Virkemiddel for tettere byer med høyere kvalitet. v. Hilde Hanson, Vestfold Fylkeskommune Plannettverk Vestfold

Transkript

1 Virkemiddel for tettere byer med høyere kvalitet v. Hilde Hanson, Vestfold Fylkeskommune Plannettverk Vestfold

2 Arealkonferansen 2015 «Mer effektiv plansaksbehandling» Tittel på prosjektet etter konferansen: «Likere krav på kommunalt nivå» «Omhandle bestemmelser innen tema lekeareal og barn og unge» Tema barn og unge: konfliktområde i planlegging Brukervinkling: Bedre forholdene for brukerne som opplever komplekse, ulike og umulige bestemmelser. Oppnå fortetting med kvalitet Mange disp. søknader -Lang saksbehandlingstid Her trengs nytenking!

3 Prosjektet startet da slik: Utvikle en anbefaling til forbedring - med konkrete verktøy som kommunen kan ta i bruk for gjennomføring av lek- og rekreasjonsarealer i bysentrum. Organiseringen er tverrfaglig: Fylkeskommunen leder prosjektet Fylkesmannen er samarbeidspart og juridisk kompetanse 5 bykommuner - tverrfaglig Næringslivsrepresentanter

4 Raskere bygging Nasjonale forventninger Krav til kommuner og fylkeskommuner: Raskere plan- og byggesaker Gode og kompakte bymiljø Sosiale møteplasser, grønnere og mer levede bymiljø for mennesker Å fortette i bysentrum og byutvikling er utfordrerne for alle parter, og kostbart. Vi må spille på lag! - Vi må gjøre det raskere å bygge for innbyggere og næringsliv. Derfor gjør vi plan- og bygningsloven enklere, og gir større lokalt handlingsrom. Fremover forventer vi at fylkeskommunene og kommunene tar i bruk mulighetene til forenklinger og legger til rette for raskere plan- og byggeprosesser, sier Sanner. Bærekraftige byer og tettsteder - Vi må samarbeide bedre om utviklingen av bærekraftige byer og tettsteder. Det må planlegges nok boliger og gode bomiljøer, samtidig som vi planlegger for kollektiv, gående og syklende, sier Sanner. I forventningene er regjeringen tydelig på at det skal planlegges for gode og kompakte bymiljøer med bygging rundt kollektivknutepunkter som skaper klimavennlige byer. Regjeringen er også opptatt av samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene om by- og tettstedsutviklingen. Jan Tore Sanner

5 Mål Mer attraktive byer Flere byboliger Flere mennesker som brukere av offentlige rom Byrom som inviterer til bruk og opphold

6 Utfordringer Økonomi: «Tøffere» marked i Vestfold enn i Oslo Det er mer lønnsomt å bygge utenfor byene enn i byen Byutvilklingen går sakte Offentlige krav: Komplisert regelverk, ulike krav - oppleves uforutsigbart og risikofylt Mange dispensasjoner for kravene til lekog uteoppholdsareal Konsekvens: Det bygges relativt lite i bysentrene

7 Hva kan vi gjøre noe med? Hva er stopperne? Plan Gjennomføring Byrom? Planbestemmelser Finansiering- Kommunen har ikke penger Attraktive byer har byrom som innbyr til lek og rekreasjon for alle

8 Dagens prinsipp Bestemmelsene er knyttet til hvert enkelt prosjekt og skal løses på byggetomten

9 Dagens praksis i Vestfold for planlegging: barn & unge Arealkrav i boligprosjekter Lekearealer Felles uteoppholdsarealer Private oppholdsarealer Innhold: avstand, terreng og sol/klima/støy reguleres Aldersbestemte lekeplasser: Nærlek, kvartalslek og områdelekeplass Påstand: Dagens krav er laget for større feltutbygging Er dagens Er dagens bestemmelser hensiktsmessig for fortetting i by i by og og i tråd er de med i tråd «vår «vår tid»? tid»?

10 Krav Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Oppholdsareal private pr bolig Sentrumsformål 5 m 2 10 m 2 10 m 2-10 m 2 Øvrige boliger 10 m 2 10 m 2 10 m 2-10 m 2 Oppholdsareal felles pr bolig 10 m 2 80 m 2 20 m² og 16%-20% 30 m 2 av BRA 20 m 2 Krav om areal på terreng eller lokk Sone 2: Ikke Kan 50 % definert Ikke krav 50 % vurderes Sone 1: (kan på tak 0 % blandes) Størrelse 50 m Nærlekeplass 125 m 2 75 m m 125 m m 2 + Avstand 100 m 50 m 50 m - 50 m Kvartals- / Størrelse m m m² m 2 område-lekeplass Avstand 250 m 300 m Felleslekeplass/ Størrelse m m m 2 nærmiljøanlegg Avstand m 500 m - - Bestemmelser for å sikre lekeareal Svært ulike mellom Vestfoldkommunene, - og omfattende

11 Krav til arealstørrelsen variere Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Illustrasjon av bestemmelser for Vestfoldbyene v. Ridderstrøm

12 Larvik Illustrasjon av bestemmelser for Vestfoldbyene v. Ridderstrøm

13 Horten: Minst 50 % av felles uteoppholdsareal og lekeareal skal være solbelyst kl.15.00, jevndøgn (bestemmelse) Holmestrand: Minimum 50 % av arealet skal være soleksponert 1. mai kl. 18:00. Minst 50 % av arealet skal være soleksponert 10 timer samme dato. (bestemmelse) Tønsberg: Sandefjord: Uteoppholdsarealene bør ha direkte sollys på minimum 50 % av bakkearealet kl ved jevndøgn. Eventuelt bør arealene ha direkte sollys på minst 25 % av bakkearealet minimum 5 timer ved jevndøgn. (retningslinje) Ikke minstekrav i sentrum. Ved boligutbygging utenfor sentrumssonen skal minimum 50 % av leke og uteoppholdsareal på terreng/lokk være soleksponert ved vårog høstjevndøgn en gang mellom kl. 14:00 og 17:00. (bestemmelse) Larvik: Minst 50% av utearealet skal være solbelyst i tiden ved jevndøgn.(bestemmelse) Eksempel - Krav til solinnfall 5 kommuner 5 ulike bestemmelser om solforhold

14 Eksempel: Lekeplasser i Larvik (randsonen av byen) Nærlek: 50 m fra boligene Kvartalslek: 250 m fra boligene

15 Vi har for mange og for kjedelige lekeplasser. Det gir mange anlegg uten bruk. Vedlikeholdet er mangelfullt og krevende. Larvik kommune Oppfylt krav til lekeplass Størrelse xx m2 Men Innhold kanskje min: ikke sandkasse spesielt attraktivt og husker Sol Larvik

16 Sats på kvalitet framfor kvantitet! Utfordringen er å få folk ut Lekeplassene blir ikke «fulle» Selvaag bygg

17 Hvilke typer av byrom ønsker vi? Hvordan får vi det til?

18 Hvilke typer prosjekter ønsker vi? Hvordan får vi det til?

19 Hvilke typer prosjekter skal ha livets rett? Hvordan får vi det til?

20 Hva er et godt bomiljø - for hvem? Hvordan få det til?

21 «Villaens bokvalitet» Ill. av Bjørnar Johansen, Infill

22 «Urban bokvalitet» Ide til ill. hentet fra Bjørnar Johansen, Infill

23 Ill. av Bjørnar Johansen, Infill

24 Mange dispensasjoner et tegn på at noe ikke fungerer Foreslår å endre bestemmelser: Bruk av offentlige arealer som hovedprinsipp i by

25 Hvordan får vi bedre betingelser for alle? Plan Byrom Planbestemmelser endres En strategi som binder sammen Plan, økonomi og gjennomføring Finansieringsbidrag forutsigbart og settes i system Byrom som innbyr til bruk for alle! Byromsplan

26 Endres bestemmelsene må kommunen sikre barn og unge på annen måte Byromsplan Forankring i planverket Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom Utbyggingsavtaler Modell for Gjennomføring / finansiering Lover, regler og føringer, jus

27 Oppsummert Anbefaling I bysentrum bør det normale være at kravet til lek- og felles uteoppholdsareal skal løses utenfor egen tomt, på nærliggende offentlig grunn i byrom og parker. Konsekvensen er: Kommunen må ta større ansvar for gjennomføring av byrom- og lekeareal, forutsigbare rammer og kvalitet. Private får bedre prosjektøkonomi gjennom økt areal Boligprosjekter bidrar til finansiering av nærliggende byrom. Fylkeskommunen og fylkesmannen må endre praksis for saksbehandling. Saksbehandler selve strategien.

28 Endring skal bidra til Økt boligbygging i by, - redusere byspredning. «Fortetting med kvalitet» Færre dispensasjoner, mer effektiv saksbehandling Flere byboliger, raskere Mer forutsigbare rammer både for kommunen og aktørene Rekreasjons- og lekearealer på offentlig og tilgjengelig arealer. (Byrom formes med tanke på bruk) Færre men attraktive uterom, parker som inviterer til bruk Finansieringsbidrag fra boligprosjekter settes i system Bedre samhandling om byutvikling og kvalitet i byrom.

29 Veien videre 1. Formidling & forankring Politisk sak i fylkeskommunens planutvalg- oppfølging av RPBA! en presentasjon av prosjektet for alle 2. Pilotprosjekt Horten startklare. Larvik er i gang med tilsvarende arbeid, - også interessert. Teste ut!

30 Takk for oppmerksomheten! Larvik torg

31

32 Strategi for lek og rekreasjonsarealer i Vestfoldbyene Skal bestemmelsene endres må kommunen ha en strategisk plan for gjennomføring av lek og rekreasjon i byens rom. ( Sikre at loven følges opp) Strategisk byromsplan 1. Modell for gjennomføring 2. Forhold til lovverk og planverk 3. Definere strategiens virkeområde 4. Definere lek- og rekreasjonsarealer innen virkeområdet 5. Helhetlig utviklingsplan for byrom / uteområder 6. Innhold i utbyggingsavtale (mal og jus)

33 Tettere byer med høyere kvalitet Virkemiddel for attraktiv byutvikling Legger til grunn at Lekeareal og felles uteoppholdsarealer skal som hovedregel løses på offentlig tilgjengelige arealer i byen, kommunen definerer eventuelle unntak. Privat uteoppholdsarealer skal løses på prosjektets areal Kommunen utarbeider en strategisk byromsplan, - for kvalitet og gjennomføring. Strategien forankres i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan for sentrumsområdet Strategien må tilfredsstille RPR-BU og PBL «Spleiselagsmodellen» som gjennomføringsmodell (diskuteres i dokumentet)

34 Modell for gjennomføring 3 hovedmodeller: Kommunal finansiering og gjennomføring (Sandefjordmodellen) Privat finansiering og privat gjennomføring på vegne av kommunen (Anleggbidragsmodellen) Privat finansieringsbidrag, kommunal gjennomføring. (Spleiselagsmodellen)

35 Forhold til lover og planverk Jus rammer for utbyggingsavtaler og finansieringsbistand: Kravet må være: 1. Nødvendig 2. Forholdsmessig 3. Sikret gjennomført (må være fullfinansiert) Sandnes-saken Sammenheng mellom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler Forutsigbarhetsve dtak

36 \ Kommune(del)plan Ink handlingsprogram Reguleringsplaner (Områdeplaner vurderes for seg.) Utbyggingsavtaler Politisk forankring Kommunal strategi Bestemmelser som sikrer at strategien legges til grunn for byromstiltak i sentrum. Kort sammendrag i planbeskrivelsen. Bestemmelser som sikrer at strategien legges til grunn for byromstiltak Omtale / kort sammendrag i planbeskrivelsen Legger strategiens til grunn Anbefalt som del av planstrate gien Delene i en kommunal strategi: Kommunens modell for gjennomføring Forholdet til RPR barn og unge og annet lovverk Definere strategiens virkeområde (Bysentrum) Definere lek- og rekreasjonsarealer i virkeområdet Helhetlig utviklingsplan for byrom og uteområder. 5 Mal for utbyggingsavtale Kommune(del)plan Område -/detaljregulering. Utbyggingsavtaler Politisk forankring Bør beskrives i planbeskrivelsen B&U: Strategien vurderes i forb med kommuneplan, inkl. hvordan dette lovkravet blir sikret. Offentlig ettersyn av strategien. Avmerkes på arealkartet eller temakart som innarbeides i bestemmelsene Bestemmelser som stiller krav til at lek- og felles uteareal skal løses på offentlig areal, iht. vedtatte strategi. Temakart som viser de prioriterte lekeområder gjøres juridisk bindende i bestemmelsene. Bestemmelser som sikrer at byrommene innenfor virkeområdet opparbeides på anviste arealer, iht. den helhetlige utviklingsplanen. Rekkefølgekrav kan brukes til å si når tiltaket skal ferdigstilles (sikret gjennomført). Omtales i planbeskrivelsen. Vurdere behovet for et detaljert forutsigbarhetsvedtak (i sentrumsplaner). Beskrives primært i selve strategien. Rekkefølgekrav i reguleringsplanen skal sikre gjennomføring. Følger opp B&U ved å sikre at reguleringsplanene følger opp strategien. Offentlig ettersyn Bestemmelsene viser til strategiens virkeområde Bestemmelser som stiller krav til at lek- og felles uteareal skal løses på offentlig areal, iht. vedtatte strategi. Definere hvor tiltaket er. (Ikke alltid relevant å bruke strategien i områdeplaner- vurderes) Bestemmelser som stiller krav til at leke- og felles uteareal skal løses iht. til etappe(r) i utviklingsplanen. Bestemmelse om at tiltaket i byrommet skal være «sikret gjennomført» - og følges opp gjennom en utbyggingsavtale. Rekkefølgekrav for den konkrete etappen som prosjektet skal bidra med (kobling mellom bestemmelser og utbyggingsavtale). Vurdere behovet for et detaljert forutsigbarhetsvedtak. Utbyggingsavtalen konkretiseres i forbindelse med reguleringsplanen. Beskrives i selve strategien. Legges til grunn for utbyggingsavtale. Samsvar med rekkefølgekrav/ bestemmelser i planen Utbyggingsavtalen må ivareta lovkrav om Nødvendighet Forholdsmessige Sikret gjennomført (fullfinansiert) Legger strategien til grunn Ikke nødvendig Alle forhold av privatrettslig karakter som ikke kan legges inn i bestemmelser tas inn i utbyggingsavtalen. Fastsette bidragsbeløp pr, m2 BRA og eventuelle andre infrastrukturkostnader. Klart definere tiltak(ene) i samsvar med rekkefølgekravet. En konkret utbyggingsavtale bør bygge på malen fra strategien, og inneholde anbefalte avtaleforhold som er relevant for dette tiltaket. Ja

37 Definere strategiens virkeområde Definere lek- og rekreasjonsarealer innen virkeområdet

38 5-600m 200m?

39 En helhetlig plan for alle byrom som skal inngå Innhold-eksempel: Grunnopparbeidelse, gulv/ gress Gruset gangvei bredde 2m Vaskeplass for bil Benker/ bord av type el tilsv. Klatrelek av type 10 stk trær av type Sykkelparkering

40 Utfordringer for alle Saksbehandling Ressurskrevende Dispensasjoner Innsigelser Private aktører «Umulige krav» Dårlig økonomi Stor risiko Kommunen som byutvikler er svekket «kassa er tom»