav 5.2, Sjekk også 6.4 Utomhusplan

47 Kulturminner

48