B r ø s e t. en fremtidsrettet miljøbydel. v/ Merete Wist, Byplankontoret

Transkript

1 B r ø s e t en fremtidsrettet miljøbydel v/ Merete Wist, Byplankontoret prosjektleder utarbeidelse områdeplan

2 s t e d e t B r ø s e t Beliggenhet 4 km fra sentrum Omgitt av varierte byområder: boliger, næring og offentlige anlegg Tett på omkjøringsvegen

3 Planområdet i dag 320 dekar Psykiatrisk sykehus Jordbruksarealer Midlertidig skole og barnehage Grønne rekreasjonsområder

4 Brøset sett fra nordøst

5

6

7

8 b a k g r u n n Politisk prosess Utvikling g av Brøset som en klimanøytral bydel en ide som oppstod i forskningsmiljøet ved NTNU Dt Det politiske flertallet ll t de rød grønne gjorde i 2007 målet om en klimanøytral bydel på Brøset til sitt Deretter flere politiske vedtak: kjøp av området, bygge og deleforbud, arkitektkonkurranse og områdeplan Viktig del av Trondheim kommunes handlingsprogram i Framtidens byer vedtatt av bygningsrådet g februar 2010

9 p a r a l l e l l o p p d r a g e t Mål få innspill til en utforming av Brøset som legger til rette for en klimanøytral livsstil Opplegg 3 måneders prosess 4 team utvalgt gjennom anbud et fagpanel med eksperter en evalueringskomitè seminarer underveis hvor ideer ble delt og tilbakemeldinger ble gitt Resultat 4 ulike forslag til utforming av Brøset

10 Resultatene av parallelloppdraget pp 4 forslag som viser mellom 1200 og boliger Bilfrie boligområder og sentraliserte parkeringsløsninger g Romslige offentlige friområder for rekreasjon i næområdene Boliger som har fellesløsninger for mange av boligfunksjonene En høyere demografisk tetthet

11 illustrasjonsplan f o r s l a g t i l o m r å d e p l a n

12 Parallelloppdraget som grunnlag for reguleringsplanen Bruker ingen av forslagene direkte Typiskehovedstrukturer i forslagene kjennes igjen Forslagene skisserer til dels hele livsstilen for de framtidige beboerne b på Brøset mye som ikke kan tas inn i en områdereguleringsplan, menbør vurderes i forbindelse med utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram for området

13 Hovedelementer i planen: strukturerende elementer kollektivaksen hovedgata bevaringsverdig bebyggelse grønnstruktur hovedtraseer for gang og sykkeltrafikk offentlige funksjoner boligområder infrastrukturanlegg

14 Hovedstrukturer i prosjektforslagene fra parallelloppdraget SLA Asplan Viak Code Cowi.

15 B o l i g f e l t e n e 12 felt i ulik størrelse med boliger per felt Til sammen ca boliger totalt Gjennomsnittlig tetthet 13 boliger per dekar, varierer noe fra felt til felt, fra 11 og 15 boliger per dekar Boligtypene spenner fra rekkehus til høyblokker Ønskelig med alle typer beboere: studenter, familier, eldre og folk med ulik bakgrunn og inntekt Krav om fellesarealer innendørs i hvert av boligfeltene.

16

17

18 U t e r o m Store offentlige friområder Mindre private og felles private uteområder for boligene Alle boligfelt ligger i direkte kontakt med offentlig friområde Utearealene ved skolen og barnehagene vil være viktige aktivitetsarealer og samlingspunkt for barn og unge, og vil fungere som nærmiljøanlegg Mulighet for dyrking i offentlige utearealer Inntil 25 % av arealene kan likevel avgrenses og leies ut til dyrking for privatpersoner som eier boenhet innenfor områdeplanområdet.

19 B e s t e m m e l s e o m g r ø n n o v e r f l a t e f a k t o r Grønn overflatefaktor GOF Det skal sikres en minimumsverdi for GOF på alle delområder i henhold til tabellen vist under. Utregningsmetode er beskrevet i vedlegg til bestemmelsene, vedlegg nr 1. Reguleringsformål delområde GOF Boligformål B1 B12 0,6 Blandet formål BT1 og BT2 0,6 Sentrumsformål S1 S5 0,3 Barnehage o_t1 0,6 Skole + o_p1 o_t2 0,6 Institusjon o_t3 0,6 Andre typer bebyggelse og anlegg FN, PRE1, PRE2 0,3

20 A d k o m s t o g p a r k e r i n g f o r b i l Ingen gjennomkjøringsmulighet med privatbil gjennom planområdet Internt vegsystem i hvert boligfelt kjørbare gangveger, men ingen parkeringsmuligheter utenom HC 4 parkeringsanlegg planlagt: 1 hovedanlegg med 0,4 plasser per boenhet for hele planområdet + besøksparkering for hele planområdet 3 mindre anlegg plassert underbakken i 3 utvalgte boligfelt ltmed 0,25 025plasser per boenhet ti feltet fltt Parkeringsdekning: i gjennomsnitt 0,5 parkeringsplasser for bil per boenhet 1/3 av dagens norm

21 P P P P

22 U t b y g g i n g Etappevis utbygging, felt for felt, over 5 10 år Mål om at hvert boligfelt også blir egne pilotprosjekter hvor ulike løsninger prøves ut innenfor de rammene områdeplanen setter Viktig at infrastruktur i området som skal legge grunnlaget for det klimavennlige livet er på plass fra de første flytter inn o Kollektivakse o Overordnede gang og sykkeltraseer o Offentlige friområder o Skole og barnehagetilbud i nærområdet Parkeringsdekning må fra dag 1 være i tråd med retningslinjene i planen ikke høyere eller lavere

23 Hvordan kommer miljømålene fram i områdereguleringsplanen? 1. En arealbruk som sikrer de funksjoner som trengs i dagliglivet for å unngå unødvendig transport ut av området 2. En forholdsvis høy utnyttelsesgrad i boligområdene for å utnytte dette sentrale utbyggingsområde effektivt og gi grunnlag for etablering tbl av service i nærområdet 3. Et overordnet transportsystem som prioriterer fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk, framfor privatbiler for å gjøre det enklest å reise uten bil 4. En svært lav parkeringsdekning, omtrent 1/3 av dagens norm for nye eboligområder i Trondheim for å sikre enb bydel delhvor de fleste reiser foregår uten bil

24 Hvordan kommer miljømålene fram i områdereguleringsplanen? 5. Krav om fellesarealer/fellesfunksjoner for beboerne innenfor hvert boligfelt for å skape en arena for sosialt fellesskap og gi mulighet til å ha mindre areal i hver enkelt boenhet 6. Krav om lokal overvannshåndtering i åpne systemer og en høy andel grønne overflater for sikre mot framtidig økte nedbørsmengder samtidig som uterommene får et grønt preg 7. Omfattende offentlig grønnstruktur og uterom mulighet og g g g g g oppfordring til rekreasjon utendørs på Brøset, samtidig som boligområdene kan ha en høyere tetthet

25 Forutsetninger for å nå målet om en klimanøytral bydel som ikke sikres i reguleringsplanen l 1. Utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram som skal redegjøre for hvordan de miljømålene som ikke omfattes av reguleringsplanen skal realiseres. 2. Energibruk i balanse all energibruk i alle nye bygninger g innenfor planområdet må på årsbasis være lik forsyning fra lokale fornybare energikilder. 3. Rdkj Reduksjon av avfallsmengde fll ved å: måle og prissette avfallsmengden fra hver boenhet etablere gjenbruks /ombruksverksteder i området 4. En utvidet medvirkningsprosess for potensielle framtidige beboere ved videre detaljplanlegging

26 H o v e d u t f o r d r i n g e r Store kostnader knyttet til infrastruktur som bør være på plass fra de første beboerne flytter inn. Å tilrettelegge for en forholdsvis høy boligtetthet og samtidig en klimavennlig livsstil med god tilgang til utearelaer og mulighet for dyrking. Å få til en klimanøytral bydel med alle de premissene det innebærer samtidig som prosjektet er økonomisk bærekraftig. Sikre en klimanøytral bydel i støtst mulig grad gjennom kun reguleringsplan

27

28